Ombruk og gjenvinning av betong by Byggutengrenser

OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BETONG OPPDRAGSGIVER

Miljøhandlingsplanen for betong (www.miplan.no). Bak miplan.no står Norsk Betongforening, Betongelementforeningen og Norsk Fabrikkbetongforening – FABEKO. Sekretariat for miplan.no ligger hos Byggutengrenser. EMNE

Ombruk og materialgjenvinning av betong DATO / REVISJON: 22. februar 2016 / 03 DOKUMENTKODE: 123453-400

RAPPORT OPPDRAG

Bistand til Miljøhandlingsplanen for betong

DOKUMENTKODE

123453-400

EMNE

Ombruk og materialgjenvinning av betong

TILGJENGELIGHET

Åpen

OPPDRAGSGIVER

Miljøhandlingsplanen for betong (Norsk Betongforening, Norsk Fabrikkbetongforening – FABEKO, Betongelementforeningen. Byggutengrenser er sekretariat)

OPPDRAGSLEDER

Jan Eldegard

UTARBEIDET AV

A. Karoline Petersen Kristin Holthe

ANSVARLIG ENHET

1066 Oslo HMS- og risikostyring

KONTAKTPERSON

KOORDINATER

A. Karoline Petersen

GNR./BNR./SNR.

SAMMENDRAG I overgangen til et mer bærekraftig samfunn må avfallsproduksjon reduseres og avfall må ses på som en ressurs som kan gjenbrukes. Flere forskrifter og regelverk setter fokus på dette og prosjektet «Miljøhandlingsplanen for betong» jobber med å samle og spre kunnskap om bl.a. gjenbruk av betong. Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over mulig ombruk og materialgjenvinning av betong, hvordan betongavfall håndteres i dag og hvilke utfordringer og drivere det er for økt ombruk og materialgjenvinning. Rapporten omhandler kun ombruk og gjenvinning av betong som tidligere har vært brukt i byggsektoren. Avfallsfraksjonen betong bidrar i stor grad til at EUs avfallsmål om 70 vektprosent ombruk og materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall kan oppfylles før 2020, gjenbruksgraden kan likevel økes. Fokus bør ligge på å øke gjenbruk av rene betongavfallsmasser. Gjenbruk av resirkulert tilslag i ubunden form ser ut til å være mer gunstig for miljøet enn gjenbruk i bunden form. Det bør utredes om en større andel av resirkulert tilslag bør gå til mer høyverdig ubunden bruk (dvs. hvor en større del av det tekniske potensialet utnyttes). Ombruk skal ifølge lovverket prioriteres foran materialgjenvinning. Det er mange utfordringer forbundet med ombruk av betong. Dirkete ombruk av bæresystemer (uten demontering) er likevel mulig i noen tilfeller og kan trolig spare miljøet for store mengder CO2-utslipp fra produksjon av ny betong.

22.02.16

Oppretting etter kommentarer fra Betongelement foreningen

AKP

21.12.15

Oppretting etter gjennomgang av diskusjonspunkter med Miplan

AKP

14.10.15

Oppretting etter høring hos Miplan

AKP

04.09.15

Første leveranse

REV.

DATO

BESKRIVELSE

ELM

AKP

ELM

AKP

UTARBEIDET AV

KONTROLLERT AV

GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no

NO 910 253 158 MVA

multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

Forord....................................................................................................................................................................................... 5

Innledning ................................................................................................................................................................................ 6

Mulig ombruk og materialgjenvinning ....................................................................................................................................... 7 3.1 Ombruk ..................................................................................................................................................................................... 7 3.2 Materialgjenvinning .................................................................................................................................................................. 7

Statistikk: avfallsmengder og håndtering .................................................................................................................................. 8

Drivere og barrierer for økt ombruk og materialgjenvinning ................................................................................................... 10 5.1 Barrierer og drivere for økt ombruk ........................................................................................................................................ 10 5.2 Barrierer og drivere for økt materialgjenvinning .................................................................................................................... 10

Konklusjon og forslag til videre arbeid .................................................................................................................................... 11

Referanser .............................................................................................................................................................................. 12

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 3 av 12

multiconsult.no BEGREPER OG DEFINISJONER

BEGREPER OG DEFINISJONER Det brukes forskjellige begreper innenfor fagfeltene betong og avfall. Nedenfor er noen begreper fra EUs avfallsdirektiv og standarden NS-EN 206 ”Betong; spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar” definert. Videre er begreper som benyttes i denne rapporten forklart. Definisjon av begreper fra EUs avfallsdirektiv Ombruk: Produkter eller komponenter som ikke er avfall brukes igjen til samme formål som de var utformet til. Materialgjenvinning: Avfallsmaterialer omformes til produkter, materialer eller stoffer som enten brukes til det opprinnelige formål eller til andre formål. Dette inkluderer reprosessering av organisk materiale (f.eks. biogassproduksjon fra våtorganisk avfall), men ikke energigjenvinning. Definisjon av begreper fra NS-EN 206 Gjenvunnet knust tilslag: Tilslag gjenvunnet ved å knuse herdnet betong som ikke tidligere har vært brukt i byggearbeider. Gjenvunnet vasket tilslag: Tilslag gjenvunnet ved å vaske fersk betong. Resirkulert tilslag: Tilslag som kommer fra bearbeiding av uorganisk materiale som tidligere har vært brukt i byggearbeider. Tilslag: naturlig, kunstig, gjenvunnet eller resirkulert granulært mineralsk delmateriale som er egnet for bruk i betong. Begreper benyttet i denne rapporten Ombruk: Definisjonen fra EUs avfallsdirektiv benyttes. Materialgjenvinning: Definisjonen fra EUs avfallsdirektiv benyttes. Deponi: Et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken (definisjon er hentet fra Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)). Deponering: Levering av avfallet til et deponi. Gjenbruk: Ombruk og/eller bruk av materialgjenvunnet materiale. Tilslag: naturlig, kunstig, gjenvunnet eller resirkulert granulært mineralsk delmateriale. Resirkulert tilslag: Tilslag som kommer fra bearbeiding av betong som tidligere har vært brukt i byggearbeider. Resirkulert tilslag kan regnes som materialgjenvunnet i henhold til EUs avfallsdirektiv. Lavverdig bruk av et materiale: Bruk av materialet på en slik måte at materialets egenskaper ikke blir utnyttet i forhold til potensialet. Et eksempel på dette er når resirkulert tilslag med gode tekniske egenskaper brukes til generell terrengregulering, for å unngå kostnader ved levering til deponi. Høyverdig bruk av et materiale: Bruk av materialet på en slik måte at materialets egenskaper blir utnyttet i forhold til potensialet. Både bunden og ubunden bruk av resirkulert tilslag kan være høyverdig. Lett forurenset betong: Det er ingen klar definisjon på hva som kan klassifiseres som lett forurenset betong. SSBs statistikk over lett forurenset betong er basert på hva som er levert in som lett forurenset betong til avfallsmottak, samt hva som er rapportert som lett forurenset betong i avfallsregnskap og miljøsaneringsrapporter.

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 4 av 12

multiconsult.no 1 Forord

Forord Miljøhandlingsplanen for betong innhenter og sammenstiller informasjon om initiativene som tas på betong og miljøområdet. Formålet med dette er å koordinere og styrke initiativene fra bransjen og å avdekke behov for forskning, produksjon av dokumentasjon og andre tiltak som ikke er dekket av allerede igangsatte prosjekter i betongnæringen. Denne rapporten er utarbeidet for å gi en status på betong og avfallsområdet. Målgruppen for rapporten er betongprodusenter organisert under Norsk Betongforening, Betongelementforeningen og Norsk Fabrikkbetongforening.

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 5 av 12

multiconsult.no 2 Innledning

Innledning I overgangen til et mer bærekraftig samfunn, må avfallsproduksjon reduseres og avfall må ses på som en ressurs som kan gjenbrukes. Flere forskrifter og regelverk setter fokus på dette (TEK 10, Forurensningsloven, avfallsforskriften, m.fl.). Ved innføringen av EUs avfallsdirektiv i Norge i 2010 og EUs byggevareforordning i 2014, ble det satt økte krav til ombruk og materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall. I EUs byggevareforordning står det at «Byggverk skal konstrueres, oppføres og rives på slik måte at bruken av naturressurser er bærekraftig og særlig sikre at byggverk og materialer kan brukes på nytt eller gjenvinnes etter rivning». Ved innførelse av byggevareforordningen i Norge, ble forskrift om dokumentasjon av byggevarer opprettet. Her stilles det krav til dokumentasjon av bærekraftig bruk av naturressurser. Gjennom EUs avfallsdirektiv er det satt en målsetning om at 70 vektprosent av avfallet fra bygge- og anleggsvirksomhet skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. Direktivet setter også krav til at ombruk skal prioriteres foran materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering. Dette regelverket gjelder også for Norge. Figur 1 illustrerer hvordan de ulike avfallshåndteringsmetodene skal prioriteres.

Figur 1: I EUs rammedirektiv for avfall er det innført et avfallshierarki som viser hva som skal prioriteres i avfallspolitikken. Avfallsreduksjon er første prioritet, deretter kommer ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og til sist deponering av avfallet. Materialgjenvinning av betong har vært et tema i flere år, blant annet gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet RESIBA som samlet en rekke private og offentlige aktører på begynnelsen av 2000-tallet og Statens vegvesens Gjenbruksprosjektet som gikk fra år 2003-2007. Flere av Statens vegvesen sine håndbøker legger føringer for materialgjenvinning, deriblant Håndbok R765 Avfallshåndtering. I dag materialgjenvinnes størsteparten av betongavfallet, men det påstås at mye av avfallet går til lavverdige formål som terrengutgjevning og fyllmasser. Dette betyr at materialets egenskaper ikke blir utnyttet til det fulle. Ombruk av betongavfall (i betydningen gjenbruk av et produkt uten at det må reprosesseres) har ikke vært et stort tema i Norge. Miljøhandlingsplanen for betong har gjenvinning som et av tre fokusområder og jobber med å samle og spre kunnskap om gjenvinning av betong. Denne rapporten omhandler ombruk og gjenvinning av betong som tidligere har vært brukt i byggearbeider.

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 6 av 12

multiconsult.no 3 Mulig ombruk og materialgjenvinning

Hensikten med denne rapporten er å:  Gi en oversikt over mulig ombruk og materialgjenvinning av betong (kapittel 3)



Gi en oversikt over hvordan betongavfall håndteres i dag (kapittel 4)



Peke på utfordringer og drivere for ombruk og materialgjenvinning av betong (kapittel 5)

Mulig ombruk og materialgjenvinning En forutsetning for enhver form for gjenbruk av avfall er at det ikke må bidra til spredning av forurensning. Etter forurensningsloven er det forbudt å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning (forurensingsloven § 7 første ledd). Samtidig åpnes det for at avfall kan gjenbrukes dersom det erstatter andre materialer på en nyttig måte.

3.1

Ombruk I EUs rammedirektiv for avfall defineres ombruk på følgende måte: Produkter eller komponenter som ikke er avfall brukes igjen til samme formål som de var utformet til. Ombruk kan også defineres som direkte gjenbruk av et produkt, uten at materialene i produktet gjennomgår en omformingsprosess før det kan brukes igjen. Betongprodukter er robuste materialer med lang levetid og er på den måten egnet til ombruk. Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til ombruk av betongprodukter (se kap. 5.1). På bakgrunn av dette er det derfor kun dirkete ombruk av bæresystemer på plassen (uten å rive/demontere bæresystemet) som gjøres i praksis. Bæresystemet (bl.a. søyler, bjelker, dekker) til en eksisterende konstruksjon kan ombrukes når det skal bygges nytt på samme stedet. Dette krever imidlertid at plasseringen og styrken til eksisterende søyler og bjelker tas hensyn til i designen av den nye konstruksjonen. I bygg-sammenheng kan dette sette begrensninger på bl.a. antall etasjer, romstørrelser/spennvidder, rørgjennomføringer og plassering av bygget. Ofte vil det være behov for forstrekninger av bærekonstruksjonen.

3.2

Materialgjenvinning Betongavfall materialgjenvinnes ved at det knuses til tilslag (resirkulert tilslag) som kan benyttes til ulike formål. I Byggforskserien deles bruk av resirkulert tilslag i to kategorier: ubunden og bunden bruk (anvisning 572.111 Resirkulert tilslag av tegl og betong). Kategoriene defineres som følger: Ubunden bruk: Løst tilslag til utlegging og mekanisk stabilisering, med bruksområder: 

Veier og plasser (bil-,gang- og sykkelveier, parkeringsplasser)



VA-grøfter (tilbakefylling i ledningssonen)



Drenerende masser mot konstruksjoner og på deponi m.m., tilbakefylling på rivetomter, terrengregulering

Bunden bruk: Tilslag i en sement- eller asfaltbasert blanding (matriks), med bruksområder:

123453-400



Konstruksjonsbetong (bruk av resirkulert tilslag i ny betong)



Sprøytebetong (bruk av resirkulert tilslag som erstatning for naturlig tilslag i sprøytebetong)



Bygningsblokker (resirkulert tilslag til bruk ved produksjon av bygningsblokker/lydskilleblokker).



Asfaltprodukter 22. februar 2016 / 03

Side 7 av 12

multiconsult.no 4 Statistikk: avfallsmengder og håndtering

Dette oppsummerer de viktigste bruksområdene for resirkulert tilslag. Mer detaljert informasjon om hvordan tilslaget kan brukes finnes bl.a. i rapportene fra RESIBA prosjektet og Gjenbruksprosjektet. Ubunden bruk av massene er i dag den mest utbredte bruken av resirkulert tilslag. Når betongen knuses og brukes i ubunden tilstand vil en større betongoverflate bli eksponert for luft. Dette kan gi positive miljøeffekter, ettersom betongen tar opp en del av den CO2-en som ble sluppet ut under produksjon av betongen (Engelsen og Justnes, 2014). Ved bunden bruk av resirkulert tilslag i ny betong vil det derimot normalt kreves mer sement enn ved bruk av jomfruelig tilslag. Dette øker CO2utslippet fra betongen og gjør at bruk av resirkulert tilslag i ny betong ofte ikke lønner seg i et klimaperspektiv (Norsk betongforening, 2015). I noen tilfeller vil bruk av resirkulert tilslag i ubunden form være lavverdig utnyttelse av materialet. I dette ligger det at masser med gode tekniske egenskaper brukes til formål der den knuste betongens potensiale ikke utnyttes. Et eksempel på dette er når resirkulert tilslag med høy mekanisk stabilitet brukes til terrengregulering hvor det ikke kreves så høy stabilitet. I et ressursperspektiv er dette ikke god bruk av materialet. Dersom andre bruksformål ikke eksisterer, kan det likevel være bedre enn at tilslaget går til deponi.

Statistikk: avfallsmengder og håndtering Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mengdene bygg- og anleggsavfall har økt de siste årene og at det utgjorde 1,8 millioner tonn i 2013. Tyngre bygningsmaterialer, i hovedsak tegl og betong, utgjorde 41 % av dette avfallet. Grunnet forventet høy aktivitet i bygg- og anleggsbransjen de nærmeste årene, er andelen betongavfall forventet å øke ytterligere. Statistisk sentralbyrå (SSB) skiller mellom to kategorier betongrelatert avfall som kan være egnet til gjenbruk: 

Ikke-forurenset betong, tegl og tyngre bygningsmaterialer



Lett forurenset betong og tegl som er under grenseverdiene for farlig avfall.

I tillegg til dette vil det også kunne være betong i SSBs avfallskategorier farlig avfall og blandet/restavfall. Mengdene betong- og teglavfall har økt fra om lag 640 000 tonn i 2004 til 750 000 tonn i 2013 (økning på ca. 17%). Figur 2 viser at det meste av betong- og teglavfallet kommer fra rivning og rehabilitering, men det er også en betydelig andel fra nybygg. Det er overraskende at en så stor andel av avfallet kommer fra nybygg og datagrunnlaget som ligger til grunn for disse tallene bør undersøkes nærmere. Mengden forurenset betong og tegl har minket.

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 8 av 12

multiconsult.no 4 Statistikk: avfallsmengder og håndtering

Genererte mengder avfall fra nybygging, rehabilitering og riving 2013 Riving Forurenset tegl og betong

2012

Riving Tegl og betong og andre tyngre bygningsmaterialer

2011

År

Rehabilitering Forurenset tegl og betong

2010

Rehabilitering Tegl og betong og andre tyngre bygningsmaterialer

2009

Nybygging Forurenset tegl og betong

2004

Nybygging Tegl og betong og andre tyngre bygningsmaterialer 100000

200000

300000

400000

Tonn

Figur 2: Avfallsmengder betong og tegl fra bygging, rehabilitering og rivning fordelt på kategoriene ikke forurenset og lett forurenset. Tabell 1 nedenfor viser at 81% av de rene betong- og teglmassene ble materialgjenvunnet i 2013. Av de lett forurensede massene ble 24% materialgjenvunnet. SSBs tall for materialgjenvinning inkluderer bruk av betong- og teglavfall til fyllmasser og dekkmasser. Dette er i samsvar med EUs rammedirektiv for avfall (SSB, 2015). I følge SSB ble omtrent 90% av betong- og teglavfallet som ble materialgjenvunnet benyttet som fyllmasse eller dekkmasse i 2013. BEHANDLINGSMÅTE

BETONG, TEGL OG ANDRE TYNGRE BYGNINGSMATERIALER, TONN (%)

LETT FORURENSET TEGL OG BETONG, TONN (%)

Materialgjenvinning

585 887 (81%)

4 806 (24%)

Deponering

140 199 (19%)

14 930 (75%)

Energigjenvinning

17 (0%)

2 (0%)

Annen behandling/ uspesifisert

882 (0%)

94 (1%)

TOTALT

726 985

19 832

Tabell 1: Avfallsbehandling av ikke forurenset og lett forurenset betong, tegl og andre tyngre bygningsmaterialer fra bygg og anleggsaktivitet år 2013 (SSB, 2015).

Ombruk er ikke presentert som en egen kategori i avfallsstatistikken. Det antas at ombruk benyttes i svært liten grad. Samlet sett for ikke-forurenset og lett forurenset betong, materialgjenvinnes nesten 80% av betongavfallet. Avfallsfraksjonen betong og tegl, bidrar dermed mye til å kunne oppnå EUs mål om 123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 9 av 12

multiconsult.no 5 Drivere og barrierer for økt ombruk og materialgjenvinning

70% ombruk og materialgjenvinning. Totalt sett ble 60% av bygg- og anleggsavfallet materialgjenvunnet i 2013. Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP) har igangsatt et prosjekt der det skal utarbeides en materialstrømsanalyse for betongavfall fra bygg- og anlegg (Byggemiljø, 2015). Materialstrømsanalysen vil gi mer utfyllende kunnskap om mengdene betongavfall fra nybygg, rehabilitering og rivning og hvordan dette disponeres etter avfallsinnsamlingen. Målet er å få mer kunnskap om ombruk og materialgjenvinning av betongavfallet, ettersom dette trolig vil være avgjørende for at EUs målsetning om 70 vektprosent ombruk eller materialgjenvinning innen 2020 skal kunne oppnås.

Drivere og barrierer for økt ombruk og materialgjenvinning Ved ombruk og materialgjenvinning av betongavfall er det særlig tre forhold som er viktige;

5.1



tekniske egenskaper/konsekvenser



miljøpåvirkning (dvs. fravær av dette)



økonomi

Barrierer og drivere for økt ombruk Det er først og fremst økonomiske og tekniske grunner til at ombruk av betongprodukter (delelementer av f.eks. vegger, tak, dekker) benyttes i liten grad. Tilpasning av designen til en ny konstruksjon til tilgjengelige betongprodukter, kvalitet/tilstand til brukte betongprodukter, vanskelig demontering (ofte støpt sammen og må skjæres fra hverandre), reparasjon, lagring, transport og kostnader forbundet med detter er eksempler på noen utfordringer (Leland, 2008). I praksis er det derfor kun dirkete ombruk av bæresystemer (uten demontering) som gjøres. Utfordringer forbundet med direkte ombruk av bæresystemer er hovedsakelig begrensningene dette setter for designen til den nye konstruksjonen. I byggsammenheng er antall etasjer, romstørrelser/spennvidder og plassering av bygget typiske begrensninger. Muligheten til å lage nye rørgjennomføringer kan også være begrenset. I flere tilfeller behøver likevel ikke dette være problematisk og ombruk av bæresystemet vil bidra til reduserte materialkostnader for prosjektet. I BREEAM-NOR v1.1 (2012) (den norske versjonen av BREEAM for sertifisering av nybygg og større renoveringsprosjekter) vil man også kunne oppnå poeng for ombruk av bærekonstruksjoner.

5.2

Barrierer og drivere for økt materialgjenvinning Gjennom Gjenbruksprosjektet til Vegdirektoratet er det dokumentert at resirkulert tilslag i ubunden form har gode anleggstekniske egenskaper og kan erstatte gode steinmaterialer for flere bruksområder. Brukt til vegutbygging ser det ut til at resirkulert tilslag i noen tilfeller har bedre egenskaper enn nye steinmaterialer. Resirkulert tilslag kan også erstatte en andel av steinmaterialene i ny betong, avhengig av hvilken betongkvalitet som skal produseres (NS-EN 206:2013+NA2014). Det er derfor ikke noen tekniske grunner til at resirkulert tilslag ikke skulle bli brukt til både høyverdige og lavverdige formål. Det er flere praktiske og økonomiske forhold som står i veien for økt bruk av resirkulert tilslag til høyverdig formål. Et av hovedproblemene er at kvaliteten på tilslaget må dokumenteres. Gjennom RESIBA prosjektet ble det utviklet en ordning for dette som ble videreført i Gjenbruksprosjektet til Vegdirektoratet. Dette krever imidlertid at betongavfall blir levert til avfallsmottak, slik at disse kan utstede en deklarasjon for kvalitet og renhet av avfallet. Det har vært problemer med at for lite

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 10 av 12

multiconsult.no 6 Konklusjon og forslag til videre arbeid

betongavfall leveres til avfallsmottak. Avfallet blir i stedet knust og brukt direkte til utfyllingsformål ved byggeplassen der avfallet oppstod. En av grunnene til dette kan være at det er dyrere å transportere og levere avfallet til avfallsmottak enn å gjenbruke det på plassen. I noen tilfeller kan det også være usikkerhet rundt det tekniske ved bruk av resirkulert tilslag, samt hva som er lovlig gjenbruk av avfall. Det kan også være utfordringer knyttet til lagerplass og generell håndtering av tilslaget. Et viktig bidrag for å øke bruken av resirkulert tilslag er at dette etterspørres av byggherrer. I BREEAM-NOR v1.1 (2012) oppnår man poeng for bruk av resirkulert tilslag i både bunden og ubunden form. Det vil også fortsatt være viktig å spre informasjon om materialets mange gode tekniske egenskaper og praktiske sider ved bruk av resirkulert tilslag. Å forsikre seg om at resirkulert tilslag er tilstrekkelig rent i forhold til hva tilslaget skal brukes til, kan være en utfordring. Det er ingen klare retningslinjer for hva som tillates av forurensning (ingen grenseverdier for innhold av helse- og miljøfarlige stoffer). Det legges opp til at utbyggere selv skal risikovurdere om bruk av massene er forsvarlig med hensyn på naturen rundt utbyggingen og planlagt bruk av området. Det finnes ingen klare retningslinjer for hvordan dette skal vurderes. Dette har medfører en usikkerhet i byggenæringen rundt gjenbruk av lett forurenset betong. Miljødirektoratet arbeider nå med en forskrift som skal gi klarere regler for gjenbruk av betongavfall. Foreløpig har de utgitt et faktaark hvor de svarer på noen ofte stilte spørsmål om hva som kan være lovlig og miljømessig forsvarlig bruk av lett forurenset betong (Miljødirektoratet, 2013).

Konklusjon og forslag til videre arbeid Mengden betongavfall har økt de siste ti årene. Dette skyldes i hovedsak økt riveaktivitet. En betydelig mengde betongavfall genereres også fra nybyggsprosjekter. Dette er overraskende og det bør undersøkes nærmere hvorfor det er registrert så store betongavfallsmengder fra denne byggefasen og hvilke tiltak som eventuelt bør settes in for å redusere avfallsmengden. Avfallsfraksjonen betong bidrar i stor grad til at EUs avfallsmål om 70 vektprosent ombruk og gjenvinning av bygg- og anleggs avfall kan oppfylles før 2020. I følge SSB materialgjenvinnes nesten 80% av betong- og teglavfallet. Det er i hovedsak få barrierer for materialgjenvinning og bruk av resirkulert tilslag. Gjenbruksgraden kan derfor økes ytterligere. Ut ifra statistikken er det kun 2,7 % av betong- og teglavfallet som er lett forurenset. Det er derimot 140 000 tonn rene masser (ca. 19% av betong- og teglavfallet) som går til deponi. Fokuset bør derfor være å øke gjenbruk av disse massene og ikke lett forurensede masser. Bruk av resirkulert tilslag i ubunden form ser ut til å være mer gunstig enn bruk i bunden form med tanke på miljø. I følge SSB gikk omtrent 90% av betong- og teglavfallet som ble materialgjenvunnet til ubunden bruk. Avfallsstatistikken gir ingen informasjon om fordeling av tilslaget til ulike bruksområder og om dette var til høyverdige eller lavverdige formål. Det hevdes at mye av det resirkulerte tilslaget som brukes i ubunden form går til lavverdige formål. Dette bør undersøkes nærmere og det bør utredes om en større andel av resirkulert tilslag bør gå til mer høyverdig ubunden bruk. Ombruk skal ifølge lovverket prioriteres foran materialgjenvinning. Ombruk av betong er forbundet med mange tekniske og økonomiske utfordringer. Dette er trolig en av grunnene til at det foreløpig har vært lite fokus på ombruk av betong. Dirkete ombruk av bæresystemer (uten demontering) er likevel mulig i noen tilfeller og dette kan trolig spare miljøet for store mengder CO2 - utslipp fra produksjon av ny betong.

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 11 av 12

multiconsult.no 7 Referanser

Referanser 1. Dibk: http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Forskrift-om-dokumentasjon-avbyggevarer-DOK/?dxp=/dxp/content/byggevare/7/ 2. Statens Vegvesen (2013): Bruk av knust betong i vegbygging. Varige veger 2011-2014. Statens Vegvesen rapporter nr 262. http://www.vegvesen.no/_attachment/571476/binary/919589?fast_title=Knust+betong+i+vegbygg ing.pdf 3. Statens vegvesen Håndbok 211 – Avfallshåndtering, se http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker 4. Prosjektrapporter Gjenbruksprosjektet: http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Vegteknologi/Ombruk/Prosjektrapporter 5. SSB, 2015. Avfall fra byggeaaktivitet 2013. Kilde: https://www.ssb.no/natur-ogmiljo/statistikker/avfbygganl/aar/2015-06-09 6. Engelsen, C.J. og H. Justnes. CO2 binding by Concrete. SINTEF rapport SBF2014A0019. Oslo: SINTEF Byggforsk, 2014 7. Leland, Bente Nuth Leland, 2008. Prosjektering for ombruk og gjenvinning. Kilde: http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3491/prosjektering_ombrukgjenvinning.pdf 8. Miljødirektoratet, 2013. Faktaark, M14. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M14/M14.pdf 9. Vegdirektoratet, Gordana Petkovic. Gjenvinningsbransje i endring: resirkulert tilslag. Kilde: http://www.vegvesen.no/_attachment/109434/binary/188882 10. EUs rammedirektiv for avfall. Kilde: http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:312:0003:0030:EN:PDF 11. Norsk betongforening, 2015. Publikasjon nr. 37 Lavkarbonbetong. Kilde: http://www.betong.net/portal/page/portal/fagmiljo/nb/bestill_nb_publikasjoner?p_org=11620&p _o=10062&p_menu=13432&p_submenu=13086&p_last_item_id=13100 12. Sintef Byggforsk, 2015. Byggforskblad 572.111 Resirkulert tilslag av tegl og betong. Kilde: https://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=3162&sectionId=2 13. Byggemiljø, 2015. Kilde: http://www.byggemiljo.no/oppdrag-vedrorende-materialstromanalysetildelt-ostfoldforskning/ 14. Standard Norge, 2013. Betong; spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar (NS-EN 206:2013+NA:2014).

123453-400

22. februar 2016 / 03

Side 12 av 12