André Ulveseter på scenen igjen

Stemningen i lokalet er elektrisk og musikerne på scenen starter å spille åpningslåten for sommershowet. Backstage står André som i hvert øyeblikk skal entre scenen slik han har gjort tusenvis av ganger før. Men setningen går på repeat i hodet hans; dette er jeg overhodet ikke klar for. Han får et sammenbrudd.

Jeg spotter komikeren øyeblikkelig i det jeg entrer kaffebaren vi har avtalt å møtes på denne torsdags formiddagen i september. Høsten har så smått begynt å feste grepet og det er den tiden på året hvor ting for alvor skal begynne å skje innendørs. Et smekkfullt lokale som koker av samtaler rundt duften av ferskbrente kaffebønner setter stemningen for intervjuet jeg har avtalt med standupkomiker André Ulveseter. Og jeg er spent. For jeg vet at samtalen vår skal gå dypere enn eksentriske vitser om hverdagslige hendelser belyst fra en humoristisk point-ofview. Eller som standupkomikere kaller det; observasjonskomikk.

– En stor kopp kaffe og et glass isbiter, sier han til dama i kaffebaren som smiler og setter kaffekverna i arbeid.

– Det er ikke hver gang man får et stort glass som er toppet med isbiter som dette, smiler han fornøyd og fyller glasset opp med vann før vi setter oss godt til rette i sofaen lengre inne i lokalet.

Grafikk blir tekst

Det var ikke hugd i stein at André skulle leve av å glede andre. Klassens klovn var han aldri, men rappkjefta har han alltid vært. Likevel skulle det ta noen år fra grafikeren fra reklamebransjen lærte å skrive humor til han fant seg selv på scenen. Og der står han enda.

– Jeg er jo en mann som pusher 50 og det er dette jeg kan og vil. Jeg liker godt å stå på scenen. Få folk til å le. Det er noe der, fortsetter han og legger snusboksen på bordet foran oss før han setter seg godt til rette med den store kaffekoppen i fanget.

Vi skal snakke om det å være standupkomiker og veien frem til denne septemberdagen i 2023. Vi skal snakke om spenning og vi skal snakke om kriser. Glede og sorg. Latter og gråt. Men vi skal starte litt tidligere, eller rettere sagt på slutten av 90-tallet når bergenseren som er kjapp i replikken plutselig finner seg selv i Ålesund, som grafiker på en av byens hotteste reklamebyråer.

Humor blir jobb

Det var i Hønefoss det hele startet, under tiden i grønne klær hvor den grønnkledde rekrutten hadde møtt ei dame fra Ålesund. Året var 1997 og fremtidens skjebne stod mellom to jobber André hadde søkt på. Den ene var på Maxbo i Hønefoss. Den andre var hos I&M reklamebyrå i Ålesund. Han fikk tilbud fra begge.

– Valget var ikke så vanskelig egentlig, sier André og ler.

– Det var intet mindre enn et vendepunkt. Jeg hadde alltid drømt om å bli grafisk designer. Være kreativ, tegne og designe. Etter å ha arbeidet der i tre måneder så fant jeg ut at tekstforfatterne hadde det mye gøyere enn meg. Og det virket mer spennende. Så jeg spurte en av dem hva som skulle til for å lykkes som tekstforfatter. “Du må lære deg å skrive humor. Det er det vanskeligste”, sa en av dem til meg.

Skjebnen skulle ha det til at André ikke lenge etter fikk muligheten til å bli med på et standup-kurs med Terje Sporsem og Jonas Rønning.

– Etter kurset hadde vi standup på Metz i Ålesund sentrum. Det var ett eller annet kick med det. Det var skummelt, men det var også gøy. Det gikk ikke superbra og i samtalen med Terje etterpå sa han: “Du må ha mer scenetid. Meld deg inn i en revygruppe”. Så det gjorde jeg, og var med i revygruppen på Teaterfabrikken i fire år.

Standup og revy ble hobbybasis for bergenseren som etter hvert fikk både unger og ansvar. Når Terje Sporsem dro fra byen i 2004 gikk konseptet rundt standup mer eller mindre i oppløsning.

– Vi mistet lokalet og egentlig var det bare meg igjen. Så motivasjonen forsvant kan man si. Jeg gjorde et og annet firmaoppdrag, men ellers var det jobb, familie og unger, forteller André.

Men i 2008 fikk han spørsmål om å gjøre comeback på scenen i Bergen.

– Jeg tenkte jaja, jeg kan jo prøve. Og det var syyykt gøy. Jeg kom tilbake til Ålesund og møtte Henrik Overå som spurte om jeg kunne tenke meg å starte opp igjen i Ålesund. Det traff meg på et godt tidspunkt. Vi startet opp året etter og ting ballet på seg, smiler komikeren.

Det ble all-in for å få ting til å gå. Standup Ålesund ble etablert med gode komikere på lista som stadig entret byen for å gi sunnmøringene en latter å leve på. Men det ble etter hvert mye jobb for å være en bigeskjeft.

– Jeg var på det tidspunktet kommunikasjonsrådgiver i Kystverket og hadde kontrakt ut 2013. I april samme året hadde jeg hatt facebook-suksessen “særskrivingsbildene” - bilder i kampen mot særskrivingsfeil. Det var en tilfeldighet at jeg la dem ut på Twitter, men responsen ble sinnsyk. Jeg opprettet en facebookside om temaet og fikk 100.000 følgere på 5 døgn, forteller Ulveseter og fortsetter:

– Samtidig fikk jeg tilbud om å gi ut min første bok og jeg hadde samtidig bygd meg opp en liten buffer i banken. Skulle jeg satse så måtte det bli nå.

Bøker og foredrag

Siden da har det blitt tusentalls av sceneoppdrag fra standup til firmajobber og foredrag for ungdommer fra nord til sør i landet. André har blitt en ettertraktet medspiller både i humorsegmentet og som motivator. Han holder også jevnlig humoristiske foredrag om særskriving for ungdom.

– Det blir mer foredrag enn standup, men med et humoristisk blikk og faglig tyngde. Særskriving er jo en del av norsk pensum i skolen og jeg har holdt over 700 foredrag om dette rundt omkring i landet. Faktisk stort sett over alt utenom i Møre og Romsdal hvor jeg aldri har fått innpass i fylket. Kun fra skoler som har booket meg inn på egen hånd, forteller André.

To av de tre bøkene han har gitt ut er også om særskriving. Den tredje om sunnmøringer.

– Jeg digger selvironien her på Sunnmøre. Det gjør standup til noe helt fantastisk, smiler komikeren.

Det mørke hullet

Den 3. juni 2022 blir livet til standupkomikeren fra Bergen snudd fullstendig på hodet. Det er premiere på sommershowet til Teaterf-abrikken i Ålesund og i salen sitter kjæresten Kathrine Krogen for å se André som blant annet fremfører rollefiguren de har utviklet sammen, renovasjonsarbeideren.

Etter forestilling og allsang er det omsider på tide å avslutte en helt fantastisk fredag. På vei hjem setter de først av ei venninne, før det er André som er hjemme og forlater bilen. Det er siste gang han ser sin kjære som ikke lenge etter omkommer i en tragisk bilulykke i Blindheimstunnellen. Den lyse sommerkvelden blir mørk. Et mørke som tar André inn i en dyp depresjon han enda ikke er sikker på når skal komme til sin avslutning.

››

– Måneden etter er fullstendig blank. Jeg husker absolutt ingen ting. Når jeg skulle i samtale med politiet i forbindelse med saken rundt ulykka så måtte jeg ta med meg en samtaleterapeut som ble fritatt fra taushetsplikten. Rett og slett for å fortelle hva jeg hadde sagt og uttrykt. For her inne var det absolutt ingenting å hente, fortsetter André.

En standupkomiker som har mistet livsgnisten kjemper seg tilbake til livet. Men å stå på en scene er langt mer enn en jobb. Det skal være en gnist. En gnist av livet. En gnist av glede, som skal smitte andre.

– På et tidspunkt måtte jeg tilbake til ett eller annet. Og det er et liv på scenen jeg har bygd meg. Men det er blytungt. Og stå i en sånn situasjon og skulle få andre til å glede seg, sier André betenkt.

Han takker kriseteamet i Ålesund kommune som har gitt ham to fantastiske mennesker i livet.

– Tanken var jo hva folk ville si. Etter at man har opplevd noe sånt, skal man gå tilbake på en scene? Men folkene fra kriseteamet gav meg noen perspektiver som har støttet meg veldig. Det er ingen fasit på sorg. Og det vil alltid være noen i salen som mener jeg ikke burde stå på scenen igjen etter noe sånt. Jeg skulle ikke la tanken på mennesker som mente det var for tidlig hindre meg fra å gå videre. Så skjedde det. Jeg tok steget videre inn i livet mitt, forteller han.

Det er sommershowet til Standup Ålesund på Teaterfabrikken. Stemningen i lokalet er elektrisk og musikerne på scenen starter å spille åpningslåten. Backstage står André som i hvert øyeblikk skal entre scenen slik han har gjort tusenvis av ganger før. Men setningen går på repeat i hodet hans; dette er jeg overhodet ikke klar for. Han får et sammenbrudd.

– Men så kjenner jeg hånden til Astrid Overå ta meg på ryggen. Og i løpet av et øyeblikk er det noe som slår seg av - eller på. Siden har jeg ikke vært engstelig, forteller André, som gjennomførte showet til stor begeistring fra publikum.

Melankomiker

André setter i gang å lage et nytt standup-show som skal knytte sorg og glede sammen i lyset av latter og begeistring. Melankomiker er et ærlig, selvironisk og humoristisk show med et alvorlig bakteppe. Hvordan reagerer en som aldri tidligere har mistet annet enn en katt og en undulat i hele sitt liv, på det å miste sin aller viktigste støttespiller, kjæreste og venn?

– Bakgrunnen for showet var rett og slett for å finne ut om jeg skulle fortsette. Og så var det en måte å hedre henne, og oss to på, forteller han og tar en slurk av kaffekoppen.

– Det er en bittersøt triumf dette her. Jeg skulle så gjerne hatt henne med på denne reisen. Responsen har vært overveldende, sier han og smiler forsiktig.

Og han er takknemlig for mottakelsen og responsen siden han lanserte showet, som på ingen måte er en mørk og deprimerende forestilling.

– Sorg er sorg og alle har opplevd det i en eller annen form. For meg er dette en mulighet til å lære folk om sorg. Treffe tabuet om å snakke om sorg, savn og hele den pakken der, fortsetter han.

I tiden før premieren ble det en del testing internt for venner og familie. Det var spesielt å skulle lage et show med bakteppe av sorg og savn. Ikke minst såpass tett innpå både tidsmessig følelsesmessig.

– Jeg testet jo ut noen tekster for venner og kollegaer.

– Og responsen?

– “Du høres veldig bitter ut”. Og det gjorde jeg nok også. Jeg ble sint. Bitterhet er jo den eneste menneskelige tilstand vi ikke aksepterer. Så når jeg kom til konklusjonen om at dette var noe jeg skulle leve med resten av livet, så forsvant bitterheten i stemmen.

Showet ble testet i Odda og Bergen, i tillegg til at han testet ut deler av innholdet rundt omkring i landet. Ålesund måtte vente.

– Responsen var enorm, og jeg skjønte jeg traff noe som man ikke snakker om. Det har vært folk i publikum som har kommet og sagt at jeg setter ord på det de tenkte. Og at det var så befriende å høre. Sånt motiverer, sier André.

Publikum forlater salen med tårer i øynene - samtidig som de ler. Det er ekte.

– Det er ekte, nært og personlig. Og veldig gøy. Nerven er tilbake og jeg har fått muligheten til å gi noe mer enn bare overfladiske vitser for å få folk til å le.

For André handler livet nå om å leve. Leve livet når man har det.

– Kathrine var jo veldig fokusert på det å leve nå. Finne på ting. NÅ. Ikke vente til man var pensjonist, men bruke muligheten når man har den. Jeg er ikke dumdristig, men tenker at man kan være ferdig før man tror det. Da handler det om å få det beste ut av tiden. Livet kan være dritt til tider, men det er viktig å komme seg ut og føle at man lever, avslutter standupkomiker André Ulveseter.

Premieren på Melankomiker var 1. september og etter at den ble belønnet med terningkast 6 av Sunnmørsposten ble det satt opp tre ekstraforestillinger. To av dem går av stabelen i Parken Kulturhus 20. oktober, og 2. november.