Bladet Bymisjon nr.4, 2015 by Kirkens Bymisjon

Nr4–2015 Ny avtale med Deichmanske:

Papirløse får låne bøker Flyktning, alenemor og aktivist:

Saynabs grenseløse kamp for et bedre liv Anne-Cathrine fylte 60 år:

Brukte bursdagen til å hjelpe vanskeligstilte

Kirkens Bymisjon med ny renholdsbedrift:

Liliya: – Denne jobben har reddet livet mitt

B Richard Johannessen får med seg festen hvert eneste år, her sammen Kirkens Bymisjons generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal og børsdirektør Bente Landsnes. C Hotelldirektør Johannna Gurenbäck på nabohotellet, Comfort Hotel Børsparken, delte ut drikke og koste seg på festen. D Groovearbeiderne sørget for topp stemning. E Harald (72) svinger seg på danseplattingen sammen en av de mange frivillige.

En annerledes børsfest Inne på Oslo Børs har pilene pekt nedover i det siste, men i parken utenfor var stemningen høy da gjester fra Oslos rus- og gatemiljø var samlet til grillfest.

en etterlengtet ferietur med toget til Danmark, men grillfesten bare måtte han ha med seg først. – Det er så gøyalt å sitte med folk og høre hva andre tenker. Det er ikke så mye av det ellers, sier han.

– Jeg har egentlig ikke tid til å være her, men denne festen måtte jeg bare ha med meg, sier Richard Johannessen. Han er fast gjest ved Kirkens Bymisjon kafé i Oslo sentrum, Møtestedet. Denne septemberkvelden hadde han bestilt seg

Grillfesten er et skikkelig spleiselag mellom Kirkens Bymisjon og ulike bedrifter. Direktør Bente Landsnes har en enkel forklaring på hvorfor Oslo Børs vil være vertskap for den populære grillfesten: – Fordi vi er naboer!

BYMISJON 4- 2015

Mange bedrifter vil gjerne bidra til samfunnet vi alle er en del av, men vet ikke helt hvordan. – Derfor er det fint at vi som kjenner miljøet på gata kan samarbeide med næringslivet om slike arrangementer. Gjestene føler seg som en del av samfunnet, og bedriftene gjør det samme, sier næringslivsansvarlig i Kirkens Bymisjon, Ragnhild Østmo.

Tekst: Atle Thingnes Briseid - foto: Torstein Ihle

Foto: Alexandre Rotenberg / Shutterstock.com

Leder Magasin fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no (lay-out og foto) Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Margrethe Høydalsvik margrethe.hoydalsvik@bymisjon.no Forsidefoto : Atle Thingnes Briseid Trykk: x-idé Opplag: 19 600 IK–kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593

Menneskene – ikke systemet All verdens gode organisasjoner må fylles med hender og føtter for å gjøre en forskjell. Ingen gjennomsikrede systemer kan i seg selv garantere rettigheter. Igjen – og mer enn på lenge – gjelder det for hver og en av oss å fylle organisasjon og system med hender og føtter. Igjen – og fortsatt- må vi leve verdier om menneskerettigheter og rettferdighet. For å avhjelpe den nøden vi ser når tusenvis av mennesker er på flukt. For å skape verdighet og fremtid der sulten og håpløsheten akkurat nå herjer. I rommet rett utenfor ditt og mitt rom. I denne utgaven av Bymisjon kan du lese om Saynab. Hun kom, elleve år gammel, som flyktning fra Somalia til Norge. Det kunne gått skikkelig galt. Men i stedet gikk det bra. Hun sier selv at ”enkeltmenneskene som har brydd seg – ikke systemet – reddet henne”. Les om sløydlæreren, barnevernspedagogen og den frivillige familiekontakten; menneskene som gjorde en forskjell som var med på å forme et menneske. På slutten av 80-tallet, som 20-åring, jobbet jeg et år i en flyktningeleir i Østerrike. Transittleir for den gang Øst-Europeiske flyktninger. Lekte med barna, arrangerte sygrupper for kvinnene, kafé for mennene. I lokalavisa hjemme skrev de om meg under overskriften ”en dråpe i havet”. Lenge syntes jeg det var litt flaut å stå frem og hevde at det var en viktig dråpe. Så – 20 år etter traff jeg en av familiene igjen. De fortalte at sangleken, fellesskapet og kaffekoppen gjorde at de kjente seg som normale mennesker midt i krisen. Mange av oss får nye naboer i Norge den kommende tiden. Den beste måten å hindre sosial nød og utestengelse på er å fylle organisasjoner og systemer med mennesker. Den beste måten å skape rom for alle, er å gjøre normale, små dråpelignende ting sammen. Kirkens Bymisjons oppdrag er å bidra til å lindre nøden der vi møter den, og arbeide for å forandre det som skaper den. Det kan skje gjennom påvirkning og samarbeid om strukturer og ordninger. Og det skjer gjennom Adelheid Firing Hvambsal, øyeblikksomsorg og personlige møter.

0 Trykksak 7

Ø M E R KE T ILJ

FRA TWITTER

Geir Pettersen som sykler for @KirkensBymisjon imponerer. Hilsen muslimen fra Haramkommune:-) @abidraja

I dag meldte organisasjon nummer 10 seg inn i Antimobbenettverket: @KirkensBymisjon i Oslo har i dag meldt seg inn. Velkommen! @Taperne

generalsekretær

Ingen har gratis vann på festival - kun Kirkens bymisjon. Velkommen til England på 1700-tallet. #pstereo @Ida_speeda BYMISJON 4- 2015

BYMISJON 4- 2015

LILIYA (31):

Vasker for livet Da Liliya krasjet på sykkel, hadde hun ikke tid til å bli med ambulansen til sykehuset. Hun måtte rekke jobben i Kirkens Bymisjons nye renholdsfirma Grønt og Rent.

BYMISJON 4- 2015

Jeg vil bare være en normal person med en normal jobb og et normalt liv.

eg hadde lovet å være presis og sov nesten ingenting natten i forveien. På vei til jobben om morgenen krasjet jeg, selvfølgelig. Da ambulansen kom og ville ta meg med, satt jeg på gata og gråt fordi jeg skjønte at jeg ville komme for seint. Ambulansefolkene ville jo ikke la meg gå, sier hun. Til slutt fikk Liliya lov til å fortsette mot jobben, mot at hun lovet å oppsøke legevakten dersom hun følte seg dårlig utover dagen. Med seg hadde hun et papir fra ambulansepersonalet som forklarte hvorfor hun var for sein. – Likevel hadde jeg så dårlig samvittighet at jeg jobbet fem timer i stedet for de avtalte tre, sier hun. Den lille historien viser hvor viktig jobben er for de første tre ansatte i renholdsfirmaet Grønt og Rent, som ble etablert gjennom Kirkens Bymisjons overnattingstilbud for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. I 18 av hennes 31 år har Liliya vært rusavhengig. Nå er hun for første gang i livet i en ordentlig jobb, med samme ansettelsesbetingelser som andre ansatte i Kirkens Bymisjon. Hun bor på Natthjemmet, og et av hennes faste arbeidsoppdrag å rengjøre stedet hun selv overnatter på. – Jeg føler meg veldig heldig og må beholde denne jobben. Den har reddet mitt liv, sier hun med stort alvor.

å konkurrere om oppdrag med kommersielle firmaer. De ansatte er grundig kurset, og lønns- og arbeidsforholdene er godkjent av Arbeidstilsynet. Selv kaller de seg «et ideelt AS». – Det er mange som har kapasitet til å jobbe, men som på grunn av en hullete CV, står på sidelinjen. Vi forstår at arbeidsgivere kan kvie seg, men hvis ingen gir dem sjansen, får de aldri bevist at de kan. Derfor satte vi i gang dette firmaet selv, sier prosjektmedarbeider Rita Rolandsen. På sikt er målet å utvide med flere arbeidstakere og flere oppdrag. Så langt har Grønt og Rent vunnet konkurransen om å rengjøre tre av Kirkens Bymisjons virksomheter i Oslo, pluss redaksjonslokalene til =Oslo i Skippergata. Skussmålene er intet mindre enn strålende: – Det er en fordel at renholdspersonalet kjenner livssituasjonen til brukerne her, og det er flott at vi kan være med på å gi folk arbeid. Men det er en bonus, ikke hovedårsaken til at Grønt og Rent har oppdraget. Vi er først og fremst avhengig av folk som kan vaske, og vi kunne ikke hatt bedre renhold, sier Kirsten Frigstad, leder av Kirkens Bymisjons gateklinikk for personer i Oslos tyngste rusmiljø.

HAR BEGYNT Å DRØMME. Det siste året har ting gått bedre og bedre for bulgarske Liliya. For første gang i livet har hun HULLETE CV. Initiativet til firmaet kom en arbeidskontrakt og en konto å vise til. fra kvinnene på Natthjemmet selv. Derfor Dermed har hun fått ubegrenset opper det ekstra artig at Grønt og Rent, et holdstillatelse, etter sju år i Norge. Nå har drøyt år etter oppstarten, nå er en ofhun også begynt å håpe. Liliya ønsker seg fentlig godkjent renholdsbedrift, klar for mer arbeid, å få sin egen bolig og kanskje

BYMISJON 4- 2015

bo sammen med datteren sin igjen. – Jeg vil bare være en normal person med en normal jobb og et normalt liv. Nå trenger jeg ikke lure på hvor jeg skal sove i natt, jeg slipper å være flau overfor min egen datter, eller skamfull over hvordan jeg ser ut, sier hun. – Er du stolt over det du har fått til? – Jeg vet at jeg har pushet meg til å ta de riktige valgene, men jeg er veldig glad for at Gudmund (leder på Natthjemmet) stolte så mye på meg. Det har aldri noen gjort før, sier hun.

Grønt og Rent: • • • •

Renholdsbedrift etablert gjennom Kirkens Bymisjons akuttovernattingstilbud til kvinner i Oslos rusmiljø, Natthjemmet. Tre arbeidstakere per i dag, men bedriften har mål om å utvide. Offentlig godkjent til å ta eksterne oppdrag. Legger vekt på å bruke miljø ven nlige renholdsprodukter. • Har per i dag fire arbeidsoppdrag. • Sykefraværet etter et drøyt års drift er 0 prosent.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

OPPTUR: Bulgarske Liliya har opplevd en stor opptur etter at hun fikk jobben som renholder i Grønt og Rent. Et av hennes faste oppdrag er å rengjøre Kirkens Bymisjons akuttovernattingstilbud, Natthjemmet, hvor hun selv bor. BYMISJON 4- 2015

Nå får papirløse og bostedsløse låne bøker Takket være en avtale mellom Kirkens Bymisjon og Deichmanske bibliotek har Ayra Halawani Kalhor (30) endelig fått tilgang på bibliotekets fantastiske rikdommer.

å snart han har ledig tid, drar Kalhor ned til Deichmanske bibliotek i Oslo. De siste månedene har han lånt stabler av bøker. – Jeg drar hit med venner. Her leser vi historie, språk, kultur og om Norge som samfunn. Ved å få tilgang til denne fantastiske rikdommen som biblioteket er, føler vi at vi endelig er nordmenn, sier asylsøkeren. Ifølge bibliotekloven skal bøker være «gratis til disposisjon for alle som bor i landet». Men hva da med papirløse asylsøkere, bostedsløse og andre som av ulike grunner ikke kan eller vil legitimere seg? Løsningen har blitt et lånekort fra Kirkens Bymisjons ressurssenter Batteriet. Etter initiativ fra Mennesker i Limbo, en gruppe av lengeværende papirløse migranter, inngikk ressurssenteret i juni en avtale med Deichmanske bibliotek i Oslo som gir disse gruppene tilgang til bibliotekets tjenester. – Biblioteket er et godt sted å være for papirløse i byen. Der kan de lære norsk via lydbøker, lese om norsk kultur, samt holde seg orientert om hjemlandet sitt, sier Kristin Bødtker Walstad, konsulent ved Batteriet Oslo.

Nå finner jeg mening med livet ved å lese og lære.

BYMISJON 4- 2015

VIL BIDRA. Kalhor flyktet fra Kurdistan/ Irak. Han har vært i Oslo siden 2006, og omtaler byen som sin mor og far. Han ville studere og få seg en jobb, men livet ble helt annerledes. – Nå finner jeg mening med livet ved å lese og lære. Spesielt lydbøkene er til god nytte når jeg skal lære historie og politikk. Jeg skulle ønske de hadde Norges lover som lydbok, men jeg får nøye meg med papirutgaven enn så lenge, sier han og smiler. Han mener det er verdifullt at asylsøkere får lære norsk språk, historie og kultur, selv om man eventuelt får avslag på søknad om opphold i Norge senere. – Å være asylant har vært veldig stigmatiserende, føler jeg. Hvis man er eksempelvis turist, studerer eller er livvakt, er man mer «godkjent» i samfunnet. Men når vi lærer språket bedre og får generell kunnskap om det norske samfunnet, så blir vi mer ressursfulle, sier han. – Vi tar med oss en historie, og kan for eksempel bli tolker eller bidra til internasjonalt samarbeid, legger han til. BASERT PÅ TILLIT. Utlånsordningen baserer seg på gjensidig tillit mellom partene. Biblioteket har ingen garanti for at de leverer tilbake bøkene, men i tilfelle bøker skulle bli borte, dekker Kirkens Bymisjon kostnadene.

FORNØYDE: Kristin B. Walstad (t.v) og Ellen Bachmann ved Kirkens Bymisjons ressurssenter, Batteriet, er glade for avtalen.

– Dette er en ny ordning, så vi har ikke så mye erfaringsgrunnlag ennå, men vi har lånt ut mye annet utstyr til papirløse i Oslo og aldri hatt problem med å få utstyret tilbake, sier Bødtker Walstad. I samarbeid med Kirkens Bymisjon har også bibliotekene i Bodø og Tønsberg åpnet opp for at papirløse og bostedsløse kan låne bøker. Fungerende leder i Batteriet, Ellen Bachmann, oppfordrer nå andre kommuner til å gjøre det samme. – Det å gå på biblioteket, ta med boka hjem og fortsette å lese, er en god følelse, sier hun.

Tekst: Margrethe Høydalsvik, foto: Torstein Ihle

LYDBØKER: Siden avtalen ble inngått i juni, har Ayra Halawani Kalhor brukt biblioteket daglig. – Jeg skulle ønske de hadde Norges lover som lydbok, sier Ayra, her ved et av nettbrettene som Deichmanske tilbyr.

BYMISJON 4- 2015

Ungdommer ga barnefamilier

ferie på norsk For noen er det svært eksotisk å bo på hytte, gå på utedo og fiske krabber. Sju ungdommer fra Stovner tok en uke av sin egen fritid for å skape gode ferieminner for barnefamilier fra nærområdet.

eg har den! Den er kjempesvær! Fra svabergene høres begeistrede hyl hver gang en ny krabbe fiskes opp av sjøen og slippes ned i bøtta. Ute i vannet står fem barn i ring og leker «Hoppe sa gåsa», mens andre øver på sine første svømmetak. Midt i mylderet står Abdi Hassan (23), høyreist og trygg. Han er en av sju unge frivillige fra Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner som bruker de siste strålende augustdagene på å arrangere hyttetur for barnefamilier fra nærområdet. – Den norske kulturen er aktiv. Somaliere er også aktive, men ikke alle vet hvordan man gjør det her i Norge, sier han. Det er dette som er drivkraften til Abdi, Nikolai, Hibo, Firdowsa, Ingrid, Johann og Abazer som allerede i februar møttes for å planlegge prosjektet «Sommer på Stovner»: å gi et ferietilbud til familier som ikke har tradisjon for å dra på ferie. – Her får barna gode minner. Nå kan de komme hjem og fortelle at de har vært på hyttetur, badet og fisket krabber, akkurat slik mange av de andre barna også har, sier han.

BYMISJON 4- 2015

Sadia Alasow spiser fiskeburger sammen med ett av sine seks barn. – Dette er uforglemmelig. Den aller beste ferieturen, mener hun.

– Hvorfor er det viktig at de får oppleve norske ferietradisjoner? – Slik føler de at de passer inn. Til og med foreldrene føler det: at de er en del av bydelen, av Oslo og av Norge, sier Abdi. DET ENKLE LIVET. I år er hytteturen lagt til ferieparadiset Hudøy utenfor Tjøme. Her er det det enkle livet som dominerer: fellesmiddager, utedo, bading og fotball. Om ettermiddagene er det fotballturneringer, skattejakt, disko og «skummelnatt». For mange av de omkring 100 deltakerne, er dette eksotiske opplevelser. – Alt er uvant, alt er nytt – men på en positiv måte, sier Sadia Alasow. Seksbarnsmoren har med seg alle barna

BYMISJON 4- 2015

sine på turen. Hun forteller at det er kostbart å reise på ferie med en så stor familie. Derfor kom hytteturen som et kjærkomment tilbud. – Dette er uforglemmelig. Den aller beste ferieturen. Naturen, stranda – og at barna lærer om norsk kultur. Hvis vi får mulighet igjen neste år, blir vi med, sier hun og stråler bak solbrillene. HAR STØTTE FOR TRE ÅR. Det er det gode sjanser for. I alle fall har prosjektet fått støtte fra Sparebankstiftelsen DnB til å kunne fortsette i minst tre år fremover. Det store spørsmålet er heller om Sadias familie får plass neste år, for det var lange ventelister til årets tur. – Det var fullt allerede første dagen vi

hadde påmelding, og mange sier at de vil være med igjen neste år, sier prosjektleder for Sommer på Stovner, Emilie Rygh Hestnes. Hytteturen er den store finalen på et sommerprogram som også har omfattet fisketurer, badeturer, familiefestival og en rekke andre dagsaktiviteter. – Slike tilbud er veldig viktig for lokalsamfunnet på Stovner. Mange av barna går jo på samme skole, og her blir foreldrene kjent på en annen måte. Vi håper at dette kan spre seg til andre bydeler og kommuner, sier hun.

Tekst: Atle Thingnes Briseid, foto: Torstein Ihle

Alt er uvant, alt er nytt - men på en positiv måte

Sommer på Stovner • • • •

Ferietilbud til familier som ikke har tradisjon for å dra på ferie. Arrangerer hytteturer, fisketurer, bading, grilling, familiefestivaler og andre aktiviteter. Drevet av unge frivillige i regi av Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner. Fikk nylig støtte for tre år av Sparebankstiftelsen DnB.

BYMISJON 4- 2015

HAN VALGTE EN NY VEI I LIVET:

Nå er frivillige Keysé beboernes favoritt I 10 år levde Keysé Samahle (33) «et lite konstruktivt liv». Nå sprer den blide norsk-somalieren varme og glede på Kirkens Bymisjons boligbygg for eldre i Oslo.

e eldre damene som nyter siste rest av sommer utenfor Kampen Omsorg+, lyser om kapp med høstsola når Keysé kommer innom. Han er en svært populær mann, mye på grunn av sin store tålmodighet og naturlige sjarm. – Det er så mye kjærleik i dette huset, sier han med glimt i øyet og et språklig hint til oppveksten i Telemark. Noen år tidligere var ikke livet like fullt av kjærlighet. Selv om ting så tilsynelatende bra ut – Keysé jobbet på Gardermoen, hadde fullført en bachelorgrad og eide både bil og leilighet – visste han at han var på villspor. – Jeg levde ikke noe konstruktivt liv. Hvis jeg hadde fortsatt i samme spor, vet jeg ikke om jeg hadde sittet her i dag, sier han.

– Mange har en oppfatning om det å være sammen med eldre, at det går for seint, at ting tar så lang tid. Men så oppdager du det motsatte: du får tid! – Dette må du forklare! – I mitt gamle liv var jeg alltid på etterskudd; med studiene, på jobben, med økonomien og familieforpliktelsene. Jeg var fanget av den industrielle tiden, den vi alle lever i, der tid er penger, enkeltmennesker blir sett på som produkJeg ville gi noe sjonsenheter og alle er i manko på tid. tilbake Nå har jeg oppdaget den naturlige tiden, som handler om å velge kvalitet fremfor kvantitet og ta valget om å stoppe opp litt og velge det viktige fremfor de mange LÆRTE Å GÅ SAKTE. På Kampen Omuviktige, sier han. sorg+ trengte turgruppa flere frivillige. I dag jobber han med barn og unge i Keysé ble raskt en viktig og trofast brikke en annen av Oslos bydeler, han har søkt i gruppa. på videreutdanning og har funnet sin – Du lærer å gå sakte. Og du må ikke retning i livet. Men det frivillige engasjeVILLE GI TILBAKE. En bilulykke i 2010 ble tenke på det som noe negativt, men helmentet gir han ikke slipp på. en brutal, men nødvendig tankevekker. ler som en måte å finne ro. Husk at de – Mange tror at frivillighet handler om Keysé ble tvunget til å revurdere livsføreldre er et speilbilde på hvordan vi en å ofre tiden sin til andre. Men det er ikke selen. gang kommer til å bli, sier han. slik. Du mottar tid. Å være frivillig gir – Jeg hadde valget mellom å fortsette De første månedene tok han på seg meg ro og livskvalitet, sier han. på den destruktive veien, eller å ta en ny. stadig flere oppdrag. Han fulgte eldre Den nye veien var beintøff i starten. For å på butikken eller til legetimer, var med si det i bilder: du må helt ned i dalen før på utflukter og spillkvelder organisert du kan begynne på turen opp mot fjellet av ungdommene i bydelen. Hans egne igjen. Noe av klatreutstyret får du tildelt, fordommer og forestillinger om eldre gjennom profesjonell hjelp og støtte, men ble smadret allerede første dagen som selve klatringen må du gjøre selv, sier frivillig. han. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid 14

BYMISJON 4- 2015

En av dem som ga Keysé en ekstra dytt i baken de gangene taket holdt på å glippe, var en person i Kirkens Bymisjon. Kvinnen, som han kaller «min engel», ble den direkte årsaken til at han tre år senere meldte seg som frivillig medarbeider. – Jeg ville gi noe tilbake, sier han.

POPULÆR MANN: Keysé Samahle sprer glede på Kirkens Bymisjons leilighetskompleks for eldre, Kampen Omsorg+. Her sammen med Bjørg og Haldis.

BYMISJON 4 - 2015

PORTRETTET

BYMISJON 4 - 2015

PORTRETTET

FLYKTNING, ALENEMOR OG AKTIVIST:

En grenseløs kamp for et bedre liv Saynabs flukt var ikke ferdig da hun som 11-åring ble revet ut av armene til moren i den somaliske flyktningeleiren og satt på et fly til Norge. Den hadde så vidt startet.

ret er 1988. Borgerkrigen har for alvor brutt ut i Somalia. Flyvåpenet har bombet hjembyen til 11 år gamle Saynab Mohamud (nå Mikalsen). 40 000 mennesker er drept. 400 000 mennesker er på flukt mot Etiopia. På et esel og til fots tar Saynab seg frem til flyktningleiren sammen med mor og lillebror. Der blir de møtt av somaliske barn som i to år har ventet på nødhjelp fra internasjonale styrker. Så, en oktoberdag dras jenta motvillig ut av armene til moren og stefaren som hun elsker. Pappaen, som fem år tidligere fikk politisk asyl i Norge, står plutselig der med to gullbilletter i hånda. I armene holder Saynab lillebroren Abdi. – Det venter et bedre liv for dere i Norge, sier han. De ankommer i kulde og høstmørke. I hånden holder de en far de nesten ikke kjenner. Det viser seg raskt at han er

voldelig med store drikkeproblemer. – Vi kom til en pappa som hadde mistet seg selv på veien. Han var en respektert og kjent journalist i Somalia, i Norge kunne han fortsatt ikke språket og kjente nesten ingen. Han hadde mistet sin sosiale status. Det tok gradvis fra ham selvrespekten, sier Saynab. Barnevernet overser de to søsknene. I månedene som følger får stemoren og barna juling av faren når han kommer full hjem. 13-åringen og den åtte år gamle broren bor alene i lange perioder. Hun kan ikke kan si ifra fordi hun trues på livet av faren. – Jeg tror systemet var i sjokk på den tida. Det kom veldig mange flyktninger samtidig, og for oss fikk det konsekvenser for resten av livet, sier hun. Inni seg vil tenåringen Saynab tilbake til mors kjærlige armer, om det så er til lyden av sult og død. Utad er hun et steinansikt med knyttede never.

BYMISJON 4 - 2015

PORTRETTET

UTENFOR. - Apekatt, kom deg hjem.

Hun forstår ikke språket, men skjønner at det ikke er pent. Plukker opp at det er et «vi» og et «dere» i hennes nye nabolag. Barna i gata har fått med seg at hun er samtaletema hos de voksne. Når hun beskjedent prøver å se opp, får hun en knyttneve i retur. De slår, dytter, spytter og kliner tyggegummi i håret. Lærerne griper nesten aldri inn. Sørlandsidyllen i Kristiansand slår sprekker. – Det tok ikke lang tid før jeg forandret meg. Det startet med at jeg kastet en stol på gutten som mobbet verst. Da ble det endelig stille. I tiden som fulgte banket jeg alle som kom i min vei, jenter og gutter, for å få fred. Også da vi flyttet til Kristiansand, der jeg havnet midt i et voksende nynazistmiljø. Jeg gikk løs på lederen. Jeg tok på meg et steinansikt for å skremme og forsvare meg, jeg smilte aldri. Få måneder etter at jeg kom til Norge, kjente jeg ikke meg selv igjen, sier Saynab. Når barnevernet endelig kommer på banen etter to år, flykter faren med familien til Holmlia i Oslo. Saynab finner tilhørighet i en voldelig jentegjeng som herjer Oslos gater. De henger utenfor Oslo City, raner på åpen gate, kommer i avisene for blind vold, viser fingeren til familienes kultur, det norske samfunnet og barnevernet. De har hverandre. Fellesnevneren for jentene i gjengen var frustrasjon og sinne. – Vi satt med den samme opplevelsen. Det var fint og rent i Norge, vi så velkledde og vakre mennesker, og det er umulig å ikke se alle mulighetene. Derfor er det så forferdelig vondt å stå utenfor og se på alt man ikke får ta del i. Vi lagde mye helvete og opprør fordi vi var sjalu og frustrerte. Det hadde gått for lenge at vi følte oss uglesett, men ikke sett og virkelig lyttet til. Etter barnevernets utallige forsøk på å smelte Saynabs steinansikt, gav de etter for hennes største ønske: Å finne moren. Saynab fikk hjelp til å reise tilbake til flyktningeleiren hun forlot åtte år tidligere. Det ble også vendepunktet. – Ikke bare fikk jeg møte mamma og se at hun levde, jeg fikk meg også en vekker. Jeg så hvordan kvinnene lot seg behandle av mennene, hvordan omskjæring ødela mamma og de andre kvinnene. Jeg så jevnaldrende jenter med fem barn. Jentene kunne ikke skrive navnet sitt. Jeg var for ung da jeg reiste og hadde bare tankene om mammas trygge armer. Nå skjønte jeg endelig hvilke muligheter jeg hadde til å få utdanning og bli noe i Norge, og hvor mange som ikke har slike muligheter. Turen var motivasjonen jeg trengte for å bruke sinnet og frustrasjonen min på andre måter, sier hun. RIKSKJENDIS OG ISOLERT. Hjemme i Norge kastet Saynab seg fryktløst og høygravid inn i den norske offentligheten i 2000, da hun sammen med Kadra 18

BYMISJON 4- 2015

STERK HISTORIE: Saynab har kjempet hele livet: Fysisk med ungdomsgjenger, rasister og nynazister, verbalt med imamer, hun har slåss for vennene, for seg selv, og for en familie. Nå forteller hun sin sterke historie, der enkeltmennesker som har brydd seg det lille ekstra, har vært helt avgjørende. Det er mye viktig lærdom og håp i hennes liv og historie.

PORTRETTET

Enkeltmennesker som har brydd seg, reddet meg

BYMISJON 4- 2015

PORTRETTET

Saynab Mikalsen (37) • Kom fra flyktningeleir i Somalia til Norge som 11-åring. • Opplevde rasisme og omsorgssvikt, og ble del av voldelig ungdomsgjeng på Holmlia. • Ble frontfigur i kampen mot omskjæring og tvangsgifting. • I kontakt med Kirkens Bymisjons tilbud til alenemødre og småbarnsfamilier som sliter, i årrekke. • Forteller om den avgjørende betydningen av enkeltpersoner som har brydd seg. • Jobber nå med enslige mindreårige som har fått opphold, har mann og to barn.

KIRKENS BYMISJON: Saynab kom til Kirkens Bymisjons mødrehjem med sitt nyfødte barn, Safi, for 14 år siden. Siden har hun hatt jevnlig kontakt med en frivillig fra Kirkens Bymisjons familiestøtteprogram, Home-Start.

AKTIVIST: Sammen med Kadra Noor sto Saynab fram i TV 2programmet «Rikets tilstand» i 2000, der hun satte politisk dagsorden med avsløringene om omskjæring og tvangsekteskap.

Noor satte søkelyset på tvangsgifting og kjønnslemlestelse. Kadra avslørte imamenes holdninger til omskjæring i «Rikets tilstand» i beste sendetid på TV 2, mens Saynab våget å fortelle hele Norge om sitt livs mest intime grusomheter i samme program. Hun fortalte om skammen og de fysiske komplikasjonene. Programmet sendte bølger gjennom hele Norge. Jentene fikk voldsalarm og flyktet til hemmelig adresse da reaksjonene preget nyhetsbildet. Mens Kadra fikk Fritt ord-pris og fire millioner norske livvakter, fødte Saynab den lille jenta Safi med sin norske kjæreste. Hun ble borte fra nyhetsbildet. Saynab var ikke som alle andre mødre. Krigstraumer og omsorgssvikt i egen barndom, hadde satt spor. – Jeg var ensom, fikk ikke jobb og ble spyttet på flere ganger når jeg var utendørs grunnet TV2-programmet. Vennin20

BYMISJON 4- 2015

nene mine var et helt annet sted i livet, og jeg endte isolert og svært deprimert. Min egen oppvekst slo rett i ansiktet på meg. Og midt oppi dette var Safi. Jeg hadde bestemt meg for å kjempe hele livet for at hun ikke skulle få den samme oppveksten som meg. Men nå var jeg helt tom, sier Saynab. I Kristiansand hadde det vært sløydlæreren som var den trygge havna, som så den urolige jenta, viste omsorg og vilje til å lytte. Som gjorde dagene til å tåle, selv om naboene snudde ryggen. Men det var også barnevernskonsulenten, som var villig til å gå den ekstra mila, og den unge onkelen, som åpnet hjemme sitt selv om pengene knapt holdt til ham selv. I Oslo var det trebarnsmoren Mia som fikk denne rollen. Kirkens Bymisjon var blitt kjent med den lille familien da de kom til familiesenteret på Nordstrand

rett etter fødselen, og Mia ble utfordret til å bli familiekontakt for Saynab og Safi. Hun tok på seg oppgaven, selv om hun ikke hadde vært frivillig før. – Jeg brenner for at voksenpersoner som kommer til Norge med barn raskt må lære seg språk og få kunnskap om samfunnet. Det er frykten for det ukjente som gjør at de hindrer barna å delta, sier Saynab og forsetter: – Systemet sviktet meg, men det at enkeltpersoner så meg, trodde på meg og viste meg oppriktig kjærlighet – også når jeg ikke fortjente det – betydde alt for meg. Det gjorde meg sterkere, sier hun. FRIVILLIG EKSTRAMOR. Første gang familiekontakten Mia banket på døra til den mørke kjellerleiligheten, satt Saynab i sofaen. – Saynab holdt hjulene så vidt i gang fordi hun er knallsterk. Det var vondt

PORTRETTET

Jeg brenner for at voksenpersoner som kommer til Norge med barn raskt må lære seg språk og få kunnskap

SOLSKINNSHISTORIE: Da Safi (nr.to f.v) nylig stod til borgelig konfirmasjon og ble tatt bilde av i blå bunad med sine mange venninner, måtte Saynab klype seg i armen. Saynabs liv ble til en solskinnshistorie og en nydelig familie, tross alt.

å se. Der og da lurte jeg på hvordan det skulle gå med denne lille familien, og hva jeg egentlig kunne bidra med, sier Mia. Saynab hadde problemer med å forstå at Mia genuint ønsket å bidra. – Jeg sa at jeg hadde tid og gjerne ville komme en gang i uka, og at den eneste erfaringen ellers var at hun hadde tre barn. Hun kunne bruke meg til hva hun ville mens jeg var hos dem. Og vi ble enige om å gå opp veien sammen. Det som skulle være et par års støtte, ble til et livslang vennskap. Etter 14 år har de fortsatt god kontakt. – Mia ble holdepunktet i livet vårt. Hun gav seg ikke da jeg var så langt nede at jeg ikke ville ha hjelp. Hun ble raskt som en ekstramor for meg, som jeg kunne prate med om alt og lene meg på. I tillegg fikk Safi en bestemor. Det var så viktig for oss, sier Saynab. Med Mia i hverdagen ble hun igjen en

KJERNEFAMILIE: Sammen med ektemannen Eirik, datteren Safi og minstemann Aman bor og jobber Saynab nå i Tromsø.

frontfigurene i kampen mot kjønnslemlestelse i Norge: Hun delte ut løpesedler om tvangsgifting på Gardermoen, holder foredrag på skoler og kurser politi, helsepersonell og lærere om kjønnslemlestelse. Safi vokste opp med ungdommer i hjemmet, som ble holdt i skjul fra familie som ville tvangssende dem til hjemlandet. NORDLYS. I 2006 skrevet Saynab bok om livet som flyktning i Norge. «Saynab» er nå pensum på norske barneskoler. Året etter møtte hun sitt livs kjærlighet i Oslo. Senere flyttet hun med sin kommende ektemann, Eirik, til hjembyen hans Tromsø. Der fikk Safi en lillebror. Saynab fikk jobbe med enslige mindreårige som har fått opphold i Tromsø kommune. Denne våren, mellom mektige fjell, der voldsomme kreftene slår inn fra havet nede ved vannskorpa, kommer en langstrakt jente med brune øyne og

brunt hår ut fra et lite naust. Værgudene møter Safi med stormfulle kast, gråvær og regn. Rakrygget bærer konfirmanten sin arvede, blå bunad med lange familietradisjoner. En bukett av bunadskledde fjortisvenninner fniser, vennlig. I bakgrunnen står en mor, med brunere øyne og brunere hår. En tåre rennende nedover kinnet. Jenta hennes stråler, som en sol, der hun tar i mot Mia og venninnene. For første gang er de alle samlet. Safis konfirmasjonsfest er også en fest for en familie som endelig føler seg fremme.

Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Marius Fiskum og privat BYMISJON 4- 2015

BYSTEMMER

Du sier vel ingenting? Det er en familiehemmelighet Hvorfor er det slik at vi føler vi må skjule det som ikke er så bra? For noen måneder siden fikk jeg en litt annerledes telefon fra en mann som virket rådvill og fortvilet. Samtalen endret seg raskt til en form for avhør av meg: om jeg var vant til å snakke med folk med problemer, om jeg hadde taushetsplikt, om Kirkens Bymisjon hjelper mennesker med problemer. Etter å ha svart rimelig troverdig for meg, ville denne mannen snakke med meg. Så vi ble enige om å møtes på et nøytralt sted, men før telefonsamtalen ble avsluttet, ville mannen ha en siste forsikring om at jeg holdt på min taushetsplikt. ”Du sier vel ingenting? Det er en familiehemmelighet”. (Dette er gjengitt med mannens tillatelse.) Dagen etter møttes vi over en kopp kaffe og en prat. Gjennom to og en halv timers enveis kommunikasjon fikk jeg innblikk i en familietragedie som handlet om alkoholmisbruk over år, som hadde rasert en hel familie. En anerkjent ansatt i en høyteknologisk bedrift som sleit med sin fasade og som for noen år siden fant trøsten og styrken i alkoholen. Redd for at folk skal få vite Det som var mest fascinerende i samtalen, var ikke redselen for at familien skulle gå i oppløsning, men at naboer, nære venner, kolleger og arbeidsgiver skulle oppdage misbruket og familietragedien. At den oppbygde lykkelige fasaden skulle revne eller slå sprekker og at den ensomheten og

BYMISJON 4 - 2015

tomheten han sleit med, skulle bli kjent. En ensomhet og tomhet som han, ifølge ham selv, delte med mange ansatte og løste på samme vis med et misbruk av rusmidler. Vi i Kirkens Bymisjon har hatt mange møter som forteller oss at vårt slagord ”ingen er bare det du ser” gjelder i alle byer og lokalsamfunn. I mange år har vi jobbet med det som ikke så mange andre ser – og som ikke bare foregår på gaten. Vi møter mennesker og familier med et tilsynelatende velfungerende liv, men hvor virkeligheten innebærer store utfordringer og lidelser. Utfordringer og lidelser som de gjennom mange år har skjult for omgivelsene. Hvorfor må vi skjule? Vi kjenner også dette godt fra samtaler med mennesker som ”har falt utpå”, som ikke lenger klarer å skjule for eksempel et misbruk. De forteller ofte om følelser som skam og skyld. Hvorfor er det slik at vi føler vi må skjule det som ikke er så bra? Hva sier dette om fellesskapet vårt? Gir ikke lokalsamfunnet rom for de sidene av livet som nødvendigvis ikke er så vellykket som fasaden tilsier? ”Ingen er bare det du ser”. Husk det slagordet. Det kan bli viktig for deg i fremtiden. Fordi livet består av mer enn bare topper.

BYSTEMMER

PĂĽ Kirkens Bymisjons blogg www.bystemmer.no kan du lese historier som berĂ¸rer, meninger som utfordrer og kommentarer som nyanserer. Denne bloggteksten er skrevet av Jon-Ivar Windstad, som leder Kirkens Bymisjons arbeid i Drammen og Kongsberg.

BYMISJON 4 - 2015

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Næringslivet var Geirs (43) hjelperyttere fra Nordkapp til Lindesnes Tidligere rusavhengige Geir Pettersen (43) syklet i sommer Norge på langs for å samle inn penger til Kirkens Bymisjon. Overalt ble han møtt av stor gjestfrihet fra hoteller og overnattingssteder som tilbød friskusen gratis overnatting. Dessuten var den lokale sportsbutikken Foss Sport på Strømmen var tidlig ute med å sponse sykkelutstyr, og Bilia Lillestrøm og Volvo Cars Norway fulgte opp med å tilby følgebil. – Dette er det råeste jeg noen gang har gjort, sier Pettersen, som kom i mål en måned etter starten.

MARIDALEN: Å legge til rette for gode og meningsfulle aktiviteter for personer med begynnende demens, kan forsinke fremdriften av sykdommen. Her fra Skjerven gård i Maridalen i Oslo, hvor Kirkens Bymisjon driver et slikt dagaktivitetstilbud.

Inspirerende bok om aktiv demensomsorg Kirkens Bymisjon har sammen med Aldring og helse lansert en vakker og inspirerende bok om ni norske dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens.

Ny matservering trenger frivillige I oktober skal Kirkens Bymisjons nye mattilbud for fattige tilreisende se dagens lys. Nå er arbeidet i gang med å skaffe frivillige. Det nye tilbudet skal servere gratis mat til fattige tilreisende lørdager og søndager fra 09-12, og behovet for dyktige frivillige til prosjektet, både i miljø og på kjøkkenet, er betydelig. Ønsker du, eller vet du om noen som ønsker å bidra? Vi søker personer som har kapasitet i helgene og ønsker å gjøre en forskjell for andre. Send mail til: heidi.bjorkli@bymisjon.no

BYMISJON 4- 2015

Boka «En dag og en reise» skal inspirere norske kommuner til å starte nye eller videreutvikle eksisterende tilbud rundt omkring i landet. Samtlige kommuner i landet får derfor i disse dager tilsendt boka. – Boka viser hvordan brukere, ansatte og frivillige ved ni dagaktivitetstilbud for personer med demens, går sammen om å skape gode dager, selv når demenssykdommen gir mange utfordringer, sier prosjektleder Anita Ellefsen ved Kirkens Bymisjons ressurssenter for eldre og pårørende, Engelsborg. Dagaktivitetstilbud løftes

frem som en av de viktigste strategiene for å møte den store folkehelseutfordringen som demens representerer. Tross statlig satsing, er man fortsatt langt unna det antallet tilbud som myndighetene har som målsetning. Boka er derfor et bidrag i arbeidet med å etablere flere slike tilbud. ULIK KULTUR. Som tittelen viser til, er boka skrevet som en reiseskildring, fra den sjøsamiske bygda Kokelv i nord til Maridalen i Oslo i sør. – Norge er et stort og forskjelligartet land, og livet og kulturen er forskjellig fra

sted til sted. Dagaktivitetstilbudet må bruke og jobbe med kulturen sin som base og integrere miljøterapi og fag. Det finnes ingen standard. Menneskelivene er ulike. Men behovet for tilhørighet er likt, sier Ellefsen. Kirkens Bymisjon tok initiativ til bokprosjektet og har ledet arbeidet i samarbeid med SINTEF og Aldring og helse. Boka er finansiert av Kavlifondet, Helsedirektoratet og Aldring og helse, og kan kjøpes på Kirkens Bymisjons nettsider (www.bymisjon.no/utgivelser) eller ved å kontakte Aldring og helse.

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Verdifull forestilling av Verdiløse menn Nesten 300.000 kroner ble samlet inn da Nationaltheatret spilte en forestilling av «Verdiløse menn» til inntekt for Kirkens Bymisjons rettshjelpstiltak, Gatejuristen. Med skuespiller Gard Eidsvold i spissen, ønsket ensemblet bak suksessforestillingen å gi noe tilbake til samfunnets rusavhengige. Teaterstykket, som er basert på tekst og musikk av Joachim «Jokke» Nielsen og omhandler livet til en vennegjeng i rusmiljøet, har vært en stor suksess siden premieren på Torshovteatret i 2008. FYLTE HOVEDSCENEN.

Billettprisen var for anledningen satt til 500 kroner, og forsikringsselskapet Help tok initiativ til en innsamlings-

stafett i næringslivet, der bedrifter kunne kjøpe billetter til en selvvalgt pris minst det dobbelte av den ordinære. Da teppet gikk opp, var teatrets hovedscene så godt som fullsatt (684 billetter av 700), og da inntektene var talt opp, endte gaven til Gatejuristen på hele 290.000 kroner. – Vi er så takknemlig for gaven fra Nationaltheatret til våre klienter! Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe enda flere, og vil styrke vårt forebyggende arbeid gjennom "Barnas Jurist", sa leder Cathrine Moksness.

FULLT PÅ FORSNAKK. Før stykket ble publikum invitert til «forsnakk» med Ferdleder Johan H. Andresen, skuespiller Eidsvold, som spiller «Kleggen» i stykket, og Moksness. Også her var interessen enorm. Det var så fullt at folk måtte stå på balkongen. – Det var en fantastisk stemning. Stor takk til alle på Nationaltheatret for en heidundrende kveld, og takk til alle som kom, sier Moksness.

Ber statsministeren om støtte til flyktningedugnad 12 grupper og organisasjoner sendte i midten av september et brev til statsminister Erna Solberg der de ba om mer støtte til arbeidet for asylsøkerne i registreringskøen ved Politiets Utlendingsenhet i Oslo. «Vi er klare til mer målrettet innsats for å avhjelpe den humanitære nøden vi ser – og skape verdige forhold for mennesker på flukt. Derfor ber vi nå de statlige myndigheter møte oss og bidra til en felles dugnad» står det i brevet, som du kan lese på bymisjon.no

Strikkefeberen herjer på Romerike

Garnbutikken Hennes Fritid på Strømmen sørger for at det nå strikkes oransje skjerf for harde livet på Romerike. Da eier Grete Hansen tilbød å sponse garnet til strikkere på Romerike som ville bidra med et skjerf til Kirkens Bymisjons juleaksjon, tok det av på butikkens facebookside: – Jeg ble sittende i tre dager for å svare på alle henvendelsene, sier hun og ler. På få dager ble 46 kilo garn, nok til 230 skjerf, revet bort.

GA EN FORESTILLING: Ensemblet bak forestillingen som VG kåret til tiårets beste, Verdiløse menn, spilte en forestilling gratis for å gi noe tilbake til samfunnets rusavhengige. Foto: Kristine Jakobsen/ Nationaltheatret. BYMISJON 4- 2015

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Mille (10) ga 150 middager etter hagefest Mille Rustad Wallenborg brukte hele sommeren på å lage armbånd fordi hun ville gjøre noe for Kirkens Bymisjons gjester. Da hun inviterte til hagefest med salgsbod, tok det helt av.

Fabler om en åpen kirke – Jeg har lyst å være med i en bevegelse som fronter kjærlighet og nåde og har sitt utgangspunkt i Jesu virke, sa Bjørn Eidsvåg på konserten «Fabler om en åpen kirke" i Kulturkirken Jakob i begynnelsen av september. Konserten var til støtte for "Åpen Folkekirke", som stilte lister under årets kirkevalg. Kirkens Bymisjon var medarrangør av både konserten og CD-utgivelsen med samme navn. Ingrid Olava, Moddi, Bjørn Eidsvåg, Linn Skåber, Ida Maria, Solveig Slettahjell, Henning Sommerro, Sigvart Dagsland, Karoline Krüger, Rebekka Bakken, Knut Anders Sørum, Geirr Lystrup og Ellen Sofie Hovland var artistene som deltok. På konserten deltok også leder for Åpen folkekirke, Sturla Stålsett, og Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid. Twitter: www.twitter.com/bymisjon @bymisjon Facebook: www.facebook.com/bymisjon Instagram: @kirkensbymisjon Blogg: www.bystemmer.no

BYMISJON 4- 2015

I forkant var hovedpersonen selv redd for at det kanskje ikke skulle komme så mange. – Ja, jeg fikk ikke sove for jeg var så spent, innrømmet Mille da Moss Avis besøkte den unge ildsjelen ved salgsboden. Men nervene spilte ungjenta et puss. Nærmere 120 personer tok turen til hagefesten på Jeløya, og målet om å samle inn 200 kroner måtte kraftig oppjusteres. Da kassa ble gjort opp etter stenge-

tid, viste sluttsummen 6000 kroner.

Bymisjon serverer koster totalt 40 kroner. Med andre ord ga Mille 150 middager, GA 150 MIDDAGER. Istedensom kommer svært godt med for å bruke pengene på for ek- rundt kafébordene. sempel en iPhone eller andre – All ære til Mille for dette ting som barn og unge ønsker initiativet. Hun gjør rett og seg, ga Mille pengene til slett en stor forskjell for veldig Kirkens Bymisjons kafeer og mange. Vi er evig takknemmøtesteder, for at flere gjester lige for dette engasjementet og kan få servert middager. det er jo gøy at det blir så bra, – Jeg vil så gjerne gjøre noe sier Helen Mollatt i Kirkens for at de som trenger det kan Bymisjon, som stilte sin egen hage til disposisjon for Milles få mat, sa hun. prosjekt. Hver middag Kirkens

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Heggeli barnehjem 100 år Da Kirkens Bymisjons barnehjem feiret 100 år med fagdag i et fullsatt Litteraturhuset, var Nadim (17), som selv har bodd på barnehjemmet, programleder. – Heggeli er et fantastisk sted som har vært med å forme meg. Jeg møtte så mange ulike personligheter der. Det hjalp meg til å forstå andre. Når jeg ser meg tilbake, er jeg veldig takknemlig for tida der, sier han. Heggeli Barnehjem feiret 100-årsdagen med fagdag, «Åpent hus» og hagefest på hjemmebane. Fagdagen fylte Litteraturhuset med temaet «De sårbare barna. Deres liv – vårt felles ansvar» LANGVARIG KONTAKT

JUBILERENDE KVINNER: Leder av Kirkens Bymisjons barnevernstiltak, Heidi Brynhildsen (t.v), leder på Heggeli barnehjem, Lena Lind, og generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal (øverst).

Den anerkjente «Heggelimodellen» består av tett oppfølging av få barn ad gangen (fem

plasser) og god og langvarig kontakt med både fosterforeldre og barn i «familiebaser» etter barnehjemsoppholdet. Heidi Brynhildsen, leder for Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, melder tre hovedutfordringer når Heggeli runder 100: Det fortsatt behov for barnehjem for barn som er særlig utsatt. Det trengs ressurser og muligheter for langvarige relasjoner for barna i barnevernet. Det er behov for flere fosterhjem som kan arbeide i kontakt med barnehjemmet over tid.

Else (83) utfordret Oslos toppolitikere Oslo kommunes storsatsing de siste årene, Omsorg+, smuldrer bort fordi det er billigere å ha syke eldre boende i slike boliger enn på sykehjem. Det mente beboerne på Kampen Omsorg+ (drevet av Kirkens Bymisjon), som inviterte blant andre Tone Tellevik Dahl (Ap), helsebyråd Øystein Eriksen Søreide (H), Carl I. Hagen (FrP) og Marianne Borgen (SV) til debatt. – Vi vet at de aller fleste ønsker å bo hjemme, men vi forstår også at det er penger å spare på å la folk bo i Omsorg+ fremfor sykehjem. Disse rammene kan fort bli en sovepute for bydelen, der beboerens reelle situa-

sjon blir skjult, sa Else Tovik da hun «talte til makten» i forkant av den politiske debatten. Hun mente helsetilstanden for flere av beboerne var så dårlig at de burde ha fått plass på sykehjem.

– Altfor mange naboer har en helsetilstand som vi vanlige folk forstår ikke får tilstrekkelig hjelp ved at hjemmesykepleien er innom noen øyeblikk et par, tre ganger om dagen, sa hun.

ENGASJERT: Valgdebatt på Kampen Omsorg+ (f.v): Øystein Eriksen Søreide (H), Carl I. Hagen (Frp) og Else Tovik (beboer ved Kampen Omsorg+).

BYMISJON 4- 2015

Anne-Cathrine brukte 60-årsdagen til å hjelpe vanskeligstilte Takket være bursdagsfeiringen til Anne-Cathrine Haadem kan Kirkens Bymisjon fortsatt jobbe med å fange opp ungdommer og vanskeligstilte som oppholder seg på Oslo S i helgene.

om ansatt i Flytoget, en av Kirkens Bymisjons samarbeidsbedrifter i Oslo, har Haadem blitt relativt godt kjent med organisasjonens arbeid i hovedstaden. Da hun rundet 60 år i slutten av mai, fikk hun en anledning til å støtte arbeidet. – Når man fyller 60, er man kommet i en fase av livet hvor man har det bra og ikke ønsker seg så mange ting. En gave til noen som trenger det, ville glede meg mer, sier hun. STERKT OG FLOTT TILTAK. Sammen med invitasjonen til de 80 gjestene la hun derfor ved en kort beskrivelse av Kirkens Bymisjons tiltak på Oslo S og en begrunnelse for at hun ønsket at gavene skulle gå til akkurat dette tiltaket. I forkant hadde hun besøkt «Sporet» for å se arbeidet med egne øyne. – Da ble jeg enda mer overbevist om at 28

BYMISJON 4- 2015

dette var det riktige formålet, sier hun. – Det er et sterkt og flott tiltak. Særlig liker jeg at de jobber proaktivt med å fange opp unge mennesker før det går skikkelig galt. Det er rart tiltaket ikke får mer offentlig støtte, sier hun. – Hva syntes gjestene om at gavene skulle gå til dette formålet? – Jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger fra gjester som syntes det var fint å støtte noe positivt, særlig fordi det var et tiltak i nærmiljøet. Dessuten gjorde jeg det enklere for dem; de slapp jo å gruble på hva de skulle gi til meg, sier hun og ler. FØLTES GODT OG RIKTIG. Sjekken på 40.000 kroner overleverte hun selv under Sporets femårsjubileum før sommeren. Samtidig fikk hun også bevis for at hennes gave vil utgjøre en forskjell: Takket være pengene kan tidligere

rusavhengige Lars-André Sveberg fortsette arbeidet på Oslo S i helgene med å fange opp ungdom som er havnet på skråplanet. – Det føltes godt og riktig, sier hun. Haadem tror det er mange som er i hennes situasjon, som leser om urett og nød og gjerne vil utgjøre en forskjell, men som ikke vet hvordan. – Å gi en anledningsgave er en enkel og veldig konkret måte å hjelpe, sier hun. Sporet-leder Gudrun Brøvig Silde setter stor pris på gaven. – Det er fantastisk at vi nå kan holde et tilbud som vi synes er viktig, åpent i helgene. Det er også fint at noen velger å ha fokus på andre enn seg selv, sier hun.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

Vil du utgjøre en forskjell? Inntakskurs starter 13. oktober 2015 Nå trenger Kirkens SOS i Oslo flere frivillige medarbeidere. Vil du utgjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling? Som frivillig kan du velge mellom å lytte til mennesker på telefon, eller chatte med dem på internett. Du får full opplæring og oppfølging underveis. Tjenesten er velordnet og forutsigbar, og kan fint forenes med jobb, studier eller en pensjonisttilværelse. Vi kan tilby et godt sosialt fellesskap. For mer informasjon, ring 22 57 89 00 eller se www.kirkens-sos.no/oslo

Kirkens SOS er Norges største og eldste krisetjeneste på telefon og internett.

ADVENT

KONSERTER

I GAMLE LOGEN Til inntekt for Kirkens Bymisjons arbeid for barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner i Oslo

Søndagene 29. november & 6. desember 2015 kl. 14.00 GJØR EN FORSKJELL: Anne-Cathrine Haadem tror mange leser om nød og urett og gjerne vil utgjøre en forskjell, men ikke helt vet hvordan. Selv brukte hun sin egen 60-årsdag til å støtte Kirkens Bymisjons arbeid.

Stadig flere gir anledningsgaver Derfor har Kirkens Bymisjon etablert en ny nettløsning som skal gjøre det enklere for folk som vil organisere sin egen innsamlingsaksjon (se side 30). – Det kan virke som folk har fått øynene opp for at det er mulig å bruke bursdagen, bryllupet eller andre merkedager på å gi gaver til veldedige formål. Mange har et engasjement for å gjøre noe for andre, og når man fyller 50, 60 eller 70 år, har man mye av det man trenger, sier kampanjeleder i Kirkens Bymisjon, Michael Hansen. Kirkens Bymisjon har derfor tatt i bruk en nettside for såkalt crowdfunding, som gjør det enklere å starte sin egen innsamling. Her får jubilanten et eget «rom» hvor hun kan invitere venner og kjente til å bidra økonomisk, legge igjen kommentarer og til enhver tid se hvor mye penger som er kommet inn. Mer informasjon finner du på minaksjon.bymisjon.no, eller ta kontakt med oss på telefon 22 36 55 00 .

Fremføres:

Engelbert Humperdincks opera

Hans og Grete Bearbeidet som kortversjon etterfulgt av:

Norsk og internasjonal julesang og -musikk Konferansier: Sven Torneberg

Klaver og musikalsk ansvarlig: Ivar Anton Waagaard Regi og kunstnerisk ansvarlig: Liv Ragnhild Sømme Torneberg Tuva Weidenborg Hongve (sopran), Bentine Holm (sopran) Kari Lise Høgseth (mezzosopran), Hege Høisæter (mezzosopran), Espen Langvik (baryton) Ensemblet Tryllefløytene Scenario Dansere fra Ski Videregående Skole med koreograf Ingebjørg Hippe Sophisticated Strings (strykekvartett) Billettpriser: ordinær kr. 425,- / kr. 375,- og kr. 230,- plassavhengig. Honnør: kr. 375,- / kr. 350,- og kr. 250,Billetter bestilles / kjøpes i Gamle Logen tlf. 22 33 22 66, www.logen.no Billettservice AS tlf: 815 33 133 Hovedsponsorer: Eiendomsspar AS, Hans Herman Horn, Leif Høeghs Stiftelse, Høegh Eiendom AS, Formuesforvaltning AS, Danske Bank, Dyvi AS og DS AS Theologos

Start din egen innsamling:

Gi middag til mennesker i rus- og gat

BYMISJON 4- 2015

emiljøene

MIDDAG MOT

ENSOMHET

Har du bursdag, skal du gifte deg, eller ønsker du bare å samle inn penger til noen som trenger det mer enn deg selv? Nå kan du starte din egen innsamling og gjøre en forskjell for mennesker som strever i hverdagen. Hver dag serverer vi i Kirkens Bymisjon flere hundre middager til rusavhengige over hele landet. Å spise god, næringsrik mat i fellesskap med andre er for mange av våre gjester livsviktig. Med din innsamling gir du middager og et sted å spise for mennesker som ofte ellers møter stengte dører. Start din innsamling på minaksjon.bymisjon.no

BYMISJON 4- 2015

VOFF-VOFF,

SJEKK DEN GLEDESSPREDEREN!

Fra den var to måneder gammel har hunden Minina spredt glede på Kirkens Bymisjons sykehjem, Sofienberghjemmet. Minina løper fritt mellom rullatorer, rullestoler og stokker, før hun ender på fanget til Sverre Stenersen (95). Han har alltid vært glad i dyr. – Det er noe eget med dyr. De stiller ikke krav til deg, men gir og gir av seg selv. Denne hunden er både vakker og veldig kosete, og gjør noe med hele stemningen på huset, sier han. Hjelpepleier Hilda RuizVergara har ansvaret for gledessprederen. I ferietider tar en kollega over ansvaret, så beboerfavoritten kan være på sykehjemmet også på stille feriedager. – Det er godt for mennesker å gi omsorg, ikke bare få. Minina gir alle beboerne her mulighet til å gi omsorg, uavhengig av om de ser eller hører dårlig, er gode eller dårlige til beins, om de husker godt eller dårlig, sier hun. Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad

Du kan støtte vårt arbeid ved å bruke kontonummer 7011 05 18593 eller www.bymisjon.no/stottoss