P ORT R ET T
André Ulveseter på scenen igjen Stemningen i lokalet er elektrisk og musikerne på scenen starter å spille åpningslåten for sommershowet. Backstage står André som i hvert øyeblikk skal entre scenen slik han har gjort tusenvis av ganger før. Men setningen går på repeat i hodet hans; dette er jeg overhodet ikke klar for. Han får et sammenbrudd. Tekst RUNAR BØLGEN ANDERSEN Foto ANNE MARTHE VESTRE BERGE
Jeg spotter komikeren øyeblikkelig i det jeg entrer kaffebaren vi har avtalt å møtes på denne torsdags formiddagen i september. Høsten har så smått begynt å feste grepet og det er den tiden på året hvor ting for alvor skal begynne å skje innendørs. Et smekkfullt lokale som koker av samtaler rundt duften av ferskbrente kaffebønner setter stemningen for intervjuet jeg har avtalt med standupkomiker André Ulveseter. Og jeg er spent. For jeg vet at samtalen vår skal gå dypere enn eksentriske vitser om hverdagslige hendelser belyst fra en humoristisk point-ofview. Eller som standupkomikere kaller det; observasjonskomikk. – En stor kopp kaffe og et glass isbiter, sier han til dama i kaffebaren som smiler og setter kaffekverna i arbeid. – Det er ikke hver gang man får et stort glass som er toppet med isbiter som dette, smiler han fornøyd og fyller glasset opp med vann før vi setter oss godt til rette i sofaen lengre inne i lokalet.
Grafikk blir tekst
Det var ikke hugd i stein at André skulle leve av å glede andre. Klassens klovn var han aldri, men rappkjefta har han alltid vært. Likevel skulle det ta noen år fra grafikeren fra reklamebransjen lærte å skrive humor til han fant seg selv på scenen. Og der står han enda.
– Jeg er jo en mann som pusher 50 og det er dette jeg kan og vil. Jeg liker godt å stå på scenen. Få folk til å le. Det er noe der, fortsetter han og legger snusboksen på bordet foran oss før han setter seg godt til rette med den store kaffekoppen i fanget.
Vi skal snakke om det å være standupkomiker og veien frem til denne septemberdagen i 2023. Vi skal snakke om spenning og vi skal snakke om kriser. Glede og sorg. Latter og gråt. Men vi skal starte litt tidligere, eller rettere sagt på slutten av 90-tallet når bergenseren som er kjapp i replikken plutselig finner seg selv i Ålesund, som grafiker på en av byens hotteste reklamebyråer.
Humor blir jobb
Det var i Hønefoss det hele startet, under tiden i grønne klær hvor den grønnkledde rekrutten hadde møtt ei dame fra Ålesund. Året var 1997 og fremtidens skjebne stod mellom to jobber André hadde søkt på. Den ene var på Maxbo i Hønefoss. Den andre var hos I&M reklamebyrå i Ålesund. Han fikk tilbud fra begge. – Valget var ikke så vanskelig egentlig, sier André og ler. – Det var intet mindre enn et vendepunkt. Jeg hadde alltid drømt om å bli grafisk designer. Være kreativ, tegne og designe. Etter å ha arbeidet der i tre måneder så fant jeg ut at tekstforfatterne hadde det mye gøyere enn meg. Og det virket mer spennende. Så jeg spurte en av dem hva som skulle til for å lykkes som tekstforfatter. “Du må lære deg å skrive humor. Det er det vanskeligste”, sa en av dem til meg. Skjebnen skulle ha det til at André ikke lenge etter fikk muligheten til å bli med på et standup-kurs med Terje Sporsem og Jonas Rønning. – Etter kurset hadde vi standup på Metz i Ålesund sentrum. Det var ett eller annet kick med det. Det var skummelt, men det var også gøy. Det gikk ikke superbra og i samtalen med Terje etterpå sa han: “Du må ha mer scenetid. Meld deg inn i en revygruppe”. Så det gjorde jeg, og var med i revygruppen på Teaterfabrikken i fire år. ››
SIDE 35
www.bymagasinet.net
