Bladet Bymisjon, nr.3 2015 by Kirkens Bymisjon

Nr3–2015

Fra mastergrad til matkø for Tibor:

Ny matservering

skal møte ny nød i Oslo

Møt vår nye generalsekretær:

Adelheid Firing Hvambsal Sykling uten alder:

Bli med når Kirsten (98) cruiser på "Løkka"

HAR DU SETT BESTEFAR…? «Bestefar på rømmen» - ny barnebok av Simon Stranger. Illustrert av Kristin Berg Johnsen.

Lukas sin bestefar har begynt å glemme. Han Lukas sin bestefar har begynt å glemmer hva folk heter glemme. Han glemmer hva folk heter SIMON STRANGER og hvilket år det er. hvilket år det er.Plutselig Plutselig en dag dag stikker «Bestefar på rømmen» - ny barnebok av Simon og Stranger. Illustrert av Kristin Berg Johnsen. en stikker bestefaren av, og Lukasav, blirog nødt bestefaren Lukas nødtham. til å følge til å følge etter for åblir redde Bli etter å redde ham. Lukas sin bestefar har for begynt å med på en utrolig reise full av tragedie glemme. Han glemmer hva folk heter og komikk! Bli med Illustrert av Kristin Johnsen ogBerg hvilket år det er. Plutselig enpå dagen utrolig fullblir av nødt tragedie og stikker bestefaren av, reise og Lukas komikk! til å følge etter for å redde ham. Bli Bestefar på rømmen er en morsom og med på en utrolig reise full av tragedie rørende bok om glemsel og alderdom, Bestefar på rømmen er og komikk! en morsom og rørende

Simon Stranger

HAR DU SETT BESTEFAR…?

Bestefar på rømmen

og om det som binder oss sammen når minnene blir borte. bok om glemsel og

Bestefar på rømmen eralderdom, en morsomog ogom det som binder oss sammen rørende bok om glemsel og alderdom, når minnene blir borte. og om det som binder oss sammen når minnene blir borte.

BESTILL BOKA HOS BUTIKK ENGELSBORG:  www.bymisjon.no/utgivelser BOKA HER: BESTILL BOKA HOS ENGELSBORG: BESTILL telefon 23 42 24BUTIKK 10  parorendeskolen@bymisjon.no  www.bymisjon.no/utgivelser  telefon 23 42 24 10  parorendeskolen@bymisjon.no

BYMISJON 3- 2015

Leder

Foto: Torstein Ihle

Magasin fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no (lay-out og foto) Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Margrethe Høydalsvik margrethe.hoydalsvik@bymisjon.no Forsidefoto : Atle Thingnes Briseid Trykk: x-idé Opplag: 20 600 IK–kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593

0 Trykksak 7

Det nye Europa har åpnet grensene. De fleste kan fritt reise inn i Norge, men andre rettigheter er det få av. Hvor skal de sove, hvor finnes mat, hvor finnes jobb, hvor er enkle og åpne sanitærmuligheter? Møter de fattige tilreisende en raus og åpen by når de kommer til den norske hovedstaden? Nei, dessverre. Mange kommer hit med liten kunnskap om det norske samfunnet og liten erfaring med å bo på gata. Likevel ender folk nettopp der. Improvisert overnatting, lite mat, nesten ikke penger. En av våre gatekafeer, der norske rusavhengige har vært hovedgjester, hadde i fjor fattige besøkende fra 70 land. Det er Europas nye nød som nå banker på våre dører. For første gang på lang tid møter vi sult i norske gater. I denne utgave av Bymisjon kan du blant annet møte mannen fra Ungarn som etter flere år i Norge sier: Jeg har et liv uten sikkerhet, men ikke uten håp.Mens fattige tilreisende bygger nytt håp er det vår utfordring å bidra til at de får dekket de mest nødvendige menneskelige behov. At de møter en raus by som våger å romme nøden. Derfor åpner Kirkens Bymisjon veldig snart gratis matservering for tilreisende i helgene, på dager der ingen andre tilbud finnes. Derfor driver vi sammen med Røde Kors akuttovernattingen for fattige tilreisende, som siden 2013 har hatt 60 000 overnattinger. Derfor utfordrer vi lokale myndigheter til å gå sammen med oss om å dekke flere behov for mennesker som kommer i fattigdom med håp om å dele noe av vår velstand. Vil vi dele? Vil vi være et raust samfunn? Vi vil ha en by som tåler forskjellighet, og også kan romme nødens ansikter og uttrykk? Jeg er ny som generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Jeg gleder meg til å lede videre vår del av arbeidet med å skape respekt, rettferdighet og omsorg for alle byens mennesker. ADELHEID FIRING HVAMBSAL, GENERALSEKRETÆR God sommer. God reise. Vær raus!

Flott opplegg av @ KirkensBymisjon på Gamlebyen skole - populært kurs i #sjakk med @SiljeBjerke som lærer.

Utrolig flott av @ AndersKjellen å donere bort 174 Ajungilaksoveposer til Kirkens Bymisjon.

Jeg startet dagen i dag sammen med 12 glade mennesker som skulle jobbe for Jobb1 i dag. En engasjert gjeng.

@torbae

@oyvindlh:

@tagep

Ø M E R KE T ILJ

Det er sommer. Mange av oss har reiseplaner. Vi reiser bort i glede, for å hvile og søke nye opplevelser. Samtidig ser vi rundt oss folk med helt andre behov og reisegrunner. Fra Europa og andre deler av verden kommer fattige mennesker med bare håp og arbeidslyst i bagasjen.

FRA TWITTER

Den rause byen?

BYMISJON 3- 2015

Ny matservering skal møte ny nød i Oslos gater De kommer fra Sør- og Øst-Europa på jakt etter jobb, men ender opp på gata. Kirkens Bymisjon starter nå gratis matservering for en stadig større gruppe mennesker i nød.

et var mye vanskeligere å få jobb enn jeg hadde trodd, sier ungarske Tibor Barna (45). Han er akkurat ferdig med å spise middag på Kirkens Bymisjons gatekafé i Oslo, slik han gjør nesten hver dag. Nå sitter han på en benk på Jernbanetorget. For syv år siden kom han til Norge fra

Ungarn på leting etter jobb. Selv om han har mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Debrecen og snakker et nesten prikkfritt norsk, har han ennå ikke lyktes. Tibor er ikke alene om dette. Hver dag møter de ansatte på kafeen personer fra Sør- og Øst-Europa

BYMISJON 3- 2015

MANGE MÅLTIDER: I dag er det bare Kirkens Bymisjons gatekafé og Evangeliesenterets kontaktsenter som serverer varm mat til målgruppen i Oslo. - Disse menneskene er i stor nød, sier bestyrer Stian Ludvigsen ved Evangeliesenteret.

som kommer til byen med urealistiske forhåpninger om å skaffe seg arbeid, som bruker opp sparepengene sine og ender på gata. Og i motsetning til andre folk i gatemiljøet, har de liten eller ingen erfaring med å takle den harde hverdagen. – Folk har fått rett til å bevege seg fritt innen Schengen-området, men det medfølger få andre rettigheter. Det hjelpetilbudet som norske rusavhengige kan benytte seg av, er ikke for disse. Derfor har vi fått en stor gruppe mennesker i vanskelige livssituasjoner i Oslo, sier leder Kari Gran. GIKK KONKURS. De første årene etter at

han kom til Norge, bodde Tibor Barna i Tromsø og overlevde på å pante flasker. Inntektene brukte han til å gå på norskkurs hos Voksenopplæringen. Han mente det var viktig å lære seg språket for å få en jobb. Dessuten ønsket han å svare forbipasserende som reagerte på at han rotet i søplebøttene. – Jeg synes det er viktig å svare høflig og vise at jeg ikke er farlig eller vil noen vondt, sier han. 6

BYMISJON 3- 2015

Han prøvde seg som fotograf, men fant fort ut at han ikke hadde nok kompetanse. Derfor brukte han sine oppsparte midler på å starte et ungarsk bakeri (Barnas bakeri). Det gikk konkurs etter få måneder. – Jeg hadde en ansatt, men selv hadde jeg ingen bakererfaring. Dessuten var det veldig mye byråkrati. Jeg mistet masse penger, sier han. Tibor satt ribbet tilbake og hadde opparbeidet seg stor gjeld. Han kaller det et mirakel at han nå har klart å betale

Jeg kjenner andre som er fattigere. Jeg lever et liv uten sikkerhet, men jeg er ikke uten håp. tilbake alt. For et år siden flyttet han fra Tromsø til Oslo. Han leier et lite rom og livnærer seg på å pante flasker og selge =Oslo. Hver dag spiser han varm mat på Kirkens Bymisjons kafé. – For å overleve i en vanskelig livssituasjon, er det viktig å spare penger på mat

og andre livskostnader. Mat til markedspris er veldig dyrt i Norge. Jeg er svært takknemlig for tilbudet til Kirkens Bymisjon og =Oslo, sier han. – Føler du deg fattig? – Det er relativt. Jeg kjenner andre som er fattigere. Jeg lever et liv uten sikkerhet, men jeg er ikke uten håp. Jeg bygger stein på stein og håper å kunne realisere mine drømmer. Derfor godtar jeg å leve slik. 70 NASJONALITETER. Kirkens Bymisjons kafé for gatefolk, Møtestedet, er ett av to lavterskelsteder som tilbyr mat til fattige tilreisende mennesker i Oslo. Fra å være en kafé hovedsaklig for norske rusavhengige, har den nå gjester fra over 70 forskjellige land. På regnfulle dager strekker køen seg langt bortover Skippergata. Pågangen er så stor at de ansatte må bruke mer ressurser på å servere mat og får mindre tid på å hjelpe folk med deres problemer. – Det er mer utfordrende å jobbe sosialfaglig når vi har lite felles språk. Dessuten har vi få instanser å samarbeide med. Vi kan for eksempel ikke ringe NAV for å

MISTET JOBBEN: Polske Michal Lucjan Niciejewski fikk ikke betalt for sine siste oppdrag som elektriker. Nå er han blakk og uten jobb. - Dette er en ny og litt uvirkelig situasjon for meg å være i, sier 35-åringen.

skaffe dem bolig. Det skaper en utfordrende situasjon for oss, sier Kari Gran. STOR NØD. Ved Evangeliesenteret i Osterhaugsgate har de spesialisert seg på effektiv matservering. Når vi treffer bestyrer Stian Ludvigsen, står han midt i en kaotisk strøm av mennesker og påstår hardnakket at det er rolig. Pågangen pleier nemlig å være enda større. På en vanlig dag er 600 personer innom for å få seg en porsjon varm mat. Det tilsvarer en middag hvert 30. sekund. Rekorden er 729 middager på en åpningstid. – Disse menneskene er i stor nød. Tirsdag var det kø utenfor hele dagen. Hvis du står en time i kø for å få deg en plett med mat, da er du sulten, sier han. I én halvdel av lokalet sitter norske rusavhengige, i den andre en blanding av folk fra hele verden. Deres problem er ikke rusen, men mangelen på jobb, et skikkelig bosted og tilgang på sanitærforhold. Tre dager i uka kan de komme hit og få seg et varmt måltid. En av dagene får de også med seg en pose mat på vei ut igjen.

Disse menneskene er ikke her fordi de ønsker å stå en time i kø for en porsjon medisterkaker – Behovene er store. Overnattingssituasjonen er prekær, men Kirkens Bymisjon og Røde Kors sitt akuttovernattingstilbud hjelper godt. Det er også stort behov for toaletter med såpe og et sted å dusje. Det er kun Frelsesarmeen som tilbyr dusjer, men det sier seg selv at seks dusjer på så mange mennesker er altfor lite, sier han. – Noen mener at hjelpetiltak som dette fører til at flere fattige kommer til Norge. Hva sier du om det? – Disse menneskene er ikke her fordi de ønsker å stå en time i kø for en porsjon medisterkaker. De er her fordi de vil jobbe og tjene penger, sier han.

rike, Den dominikanske republikk, Ukraina, Polen og Romania. Samtalene over bordet foregår på mange språk. Flere av dem vi møter snakker både fem og seks ulike språk, men alle er skeptiske til å la seg intervjue. Så, etter en god stund setter polske Michal Lucjan Niciejewski (35) seg ned med en mattallerken. Han har studert både filosofi og teologi i hjemlandet, men det er elektronikk-kunnskapene som har bidratt til mat på bordet – helt frem til nå. – Jeg har klart meg bra lenge, men i januar og februar var det lite jobb, og så fikk jeg ikke penger for prosjekter jeg utførte i mars og april. Nå er jeg blakk og uten jobb. Dette er min eneste mulighet for mat. Jeg har ikke betalt husleie på tre måneder, og situasjonen sliter på helsa, sier Niciejewski som nekter å ta imot sosialpenger fra Norge. – Det handler om stolthet. Dette er en

MISTET JOBBEN. I løpet av en kjapp hilserunde i lokalet treffer vi folk fra Filipinene, Moldova, Argentina, FrankBYMISJON 3- 2015

LANGE KØER: Kari Gran leder Kirkens Bymisjons gatekafé i Oslo. Pågangen er stor. På regnfulle dager strekker køen seg langt bortover Skippergata.

ny og litt uvirkelig situasjon for meg å være i, sier 35-åringen. Om det føles uvirkelig for Niciejewski, så er slike historier daglig kost for de ansatte ved Kirkens Bymisjons gatekafé og Evangeliesenterets kontaktsenter. Kapasiteten er egentlig sprengt for lenge siden. Derfor skal Kirkens Bymisjon nå etablere et nytt serveringssted. Tiltaket skal opp å stå så fort som mulig, helst før sommeren er ordentlig i gang. (Du kan lese mer om dette i neste sak.) VIL HJELPE ANDRE. Tilbake på Jernbanetorget fortsetter Tibor Barna sin jakt etter tomflasker og kunder av gatemagasinene han bærer med seg i en ryggsekk. I en periode var også hans kone i Norge, men hun har valgt å reise tilbake til Nord-Ungarn. Tibor velger likevel å forfølge drømmene sine i Norge fremfor å gå tilbake til jobben i den ungarske statsjernbanen. Hans drøm er å hjelpe andre. – Jeg vil etablere en markedsplass for salg av lokale produkter, som gir arbeid til fattige familier og bønder. Det er en langtidsdrøm som ikke er lett å realisere akkurat nå. Men mange trenger solidaritet, og noen må gå foran og vise hvordan, sier han.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid og Kristian Badendyck Fjeldstad 8

BYMISJON 3- 2015

– Derfor starter vi m - Det haster med å få mat på bordet, sier rådgiver Børre Arnøy. Han vil ha Kirkens Bymisjons nye mattilbud i gang helst før fellesferien. – Hvorfor starter Kirkens Bymisjon gratis matservering for fattige tilreisende mennesker i Oslo? – Rett og slett fordi det trengs. Og fordi det offentlige ikke har satt inn ressurser på dette ennå. – Hvem er matserveringen beregnet for? – Mange tror kanskje at dette tiltaket er spesielt ment for romfolk, men slik er det

ikke. Romfolk er vant med å klare seg på lite, det er en del av deres omreisende kultur. De vil nok ikke sulte, men det er det andre som gjør: De som er blitt offer for den nye fattigdommen i Europa, som har papirer i orden og kanskje også utdanning, men som ikke har forstått hva som kreves for å komme inn i det norske arbeidslivet. De bruker opp sparepengene sine mens de jakter på en jobb, og

Sultne mager må ha forkjørsrett migranter i Norge, men dette tallet er veldig usikkert. I tillegg er det på sommeren noen hundre romfolk i byen. Det gir en indikasjon på at det er mange.

BYMISJONSSENTERET: Her, på Bymisjonssenteret på Tøyen, vil rådgiver Børre Arnøy at det nye mattilbudet skal opp og stå i løpet av kort tid.

atservering så havner de på gata. Enda verre er det for dem vi ser på tv hver dag mens de forsøker å ta seg over Middelhavet. Dette er folk som er så desperate at de kommer enten de har lov eller ikke. De er selve definisjonen på fattige tilreisende: de har ingen rettigheter, ingen midler, ingen fremtid og ingen ting å dra tilbake til. – Finnes det altså folk som sulter i Oslo i dag? – Det er i alle fall mennesker som livnærer seg på vår overflod, og det er uverdig å måtte overleve på andres søppel. – Hvor mange fattige tilreisende er det i byen? – Det er umulig å svare eksakt på. Caritas rådgivningssenter ga i fjor 7.000 konsultasjoner til personer fra EØS-området. SSB anslår at det er ca. 20.000 papirløse

– Oslo kommune vil ikke bidra økonomisk til akuttovernatting eller matservering for fattige tilreisende. Hva tenker du om det? – Jeg mener det er grunn til å tvile om det er lovlig ut fra menneskerettighetssyn. Jeg forstår retorikken; at mennesker fra EØS-området må reise tilbake hvis de ikke kan underholde seg selv. Men for meg er det en mildere variant av å si: dere har ikke noe her å gjøre.

– Det nye tiltaket skal servere varme måltider, ikke dele ut gratis mat. Hva er forskjellen? – Vi tror på måltidsfellesskapet. Vi mener det er viktig å kunne gå inn et sted, sette seg ned og spise et måltid varm mat og ha mulighet til å snakke med noen. Det ligger mye godt i å få dele sine tanker med noen. Derfor må vi ha frivillige med språkkompetanse til dette tiltaket. – Kirkens Bymisjon driver akuttovernatting for gruppen. Hvorfor har vi ikke etablert matservering for fattige tilreisende før? – Det er tankevekkende at vi er så seint ute. Vi er jo ofte tidlig ute med nye tiltak. Vi har kanskje sett oss blinde på den norske velferdsmodellen og tenkt at slike elementære behov blir dekket for alle. Men det gjelder jo bare de som har rettigheter i samfunnet. Jeg har lyst til å skryte av Evangeliesenteret: de satte i gang mens vi andre klødde oss hodet og lurte på hva vi skulle gjøre. – Hvorfor skal tiltaket være åpent lørdag, søndag, mandag? – For da dekker vi nesten hele uka sammen med Evangeliesenteret, som har åpent tirsdag og torsdag. Nå håper vi bare at noen tar ansvar for fredager. Grønland menighet tenker veldig konkret på dette.

– Hvor mange kommer til å bruke tiltaket? – Vi aner fortsatt ikke hvordan dette blir. Men vi vet at det kommer 600 personer til Evangeliesenteret hver åpnngstid. Det sier noe om trykket. – Tiltaket skal baseres på frivillig arbeidskraft. Hvor mange frivillige trengs det? – Mange. Slike detaljer overlater jeg til den rette prosjektlederen å finne ut. Men jeg tror dette blir en populær aktivitet for frivillige. Mange vil dette, og i helgene har mange kapasitet. – Hvorfor haster det sånn å åpne tiltaket? – Sultne mager må ha forkjørsrett. Kirkens Bymisjons gatekafé, Møtestedet, har de siste årene hatt et stort press om sommeren når Evangeliesenteret er stengt. Dessuten haster det å få mat på bordet!

Gratis matservering • Gratis varme måltider til fattige tilrei sende i Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. • Skal drives hovedsakelig på frivillig arbeidskraft. • Åpent lørdager, søndager og mandager. • Råvarer fra Matsentralen, tilbereding i storkjøkken på Kirkens Bymisjons sykehjem. • Etableres så fort som mulig.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid og Kristian Badendyck Fjeldstad

BYMISJON 3- 2015

N책 kan Kirsten (98) og Unni (82) dra p책 sykkeltur igjen! Med sommersol og mild vind i ansiktet triller Kirsten Bjerved og Unni Vennesland gjennom sine barndoms gater i Kirkens Bymisjons nye el-rickshaw. 10

BYMISJON 3 - 2015

BYMISJON 3- 2015

SYKLING UTEN ALDER: Kirsten Bjerved fryder seg over det nye tilbudet på Kirkens Bymisjons sykehjem.

e to damene fra Kirkens Bymisjons sykehjem, Sofienbergsenteret, lar ikke sjansen går fra seg når frivillig rickshawsjåfør Knut Øgaard tilbyr dem en sykkeltur på Grünerløkka. Selv ikke når vogna viser seg å være litt trangere enn forventet. – Det er godt dere har valgt to så slanke damer, sier Kirsten Bjerved med et skjevt smil mens hun blir hjulpet på plass av Øgaard. I nesten 100 år har hun sett bydelen forandre seg. Hun ble født på Legevakten, gikk på Hersleb skole og jobbet som ekspeditrise på Gunerius Pettersen. Da hun giftet seg i 1938, bodde hun i Dælenenggata. 12

BYMISJON 3- 2015

KJØRER STRIPA: De to damene "kjører stripa" med frivillig rickshawsjåfør Knut Øgaard ved rattet.

– Grünerløkka er en helt annen bydel nå enn da vi vokste opp. Så mye folk! Man kommer jo nesten ikke frem, sier hun.

kes elsykkelen så godt som hver eneste dag, og ved Sofienbergsenteret, hvor Unni og Kirsten bor, har de likeså godt kjøpt to.

DANSK KONSEPT. Ideen med å ta med eldre ut på sykkeltur kommer selvfølgelig fra sykkellandet Danmark. Konseptet «Sykling uten alder» startet opp ved et sykehjem i København og er nå i ferd med å spre seg til sykehjem og dagsentre i Norge. To av Kirkens Bymisjons sykehjem i Oslo har, med hjelp av Lions Club og Gjensidigestiftelsen, kjøpt slike sykler. De er blitt svært populære innslag i hverdagen. Ved Bekkelagshjemmet bru-

LOKALE DAMER. Også Unni Vennesland har bodd hele livet på «Løkka». Men sist hun satt på en sykkel kan hun rett og slett ikke huske. Det er likevel ingen skepsis å spore når de triller ut fra sykehjemmet. Tvert imot vinker hun verdensvant til omgivelsene og smiler bredt. – Dette er livet, jenter? sier Knut fra sjåførsetet bak damene. Etter noen runder i Sofienbergparken for kjenne vinden og sola i ansiktet, setter de kursen mot gamle minner: En tur

HJELM: Knut hjelper damene med å få på de tøffe hjelmene.

Bymisjonssykkel i produksjon Nå er en flunkende ny sykkelmodell fra Kirkens Bymisjon på vei - bokstavelig talt. Robuste bysykler med skinnsete og Kirkens Bymisjons logo rulles nå ut fra eget produksjonslokale i Fredrikstad. Det er Rasmus Leiro, en av Norges fremste sykkeleksperter, som er mannen bak den nye sykkelmodellen. Rasmus leder Kirkens Bymisjons sykkelverksted Pedalen i Fredrikstad og er også forfatter av flere sykkelbøker. – Dette er en klassisk bysykkel, omtrent som «Golden flash»-modellen fra DBS på 80-tallet. Den har stålramme, skjermer i rustfritt stål, navgir og trommelbremser. Den er robust, lett og enkel og har til og med punkteringssikre dekk. Meget holdbar! sier sykkelkjenneren, som også har designet den nye sykkelmodellen i både herre- og damemodell.

SKOLE: En sving innom Unnis gamle skole på Grünerløkka. Kirsten gikk på Hersleb, noen hundre meter lenger ned mot sentrum.

På jernbanestasjonen i Fredrikstad har sykkelverkstedet nå fått sidelokale for produksjon av flunkende nye sykler i den lett synlige oransje profilfargen til Kirkens Bymisjon. Sykkelbyggerne er folk som får arbeidstrening i samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og NAV. Delene kommer fra «Pilen» sykkelfabrikk i Sverige, men monteres hos Pedalen. – Hvem er aktuelle brukere av den nye bysykkelen? – Vi tenker at bedriftsmarkedet kan være veldig aktuelle kunder. Ved å investere i en bymisjonssykkel som flere i bedriften kan bruke, viser man både miljøbevissthet, sosialt engasjement – og at bedriften støtter arbeidstreningen som gjøres i Kirkens Bymisjon. Men også enkeltpersoner er velkommen til å bestille, sier Leiro, som ber interesserte ta kontakt med han på: rasmus.leiro@bymisjon.no.

BARNDOMSHJEMMET: – Her, i denne gata bodde jeg, sier Unni. Hun har bodd hele livet på Grünerløkka, nærmere bestemt i Seilduksgata 6.

innom Unnis barndomshjem i Seilduksgata, deretter bort til Grünerløkka skole og til slutt en promenade forbi kafélivet på Olaf Ryes plass. Overalt hvor de kommer, blir de møtt de smilende ansikter og oppmuntrende tilrop. – Helt rått! Dette må vi ta bilde av, sier tre kamerater som nyter sola utenfor kafeen Fontés. Det er frivillige som sørger for at beboerne på sykehjemmene får kjenne sykkelgleden igjen. – Et helt fantastisk tiltak, og en fin måte å se byen på. Jeg tror det blir mange flotte opplevelser i sommer, sier Knut.

Sykling uten alder • Startet ved et sykehjem i K øbenhavn. • Sprer seg nå ved sykehjem og eldre- sentre i Norge. Sagenehjemmet var først ute i Oslo. • To av Kirkens Bymisjons sykehjem i Oslo har kjøpt slike elsykler, med støtte fra Lions og Gjensidigestiftelsen. • En sykkel koster omkring 40.000 danske kroner. • Mer info på syklingutenalder.com.

Tekst: Atle Thingnes Briseid, foto: Torstein Ihle BYMISJON 3- 2015

SYKLER NORDKAPP - LINDESNES:

Fyllekjøring ble vendepunktet for Geir Da Geir Pettersen (43) ble tatt for promillekjøring, mistet han jobben som langtransportsjåfør. Det ble starten på hans nye liv. I sommer sykler han Norge på langs for å sette Kirkens Bymisjon på kartet.

et meste gikk galt for Geir Pettersen i 2012: i mars gjennomgikk han samlivsbrudd på grunn av alkoholmisbruk og altfor mange løftebrudd. I juni ble han sykemeldt, og i juli tok politiet fra ham sertifikatet og dermed også jobben som sjåfør. – Jeg husker hver centimeter av den turen. Jeg hadde vært på pub på Lørenskog og satte meg i bilen på vei hjem til Gjerdrum, for han jeg skulle ligge over hos, ble borte. I et kryss svingte jeg litt for brått ut foran annen en bil. I den satt en kjøreskolelærer. Han ringte politiet og fulgte etter meg. Like etterpå kom politiet, sier han.

BEGYNTE PÅ NYTT. Dagen etter sluttet Geir å drikke. Han begynte sitt nye liv hos fastlegen. På venteværelset plukket han opp en brosjyre for Anonyme Alkoholikere (AA) og ringte dit samme dag. Uka etter var han på møte. Han sonet samfunnsstraffen og fikk tilbud av Nav om et rom på Mortensrud. Men Geir ønsket å gjøre ferdig den nye hytta, og pendlingen ble for kostbar. Derfor fortsatte han å bo i den dårlige hytta i skogen. I de tøffeste og kaldeste periodene bodde han hos sin søster. Slik gikk ukene og månedene, helt til han i fjor høst så tv-serien «Jul i Tangerudbakken», hvor gjengen i borettslaget på Lørenskog jobbet som frivillige for Kirkens Bymisjon.

PÅ FULL FART NED. I dag tenker han med lettelse på hendelsen den sommernatten, for den førte til at 25 år med alkoholproJeg vil vise for meg selv at blemer tok slutt. I mange år hadde han jeg kan få til det jeg ønsker klart å skille jobb og drikking, men etter at han ble alene og sykemeldt, gikk det i ett fra morgen til kveld. – Jeg hadde allerede tenkt på å melde – Jeg er lykkelig for at det skjedde sånn. meg som frivillig, men ville først få Hvis jeg ikke hadde svingt ut foran full orden på mitt eget liv. Men da jeg kjørelæreren, vet jeg ikke hva som ville så Tangerudbakken ble jeg inspirert og skjedd med meg. Jeg var på full fart ned, spurte meg selv «hvorfor skal jeg vente?», sier han. sier han. På grunn av samlivsbruddet hadde Geir Nå lager og serverer han mat i kafeen søkt husly i en gammel, dårlig isolert på Bymisjonssenteret i Lillestrøm hver hytte i skogen, rett ved siden av en ny uke. Nylig kjørte han opp og besto førerhytte han var i ferd med å sette opp. Men prøven for personbil. hyttebyggeren gikk konkurs samme år, og den nye hytta ble ikke ferdig. Geir NORGE PÅ LANGS. De siste månedene hadde nådd bunnen. har han også trent hardt hver eneste – Jeg skjønte endelig at problemene var dag. Geir har nemlig satt seg et nytt og større enn jeg ville innse selv. Hadde jeg ganske «hårete» mål: han vil sykle Norge fortsatt, ville jeg vært gravlagt nå, sier på langs for å skape oppmerksomhet og han. samle inn penger til Kirkens Bymisjons arbeid. 14

BYMISJON 3- 2015

Vil din bedrift sponse Geir? Eller kanskje hjelpe ham med hotellovernatting på veien? Kontakt markedssjef i Kirkens Bymisjon: 926 95 908 / hans.jacob.torkildsen@bymisjon.no

– Jeg vil sette Kirkens Bymisjon på kartet. Når jeg ser hva Kirkens Bymisjon gjør for samfunnet, er det egentlig rart at ikke flere gjør det, sier han med et smil. 15. juli om natten, nøyaktig tre år etter den skjebnesvangre kvelden, setter han seg på sykkelsetet på Nordkapp og begynner på de 2600 kilometerne sørover mot Lindesnes. Sykkelturen blir også hans måte å markere at livet har fått en ny retning. – Jeg vil vise for meg selv at jeg kan få til det jeg ønsker, at man kan reise seg igjen og se utveier, sier han. For tiden jobber han med å skaffe sponsorer og samarbeidspartnere til turen. FOSS Sport, den lokale sportsbutikken på Strømmen, har sørget for at sykkel og en del utstyr er på plass, men det er fremdeles noe som mangler. Alle inntekter skal komme brukerne av Kirkens Bymisjons tiltak til gode. – Fordi de fortjener det. Alle mennesker har en historie, og alle har en grunn for å være der de er i livet, sier han. Ingen vet det bedre enn Geir selv.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

TRE ÅR ETTER: 15. juli om natten, nøyaktig tre år etter at han ble stoppet av politiet for promillekjøring, setter Geir seg på sykkelsetet på Nordkapp. Målet er å samle inn penger og skape oppmerksomhet om Kirkens Bymisjon. BYMISJON 3- 2015

Sommeråpent med Kirkens Bymisjon Vi kliner til med åpen kafé for mennesker i rusog gatemiljøet hver dag gjennom sommeren - grunnet den voldsomme pågangen når så mye annet er stengt. Og dette er bare ett av tilbudene våre til mennesker i byen som ikke bare gleder seg til sommerferie. Flere glimt følger under. Takk til deg som er med å gjøre en forskjell i byen vi er så glad i! ÅPEN KAFÉ FRIVILLIGE ARRANGERER HVER DAG FOR HYTTETUR FOR BARNEMENNESKER I FAMILIER RUS- OG GATEMILJØET Ikke alle familier har tradisjon for eller

muligheten til å reise bort i sommerferien. På Stovner akter 30 frivillige mellom 18-25 år å gjøre noe med saken. Siden mars har de planlagt ferieaktiviteter for barnefamilier i nærmiljøet. Nå inviterer de bl.a. til utflukter til badesteder som Hovedøya, Frognerbadet og Steinbruvannet, og for første gang skal det arrangeres hyttetur til Hudøy. For noen blir det den første hytteturen i livet. Der blir det lek, bading, krabbefiske, grilling, skogsturer og deilig mat. Med sånne ferieminner i bagasjen blir det morsomt å komme tilbake på skolebenken!

Tidligere hadde Kirkens Bymisjons gatenære kafé i Skippergata reduserte åpningstider på sommeren, med åpent kun tre dager i uka. Nå prioriteres det å ha åpent hver dag grunnet den voldsomme pågangen når så mye annet er stengt. Dermed blir det vanlig kafé, med hjemmelaget og næringsrik varmmat – etterfulgt av en god kopp kaffe, for menneskene i rusog gatemiljøene i byen vår gjennom hele sommeren. Takk til deg som gir middager!

FIKK SIN FØRSTE FERIE PÅ SJU ÅR I VESTFOLDSKJÆRGÅRDEN

En testamentarisk gave sikret Kirkens Bymisjon en hytteperle på Hvasser, like ved Verdens ende på Tjøme. For noen år siden fikk vi denne tilbakemeldingen fra en bruker som ble med oss på tur: ”Takk for meg. Dagsturen til Hvasser i fjor ble avgjørende. Det var min første ferie på 7 år. I ettertid har jeg turt å dra på ferie til Portugal! Takk, takk, takk.” I år drar vi med nye grupper, både ensomme fra kaféene våre og brukere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, der uken på Hvasser for mange er både sommerens eneste ferie og tur ut av bygryta. Vi tror det blir starten på noe nytt og bra for flere – også i år.

SKAL SPISE 1200 BOKSER NUGATTI Her er tallenes tale når Kirkens Bymisjons ferieleir for barn, Camp Hudøy, går av stabelen i Tjøme denne sommeren: Vi blir 1.350 barn, fordelt på tre perioder, med ca. 425 barn på øya samtidig. I løpet av 1.600 måltider daglig serverer vi 200 brød og 200 liter melk. Og Nugatti-bokser? Til sammen skal nesten 1.200 bokser fortæres i løpet av alle leirene. Camp Hudøy er åpent for alle barn i Oslo-skolen. –Hvis det å få gode minner, nye venner og oppleve mestring er forbyggende, da er disse ukene det, sier Hudøy-sjef Finn-Edvin Brodal.

GIR ALTERNATIV TIL UTEPILS FOR TIDLIGERE RUSAVHENGIGE Solfylte bygater med utepils og feststemte mennesker kan være vanskelig for personer som jobber med å etablere seg i en rusfri hverdag. Et nytt og rusfritt miljø kan i tillegg bety færre venner og steder å oppsøke, og sommeren kan bli ekstra stille og utfordrende. Vårt senter for tidligere rusavhengige, SAFIR, holder derfor åpent hele sommer. Med turer til parker, øyer og badesteder, samt ukentlig kafé, møtes alenetid og varme sommerdager med fellesskap og rusfrie aktiviteter.

Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad

BYMISJON 3- 2015

BYSTEMMER

Ein livsviktig chat Etter eitt år på chat-tjenesten hos Kirkens SOS er eg ikkje i tvil om verdien av den tjenesten alle frivillige landet rundt gjer kvar kvardagskveld: Den reddar liv. Når ein loggar seg på før ei chattevakt hos Kirkens SOS i Herslebsgate i Oslo, så må ein vere mentalt førebudd på krasse, klare og konkrete meldingar frå innskrivarar om alt som er vondt og vanskeleg i samfunnet, og for den enkelte. Etter å ha jobba med nyheter på radio og TV i nesten 40 år, trudde eg at eg hadde vore borti det meste av sorg og elende, voldtekter og overgrep. Som den såkalla Alvdalsaken, forlis og andre dramatiske ulykker, krig, jordskjelv og tsunami, og 22. juli 2011. Unge innskrivarar til oss har ofte dramatiske historier som overgår det meste når det gjeld personlege lidelsar. Eit siste skrik om hjelp Ikkje noe er så klart og tydeleg som ei melding som poppar opp på skjermen på ei chat-vakt, om gjentatte overgrep, incest, sjølskading og sjølmordsforsøk, stadige sjølmordstankar, mobbing frå barnehage til vidaregåande, angst og depresjonar og alvorlege psykiske lidelsar, og at vedkomande står på ei bru klar til å hoppa! Voldtekter som er veker, månader og år gamle, utan at innskrivar har snakka med noen om det, og innskrivar bebreidar seg sjøl for at det skjedde. Ofte er innskrivar klar til å ta livet sitt etter at dette har lagt som ein klump i magen i lang tid, og altså aldri snakka med noen om det, før dei tar mot til seg og skriv til Kirkens SOS, som eit siste skrik om hjelp, eller ein siste «samtale» før dei avsluttar livet. Kordan skal eg som medarbeidar på chat hos Kirkens SOS, som verken er sjelesørgjar, psykolog eller ein Simon Flem Devold, handtere og reagere på desse dramatiske meldingane? Eg og alle mine medvakter tar innskrivar på al-

BYMISJON 3- 2015

vor, trur på dei, støttar dei, er medmenneske og viser empati. Eg skal ikkje opptre som rådgivar, men kan på ein indirekte måte sette innskrivar på ein idé, eit spor, ein positiv tanke. Når slike samtalar blir avslutta med at innskrivar skal snakke med mor, far, helsesøster, fastlegen eller psykologen om det som skjedde for lang tid tilbake, får eg kanskje inntrykk av at vår samtale eit stykke på veg har vore vellukka. Ein av dei få av denne typen. Men vi ser ikkje alltid slike resultat. Ei chatvakt gjer meining likevel – både for den som skriv og den som svarar. Ein ventil Eg er ofte imponert over at ungdom heilt ned til 12-13 årsalderen, finn fram til chatteprogrammet vårt. For all ungdom som tar kontakt, i hovedsak jenter/kvinner mellom 15 og 25 år, men også noen eldre, opplever nok vår chattetjeneste som ein «ventil» for utlufting av alt dei bærer på som er vondt og vanskeleg, så personleg dramatisk at dei går med sjølmordstankar. Noen gongar får vi også medverke til praktisk hjelp når den som står på ei bru og skal ta livet sitt, er villig til å bli henta av ein ambulanse, og dermed reddar livet iallfall den kvelden. Vår hovedoppgave er å vere sjølmordsførebyggande. Ei svært meiningsfull oppgave, men også til tider ganske krevande og utfordrande. Og etter godt og vel eitt år på denne tjenesten hos Kirkens SOS, er eg ikkje i tvil om verdien av den tjenesten alle frivillige landet rundt gjer på desse vaktene kvar kvardagskveld. Den reddar liv.

BYSTEMMER

Teksten er skrevet av en frivillig i Kirkens SOS Oslo (som drives av Kirkens Bymisjon) som svarer skriftlig p책 krisehenvendelser til chatkanalen. Forfatteren er anonymisert for 책 ta hensyn til Kirkens SOS regler om fullstendig diskresjon.

BYMISJON 3- 2015

PORTRETTET

KIRKENS BYMISJONS NYE GENERALSEKRETÆR:

Adelheids utadæsjælopplevelse Da Adelheid Firing Hvambsal var ferdig med sin første medieopptreden som Kirkens Bymisjons nye generalsekretær, gikk det for alvor opp for henne hva hun hadde sagt ja til.

eg kom ut på fortauet etter intervjuet og tenkte:dette er større enn jeg kan fatte. Det var følelsen av å være ledet inn i noe stort. En slags ute av kroppen-opplevelse, sier hun. I mars sa hun ja til å lede Kirkens Bymisjon. 1. juni hadde hun sin første arbeidsdag - sammen med 350 av sine nye kolleger på et personalseminar. Da Adelheid skulle oppsummere sine inntrykk etter samlingen, skrev hun på tavla med store bokstaver: «Større enn meg selv». – Det Kirkens Bymisjon gjør og får til, gjør stort inntrykk. Det spenner fra det svært profesjonelle på alle fagområder, til det dyptgripende ideelle. Hvis man kunne målt den spennvidden, ville det sprengt alle skalaer, sier hun. «JEG BLIR MED». Ved å bli Kirkens

Bymisjons nye generalsekretær har hun sagt ja til å bli med på en stor reise. «Jeg blir med» var også svaret hun ga en tirsdagskveld i ungdomstiden da en venninne spurte om hun ville være med på Ten Sing. Det fikk større konsekvenser for unge Adelheid enn hun kunne ane. Til tross for at familien på Sandsvær utenfor Kongsberg forundret konstaterte at hun «leflet med kristentroen», fant hun seg fort til rette i det kristne ungdomsmiljøet. Der ble hun sett, utfordret og oppfordret til å være hel. – Jeg hadde ingen barnetro med meg inn i konfirmasjonstiden, men hus20

BYMISJON 3- 2015

ker at jeg tenkte da jeg knelte foran alteret: dette mener jeg noe med. Det at jeg sa ja den dagen tok meg inn i fellesskap hvor troen og hele meg fikk vokse. Utfordringer fra denne perioden lærte meg mye som utdannelsen aldri berørte. Senere tok hun på seg lederrollen for hele KFUK - KFUM og ledet organisasjonen gjennom ni år med glede og aktivitet, men også nødvendig omstilling og strategiske veivalg.

Når det gjelder den mentale sårbarheten, synes jeg at vi fortsatt kjemper for å snakke åpent om den – Tiden i KFUK - KFUM har gitt meg et faglig blikk for hvordan unge mennesker har det i Norge for tiden, hva barn og ungdom trenger for være rustet til å takle voksenlivet sitt, og hva vi som Kirkens Bymisjon kan bidra med på dette feltet, sier hun. I Kirkens Bymisjon tar hun mål av seg til å være en administrerende direktør med solid verdiforankring. Adelheid liker å lede og synes det er gøy å få mennesker til å bli gode sammen. Og hun gleder seg til å bruke sin helsefaglige kompetanse som psykolog i en lederposisjon. – Når jeg nå gjerne ville skal kombinere min helsefaglige kompetanse og

PORTRETTET

BYMISJON 3- 2015

PORTRETTET

ledermotivasjon, har Kirkens Bymisjon mange tilbud som er nær de som trenger det aller mest, sier hun. TØFT Å VÆRE SÅRBAR. I Kirkens Bymi-

sjon vil hun møte personer som viser sin sårbarhet på åpen gate. – I hvilke sammenhenger har du selv vært sårbar? – Jeg er veldig glad for å få det spørsmålet, sier hun. – Det er lett å snakke om fysisk sårbarhet. Min fysiske sårbarhet er at jeg i april bli svært allergisk, pluss at jeg har en skade i ryggen. Men når det gjelder den mentale sårbarheten, synes jeg at vi fortsatt kjemper for å snakke åpent om den, sier hun. Hun kjenner godt til den innvendige uroen i brystet når livets boksehanske har delt ut en smell. Hun tror krisene har gitt henne verdifull kunnskap.

Jeg skriver litt mindre etter at jeg begynte å løpe. Det er nemlig en del ting som klikker på plass etter et par kilometer i skauen – Å miste fotfeste handler om at man tror at man mister seg selv. Å få hjelp til å fange seg selv igjen når ting er i fri flyt, det tror jeg at jeg vet noe om, sier hun. Som psykolog med en klinisk praksis som hun fortsatt så vidt holder liv i, vet hun mye om sårbarhet og personlige kriser. Men å vise for omverdenen at hun selv trenger en hjelpende hånd, kan være vanskelig for en som ofte blir sett på som robust. – Jeg er ganske sterk og selvgående. Det er ikke alltid en fordel når man blir sårbar. Det jeg har lært av mine livskriser, er at jeg veldig fort må henvende meg til andre mennesker og flagge hvordan jeg har det, be om hjelp til å bli jordet og få et blylodd, sier hun. VIKTIG ERFARING. Hun tror at både personlige opplevelser og erfaringen fra klinisk psykologarbeid vil være en styrke i den nye stillingen, både fordi hun kjen22

BYMISJON 3- 2015

ner spesialisthelsetjenesten fra innsiden og fordi hun som kliniker har en nærhet til personer som strever. – At jeg utfører noen vurderinger og terapier, gjør at jeg aldri blir fjern for folks utfordringer. I bunn og grunn handler jo alt om enkeltmennesker, sier hun. Adelheid har alltid vært flink til å sette seg tydelige mål og deretter jobbet hardt for å nå dem. Hun liker å tenke store tanker og se langt frem, samtidig som hun elsker å planlegge, gjerne ned til minste detalj, for å skape engasjement i en gruppe. – Jeg har nok alltid hatt en indre motivasjon for å lære og jobbe. Det er en gave å være glad i å stå på, enten det gjelder akademisk tankearbeid eller å ta på seg en kjeledress og grave i hagen, sier hun. PÅ EN ØDE ØY. Hvis Adelheid Firing

Hvambsal må velge én gjenstand som må være med på en reise til en øde øy, blir det pennen. Det er nemlig den som gir henne ro. – Jeg er veldig glad i å skrive for hånd og har vært det helt siden barneskolen. Å skrive er for meg å reflektere, en kombinasjon av bearbeidelse og forberedelse. Jeg gjør det for å romme mitt eget liv, sier hun. Skrivingen kan hun gjøre i løpet av to minutter på kontorpulten eller på toget fra Sandefjord på vei til og fra arbeid i Oslo, men kanskje aller mest når hun sitter med kaffekoppen en lørdag formiddag og bare trenger å tenke. – Jeg har tenkt at jeg kanskje snart må slutte med det. Men så leste jeg i Dagens Næringsliv at en av fellesnevnerne ved gode ledere var at de skrev mye. Etter det har jeg frimodig fortsatt, sier hun. I løpet av de siste årene har pennen fått en konkurrent: joggeskoene. Adelheid Firing Hvambsal liker godt å snøre på seg skoene og legge i vei. – Jeg skriver litt mindre etter at jeg begynte å løpe. Det er nemlig en del ting som klikker på plass etter et par kilometer i skauen, sier hun. Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle

10 KJAPPE By eller skog? Skog

Fem minutter for tidlig eller fem minutter for seint? For seint.

Sminkepung eller verktøykasse?

Må jeg velge? Sminkepung. Den var vanskelig.

Hverdag eller fest? Hverdag.

Spare eller bruke penger?

Haha, tror det må bli spare.

Netflix eller Dagsrevyen? Dagsrevyen.

Skriftlig eller muntlig?

Begge deler, jeg elsker språk. Hvis jeg må velge: muntlig.

Hurtigmat eller hjemmelaget? Hjemmelaget.

Sykkel eller bil? Bil.

Først eller sist hjem fra festlige lag? Sist.

PORTRETTET

– Og hvis jeg må ha en tredje ting med på øya, så blir det kaffekoppen. Jeg elsker kopper. Den aller nyeste er selvsagt dekorert med oransje engler.

På DUGNAD: Noe av det første Adelheid Firing Hvambsal gjorde som generalsekretær var å delta på ryddedugnad sammen med arbeidstakere fra Kirkens Bymisjons arbeidstiltak, Lønn som fortjent, og bedrifter i Bjørvika. Her rydder hun på "Sukkerbiten" foran Operaen sammen med Sejad, Raymond og Adelheid Sæther fra Flytoget.

BYMISJON 3- 2015

KIRKENS BYMISJON GIR UT BARNEBOK OM DEMENS:

Bestefar har fått «glemmesyken» En dag Lukas kommer hjem fra skolen, sitter bestefar i buskene og gjemmer seg for soldatene. Hvorfor har han plutselig begynt å gjøre så mange rare ting?

an har fått glemmesyken! Barna i andreklasse på Stenbråten skole i Oslo vet hvorfor bestefaren til Lukas går ut om vinteren bare iført t-skjorte og ser merkelige, rosa fugler i ripsbuskene. De har nemlig vært konsulenter for forfatter Simon Stranger under skrivingen av Kirkens Bymisjons nye barnebok om demens «Bestefar på rømmen». Og når Stranger kommer på besøk for å lese fra den nye boka, blir stemningen høy. – Den er kjempekul! Særlig det at bestefaren spiser masse sukkertøy og at han tror at søppelkassene er kanoner, sier en av guttene. SETTER I GANG SAMTALER. Det var Kirkens Bymisjons ressurssenter for eldre og pårørende som ga Stranger i oppgave å skrive en morsom og handlingsrettet barnebok som kan fjerne noe av skammen som omgir demens og gjøre det lettere for voksne å snakke med barn om temaet. Under lesestunden på Stenbråten skole blir det tydelig at forfatteren har lykkes: – Tanta til morfaren min glemmer hvor gammel hun er og hva hun heter til etternavn, sier en gutt. – Oldemoren min spør meg hver gang om hvilken klasse jeg går i og hvor mange år jeg er. Det er slitsomt, sier en annen. Så strømmer det på med fortellinger om gamle mennesker som har glemt noe, eller voksne som har gjort noe rart. Og det er nettopp slike samtaler Kirkens Bymisjons ressurssenter for eldre og pårørende, Engelsborg, ønsker seg mer av. – Denne boka gir innblikk i mange komplekse problemstillinger og får sagt mye om vanlige symptomer, uten å bruke fagtermer, sier Stranger.

BYMISJON 3- 2015

GLEMMESYKEN. Uttrykket «glem-

mesyken» har forfatteren lånt fra en barnefamilie som nylig har følt problemstillingene på kroppen og fått hjelp til å takle dem gjennom Kirkens Bymisjons pårørendeskole. Blant annet har 12-åringen i denne familien vært en viktig bidragsyter. – Jeg håper at boka kan gi en forståelse av at personligheten endres av demenssykdommen, og at det ikke er den dementes feil. Hvis bestemor plutselig forsyner seg ekstra grovt av kaka, er det fordi hun har en sykdom, sier han. Illustratør Kristin Berg Johnsen har gjort fortellingen til en frisk og fargerik bok, og redaktør Thomas Møller er strålende fornøyd med resultatet. – Den er blitt akkurat slik vi bestilte den: kul, tøff, morsom og sår på samme tid, sier han. TIL SALGS. Foreløpig er «Bestefar på

rømmen» tilgjengelig for salg gjennom Kirkens Bymisjons nettsider (se mer info i faktaboks). Barna på Stenbråten var de første som fikk se et ferdig eksemplar av boka, og etter å ha hørt et utdrag, var de samstemte i sin dom: – Vi skal lese den!

Tekst: Atle Thingnes Briseid - foto: Torstein Ihle

POPULÆR BOK: - Kjempekul, mener andreklassingene ved Stenbråten skole i Oslo om den nye barneboka "Bestefar på rømmen" når de får høre forfatter Simon Stranger lese et utdrag.

«Bestefar på rømmen» •• Barnebok om demens utgitt av Kirkens Bymisjon (Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende). •• Skrevet av Simon Stranger, illustrert av Kristin Berg Johnsen. Redaktør: Thomas Møller. •• Kan bestilles på www.bymisjon. no/utgivelser •• Pris: 139,- (99,- ved bestilling av minst 10 bøker). Porto kommer i tillegg.

FORNØYDE: Redaktør Thomas Møller (t.v.) sammen med forfatter Simon Stranger. BYMISJON 3- 2015

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Samlet ferieklar ungdom til festival I en årrekke har ungdom pleid å samles i parken på St. Hanshaugen for å feire feriestart og skoleslutt med å drikke seg fulle. Flere unge ønsket et reelt alternativ og kom til Kirkens Bymisjons frivilligsentral med forslag om å lage en rusfri musikkfestival. Deretter tok de saken i egne hender. Resultater ble Haugenfestivalen, som gikk av stabelen i midten av juni, med blant annet Cir.Cuz, Juice Crew og en rekke andre artister på scenen. Foto: Haugenfestivalen

1814 frivillige i Oslo Aldri før har det vært registrert så mange frivillige til Kirkens Bymisjons arbeid i Oslo. –Frivillig medarbeidere utgjør en uvurderlig ressurs. Vi er heldig stilt da svært mange tar kontakt med oss med ønske om å bli frivillige, sier Jeanine Brenne, rådgiver for frivillighet i Kirkens Bymisjon.

Robust i nye lokaler Kirkens Bymisjons samtaletilbud, Robust, har flyttet inn i nye lokaler et steinkast fra Jernbanetorget. – Her er vi mye mer tilgjengelig for ungdom og andre som kommer til oss til samtale, sier leder Brit Selvik. Den nye adressen er Skippergata 31b, med inngang ved Biskop Gunnerus´gate.

MILLIONGAVE: Daglig leder på Stovner Frivilligsentral, Elisabeth Simonsen (t.v.) og prosjektleder Emilie Rygh Hestnes (t.h.) var glade for gaven fra Astrid Opdahl og Eva Grothe i Sparebankstiftelsen DNB.

1,5 millioner kroner til gode ferieopplevelser Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner har fått 1,5 millioner kroner fra Sparebankestiftelsen DNB for å skape gode ferieopplevelse for barnefamilier som ikke har mulighet til å reise på ferie. Midlene går til prosjektet "Sommer på Stovner", der unge frivillige arrangerer ferieaktiviteter for barnefamilier som ikke har tradisjon for eller mulighet til å reise på ferie. Prosjektet legger også til rette for at familiene blir kjent i nærmiljøet og knytter nye vennskap. Midlene skal gå til gjennomføring av ferieleirer og involvering av nye grupper til frivillig arbeid innen natur og friluftsliv.

ROM FOR UTVIKLING

– Det er en stor glede å få denne gaven. Dette gir oss ro og rom til utvikle prosjektet over minst tre år, og også dokumentere erfaringer. Vi er veldig takknemlige for at Sparebankstiftelsen har sett verdien i at det er unge frivillige som selv får bruke sine ressurser til å legge til rette for barnefamiliers gode ferieopplevelser, sier daglig leder Elisabeth Simonsen.

Ca. 300 personer deltar i «Sommer på Stovner»-prosjektet hvert år. Aktivitetene er blant annet hytteturer, bading med svømmetrening, lek- og andre turaktiviteter. Også andre virksomheter har fått støtte fra Sparebankstiftelsen i år, men det er første gang stiftelsen gir et bidrag til Kirkens Bymisjon i et format som gjør det mulig å planlegge en aktivitet over flere år. Tekst og foto: Margrethe Høydalsvik

BYMISJON 2- 2015

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Spesiell konsert for Jaa9 & OnklP på behandlingshjem for ungdom Jaa9 & OnklP traff mange hjerter da de fremførte hiten «Styggen på ryggen» under en eksklusiv konsert på Kirkens Bymisjons ungdomspsykiatriske behandlingshjem. Forventningene var skyhøye da rap-duoen entret utescenen i hagen på behandlingshjemmet på Larkollen i Østfold. Og da de dro i gang OnklP-hiten «Styggen på ryggen», som handler om den negative, indre stemmen som drar deg ned, sto applausen i taket på partyteltet. - Jeg får styrke av å høre på tekstene deres og relaterer meg mye til det de skriver. Det er veldig stort at de holder konsert her på Larkollen, sa en 17 år gammel jente. FIKK VARME OPP. Flere av de 16 ungdommene var store fans fra før, og en av

dem som var mest glad over besøket, var en 15 år gammel gutt. Han fikk nemlig varme opp for stjernene med en selvskrevet rap. - Det var dritfett! Jeg har hørt mye på dem, helt fra jeg var 9-10 år gammel. Det var bare dem som gjaldt, sa han. Rapperne syntes også det var spesielt å holde en slik konsert. - Når vi kan gi noe igjen, er det jo dritkult, sa OnklP. - Flere av ungdommene sier at tekstene deres betyr mye for dem. Hva sier du til det? - Det er veldig fint å høre. Jeg håper ikke alle tekstene taler til dem, hehe, men det

er fint hvis det er tilfellet. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk på at akkurat den låten (Styggen på ryggen red. anm.) kan bidra med ett eller annet, så det er veldig hyggelig, sa han. Den eksklusive konserten kom i stand fordi behandlingshjemmet vant en konkurranse arrangert av forsikringsselskapet KLP om å beskrive arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Blant tusenvis av innsendte forslag, var det bidraget fra de ansatte på Larkollen som skilte seg ut. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

Gratis rettshjelp i 12 byer Kirkens Bymisjons rettshjelpstiltak for rusavhengige, Gatejuristen, har åpnet sitt nyeste kontor i Halden. Til sammen tilbyr Gatejuristen nå sine tjenester i 12 norske byer. I tiden fremover vil rusavhengige kunne møte opp i Kirkens Bymisjons lokaler på togstasjonen i Halden hver tirsdag ettermiddag og melde inn saker til de frivillige advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Chr. Nygaard Wang.

Gatemeglere klare for innsats på Stovner 12 gutter og jenter i alderen 15-23 år ble nylig sertifisert som gatemeglere etter å gjennomført kurs på Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner. Gatemegling er et kriminalitetsforebyggende prosjekt fra Røde Kors, der ungdom blir kurset i konflikthåndtering og konfliktmegling. – De vil gjøre en kompetent og verdifullt innsats for et godt barne- og ungdomsmiljø på Stovner, sier prosjektleder Kari Anne Næss.

Trygger driften av boliger for traffickingofre Kirkens Bymisjons botilbud for ofre for menneskehandel, Lauras Hus, har i seks år fått tilskudd fra fire ulike departement. Det har skapt usikkerhet om finansieringen. Nå er tiltaket lagt inn under Justis- og beredskapsdepartementet. Det gir en helt annen mulighet til forutsigbar drift og til utvidelse av prosjektet med flere plasser.

KONSERTOPPLEVELSE: 16 ungdommer og deres familier fikk en spesiell opplevelse da Jaa9&OnklP lagde fest i hagen på behandlingshjemmet. BYMISJON 2- 2015

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

VERDENSMESTER ASTRID UHRENHOLDT JACOBSEN:

– Dette brenner jeg for! – Jeg måtte også låne utstyr da jeg var barn, sa langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen da hun besøkte Kirkens Bymisjons utlånssentral av sportsutstyr for barn på Bislett.

Knuste glass og stengsler Under konferansen Makt & Muligheter fikk de omkring 70 deltakerne fra ulike brukerorganisasjoner i oppgave å skrive ned på glassplater ting som hindrer dem i hverdagen, for deretter å knuse disse etterpå. Handlingen symboliserte at grupper som opplever å stå i utkanten av velferdssamfunnet, ofte erfarer at stengslene er usynlige. Kirkens Bymisjons ressurssenter Batteriet var arrangør av konferansen.

Som Skattkammerets nye ambassadør er Astrid Uhrenholdt Jacobsen glad for å kunne bidra til at flere får oppleve gleden ved å delta i aktivitet og idrett. - Jeg representerer en del av idretten som er mindre viktig. Idrettens viktigste dimensjon er fellesskapet, og at alle får oppleve mestring. Derfor brenner jeg for dette tiltaket, sa hun. MÅTTE LÅNE UTSTYR.

Gullvinneren i stafett fra Falun-VM tok seg litt fri fra landslagssamling på Olympiatoppen for å være med på Skattkammerets 5-års-

jubileum. - Idretten er mer enn medaljer. Jeg begynte også i det små. Jeg måtte også låne utstyr, og jeg har fått masse hjelp fra andre opp gjennom. Derfor håper jeg Skattkammeret får bestå, at det brukes og at mange får høre om det, sa Jacobsen og la til at hun som ambassadør ville gjøre sitt for å skape oppmerksomhet om utlånssentralen.

ansatte fra finanskonsernet Arvato. Firmaet engasjerer seg i klatrekurs og andre aktiviteter sammen med ungdom via Kirkens Bymisjons Skattkammeret. – Vi er veldig glad for å være med på dette. Det å oppleve ungdommers bratte lærekurve og tydelige mestringsfølelse er veldig sterkt og inspirerende for oss alle. Aktivitetene vi er med på, gir mye tilbake til fellesskapet i bedriften, sier Tore FINANSBEDRIFT LØP. En stor Krogstad, adm. dir. i Arvato, andel av gjestene på 5-årsjusom er samarbeidspartner bileet møtte i treningsklær for med Kirkens Bymisjon. å løpe inn penger til utlånssentralen gjennom «Skattkammerløpet», blant dem 16 Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

Bymisjonsprest nominert til biskop

Kari Veiteberg er blant seks personer som Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert til ny biskop etter Tor B. Jørgensen. Veiteberg jobber ved Bymisjonssenteret i Tøyenkirken og har lang erfaring fra Kirkens Bymisjons arbeid både i Bergen og Oslo. Kirkerådet tilsetter ny biskop på sitt møte i Bodø 16.-18. september.

Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid. Twitter: www.twitter.com/bymisjon @bymisjon Facebook: www.facebook.com/bymisjon Instagram: @kirkensbymisjon Blogg: www.bystemmer.no

ILDSJEL: Astrid Uhrenholdt Jacobsen er Skattkammerets ambassadør 28

BYMISJON 2- 2015

Foto: FFP Ung

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Unik fotoutstilling om livet bak murene

Tverrfaglig gatenært rusarbeid

24SJU

METODER

Mange barn av innsatte bekymrer seg for hvordan foreldrene har det i fengsel. Sammen med For Fangers Pårørende sitt ungdomsarbeid (FFP Ung) har de derfor dokumentert livet bak murene. Resultatet kan du se i en fotoutstilling som henger i Kirkens Bymisjons kultur- og nærmiljøkafé Saba til over sommeren. Adresse: Hollendergata 10 (nedenfor Oslo fengsel).

FRA BOKA: Boka er illustrert med mijøbilder fra gatemiljøet i Oslo. Layout og foto av fotografene Pål Sandnes og Torstein Ihle.

Ny bok om arbeidet for Oslos mest utsatte mennesker En ny metodebok fra Kirkens Bymisjons døgnåpne helsetiltak, 24SJU, gir et unikt innblikk i arbeidet for noen av Oslos mest utsatte mennesker. Tidligere rusavhengige Torstein Bjordal fortalte ved lanseringen av boka hvordan han har erfart at metodene 24SJU bruker virker. – Jeg var «griserusa» da jeg første gang kom hit, men møtte folk som satt en hel kveld og snakket med meg uten å nevne narkotika. De ga meg oppfølging så det ble mulig for meg å komme til avrusing. Her har jeg møtt tillit i tider da hele fagfeltet var programforplikta til å vise mistillit. 24SJU er en stjerne i Oslo og en viktig årsak til at mange rusavhengige blir møtt litt mer forståelsesfullt enn før ute i byen, sa Bjordal, som nå er en av lederne for «Foreningen for Human Narkotika-politikk».Boka viser at det ikke

UTGIVERE: Arnhild Taksdal og Per Kristan Hilden fra fagavdelingen i Kirkens Bymisjon, sammen med leder av 24 SJU. Kirsten Frigstad. (i midten)

bare er én metode som virker på rusfeltet. NÆRT PÅ GATA

– Rusmiljøene og rusavhengige har mangfoldige og helt forskjellige bakgrunner, derfor må det vi møter dem med også være forskjellig. Det unike er at et tverrfaglig spesialistarbeid er lagt så nært gata. Fagspesialister og

miljøarbeidere teller like mye hos oss, sier Kirsten Frigstad, daglig leder på 24SJU. Metodeboka fra 24SJU er ført i pennen av Kirkens Bymisjons Fagutviklingsavdelingen i Oslo, og kan bestilles ved å sende mail til firmapost@bymisjon.no.

Næringslivet på gaterydding Direktører og medarbeidere fra Kirkens Bymisjons samarbeidsbedrifter i Bjørvika gikk nylig ut i bygatene sammen med mennesker fra rusog gatemiljøene for å plukke søppel. Totalt var omkring 100 mennesker involvert i den tradisjonsrike «vårdugnaden», som denne gangen ble avholdt i juni. Sommerværet førte også til høy stemning på grillfesten etterpå.

Tekst: Per Frogner BYMISJON 3- 2015

NYTT ARBEIDSTILTAK:

Psykiske problemer har holdt ham utenfor det ordinære arbeidslivet, men det hindrer ikke Noor Askar fra å ville yte.

an er en av to personer som har fått lov til å tjuvstarte på Kirkens Bymisjons nye arbeidstiltak, Spenn, i Oslo sentrum. – Dette tiltaket betyr mye for meg som ikke har gått på jobb på mange år, sier han. Denne formiddagen får han opplæring av leder Rolf Toresen i å lage engler av knust glass. Senere skal han lære å lage fat og andre gjenstander av keramikk. – Jeg trenger å jobbe. Å våkne opp og gå på jobb, gir en god følelse, sier Askar.

BYMISJON 3- 2015

OBOS har allerede bestilt 1000 engler, og Akershus Universitetssykehus har muntlig gjort en avtale om det samme. Inntektene fra salget skal, sammen med støtte fra Stiftelsen Scheibler, danne grunnlaget for lønnen til de inntil åtte arbeidstakerne. – Det gjør noe med deg når du mottar penger du har tjent selv, sier Toresen. UTLØSE RESSURSENE. Rolf Toresen var selv både psykisk og fysisk nedbrutt etter et hjerneslag. Gjennom fysisk trening og hospitering ved Kirkens Bymisjons aktivitetshus har han bygget seg opp, tatt

utdanning som personlig trener og er nå leder for det nye arbeidstiltaket. – Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det brukerne strever med. Og jeg vet at det faktisk går an å komme seg ut i jobb igjen, sier han. Å lede folk ut i ordinært arbeid er likevel ikke hovedmålet med Spenn. Viktigere er det å tilby meningsfulle arbeidsoppgaver til personer som på grunn av psykiske problemer eller rusavhengighet ikke klarer en vanlig arbeidshverdag. – Vi mener det er et hull mellom jobb og trygd, og ønsker å fylle dette hullet. Spenn skal skape rom for å få utløst de

GLEDER SEG: Noor Askar har ikke vært i ordinært arbeid på mange år, men nå gleder han seg over å stå opp og gå på jobb. Her lager han engler av knust glass fra en nedlagt og revet skole på Minnesund.

ubenyttede ressursene hos deltakerne, sier Olav R. Thelle, leder av Aktivitetshuset Prindsen, som Spenn er en del av. KRAV OM TRENING. Han vet godt at ikke alle har lik arbeidskapasitet. Derfor skal hver arbeidstaker skrive en individuell arbeidskontrakt. Kontrakten kan fornyes, og følger ikke med et press om å måtte gå over i arbeid eller trygd. – Her kan du være så lenge det er nyttig for deg, sier Thelle. Derimot er det krav om å delta på fysisk trening. Noor Askar har trent i fem

måneder og fått kjenne på treningsgleden. – Etter at jeg begynte på medisiner, ble jeg overvektig. Nå kjenner jeg at treningen hjelper. Jeg går ned i vekt, og blir lettere både psykisk og fysisk. Det er deilig å komme hjem og være sliten. Da sover jeg bedre om natta, sier han. Snart får han arbeids- og treningskolleger fra hele Oslo. For selv om tiltaket ligger i bydel Grünerløkka, er det et tiltak for personer fra hele byen.

Hvorfor navnet Spenn?

•• Når noe står i spenn, er det mye potensiell energi som venter på å bli utløst. Tiltaket legger til rette for å forløse denne positive kraften i menneskene. •• Vingespennet til glassenglene som produseres skal favne hele byen og bære vekten av levd liv. •• Gjennom trening skal deltakerne få kjenne gleden av å spenne sine muskler. •• Brospennet mellom individ og samfunn bygges og forsterkes. •• På sikt skal det være mulig å tjene penger («spenn»).

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

BYMISJON 3- 2015

FÅR SPILLE

SJAKK MED MESTERNE

Behovet er stort for gode fritidsaktiviteter for barn på Grønland i Oslo. Sahan, Thelma og de andre barna er enige: Kirkens Bymisjons nye sjakklubb er en suksess. – Det er kult å lære sjakk. Man blir smart, og her henger vi med venner, sier barna som har vært med i sjakklubben hver onsdag siden vinterferien. Ideen kom fra Kirkens Bymisjons kultur- og bydelskafé på Grønland, Kafé Saba. – Vi ønsker å være en del av nærmiljøet og bidra i en bydel hvor det er et stort behov for gode og billige fritidsaktiviteter for barn. Det er selvfølgelig gratis å være med, sier leder Cecile Campos. Det er ingen hvem som helst som er instruktører i klubben: Silje Bjerke er landslagsspiller og Kvinnelig internasjonal mester i sjakk. På den siste samlingen før sommeren var også Torstein Bae, NRKs ekspertkommentator og internasjonal stormester, med og underviste. Men sjakklubben hadde vært vanskelig å drive uten frivillige fra Avinor og Gjensidige. Bedriftene er en del av nabosamarbeidet i Bjørvika, der flere bedrifter bidrar sammen med Kirkens Bymisjon for å skape et godt og trygt nabolag i bydelen. Barna i Gamlebyen er blant dem som nyter godt av samarbeidet. – Jeg kunne ikke spille så godt da jeg begynte, men nå har jeg lært triks for hvordan man kan sette sjakkmatt på få trekk. Jeg har vunnet over pappa. Og han har gått på triksene jeg har lært, sier Iben. Tekst og foto: Ståle Lidsheim

Du kan støtte vårt arbeid ved å bruke kontonummer 7011 05 18593 eller www.bymisjon.no/stottoss