Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet -07 by Buskerud fylkesbibliotek

Buskerud fylkesbibliotek presenterer

lyst e s le m o m o d Ung

Hva vil VI lese:

r. Inspirasjon gdom og bøke Kortfilm om un for alle med fokus på ger ulering. og nye vinklin ling og lesestim id rm rfo tu ra te lit leser, hvorfor ungdom ; Her får du vite er lik ke absolutt ik hva de liker og r som leser er å foretrekke... tte gu r fo or hv - og . glede og nytte 7 minutter – til

etrinnet. en DVD for barn Det finnes også

250,-

ensbiblioteket, bliotek, Dramm bi es lk Fy ud er buskfyb@bfk.no Kjøpes på: Busk 63 50, e-post: 04 32 n: fo le Te

Nye ungdoms-

bøker

fra Ungdomsbokgildet -07

r e t n se e r p m so r e k ø B

Aubert...s 4 av Vera Grønborg attah presentert l-F de Ab a nd Ra denne? av ................s 5 stort ut med ........................ ttersen................. Ser hodet mitt Pe ø rd No i ar M presentert av itzen.........s 6 Ingeborg Arvola Anne Grethe Laur 40 Postkort av res presentert av ha as Br n An av mmeren .................s 7 Den fjerde so ......................... Jenter i jeans: Grethe Lauritzen ne An av t ter en edesen pres .................s 8 nt av Marit R. Br itzen................... Alt jeg ser er sa Anne Grethe Laur av t ter en es pr 9 von Bredow ......................s dme av Katarina ........................ Ekspert på å rø ........................ .... t rse Fu is Elv entert av Stig .................. s 10 arles Burns pres ........................ Sort hull av Ch en...................... itz ur La e eth Gr ................s 11 entert av Anne Bente Clod pres bert.................... Body Effex av Vera Grønborg Au av t ter en es pr Lund Eriksen ..............s 12 ........................ ir ond av Endre itzen. .................. Pitbull-Terje bl ur La e eth Gr ne 13 esentert av An .......................s Berit Evensen pr ........................ Pendel av Hilde ........................ ... ... ... ... ... ... . t. g Elvis Furse ...................s 14 presentert av Sti ........................ XXL av Jon Ewo lgerud................. He i nd Ra av t gen presenter ..................... s 15 er av Guri B. Ha ........................ Monstermønst ........................ ... ... t... rse Fu is tert av Stig Elv .................. s 16 Hagerup presen ........................ Bittet av Hilde bert................... Au rg bo øn Gr ra 17 esentert av Ve ......................s gnar Hovland pr Hovland ............ Fredlaus av Ra , Dikt av Ragnar lle vi er sk Ba 18 nden frå ......................s Aasen møter hu ........................ ... ... ... ... ... ... Katten til Ivar ... .................. 19 ol ..................... .......................s kt av Marit Kaldh ........................ ... ... t.. rse Fu Ho som ror, Di is av Stig Elv 20 hara presentert ......................s g av Hitomi Kane ........................ ... ... ... ... ... ... Slanger, piercin . t. g Elvis Furse presentert av Sti ..................... s 21 Stein Erik Lunde ........................ ... ... . n rse tte Et dårlig år av Pe Mari Nordø 22 ch presentert av .......................s av Annette Mün Gautneb........... it ar M av t Kaoskrigeren ter en ch pres .s 23 lotte Glaser Mun ........................ re snill av Char ........................ ... ... ... ... ... For slem til å væ ... d.. i Helgeru ..s 24 esentert av Rand ........................ am Nicholson pr ........................ ... ... ... ... Ildsang av Willi ... ... ... b........... ..s 25 av Marit Gautne ........................ lsson presentert ........................ ... ... ... ... . Svenne av Per Ni n rse Pette t av Mari Nordø s Rollins presenter Svart sol av Jame rtland det? av Bjørn So ............... s 26 seier namnet på ........................ ... du ... ... om ... ... er ... us ... kn ... t ... ... de ... at ... e ... ... lit ... Kva tåler så ......... s 27 rt....................... rg Aubert .......... ra Grønborg Aube t av Vera Grønbo ter presentert av Ve en es pr d an rtl So ...........s 28 teriet av Bjørn ........................ ene: Paris-mys ........................ ... Kunstdetektiv ... ... ... ... .... t rse ........s 29 t av Stig Elvis Fu n . ..................... Sunne presenter i Nordø Petterse ar M Happy av Linn T. av t ter en es ..........s 30 , Aamodt, Ewo pr ........................ erien av Svingen i Helgerud........... nd Marg og bein-s Ra av t ter en nna Thydell pres ............ s 31 ........................ terning av Joha rud.................... lge Det mangler en He i nd Ra av modt presentert ria av Ingunn Aa Romeo og Jave

Vi løfter fram ungdomslitteratur! Buskerud fylkesbibliotek presenterer her et nytt hefte om de aller ferskeste bøker for ungdom og unge voksne. Vi har valgt 29 favoritter i havet av bøker fra 2007 (og et par som kom helt på tampen av 2006).

Redaksjon for heftet: Vera Grønborg Aubert og Stig Elvis Furset, Buskerud fylkesbibliotek

Bakgrunnen for heftet er presentasjoner av nye bøker på Ungdomsbokgildet, et seminar om ungdomslitteratur som vi holder hver høst. Seminaret er i første omgang for lærere, bibliotekarer og bokhandlere fordi: - Skal man formidle litteratur til ungdom, må man vite hva man snakker om. - Skal de få lyst til å lese, må man selv ha blitt betatt. - Mye av ungdomslitteraturen har dessuten ingen aldersgrense; den er bare god litteratur, som vi anbefaler til glede for lesere i alle aldrer.

Disse har lest og skrevet om bøkene: Vera Grønborg Aubert Rådgiver, Buskerud fylkesbibliotek Stig Elvis Furset Bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek

Vi håper heftet både kan gi kunnskap om nye bøker og skape leselyst så vel hos ungdom som voksne. Så i entusiasme over all den flotte ungdomslitteraturen som utgis, er vi glad for å kunne si: Vær så god og les; og bli inspirert til å lese mer…..

Marit Gautneb Skolebibliotekar, Gulskogen skole, Drammen Randi Helgerud Skolebibliotekar, Svensedammen skole, Drammen

Og om det, mot formodning, ikke frister, kan du alltids gi heftet videre til sultne eller matleie ungdommer, kanskje finner de noe som smaker..

Anne Grete Lauritzen Bibliotekar, Buskerud fylkesbibliotek Mari Nordø Pettersen Skolebibliotekar, Strømsø videregående skole, Drammen

Vera Grønborg Aubert Buskerud fylkesbibliotek

t r o t s t t i m t e d o h r e S ut med denne?

40 postkort

attah Av Randa Abdel-F ergaard Øv i rst oversatt av Ki g rla Damm fo rt ra Grønborg Aube Presentert av Ve møllen ste skritt på trede et med målbevis sk ttende tra ni nt jeg s tre en om m r Det slo meg r for livet” fo ne en ”V av ise pr re er: hjemme og så en hijab. Det stemm krisemøter. r klar til å gå med mmer til å holde va ko g ne )Je ike (… . Sje . ng eg ga m unter, fnisete rte ire sp in ” bo Denne ka er m r for livet om Rachel i ”Venne i r akim bo disk. Den handler tenåringsoverfla Nasrullah Abdel-H og elling. rit lo ka fra og et dr ies Amal Mohamed reldre innvan ping, smooth fo op sh ed r, m r tte he limsk gu dt us fø m å være Australia, Foreldrene ndler dessuten om n tretti år siden. ha n og ste De ne rst r fø fo a er, åt tin d Pales jellige m e med go te på mange forsk , lege og tannleg tt i et ra jen nn pd da op , ut al yt de hø bå Am n er vedpersone og bevisste på ho øk om str st rt m så dy fre og et i ler den hand ma med råd, bosatt der ansvar. Men Hun har en mam un n. t har io he en lig fri m re t, og ris ju nn samfu som vil bli il. ila tsb Le or n sp ne in og r nn ve ille n rt. De en om hijab, Gucci-solbr vil gifte henne bo nytt semester på en mor som bare m er så Amal skal starte so l ke ne on re ld og re e fo Amals tant ivatskole, og om pr t ler er nd m seg selv, ha m er no ist lre m svært ve n forteller lige at de n i halsen når hu ig-integreringsvil ffe stl iftet ve ka sk n r ha ste b, ne ja og r hi r sette at de ikke liker t med bleket hå ke nd Ik ru r b. den ja de hi ra e . sp uk dy e og Man Og muslim at hun vil br tinske navn til Jo n nok at hun er les en og pa er e m lim e sin us ikk m t de de men er riøst, troen på McCleans ler om å være se n har brukt hijab nd ge ha In ? isk ab sin r ar og kymret fo nlig tenåring. ole før. De er be samtidig helt va med denne? videregående sk det mitt stort ut ho r Se r vil like. datter. ed b-brukende jente får hetta: Hva m r jeg mange hija or tro kt nne seg Re kje n ka de sett og Målløse, en : fri en be ss de kla ir bl Og r ? He kgrunn, skaper m skoleuniformen uten muslimsk ba det foreldrene so de Er r e. Fo . ikr seg us jen ig og uforstående t ikke bare skjuler rståelse for at de fo e? er at n t nn de pe he ka t ds ge Bu un har tv der hijaben. på boka, og rt un ta lse ås ke br yk en rtr er jel de un Dette vi er forsk lige. i både Amal må akseptere at jen en ig m g e se lik e er nn vi kje s jobb for å få . Og leseren kan Vi opplever Amal r det hele utenfra se m so e forelskelse dr an og i de en, hennes store tter Rhanda ol rfa sk fo på til t om ge er en nn bø erbevisning ikke det er nettopp po ldet uten hijab på hun ut fra sin ov bi m av so k no am tig Ad i rik , kjæreste med med Abdel-Fatta kysse eller være identifiserer seg m en rk so ve m en n m ka g, sla le ikke ta på”, so bokas om titet selv: n er gift. ”Bare sik de bindestrekiden hu elle, r en sm fø lg fte fø kje ed g ei m -o al al Am mtidig er Am estinsk-egyptisk Sa al r. -p sie sk ne lim te us se r jen -m som ikke la g Australskfødt te og en opprører øt . ig eb åk ng br he av de –sjokola boka: av noen. plukke på nesen s glad Forfatteren sier om eren slippe om boka til en vis les lv t se Så bok som lo e jenta, er sk lim us m , Jeg ville skrive en ge nlig muslimsk r den rene, un va re se en ifi til or n gl ll av lse fu re k, ende bo rifter og inn i tilvæ gledelig, døråpn lenger enn oversk en se tte n tar og de De te er. jen ikk gs pl er tenårin gferdige re hun opplev sla at e, å nd rst ke fo ek lig rv ke tte på vir la e kan lure og stereotypier, å fordringene som spørsmål vi andr ut ge og an ne m p ae op am dr de samme at hun er like ned fordommer. jevnaldrende, og er klar til å bryte ikke–muslimske . fnisete som dem

Av Ingeborg Arvola Cappelen forlag Presentert av Mari Nordø Pettersen

De fleste rømlinger kommer ikke hjem til barne-tv. Og de fleste rømlinger har vel en grunn til å stikke av…

Da jeg var fem-seks år, hendte det at jeg ble sinna på foreldra mine. Ja, tenk! Og siden jeg vokste opp ved siden av Børresen barnehjem, var trusselen klar; ”Jeg flytter til barnehjemmet, for der er de mye snillere enn dere!” Merkelig nok ble de aldri særlig skremt… Og så trua jeg med å rømme hjemmefra, selvfølgelig. Ikke det at en unge under skolealder har så mange steder å rømme til. Men en gang må eventyrlysten ha tatt overhånd. Jeg husker at jeg tok den lille blomstrete pappkofferten min, en sånn blå en, med store hvite blomster på. De finnes ennå, de er småmønstrete inni og hvis du har fargeblyanter i dem, blir det mangefargede streker i hjørnene. Jeg helte oppi samlingen min av kobbermynter, ett- og femøringer, og pressa Bamse Blåbamse inn under lokket. Jeg dro ingen steder uten ham! Så tok jeg på meg yttertøy, tok kofferten, gikk inn i stua til mamma og pappa og sa: ”Ha det bra! Nå rømmer jeg hjemmefra. Jeg kommer hjem til barne-tv.” Og det gjorde jeg nok… De fleste rømlinger kommer ikke hjem til barne-tv. Og de fleste rømlinger har vel en grunn til å stikke av… I denne boka, 40 postkort av Ingeborg Arvola, forsøker ei 17 år gammel jente å komme så langt vekk fra mora si som

hun bare kan, få så stor avstand til henne som mulig både fysisk og mentalt. Hun haiker seg nedover i Europa og betaler bilturer og overnatting med det ei 17 år gammel jente har lettest tilgjengelig; kroppen sin. Og mens hun reiser, skriver hun til mora. Postkort. 40 stykker. Det er dét teksten i denne boka består av, 40 postkort-tekster. Og gjennom disse små, korte tekstene forstår vi hva jenta har rømt fra. Ei mor rusa på illegale piller. Omsorgssvikt og vanskjøtsel. Hun forteller om barndomsminner, om det hun opplever på reisen og om hvor lite mora betyr for henne. For henne, sier hun, betyr det ingen ting om mora lever eller dør. Men hun skriver til henne, gjør hun ikke? 40 kort skriver hun. Og bekymringen for mora skinner klarere og klarere i gjennom. Noen bånd er nærmest umulige å bryte… Denne boka leser du på en liten time. Tekstene er korte og enkle. Det meste befinner seg mellom linjene. Det forblir usagt. Derfor var jeg usikker på hvordan den ville bli forstått da jeg ga den til en av de mest urutinerte leserne hos oss. Men jenta leste hele boka igjennom i ett strekk og var lamslått! Og imponert! For dette er en sterk opplevelse. Boka er noe av det vondeste og såreste jeg har lest. Den er en av dem som har gjort mest inntrykk. Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle fra 10. klasse og oppover

Alt jeg ser er sant

n e D : s n a e J i r e t n e J jf erde sommeren s Av Ann Brashare ie Winger Oversatt av Cecil g rla Damm fo en ne Grethe Lauritz Presentert av An

De fire jentene i

itt studenter, og ksealliansen er bl

u øte.

nde sommer i m

alle går en spenne

nne boka er like Jeg synes ikke de litt treigere enn erflørt. 3 første. Den er ing og en somm de al m m i so g d kom så se go er yp Lena ford college også ned at boka dre. Det trekker set av en venn fra an ek ikke rh de an fo m ir bl at k en n Carm aterroller en dre bøkene, sli te an e tig de r vik te et om t in er se med før. Forrige bok som bryr seg m m hadde skjedd mens Bridget blir so e, t al en ks et sk bu e hu isk om de mag ia. Tibby . utgravning i Tyrk ble utgitt i 2005 inn i sampå en arkeologisk troen på at i r, ke el kommer man els ev n Lik hu n ne an m n de lese de tre a r ifr bø r . ise an re mmer tilbake etter hvert. M ko n en hu ng r he nå en r jeans og m de han vil være leser denne: En e sommeren bøkene før man e i jeans: Den fjerd dr Jenter i er an nt og Je r te er og Fire jen ns-jentene; m jea m e so fir En de r, te om jen ka fire er den fjerde bo har nå alle sommeren. na og Bridget. De jeans: den tredje itt bl er Carmen, Tibby, Le de r og studenter, og blitt unge kvinne verden. Livene le he i g in kr om t plassert litt rund tninger, men g i forskjellige re deres utvikler se møtes i e i hverandre. De de er fortsatt glad blitt borte. ha r buksa som r te et g in let på s Hella den forsvinhar lånt buksa, og Søsteren til Lena men han ner. kva gut som helst FOSSRO

NS INN I SMILET HA

ein gut i handa ein dag skal ho ta ge med han han med seg sprin gripe han trekke land og språk e gjennom framand gjennom regnet tte han inn fle e an ns mot fingr kjenne latteren ha i håret sitt ssro inn i smilet

ein dag skal ho fo

hans

vere og han skal ikkje e i lomma anda med henden str på r han som stå t med ne i ståande der i reg aleine han som ble det ho er n ha tause orda sine augene sine dei r sprunge ha i de r fø je pper han ikk skal gripe ho sle an den dre sida om regnet ut på heile vegen gjenn ar ein dag skal r t-skjortene damp der sola lyser de ge rin sp springe ro ho gjere alt dette arit Kaldhol

Ho som ror av M Fra diktsamlinga et ag ml Det norske Sa

Av Marit Reiersgård Bredesen Cappelen forlag Presentert av Anne Grethe Lauritzen

En ungdomsbok som får fram at det er normalt å føle seg unormal når en går i 9. klasse.

Alt jeg ser er sant handler om elevene og læreren deres. Vi får blant annet høre om disse: Kule Kurt som herser med alle i klassen. Han gir blaffen i alt som har med skole og karakterer å gjøre. Trond har ADHD eller Altfor Dum for denne Helvetes Drittskolen-syndromet, som han sier selv. Det kribler i beina. Han vil bare springe langt vekk fra skolen, langt vekk fra Larsen og den idiotiske stiloppgaven hans.. Katarina, eller pattarina som hun etter hvert er blitt hetende, er det svake leddet i klassen. Å tilbringe tida si på do i friminuttene er blitt en vane for henne nå. ”R.I.P” står det på den krølla lappen som lander på pulten til Ole Magnus. Han kjenner at årene fryser til is. Rest in peace? Hvor pokker kommer denne lappen fra? Runa er den nye jenta i klassen. Spesiell og ikke så lite heavy, ifølge de andre jentene. Hun er alltid kledd i svart, med et lass av svartmaling i ansiktet. Hun prøver ikke å være kul, eller ”outsider”, om noen tror det. Det er bare det at det er ingen som vet hvordan hun er uten de svarte strekene. Linn bor sammen med moren sin. Moren til Linn er grei. Supergrei. Grei mot alle. Vennlig. Ukomplisert. Åpen. Linn fikk kondomer i presang da hun fylte 13 år. Hun

har en frihet ingen andre har. Beate skulle fått mensen for 3 uker siden. Herregud! Hun er gravid! Hva skal hun gjøre? Abort er det eneste som står i hodet på henne. Cecilie og Even sitter på rommet og leser og spiser godteri. Noe som slett ikke er uvanlig. Men så hender det. Armen til Even kommer borti Cecilie sin, og det gnistrer. Gnistrer som bare det! Det er da det går opp for Cecilie at Even som sitter ved sida av henne nå, har mørke hår på armene og lukter mann. Han er plutselig blitt kjærestepotensiale. Larsen er den mislykka læreren på skolen. Læreren som ingen hører på. Læreren som er som luft, og vil være som luft. Men en dag bestemmer han seg. Han vil ikke lenger være den ubetydelige læreren. Med bestemte skritt går han strake veien ut av skolebygget. På veien finner han en plastpose med penger som han putter i veska si.

Alt jeg ser er sant er en ungdomsbok som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Her er det så vidt jeg kan se bare incestofferet, rusmisbrukeren og innvandreren som er utelatt. Kanskje litt i overkant at så mange med problemer er samlet i en klasse? Men forfatteren har fått fram at de færreste 9. klassinger føler seg så vellykka som de later som.

Sort hull

e m d ø r å å p t r e p s k E Bredow Av Katarina von enna Br y Oversatt av Gr g rla fo l Gyldenda en ne Grethe Lauritz Presentert av An

tter viker unna e av seg. Andre gu ør gj al sk r helt n hu or naturlig og virke vet ikke hv keblå blikket og n smiler bredt og ør Ha m t er. de rk Je er e øt m ikk Natalie nene, men man ser dem i øy . med blikket hvis n i hjemmet hans in r tte fly n og Lucia t byr seg når uberørt av at hu Tidenes mulighe r kjæresten, Bo, fo t ny re talie og den e passe begeist Na nn til så en og or . Jerker år m 14 ste og Natalie er ise vekk en helg mer seg for å re morens nye kjære m til , ste emme et be hj nd la es en på rt tid kla å flytte skal avvikle Natalie har de og at cia er Lu m , m en ste or be følelse i magen. sønnen hans. M talie får en vond de har et godt og Na og st. el fe år, ele en al i al e hun lar seg likev inne, seg bra alen ler på henne, men har en bestevenn sto jen lie en ig ta or r Na M ge d. leg ol rh Bo le nært fo talie må de engene som ir igjen i byen. Na overtale. Reservep ne, blir uten Maja, og hun bl g se veterinær til heste re er kla ng og tre ilie de m lle fa fe ny til i . en et faktum Natalie moren med hun en sprit, og festen er i Til gjengjeld får . tt sa tte om stø e gg try Majas nesten egen a kommer. or, Jerker, og en gleder seg til Maj e som el? veldig kjekk stebr ev lik , sten blir slett ikk rst fe ve en så M t ikke blir n kommer, ne . ge en or ss m r kla hest. Kanskje de i Nå ny har tenkt seg. lie ikke lett å være ta er venninne t Na De en er r, Natalie talie til rette t så vidt huset stå de ter My hjelper Na . Det er er he en m or so m r te at fo jen En forklare seg skjønner fort å lie m ta og Na re blitt en ge m tti , fa n ed ut hvem hu har første skoledag er å bli venner m r Natalie å finne fo eld e gj t tid de på y M er det ikke re blant de lst vil være. noe håp om å væ - og hvem hun he offer. be hvis hun skal ha ob m s en ss ss-My er kla ow skriver om kule i klassen. Pi Katarina von Bred Jerker tar seg av at t ge de er elp hj nen. Hennes forri Heldigvis imaget å et som ingen an . Det hjelper på gh lie rli ta ste kjæ Na be til en t er re m er nykom overbevis relsket, ble kå utvalgte. Natalie bok, Sinnssykt fo spert på en å ut være blant hans y M e Sverige i 2004. Ek elp i hj an n m ka e sro e, ikk om n gd hu un at fo pirrende relskels tøffe Ira. seg selv om er en roman om i gjengen til stein e n dm in rø g å se er. e els m m ikk først ko r og sterke sk teller. store omveltninge ssen, Det er den som kla i ta jen ste Ira er den tøffe . Alle dører ed på hele skolen til kanskje og m n omgir seg Hu m Jerker sier. er åpne for Ira, so nnes ord er he og e, trigemaker med et hoff av in i at alt ikke får snart innblikk lov. Men Natalie er å stri med m r med Ira. Hun ha er som det skal n har en høy ke as m er. Den tøffe enn de fleste an pris.

Av Charles Burns Oversatt av Jens E. Røsåsen Egmont Serieforlaget Presentert av Stig Elvis Furset

Ei rått realistisk oppvekstskildring om å oppdage seg sjølv som seksuelt vesen.

Det var spanande å vere tenåring. Spanande å oppdage flørten. Blikk. Interesse. Såg ho på meg? Var ho interessert? Skulle eg kanskje… Og så, hvis det, ein sjeldan gong, blei noko av det, var det meir enn spanande! Det var direkte skummelt! For var eg god nok til å kysse? Til å kose? Ta på? Og enno lenger… HJELP! Dette er noko alle opplever. Uansett kor tøffe i trynet dei er, er alle livredde når dei skal i gong med å utforske sin eigen seksualitet. Og no snakkar eg ikkje om alle dei verkeleg farlege tinga som heng saman med dette. Sex er skremmande nok i massevis utan at ein skal byrje å tenkje på kjønnssjukdommar og graviditet. Og muteringar. Eh, muteringar? Ja visst! I Seattle, USA, på byrjinga av 70-tallet, herja det ein epidemi som vart kalt Tenåringspesten, eller berre Sjuka. Det var ein seksuelt overførbar sjukdom som kunne føre til alt frå ganske uskuldige mutasjonar som ein ekstra liten munn nede på halsen eller ein sjarmerande liten hale, til byllar i heile andletet og totalt vanskapte kroppar. Dei verst ramma vart utstøytt og måtte bu ute i skogen i telt og hytter og klare seg på eiga hand. Om det er sant? Sjølvsagt! I alle fall i teikneserieromanen Sort hull av Charles Burns. I denne boka heng det ei uhyggjestemning over alt. Heile tida ventar

du at noko forferdeleg skal skje. Kanskje er det slik på grunn av dei groteske mutasjonane som dukkar opp. Kanskje er det stilen til Burns; han brukar svart/kvitt, klare sterke strekar og kontrastar. Det er alltid muleg å skjule noko i dei mørke skuggane. No høyrest dette ut som ein slags fantasy, men eigentleg er dette ei rått realistisk oppvekstskildring om å oppdage seg sjølv som seksuelt vesen. Og kanskje handlar det om endringane som skjer i kroppen under puberteten? Det kan jaggu opplevast som mutasjon god nok! Eller handlar det om korleis vi støter ut dei som er annleis enn oss sjølv? Uansett, vil du ha ein uhyggjeleg, realistisk teikneserie, som også kan få deg til å tenke, er dette boka for deg.

Pitbull Terje blir ond

Body Effex Av Bente Clod Mehren Oversatt av Hege g rla fo Omnipax en ne Grethe Lauritz Presentert av An

Av Endre Lund Eriksen Aschehoug forlag Presentert av Vera Grønborg Aubert

um flighet, et minim r blir det bare hø tte re de He en rik lv. sk se et eg t m er for serv igjen, sverger jeg r Louise, hadde jeg slutt. Jenter forelsker Det skal aldri skje e det ikke vært fo dri dd al r Ha ta . yld tte sk De s tt. se ui stjerneløs na k, ør m av høflighet for Lo en ie cil et fat foran Ce monsterhode på al jeg lære det? sk r nå sterk bok om seg i gutter, Body effex er en er gåtefulle n n Hu de st. ing og vil bli makeuparti drømmer, tiltrekn r, pe jentebok, med op sk kr pi Ursula er 17 år og ty på en er t. Ursula mal gheten. Det er de i rli ser. bl å kjæ til i ve d lv. på go r, sminke og følel er seg se beskrivelser av klæ spill og hun mal historie ye lle k m ro klo til er og en al rm m ed n va m hu fram revet en sminke titter hun Bente Clod har sk Bak et panser av jenter. . te til i er ve hj t s er te ikk jen us om ei ertet mitt til sikker hånd og et ed m jenter som får hj a rt br væ er d id lti be al r ar m ha t sa De Hun og klær til la. som syr kostymer å banke, sier Ursu best fra ed m a venninnen Nadja, br er id si at boka passer be vil ar g m Je sa n Hu lv. se krever en g n se De og Ursula oppover. e at hun egående skole og t går opp for henn er de vid til lt he er e, g nn he e stadi dja, som på sin sid god leser. er forelsket i Na r. tte gu e ny i forelsket opp. Hun er Så dukker Cecilie Louise. Liker ste sten til sø ren søsteren til kjære n vet man hva er gutter? Hvorda Cecilie jenter ell kvernende e disse spørsmålen man liker? Med on. Hun nd Lo i vner Ursula rundt i hodet, ha int”pa yod ”B ets store er deltaker på år konkurranse. , og det blir trenger en modell la su Ur amorøst inhard jobbing, gl Cecilie. Det blir be lle, men av livets smertefu uteliv og en smak og Ursula ie cil , realiteter. Ce også vidunderlige forteller la su Ur e. e hverandr kommer nærmer lskelsene, en forvirring, fore henne om sin eg n når ke n svimlende lyk skuffelsene og de te å bli et rts fo vil vil. Ursula hun vet hva hun sit t t. Det er nstner innen fage anerkjent som ku dette hun vil.

Holder man seg unna røyk, får man ikke narkotika-problemer, og holder man seg unna ungdom, får man ikke ungdomsproblemer. –Terje vi kan bli innblanda i litt av hvert..(..) Å, ja, svarer Terje De fleste av oss kjenner til Jim og Pitbull-Terje. Endre Lund Eriksen har skrevet om dem med stor suksess i to tidligere bøker, dessuten er første boka filmatisert. Jim er en liten, tynn og snill gutt som hele veien har hatt adskillig å streve med. Han blir utnyttet av de tøffe guttene på skolen som han ikke tør å si imot, og han må ta et altfor stort ansvar for moren sin som han bor alene med, og som har så store psykiske problemer at hun til tider ikke tør å gå ut døra. Da Pitbull-Terje kom i klassen, fikk Jim først nok et digert problem, bokstavelig talt, men etter hvert fikk han en nær venn. For de som er ukjent med PitbullTerje: Navnet fikk han fordi han skremte vannet av alle med å si at han hadde en livsfarlig Pitbull-terrier hjemme. Nå er Jim og Terje på ungdomsskolen og må møte nye utfordringer, nemlig Ungdom; ungdomsproblemer og damer. Jim er i utgangspunktet både føre var og sterkt bekymret. Han har lest og sett filmer om livsfarlige ungdommer og hasj og snus og kjønnssykdommer. Han foreslår at de gjør leksene grundig og holder seg unna lugubre miljøer. Terje er mer sulten på alt det fryktelige som lurer enn redd. ”Du og jeg er i faresonen”, sier Jim, ”med de foreldra vi har..” Men Terje vil ikke reddes, han styrer rett mot det skumleste av alt: Ungdomsklubben med blinkende diskolys. Terje ploger rett inn i vrimmelen av ungdommer. Jeg blir nødt til å følge etter. Lukta av røyk, parfyme og andre rusmidler lukker seg rundt meg. Alle er minst to hoder høyere og dobbelt så breie som meg. Sjøl jentene ser farlige ut, med pupper som boksehansker og øyne som ninjastjerner.

Så hvilken vei går dette? Faren til Terje har fått plass på Vangsseter for sitt alkoholmisbruk, og Terje skal være alene i flere uker. Han har jo alltid vært litt på siden, men i farens fravær tar det helt av. Terjes hobby er å se tv-serier. Dessverre går de midt i skoletida, spesielt kolliderer de med gymtimer, men prioriteringen er klar. Terje skriver meldingene sjøl: Jeg skal ikke ha gym i dag, vanlig grunn. Det hadde han sett at jentene skrev, og det gikk bestandig bra. Men når læreren begynner å spørre hva han egentlig mener med vanlig grunn, må Jim i gang, med diverse oppfinnsomme meldinger. Terje begynner også å utvide vennekretsen. Han sikter seg innbitt inn mot verstingene på skolen og fester og skulker sammen med dem. Han overser Jim, som unnskylder ham i det lengste, men tilslutt må innse at vennen er ute å kjøre. Jim bestemmer seg for å redde Terje! Med seg har Jim sine nye venner. Han blir nemlig lokket med på møter i Juvente; et miljø fullt av nydelige, snille jenter, som vil prate og drikke te og masseres på ryggen. Sammen legger de slagplaner for å hjelpe Terje. Her er det mye å le av. Det er masse humor rundt Jims ungdomsangst, og forfatteren fokuserer på hvor mye godt det fins i ungdomsmiljøer, men også at det faktisk er skumle ting rett rundt hjørnet. Jim kan minne litt om Elling hos Ambjørnsen på sitt mest angstbiterske, men Jim er en sunn gutt; han kommer ned på beina og er en både forfatteren og leseren stoler på. Boka er lett å lese. Den har mye alvor også, blant annet slipper ikke forfatteren mamma og hennes tøffe kamp som også involverer Jim. Jim er en helt man ikke kan unngå å bli glad i.

g 11

XXL

Pendel ensen Av Hilde Berit Ev Damm forlag en ne Grethe Lauritz Presentert av An

være å r forskjell det må nker på hvor sto te g , tung i Je et . ikk ne bl ke i bø g. Svorke: Tung mler sammen on sa pl – jeg s g in en Pl m e. e ter i øya med blikk til Kathrin Jeg blir sittend og inni kroppen n. Kathrine: Mun pe ke or op Sv kr i til g n in pe sv e driv eller gen går så nydelig bo inni krop kattunger. Og in e liksom, ikke no m tm so ry t n ra ge ku in de flyter og ak t, – ge gangla kurat som hun bå r helt avslappa ak ile t hv de er er ell ig er tid ns m sa som hopper, da ye sproing, men n går lett, med m n fra fysikken. ele nd pe n de som Kathrine. Hu eg m r fo jeg r se jen r. Ig gynger og svinge kt at tendensen Det har blitt påpe med en er yt man om sbøker br gisk ungdomsro i norske ungdom raturen. I den te 16 lit Pendel er en ener tte om sa ler nd i den over et. Boka hand re tit dt ve en vold, id ho og g rin forand pendelen har tendenser til satte litteraturen som ”smittes” av er dende, er ov tre nk m ta fra t. ns rt di Jo e væ og ig år t og håpløshet er å svinge hit ite nn tiv gy uk be str og de er en t fra fysikktim ene med en omsbøker fortsat så om å være al mens norske ungd p. Pendel hå og og er r te Boka handler og an he m ig n ul de m et, om å være kjennetegnet av sjon. mørk hemmeligh rst og fremst en inn i en slik tradi fø nt er pe t g de se r en ye M . fø . gutter og et de lsk bå re r fo om å stå fram fo ; å bli veldig Boka passer et lsk re fo i bl å historie om år og oppover. er en uke. Jon jenter fra cirka 15 Historien går ov rike em ad ak lfungerende kommer fra en ve han er ste for Jon er at tig vik t familie. De r å stå fram e. Kathrine våge forelsket i Kathrin le skolen, og he n shistorie fora ep gr er ov sin ed m r det trengs. n er ridderlig nå Jon får vist at ha drikker for må være at han Hans eneste feil mye Solo. pendelen, Jon er fascinert av ns egne ha r fo or metaf og dette blir en han bruker svingninger, men følelsesmessige livet og er ov e å filosofer også pendelen til kjærligheten. g, og det kan Språket er muntli visstheten den svingende be svinge i takt med nen sin med. styrt hovedperso forfatteren har ut

Av Jon Ewo Omnipax forlag Presentert av Stig Elvis Furset

”Vill du ha din frihet, får du ta den”. Ulf Lundell

Då eg gjekk i femte klasse, var skulen vår blitt for liten. Difor var det bygt ein ny, flott skulebygning rett ved sidan av, med to ekstra klasserom. Klassane som fekk romma, slapp å måtte trø gjennom dei lange gangane med sliten linoleum og skitne murveggar for å komme til time. Og ein av dei klassane var klassen vår. Noko av det finaste med klasseromma var dei brune golvteppa, som gjorde at vi måtte ta av oss skoa før timen. Så var det ein fredag. Det var ringt ut for siste time, og vi var klare til å gå heim, då læraren si røyst skar gjennom den komande fredags- og helgefridomen: -Terje! Kva gjer du der? Ta av deg dei skoa! Terje, rolege Terje, han stod ved pulten sin. Tre meter inne på golvteppet. Med ein pose i handa. Og skoa på. -Eg gløymte gymposen min. Må eg ta av meg skoa for så lite? Sjå! Dei er ikkje skitne under. Han løfta på eine foten. Men læraren sin reaksjon var resolutt: -Du set deg ned!!! Alle de andre også. Ta av skoa!!! Sett dykk ned på plassane!!! Ingen får gå heim før Terje har tatt av seg skoa!!! Kva Terje gjorde? Han nekta. Og vi sat. Vi sat til frøken vår kom. Vi sat til undervisnings-inspektøren kom. Vi sat til rektor kom. Og rektor, ein liten, men likevel røsleg

type, han slo ein knyttneve i pulten framfor Terje og ropte: -NÅ SER DU TIL Å TA AV DEG DEI SKOA!!! Den einaste som mangla var i grunnen lensmannen… Til sist fekk vi gå heim. Men Terje, han vart sitjande. Han stod på sitt. Han sat heilt roleg og sa, stille: -Nei, eg tar ikkje av meg skoa. Elleve år gamal greidde han kunststykket å vere ein uroklatt på skulen sitt ordensregime, utan å vere ein bråkmakar. Snakkar meg om ryggrad! Eg kom til å tenkje på denne episoden då eg las XXL av Jon Ewo. For Bud Martin, hovudpersonen, har også stått opp imot den biten av skulen som undertrykker alt som er livsbejaande. For Bud Martin tek opprøret form av å nekte å hoppe over ein bukk i gymtimen. Og ein liten bagatell, som med Terje og skoa, får ei tyding som overgår sjølve handlinga. Den blir XXL. Det er på fleire vis eit stort lerret Ewo maler på denne gongen. For Bud Martin er også XXL. Han er nesten fange i sin eigen kropp. Men gjennom ei hektisk sommarveke saman med den spikespenna galne fetteren sin, Jerry, lærer han også å godta seg sjølv. Han lærer å sette sjølvrespekten på plass der den høyrer heime; i tillegg til å fiske etter den største gjedda eit mørkt innlandsvatn kan huse, og kanskje finne kjærleiken.

g 13

Bittet

r e t s n ø m r e t s n o M n Av Guri B. Hage Damm forlag ndi Helgerud Presentert av Ra

e schäferen t ut den gneldrend tte by e dd ha n Ha ungdommene. rottweiler, tenkte med en rasende

tragedier. av diverse familie ff i VG: bakgrunn preget id ble førstes esto ålet med Roger boka i serien om rm med te fte m Nå Gi . fe n ng de ga er 3. r Dette dt kjent med d gifter seg fo go ol sv itt bl øs Gr er y til tb Vi da . an ”O ne res et er en drab Veitvetspaner og kameraten de fra Veitvet.” Veitv m tt r To fo gu og e re ia els læ M gg t re søskenpa kkehusbeby ed blokker og re m lo, Os n: Faruk. til meg forlede det meste. En 9. klassing sa bolaget med den jeg skjønner Og De flytter inn i na !” ne ke bø e ss di r r. Det er fester og med ”Jeg elske en Oda har fra fø tlige og lettleste nn sik sø er e tiske ov lill er De og r: hvorfo ert begynner mys spennende akkel, og etter hv t, akkurat passe med. et rif sp ye sk nø d er go e lg og fø les r å ne sto itvetspaner behøver ikke Ve an je. M sk e! å g. kk g da ty tin e en nter Oda i hver akkurat pass en med blålys he er en ny historie t ns la De vil . bu ge en øl Am No ef ? kk jer re serien i iftet. Hva sk er dødssyk, forg n Ole n ne Hu an im lit e po dr og k. bo Spanerne boka er nok be noen noe vondt. nt. Men den første intrigen jeg ns le før det er for se sy he t en de ng rt ga la e pk nn op De r . få er hvor te m iljø fe m en enn den språket Vi får innblikk i no så spennende, og e hvor ikk er og r iljø la m rt , uk t re væ er lit n burde t burde væ tagelser. Historie . Mia, ikke alt er som de te er pt se ak t de er preget av gjen på kanten av er . lev en en eidere. rm rb no fo la i sia e strammer erer litt som so ng fu k ru Fa og Tom seg av den stermønster tar de er det. møter vi Roger on r M ste I øn rm ste on IM treng Faruk. Han a; de ser at han enn Mia, Tom og lille sønnen til Od miljøene hun t er de nn og kje g, som er litt eldre n lin ge Guri B. Ha psykiatrisk avde på t ag t annet i nl in an bl rt m har væ eiler seg treffer ha er om. Det gjensp har sett ham. De riv de sk rives flere en sk sid al r ge sk ge t len Ro de r er es. Men hvis noen ting nå e nn he ikk t er ke ip rå gr sp be mes opp og være igjen, og de ikkelig rien, må de stram n sin Oda, en sk se i de r ve ke rlo bø eren detter fo r re te presen ers er jeg redd les fra Roger. Ikke ell lig e, jel nd rsk ne fo en sp nn mer vestkant-berte, dø r med og , men hun herse av lasset. ns mindre: Det er ha bare er hun berte en Men ikke desto kurat slik mor ak r ge masse Ro r re de t komman på hylla. De leses dde bytte en bøkene er inne med ham. Han ha t ld or sje gj e r. dd tte e ha gu d nd allti en rase av jenter og e schäferen med på 8. og 9. trinn ut den gneldrend det er det Og e. en m om ungd rottweiler, tenkte r det som rmønster. Det va ste on m s lle ka som de det ev pl op n ger, og ha var normalt for Ro kelig. tryggest slik. Mer dde en var styrtrik og ha a Od 14

Av Hilde Hagerup Aschehoug forlag Presentert av Stig Elvis Furset

Jonas Nilsen går gjennom klasserommet. Forbi kateteret. Bort til vindusrekka, ned mellom pultradene. På veg mot det som var plassen hans.

Jonas Nilsen står på dørstokken inn til klasserommet. Jonas Nilsen er 14 år. Han har på seg ein stripete dress med ei stivstroken kvit skjorte under. Han ser ut over klassekameratane, før han sveipar blikket inn på plassen sin. Dobbeltpulten som han pleier å ha for seg sjølv. Det…sit nokon der. På pulten hans. Ei jente. Ho kan ikkje sitte der. Det går ikkje. For Jonas Nilsen treng begge plassane. Bak han står faren hans. Jonas Nilsen kjenner faren si hand på skuldra og ristar den vekk med ei irritert rørsle. Marius, den altfor kule læraren, seier eitt eller anna. Noko om at dei held på med likningar. Jonas Nilsen mønstrar Marius. Kan han ikkje kle seg? Kor patetisk er det ikkje at ein lærar går kledd i saggebukse og ”Surfer-t-skjorte”? Trur han at han vinn tillit med ei slik klesdrakt? Han burde gå med dress. Jonas Nilsen går gjennom klasserommet. Forbi kateteret. Bort til vindusrekka, ned mellom pultradene. På veg mot det som var plassen hans, for å ta den tilbake. For å velte vekk ho som sit der. Han veit ikkje då at han snart kjem til å knele framfor dei store puppene hennar. Du Jonas Nilsen, du Jonas Nilsen. Eg trur du er ein av dei mest minneverdige romankarakterane eg har møtt på ei stund. Der du kledd i kvitsnippa dress, med lommetørkle

i lomma og heile pakka, trampar ut i den eine situasjonen meir pinleg enn den andre. Heilt utan skam. Og det som om du attpåtil gjer dette heilt bevisst. Du Jonas Nilsen, du Jonas Nilsen. Eg forstår at noko av det som gjer dette, er at du saknar mora di. Ho som sit inne for å ha køyrt over ein person. Fyllekøyrte. Han reiste seg ikkje. Den gongen var du åtte år, og om nokon dagar slepp ho ut. Eg forstår at det er din måte å takle dette på. For faren din er ærleg talt ikkje særleg mykje til hjelp. Du Jonas Nilsen, du Jonas Nilsen. Eg har ikkje ledd så mykje sidan eg las om Markus, ein åndsbror av deg, sjølv om historia om deg eigentleg er ganske trist. Og eg har ingen problem med å anbefale deg til både unge og vaksne. Dei fortjener å møte deg. Sjølv om du altså, som klassevenninna di Wendy så treffande seier det, er klassens pervo.

Fredlaus nd Av Ragnar Hovla laget Det Norske Sam rt ra Grønborg Aube Presentert av Ve

al skilles? forteller at de sk tt når foreldrene gu pakker el m s” m au ga dl re år gre søstre. omsroman “F Hva gjør en 15 gd un s nd vla mor, far og to yn Ho ed ar m n gn Ra ilie i m n fa ne si Hovedperso de skip, det vil rlater det synken d at Anders sakene sine og fo g til uhyggen ve som sla an r få Vi . ig rd ve bbelt-Aksel, veldig langt riktig og r seg i huset til Donet etter at kona forlot e tte ikk se , bo en og sk i ka på tu motordur, Han drar ut hengte seg i bjør dige referanser i boka til res traktorer og sta nok, fremdeles hø rlatt hytte for aldri mer å er t far de Og . m ha fo forholdet mellom bosetter seg i en har ikke lenger noen forelrsømte barn og ssvik i ulike former. fo r, ty en ev n Ha . m kjærlighet i att. Ho so vende tilbake og sønn; vi møter fra skogene” blir Anders’ iket. Eg kjem aldr ar dre etter dette sv r eg sett for siste gong. ilm ”H eifer eneboer som str før var mor mi, ha så heldig at det er seint på Han er en eldre ennom store deler . nn ve e ny er t De en gåte gj han nå skal rundt. Han forblir n – og både en fortrolig på hans side når re våren, årstiden er ikke er det så farlig med gæ t lit , ka av bo og fører ham på leve i villmarken, like før ferien. men også en som . Skogen er en rs, de An r fo nn re inn i skogen skolen heller så rten på boka er dramatisk, farlige tokt dype , og etter hvert i fortellingen Oppsta holder nd en vla rd Ho ve ren s lt. de rta annerle untert fo mbolsk. Forfatte men samtidig m n mer og mer sy e litteraturs som innvidd. Man de en es er ev pl les op ed m en fra tidliger en ironisk tone og desperasjonen. Men leker med sjanger e skogens sønner. Sommeren n m fatter intensitete dobbelt bunn, og det er m so en samfunhelter og se en frikobling fra språket har mas e i fortellerkunsten. Så skogen er både i en ukjent verden, der det i ns sta di ed isk m ist på or n r ut hum net og et dykk in vedpersonen selv. Etter leken tur vi legge likevel er det en ndt samfunnet ryggen. så er ho og te rallelt jen uk ve r d eneboerlivet, pa Anders som ha t avtar idyllen ve r og at sommeren er på er hv avta og den første med at besøkene r går videre. Ensomheten Boka er tredelt, har en romantisk fo en ut et og høsten. hell. Verden av at Anders på Anders. Regn rre og større delen er preget e liv samtidig som tristheten re tæ å er nn gy be g inn på ham i stø holdning til sitt ny ham. Han skal bli en av Alvoret sniker se boka tiltar også. Det store, i i n ligger og murrer ske seg i klart bekkevann og ke kommer doser. Mystik va rer rundt huset, ne står hø ”skogens folk”, r. Han får til og med en venn n ha t re dy te øy ar sv le ge gu da ed id er m nn tm t re ve ar og sv fiske ør tt. Men oftere; noe stort tten og ser på ham. Anders m med hjortekjø na som forsyner ha i et eneste renn, det er ikke om e. under bjørka er for livet sitt vider og familie komm mt å være eneboer. Anders han må ta et valg itikerprisen for beste at ler fø so en fra de t Kr , bortset påtrengen Fredlaus fikk er svært reta seg i skogen sbok i 2006. Det revet bok om har ikke stort å fo ke. Han lærer seg å røyke og gd un og ern lsk ve ba fis er kompleks og er krevende, å ha besøk og å velfortjent. Dette humor, alvor og overraskelom tilvenningen av drikke kaffe, selv mengder Dickens når det g la de som med mange re å bli for de som er og og han leser sto n er i gang med r. En roman både ha se at ler fø n ? Ha lse rderve regner. har vært ungdom frigjøring eller fo voksen, – er det k mer også mystik Men skogen rom imm-eventyr Gr et Brødrene og farer som er 16

Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville Utdrag fra diktsamlinga Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville Av Ragnar Hovland Det Norske Samlaget Når månen

Berre ein hund

Når månen står lågt på himmelen og venter på første bussen heim og fuglane set på kaffitraktarane og lurer på kva dei skal ha på seg i dag og sykkeltjuvane geispar og seier: ”Det får vere bra”

Eg er berre ein hund. Kvar dag ventar eg på at nokon skal seie: ”Det er ikkje berre, det.” Men det skjer aldri. Eg er berre ein hund og får aldri sitje på kafé med sigar eller be ei jente bli med opp og sjå på frimerkealbumet mitt med berre sjeldsynte hundemotiv. Eg får aldri kome inn på kino og sjå cowboyfilm med Clint og halde jenter i handa på bakarste benk. Ingen vil diskutere bøker med meg, og eg hoppar opp på herren min (han Lars i Lia) når han kjem heim, og går og hentar tøflene hans.

då ligg det ein mystisk framandkar i senga, han lar vekkjarklokka ringe og har slett ikkje tenkt å stå opp og gå på skulen (stemmer, det er meg) Lyn og torden

Eg håper det snart begynner å lyne og tordne slik at du blir redd og gøymer deg under trappa. Då skal eg kome og halde rundt deg og når alt er over, og du vil ut att, så seier eg: Eg såg eit lyn til.

Slanger, piercing

Ho som ror mlinga Utdrag fra diktsa arit Kaldhol M Ho som ror av get Det norske Samla

u ER

RANDA GUTANE PÅ ST anda flokk gutar på str viss det står ein ror ho forbi viss dei roper ror ho forbi viss dei vinkar ror ho forbi tar på stranda

viss det står to gu ror ho forbi viss dei roper ror ho forbi viss dei vinkar ror ho forbi

gut på stranda viss det står ein set ho årene i viss han teier glir ho mot land a hendene i lomm viss han gøymer legg ho til ikket hans ved kanten av bl

NÅR HO KJENN

rta når ho kjenner fa t ge ro sk i rken når ho kjenner sty i beina nkinga når ho kjenner du i blodet den når ho kjenner vin t re i hå mmelen når ho kjenner hi i magen iinga når ho kjenner he i hovudet ivet når ho kjenner dr i livet

e hugsar ho henden nne he ld he m so til han heilt stille

Av Hitomi Kanehara Oversatt av Magne Tørring Hr. Ferdinand forlag Presentert av Stig Elvis Furset

Svaret var det å kunne ha tunge som ein slange eller ei firfirsle.

Lui, ei japanske jente i slutten av tenåra, sitter på ein kafè saman med ein type ho nett er blitt kjent med. Typen seier at han eigentleg heiter Amadeus, men at Lui kan kalle han for Ama. Lui bryr seg ikkje om kva denne Amadeus eller Ama ber ho kalle han. For ho har allereie funne eit navn til han: Slangemannen. Ikkje fordi han er spesielt smidig og mjuk, men på grunn av tunga hans. Den tunga som han viste fram for henne nettopp. Tunga var kløyvd. Han hadde tatt den eine halvdelen, løfta den opp og plassert sigaretten sin mellom dei to tungespissane. Lui knakk først saman av latter. Men etterpå var det nesten som om fascinasjonen for tunga til Slangemannen kunne kjennast på kroppen. Som om denne fascinasjonen var eit smykke. Eller enno betre: Ei ny piercing som ho var klar for å feste til hjartet sitt. - Kunne du tenke deg å prøve kroppsmodifikasjon du også? spurte Slangemannen. Lui svarte ikkje først. Men svaret var allereie i ferd med å ta form inne i henne. Svaret var ein mørk draum på den ytste kanten på gåsehuda ho kjente. Svaret var svijernet som ein brukte på tunga for å stoppe blødninga etter at ein har teke den første piercinga. Svaret var dei stadig større piercingane som ein stakk gjennom tunga for å utvide holet. Svaret var piercingar som til slutt

var så store at det kun var ein liten flik igjen, ytst på tunga, før ein var gjennom. Svaret var skalpellen som ho kom til å bruke for å skjære gjennom dette siste stykket. Svaret var å kunne kjenne smerta som dunka gjennom andletet i fleire dagar etterpå. Lui sluker kvart ord som Slangemannen gir henne. Der det også blir nevnt ein type som heiter Shiba-san, som er tatovør. Han har visst teikna den mest utrulige tatoveringa som finst i Tokyo.

Slanger, piercing av Hitomi Kanehara er ei bok som handlar om å leve livet i den ytterste fila. Heile tida. Kanehara debuterte med denne boka i 2002, kun nitten år gammal. Det er ei flott bok å tilby gothfolket og subkulturar med ein fascinasjon for det mørke og dystre. Vi andre bør vere budde på at her handlar det om å utforske dei erfaringane som fysisk smerte gir. Dersom det blir for sterkt, så har ein i alle fall hatt gleda av å sjå eitt av årets flottaste omslag.

Kaoskrigeren

Et dårlig år e Av Stein Erik Lund g Gyldendal forla Elvis Furset Presentert av Stig

ar”.

s a very good ye

nteen, it wa ”When I was seve Frank Sinatra

rme seg. gong prøve å næ r nokon vits i å ein va d det. Blitt saman hadde han greid stekompisar frå el be ev to , lik tin Og ar M vite at ho såg på e, har Roland og nne. Og han fekk k på vidaregåand he ek gj ed i m de r totalt en ng den go begge er , som ein som va sommarferie dei n på same måten ha ein ymetri ss jen di i ig bl st le ga ffe vil rin tru r på uteserve g. At det berre te sit ele i nå ykje De pp e. uo en r kt rdi han va så m forbi. på heimtra maktfordeling. Fo i sommarklede gå e r eiv te ar sk fin jen og r je se yk m og så i ein by Eller ho var rtar å fyllest e. nn sta t he de n en og , e ar eld fin Det er tidleg kv mar jamt av r dette mulig? ndt dei. Det sum enn han. Koss va om Roland startar å ell m opp med folk ru ni in Koss var det no? er bryggene, ov er m m te es en sk menne l. Denne eim hyl eller latterbrø fortelle… avbrote av små markveld er m so leg tid ein m so g dårlig år. Boka er nære av forventnin Og tittelen er Et og lokkar med si g lig , ge la n ein lure å på ekspert Lunde. Og så ka en av Stein Erik framtid. riv de sk sitt gode an på ikt ke pl te or ba uf sis til og Sinatra såg tin drikk opp nk ar M Fra r at t ifo de kv er på he Då ensynleg iter at ndbaken rten, når boka øy rkar seg med ha sta tø i r t, sit he et år as gl resten av ata, ser opp var dårleg. rrer ned i bordpl året den gongen olske tonen al sk je over munnen, sti ikk i de r med den melank ha om t n De ha til ne e in m tleg e den svært mod på Roland, gjer ør: ”Kva var eigen for ikkje å gløym sp n Og re e. ha ve r er å fø gj t , å til ein e m ta ein rund i boka. Roland er deg og Line?” fortellerstemma ria si. For å tt ke ra dei greiene med ein om m r han fortel histo so nå t ue de -tj er og nd nla ko Ro no For som ein del år ns, Eg oppfattar han derer i minnet ha k: lo sli sp t ek de i alder ol ie se nk ela til det fylt med m tar han meir på n det. Eg oppfat inger han tilbake en br re Eyes”. og eld a ue Bl tid ld no st frys fa m tilbake til i songen til ”O n kje t ne Al so . er en -p ng eg go med som skjedde den ekk frå å iå te det året han gj rundt femti. dette hindre deg re ve han. Alt som hend å e gr len je Likevel: Lat ikkje ikk til ar ra gr Sa an ed du m at an k m vere sa eir eller r det er aldri sli . Og berre glei, m lytte eller lese. Fo Lunde. Og va var “K saman med Sara e. Lin a di til Stein Erik til t tid r de ol ne lå rh fo du i n at in , på i seg sjølv har ikkje mindre frivillig elankoli…kjensla Line?” Det var jo m t og g rsø de tte bi ed m . ne dei greie m til stykket er… seg om når det ko ingen aldersgrens Line det dreidde Det var Sara. heilt annan Sara som var i ein som ikkje Sara som det lik divisjon enn han. 20

Av Annette Münch Damm forlag Presentert av Mari Nordø Pettersen

Tobias, 16 år, er på vei hjem fra en kamerat. Han småløper gjennom den mørke parken. Det regner, asfalten skinner vått, det lukter høst av de våte bladene på gresset. Plutselig føler han at han ikke er aleine. Er det noen bak ham? Kaoskrigeren av Annette Münch er en spenningsroman. Den handler om å søke hevn. Men aller mest handler den om å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv.

Han øker farten. Nå hører han det. Løpende fottrinn. ”DU!” Noen roper. Sint. Han vil ikke snu seg, bare komme seg ut på veien. Til gatelysene. Han rekker det ikke. Noe treffer ham i ryggen. Hardt. Han faller forover, skraper opp håndflatene når han tar seg for mot asfalten. Så er de over ham. De. Han ser ingen ansikter, bare mørke, skjult av hetter. Men han kjenner dem. Kjenner slagene og sparkene. Mot ryggen, hodet, beina, armene og magen. De roper. Roper ting som gjør at han forstår at dette ikke er et tilfeldig overfall. Det er ham de vil ta. De vet hvem han er. ”Nå dør jeg”, tenker han. Så blir alt svart. Tobias dør ikke. Han kommer til seg selv, blåslått og bandasjert, på sykehuset. Og fylt av bare en tanke: Han skal ta hevn! Tobias og kameratene begynner å trene. Kampsport. Tobias trives bedre på trening enn på skolen. Så blir det til at det er der han er mest.

Jeg må innrømme at jeg ikke forventa meg all verden da jeg begynte på denne boka. Jeg tenkte at den nok var en slags blanding av tøffe-gutter-slår-seg-fram-i-verden og en pedagogisk hevn-er-ikke-det-rette-bok. Men jeg hadde ikke lest langt før jeg fikk problemer med å legge den fra meg. Det var rett og slett spennende å se hvordan det skulle gå; hvordan hovedpersonen skulle komme seg ut av flokene han surra seg inn i. Jeg opplevde også flere ganger å bli eitrande irritert på Tobias fordi han kludrer det sånn til for seg selv. Og det er jo en god ting. Bøker som irriterer, er bøker som engasjerer. Dette er rett og slett en god bok som kan engasjere ulike lesere på mange plan. Også er det jo tøft med kampsport, da!

ll i n s e r æ v å l i t m For sle er Munch Av Charlotte Glas g rla fo n Cappele it Gautneb Presentert av Mar

galt? a er riktig? Hva er for dine føtter. Hv r d. ge rå lig ke sø en å rd til ve 16 år og å, for stolt for liten til å forst e, åt gr å til potetgull, bli r sto For det passer, spise r nå ke ile til ak sn n ligger mme seng og sm vekkerklokken. Hu t, når rmilde, sovne i sa Samtidig er det en del r tte fø la er kn vå e kt Benedi at snar våkner. n sover. Hun vet hverandre når de spenning, gutter, klær og rolig, later som hu og trykker ned knappen ker sø m so e nn he p op av hun slår øynene å reise seg. , kommer den til sminke… ne migrenen n ne re ig på vekkerklokken ndler om smerte gt forhold m ha er t t De De k. no lig de en Ikke mye, men ty uer seg til. Hun kaller den et temmelig anstr gr gir henne og om Benedikte sliter med hun ligger der og rt, radmager og skabbete til va til moren. Moren Hun ser ikke Benedikte, for ulven: en grås er i kjeften og asfalter. nn psykiske problem lv, og så har hun skapet fullt te se ulv, med hvas slipper ikke se g du , se nå re g ba r de r se n ha g hu situasjon blir i dag r fo øyne som sier; Je som Benediktes e, r ør te gj et å Og er r. øv pr lle pi du g enklere av a di hv sta e t ditt og rt, blir de unna, samm jeg feste i hodet og mer komplise orens piller, og stadig al er m sk g da i , l in be m m ra ise er du en av din at du er en m å snike til seg no snill. Og Mai, hun er så banke inn i skallen re har deg selv å skylde re væ å e er lig ke ns ba tenker på va elsen at hun bare han tar migrenejente som lsk re fo av kt lu ps y, op m m To i på. hun erfarer at år og jeg-person seg selv; helt til e jenter. Benedikte er 16 for en kt fry får, også fra andr ene, og n, n ne ha re t ig de M g . se ill sn ed al m re lt væ he å g rer mye For slem til Benedikte føler se ger. Dumme fra smertene, sty e hos en kt flu rin og fa er ne e te pt m smer rekjø r hjem hun gjør noen dy Historien foregå ir uopprettelig. av livet hennes. ik overfor Mai bl sv e. og r en ge nn nnen lin ve t nd an ha ilelse. Men når bu familien og ute bl e har hatt en kjempegod ler skam og fortv uligheter opp. fø n Hu dikt ne Be t også m t er Mai. nådd, dukker de for ennom 10 år. De erdrevent, er heter for å finne sammen igjen ov bestevenninne gj ke Ik e.. kt di ne ig Be ul r M sie , n” er en “Mai er pe ai. lt DØDSPEN. ”Jeg sier hun Benedikte og M , men ganske enke n” pe og gg av sty det skrikende merkelig blanding m på visse dager og ganske Usikkerheten og . Det er til å so ru ”G lv. lig se de g ty se er om r å bli sett ger.” og behovet fo jen i: 16 år og verden ligger for ai M r lle grei på andre da rte fo r ne r stor kjenne seg ig Som bestevennin tt alt. Men, det ? Hva er galt? Fo tter. Hva er riktig t. Absolu å fø al til e lt ne dr di sto an r er fo hv å, e Benedikt mmy. Da føler liten til å forst r To fo ed e, m åt gr ste å re til er før Mai blir kjæ ir byttet ut, og hun er redd søke råd. n bl vil garantert Benedikte at hu n er god, og den hun er sjalu. ke st, Bo in m e ikk Og formen med korte for å miste Mai. å miste e. Den er stram i Beskrivelsene er er les n skal hun takle få da or r Hv ha kapitler. inne hun setninger og korte nesten fikk vondt i hodet sin? En bestevenn oblemer pr bestevenninnen jeg es at kt di de ne go Be så i r, ford gode, ste sider, så stort behov fo rlig store; så renen. 130 lettle begynner å bli fa i ut av dem av å lese om mig e innet. an str eb om m gd em un hj på på ket for jenter r å se noen ve er re m kla ut e ikk n hu store at lenger. ler om å være Problemene hand på fest, om og ikke ville gå 16 år, om å ville hun og Mai bare kunne at egentlig å ønske re på musikk, s en av dem. Hø 22 være hjemme ho

Ildsang (Bok nr. 3 i Ildvindtrilogien.) Av William Nicholson Oversatt av Merete Alfsen Omnipax forlag Presentert av Randi Helgerud Mantfolket er på vandring. Det gamle riket deres, Aramant,er ødelagt i Grusomhetens tidsalder. De har vært slaver i Herredømmet og har vært utsatt for mange prøvelser. De merker at noe skal skje; Aramant er brent, Herredømmet har falt. Dette er tegnenes og undrenes tid.

Og nå er de endelig på vei mot hjemlandet. De er cirka 20 stykker i følget. Noen har de mistet underveis. Ira Haver er lederen deres, denne kvinnen som har profetiske egenskaper nedarvet fra Mantfolkets forfar ved samme navn. Ira Haver kjenner en varme i ansiktet, og hun vet derfor at de er på rett vei. Men det er utrolig mange utfordringer av ubehagelig art underveis. De blir overrumplet av røvere der hvor bakken er tørr og full av sprekker etter gamle elveleier. Sprekkene danner labyrinter og det er umulig å finne veien ut. Ira Haver og mannen hennes, Hanno, har tre barn, Tårnfalk, Frimann og Pinto. Tårnfalk og Frimann, jente og gutt, er tvillingsjeler og utstyrt med en sterk, indre kraft som gjør at de kan kommunisere på lang avstand. Det er denne egenskapen de drar nytte av og som stadig redder dem ut av kniper. Ira Haver blir stadig svakere, og alle vet at hun skal dø snart. Men hun skal lede dem til hjemlandet først. De vet også at Frimann eller Tårnfalk må ofre livet hvis de andre skal overleve.

Dette er fantasy av god kvalitet. Vi møter mennesker og fantasifigurer om hverandre, alle med menneskelige egenskaper. Den innerste kjerne i handlingen er kampen mellom det onde og det gode. Det er mye varme og klokskap innbakt i denne trilogien. Den er meget velskrevet og ikke minst veldig dyktig oversatt av Merete Alfsen. Den har en suggererende kraft i seg som gjør at leseren blir drevet med videre. Selv de som ikke er direkte tilhengere av fantasy, må like dette! Språket er slik at du lager film i hodet hele tiden mens du leser!

Jeg tror det er en bok for alle aldre, eldre lesere oppdager mer i teksten enn de yngre gjør. Den første boka i trilogien er jo for eksempel ganske samfunnskritisk. Jeg gir bøkene min beste anbefaling!

Dette er den siste boka i Ildvindtrilogien, og etter alle viderverdigheter, uro og grusomheter vi har møtt, må jeg si at vi som lesere nå lengter etter fred og harmoni for Mantfolket. Og det oppnås til slutt i denne siste boken. Heldigvis.

Svart sol

Svenne Av Per Nilsson etheim Oversatt av Tor Fr g rla fo Cappelen it Gautneb Presentert av Mar

u .

r boka ”Svenne”

, fo ris, Augustprisen

teraturp eriges fremste lit Per Nilsson fikk Sv d og viktig bok. - En usedvanlig go

Av James Rollins Oversatt av Tore Austad Damm forlag Presentert av Mari Nordø Pettersen

k arbeid. enne likte praktis dt betalt jobb. Sv å jobbe go te lik n ha å snekre, og reldreløs. til fo nk og fli r år va 17 ni n er ha Ha le en, skul n din Tenk deg at du Hvis han tok jobb ble født, og fare rs. du dø l en de da ut en de dø ha n e mye og Moren di . Det er g få reise mye, les mmet i en ulykke leg ko til om pp tto le ne . r Al ha snille. ckeman ndt deg. Alle er samtaler med Da eman: Jeg mange voksne ru en din tar sier selv om Dack nn ne ve en ste Sv be til ne re ld eg. Jeg re m Fo l. rre ve na vil deg n ville ikke , omsorg og Ha bo å n. d ha ste på et lte g de sto e eller to, og jeg voksne seg av deg, gir nt han bare en tim . Var han en mistet det faste, kje du e r dd ha ha el ev Lik trygghet. stor og til å følge ham et ditt. Sorgen er var allerede klar som var lett holdepunktet i liv en et menneske m i, Ne n? an llm tro vanskelig. n til Svenne eller å tro på. Det var situasjone tige navnet var pratsom og rik t de Nils Dackemann r va m so , on ss , en en Sv r respekt for rd rik sto ve i ed te Fr var jeg alene de, og han vis så en , er Ja rm voksen. n: sja ha r sie hans. Selv let Svenne som en begynnelsen, nd ha fra be lt n he l n Ha . ge ne en Sven enne. Selv om ha for mamma var en fløyet sin vei også. meg”, tenkte Sv te lg t va de n re an at tte nt ”H fa jø rde ha sk og nå hadde hadde fylt 17 år, tenkte at han bu i Selv om Svenne rn. i ettertid t var noen ugler ba e De . lit te et m m ste so e let ikk nd m ha so e be e no r bl va følte han at han prate med esielt damer, ville mosen… r r nazist. Hitler fo g se Alle de voksne, sp t re Nils Dackeman va n og bekym ha på nd sy at ikke alt es nt e han, sy n. De ville ta t. Og signalen på ha zis ed na m r så gå og r le ul va gjorde små drypp. Det va hvordan det sk det skulle, kom i at ytte han. Alt dette m sk de so or be r gj va og m n so ha g t var tin hånd om voldsepisoder. De fanget. hjem, g en se ise no re lte fø og n ne an tte m en slu g at Sv t lyst til å t en hyggeli Svenne fikk mes eman på En dag dukket de han. En litt t he gang klarte Dack te an es em en ck er Da hv ls Ni en . m ne som hadde t en Sv de s opp ho åte å forklare m nom da Svenne in lig re er ba nd ru m fo ko n en ne ble nærmest eldre mann. Ha ke troverdig. Sven katastrofe. t som han hadde ns se ga hu d i e jed m sk em hj var en tur tok Svenne måtte ende i en Dackeman hilste, hypnotisert. Det ens , om ikk lit arvet etter faren. po beskriver nazism om ne t en ke Sv . Han snak Den viser . nn et fu gh m di sa er ne ttf alvorlig i hånden ler i et moder ansvar, om re na ta å sig re om fa n, bite , in ør g pr se op å gjøre n smyge så fortalte dan nazismen ka stemme selv. Og or er den be hv e en nn ut ku ss å De . m om rk og en akkurat so vokse seg ste rd og ve i st e fa en g ed etter al se m r ig va e er ferd han at han nde, en bok du ikk ne en sp la . vil Svenne dde en kjempe siste side. Nils Dackeman ha hjelp til hagete ng tre n Ha . ge ha r med en sto enne en hold og tilbød Sv arbeid og vedlike 24

Hun løper ned de smale tretrappene, skyver det forseggjorte forhenget til side og styrter inn i tempelrommet hvor røkelseslukta har veket plassen for stanken av død. Hun må ut. Bort fra det skrekkelige synet i rommet ovenpå. Bort fra de avhuggede lemmene stablet langs veggene. Bort fra den gale munken med den bloddryppende sigden. Der! Utgangen. Men idet hun stopper i døråpningen for å få igjen pusten, splintrer treet i karmen ved siden av skulderen hennes. En kule! Noen skyter! Hun kaster seg tilbake inn i mørket; akkurat idet bygningen på den andre siden av plassen eksploderer i et flammehav…

Lisa, høyt respektert medisiner og forsker, har havnet oppe i noe hun ikke har forutsetninger for å takle. Da er det godt å møte en topptrent spesialagent! Jada, dette kan virke som nok en thrillerklisjé. Men, fy søren, så spennende! Og ingen kan komme og påstå at ikke plottet er originalt! Hvor mange actionbøker har dere lest om kvantefysikk og nazistenes rasehygiene i det siste?

Engelsk Eg lærer meg engelsk Berre for at eg skal seie: ”Hello, baby!” til deg når du kjem forbi på rulleskøytene dine.

Og når jakten på sannheten tar oss med fra Himalayas is-kledte topper, via Sør-Afrikas dirrende hete naturreservater, til mørke antikvariater i København, blir det i alle fall aldri kjedelig! Boka krever en trenet leser. Kvantefysikk er ikke lett tilgjengelig stoff selv når det forklares i et såpass greit språk som her, men for realfagsgutta, må jo dette være midt i blinken!

Fra diktsamlinga Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville Ragnar Hovland Det Norske Samlaget

t e d t a e t li å s r le å Kva t om du seier knuseret på det? namn

d Av Bjørn Sortlan g rla fo g Aschehou rt ra Grønborg Aube Ve av rt te Presen tter har sagt: nen, tidligere forfa berre kjærleik og død”. an en m So . pt Boka går dy rleik og død, tte som gjeld, kjæ jen og “Til sist er det de e la vær, ringer ig er treffes en han klarer ikk M sid om og m de so i en la gå faren til Niko skikkelig på er er t , De jen ig st. fe på Markus er e til å si noe hun de på kafé. han kommer ikk kafémøter. Men har festen, men og det er gratis alkohol; Han får til noen r og er veldig p, op er kk ge masse om de du ng han rin Det er en kul fest, ringer aldri. En ga det kan hun ikke, kan ikke så yes, de er der.. uelle typer: Forfattere, at n hu r sie , let forkjø llekt e, enda hun folk, mange inte Markus slentrer rundt, t er farlig for henn de møtes, de at , et itt sm i lk. bl le tatt. Når kunstnere, filmfo n Ingrid. Hun sitter alene e syk ut i det he ikk s re ha hø r se r Så ringer under ha t. prater lit ng genser. Hun d trøtt ut. Mørke lti tra al er n un br hu r en se i , vipper. tiden. Men omsid og røyker; tynn . Hun røyker hele kter, og Ingrid og lange, mørke øyen dre ne en ne m t øy de ho på ikke hår arkus fru n ingen an bærer maset til M em. på en måte neste mer enn Hun ser trøtt ut hj er, en kk m va m lig sa r de er dø han gå gynnelsen, for gjør på fest. Hun arkus går bort, bommer en dette er bare be Og så syk M . or k. Hun er faktisk Markus Sinéad O’Conn aner, Ingrid er sy vi akker en stund, m sn so De e. nn a. kt he røyk av dø. n er helt he at hun snart skal en så vakker, ha rste år har aldri sett no fø er t De år. 19 Markus er tisk nydelig gs ventejobb Dette er en fantas synsvinkel. e. Han har en sla s’ ku ar M fra etter videregåend nte av livet. Han stuer tt ve bok, hele tiden se lsket, og han får livets på flyplassen, i på terrorisme, sier han. re fo lig litt er Han er døde i ansiktet. På sin bagasje; forebygg ikk type, uredd, en som virkelighet smelt åte prøver han å ha e rd kv ha t lit en er , s sgjerrig Marku kkas-m et. Han er ung, ny ungdommelige kje til seg selv at sykdommen surfer gjennom liv r sie n Ha er. pp skyla lig. hele tida er han glad og alminne rteller at hun skal til Oslo sikkert over. Men spørre, verken r gå es nn fo he id gr In henne, tør ikke er livredd for morgen, at hun redd for å miste eller om hvor syk hun er. hun r pe hå med fly mandag r re ste ba re er e boka, flyet land om de er kjæ rkt inntrykk i denn den litt å fly og hver gang t. Markus får en genial ste så ør gj m so t s, ak De ku ev ar gl M en r av er n ha stu r han at hun skildringe fferten hennes nå t den fatale, er for det første e typen. Så er de idé. Han finner ko gen, åpner den og putter pn –å pp r kja , te or m surre relskelsen og ette bagasje mandag har, og en beskjed: Ein n e skildringa av fo ge nd llin tte se rte n be Fo ha t. n re t store alvo inn et lite iko turen… og de fly ed ile m he et r øt de m t un er g hv engel passa på de ekte. er imponerende ist og kort, sitt mobilnummer. grer han og vet selvsagt t er poetisk, pres ke rå Sp an å rp Boka går te er. Et or af et erraskende m noe sånt. Han r ov , fo t tte ag flo sagt: ps ed op m i . bl ere forfatter har skal ringe at han kan venter på at hun onar… m en annen, tidlig n So død, ha . , pt og id dy ik gr In rle ler kjæ goog som gjeld, av tause telef tte g de to t t Ei de n. er t se sis us “Til Ingrid Rasm r hun, takker for Men endelig ringe er distansert. n hu s, vil treffe englevakta. Han 26

Kunstdetektivene: Paris-mysteriet Av Bjørn Sortland Aschehoug forlag Presentert av Vera Grønborg Aubert

Det fengende med disse bøkene, ligger i tegneseriepreget. Det er nok det som gjør serien så lesbar for mange aldersgrupper. Bjørn Sortlands serie om Kunstdetektivene er kommet til bok nr 8. Denne gang foregår handlingen i Paris. Utgangspunkt for bøkene er at en familie, mor, far og tre barn, med det solide, norske navnet Bergvik, drar på tur rundt i verden. I utgangspunktet er altså dette reisebøker, men det eneste som minner om reiser, er at familien befinner seg på et nytt sted i hver bok. Handlingen er krim. Hovedpersonen, David, elsker Tin-Tin. Han ligner i grunnen selv også i de tegneserie-inspirerte illustrasjonene. Og handlingen er kjapp og uten mye utenomsnakk, enkel og banal. Familien Bergvik har en utrolig evne til å rote seg bort i mysterier. I hver bok oppsøker de kjente kunstverk, av ren (foreldre)interesse. Men så støter de på noen skumle forbrytere, mer og mindre de samme hver gang, først og fremst hovedforbryter Stig Svartvik med slekt og venner. Svartvik er en storskurk som stjeler kunst. Etter at familien har møtt skurken, skjer ting i et forrykende tempo: Noen stjeler, noen fanger David eller søsken, de blir bundet i biler eller innestengt i hus som øyeblikkelig skal sprenges. Det er full action, ganske skummelt og alt ender godt, eller nesten, ikke alle skurker er tatt, noen kommer seg unna, så det er klart for neste bok.

altfor skumle til at de egentlig er morsomme. David, blir så klart mistenksom, som den oppvakte gutten han er. Han rapper en konvolutt fra scooteren til en av klovnene, den inneholder uforståelige kodetall og tidspunkter, - og tro det eller ei, plutselig oppdager de en tilskuer som er en av Svartvik-damene. Vi er i gang. Selve kuppet skal skje på Picassomuseet. David blir gjenkjent, dopet ned – og hvordan skal dette ende... Enkelt, morsomt, farlig og full fart. Det gjenkjennelige mønsteret fra bok til bok gir en forutsigbarhet som gjør at det er lett å lese bøkene. Det er barna mot de voksne, David mot Goliat, dumme skurker og udugelige politifolk. Man kunne frykte at David og co skulle få store psykiske traumer av alle de skumle opplevelsene de er igjennom i bok etter bok. Men neida, de bare reiser seg og går videre, akkurat som i et dataspill, nytt liv. Og det er kanskje også en gjenkjennelse som gjør bøkene underholdende. Bjørn Sortland er opptatt av kunst i de fleste bøkene sine. Men kunstfokuset drukner litt i ”Kunstdetektivene”. Det blir en kulisse. Det viktigste her er handlingen; litt Hardy-guttene, litt Pelle og Proffen, litt Donald. Man vet hva man får, hvordan det går, og det er det man vil ha. Og kanskje husker leseren et og annet kunstverk etterpå også.

I Paris oppsøker David og søsken kunstmuséer, og hvert sted møter de noen merkelige klovner som underholder utenfor, mistenkelig harde i blikket, kalde i smilet og

Marg & bein-serien

Happy Av Linn T. Sunne Samlaget Elvis Furset Presentert av Stig

ass? flyttar til ein ny pl e historier når ein ny ed m ha å t eit je gr lyge litt? Er det ikk Gjer det noko å ? liv tt ny eit g se e -Når ein skal skap ara Mo. -Eg veit ikkje. Sv du har bilete av petter -Veit du ikkje om sken og kikkar op t. de Mo står i bladkio blar i eitt magasin og broren din? som kom inn frå hyllene. Tar ned d eitt anna. ne r Ta s. Det var Mathilde as pl på ke måte. ba til t de Legger ålet på ein spiss k disken, ama som står ba a. Ho stilte spørsm dde på det som Mo kd sid os Ki ar rk et pi heilt tru er liksom at blikk Som om ho ikkje kremtar. Mo kjenn nkt å te r ha o M at . ho r Trur fortalte sikkert leite ette henne i nakken. har jo ein -Jau, men eg må s. mme kjerring! Ho lei m Du ? fra et a ad ng bl tti å fly v ele stj ikkje lo l rot etter l i veska. Er det det. Det er ein de hundrekronarsete pe det, kjø al sk ein r fø o. Og vil ha Svara M r. I bladkiosken. sjå kva blad ein Så no står ho he lete bi eit r te et r ? ita kje r Le kans e av Marco. tt blad. Det ha let ny bi r eit te d et r ne r ta ta lei Ho Orlando ikkje har. forsida. Ho likar av den broren ho en M e. åt Orlando Bloom på m l ku n er pen på ein ed Mo i boka Bloom. Synest ha er ute etter Slik er det fatt m ny er ute etter. Mo ho n har flytta til ein o det er ikkje ha M Linn T. Sunne. av y a, . pp co gn ar lø Ha e M nn av eit bilete ikkje slutt med de r fortalt om til plass. Og det er Marco, som ho ha enninnene at er i m so co ar rtel også klassev M fo e. o en M . nn ni tru en ein ev å ss m m er motefotograf alle dei nye kla r nede. Marco so er heime fordi ho de r je re ikk de dre, a or stu m m So løgna tek den an Australia. hattan. Den eine an holde M å o på M r e. fo leg e. i ev skal bl berre smilt eit svare str t Ho ? de ir kk bl kje tt r va slu n til og Om ha løgnene varme. a”, hennar. maska oppe og r som tek ”tweens va Han var jo broren t De Happy er ei bok m nokon søsken? do du rn ar ba -H om ell g midt m ut i e som befinner se g te. ss se ur r de sp ke ek m so str i e de nn Ha kornet, der or. Svara Mo. og pubertet, på -Ja, eg har ein br p your nose” ? den spirande ”u du n om en ell m re n eld ennet ha sp r t å vere -E Mo. arrogansen og de n er 21 år. Svara nande tenårings ha , lik -Ja sårbar. uleg grunn til vore for den For Mo har all m e det berre ikkje all dd Ha e boka. Mo har e mora si i denn kn nan sa . an å in ist ein Kr te til e ur m m dum han? Det sp å lyge seg fra av til e n let un bi gr eit eg du ul e. m nn -Har Kristin! Kunne n som er rundt he dumme, idiotiske virkelighet enn de ho om. Pokkers ften sin? ho ikkje holde kje 28

Av Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Damm forlag Presentert av Mari Nordø Pettersen

Det løper en iling fra korsryggen opp til nakken. Huden kribler idet hårene på armene reiser seg. Mørket i krokene virker tettere. Vindusflatene er tomme åpninger ut mot det ukjente. Sofaen er ikke lenger en trygg krok. Stua er blitt større. Tommere. Kaldere. Hva som helst kan skje. Hva som helst kan komme…

Mange av dere vet at jeg ELSKER å lese grøss! Det er ingenting som slår opplevelsen av å bli fullstendig oppslukt av ei bok. Å ikke kunne legge den fra seg, å ikke kunne sove, spise, gå ut før boka er slutt. For meg er det spenning, gjerne av den blodige typen, som treffer best. Og det er jeg i alle fall ikke alene om! Grøss er den genren som erfaringsmessig får flest unger i gang med å lese. Spesielt de mest motvillige. Og hipp hurra! Nå har det kommet en ny serie! Marg & beinbøkene skrives av de etablerte forfatterne Jon Ewo, Arne Svingen og Ingunn Aamodt. Og her er det grøss så det holder. Det er heslige spådamer, levende lik, tomme, mørke hus og alltid er det like før… Disse bøkene er beregna på mellomtrinnet, så hvorfor har jeg dem med for ungdom? Det er fordi grøssere har et unikt utgangspunkt. De fungerer på tvers av alder.

Gode grøssere for mellomtrinnet kan utmerket godt brukes som lettlestbøker på videregående. Det har jeg personlig erfaring med. Elever som har problemer med å lese, ikke er sterke i norsk eller sliter med motivasjonen, sluker enkle grøsserbøker og finner stor glede i det. Og vil ha mer! Grøssere har vært en uglesett genre. Det forventes at en vokser fra dem. At lesinga utvikler seg i en bedre, mer godkjent retning. Denne forventningen synes jeg ærlig talt vi får se til å legge av oss. Jeg er bibliotekar. Jeg driver med lesestimulering. Jeg leser MYE! Og jeg har, som dere har skjønt, på ingen måte vokst fra grøss. God grøss er like høyverdig litteratur som god romantikk og gode oppvekstskildringer. Vi må jammen unne elevene og ikke minst oss selv disse leseropplevelsene.

Det mangler en terning ell Av Johanna Thyd i Øvergaard Oversatt av Kirst Damm forlag ndi Helgerud Presentert av Ra

Romeo og Javeria Av Ingunn Aamodt Omnipax forlag. Presentert av Randi Helgerud

dem når de sa: ltid trodde hun på Al . m de på e til å ordne seg”. dd Puck tro er: ”Alt kommer ell ”, jen ig e nd ”Det skal ikke he

rn, får vi blant Om Puck som ba , ør gj g om kvelden lst se r he at hun legge art barnesinn re rb hø så t et ne t an de l ve Og det er gler og r på senga. En a og pappa kran en ring av kosedy m i am ne m en av in or hv em ig i et hj . Samtid tidig hører hun lyd ikker ofte og mye mmer. gghetssirkel. Sam Dr try ste er. te ikk sin dr a og n pp at de pa er, høylydt pr aen. Han er sk pp fla pa og te et s les as ”d ku gl n Og . dne seg” er. Han er pappa de t kommer til å or e i barnebursdag al og ng en ko jen er ig ”M m om so e . n m at pappae Det sam til å lage m ikke skje igjen!” n er kjempegod al sk ha og , lle on try n lss ka Karl Ni tøff”, sa idioten om igjen. fest, røyker og ”Pappaen din er det grann.” lle try e Puck, 16 år, er på ikk n ka in ”M uel. . 29 er e i numm , ”snakk mpis med Eman noe annet”, sa jeg er vin. Hun er ko ikk kje icke, dr ns M i ka a n lsk ka re an fo ”H nner. Hun er ve de go ”… mma er nn De så pp n har en la i lo med Gud, og ten i bandet. Hu tis skal ar n ng hu sa om å r . Hun lure n egentlig en e-postadresse hos eller Petra som hu r , ed bo m ck e Pu ikk m a so m ed mam pappaen sin på boligfeltet m skrive. Skrive til ldig. heter, vokser opp denne r lle m hun savner ve rte so fo og m r, so ge ck len Pu m er de t De og pappa. jene forstår på og mellom lin har skrevet en historien, og både hva som og , de ho Johanna Thydell seg i Pucks omsroman om gd vi hva som rører un og realistisk es liv. d nn go he i et te og eg og m n ilie skjer i fam rmidler på en ek etter hvert rlig tema. Hun fo vo s en kjent med henne al ir ho et bl og Vi rn r ba fo nkene hos et ta . Vi forstår hvor e m åt fra m er ig rid rd sk ve ro n tro et drikkep blem som fortellinge e vil at noen skal vokser opp med m ikk n so g hu r rin fo nå or te hv , tverr. hun er taus drivende godt og ppa. Hun har et for hun er sint og or pa s hv ho og r tlig tale. næ e komm rmidler k med mye mun det til tusen og fo gdommelig språ sla un se passer best lel fø ka er bo i ka e Bo beskrivelsen og føle på! iljø ta m å og til a er m m Te so stemninger egående skole. ksler romanen for elever i vider Kompositorisk ve i , rn ba m år, og Puck so mellom Puck, 16 rn og l. Og både som ba tte pi annethvert ka var en film et liv at g di sta Puck tenåring, ønsker . ng di en y pp ha med 30

Ingunn Aamodt har hatt lyst til å skrive en skikkelig kjærlighetshistorie, – det er jeg helt sikker på! En historie hvor man går gjennom ild og vann for kjærlighetens skyld.

Aamodt tar opp et svært aktuelt tema som vi stadig hører om, kjærlighet på tvers av religion og kulturell tilhørighet. Det blir rett og slett ganske kronglete, og jeg syns forfatteren får fram denne konflikten ved å konkretisere den helt ned til detaljnivå i denne lille romanen. Jeg greier imidlertid ikke helt å tro på disse personene Det virker noe overdrevent og klisjéfylt. Det er en nydelig kjærlighetshistorie, på en måte for vakker og altså for utrolig, nesten som i eventyret. Handlingen forgår i Norge, og det virker litt søkt at Javeria går på Verona videregående skole, at de skal møtes i Lorenzoparken. Forfatteren har antagelig valgt dette for å tydeliggjøre forbindelsen til Romeo og Julie som utspilte seg i Verona.

Den virkelige Love Story, som alle kjenner, er historien om Romeo og Julie. Og når Aamodt kaller sin historie Romeo og Javeria, er parallellen helt klar, og vi er på en måte litt forberedt! Vi er litt forberedt på den håpløse og umulige kjærligheten. Aamodt velger en ganske original innfallsvinkel! Vi møter Romeo ute i feltet sammen med kameraten Thomas, og feltet betyr her at Thomas og Romeo er ute og forkynner Guds ord. De tilhører nemlig Jehovas vitner. Det er like oppunder jul, og i nesten alle vinduer henger det lysende julestjerner, som er et ”Satans symbol” for Jehovas vitner. De mener at all glitter og stas i forbindelse med julefeiringen tar oppmerksomheten vekk fra Jehova. Og derfor feirer de ikke jul. Men så kommer de til et hus som ikke har noen julestjerne, og hvor en pakistansk gutt åpner døra. De blir bedt om å komme inn og det er her det skjer… For ned trappa kom ei jente på hans egen alder. .. Hun var høy og rett i ryggen... Romeo ble våken på et øyeblikk – han mistet nesten pusten. Vi snakker om forelskelse ved første blikk. Og det er gjensidig.

Det er en lettlest og fin liten roman, under 100 sider, som sier noe om kjærlighetens vilkår når man kommer fra helt ulik religiøs og kulturell bakgrunn. Den passer for hele skalaen av ungdom.

Romeo og Thomas får lov til å komme tilbake dagen etter. De har nemlig hatt en livlig diskusjon med Hamid, sønnen i huset. Romeo satt for det meste taus, mens Thomas førte ordet. Javeria er muslim og har ikke lov til å forelske seg. Hun skal gifte seg med en som foreldrene plukker ut til henne når den tid kommer.

a i r e v a J g o o e m o R t Av Ingunn Aamod g. Omnipax forla ndi Helgerud Presentert av Ra

lt sikker på!

det er jeg he rlighetshistorie, – kjæ g eli ikk sk en skrive har hatt lyst til å rlighetens skyld. Ingunn Aamodt ild og vann for kjæ m no en gj r gå man En historie hvor

Thomas este taus, mens eo satt for det m m Ro kjenner, ve Story, som alle førte ordet. og har ikke lov Den virkelige Lo når Og . lie Ju Javeria er muslim og eo m Ro ed en om n rie , er histo Javeria n skal gifte seg m historie Romeo og å forelske seg. Hu sin r den tid til r nå lle e ka t nn t lit he od e m til åt Aa ne plukker ut vi er på en m re og ld r, re fo kla lt m so he n er parallelle den håpløse og litt forberedt på kommer. forberedt! Vi er . en et et svært aktuelt umulige kjærligh ke original Aamodt tar opp t velger en gans på od m Aa t r om, kjærlighet Romeo ute i felte m vi stadig høre er so øt t a m De m Vi t. te l! he ke rig in innfallsv kulturell tilhø , og feltet ns s av religion og sy meraten Thomas er ka tv jeg ed og m e, en et gl m m sa tt ganske kron meo er ute og sle Ro og og tt as re å ir d om bl ve Th en betyr her at mlig Jehovas m denne konflikt ord. De tilhører ne forfatteren får fra ljnivå i denne le ta al de n til ste forkynner Guds d ne ne i lt og he oppunder jul, konkretisere den vitner. Det er like julestjerner, som . de en en an m lys t ro e de lill er tid ikke helt De vinduer heng r Jehovas vitner. Jeg greier imidler fo l” bo m sy e s an er et ”Sat lse med ne Det virker no og stas i forbinde på disse persone er tro lig itt å de gl l ny al en at er er men n vekk fra sjéfylt. Det oppmerksomhete er og overdrevent og kli kk va r fo e åt m julefeiringen tar istorie, på en de ikke jul. sh r et ire gh fe rli r t. rfo kjæ re de ty Jehova. Og som i even de til et hus som r utrolig, nesten Men så kommer tansk altså fo kis rgår i Norge, og pa fo n en ge or lin hv Hand lestjerne, og ju en no r n r på Verona in ha e e m ikk søkt at Javeria gå dt om å kom t be lit r ir bl ke vir De t . ra de dø skal møtes i gutt åpner nde skole, at de … åe jer eg sk er t vid de r gelig valgt he er ns og det rfatteren har anta ei jente på ha Fo m n. ko ke a ar pp op tra nz d re Lo For ne delsen til Romeo deliggjøre forbin og rett i ryggen... ty y å hø r r fo va n tte de Hu .. . egen alder. – han mistet ilte seg i Verona n på et øyeblikk og Julie som utsp Romeo ble våke e fin liten roman, nesten pusten. relskelse ved først t er en lettlest og fo De om r ke etens ak sn Vi noe om kjærligh ig. 0 sider, som sier sid 10 r en s og de gj iø un lig er t re de ik blikk. Og er fra helt ul aen r når man komm al kå sk vil le he r fo er runn. Den pass as får lov til å kg om ba Th ll re og ltu eo m ku Ro r nemlig hatt gen etter. De ha av ungdom. komme tilbake da en i huset. nn sø , id m Ha ed nm en livlig diskusjo 32