Bymisjon 1 2016 low enkeltsider

Nr 1–2016

AKUTTOVERNATTING:

Lena (64) får vern mot vinternatten i en gammel kirke

- SIDE 4

PETTER «UTELIGGER» NYQUIST:

– Trodde folk på gata var farlige - SIDE 18 PÅ VEI MOT ET NYTT LIV:

Tore og Khan starter budbilfirma

- SIDE 22

VI TRENGER DEG SOM MÅNEDSGIVER Som MÅNEDSGIVER hos oss i Kirkens Bymisjon gir du mennesker i rus- og gatemiljøet en bedre hverdag.

For 200 kroner i måneden gir du 5 middager og et hyggelig sted å spise.

Vi ser at stadig flere av våre gode støttespillere velger å bli månedsgivere. Dette er den beste måten å støtte vårt arbeid på.

Da går mest mulig til vårt arbeid og minimalt går bort til administrasjon.

Kirkens Bymisjon driver arbeid i 21 norske byer. Dine gaver går til vårt arbeid i din by eller nærmest der du bor. Bli med!

Bli MÅNEDSGIVER på www.bymisjon.no/manedsgiver eller ring 02005.

“

Vi jobber daglig med å skape nye muligheter for mennesker som strever med livene sine.Vi trenger din hjelp til dette arbeidet.

2

BYMISJON-1 2016

Leder

PÅ FLUKT: Afghanske flyktninger på vei gjennom Europa - Foto: Shutterstock

Magasin fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no (lay-out og foto) Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Margrethe Høydalsvik margrethe.hoydalsvik@bymisjon.no Forsidefoto : Torstein Ihle Trykk: x-idé Opplag: 22 400 IK–kontrollert innsam­lings­konto: ­­ 7011 05 18593

En ubehagelig konkurranse Jeg vil ikke være med i konkurransen om å gjøre Norge til det minst attraktive landet i Europa å flykte til. Det er en slik ubehagelig konkurranse vi i Kirkens Bymisjon gjenkjenner i regjeringens foreslåtte innstramninger i utlendingslovgivningen.

TRYGGHET, FORUTSIGBARHET, NETTVERK. Mange har flyktet fra krig, vold eller overgrep i sitt hjemland. Noen har blitt påført nye traumer underveis på den farefulle flukten. For at sinnet skal heles og kroppen falle til ro, hjelper det med trygghet, forutsigbarhet og et støttende nettverk av gode medmennesker. Regjeringens innstramningsforslag innebærer det motsatte.

FRYKT, UFORUTSIGBARHET, ISOLASJON. «Midlertidighet» blir hovedregelen når mennesker får innvilget opphold. Skyhøye krav settes til de som søker om varig opphold. Foreslåtte innstramninger innen familiegjenforening bidrar til at familiemedlemmer holdes adskilt i uforsvarlig og unødvendig lang tid. De viktigste omsorgspersonene for et menneske i krise, er ofte familien. Særlig vil dette ramme barn og unge. På denne måten vil regjeringens politikk bidra til at traumene lever videre, frykten forlenges, uforutsigbarheten vedvarer, isolasjon opprettholdes.

GODE VEIVALG. Politikere argumenterer til tider med at en må gjøre det enda vanskeligere å ha det vanskelig. Logikken synes å være at når situasjonen blir enda verre, vil folk hente frem det beste i seg selv og sin motivasjon, og så vil den positive endringen skje. Regjeringens innstramninger på utlendingsfeltet har en overvekt av slikt tankegods. Våre erfaringer er at det stikk motsatte ofte skjer. Den som skal ha muligheter for å gjøre gode veivalg og endringer i sin egen livssituasjon, trenger trygghet, forutsigbarhet og nettverk.

Kirkens Bymisjon vil også i arbeidet med flyktninger være tro mot sin visjon om at mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.

Vi blir derfor heller med i en konkurranse der Norge kjemper om å legge best mulig til rette for at mennesker på flukt kan gjøre gode valg og skape endringer i sin egen livssituasjon.

0 Trykksak 7

Drømmeforhold "midt i byen" #Wyller #Tryvann og har du ikke utstyr, kan du låne av @KirkensBymisjon #påske

#Helt m ❤ .

Mannen bak TV-serien #PetterUteligger, Petter Nyquist, får Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjon

Så utrolig fortjent! Petter "Uteligger" hedret av Bymisjonen.

@OyvindRein

@kikiRO4

@milliekvernelan

9

24

1

Ø M E R KE T ILJ

FRA TWITTER

M

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær

BYMISJON-1-2016

3

FATTIGE TILREISENDE

En varm seng når hjemme er langt borte Lena og Constantin Spiridon ønsker mest av alt å leve et rolig pensjonistliv hjemme i Romania.

Men i vinter er en nattåpen, gammel kirke det nærmeste de kommer et hjem.

4

BYMISJON 1 - 2016

a BYMISJON 1 - 2016

5

BILDETEKSTTITTEL. Bildetekst Ehenda dus. Oriam renduciis min cus dis volent quas ea numquae cust dellaccaecum non rerrum soloris qui o.

02

01

D

et er ikke lett å la noen vente på trappa når det er 10 minusgrader utenfor. Derfor tjuvstarter Morten Skåttet litt på åpningstidene denne kvelden. Ekteparet Lena (64) og Constantin Spiridon (64) er de første over dørkarmen til Kirkens Bymisjons akuttovernatting for fattige tilreisende i Gamlebyen kirke i Oslo. De har vært ute helt siden de gikk ut av den samme døra klokka 07.30 samme morgen. Likevel er det ingen sure mine å spore, ingen kalde gys eller mishagsytringer.

– Vi har hatt en veldig fin dag, i alle fall inntil i ettermiddag. Da kom kulda. I morgen hører jeg at det skal bli enda kaldere, sier Lena nøkternt.

Hun går inn på kjøkkenet som ligger i sakristiet til den nedlagte kirka og setter på vannkokeren til en kopp te. Constantin følger etter, det samme gjør venninnen Maria Cantaragi (56). Imens kommer flere inn: en ung, polsk kvinne finner sin 6

BYMISJON-1 2016

seng i hjørnet, en afrikansk kvinne som kom fra Spania i høst begynner å gjøre seg klar til kvelden. Resten er rumenere som har tilbrakt arbeidsdagen bak en kopp.

– Vi tigger til klokka 18. Da går vi inn på Oslo S for å varme oss, men ofte blir vi kastet ut. Da må vi gå rundt i byen til kirka åpner, forklarer Lena.

– Men vi er heldige og takknemlige overfor Gud for at vi har dette stedet, sier Constantin.

MIDDAG TIL BARNEBARNA. Hjemme i Romania har Lena og Constantin sju barn og så mange barnebarn at bestefaren må gjøre en rask hoderegning før han kommer frem til tallet 40. Siden ekteparet kom til Norge for første gang i 2007 har de reiste frem og tilbake, tre-fire måneder på hvert sted. Grunnen er enkel: – Når vi får barnebarna på besøk, vil jeg servere dem middag, sier Lena.

– Takk til norske mennesker som er så

gode, legger Constantin til.

Mens han snakker legger han håndflatene mot hverandre og kikker opp mot taket som han skal sove under i natt. Etter annenhver setning legger han til hvor takknemlig han er. Morten Skåttet, som har ledet akuttovernattingen siden oppstarten i 2013, blir fortsatt imponert over gjestenes innstilling til livet.

– Det har overrasket meg fra dag én. De har en utrolig god energi. De sitter utendørs i 12-13 timer. Likevel kommer de hit og er blide og fornøyde. Hvor har de den energien fra? sier han.

FRYKTER Å SOVE UTE. Trekløveret drikker opp teen og går mot feltsengene som står oppredd på mest mulig plasseffektiv måte i kirkerommet. På grunn av det gamle kirkeorgelet oppe på galleriet, som kun tåler temperaturer opptil 18 grader, er det ikke mer enn 12-13 nede på kirkegulvet.

BILDETEKSTTITTEL. Bildetekst Ehenda dus. Oriam renduciis min cus dis volent quas ea numquae cust dellaccaecum non rerrum soloris qui o.

03

Jeg er ofte redd for at det skal bli fullt. Jeg vet jo aldri hvor mange gjester som kommer.

Noen av sengene står tomme i kveld. De som pleier å sove i dem reiste til Romania før nyttår og har ennå ikke tatt sjansen på å komme tilbake og måtte sove utendørs i kulden.

Det er også Marias største frykt. Flere ganger har hun vandret rundt i byen midt på natten for å holde varmen, og det vil hun helst unngå å måtte gjøre det igjen.

– Jeg er ofte redd for at det skal bli fullt.

Jeg vet jo aldri hvor mange gjester som kommer. Jeg er takknemlig overfor Gud for at jeg fortsatt lever, sier hun.

Morten Skåttet er også glad for at det står noen senger ledig. Det betyr at gjestene er hjemme med sine kjære. Dessuten slipper han å utføre den kjipeste arbeidsoppgaven av alle.

– Å avvise folk er det absolutt verste. Du kjenner det i hele hjertet. Det er ingen god følelse. Likevel gjør gjestene det lett for oss.

Det er aldri sure miner eller krangling, sier han.

DAGSLØNN: 45 KRONER. Barbeint og tett inntil hverandre sitter kusinene Roxanna (18) og Speransa (30) og strekker bare føtter mot en vifteovn på gulvet. Dagen var for kald og skotøyet for dårlig til å gå rundt på Jernbanetorget for å selge magasinet Folk er folk, slik de hadde planlagt.

– Vi klarte bare to-tre timer, så måtte vi inn på Oslo S for å få varmen. Deretter gikk vi bort til Frelsesarmeen for å få oss en varm dusj, sier Roxanna på engelsk.

Resultatet av dagens arbeid var elendig.

▲ 01 KVELDSRO: Lyset fra utelampene trenger gjennom kirkevinduene mens Constantin gjør seg klar til kvelden.

02 TAKKNEMLIG: Constantin føler seg heldig og takker Gud for at han har tak over hodet i natt. Ute viser gradestokken 10 minusgrader.

03 NY DAG: Dagslyset har ikke rukket å komme når Lena og venninnen Maria forlater Gamlebyen kirke og tar fatt på en ny dag.

BYMISJON-1-2016

7

04

Overnatting for fattige tilreisende • Kirkens Bymisjon driver akuttovernatting for fattige tilreisende i Drammen, Bergen, Trondheim og Kristiansand - i flere av byene i samarbeid med Røde Kors.

• I Oslo driver Kirkens Bymisjon og R øde Kors akuttovernatting med totalt 100 senger fordelt på to steder: 50 i Gamlebyen kirke (for kvinner og menn over 60) og 50 på Majorstua (for yngre menn).

• 2782 unike gjester har overnattet i Gamlebyen kirke siden tiltaket flyttet hit for halvannet år siden.

• Ved for stor pågang blir det loddtrekning.

• I høst måtte tiltaket avvise gjester nesten hver kveld.

8

BYMISJON-1 2016

Ingen solgte magasiner, men de fikk noen småpenger av forbipasserende: 45 kroner til Roxanna, og 60 til Speransa. Likevel prøver Speransa å sette ting i perspektiv.

– I Romania har vi ingenting å selge. Vi har bare penger til å overleve, ikke til å bygge hus, sier hun.

Hjemme venter fire barn på mammaen sin og en ektemann på sin kone. Før de fikk barn, reiste de sammen og sov i bilen. Nå, som de må dra annenhver gang, synes Speransa det er fint å ha kusinen å støtte seg til.

– Noen ganger blir jeg redd. Da er det fint å være to, sier hun.

De to kusinene begynner å stelle seg for kvelden. Andre i lokalet legger seg under dyna med klærne på. Den afrikanske kvinnen smører inn ansiktet og armene med fuktighetskrem. En eldre mann i basketsko og joggebukse kommer inn i siste liten før klokka 23, legger 15 kroner på bordet og går rett til sengs. Så slukker Skåttet lyset. Det går ikke mange sekundene før Constantin puster tyngre.

Det som er mest givende med denne jobben er at vi yter hjelp bare ved å åpne dørene Mens overnattingsgjestene sover, sitter Skåttet våken. Han er nemlig både leder og deltids nattevakt.

– Det som er mest givende med denne jobben er at vi yter hjelp bare ved å åpne dørene, sier han.

Han skulle gjerne ha tilbudt sine gjester dusjer, flere toaletter og en matbit, men det er ikke mulig i en liten, nedslitt kirke og med et begrenset budsjett. Justisdepartementet betaler halvparten (ca. 2 mill.) av hva det koster å tilby 50 personer en seng å sove i hver natt. De resterende 2,3 millionene dekker Kirkens Bymisjon.

– Men mitt høyeste ønske er likevel å kunne tilby et sted å være mellom klokka 5-6 på ettermiddagen og når vi åpner her.

Det er veldig lange timer på vinteren.

Ber det nye byrådet følge opp sine løfter

05

VIL DØ I ROMANIA. Klokka 06.30, lenge før morgensola bryter gjennom vinterdisen, skrur Skåttet igjen på lyset i Gamlebyen kirke. Det betyr at gjestene har en time til å gjøre seg klare for dagen.

Likevel spretter flere opp, griper IKEA-posene og går rett ut i kulden. De har sin faste plass utenfor sentrum og må komme seg dit før nordmenn går på jobb.

Contantin og Lena sover så lenge som mulig.

Han er ikke i like godt humør i dag, men drar han seg opp, gjør seg klar og tusler bort til trikkestoppet sammen med kona og venninnen Maria. Spørsmålet om hva de egentlig synes om livet, presser seg frem. Da letter Constantin litt på sløret.

– Jeg liker ikke å være 64 år gammel og måtte tigge her i kulden for å overleve. Men vi har ikke noe valg.

– Hvilket liv drømmer du om?

– Hvis jeg hadde hatt penger, ville jeg bare vært pensjonist hjemme. Jeg er lei av å være i utlandet.

Jeg vil dø hjemme – ikke her.

Tekst: Atle Thingnes Briseid, foto: Torstein Ihle

▲ 04 SØVNIG: På trikken på vei mot en ny arbeidsdag.

Lena og Maria setter kursen mot Oslo sentrum, Constantin drar et annet sted i dag.

05 ARBEIDSPLASSEN: Her, foran inngangen til kjøpesenteret Byporten, skal Lena og Maria tilbringe dagen. Klokka 18 går de inn på Oslo S for å varme seg, men blir ofte kastet ut.

I sin programerklæring lovte det nye byrådet i Oslo (Ap/Sv/MDG) å opprette flere sengeplasser for fattige tilreisende. Det ønsker Kirkens Bymisjon velkommen.

Mens det forrige byrådet i Oslo ikke gjorde noe for å gi fattige tilreisende i Oslo et sted å sove innendørs, har det nye byrådet lovet å bidra: «Byrådet vil øke antall overnattingsplasser og sanitærmuligheter for mennesker som ikke har et sted å bo», står det i byrådserklæringen.

Leder av Kirkens Bymisjons akuttovernatting, Morten Skåttet, venter nå i spenning for å se hva det innebærer. Han ønsker seg både flere senger, bedre sanitærtilbud og et sted hvor gruppen kan varme seg og få en matbit på ettermiddagen.

– Signalet de sender i sin erklæring, er bra. Vi ønsker oss gjerne flere sengeplasser. Kanskje kunne kommunen også hjulpet til med å finne lokaler for en varmestue på ettermiddagene?

Kommunen sitter jo på en stor eiendomsmasse, sier han.

Nylig ble det også klart at den borgerlige regjeringen dobler den statlige støtten til akutte tiltak for gruppen, fra 10 millioner kroner i 2015 til 20 millioner i år.

– Det er en anerkjennelse og betyr vel at de er fornøyde med det arbeidet Kirkens Bymisjon gjør rundt omkring i hele landet, sier Skåttet, og legger til: – Vi har sett det siden starten: Dette er et nødvendig tiltak. Oslo trenger det!

Morten Skåttet BYMISJON-1-2016

9

SKRIVEKURS FOR ELDRE

Bruker pennen for å reise i tid På Kirkens Bymisjons kurs i skapende skriving for eldre blir det som er glemt eller gjemt, hentet frem igjen.

S

elv om kroppen, skaperevnen og hukommelsen kan fremstå som en ruin, er ikke alltid det man skulle tro var borte, glemt.

Det er bare gjemt. Gjennom arbeidet med språket, hentes det frem, sier forfatter Linda Gabrielsen.

Hun har, sammen med flere andre forfattere, holdt skrivekurs for personer i alderen 47–100 år på Kirkens Bymisjons sykehjem og eldresentre i flere år. I dag har hun, sammen med forfatter Hanne Ramsdal, med seg en gruppe på sju til kreativ 10

BYMISJON-1 2016

skriving på Bekkelagshjemmet.

– Det er nesten litt skummelt å skrive, sier 99 år gamle Elise Augusta Redse.

Hun studerte i Paris og giftet seg på den norske ambassaden der. Nå har hun bodd på sykehjemmet i to år, og de siste ukene har hun forsøkt seg som skribent.

– Men det er mest gøy!

OVERDRIVELSE. Siden 2007 har over 300 personer fått anledning til å gjøre som Elise, å uttrykke seg om alt fra gamle dager eller mer dagsaktuelle saker. Kursene består av ti ukentlige samlinger, og hver samling

skjer etter et fast ritual: Skrivegruppene møtes til samme tid i halvannen time. Økten starter med at de to forfatterne som leder kurset presenterer et bestemt emne eller litterært motiv, som en impuls eller inngang til skrivingen; noen ganger i form av et enkeltstående ord, noen ganger en setning, et bilde eller et uttrykk.

Så setter kurslederne på musikk, og deltakerne får deretter tretti minutter skrivetid. Etter å ha skrevet, deler de teksten sin med de andre i gruppen ved å lese den høyt.

Dagens tema er «Overdrivelse», og

MUNTERT: Det er en munter tone når forfatter Hanne Ramsdal (t.v.), Elise Augusta Redse og Anne Lise Hasselgren er på skrivekurs.

Skrivekurs for eldre Jeg liker ikke overdrivelser, men jeg gjør det nok ofte. I dag har ”søster” overdrevet med neglelakksfargen, den er lakkert rosarød til musikk av Händel gyver Elise og de andre forfatterspirene løs på oppgaven.

Ved siden av Elise sitter Anne Lise Hasselgren (78 år). Stolt viser hun frem sine nylakkede negler. Dette blir også temaet for teksten hun skriver i dag: «Jeg liker ikke overdrivelser, men jeg gjør det nok ofte. I dag har ”søster” over-

drevet med neglelakksfargen, den er lakkert rosarød, ikke så pent til hverdags, men til fest.

Man bør ikke overdrive parfyme, det blir for sterkt, best med bare en anelse. Man bør heller ikke overdrive mat, da blir man gjerne rund på magen, det liker ikke jeg.»

• Blir holdt på Sofienberghjemmet, Ammerudhjemmet, Kampen Omsorg+, Skovheim Allsenter, Engelsborg ressurssenter, St. Hanshaugen Eldresenter, St. Halvardshjemmet og Bekkelagshjemmet.

• Ledes av forfatterne og skrivekunstlærerene Kjersti Bronken Senderud, Øyvind Ellenes, Linda Gabrielsen, Hanne Ramsdal og Heidi Marie Kriznik.

• Arbeidet er nylig blitt dokumentert i boka «Det er jeg som har skrevet det».

• Boken kan kjøpes her: www.bymisjon.no/utgivelser. Pris: 249,-

BYMISJON-1-2016

11

01

– Overdriver du i drømmene, Elise?

– Om jeg vil røpe en drøm? Huff da. Jeg var alltid den lille som ikke kunne noe, synes jeg.

– Det er kanskje en underdrivelse?

– Ja, antagelig. Det er mening i det. Du smiler og er sur samtidig, du.

Elise (99) i samtale med Hanne Ramsdal

12

BYMISJON-1 2016

MAGISK SKRIVEROM. – Et skriverom er magisk. Man kan reise i alle sine aldre; 5 år, 50 år, 95 år, sier kursleder Gabrielsen.

– Vi prøver stadig å fornye oss i valg av temaer. Vi har hatt alt fra teknisk nyvinning, autoritet, en utsikt, en togreise, et ansikt, musikk, døden, likestilling, det man ikke legger merke til, nøkkel, religion, sjel, overdrivelse, sier hun.

– «Krigen» er kanskje en gjenganger?

– Jeg tror faktisk vi aldri har hatt krigen som oppgave, men selvsagt er det skrevet mange tekster som omhandler både 1. og 2. verdenskrig. Og familierelasjoner, som de fleste forfattere også

er innom. Men disse temaene kan like så godt springe ut av oppgaver som de nevnt ovenfor. Det er det som er så spennende med selve skriveprosessen, at man aldri vet hvor den tar oss, sier hun.

– Hvordan er det å holde kurs for eldre sammenlignet med yngre?

– I utgangspunktet går jeg inn i arbeidet med samme holdning, altså; forsøke å åpne et skriverom og sette i gang en skriveprosess, det vil si å få deltakerne til å skape noe gjennom språket. Kanskje hadde jeg ikke samme forventning til de eldre da jeg startet, men det har uansett endret seg.

Skrivekursene blir bok Et utvalg av tekstene og forfatternes erfaringer fra sju år med skrivekurs er nå samlet i boka «Det er jeg som har skrevet det».

02

01 OVERDRIVELSER: «Jeg liker ikke overdrivelser, men jeg gjør det nok ofte» skriver Anne Lise Hasselgren.

02 HVERDAGSTANKER: Liv Kirsten Huse-Hansen og Arne Iversen skriver ned hverdagstanker i hver sine bøker.

03 HØYTLESING: Linda Gabrielsen leser opp tekstene i plenum på slutten av samlingen.

Hun har holdt skrivekurs for eldre i sju år.

03

– Hva betyr disse kursene for deg?

– Jeg lærer noe nytt hver gang, og jeg blir inspirert av de eldre – både litterært, men også rent menneskelig. Jeg blir utfordret til å se fra et annet (tids)perspektiv. Å få tilgang på erfaringer og refleksjoner fra en generasjon som om noen år er borte, opplever jeg som en privilegert situasjon å være i. Jeg er ikke lenger redd for å bli eldre, men jeg er redd for å bli passivisert og ikke regnet med, sier Gabrielsen.

Tekst: Margrethe Høydalsvik Foto: Torstein Ihle

Leder for prosjektet og seniorrådgiver i Kirkens Bymisjon, Gudmund Fosse, mener det har vært et banebrytende arbeid.

– I Kirkens Bymisjon har vi tradisjon for å være pionerer, og denne boka og skriveprosjektet føyer seg inn i denne «rekken» av pionerarbeid. Ideen kom fra min tidligere kollega, Eli Sol Vallersnes (fysioterapeut på Sofienberghjemmet), Gudmund Fosse som kom til meg i 2007 og hadde en idé – å starte kreativ skriving for eldre. Siden det har rundt 300 personer deltatt fra virksomhetene våre, sier Fosse.

DOKUMENTAR PÅ NRK. Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2011 sørget for avgjørende finansiering av kursene, og også støttet arbeidet med boka. Kursene er også dokumentert i filmen «Jeg skriver», som var nominert i konkurransen om årets dokumentar på Bergen internasjonale filmfestival og skal vises på NRK i år. I tillegg opplever Kirkens Bymisjon stor, ekstern interesse rundt dette arbeidet fra presse og fagtidsskrifter.

MOTKULTUR TIL STEREOTYPIER. Han mener kursene virkeliggjør intensjonen om livslang læring og utvikling på tross av sykdom og kognitive begrensninger. Gjennom kursene er det ingen som snakker på vegne av de eldre, i stedet gir kursene dem en stemme.

– Vi skaper en motkultur til stereotypiene om eldre i media og i samfunnet, og for den saks skyld hva som kan foregå på et sykehjem. Gjennom skrivingen trer den enkelte deltakers identitet, integritet og verdighet tydeligere frem. Dette er ikke uvesentlig i en livsfase der man ofte står i fare for å plasseres i kategorien eldre, heller enn å bli verdsatt for det unike mennesket man faktisk er.

– Arbeidet etterlater seg skatter av litterære tekster, levd liv, galskap, humor, visdom fra mennesker som sjelden kommer til orde i vårt samfunn, sier han.

BYMISJON-1-2016

13

BYSTEMMER

Kronerulling på gata Den velkledde mannen nektet først å ta i mot pengene da en gruppe hjemløse, som tjener til livets opphold på gata, begynte å tømme lommene sine for å hjelpe ham. Så ombestemte han seg.

Ung, velstelt og velkledd. Nå står han tydelig fortvilet foran Oslo S og forteller at han kom til Norge for fire dager sider i søken etter arbeid. Han har oppsøkt flere steder, men ikke funnet noe, opplevelsen har vært tøffere enn det han var forberedt på. Nå ønsker han bare å reise hjem. Men han har brukt opp alle pengene sine på reise og oppholdet i Norge, og verken politiet eller andre han har vært i kontakt med kan hjelpe ham.

Jeg hører mannens historie og tar frem telefonen min i søken etter mulige instanser vi kan henvende oss til på mannens vegne. NAV, UDI, politiets utlendingsenhet, den rumenske ambassaden. Imens står min rumenske kollega, Raluca, og snakker rolig med den unge mannen. Med blokk og penn i hånden gir hun ham adresser og kontaktopplysninger til steder drevet av Kirkens Bymisjon, samt andre organisasjoner og frivillige, som han kan oppsøke for mat, ly og praktisk informasjon.

Han faller utenfor velferdsapparatet siden han ikke har jobb i Norge.

Kronerulling Samtidig begynner det å samle seg flere og flere rundt mannen. Kvinner og menn vi kjenner fra vårt arbeid på gata. De er fattige tilreisende som stort sett tjener til livets opphold gjennom tigging og annet gatearbeid.

14

BYMISJON 5- 2015

På Kirkens Bymisjons blogg bystemmer.no kan du lese historier som berører, meninger som utfordrer og kommentarer som nyanserer.

Denne bloggteksten er skrevet av Mariam Naqvi, prosjektkoordinator i Kirkens Bymisjon.

De hører mannens historie og begynner å tilby ham penger. Den unge mannen nekter – han skal ikke ta imot deres penger, og han skal heller ikke tigge. I begynnelsen er han også litt tilbakeholden i kontakten med gatefolket som har kommet til. Mens pengene stadig holdes frem, holder han på sitt.

Jeg er forholdsvis ny i jobben og spør om ikke mannen har spart nok penger til hjemturen før han kommer hit? «Han har ingen penger å spare», svarer kollegaen min. Jeg skjønner at hun vet hva hun snakker om. Det samler seg etter hvert flere og flere rundt Raluca og mannen. Jeg og to andre medarbeiderne fra Kirkens Bymisjons veiledningssenter på Oslo S, Sporet, står og ser på situasjonen fra utsiden.

Tømmer lommene ‘You must accept help from the community, it’s your only choice’, sier Raluca.

Mannen forstår etter hvert at han ikke har andre utveier og åpner hendene sine. På kort tid holder han 160 kroner i hånda. En mann gir ham alt han har i lomma, 60 kr, hele dagens tiggerlønn. Et par hundrelapper til, så har han nok til å reise hjem.

‘I told you, we help eachother, that’s how we are’, sier Raluca med den største selvfølgelighet.

Illustrasjonsfoto - Foto: Torstein Ihle BYMISJON 5- 2015

15

BESØKSVENNER FOR LIVET

Rune har besøkt Magnus over 1000 ganger Det startet med at blinde Magnus Brattenborg (84) ønsket en besøksvenn og hjelp til å gå gjennom posten.

Nå har vennskapet med Rune Mediaas (60) vart i 21 år.

J

eg føler at jeg kan snakke med Magnus om det meste, sier Rune Mediaas og kikker bort på sin 24 år eldre venn.

Blikkene deres møtes ikke, for Magnus Brattenborg har vært blind siden fødselen. Men den trygge kjemien kan de kjenne begge to. Det er kanskje ikke så rart: de har møttes ukentlig siden forrige årtusen.

Rune var 49 år gammel da han meldte seg som besøksvenn ved frivilligsentralen som Kirkens Bymisjon driver på Ullern i Oslo.

– Jeg ønsket å bidra med noe på fritiden min som kunne hjelpe og støtte andre mennesker, sier han.

Oppdraget han fikk var å stikke innom pianostemmeren Magnus og hjelpe han med post og regninger. Det tok ikke lang tid før forholdet utviklet seg til jevnlige spaserturer i Frognerparken med innlagt kaffepause på Bymuseet, faste sommerturer til restaurant Lanternen på Bygdøy, høstturer til Finnerud gård i Sørkedalen og julekonserter i Marcus kirke. Før jul er det alltid pinnekjøttmiddag hjemme hos Rune, sammen med samboeren hans.

– Magnus er en god og nær venn av familien vår nå, sier Rune.

– Ja, nå ringer samboeren din meg oftere enn du gjør, sier Magnus.

POSITIVT AVBREKK. Etter at han fikk hjerneblødning i fjor og høyrebeinet ble mer til heft enn nytte, har det blitt færre 16

BYMISJON-1 2016

Det startet kanskje som et hjelper-mottakerforhold.

Nå er det et vennskap turer utendørs. I stedet kommer Rune innom, ofte med vafler eller croissanter. Så svarer de på spørsmålene i avisen, snakker om fotball (Magnus støtter Brann, Rune heier på Vålerenga) eller fikser noe praktisk. Når Rune går igjen, sier de alltid «takk for praten» - ikke «takk for hjelpen».

– Det startet kanskje som et hjelpermottakerforhold. Nå er det et vennskap. Å komme hit og prate med Magnus gir meg et positivt avbrekk. Jeg jobber med medierådgivning og salg overfor bedrifter. Det er mye møter og businessprat om rapporter og budsjetter. Her hos Magnus snakker vi om helt andre ting, sier han.

I en periode etter hjerneblødningen var Magnus mye på sykehuset. Dessuten har diabetesen skapt en del helseproblemer. I slike stunder har Rune tatt ansvar.

– Det har blitt en del telefoner hit og dit. Jeg har vært en slags koordinator, sier han.

Men hjerneslaget var ikke bare et tilbakeslag for Magnus. Det førte også til at naboene tok mer kontakt. De organiserte seg blant annet i en gruppe på facebook, slik at førerhunden Nalo fikk sin daglige luftetur utendørs. Den viltre retrieveren er den femte førerhunden Magnus har hatt siden han ble kjent med Rune,

selv om han mener den passer bedre på sirkus.

– Men han hjelper da til med å spise opp maten min, sier han og ler.

EN BERIKELSE – Da dere møttes første gang, hadde dere trodd at dere fortsatt skulle være venner 21 år senere?

– Det er ikke til å stikke under stol at slike ting er kjemibasert. Jeg visste jo ikke at forholdet skulle vare så lenge, men Magnus er veldig utadvendt og lett å være sammen med. Det gikk raskt å finne tonen, sier Rune.

– Hva vil dere si til andre som vurderer å melde seg som besøksvenn?

– Noen velger å bli religiøse for å føle mening i livet. Å hjelpe andre gir også en berikelse. Og det trenger ikke nødvendigvis å skje gjennom en frivilligsentral.

Det kan jo være bare å stikke innom en nabo for en prat, sier han.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

G

DOBBEL BREDDEOPPSLAG 1 HØYDEBILDE UTEN FAKTABOKS TEGN INGRESS: 290 TEGN BRØDTEKST: 3600 TEGN FAKTABOKS: 350 TEGN BILDETEKSTER: 130ANTALL

VENNSKAP: Rune Mediaas (t.v) og Magnus Brattenborg har møtt hverandre hver uke i 21 år.

Nalo er den femte førerhunden i løpet av vennskapet.

BILDETEKSTTITTEL. Bildetekst Ehenda dus. Oriam renduciis min cus dis volent quas ea numquae cust dellaccaecum non rerrum soloris qui o.

BYMISJON-1-2016

17

F2

PORTRETT

1/1 HØYDEBILDE SKALERBARE BILDER 3: ENLINJE TITTEL TEGN INGRESS: 160 TEGN BRØDTEKST: 8700 TEGN PORTRETT BOKS: OPP TIL CA 600

GLAD I MENNESKER: Etter tv-serien "Petter Uteligger" har Petter Nyquist fått en storm av henvendelser, altfor mange til at han klarer å svare på alle. – Det er vanskelig å føle at man ikke strekker til, sier han.

18

BYMISJON 1 - 2016

PORTRETTET

– Jeg trodde folk på gata var farlige, kriminelle og uforutsigbare, sier Petter «Uteligger» Nyquist. Nå har han fått Brosteinprisen for å ha knust slike fordommer i beste sendetid.

Petter uten filter eg er blitt så emosjonell det siste året.

Petter Nyquist virker litt overrasket over sin egen, grøtete stemme. Mannen som med et lite kamera og et stort hjerte skapte tv-historie med serien «Petter Uteligger», står i regnet utenfor Kirkens Bymisjons kafé i Oslo sentrum sammen de andre hovedpersonene fra serien.

Med vafler og sigaretter feirer de på sitt eget, jordnære vis at Petter nettopp har mottatt Kirkens Bymisjons Brosteinpris. Men æren og oppmerksomheten deler de, slik venner gjør.

– Jeg vet ikke hva det er. Plutselig ble det så nært. Hele dette prosjektet har gjort noe med meg, sier han.

HOBBYPSYKOLOG. Til å være en person som har som levebrød å gå til poler og klatre til topps på verdens høyeste fjell, røyker han overraskende mye. De som kjenner han, sier at han heller ikke spiser særlig sunt. Men det er kanskje denne joviale og uhøytidelige stilen, evnen til å skape bånd til alle slags mennesker, som gjorde Petter Uteligger til en av de mest sette seriene i moderne norsk tv-historie.

I alle fall er det sikkert at serien gjorde noe med hverdagen til filmfotografen.

For selv om han i disse dager pakker for å dra til Nordpolen for åttende gang

Petter Lindén Nyquist Alder: 37 Yrke: Fjellklatrer, polfarer, film- og stillfotograf og grafisk designer.

Sivil status: Samboer med Mari, far til Ingrid.

Bor: Bærum.

Aktuell: Fikk Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjon for tv-serien «Petter Uteligger» på TV2, der han bor og dokumenterer livet på gata i Oslo.

Jeg er mye heller «Petter Uteligger» enn «Paradise-Petter»

(!), har de siste ukene handlet om helt andre og mye nærere ting enn dunjakker, satellitt-telefoner eller hva det nå er polfarere tenker på før en tur.

Petter er nemlig ikke typen til å gi folk en kald skulder. Derfor har alle som har spurt om det, fått telefonnummeret hans. Og nettopp derfor har det strømmet på med henvendelser fra mennesker som vil dele sine historier med ham.

– Jeg blitt en slags hobbypsykolog, selv om jeg absolutt ikke er noe fagperson på det feltet. Kanskje er det fordi jeg er nykter og står litt på utsiden. Det er blitt mange fine samtaler, sier han.

Likevel, en titt på facebook-siden hans er nok til å fastslå at henvendelsene er altfor mange til at én person rekker å svare på alle.

– Det er vanskelig å føle at jeg ikke strekker til, sier han, før han trøster seg selv med følgende utsagn: – Men jeg er mye heller «Petter Uteligger» enn «Paradise-Petter».

GÅR «ALL IN». Petter Nyquist gjør ikke ting halvveis, i alle fall ikke når oppgaven betyr noe for ham. Riktignok la han lite engasjement i skolearbeidet under oppveksten i Bærum, men det var helt til han fant noe han virkelig tente på. Da gikk han «all in». Å kombinere fotografering og friluftsliv ble en lidenskap, og da han som blakk 21-åring fikk muligheten til å følge Børge BYMISJON-1-2016

19

TIGGER: I 52 dager levde Petter Nyquist på gata og fikk kjenne på den vonde følelsen av å måtte tigge.

Ousland til Nordpolen, tok han opp lån i banken for å få det til.

– Jeg tenkte at denne muligheten får jeg ikke igjen, sier han.

Evnen til å satse, kombinert med en nesten utømmelig energi og tilsvarende lite behov for søvn, gjør det ham til den perfekte ekspedisjonsfotograf. Han filmer når alle andre for lengst har lagt seg i soveposene. Og når glidelåsen på teltduken går opp morgenen etter, står han der og fotograferer, da også.

Den første smaken på friluftsliv fikk han som 10-åring gjennom Ungdommens Røde Kors. Siden har han vært med på en lang rekke kalde, bratte - og for vanlige folk, skumle turer. Sammen med lege Lars Oma Erichsrud fikk han mye av æren for å ha reddet livet til fjellklatrer Jarle Traa da han lå forfrosset og fortapt på Mount Everest i 2009. Likevel har Petter gjentatte 20

BYMISJON-1 2016

Foto: TV2.

Vi må snart lære at disse folkene sitter på ressurser. Det er på tide å la dem bli en del av samfunnet

ganger sagt at å leve 52 dager på gata i Oslo, en 30 minutters t-banetur unna familien, føltes mye mer skummelt enn hvilken som helst ekspedisjon.

– Jo mer kompetanse man har, jo mindre farlig føles det. Derfor føltes det så skummelt å leve på gata: jeg var ikke forberedt og hadde ikke kunnskapen. Og nettopp derfor ble jeg så avhengig av Svein og de andre.

Læringskurven de første dagene var sånn, sier han og peker mot taket.

BINDELEDD TIL GATA. Grunnen til at akkurat denne serien fikk sånn

oppmerksomhet tror Petter handler om personene som viste frem sin hverdag og utfordret våre fordommer.

– Det er ganske langt mellom mannen i gata og mannen på gata – og jeg har vært bindeleddet. Kanskje var det lettere for TV-seerne å forholde seg til meg. Svein er et klassisk eksempel på en person man ofte ser på gata. Gjennom serien får man vite at han står for alle de gode verdiene som du og jeg også står for. Det er kanskje det som har overrasket og som gjør at jeg må dele denne prisen med dem. Det er jo de som har åpnet livene sine, sier han.

KAMERATER: Svein tok Petter under sine vinger og ble en venn allerede den første dagen Nyquist bodde på gata. Det var derfor naturlig for Petter å dele æren for Brosteinprisen med ham og alle de andre hovedpersonene fra serien.

– Hvilke holdninger hadde selv før du gikk ut med kameraet den kvelden i november 2014?

– Jeg hadde masse fordommer: jeg trodde folk på gata var farlige, kriminelle og uforutsigbare. Jeg slengte kanskje en slant i koppen av og til, men stoppet aldri opp for å prate med noen. I dag ser jeg mennesket bak koppen eller bladet, sier han.

Ideen til tv-serien fikk han og turkamerat Alexander Gamme i flomvernstunellene under Las Vegas.

Der bodde de sammen byens mange uteliggere da de lagde serien «Las Vegas på langs» til Dagbladet Nett.

Rett over tunellen spilte milliardærene golf om dagen mens de ventet på å spille bort pengene sine om kvelden i verdens største lekeland for voksne.

– Det kan ikke bli mer uekte, og kontrastene mellom folk kan ikke bli

større, tenkte vi. Men så skjønte vi at vi ikke trenger å dra til den andre siden av jordkloden for å oppleve slike kontraster. Det er en stor del av bybildet her i Oslo. Alle får det med seg, og de fleste er redde, sier han.

STOR RETTFERDIGHETSSANS. Som barn var Petter en gutt med veldig liten tålmodighet. Alt skulle skje umiddelbart. Rettferdighetssansen var tilsvarende stor. Da han og kameratene urettmessig ble anklaget av læreren for å ha gjort noe galt, maste Petter seg til å få holde en forsvarstale på konferansetimen som egentlig bare var forbeholdt foreldrene.

Som samboer til Mari og far til lille Ingrid har han lært seg å styre noe av utålmodigheten, men rettferdighetssansen sitter fortsatt dypt.

– Når jeg ser hvor mye motstand folk på gata møter, våkner rettferdig-

hetssansen. Vi må snart lære at disse folkene sitter på ressurser. Det er på tide å la dem bli en del av samfunnet, sier han.

– Føles det annerledes å skulle dra på ekspedisjon til Nordpolen nå, enn før Petter Uteligger?

– Nå skal det jo sies at de fleste av ekspedisjonene har jeg jobbet på, men de turene som har vært mine egne, har handlet om selvrealisering og å være på toppen Maslows behovspyramide.

Og det er noe vi alle gjør, enten vi drar på turer eller kjøper en veske. Men det er klart at innholdet og tematikken i Petter Uteligger, er mye, mye viktigere enn det andre jeg har gjort. Kanskje har det gitt folket mer kunnskap. Og det er jeg i stolt over ha bidratt til.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle BYMISJON-1-2016

21

BUD&BIL

Budbilgründere på vei mot et nytt liv Tore og Khan lar seg verken stanse av en historie med rusavhengighet eller at de mangler tillatelse til å kjøre bil ennå. De har startet budbilfirma.

S

ola har akkurat sendt dagens første stråler mot Matsentralen på Ulven, men arbeiderne i Bud@Bil har ingen tid til å nyte dem. Kundene venter.

– Det er bare å begynne, sier Tore og henter en jekketralle.

I stor fart fyller de trallen med mel, sukker, godteri, cornflakes, våtservietter, tacoskjell og en lang rekke andre basisvarer.

Noen av bestillingene har Tore på en lapp, men det meste sitter i hodet. Han har jobbet på lager i mange år, også i perioden da han strevde med rusavhengighet. Sansen for effektiv logistikk og evnen til å huske bestillinger sitter i ryggmargen.

– Hvalbiff? Det er vel så politisk ukorrekt at ingen tør å ta i det, fleiper han.

BEGRENSET UTEN JOBB. Tore og Khan er Bud@Bils gründer og første ansatte. Tore er logistikkansvarlig og sjef, Khan er i ferd med å avslutte sin rusbehandling og tok sertifikat i desember. Snart har han levert rene prøver lenge nok til at han kan begynne som sjåfør.

– Du kommer så mye lenger med jobb.

Du får lån og et sosialt liv. Uten jobb blir 22

BYMISJON-1 2016

Du kommer så mye lenger med jobb. Du får lån og et sosialt liv livet veldig begrenset, sier han.

Firmaets første kunder er 11 av Kirkens Bymisjons institusjoner og virksomheter i Oslo. På lengre sikt er målet å konkurrere på det åpne markedet. Og som gründere flest, har Tore klokkertro på bedriften.

– Det er bare fantasien setter grenser. Vi kan ta på oss alt av kjøring og flytting, vi kan frakte matvarer for eldre damer, eller vi kan være følgebil for 37-bussen, sier han.

BORETTSLAG OG GRÛNDERPARK. Borte ved rampen sitter Jørn Walmestad og drikker kaffe. Han er prosjektleder for den nye gründerparken og borettslaget som Kirkens Bymisjon nå etablerer for personer som er ferdige med ruslivet og ønsker å skape sin egen arbeidsplass i Oslo. Det er her ideen til Bud@Bil ble unnfanget.

I dag er han tilfeldigvis også sjåfør, fordi den frivillige medarbeideren som kjører varebilen inntil guttene har fått kjøretillatelse, er syk.

LATTER: BILDETEKSTTITTEL. Det er mye smil og Bildetekst latter når Khan Ehenda og Tore er på dus. sinOriam runderenduciis gjennommin byen.cusHerdistarvoSigmundlent Brendskag quas ea numquae imot noencust ekstra dellaccapoteter som Kirkens ecumBymisjons non rerrumkafé soloris i Skippergata qui o. manglet til dagens middag.

BYMISJON-1-2016

23

01

Bud@Bil • Nytt budbilfirma startet, drevet og eid av personer som er ferdige med ruslivet.

• Ett av flere firmaer som skal ha tilholdssted i Kirkens Bymisjons nye gründerpark og borettslag på St. Hanshaugen i Oslo.

• Første oppdrag: kjøre matvarer fra Matsentralen og Kiwis butikker i Oslo til 12 av Kirkens Bymisjons virksomheter i Oslo.

• Skal på sikt konkurrere i det vanlige markedet.

• En av varebilene som brukes er gitt av Møllergruppen og går på miljøvennlig gass.

• Oppstartsmidler til det sosiale entreprenørskapet er bl.a. kommet fra NorgesGruppen.

24

BYMISJON-1 2016

Denne budbiltjenesten kommer til å bli en merkevare

– Denne budbiltjenesten kommer til å bli en merkevare. Folk vil ønske å bruke Bud@Bil fordi det har en ekstra verdi og fordi det er samfunnsnyttig, sier han.

Også vaskefirmaet Grønt&Rent, som har sitt utspring fra Kirkens Bymisjons akuttovernatting for kvinner, Natthjemmet, skal ha tilhold i huset i Louisesgate 30 på St. Hanshaugen i Oslo. Målet er at huset, når det snart er klart til å tas i bruk, skal bli et levende bomiljø og en

kreativ næringspark, styrt av beboerne selv. Dette skal bli sosialt entreprenørskap i sin reneste form.

– Her kan personer som i beste fall har en hullete CV, utvikle sin egen jobb og fylle på med ny erfaring hver dag. Det gir glede, sier han.

ELSKER JOBBEN. At det å drive eget firma, gir glede, kan Tore skrive under på.

– Jeg elsker jobben jeg gjør. For hver

02

03

04

▲

dag lærer jeg noe nytt. I andre jobber har jeg gått hjem og vært glad for at jeg ikke skal på jobben før neste morgen. Nå går jeg hjem og tenker på alle smilene jeg har møtt i løpet av dagen, sier han.

Han har kjent på hullet i CV-en og skammen som følger med. Han har følt på tvilen over egne evner og frustrasjonen over å ikke få starte med blanke ark.

– Skal ikke det at jeg har tatt tak i livet mitt, bety noe? Hvor lenge skal fortiden henge ved? sier han.

STÅ OPP TIDLIG. Han lukker bakdørene til den stappfulle varebilen, setter seg inn til Khan og Jørn, og så ruller den nedover mot sentrum. Første stopp er Kirkens Bymisjons aktivitetshus for personer med rus og/

eller psykiske lidelser, Prindsen. Så følger arbeidstiltaket Lønn som fortjent, kafeen Møtestedet og helsetiltaket 24SJU. Overalt blir budbilen møtt med takknemlighet og smil.

– Jeg liker å jobbe, stå opp tidlig og ha rutine i hverdagen. Det gir meg følelsen av å være verdifull, sier Khan.

01 LOGISTIKK: På Matsentralen på Ulven plukker Tore og Khan ut varer. Tores lange erfaring fra lagerarbeid kommer godt med.

02 LASTER OPP: To dager i uka disponerer Bud&Bil en stor varebil, de resterende tre dagene har de en mindre VW Caddy, som Kirkens Bymisjon har fått av MøllerGruppen. En frivillig kjører bilen inntil guttene har kjøretillatelsen i orden.

03 SOM FORTJENT: Line Bakken på arbeidstilbudet Lønn som fortjent tar imot varene fra Tore.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

04 VERDIFULL: Tore og Khan elsker jobben. – Det gir meg følelsen av å være verdifull, sier Khan.

BYMISJON-1-2016

25

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

ORKESTER BYTTER UT BLOMSTER MED GLASSENGLER Kringkastingsorkesteret (KORK) har sluttet å gi blomster til solister og dirigent etter konserter, og i stedet begynt å gi bort glassengler laget i Kirkens Bymisjon.

Englene produseres ved et av Kirkens Bymisjons arbeidstilbud for personer med rusavhengighet eller psykisk lidelse, Spenn.

«ALLE» VIL LÅNE SPORTSUTSTYR AV KIRKENS BYMISJON – Her er det stor pågang. Masse å gjøre, mange fornøyde låntakere, dyktige frivillige og god stemning, sier Maren Palm, leder for Kirkens Bymisjons utlånssentral av sportsutstyr til barn og unge i Oslo, Skattkammeret. I tillegg til å låne ut utstyr arrangerer Skattkammeret også skøytedager, turer til alpinbakke og vinteraktivitetsdager. Det siste året har Skattkammer-ideen spredt seg til Moss, Haugesund og Halden.

OSLOPRISEN TIL SVERRE EIKA Sverre Eika, lege ved Kirkens Bymisjons døgnåpne helsetilbud for rusavhengige, 24SJU, ble nylig tildelt Osloprisen fra bladet NATT&DAG, i kategorien Årets ildsjel.

«Hvis man er på leting etter en engasjert lege på rusfeltet, skal man ikke spørre mange før Sverre Eikas navn kommer opp.

Han bruker all sin tid – som blant annet innebærer at han nekter å forholde seg til internett – på å behandle og konsultere rusavhengige pasienter som lege i Kirkens Bymisjon», skriver bladet i sin begrunnelse.

26

BYMISJON 4- 2015

FLERE MENN: Kirkens Bymisjons senter, Nadheim, var i fjor i kontakt med flere menn som selger sex til kvinner gjennom såkalte eskortesider. Illustrasjonsfoto.

Mindre gateprostitusjon, flere menn som annonserer seksuelle tjenester til kvinner Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, Nadheim, registrerte i fjor klart mindre gateprostitusjon og en økning av menn som selger sex via eskortesider.

Nadheim var i kontakt med 1220 personer fra totalt 67 ulike land i 2015. Det er en kraftig økning fra året før, da senteret var i kontakt med 873 personer fra 54 ulike land.

Av disse var 93 menn og 108 transpersoner, også det en stor endring fra 2014. Da senteret var i kontakt med 46 menn og

38 transpersoner.

– Dette skyldes i hovedsak vår satsning på oppsøkende arbeid på internett og institutter, sier leder Olav Lægdene.

Han viser til flere trender fra senterets oppsøkende arbeid i 2015: – Gateprostitusjonen er klart mindre enn de foregå-

ende år. Særlig var det en klar reduksjon i antallet på nigerianske kvinner i gateprostitusjon, sier han.

Senteret registrerte også en klar økning av menn som selger sex til kvinner på eskortesider.

Kirkens Bymisjon i Aust-Agder og Telemark er stiftet I slutten av januar ble ildsjeler i Kragerø, Arendal, Porsgrunn og Grimstad enige om å samarbeide tettere for å kunne gå inn i flere oppgaver og møte behov i fylkene. Kirkens Bymisjon er nå til stede

i de fleste norske byer av en viss størrelse. Arbeidet er formelt inndelt i 12 stiftelser, men disse er tett sammenvevd.

– I praksis opptrer Kirkens Bymisjon i Norge som én

organisasjon i veldig mange saker og situasjoner, samtidig som det er sterk lokal forankring i hver enkelt by, sier assisterende generalsekretær, Johannes Heggland.

KIRKENS BYMISJON OM NY UTLENDINGSLOV:

- Fratar framtidshåp og svekker integreringen – Vi vil protestere mot en argumentasjon som tar sikte på å være «det minst attraktive landet» i Europa, skriver Kirkens Bymisjon i sitt høringssvar til regjeringens forslag om endringer i Utlendingsloven.

I høringssvaret, som ble sendt Justis- og beredskapsdepartementet i begynnelsen av februar, oppsummerer organisasjonen sine innvendinger slik: "Vi er bekymret for at økt bruk av midlertidighet, kombinert med svært høye krav til varig opphold eller familiegjenforening vil frata mennesker framtidshåp og muligheter, vil svekke integreringen, og vil føre til at kun de aller

mest ressurssterke vil få opphold, ikke de som trenger det mest. Økt bruk av midlertidig opphold er et ekstra alvorlig tiltak overfor enslige mindreårige. Her er omsorgssvikt en nærliggende beskrivelse av departementets foreslåtte innstramning.

Antall papirløse i Norge vil med all sannsynlighet øke som følge av de foreslåtte endringene, med negative konse-

kvenser for den enkelte og for samfunnet.

Vi vil advare mot de tendensene vi ser til lagdeling i samfunnet, ikke minst i arbeidslivet, tendenser som departementets forslag vil kunne forsterke og segmentere.

Vi ser det som inhumant å forlenge familiemedlemmers fravær fra hverandre, slik disse forslagene legger opp til."

Hele høringssvaret ligger på bymisjon.no.

MATGLEDE FOR ELDRE

Kirkens Bymisjon sykehjem Vålerengen Bo- og Servicesenter var nylig med på å sette mat og matglede for eldre på dagsorden.

Sammen med kokker fra Nygård Sykehjem (som vant «Årets Matgledebedrift» i fjor), Tine og Kost- og Ernæringsforbundet inviterte sykehjemmet til «samråd» for å gi råd og innspill om temaet til Arbeiderpartiets politikere.

Beboer Agnes Olsen fikk partileder Jonas Gahr Støre som kavaler under prøvesmakingen.

FOLKEMØTE OM FLYKTNINGER OG FRIVILLIGHET I begynnelsen av februar inviterte Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Ullern til folkemøte for å drøfte hvordan man kan løfte og utvikle det frivillige arbeidet. Et sentralt tema på møtet var hvordan frivilligheten og bydelen kan samhandle for å møte flyktninger som skal bosettes i bydelen.

KIRKENS BYMISJON UTVIDER PÅ SUNNMØRE Kirkens Bymisjon har kjøpt metodistkirken i Ålesund og ser for seg å drive minst flere tiltak i sentrum av byen. - Vi ser for oss fire tilbud, minst: En gatenær kafé, et arbeidstreningssenter, et sted for gode opplevelser eller arrangementer, og en kveld i uka er planen også å holde hverdagsmesse, sier daglig leder Anne Karin Zeitz til Sunnmørsposten.

PÅ FLUKT: Syriske flyktninger fotografert i høst. Foto: Shutterstock.

BYMISJON 4- 2015

27

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON LEDIGE PLASSER PÅ PÅRØRENDEKURS OM DEMENS Ønsker du å lære mer om demens og hvilke følger det har for de som blir syke og deres omgivelser? Det er ledige plasser på Kirkens Bymisjons pårørendekurs. Kursene er gratis. Spørsmål og påmelding til epost: parorendeskolen@bymisjon.no

STYRKEPRØVEN SAMARBEIDER MED KIRKENS BYMISJON Alle som melder seg på Norges mest berømte turritt på sykkel, Styrkeprøven, får tilbud om å kjøpe notisbøker håndlaget ved et av Kirkens Bymisjons arbeidstilbud i Oslo, Lønn som fortjent.

Også premiene ved jubileumsrittet (50 år i juni), er laget ved arbeidstilbudet. Styrkeprøven gir dessuten fire av arbeidstakerne gratis deltakelse, og frem mot rittet vil de få gratis trening av IF Frøy og sykler fra Sport1.

ROM I NORGE FÅR KULTURSENTER Kirkens Bymisjon har fått i oppdrag å lede arbeidet frem mot etableringen av et ressurs- og kultursenter for rom i Norge.

Huset skal være et samlingspunkt for rom og samtidig et sted hvor andre kan bli kjent med roms kultur og historie.

– Vi er veldig glade for at vi har valgt Kirkens Bymisjon til å hjelpe oss å realisere denne drømmen, sa Natalina Jansen (35) til Dagsavisen da forprosjektet nylig ble diskutert med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og representanter for norske rom.

Målet er å åpne senteret i 2017.

28

BYMISJON 4- 2015

Kunstner Margit Seland har utsmykket en vegg med en seilduk, der håndlagde sting gir linjer, merker og hull, som symbol på livslinjene.

Foran seilduken henger en båt, som symbol på livets reise.

Sykehjem tar i bruk livssynsåpent seremonirom – Rommet er et tydelig signal om at alle, uansett religion eller livssyn, er velkomne på våre sykehjem, sier Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon.

Seremonirommet, som nylig ble innviet på Bekkelagshjemmet, er det første i sitt slag ved Kirkens Bymisjons sykehjem i Oslo. Rommet skal kunne brukes til begravelser, lystenninger eller andre seremonier uansett om man er humanetiker, kristen, muslim eller har et annet livssyn. Det fleksible rommet åpner også for andre formål og aktiviteter.

– Det handler om respekten for den enkeltes identitet, som også må gjelde ved livets slutt, for både beboere og pårørende, sier Heggland.

Rommet er kledd i varm og vakker eik, og kunstner

Margit Seland har utsmykket frontveggen med en seilduk, der håndlagde sting gir linjer, merker og hull, som symbol på livslinjene. Foran seilduken henger en båt, som symbol på livets reise. Kunstneren har også laget et flyttbart kors, utformet som byggestein. Og på bordet foran ligger en lys og en mørk stein, som besøkende fysisk kan legge i en større stein - alt etter hva de føler for.

Rommet er resultatet av et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Bekkelaget menighet og Oslo kommune.

Menigheten har i samar-

beid med Sykehjemsetaten og Gravferdsetaten (på vegne av Staten) finansiert etableringen.

Kulturkirken Jakob har ledet utsmykningen.

– De siste dagene i livet er en viktig tid for både beboere, pårørende og ansatte her på Bekkelagshjemmet. Nå har vi et rom som kan være med å skape ro rundt avskjeden for alle.

Rommet er allerede i bruk, og det er veldig populært, sier leder på Bekkelagshjemmet, Miriam Berntsen Hasle.

Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad

Nå utvider Kirkens Bymisjon tilbudet til fattige tilreisende

Utsatte migranter og prekære arbeids- og levekår i Oslo En erfaringsrapport fra Kirkens Bymisjons arbeid med nye brukergrupper.

Kirkens Bymisjons matserveringstilbud på Tøyen i Oslo, ByFrokost, har utvidet åpningstiden og tilbyr nå også hvilerom, informasjon og helserådgivning. har man brukt kafélokalene i førsteetasjen til matservering.

Nå tar man også i bruk kirkerommet i andreetasje. Her skal det være stille og mulighet for å legge seg ned for å slappe av. Kirkens Bymisjon og Røde Kors sitt helsesenter for papirløse migranter er også kontaktet med spørsmål om de kan være til hjelp med å svare på helsespørsmål på mandagene.

– Dette tror vi vil hjelpe mennesker i en meget vanskelig livssituasjon til å få dekket flere behov på ett sted, sier

Bjørkli.

Rammene vil ellers være de samme som tidligere, altså åpent fra kl. 09-12 med servering av kraftfull og god kjøttsuppe. NorgesGruppen står for råvarene, og maten blir tilberedt på et av Kirkens Bymisjons sykehjem. Kirkens Bymisjon står for ansatte, frivillige og andre kostnader knyttet til tilbudet.

Kirkens Bymisjon | Tollbugata 3, 0152 Oslo | Tlf.: 22 36 55 00 | www.bymisjon.no/oslo | E-post: firmapost@bymisjon.no

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle

Foto: Torstein Ihle

Hver lørdag, søndag - og nå også mandag formiddag serverer Kirkens Bymisjon suppe til fattige arbeidssøkere fra hele verden på Bymisjonsenteret i Tøyenkirken. I februar ble tiltaket utvidet.

– Mange trenger hjelp til å løse forskjellige problemer, og dette har vi ikke mulighet til å bidra noe særlig med i helgene.

På mandagene stiller større deler av staben opp for å hjelpe til med spørsmål rundt rettigheter, jobb og muligheter, sier leder Heidi Bjørkli.

Siden oppstarten i oktober

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo - Februar 2016

RAPPORT SKILDRER MIGRANTERS TØFFE LIV I OSLO Kirkens Bymisjon har nylig ferdigstilt en rapport om arbeids- og levekårene for utsatte migranter i Oslo. Rapporten er basert på erfaringer fra organisasjonens arbeid på gateplan og beskriver utnytting og svært tøffe forhold knyttet til arbeid, bolig og tilgang på helsehjelp. Organisasjonen peker også på uklare eller doble regelverk, manglende kunnskap og diskriminerende skjønnsutøvelse i forvaltning og hjelpeinstanser, med alvorlige konsekvenser for utsatte migranters liv og helse. Rapporten kan lastes ned fra www.bymisjon.no/ rapporteroghoringer

UNGDOMMER LAGDE BØKER OM ELDRE 60 niendeklassinger ved Fyrstikkalleen skole har i høst intervjuet 16 beboere på Kirkens Bymisjons sykehjem, Vålerengen bo- og servicesenter. Nylig ble bøkene «Dette er mitt liv» overrakt hovedpersonene. Ledelsen ved skolen tok initiativ til bokprosjektet etter å ha blitt inspirert av St. Halvardshjemmets tilsvarende prosjekt med Gamlebyen skole.

UTVIDER: I tillegg til å servere varm kjøttsuppe tre formiddager i uka, tilbyr ByFrokost også informasjon, hvile og helseveiledning.

BYMISJON 4- 2015

29

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten jobben. Jeg kan takke den for at det g책r s책 bra med meg.

Arbeider p책 et av Kirkens Bymisjons arbeidstilbud.

30

BYMISJON-1 2016

TAKK - dere gjør en forskjell!

Dere styrker vår handlekraft og skaper endring! Takk for langsiktigheten, kompetansen og ressursene dere, samarbeidspartnere, bidrar med:

1.1

Our logo

You can download original logo artwork from the website.

The Skanska logo is the most important visual symbol of our brand. It is the primary carrier of our identity and the values associated with our brand.

June 2008

In many contexts, the logo is the only sign of our corporate identity. Accordingly, it is important that we have strict regulations for the use of the logo to ensure consistency in communication across markets and Business Units. All reproduction of the logo must be made from the original artwork.

ASAF

ASAF

ANDERS SVEAAS’ ALMENNYTTIGE FOND ANDERS SVEAAS’ ALMENNYTTIGE FOND

Takk også for det viktige bidraget fra alle våre andre støttespillere.

Her er noen av dere: Akershus Eiendom Annette og Ragnar Stoud Platous Stiftelse Arch Uno Arvato Finance AS Procurator Baker Hansen BAMA Gruppen Barnas Hus Nordic Bekk Consulting COCA-COLA Norge CopyCat Dale Garn Dana Petroleum Norway Danske Bank Deli de Luca DLA Piper Norway DS AS Theologos

Dyvi Holding Eiendomsmegler 1 Eiendomsspar Exxon Mobile Fagerstad Neptune FNO Servicekontor Fondsfinans Kapitalforsikring Formuesforvaltning Fred Olsen & Co Fursetgruppen Gyldendal Norsk Forlag Haaland Klima Hafslund ASA Hans Herman Horn Hans Thomas Grams Hav Eiendom Hevold Shipping Høegh Eiendomsselskap

ISS Janera Kagge Forlag Kavlifondene Kommune Forlaget Leif Høeghs Stiftelse Lets Deal Mondelèz NMD Norsk Medisinal Depot Norwegian Hull Club Odin Forvaltning OptimeraGruppen Orkla ASA Sætre Oslo Børs Oslo Maritime Stiftelse Oslo Nye Teater Parat

Ragnhild Plesner AS SAS Ground Handling Scandic Helsfyr Skagenfondene Skagenkaien Eiendom Storebrand Livsforsikring Svenska Margaretaforsamlingen Telenor Group Tom & Co Trygg Trafikk Tschudi Shipping Company Uniconsult UNIL Utleiepartner Vartdal Fiskeriselskap VPS ÅF Advansia

BYMISJON-1-2016

31

Foto: Torstein Ihle

Sverre (103) får egen bok

For andre gang lager elever i 7. klasse på Gamlebyen skole bøker om beboerne på Kirkens Bymisjons sykehjem i Gamle Oslo, St.Halvardshjemmet. Asha Abdullahi Yusuf (f.v), Elias Esko Hannestad og Dagny Braanen Lindgren har holdt på med sin bok om Sverre Henrik Bakken siden i høst.

Prosjektet «Dette er mitt liv» har vært en suksess for både elever

og beboere, og er nå en fast aktivitet som både sykehjemmet og skolen har i sin virksomhetsplan. I år lager 24 elever bøker om åtte beboere på St.Halvardshjemmet.

Prosjektet har også fått den pensjonerte lektoren Monika Schwamborn med på laget. Det gjør det til et samarbeid som knytter generasjoner, nærmiljø, frivillighet og mennesker sammen.

Bli MÅNEDSGIVER på www.bymisjon.no/manedsgiver eller ring 02005.