Bymisjon nr.2, 2016 by Kirkens Bymisjon

Nr 2–2016

14 TIDLIGERE RUSAVHENGIGE PLANLA I ET ÅR: TILREISENDE ARBEIDSSØKERE

Utnytting, nød og sykdom i Oslos gater SYKLER OSLO-TRONDHEIM:

Bjørns store styrkeprøve INGRID GJESSING LINHAVE:

– Jeg var et over gjennomsnittet følsomt og grublende barn

Her drar de endelig på ferie!

Drømmen om Lanzarote Da rusen styrte dagene, var ferie et fremmedord. Derfor er det ekstra stas når David, Ann-Kristin og 12 andre tidligere rusavhengige endelig får realisert ønsket om å dra på ferie sammen.

eg har ikke sovet i hele natt. Jeg var oppe av senga minst 10 ganger for å sjekke de nye t-banetidene. Fortsatt er jeg nervøs for at jeg ikke har husket alt, sier David. Den tidligere limousinsjåføren smiler av sine egne reisenerver, der han står foran spor 13 og 14 på Oslo S. Han var så redd for å komme for seint at han har trasket rundt på stasjonen siden 06.30, selv om toget først går to timer senere. Men nå er de her, alle 24 i reisefølget, og blir servert frokost av Flytogets morgenfriske medar-

beidere, som ekte VIP-gjester. De fleste har en lang ruskarriere bak seg. Noen har aldri vært utenlands før, andre har ikke reist på ferie på mange år. Men i dag er det ingen som tenker på fortiden. I dag er de bare gode venner som gleder seg til å feriere sammen. 11 MÅNEDERS FORBEREDELSE. Noen dager tidligere, i et koselig hus på Grønland i Oslo: – Hvis det er grums mellom noen, foreslår jeg at dere rydder opp i det

SISTE AVDRAG: Hver måned har deltakerne betalt inn 400 kroner i egenandel. Her betaler Ann-Kristin siste avdrag, uka før avreise. 2

BYMISJON-2 2016

før vi drar. Vi skal ikke ha noen sure miner på turen, sier Kristin Heger, som leder Kirkens Bymisjons og Røde Kors sin frivilligsentral for personer i rusmiljøet, SAFIR. Ikke det at hun tror noen har en krangel gående. Gruppa er for lengst sammensveiset etter over 11 måneders planlegging og forberedelse. De har kanskje ikke flust med reiseerfaring, gjengen fra SAFIR. Til gjengjeld har de forberedt seg grundigere enn de fleste. Hver måned har de møttes i Flyto-

FØR AVREISE: De siste beskjedene før avreise.

PÅ VEI: Ann-Kristin (t.h.) vokste opp på gata og hadde ikke noe forhold til ferie før hun var godt voksen. Her er hun på vei til toget sammen med SAFIR-leder Kristin Heger (t.v.).

a BYMISJON 2 - 2016

gets lokaler for lære om reiseforsikring, medisinhåndtering og annen praktisk reise-informasjon - og for å bli enige om trivels-regler og snakke bort angst og reisenerver. I dag gjenstår bare finpussen, detaljene. Når er oppmøtetidspunkt? Skal man ta med badehåndkle selv? Slike ting. Midt i flokken sitter Ann-Kristin (57). Hadde noen skrevet boken om livet hennes, ville de første sidene vært tøff lesning. Hun vokste bokstavelig talt opp på gata. Fra hun var 11 år, levde hun blant finske, alkoholiserte havnearbeidere i Gøteborg. Ferie hadde hun ikke noe forhold til før hun ble godt voksen. – Jeg var aldri på ferie som barn. Livet besto i å overleve, å ligge tørt om natten. Det var en evig kamp. Jeg har mye livserfaring, men jeg er sterk, sier hun og legger trykk på det siste ordet.

har hun vasket vinduer og solgt vafler på båthavna for å samle inn penger til reisen til Lanzarote. Hun har deltatt på prøvekjøring av Flytoget, omvisning på Oslo Lufthavn og «Spansk aften», alt sammen arrangert av sentralens gode samarbeidspartner, Flytoget. Alt som er mulig å gjøre for å forberede seg, er gjort. – Mange er spente. Noen har kanskje angst. Det er derfor vi har jobbet med dette i 11 måneder. Når man har vært «på trynet», blir ikke feriereiser prioritert. Derfor er det mange her som reiser med skrekkblandet fryd, sier Ann-Kristin. Hun har vært nykter i ni år. I fjor fikk hun startlån og kunne kjøpe seg «en dritkul leilighet» i Oslo. Nå sitter hun her og utstråler trygghet og ro. I reisefølget er hun blant de mest rutinerte, for hun var også med sist gang SAFIR arrangerte «Reisen til reisen», for sju år SKREKKBLANDET FRYD. Som de andre siden. Men hun var godt over 40 før hun

BYMISJON-2 2016

debuterte som ferieturist. Da solgte hun alt hun eide, kjøpte en enveisbillett til Thailand og dro på «dannelsesreise» i åtte måneder. Hun tror at turen til Lanzarote også kan bli en slags dannelsesreise for noenav deltakerne. – Kanskje kan denne turen inspirere noen til å bytte ut det gamle livet med et nytt, og kvitte seg med usikkerhet og traumer. Når du har reist én gang, ser du at det ikke er så farlig. Du ser at livet også kan bestå av goder, ikke bare vonde ting, sier hun. En viktig del av forberedelsene har vært å bli enige om trivselsreglene på turen. Forholdet til alkohol har vært et sentralt punkt. Gruppa er blitt enige om nulltoleranse. – Mange har ruset seg i «ørten» år. Om litt alkohol hadde vært tillatt, kunne noen ramlet utpå. Dessuten er det et fint signal at det går an å reise på tur

01 INNSJEKKING: Etter 11 måneders forberedelser, er det bare innsjekkingen som gjenstår for Anders.

02 NERVØS: Reisenerver holdt David våken hele natten, men nå er han bare et stort smil. 03 SISTE SJEKK: Fikk jeg med meg alt? 03

Kanskje kan denne turen inspirere noen til å bytte ut det gamle livet med et nytt. uten å ta den ølen. På egne vegne er jeg beinhard, selv om jeg har drukket med begge hender tidligere, sier hun. ALDRI UTENLANDS UTEN FYLL. Tilbake på spor 13 og 14 begynner det å nærme seg avreise. Ansatte fra Flytoget geleider følget til den forreste vogna, som for anledningen er reservert hedersgjestene. «Geir», en snill og stille, middelaldrende mann fra Sør-Vestlandet, setter seg helt fremst. Sist gang han satt i et fly, var i 1994. Til Lanzarote-turen har han skaffet seg pass for første gang i livet. I mange år besto ferie i å ta danskebåten og kanskje haike seg videre til Tyskland, Nederland eller Belgia. Aldri for å oppleve noe. Kun for å

drikke. Dette er første gang han skal reise utenlands for å være edru. – Tidligere har jeg kommet tilbake uten å huske noen ting. Jeg har fremkalt en drøss med bilder, men ikke husket hvilket land de var tatt i. Det er ikke moro, sier han. Bortsett fra noen turer i barndommen, har ikke Geir dratt på ferie med venner og familie. Bade har han ikke gjort siden «en gang mellom 1967 og 1970». Etter at han ble uføretrygdet for over 20 år siden, har ferie vært ensbetydende med fyll. Nå er han mer enn ferdig med det livet. – Hver morgen jeg våkner uten å være dårlig eller lengte etter en dram, er herlig, sier han.

Men drømmereisen holdt på å gå i vasken. Geir fikk hjerteproblemer og måtte operere fire uker før avreise. I ukene etterpå fikk han vann i lungene og kvelningsfornemmelser. To ganger var han tilbake på sykehuset med komplikasjoner, sist gang for bare noen dager siden. Fortsatt er han for svak til å ta på seg støttestrømpene selv. Men på ferie skal han, om han så må ha med seg en toalettveske full av medisiner. – Endelig skal jeg på ferietur som er en tur, ikke et fyllekalas. Og jeg skal gjøre det jeg er best til; å late meg! sier han og smiler. LANGVARIG EFFEKT. På perrongen på Gardermoen står portene til VIP-inngangen allerede åpne når toget ankommer. Ingen spør etter billett. Stemningen er på topp. Det nesten bare den røde løperen som mangler. Leder Kristin Heger smiler bare når damen i innsjekkingen stiller BYMISJON-2-2016

BASSENGLIV: David og Ann-Kristin har deilige og late dager ved bassengkanten på Casas Heddy i Lanzarote.

SAFIRs gode venner I tillegg til egenandel og dugnadsinnsats sørget disse samarbeidspartnerne og sponsorene for at turen ble virkelighet: • Flytoget • NorgesGruppen ASA, • FagerStad Neptune • Stiftelsen Kaare Berg • Odin Prosjektutvikling AS • Ekeberg Rotary • Bjerke Urmaker • Hartners Fond

BYMISJON-2 2016

spørsmål ved om en russisk deltaker burde hatt visum. – Det er nesten godt at ikke alt går på skinner, sier hun. For henne handler turen om mye mer enn en uke sammen i godt lag. Erfaringen fra tilsvarende tur for sju år siden er at den gode stemningen varer mye lenger enn selve ferieturen. På slike turer blir rollene viskes ut, folk viser nye sider. Noen trer frem og blir ledere. Andre tar ansvar på en ny måte. – Den positive stemningen smitter. Etter forrige tur fikk vi gode kulturbærere. De har ført gode holdninger videre til de andre, sier hun. Ved innsjekkingsskranken står også Adelheid B. Sæthe, til daglig bærekraftansvarlig i Flytoget, men har brukt mye av fritiden de siste månedene i planleggingen av turen. Nå er hun omtrent like spent som resten av gjengen.

Jeg var aldri på ferie som barn. Livet besto i å overleve, å ligge tørt om natten.» – Vi har gledet oss sammen og blitt den gode gjengen vi håpet at vi skulle bli. Det gjensidige ønsket om at alle skal klare å bli med, har vært sterkt å oppleve, sier hun. AVREISE. Så er tiden kommet. Alle er sjekket inn. De som røyker, går ut for å ta den siste sigaretten på sju timer. For Ann-Kristin blir det den aller siste. Hun skal slutte å røyke. – Nå er jeg klar for det meste, sier hun. Reisen til reisen er over. Det er på tide å dra.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle, Atle Briseid og Ole Kaaland

Her er reisefølgets egne bilder og hilsener fra turen: Sitatene er hentet fra minneboka de hadde med seg til Lanzarote: – Takk for at jeg fikk meg selv tilbake på denne reisen! – Min første felles reise gjorde meg godt, mange flotte turer (felles) gode opplevelser. Fritiden gikk jeg alene og opplevde veldig mye! – Takk for at dere alle finnes på denne jord og at jeg var en del av denne reisen. – Første ferie på maaaaaange år! Takk for laget, alle fine SAFIRERE!!!

Sterke hilsener i minneboka.

– Jeg har møtt mennesker med store hjerter som har fått meg til å tenke over at jeg klager over bare å være solbrent. Noe jeg skal slutte med. Sprøtt! – Dette er den aller BESTE ferien jeg noen gang har hatt...

Ann-Kristin med ka

mel.

d kata-

lukter, som båttur me med seg diverse utf så og k fik e rn ke Delta xas. i parken Rancho Te maran og, som her,

BYMISJON-2-2016

TILREISENDE ARBEIDSSØKERE

BYMISJON 2 - 2016

«Han jobbet 12 timer om dagen, syv dager i uken. Hendene hans var hovne og røde med store sår» Fattige tilreisende arbeidssøkere til Norge forteller om uforsvarlige boforhold, utnytting i arbeidslivet og syke mennesker som ikke får behandling. BYMISJON 2 - 2016

TILREISENDE ARBEIDSSØKERE MANN FRA AFRIKANSK LAND:

Kaller arbeidskraft for kulturutveksling

Han bodde i leiligheten til arbeidsgiver som trakk husleie og mat fra lønnen hans. Dette medførte at han ofte gikk i minus og ikke fikk penger utbetalt.

12 timers arbeidsdager med fri kun på lørdager. Han fortalte at det finnes egne websider der norske bønder averterer etter utenlandsk arbeidskraft, under overskrifter som «kulturutveksling». Peters arbeidsgiver trakk skatt fra lønnen hans, men Møtestedet mistenker at det i virkeligheten dreide seg om svart arbeid.

Illustrasjonsfoto

«Peter», en afrikansk mann som jobbet på en norskdrevet gård, oppsøkte Kirkens Bymisjons kafé for folk i rus- og gatemiljøet i Oslo sentrum, Møtestedet. Han fortalte at han fikk kost og losji på gården, i tillegg til en liten lønn, men hadde etter hvert oppdaget at mat, kaffe, bensin og liknende ble trukket fra lønnen. Peter jobbet

UNG MANN FRA ROMANIA:

Det kom inn en ung rumener på Møtestedet. Han virket trøtt, svettet og så tynn og syk ut. Ansatte på kafeen lurte først på om han var ruset, men det viste seg at mannen var utslitt. Han turte ikke å si noe detaljert om hvor han jobbet, men fortalte om hardt fysisk arbeid, at han jobbet 12 timer om dagen, syv dager i uken, på et bilvaskeri utenfor Oslo. Hendene hans var hov-

BYMISJON-2 2016

ne og røde med store sår. Han hadde ingen arbeidskontrakt, bodde i leiligheten til arbeidsgiver som trakk husleie og mat fra lønnen hans. Dette medførte at han ofte gikk i minus og ikke fikk penger utbetalt. Avtalt lønn var 50 kroner timen. Han hadde jobbet i firmaet i et halvt års tid, og vært ett år i Norge. Mannen virket redd.

Illustrasjonsfoto

Jobbet 12 timer om dagen, syv dager i uka

Han fortalte at det finnes egne websider der norske bønder averterer etter utenlandsk arbeidskraft, under overskrifter som «kulturutveksling».

Du har ikke rett til helsehjelp noe sted i dette landet, du er her illegalt

ELDRE MANN FRA POLEN:

Ble kreftsyk, mistet jobb og bolig formidlet via arbeidsgiver og bundet til arbeidskontrakten. Kirkens Bymisjon møtte han da han kom til Akuttovernattingen i Oslo. Herfra ble han fulgt til legevakten, som bare kunne bistå med smertestillende behandling. Wiktor har nå reist tilbake til Polen, og vi vet ikke hvordan det går med ham.

Illustrasjonsfoto

«Wiktor» har lang arbeidserfaring fra bygg- og anleggsarbeid i Polen og trodde han jobbet lovlig i Norge. Men da han ble kreftsyk med spredning, oppdaget han at han ikke hadde rettigheter til velferdstjenester i Norge. Da han ikke lenger var i stand til å utføre arbeidet sitt, mistet han både jobb og bolig på dagen, siden boligen var

KVINNE FRA ETIOPIA:

Psykisk syk, får ikke helsehjelp Kvinnen følte seg nedtrykt, stresset og hadde menstruasjonsproblemer. Hun gikk til en organisasjon for asylsøkere som sa at hun skulle gå til et sykehus. «Og så dro jeg til sykehuset for å bli undersøkt for depresjonen min, men de sa til meg at jeg ikke har noen rett til hjelp». Illustrasjonsfoto

Kvinnen kom til Norge for åtte år siden. Hun dro fra Etiopia etter å ha blitt voldtatt og etter at broren hennes endte i fengsel. «Da asylsøknaden min ble avvist og jeg ble syk, var det noen som anbefalte meg å gå til legen. Legen sa: – Nei, du har ikke rett til helsehjelp noe sted i dette landet, du er her illegalt».

BYMISJON-2-2016

TILREISENDE ARBEIDSSØKERE

Utnytting, nød og sykdom i Oslos gater Kirkens Bymisjon reagerer på at mennesker i allerede svært sårbare livssituasjoner blir utnyttet og må leve under svært kummerlige forhold.

n ny og sårbar gruppe mennesker har dukket opp ved Kirkens Bymisjons gatenære tiltak de siste årene. Mange kommer til landet på leting etter arbeid, andre for å søke asyl, selge sex eller å livnære seg på gateaktiviteter/tigging. Felles for denne mangeartede gruppen er at de lever med få rettigheter til bistand i det norske samfunnet og at de brødfør seg gjennom arbeid/aktiviteter som utsetter dem for store belastninger. – Dette er en gruppe som ofte ender med å jobbe under uavklarte arbeidsforhold eller i uformell sektor, og som derfor fort faller utenfor beskyttelsen en arbeidsavtale skal gi. Dette gjør dem svært sårbare og utsatte, sier Kari Gran, leder ved Kirkens Bymisjons kafé for personer i rus- og gatemiljøet i Oslo.

NY RAPPORT. Kirkens Bymisjons erfaringer fra møtene med disse menneskene er nå samlet i rapporten «Utsatte migranter og prekære arbeids- og levekår i Oslo». Der vises det til forskning (Fafo) som sier at mobile europeiske arbeidstakere er den klart største innvandrergruppen til Norge de siste årene og nå utgjør mer enn 10 prosent av arbeidsstyrken i landet. – De reiser fra fattigdom, arbeidsledighet og kutt i velferdsordninger i hjemlandet, og håper å livnære seg selv og sin familie gjennom arbeid i Norge. Det de ofte ikke tar høyde for, er at inngangen til ar12

BYMISJON-2 2016

beidslivet i Norge er mye mer formell enn de er vant til, språkbarrieren er høyere og norsk byråkrati er strengere og mer innviklet enn først tenkt. I tillegg kommer en rekke uformelle barrierer, som diskriminering, mangel på sosiale nettverk og lite kjennskap til norsk arbeidsliv, sier Gran. GROVT UNDERBETALT. Ettersom sparepengene minker, blir desperasjonen større. Resultatet er at mange tar til takke med arbeidsforhold som i beste fall kan betegnes som «utnytting». – Vi ser mennesker i dårlig betalte til grovt underbetalte jobber, som er fysisk krevende og med lange arbeidsdager, som strider mot arbeidsmiljølovgivningen og der arbeiderne i opplever en stor grad av ufrihet eller utsettes for trusler, vold, trakassering og seksuell utnyttelse, sier Gran. Ifølge rapporten er de vanligste sektorene hvor slik utnytting finner sted jordbruket, byggebransjen, bilpleiebransjen, restaurantnæringen, renholdsbransjen. – Det kan dreie seg om rekruttering på falske premisser, lønn som ikke blir utbetalt, urimelige fratrekk for kostnader og tilsløring av arbeidsforholdets karakter, sier Gran. MÅ SOVE PÅ SKIFT. Også når det gjelder boforhold, står denne gruppen mennesker i en svært sårbar posisjon. Når kapasiteten på akuttovernattingen til Kirkens Bymi-

Kari Gran er leder for Kirkens Bymisjons kafé for personer i rus- og gatemiljøet i Oslo. Bak henne står folk i kø for å komme inn på kafeen i Skippergata.

Kirkens Bymisjons tiltak: Kirkens Bymisjons tiltak i Oslo som jevnlig har kontakt med utsatte migranter: • Møtestedet kafé • Nadheim – senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring • Helsesenteret for papirløse migranter • Akuttovernatting for fattige tilreisende • Bymisjonssenteret i Tøyenkirken • Rom for fattige tilreisende • ByFrokost Disse tiltakene har også mange erfaringer: • Sporet • Aksept – senter for alle berørt av hiv • Primærmedisinsk Verksted • 24SJU

DOBBEL BREDDE MED FAKTABOKS

TEGN INGRESS: 290 TEGN BRØDTEKST: 3900 TEGN FAKTABOKS: 350 TEGN BILDETEKSTER: 130 ANTALL UTHEVA SITATER: 1

BILDETEKSTTITTEL: Bildetekst Ehenda dus. Utscus Oriam renduciis min atte mdis volent quas ea arbeids- igranter og prek ære og leve numquae cust dellaccaecum non kår rerrum i Oslo sos gullsa ytrtr sdfjdksfllv,. En erfarings rappor t fra grupperke Kirkens Bymisjons rgrupper i arbeid me Oslo d

nye bruker

Foto: Torste in Ihle

Vi ser mennesker i dårlig betalte til grovt underbetalte jobber, som er fysisk krevende og med lange arbeidsdager, som strider mot arbeidsmiljølovgivningen sjon og Røde Kors er sprengt, må de sove utendørs på gata, under broer og liknende, men risikerer da å bortvises i 24 timer med hjemmel i Oslos politivedtekter. Overnatter de i egen bil, eller leier plass i en annens, risikerer de høye bøter for «ulovlig camping». Alternativet er å leie gulvplass eller madrass i en leilighet og betale mellom 80 og 200 kroner per natt. – Brukere forteller om utleiesteder som er så trange at man må sove på skift, hvor sengeplassene blir dyrere jo kaldere det er og hvor det mangler både kjøkken og toalett. Det fortelles også om steder hvor

gjestene må finne seg i at det oppbevares tyvegods under senga deres, sier Morten Skåttet, leder av Kirkens Bymisjons akuttovernatting.

Stiftelsen

Kirkens By

misjon Os

lo - Febru

Rapporten

ar 2016

• I rapporten «Utsatte migranter og prekære arbeids- og levekår i Oslo» har Kirkens Bymisjon samlet erfaringene fra møter med utsatte migranter i Oslo. • Rapporten peker også på uklare eller doble regelverk, manglende kunnskap og diskriminerende skjønnsutøvelse i forvaltning og hjelpeinstanser med alvorlige konsekvenser for liv og helse.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle BYMISJON-2-2016

BYSTEMMER

Tøft møte med Oslos gateliv "Jeg drømmer om å starte et plateselskap i hjemlandet mitt og har kontaktene jeg trenger for å gjøre det. Jeg mangler bare pengene. Derfor er jeg her for å finne arbeid". Gutten fra Øst-Europa som jeg møter ukentlig i Kirkens Bymisjons senter på Tøyen i Oslo har brukt opp det han hadde av penger på å komme seg til Norge. Med bustete hår, store småskitne bukser og en stor sekk på ryggen, ser han ut som en skikkelig backpacker. Jeg kan ikke la være å tenke at han minner om meg selv da jeg var på hans alder. Den gangen jeg selv hadde backpackersekken på ryggen, håret mitt var minst like bustete og buksa like møkkete. Det er i disse årene man har store fremtidsdrømmer og verden for sine føtter. Mye skiller også mine tidlige tyveår fra guttens. Den gangen jeg reiste ut i verden på egenhånd, var penger sjelden en bekymring. De få gangene jeg satt på et hostellrom og grublet over om budsjettet ville strekke til, kunne jeg betrygge meg selv med at lommeboka til mamma og pappa bare var en telefonsamtale unna. Gutten har reist til Norge med et annet mål for øyet; å kunne tjene opp nok penger til å realisere fremtidsdrømmen sin i hjemlandet. MANGE UNGE. Det betyr likevel ikke at gutten har kommet til Norge uten eventyrlyst. Han har mange spørsmål om landet som han bare har tilbragt noen dager i. Han spør om norsk kultur og geografi, og blir tydelig fascinert når jeg forteller om samisk kultur. Han forteller litt om oppveksten i hjemlandet, og spør meg hva alle dyrene han var omgitt med som barn heter på norsk. Når jeg forsøker å mime forskjellen på en kylling og ei høne, fylles hele kroa med den hjertelig latteren hans. Noe av det som overrasket meg mest da jeg nylig begynte å jobbe i Kirkens Bymisjons tiltak Rom for fattige tilreisende, var møtet med den store andelen unge tilreisende, født på midten av 90-tallet. Mange ser freshe og velstelte ut. Du ville neppe ha kategorisert dem som fattige tilreisende hvis du hadde passert dem på gata. Størsteparten er ekskludert fra et mettet eller ustabilt arbeidsmarked i hjemlandet, og har kommet til Oslo med et håp om å finne inntektskilder for en dag å kunne realisere fremtidsdrømmene sine. For andre er reisen til Norge et spørsmål om overlevelse, for både seg selv og familien i hjemlandet.

BYMISJON-2 2016

På Kirkens Bymisjons blogg bystemmer.no kan du lese historier som berører, meninger som utfordrer og kommentarer som nyanserer. Denne bloggteksten er skrevet av Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold. Hun er fagkoordinator ved Rom for fattige tilreisende i Kirkens Bymisjon.

DE UNGE RYKER FØRST. Etter hvert forstod jeg at den store andelen unge tilreisende må sees i sammenheng med økonomiske nedgangstider og krisesituasjoner i europeiske arbeidsmarked. Med kort arbeidserfaring er det de unge som ryker først når bedriftene nedbemannes. Lite arbeidserfaring gjør det også vanskeligere å komme seg inn igjen på arbeidsmarkedet. Men å komme seg inn i det norske arbeidslivet er ingen lett oppgave, og for mange unge tilreisende ender drømmen om jobb med et brutalt møte med Oslos gater. De siste 10–15 årene har Kirkens Bymisjon bevitnet en stadig økende tilstedeværelse og synlighet av fattige tilreisende i bybildet i Oslo. I rapporten ”Utsatte migranter og prekære arbeids- og levekår i Oslo” deler organisasjonen sine erfaringer fra møter med denne gruppen. PREGET AV GATELIVET. Gutten jeg møter i Kirkens Bymisjons senter har snart vært i Oslo i en måned, men har ennå ikke funnet seg en jobb. Han bruker dagene sine på å samle tomflasker, og tar i bruk det han kan av lavterskeltilbud i byen. Han er fortsatt bostedsløs, men sover på Kirkens Bymisjons og Røde Kors´ akuttovernatting. Til Kirkens Bymisjon kommer han for å få seg en matbit ved ByFrokost og for å vaske klær. Det er tydelig at møtet med Oslos gateliv har vært hardt for gutten. Livsgnisten jeg så for tre uker siden er så godt som borte. En morgen ser han ekstra sliten ut. Det er tydelig at natta har gitt ham minimalt med søvn. Jeg setter meg ned ved bordet. Et par smale øyne titter opp på meg over suppeskåla. ”Hvordan går det?” spør jeg. Gutten bretter opp det ene ermet på genseren sin og sier: «Vet du, hjemme drakk jeg ikke en gang alkohol. Men nå ser jeg mye av dette”. Han setter en imaginær sprøyte i armen. Det blir stille en liten stund, men så glimter de trøtte øynene til og jeg kan skimte litt av gnisten jeg så for tre uker siden. Han smiler lurt: “Men vet du, det hele er et eventyr. Det er sånn jeg må velge å se det“.

BYMISJON-2-2016

BOLIG

Vil lage en alternativ utleiesentral for boliger Personer fra BI og Kirkens Bymisjon går sammen om å lage et alternativt utleiemarked for boliger i Oslo. Målet er å gjøre det enklere for personer som strever med å få seg et sted å bo.

innes det noen som er villige til å leie ut boligen sin under markedspris for å hjelpe andre med å skaffe seg et hjem? Det er spørsmålet høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Tor Haugnes og leder for Kirkens Bymisjons boligarbeid, Marit Nybø ønsker å finne svaret på. De planlegger nemlig å etablere en alternativ utleiesentral for personer som ikke kommer seg inn på det ordinære boligmarkedet. – Det er i dag vanskelig å få leid seg en bolig. Utleiemarkedet er begrenset, og prisene er høye. Om man er i etableringsfase eller bare har en noe svak økonomi, kan det være nærmest umulig å nå opp i konkurransen på Finn.no. Det eneste alternativet er kommunale boliger, og også det et begrenset gode, med stor etterspørsel og prioritet for de aller mest vanskeligstilte. Det er behov for større bredde i utleiemarkedet, sier Nybø. TRYGT OG PROFESJONELT. Trygghet og profesjonalitet blir viktige stikkord for at ordningen skal fungere. Derfor har de brukt god tid på å utrede de juridiske, økonomiske og praktiske sidene ved en slik sentral. – Alle som leier ut boligen sin gjennom denne sentralen skal være fullstendig trygge på at de får tilbake boligen i minst samme stand som de forlot den, sier Haugnes. Sentralen, som har fått navnet A-utleie 16

BYMISJON-2 2016

Bolig er jo basis for hva man kan få til ellers i livet

tive tilbakemeldinger fra potensielle samarbeidspartnere, deriblant Husbanken. Nå håper Haugnes og Nybø å få med seg noen av de store forretningsaktørene på boligmarkedet. Norske politikere, derimot, har de gitt opp. – Blant norske politikere hersker en selvfornøydhet med eierlinja. Vi har vært avmektige i mange år allerede, sier Nybø.

(Alternativ utleie), skal dessuten tilby for- VIL FORANDRE VERDEN. På sikt håper sikring, husleiegaranti, nedvask, flytting, initiativtakerne at det blir så vanlig å leie oppbevaring, maling og enkel oppussing. ut gjennom A-utleie at det vil kunne ha Som utleier vil man dermed slippe mye innvirkning på boligpolitikken. stress forbundet med å leie ut, samtidig – Vi vil forandre verden, sier Nybø og som man vil bidra til å gi noen et hjem og smiler litt av de store ordene. en trygg hverdag. Men under humoren ligger et tydelig – Det blir som et kinderegg! sier Nybø. lag av alvor. For selv om de kommer fra vidt forskjellige fagmiljøer, er Haugnes og Selv om det fortsatt gjenstår en del Nybø enige om at det er uheldig at de frie arbeid før sentralen kan åpne, har Nybø markedskreftene er enerådende i boligog Haugnes allerede fått med seg ni markedet. De siste årenes prisgalopp føstudenter fra ulike studieretninger på BI rer til at alle som ikke klarer å henge med, til å drive den. Studentene har allerede blir presset ut i vanskeligheter. Inn komjobbet i mange måneder med å utforme mer i stedet kyniske «bolighaier». konseptet. Entreprenørskapsstudent – Dette vil vi forandre. Bolig er jo baAnna Elise Fiskå Knudsen har fått rollen sis for hva man kan få til ellers i livet, sier som prosjektleder. Haugnes. – Jeg har absolutt tro på prosjektet, og Initiativtakerne innser at de har en stor det har de andre studentene også! Vi leg- jobb foran seg, ikke minst for å endre ger ned mye tid og arbeid i prosjektet, som folks måte å tenke om bolig. Nybø mener er et frivillig engasjement ved siden av at vi rett og slett trenger et nytt språk om studiene. Det hadde vi nok ikke gjort uten bolig. at vi mente det var mulig å få til, sier hun. – Nordmenn liker jo å tenke at vi deler godene i samfunnet og er stolte av LIVETS RETT? Nå er tiden kommet for å velferdsstaten. Hvorfor skal ikke denne undersøke om ideen faktisk har livets rett. tankegangen også gjelde på boligfeltet? – Jeg kjenner flere som leier ut til en sier hun. «snill» pris. Spørsmålet er hvor stor denne gjengen egentlig er. Det er en av tingene vi ønsker å finne ut, sier Nybø. De har fått overraskende mange posiTekst og foto: Atle Thingnes Briseid

ENTREPENØRSKAP: Leder for Kirkens Bymisjons boligarbeid, Marit Nybø (t.v) og høyskolelektor på BI, Tor Haugnes harBILDETEKSTTITTEL. fått med seg BI-student AnnaEhenda Elise Bildetekst Fiskå Knudsen som formin utleiesentralen. dus. prosjektleder Oriam renduciis cus dis voPlanen er at studenter innen eiendomsmegling, lent quas ea numquae cust dellaccaentreprenørskap, markedsføring økonomi ecum non rerrum og soloris qui o.og administrasjon skal drive sentralen.

BYMISJON-2-2016

PORTRETTET: INGRID GJESSING LINHAVE D GJESSING LINHAVE

Full av kontraster Livets gleder og sorger går så veldig inn på Ingrid Gjessing Linhave (39). - Men jeg liker det faktisk litt. Alt blir så sterkt, sier hun.

en sølepytt på Smestad står en liten jente. Alene. Hun ser på store hus og fine fruer med hatt. Regnet hamrer taktfast på jentas hette. Hun ser mot himmelen. Byen er grå og kjølig, jenta er ensom og trist. "Er det virkelig dette som er livet? Pokker også", tenker Ingrid Gjessing. Hun er seks år, men i sølepytten grubler hun over livets store spørsmål. Familien og hjemmet kjennes trygt, men nesten alt annet føles plutselig skummelt. – Jeg var et så engstelig barn at jeg ikke kunne dra på overnatting til noen uten å kaste opp, jeg kunne ikke delta på skirenn uten å kaste opp, jeg sov anføttes med lillebroren min helt til jeg var ti år fordi jeg var så redd for at jeg skulle gå ut av huset i søvne og forsvinne fra familien. Vi har bilder der lillebroren min ligger klissvåt av svette fordi jeg klamrer meg så hardt til ham for å få sove. Og oppi alt dette var jeg også full av godt humør, vågalhet, humor og påfunn. Det var enorme kontraster i meg, hele tiden, sier TV-profilen der 18

BYMISJON-2 2016

Ingrid Gjessing Linhave Alder: 39 Yrke: Programleder i NRK Sivil status: Gift, to døtre Aktuell: Med radioprogrammet «Kveldsstell» sammen med Kåre Magnus Bergh på NRK P1.

hun sitter blant de fargerike sofaene på NRKs hovedkvarter på Marienlyst. LIVET SNUDDE BRÅTT. Fem år gammel måtte Ingrid omtrent begynne livet på nytt, da familien flyttet fra Bergen til Oslo. De tre søsknene var med, men utenom dem var Ingrid plutselig venneløs. Kontrasten ble stor fra det blomstrende nabolaget på Vestlandet med barn over alt. – Det var vel da alle tankene kom og ting føltes utrygt. Jeg var et over gjennomsnittet følsomt og grublende barn, sier hun. Skolegangen var preget av gode venner og hygge. Men Ingrid var ikke gamle jenta før hun så seg selv i speilet og fant feil. I dagboken står det med stor skrift: «I MORGEN MÅ JEG SNAKKE MINDRE», «i morgen må jeg prøve å være helt stille». Dagen etter prøvde hun å være stille og følte seg bare rar og sjenert. Da stod det i dagboka at «i morgen MÅ du prate mer, Ingrid!!». – Det "grublete" og kompliserte er jo en del av meg fortsatt. Det er bare ikke

FØLSOM: - Jeg var et over gjennomsnittet følsomt og grublende barn, sier NRK-profilen Ingrid Gjessing Linhave.

BYMISJON-2-2016

SJARM: - Jeg er mildere mot meg selv. Jeg gir meg selv mer slack og ser endelig sjarmen i å være meg. Kanskje nettopp fordi jeg føler så sterkt på alle kontrastene som er i meg, sier Ingrid.

den siden jeg viser frem så ofte. Det er som om jeg har på en regnfrakk som ikke klarer å holde regnet ute. Ting går veldig inn på meg. Men jeg liker det faktisk litt. Alt blir så sterkt. Og det er jo helt fantastisk når livet er bra, sier programlederprofilen. UFARLIGGJØRE FØLELSENE. Etter å ha ledet Norges mest sette tv-program «Kvelden før Kvelden» på NRK foran 1,6 millioner seere, leder hun nå onsdagssuksessen «Kveldsstell» på Norges største radiokanal P1, sammen med sin gode venn Kåre Magnus Bergh. Programmet er deres egen idé. – Hvordan har du jobbet med engstelsen og usikkerheten? – Jeg har blitt vandt til å være et ekstremt følelsesmenneske. Jeg vil så gjerne bli likt, og vil så gjerne finne min plass. Men jeg ble tidlig bevisst på engstelsen min, og har jobbet knallhardt, hver eneste dag, for å bli tryggere på meg selv som person. I tunge stunder har jeg alltid snakket enormt mye med familien, både i ung og voksen alder. Snakking ufarliggjør så mangt. 20

BYMISJON-2 2016

Jeg kan humre fordi jeg er så glad: selv kavete og usikre meg kom i havn. Og hun har valgt åpenheten og humoren. – Jeg heier på å ufarliggjøre følelsene vi kjenner på som er vanskelige, og opplever gang på gang at det ikke er så farlig å snakke om det. De aller fleste har vært innom kjipe opplevelser og tunge tanker. Nå er det lite som kan skremme meg, sier hun. MAMMA-ROLLEN. Nå er hun også mamma til Iben Sofie (9) og Mynte Louise (7). – Jeg er utrolig opptatt av at barna mine skal føle at de er bra nok som de er. Og at de er elsket også når de er rabagaster og freidige, som barn er. Jeg har veldig lite til overs for tanken om at barn skal sees men ikke høres. Det virker som om vi i to generasjoner har klart å riste av oss en utrolig banal

måte å behandle barn på, sier hun, og fortsetter: – Det er så viktig at et barn som er sju år ikke går med en følelse av at det ikke er ferdig før det er 9, 10, 11 år. Barnet skal føle seg bra nok akkurat der det er. Derfor blir hun også litt fortvilet over målesystemet i skolen. – Målinger og tester gir de voksne en pekepinn, men kan frata barna selvtillit og evnen til å tørre å undre, gjøre feil og ikke minst lære i sitt eget tempo. Det systemet er jeg skeptisk til, sier Ingrid engasjert. TV BLE VENDEPUNKTET. For Ingrid løsnet det da hun som 20-åring endelig opplevde å være på riktig plass og samtidig ha de riktige menneskene rundt seg i tillegg til familien. På TV-registudiet på Lillehammer fikk hun studere fag hvor

det var lov å buldre i vei. Galskapen og kontrastene i henne fikk gradvis tyte mer og mer ut i trygge omgivelser. Musefletter, humor, en rungende latter, kreativitet og undring til livet fikk utfolde seg. Hun møtte sin kommende ektemann, Jakob Linhave. Hun fant sin plass. Livet var gøy å leve. Ingrid fikk programlederjobb i Barne-TV etter audition. I 2004 ledet hun andre sesong av Idol, samme året som Kurt Nilsen vant World Idol. – Programlederjobben er avklart. Jeg vet med meg selv at jeg ikke har brukt en albue for å komme dit, og trenger ikke be om unnskyldning for at jeg tar mye plass. Det er jo det som er jobben, sier Ingrid. – Nå nyter jeg livet så sinnsykt. Jeg kan humre fordi jeg er så glad: selv kavete og usikre meg kom i havn. Jeg er mildere mot meg selv, jeg gir meg selv mer slack og ser endelig sjarmen i å være meg. Kanskje nettopp fordi jeg føler så sterkt på alle kontrastene som er i meg. Og som seere får vi følge utviklingen. Da hun kom fra radio til Sommeråpent på NRK TV i 2012, fikk hun høre at folk var spente på å se henne på skjermen.

Idol og Barne-TV var så lenge siden. Da tenkte Ingrid for første gang at hun bare skulle «køle på» med å være seg selv. Lage nøttete og rare intervjuer, finne på sprell, og lage TV-programmet som hun selv hadde lyst til å se på. Plutselig følte Ingrid at hun turte å slå ut i full blomst mens folk så på – og det i beste sendetid. – Hva ønsker du nå å formidle til TV-seerne og radiolytterne? – Jeg er opptatt av å være det motsatte av glossy dameblad. Hvis folk kan få følelsen av noe ekte og ujålete, at man kan senke skuldrene, kjenne på stemning og kos og en romslighet der man er velkommen og der det er plass for å bare være. Vi har gitt oss selv en umenneskelig greie på å være perfekte. Jeg begynner å gi f***, men jeg er snart 40. Tenk på de som er 14 eller 20, og som ikke vet at hår på tissen er vanlig. Den ujåletheten synes jeg det er digg å mose frem på TV til det norske folk, sier Ingrid og ler sin karakteristiske latter - så det runger i veggene på NRKhovedkvarteret på Marienlyst.

LYKKES. På onsdag kveld, i et studio i NRKs hovedkvarter på Marienlyst står en voksen dame. Hun er ikke alene. Hun ser mot gode kolleger, føler seg trygg. Klokken tikker mot sending. Hun ser mot plassen sin. Om det så bare er én lytter som føler seg i litt bedre stemning, litt gladere og kanskje litt mindre ensom, ja, så har hun lykkes. Kanskje er det også en femåring der ute som hører henne.

Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad BYMISJON-2-2016

SYKKELSATSING

Bjørns store styrkeprøve Når Bjørn (59) er ferdig for dagen på Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, Lønn som fortjent, setter han seg på sykkelsetet for å trene til rittet Trondheim-Oslo.

BILDETEKSTTITTEL. Bildetekst Ehenda dus. Oriam renduciis min cus dis volent quas ea numquae cust dellaccaecum non rerrum soloris qui optibus. HJELPERYTTERE: Det er mange som ønsker at Bjørn skal lykkes med sitt prosjekt om å sykle Styrkeprøven i juni. Her er han på fellestrening med sykkelklubben IF Frøy på Hvervenbukta sør i Oslo

an er en av tre arbeidstakere fra arbeidstilbudet som takket ja da Styrkeprøven tilbød gratis påmelding til Norges største turritt på sykkel.

– Det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til. Samtidig visste jeg at jeg måtte skjerpe meg og holde meg borte fra tull og tøys, sier han. TIDLIGERE IDRETTSMANN. Det siste året har han jobbet som gaterydder og arbeidsleder ved arbeidstilbudet i Oslo sentrum. Som mange av de andre arbeidstakerne, har Bjørn en historie med rusav22

BYMISJON-2 2016

hengighet. Men han har også bakgrunn som fotballspiller og kampsportutøver, og liker en real treningsutfordring. – Trening er viktig for å fungere i hverdagen. Er du svak fysisk, blir du også svak psykisk, sier han. Mens de to andre arbeidstakerne nøyer seg med å sykle en forkortet utgave fra enten Lillehammer eller Eidsvoll, har Bjørn valgt å prøve seg på hele distansen. Han regner med å bruke godt over et døgn på turen. – Skal det være, så skal det være! 13 mil (fra Eidsvoll red. anm.) er sikkert langt nok, men jeg syntes jeg måtte ta hele løpet, sier han.

MANGE HJELPERYTTERE. Det er mange som ønsker at de tre syklistene skal lykkes: I tillegg til gratis startkontingent betaler Styrkeprøven for Bjørns transport til Trondheim og hotellrom natten før rittet. Turrittet har dessuten inngått et utvidet samarbeid med Lønn som Fortjent om produksjon av premier (se egen sak på neste side). Butikkjeden Sport1 gir bort sykler i toppklassen til alle de tre deltakerne, en optiker sponser solbriller, og sykkelklubben IF Frøy var tidlig ute med å tilby klær, utstyr og plass på klubbens fellestreninger. – Det er veldig ålreite folk i klubben som legger opp til tøffe treningsøkter,

DOBBEL BREDDEOPPSLAG 3 BILDER MED FAKTABOKS

TEGN INGRESS: 290 TEGN BRØDTEKST: 3900 TEGN FAKTABOKS: 350 TEGN BILDETEKSTER: 130- MINDRE PÅ SMÅ BILDER ANTALL UTHEVA SITATER: 1- 130 TEGN

Skal det være, så skal det være! sier han og forteller om to timers spinningøkter som bare kalles «skjærsilden». Men Bjørn liker det. Han har aldri vært typen som klarer å sitte stille særlig lenge. Tidligere har han hatt en rekke jobber innen alt fra kjøkken til tungindustri, men etter 13 år som rustbehandler av biler måtte han slutte da han fikk problemer med lungene. Etter å ha trent to ganger i uka gjennom vinteren sammen med sykkelklubben,

Hvervenbukta denne vårdagen klar for en ettermiddagsøkt sammen med omkring 40 andre syklister fra klubben. Tidligere i uka har han syklet fra hjembyen Tønsberg til bostedet på Haugenstua.

merker han fremgang på lungekapasite- – Hva sier folk rundt deg om planene ten. Dog fikk han et tilbakeslag rundt på- dine? sketider da han ble satt ut med influensa – De fleste lurer på om jeg er blitt «stein i flere uker. gæærn», sier han og smiler forsiktig. – Er det ikke typisk? Det er når du slutSelv virker han ikke særlig bekymret. ter å røyke og drikke at du blir sjuk. Jeg – Jeg vet det blir en tøff tur. Jeg har jo har ikke hatt influensa siden niendeklas- aldri syklet så langt før. Men jeg liker en se, sier han og smiler. utfordring, sier han. FELLES TRENING. Men det er ingen ting i veien med formen når han stiller opp på

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON-2-2016

Steinars jobb: å lage premier til Styrkeprøven Sykkelrittet Styrkeprøven feirer 50 år og kjøper i den anledning notisbøker og glassengler fra Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, Lønn som Fortjent, som premier til vinnerne. I tillegg får alle deltakerne anledning til å kjøpe en jubileumspakke som består av Styrkeprøvens mini jubileumsskrift og en unik, håndlaget notisbok laget på arbeidstilbudet. En av dem som for tiden har hendene fulle, er Steinar (60) fra Oslo. Han har jobbet på «Lønn som Fortjent» i over 10 år, og synes det er gøy å lage notisbøker av resirkulert tapet som premier til Styrkeprøven. – Jeg har jobbet med gaterydding, vaktmesterarbeid, trappevask og plenklipping, men trives best her hvor jeg får laget notisbøker. Jeg har vært med fra starten av tiltaket, og elsker både jobben, kollegaene og pengene. I snitt lager vi syv bøker hver per dag. Alle bøkene blir kontrollerte av lederne, og må bli godkjent før de går videre til salg. Noen tapeter er lette å jobbe med, andre er helt umulige, sier han. Produktutvikler Ane Kolberg er glad for at de får levere premier til deltakerne av Styrkeprøven. – Deltakerne får et nyttig, dekorativt og miljøvennlig produkt som gir lønnet arbeid til de som trenger det mest, sier hun.

Tekst og foto: Margrethe Høydalsvik

KIRKENS BYMISJON FÅR EKSPERTISE PÅ ELSYKLER Det er en billig, miljøvennlig og helsefremmendemåte å komme seg rundt på. Derfor har Kirkens Bymisjon nå skaffet seg elsykkel-ekspertise på et av arbeidstiltakene i Østfold. Ifølge forskning.no gjør elsykkelen at folk sykler dobbelt så mye som på en vanlig sykkel – både målt i kilometer, turer og som del av den totale transporten. – Med en elsykkel jobber ikke motbakker og motvinden mot deg. Det går raskt å sykle store avstander på kort tid, og det uten å bli svett. Vi tror derfor at elsykkelen kan erstatte mange av de kortere turene man i dag bruker bilen til. I tillegg får man mosjon og frisk luft på kjøpet, sier Rasmus Leiro. leder for Kirkens Bymisjons nye sykkelverksted i Sarpsborg, Pedalen.

BYMISJON-2 2016

Om notisbøkene Notisbøkene er i A6-størrelse med linjer, 128 sider, Svanemerket, innbundet i tapet, hardback. Pris pr bok: kr 200. Glassenglene er 5 cm og 7 cm og koster hhv kr 200 og kr 250. Kjøp produkter her: www.lonnsomfortjent.no

SYKKELSATSING

Ian Luck er i gang med å ansatte folk til det nye verkstedet som skal åpne i Oslos nye «kontormekka», Bjørvika.

Kirkens Bymisjon starter sykkelverksted i Bjørvika Midt i indrefileten av Oslos nye kontorstrøk skal tidligere rusavhengige tilby verdens beste sykkelservice. 10.000 personer vil ha sin arbeidsplass i Barcode når rekken av kontorbygg i Bjørvika snart står ferdig. Ingen av dem har anledning til å bruke bil til jobben. Legg til at Oslo S er nærmeste nabo, at flere tusen mennesker bor bare et steinkast unna på Sørenga og at det ikke finnes et eneste sykkelverksted mellom Kolbotn og Oslo, så har du et bilde av kundegrunnlaget for Kirkens Bymisjons nye sykkelverksted, Paa Hjul, som skal åpne i september. MENNESKENE ER MÅLET Selv om målet er å gå i pluss på sikt, er det ikke pengene som er drivkraften bak verkstedet. Det er menneskene. Fire-seks

personer med rusbakgrunn skal få opplæring og arbeidstrening som sykkelmekanikere. Målet er at arbeidstakerne skal finne lønnet arbeid andre steder innen et år. – Vi har «dobbelt bunnlinje». Vi skal være verdens beste sykkelverksted i Oslo og verdens beste arbeidstreningssted, sier nyansatt leder Ian Luck. INVESTERINGSSELSKAP MED PÅ LAGET Med seg på laget har Kirkens Bymisjon investeringsselskapet HitecVision. I tillegg til å betale husleien for lokalene i DNBs kontorbygg, bidrar selskapet med sin kompetanse innen forretningsdrift.

Selskapet er allerede involvert i to andre sykkelverksteder i Kirkens Bymisjon i Stavanger, som drives etter samme modell og med samme navn. – HitecVision setter krav til både ansatte og Kirkens Bymisjon om at vi skal bli et bærekraftig verksted. De dekker økonomien til det går i balanse. Det er veldig generøst og positivt krevende, sier Luck. Kirkens Bymisjon har lang erfaring med å drive sykkelverksted med sosial profil. I dag finner du slike verksteder i Kristiansand, Fredrikstad, Halden, Haugesund, Drammen og Bergen under navnet «Pedalen sykkelverksted». Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON-2-2016

SYKKELSATSING

Eva (92) sykler i hjembyen sin – innendørs! Da Eva Marie Hansen var ung, syklet hun fra Trondheim til hjembyen Drammen. Nå sykler hun ukentlige turer i Drammens gater – på en sykkel som står inne på Kirkens Bymisjons sykehjem i Oslo.

ver onsdag ettermiddag møtes medlemmene i sykkelklubben på Kirkens Bymisjons sykehjem, Sofienberghjemmet, til felles trening. Det er ikke bare alderen på syklistene som skiller denne sykkelklubben fra andre klubber: i tillegg til at sykkelen står bom stille, sykler de tre medlemmene i vidt forskjellige byer. For mens damene trener, viser en stor tv-skjerm film fra gater i ulike norske byer. Og dersom gamle bein blir slitne og trenger bistand, kobler en motor seg på og trekker pedalene rundt. – Hvor skal du sykle i dag, Eva? spør Aase Mary (96), som nettopp er ferdig med sin 20 minutters tur i Hamar. Eva velger seg som vanlig sin hjemby,

BYMISJON-2 2016

Som barn elsket Eva Marie å pakke badetøy og sykle fra Drammen til badestedet Syversvollen ved Svelvik. Nå sykler hun i stedet inne på Sofienberghjemmet. Fysioterapeut Tove Kristine Johansen følger med.

Drammen. Hun starter der hun ble født, Jeg orket aldri å sitte stille på Strømsø-siden, og sykler over elva til særlig lenge Bragernes-siden, mens hun viser frem domkirka hvor hun ble døpt, utestedet hvor hun gikk på dans i sin ungdom og en rekke kjære steder og gater. gått mye i skog og mark. Jeg orket aldri – Jeg er nok fortsatt bedre kjent i Dramå sitte stille særlig lenge, kanskje bortsett men enn i Oslo, selv om jeg har bodd her i fra da jeg hadde et strikketøy mellom henflere år, sier hun. dene, sier Eva. Det var bergenserne som var først ute SEKS KLUBBER. Sykkelklubben er en av med å utvikle og ta i bruk innendørs sykflere klubber som beboerne ved Sofienbergling på sykehjem. I dag brukes systemet hjemmet kan melde seg på. Mens andre går Motiview ved 40 institusjoner og sykepå jazzklubb, bakeklubb, herreklubb, kor hjem i Vestlandets hovedstad. De kan vise eller balanseklubb, synes Eva, Aase Mary til en rekke helsegevinster for syklistene, og Lill det er fint å få litt ekstra fysisk aksom bedre mobilitet, mindre smerter, bedtivitet. re søvn og trivsel og raskere rehabilitering – Jeg var i alle fall en spreking og har etter skader.

Aase Mary Larsen legger dagens treningsøkt til Hamar, rett og slett fordi en ansatt ved Sofienberghjemmet er derfra. Selv er hun født i et lite hus på Enerhaugen i Oslo.

– Å være i aktivitet har mange gode effekter. Denne treningsformen har lav terskel og egner seg godt for personer med nedsatt balanse og koordinasjon, som ikke kan være med på andre treningsopplegg. Dessuten gir det mestringsfølelse og er et godt redskap i erindringsarbeidet, sier fysioterapeut Tove Kristine Johansen. Så ofte hun kan, tar hun med seg systemet til de ulike avdelingene på sykehjemmet og bringer bokstavelig talt norske byer inn i stuene. Beboerne kan velge turer fra en 14 siders meny. – Dette er et veldig aktivt sykehjem, så jeg må prøve å klemme det inn mellom alle de andre aktivitetene. Jeg blir ofte stoppet av beboere som spør hvor de skal sykle neste gang, sier Johansen.

VOKST OPP I DISSE GATENE. For Eva nærmer turen seg slutten. Mens hun sykler de siste metrene langs Drammenselva, spiller systemet oppmuntrende korpsmusikk. Foran henne på sykkelstyret viser en skjerm hvor mange kalorier hun har forbrent og hvor mange meter hun har syklet. – 4020 meter! Det er ny rekord, sier Johansen entusiastisk når turen er over. Eva er ikke så opptatt av rekorder. Hun er mer opptatt av omgivelsene: – Det er veldig artig med disse turene. Jeg er jo vokst opp i disse gatene, sier hun.

Sykling på sykehjem: • Ved hjelp av levende bilder og lyd kan brukeren dra på sykkeltur i kjente omgivelser og barndomsminner. • En spesialsykkel med motor gir drahjelp og informasjon til syklisten. • Konseptet er utviklet av Motitech i samarbeid med, og etter en idé av Etat for alders- og sykehjem i Bergen Kommune. • Trening ved sykehjem kan bl.a. bedre mobiliteten, redusere smerter og fallforekomstene, bedre rehabiliteringen ved skade og gi en lang rekke andre helsegevinster.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

BYMISJON-2-2016

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON REKORDMANGE PÅ PÅSKEMÅLTID Skjærtorsdagens gjestebud for folk i gatemiljøet tiltrakk seg rekordmange gjester i Tøyenkirken. 150 satt til bords inne i kirken. I tillegg fikk 100 personer servert varm mat på gata utenfor. Det årvisse arrangementet for hjemløse og andre med behov for mat og fellesskap, hadde i år også et stort innslag av fattige tilreisende, og mange utrykker stor takknemlighet for tilbudet. – Dette var helt klart rekord, og det var en stor opplevelse å feire skjærtorsdagsmåltid og messe med så mange gjester, sier daglig leder Sigmund Ruud.

INFORMASJONSFILMER OM SOSIALE RETTIGHETER Kirkens Bymisjons rettshjelpskontor for rusavhengige, Gatejuristen, har i samarbeid med ROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) laget flere korte rettighetsvideoer om sentrale sosiale rettigheter. Videoene omhandler temaer som midlertidig bolig, sosialhjelp, husleie og helse- og omsorgstjenester, og ligger tilgjengelig på roptv.no.

KOMMER FRA HELE LANDET FOR Å LÆRE Å LEVE MED HIV Depresjon og ensomhet ble erstattet med håp og samhold da åtte hiv-positive innvandrere fra hele landet var samlet på mestringskurs på Kirkens Bymisjons senter i Oslo, Aksept. Deltakerne lærte om medisiner, kosthold, fysisk aktivitet, rettigheter og plikter. Ikke minst fikk de møte likesinnede og høre gode mestringshistorier. En kvinne hadde i 10 år passet på at ingen kom i berøring med noe hun hadde tatt på eller spist/drukket av. - Å lære at hun overhodet ikke er smittsom når hun går på vellykket behandling, var nesten ikke til å fatte for henne, forteller leder Ina Herrestad. Neste kurs er i mai. Kursene går over en hel uke.

BYMISJON-2 2016

SPILTE MED PAPPA: Alma Kraggerud (9) imponerete med sitt fiolinspill sammen med pappa Henning Kaggerud.

Unge musikere samlet inn 180.000 til vanskeligstilte barn Omkring 70 personer betalte 2.500 kroner hver for å oppleve noen av Norges største musikalske talenter og samtidig støtte Kirkens Bymisjons arbeid blant barn og unge, gjennom en konsert på Barratt Due musikkinstitutt. Tanken bak den årlige konserten «Unge hjelper unge» er at barn og unge som har fått utvikle sitt musikalske talent, samler inn penger til barn som har hatt tøffere start på livet. – Det er meningsfullt å kunne bruke av vårt overskudd, det være seg talent, tid eller penger, til hjelp for dem som strever med en tung bør. Lite er mer virkningsfylt, menneskelig og samfunnsøkonomisk, enn å forebygge at unge mennesker kommer skeivt ut, sa initiativtaker til konserten, Finn Røgenæs.

Publikum fikk virkelig valuta for inngangsbilletten. Musikerne, som var fra ni år og oppover, holdt et skyhøyt kunstnerisk nivå. Flere av opptredenene tok pusten fra publikum. Blant dem var generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal, som trakk linjer til Kirkens Bymisjons arbeid for barn og unge: – Jeg har sett smilet til Alma (ni år gamle Alma Kraggerud som spilte fiolin), og visst at det er det Kirkens Bymisjon ønsker å gi på alle sine møteplasser for barn, unge og familier. Som leder på vegne

av mange frivillige og ansatte vil jeg si at vi skal forvalte hver eneste krone så dere kan være stolte og komme tilbake med vennene deres til neste år, sa hun, til rungende applaus fra et begeistret publikum. Begeistringen førte til at noen av publikummerne også spurte om kontonummeret for å overføre ytterligere penger. Alle utgifter sto Barratt Dues musikkinstitutt for, og mat og drikke ble gitt gratis av leverandører. Tekst og foto: Torstein Ihle

Bjørn Eidsvåg ga inntektene fra mimre-konsert til Kirkens Bymisjon En aldri så liten skatt av en konsert fant sted i Kulturkirken Jakob da Bjørn Eidsvåg sto på scenen med sine gamle venner fra 70-tallsbandet Frender. Konserten markerte at det er 40 år siden Eidsvåg og bandet ga ut plata «Inn for landing» (1976). – Vi var kompromissløse, hellig overbeviste og innmari glad i å spille i band. Vi delte Kirkelig Kulturverksted sin nonprofitt-politikk og håpte på at plata ikke ville selge for mye, da det kunne gå ut over kredibiliteten vår. Det skulle vise seg å være en ubegrunnet frykt, sier Eidsvåg på konser-

tens facebook-side. Med på konserten var en av Frenders største konkurrenter på den tiden, gruppen Frisk Luft. Den besto av Rune Larsen, Arnold Børud, Kjell Fjallsett og Ivar Skippervold. – Vi syns nok de var vel glatte musikalsk og svært kristelige, men de sang irriterende godt og var veldig hyggelige folk, sier hovedpersonen humoristisk.

Overskuddet fra konserten ga Eidsvåg til Kirkens Bymisjons arbeid for flyktninger og innvandrere, gjennom organisasjonens informasjonssenter på Grønland i Oslo.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle

FATTIGE TILREISENDE FÅR VASKERITILBUD I midten av april åpnet et nytt vaskeri for fattige tilreisende på Bymisjonssenteret Tøyenkirken. Takket være 500.000 kroner i støtte fra Justisdepartementet har Kirkens Bymisjon kunnet kjøpe inn fire profesjonelle vaskemaskiner og like mange tørketromler. Dette gjør det mulig for 40 personer å få vasket klær en gang i uka. Allerede på åpningsdagen gikk maskinene for fullt. - Behovet for et vaskeri for denne gruppen er kjempestort. Vår eneste konkurrent i Oslo er Akerselva, sier leder Sigmund Ruud. En rumensktalende person er engasjert i 50 prosent stilling for å koordinere vaskeriet, og flere nye frivillige er i gang. Vaskeriet vil være åpent to dager i uka i starten.

POLITIET HAR BØTELAGT RUSAVHENGIGE FOR 48 MILLIONER NRK presenterte nylig tall som viser at det har vært 37 000 bortvisninger fra rusmiljøer i Oslo sentrum de siste fem årene. I samme tidsrom er det bøtelagt for 48 millioner kroner for mindre narkotikaforbrytelser i Oslo og Bergen. Kirkens Bymisjon har reagert på dette hele veien: – Våre gjester fra rusmiljøet opplever slike bortvisninger som urettferdige, fordi de virker tilfeldige og brukes i situasjoner der det ikke utføres kriminelle handlinger. Vi er kritiske til de mange og høye bøtene som ilegges rusavhengige. Med satser på 10 000 kroner gir det en ekstrem gjeldsbyrde, og det er tungt å starte en personlig endringsutvikling som rusavhengig med en enorm gjeld, sier leder av Kirkens Bymisjons kafé i Oslo sentrum, Kari Gran, til NRK.

NOSTALGISK: Stor stemning i Kulturkirken Jakob da Bjørn Eidsvåg samlet den gamle gjengen fra debutplata "Inn for landing". BYMISJON-2-2016

VI TRENGER DEG SOM MÅNEDSGIVER Som MÅNEDSGIVER hos oss i Kirkens Bymisjon gir du mennesker i rus- og gatemiljøet en bedre hverdag.

For 200 kroner i måneden gir du 5 middager og et hyggelig sted å spise. Vi ser at stadig flere av våre gode støttespillere velger å bli månedsgivere. Dette er den beste måten å støtte vårt arbeid på. Da går mest mulig til vårt arbeid og minimalt går bort til administrasjon. Kirkens Bymisjon driver arbeid i 21 norske byer. Dine gaver går til vårt arbeid i din by eller nærmest der du bor. Bli med!

Bli MÅNEDSGIVER på www.bymisjon.no/manedsgiver eller ring 02005.

“

Vi jobber daglig med å skape nye muligheter for mennesker som strever med livene sine.Vi trenger din hjelp til dette arbeidet. 30

BYMISJON-2 2016

Magasin fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Adresse: Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no (lay-out og foto) Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Margrethe Høydalsvik margrethe.hoydalsvik@bymisjon.no Forsidefoto : Torstein Ihle Trykk: x-idé Opplag: 22 400

IK–kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593

Alle foto: Torstein ihle

Ø M E R KE T ILJ

Trykksak

BYMISJON-2-2016

Ingen er bare det du ser eller det du sier erden er kompleks og mangfoldig og uoversiktlig. Din og min hjerne løser kaoset ved å kategorisere ting, hendelser og mennesker. På sitt beste er denne evnen til systematisering en nødvendig overlevningsstrategi for oss alle. På sitt verste skaper denne forenklingen frykt, krenkelser og reduserte muligheter. Jeg tror at hvert menneske er unikt. Ingen er bare det du ser. Ingen er bare det de gjør. Ingen er bare det de kalles. Derfor er generalisering og kategorisering skummelt. Det setter falske likhetstegn og skaper usanne antagelser. Det gjør at vi setter mennesker i båser. Derfor sier vi «personer som tigger». Derfor sier vi «kvinner og menn med prostitusjonserfaring». Derfor sier vi «mennesker med rusmiddelutfordringer». Derfor sier vi «fattige tilreisende» Kirkens Bymisjon arbeider innenfor et mangfold av arbeidsfelt og innsatsområder. Fra de minste barna, til de aldrende som bor og dør på sykehjem. Fra åpne tilbud på gata, til spesialist-helsetjeneste og barnevern. På alle arbeidsfelt erfarer vi at mennesker er uendelig mye mer enn sin diagnose eller sin livssituasjon. Vår menneskelige tendens til bås-setting trer særlig i kraft i møte med nye og ukjente ting. I Oslo og andre norske byer har vi de siste månedene sett mange nye mennesker. Mennesker som har ankommet Norge på let etter en mer overkommelig livssituasjon for seg og sine. Kriser og arbeidsledighet, kriger, konflikter og fattigdom, fører til at mennesker reiser eller flykter. Mange klarer seg bra. I Kirkens Bymisjon møter vi tilreisende mennesker som lever i svært utfordrende livssituasjoner. Alle har sin helt individuelle historie i bagasjen, og sin egen begrunnelse for hvorfor de reiste hit. Den merkelappen folk forbindes med, enten det er «tigger», «flyktning», «arbeidsinnvandrer», «papirløs» eller noe annet, er kun en liten del av den enkeltes liv. Ingen mennesker er bare det du og jeg har en tendens til å kategorisere dem til. Ingen er bare det vi ser - eller det vi sier. Hvert menneske er unikt.

FRA TWITTER

Kirkens Bymisjon rydder gatene i Lillestrøm, Stå på!. @HawkeN

Hurra! Nå blir det Skattkammer med utlån av fritidsutstyr til barn og unge i Sarpsborg @HelenMollatt

Bli MÅNEDSGIVER på www.bymisjon.no/manedsgiver eller ring 02005

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær