Bymisjon nr.1 - 2014 by Kirkens Bymisjon

Nr 1– 2014 Lars Lillo-Stenberg:

– Vi trenger steder mot ensomhet

OSLO

2014

Taleplikt, ikke bare taushetsplikt Utsatte rusavhengige faller utenfor Fotoreportasje: Når europeisk nød når Oslo

Takk for ditt engasjement Uten ditt engasjement og din støtte hadde vi ikke kunne utrettet så mye som det vi faktisk klarer. I dette nummeret fokuserer vi på utfordringer og muligheter vi ser i tiden som kommer. Vi håper det vil gi deg verdifull innsikt om vårt arbeid og byen vi bor i. Det er sammen vi klarer å skape en bedre by!

INNHOLD Oslo 2014 s 4–7 | Veien til en seng s 8– 13 | Oppdrag med taleplikt s 14– 15 Møteplass mellom generasjoner s 16– 17 | Utsatte rusavhengige faller utenfor s 18–19 De gode historiene om barna s 19– 21 | Portrettet: Lars Lillo-Stenberg s22–25

BYMISJON 1 - 2014

Leder

Ikke bare se, men også gjøre Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Kristian Badendyck Fjeldstad (redaktør) kristian.fjeldstad@bymisjon.no Ståle Lidsheim staale.lidsheim@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay–out: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Forsidefoto: Torstein Ihle Trykk: Prinfo Unique Opplag: 21 000 IK–kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593

Ø M E R KE T ILJ

Denne overskriften, se og gjøre, er viktig når vi i Kirkens Bymisjon legger planer for årene som kommer. Byen forandrer seg hele tiden. Hva trengs nå? Hvilke utviklingstrekk preger bybildet, og hva kan vi eller andre gjøre med de problemene mennesker erfarer? Og hva med den nøden som vi ennå ikke ser tydelig, men som vi kun aner konturene av? Vi vil at mennesker som møter Kirkens Bymisjons arbeid, skal vinne større frihet til å handle. At de skal øke avstanden til handlingslammelsen, kjenne at de kan påvirke sin egen situasjon. At de kan oppleve myndiggjøring. Vekten av fattigdom, ensomhet, sykdom, rusproblemer, lammende konflikter eller andre kriser, er enda tyngre når de oppleves i kombinasjon med maktesløsheten eller handlingslammelsen. Derfor er myndiggjøring et viktig ord når problemer skal overvinnes eller kursen skal justeres. Folk må både komme til orde og til makt, når det gjelder sin egen situasjon.

Ingen er bare sin diagnose, akutte livssituasjon eller etniske tilhørighet. Vi er alle sammensatte mennesker med mangfoldige erfaringer og egenskaper. I Kirkens Bymisjon vil vi prøve å møte mennesker på en slik måte at helheten i deres livssituasjon tas på alvor. Ikke kun fragmentene. Når noen opplever at de “ikke passer inn” i hjelpeapparatet, er det apparatet som må endres. Det kan ikke være sylskarpe grenser for hvem som kan få hjelp her eller der. Hvis mennesker faller mellom flere stoler, er det fornuftig å flytte stolene tettere sammen. Målet vårt er at de som møter Kirkens Bymisjons arbeid, erfarer at stolene står tett sammen. I Kirkens Bymisjon har vi både taushetsplikt og taleplikt. Taushetsplikten skal beskytte den enkelte. Taleplikten skal løfte alle de hverdagslige erfaringene inn i rådhusene, stortingssalen og avis-spaltene. Taleplikten skal påvirke lærebøkene og lunsj-samtalene. Slik skjer påvirkning, og den er ekstra virkningsfull når den kombineres med myndiggjøring. Altså når marginaliserte mennesker erfarer at de har politisk og sosial gjennomslagskraft i forhold til beslutninger og utviklingstrekk som angår dem. Ikke bare se, men også gjøre. Det er en bra overskrift for arbeid med nye planer, både i Kirkens Bymisjon og andre steder.

0 Trykksak 7

“Bare se, men ikke røre”, heter det i en av Margrethe Munthes barnesanger. Dette er et prinsipp som slett ikke gjelder i Kirkens Bymisjons møte med nød i norske byer. Det er Kirkens Bymisjons oppdrag å se og oppdage nød og problemer der de finnes. Men når problemene er identifisert, er det vårt oppdrag å gjøre noe med dem, sammen med de gruppene eller enkeltpersonene som kjenner problemene på kroppen. Og oppdraget stopper ikke der. Kirkens Bymisjon er også forpliktet til å forsøke å endre årsaker til at nød oppstår. Vi vil påvirke samfunnsutviklingen. Det å være medarbeider eller støttespiller i Kirkens Bymisjon, innebærer ikke bare å se, men også å gjøre.

JOHANNES HEGGLAND KONSt. GeNeralsekretær

BYMISJON 1 - 2014

OSLO 2014

Med 40 virksomheter i Oslo er Kirkens Bymisjon tilstede for mennesker i byen. Dette er utfordringer og muligheter vi ser i Oslo.

ARBEIDSTILTAK

Livssyn

Ønsket om arbeid som alternativ til rus øker

Stort behov for livssynsåpne væresteder

Eli Svardal, leder for arbeidstiltaket Lønn som Fortjent. Vi ser at ønsket om arbeid som alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet øker. På Lønn som Fortjent selger vi ryddetjenester og glassengler, produsert av mennesker fra rusmiljøene. Vi fokuserer på at arbeiderene mestrer og kan, ikke på hva de måtte ha av problemer. Det at vi tjener penger og er avhengig av kunder, gjør at arbeiderne har et sterkt eierforhold til arbeidsplassen sin og områdene vi rydder. Ingen får ruse seg i arbeidstiden, og alle må møte presis. Dette fører til redusert rusing, mer struktur og mestringsfølelse for mennesker med vanskelige liv. Vi har flere folk som søker arbeid, enn vi har jobber. Derfor jakter vi nye produkter og tjenester å tilby for å skape flere arbeids-plasser for rusavhengige. Vi skal tilby mer reelt arbeid til mennesker som faller utenfor arbeidslivet, og bli enda bedre på dette som kalles sosialt entreprenørskap.

BYMISJON 1 – 2014

Carl Petter Opsahl, gateprest ved Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. I gatearbeidet er det mange kristne aktører som i tillegg til mat tilbyr sosiale arenaer så vel som rituelle rammer som for eksempel minnestunder når noen i miljøet går bort. Samtidig har kommunale væresteder blitt nedlagt. Kirkens Bymisjon møter mange mennesker av ulik tro, også mennesker som ikke definerer seg som religiøse. Det er ofte minnestunder på hybelhus og kafeer. Det er et stort behov for livssynsåpne væresteder. Vi trenger å ha en systematisk dialog med imamer, andre religiøse ledere og humanetikere om arbeid på gata og gode ritualer for minnestunder i disse miljøene. Håpet er at mennesker på gata skal få oppleve livssynsåpenhet i livet så vel som ved livets slutt.

Kafeer og Møtesteder

Stor mangel på fellesskapssteder for rusavhengige

Kari Gran, leder for kafeen for mennesker i rus og gatemiljøene i Oslo, Møtestedet.

Frivillighet

Unge og eldre ønsker å bidra mer fleksibelt

Sunniva S. Johnson, leder for St.Hanshaugen frivilligsentral. Oslo og omegn vil vokse kraftig både i utstrekning og innbyggertall. Det betyr også flere ildsjeler, flere frivillige og flere som bidrar. Kirkens Bymisjon driver et unikt mangfold av tiltak, som gjør oss attraktive for frivillig arbeid. Den muligheten skal vi ta! Og vi ser at frivillighet endres. Flere vil bidra med sin faglige kompetanse. Både unge og eldre ønsker å bidra mer fleksibelt. Pensjonistene er sprekere og vil reise, passe barnebarn, ta språkkurs, trene mer – i tillegg til å drive frivillighet. Vi står klare for å henge med på denne utviklingen, som en moderne frivilligsentral. Vi må tilpasse oss for å tilby flere og nye muligheter for prosjektbaserte og ad hoc-oppgaver – for alle aldre. Samtidig har vi mål om å inkludere flere grupper i det frivillige arbeidet, særlig på tvers av etnisk bakgrunn. I Kirkens Bymisjon ser vi frivillighet som en styrke og kvalitet.

Vi ser endringer i rus- og gatemiljøet, som skaper endringer i kafeen vår. På den ene siden, ser vi flere gjester som begynner å bli eldre, men synes det er vanskelig å få innpass der andre eldre er. Vi ser eldre rusavhengige som ikke får hjelpen de trenger i helsevesenet. Det er lett å se rusen og overse at rusavhengige også får alderdomsrelaterte sykdommer. Dette trenger mer oppmerksomhet. På en annen side, er miljøene mer mangfoldig. Vi hadde 75 nasjoner innom kafeen i fjor. Dette skaper nye behov. I tillegg ser vi at mye rusbehandling er individbasert, mens vi ser stor mangel på fellesskapssteder for rusavhengige. Hos oss får alle være en gjest inntil man ber om noe annet. I møte med frivillige, ansatte, på arrangementer som quizkvelder, konserter og OL-sendinger, ser vi gjester blomstre fordi de får vise seg frem som mer enn bare gatefolk eller rusavhengige. Hver dag erfarer vi at ingen er bare det du ser.

BYMISJON 1 – 2014

Fattigdom

Uakseptabelt mange barn i fattige familier

Kai-Rune Myhrer, leder for ressurssenteret Batteriet.

Vi ser en diskusjon om fattigdom i Norge som går i dype hjulspor, der politikerne forfekter forutsigbare løsningsforslag, mens fagfolk altfor lite deltar i offentlig debatt om temaet. Vi ser mellom 70.000 og 100.000 barn i Norge som lever i fattige familier, og som rammes hardt. Det er uakseptabelt. Vi ser tusener av mennesker som vil ut i arbeid, men som ikke får jobb og blir avhengig av offentlige ytelser. Samtidig erfarer vi at landets fattige selv synes det er vanskelig å nå frem i diskusjonene. Vi skal arrangere møteplasser der mennesker med erfaringsnær kompetanse møter politikere og fagfolk på likeverdig vis. Vil tror diskusjonene vil knekke myter, avdekke årsaker til sosial nød og få frem nye løsninger.

Barn og Unge

Unge må få slippe å stå alene

Brit Selvik, leder for barne- og ungdomstiltaket Robust. Fokus på kropp og utseende er over alt. Idealbildet som vi får rett i fanget fra reklame, Facebook, blogger og andre medier er å være tynn, pen og vellykket. Unge inviteres til en følelse av mislykkethet når de ikke når opp. Det er lett å trekke konklusjonen ” det er jeg som ikke er god nok”. Vi ser spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading som eksempler på måter barn og unge håndterer disse urimelige forventningene fra samfunnet. Det er en urett å se dette som den enkelte ungdoms problem. Kirkens Bymisjon er opptatt av påvirknings- og opplysningsarbeid for mer debatt om et økende samfunnsproblem. Vi ser et stort behov for vårt lavterskeltilbud Robust i Oslo, der disse problemene og utfordringene kan fanges opp og snakkes igjennom. Det er enorme krefter i sving, og den enkelte ungdom må få slippe å stå alene. Her har vi alle et ansvar.

Flerkultur

Bryte skepsis og bygge tillit

Inger Johanne Aas, leder det flerkulturelle senteret PMV. Vi ser at det fortsatt er behov for å si at «Ingen er bare en hijab». Vi ser et stort behov for å bryte skepsis og bygge tillit mellom majoritetsog minioritetsbefolkningen. Før valget i fjor hadde vi informasjonsmøte om stemmegivning. 30 innvandrerkvinner kom, ingen hadde stemt før. Noen hadde bodd i Norge i 30 år. «Det er jo bare kristne folk å stemme på», sa en. «Jeg stoler ikke på politiske partier», sa en annen. Vi brukte mye tid på dialog, besøkte valgboder og -lokaler, og bygde tillit til systemet. Våre frivillige fulgte kvinnene til stemmelokalene på valgdagen, og ble med på praten i etterkant. Alle hadde stemt. Å gå sammen med, betyr ikke å gå fortere. Dette jobber vi for i våre manns- og kvinnegrupper, leksehjelp for somaliere, informasjonsarbeid til nyankomne flykninger, ja, i alt vårt arbeid.

BYMISJON 1 - 2014

OSLO

2014

Fattige tilreisende

Vi kan ikke lukke øynene for behov og nød i våre gater Hilde Kirkebøen, leder for prosjektet Rom for fattige tilreisende.

Eldre

Urolig for dem som ikke orker Marit Müller-Nilssen, leder for boligtilbudet Kampen Omsorg+.

Vi ser kriser og politisk uro i Europa og resten av verden som fører til nye folk i byen, krevende møter og livssituasjoner. Hit kommer analfabeter og høyt utdannede. Ingen mennesker er rettighetsløse. Men det er få tiltak i byen for denne gruppa, fordi de mangler rettigheter i vårt velferdssystem. Vi kan ikke lukke øynene for behov og nød i våre gater.

Velferdsstatens fremtidsvilkår bekymrer oss som jobber på eldrefeltet. Penger, tiltak og forskning rettes mot å holde folk i sving. Vi ser at den rådende tidsånden dyrker friskhet, selvstendighet, aktivitet. Vi er urolige for dette fokuset. Alderdommen kan virke så umoderne brutal. Aftenposten skrev nylig om tante Ba på Lillehammer: “De så henne og gjorde ikke noe”. Det finnes mange slike historier om hjelpere som lojalt gir tilslutning til avmakten.

Kirkens Bymisjon skal fortsette å møte enkeltmennesker, motarbeide stigmatisering, gi kunnskap og bidra til en mer nyansert debatt. Vi vil utvikle gode løsninger og systemer. Oslo må møte utfordringene og mulighetene som ligger i byens fattige tilreisende mye bedre enn vi har gjort til nå, uten at det betyr rom for alt. Mange kommer til Norge med urealistiske forventninger. Mange ender med å bli utnyttet. Fattige mennesker må møtes med veiledning og informasjon - før illegale bo- og jobbmarkeder tar dem.

Vi er opptatt av å legge til rette for «aktiv aldring» - den prosessen som må skje her og nå for å stimulere til helse, deltakelse, trygghet og livskvalitet etter som man blir eldre. Men vårt arbeid strekkes mellom dette, og uroen for dem som ikke orker mer. Vår utfordring er å legge mer kreativitet og kraft i det stille arbeidet med å utforske hva forsvarlig og opplevd god omsorg krever. Mer enn å svinge seg i et imponerende aktivitetshjul anno 2014.

BOLIG

Vi ser en usosial boligpolitikk Marit Nybø, leder for boligtiltaket ByBo.

Byen vokser, som mest sannsynlig betyr at flere vil få trøbbel i det ordinære boligmarkedet. Samtidig ser vi en usosial boligpolitikk. Vi må fortsette å utfordre boligpolitikken som systematisk forfordeler de som har mest. Kirkens Bymisjon driver i dag boligtilbud for mennesker som trenger mer enn bare et hus. Vi ser at å gi mennesker en mulighet for å skape seg et hjem gir identitet og trygghet. Bolig er avgjørende for både hverdagsliv, omsorg og selvrealisering – for alle. Mange er i kontakt med oss. Vi ser nye grupper bostedsløse i Oslo. Et økende antall mangler rettigheter i det norske velferdssamfunnet. Kirkens Bymisjon skal gå i front, utvikle tilbud og sloss for humanitære forhold og respektfulle møter – også for nye mennesker som kommer til Oslo.

BYMISJON 1 - 2014

BYMISJON 1 – 2014

OSLO

2014

VEIEN TIL EN SENG Når Alina (18) ser kjæresten Cătălin (22) trekke lodd for en plass på akuttovernattingen for fattige tilreisende, står det om den første vinternatten borte fra gata på sju dager.

BYMISJON 1 – 2014

B F.v: Manea (35, far til Alina), Cătălin (22) og Barcoi (45, onkel til Alina) i køen utenfor Kirkens Bymisjon og Røde Kors’ registrering til akuttovernattingen for fattige tilreisende i Oslo.

C Oslo kommune åpner sitt vintertilbud for utenlandske statsborgere først når den følte temperaturen er lavere enn minus 10 grader. Snøvær og tre bitende minusgrader på gradstokken, slik som denne kvelden, holder ikke.

eg forlater ikke mannen min. Vi vinner samme og vi taper sammen, sier Alina. Så fortsetter hun å hakke tenner. I snøvær og tre bitende minusgrader er det kaldt i køen på akuttovernattingen for fattige tilreisende. Og det er avgjørende. 18-åringen er en av 55 personer fra den prioriterte køen av menn over 60 år og kvinner, som nettopp har fått plass. Nå skal 115 menn trekke lodd om de 45 resterende sengeplassene. Så er kapasiteten sprengt. Resten må finne alternativt ly gjennom vinternatta i Oslo. I køen står Alinas kjæreste, pappa og onkel. – Hundene her har det bedre, sier Cătălin bak inngjerdingen i Christians Kroghs gate. Han peker på asfalten. 10

BYMISJON 1 - 2014

– Vi har sovet ute sju netter på rad med minusgrader nå, vi trenger hvile, sier Cătălin og legger hånden kjærlig på Alinas kinn. Den eneste mulighet. Bussturen fra Nord– Øst i Romania til Norge kostet 1200 kroner per person, og satte Alina i gjeld. For hver måned uten at pengene er betalt tilbake til turarrangøren økes beløpet med 400 kroner. – Det var vår eneste mulighet, sier Alina, som kom hit med sine foreldre som manglet både jobb og utdanning. – I Romania har vi ikke penger til mat eller fyring. Ingen av oss får jobb. Vi lever seks personer på ett rom. Mamma har en hånd som ikke fungerer etter en arbeidsulykke,

D Menn over 60 år og kvinner prioriteres når de 100 sengeplassene på akuttovernattingen fordeles. Resten må trekke lodd grunnet sprengt kapasitet. Etter to timer i kø er det Cătălin sin tur. «Nå gjelder der», sier Cătălin og retter øynene oppover i det han skal trekke ut sjetongen.

bestefar er syk og trenger medisiner, søsteren min på tre år har ikke mat og broren min på 12 år får ikke gått på skolen. Hva hadde du gjort, spør Alina. På en god dag tjener familien til sammen 4– 500 kroner på salg av gatemagasiner og tigging. Etter en dårlig dag i vinter– Oslo sitter de igjen med småpenger. Enkelte dager drar de til Moss med håp om bedre inntjening. Overskuddet sendes til familien i hjemlandet. Annenhver

Akuttovernatting for fattige tilreisende •• •• ••

Opprettet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors i juni 2013 Tilbyr 100 sengeplasser til utenlandske statsborgere for 15kr per natt. Per 20.feb. er 21.386 overnatt- tinger registrert. Over 1479 enkeltperson fra 95 nasjoner har fått en seng.

uke snakker de på telefon. – Det er på de dårlige dagene jeg ikke får sove. Det er også dagene det er vanskeligst for meg å spise. Jeg er ung og frisk, og har et ansvar for familien min i Romania, sier hun. – Vi er takknemlige for alle i Norge som gir oss muligheten til å overleve, men overnattingen er et problem, sier Alina. Vil ikke akseptere. Kirkens Bymisjon og Røde

Kors åpnet i 2009 det kontroversielle helsesenteret for papirløse migranter. Her får mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold,

BYMISJON 1 - 2014

“

E På vei mot Oslo S for vente på at akuttovernatingen skal åpne dørene.

G Velkomst på akuttovernattingen på St. Hanshauge.

Vi vil ikke akseptere forenklende beskrivelser av mennesker, som virker stigmatiserende.

gratis helsehjelp. Den massive kritikken ved åpningen har stilnet. Helsesenteret er nå et etablert, prisbelønnet og viktig tilbud i Norge. Nå kan historien gjenta seg. I fjor gikk Kirkens Bymisjon og Røde Kors igjen sammen om å møte nøden i egne gater. Juni 2013 åpnet akuttovernattingen for fattige tilreisende. Siden er nesten 22.000 overnattinger registrert. Nesten 1500 enkeltpersoner fra 95 nasjoner har fått en seng. – Dette er ikke lykketurister. De fattige tilreisende kommer hit fordi de er på desperat jakt etter inntekstmuligheter 12

BYMISJON 1 - 2014

som ikke finnes der de kommer fra. Vi vil ikke akseptere forenklende beskrivelser av mennesker som virker stigmatiserende, sier Børre Arnøy i Kirkens Bymisjon. – Oslo kommune må nå slutte å lukke øynene for menneskene som er i gatene våre uten tak over hodet. Argumentet som brukes om at alle som kommer må ha råd til å underholde seg selv mens de er her, kan brukes motsatt hvis vi tenker humanitært: Dette er de som knapt har råd til noe, og som virkelig trenger et akuttovernattingssted, sier han. Norske statsborgere har rett til overnatting gjennom det offentlige velferdstilbudet. Kommunen åpner sitt vintertilbud til utenlandske statsborgere først når temperatur og vind gir en følt temperatur på minus ti grader eller kaldere. Med full sovesal hos Kirkens Bymisjon og Røde Kors, og uten åpent vintertilbud fra kommunen, har Alina og andre fortvilte mennesker måtte finne andre steder å sove: ute, i telt eller trangt stuet sammen hos folk som leier ut dyrt

I F Alina fikk plass på akuttovernattingen, men synes det er vanskelig å forlate pappaen sin. Han tapte i loddtrekningen og gjør seg klar til en natt ute i vinter-Oslo – for fjerde dag på rad. G Ansatte og frivillige tar imot på akuttovernattingen, der 100 fattige tilreisende får en seng å sove i for 15 kroner natten. I Klokken 7.30 er alle ute fra akuttovernattingen – uansett vær og vind, for å holde kostnadene nede. Da er der 14 timer til døra igjen åpnes. For de som er heldige i loddtrekningen. J

J Tidlig formiddag tar Manea og kona H Lettelsen i blikket til personene som kommer inn døra, gjør inntrykk, sier en av de frivillige på akutto- plass utenfor nærbutikken på Storo. Det er vernattingen. Rommene, med køyesenger, rent sengetøy, tørkestativ og dusj, deles med tre eller fem andre. fire minusgrader. Arbeidsdagen er i gang.

i små leiligheter. Noen reiser med t– banen i timevis for å holde varmen, eller sitter på Oslo S så lenge de kan. Andre går ute gjennom den iskalde natten for å være i bevegelse. Det de ønsker aller mest er en plass de kan være trygge fra å bli jaget. Kjærligheten blomstrer i kalde Oslo.

– Men vi er heldige også. Vi har hverandre, sier Cătălin. På gata i Oslo har nemlig en kjærlighetshistorie fått blomstre. Alina ante ikke hvem Cătălin var da hun kom til Norge. Men etter kort tid ble de kjent, og siden har de to vært erteris. Natten i forvegen krummet Alina seg inn under armkroken til Cătălin, mens snøfnuggene blåste inn gjennom det inngjerdete søppelskuret på Majorstua. Der forsøkte de å varme hverandre, helt til Oslo våknet til en ny dag. – Når man ønsker å hjelpe familien sin, og man kjemper med en person man elsker, er det utrolig hva man klarer, sier Alina.

Svart sjetong. Rød sjetong ved loddtrekning betyr en natt ute. Svart sjetong betyr en plass på akuttovernattingen fra 21.30 til 07.30 neste dag. Hjerterått, men den beste løsningen for å fordele plassene. Etter å ha vandret hvileløst omkring på kjøpesentre, stasjonsområder og sovet seg gjennom en trikkerute i løpet av dagen, er det nå der gjelder. Først ut er det Alinas far og onkel. Begge trekker rødt. Alinas kjæresten er heldigere, trekker svart, og graver 15 kronestykker ut av lomma som sikret nattens overnatting. Samtidig snur han seg, smiler lettet og nikker ut mot Alina. Hun løfter hånden over hodet med knyttet neve. – Dette er det ene livet vi har fått. Hva kan vi gjøre annet enn å kjempe? Når den lille familien tar farvel med far og onkel på Oslo S senere på kvelden, for å innlosjere seg på akuttovernattingen, sitter far igjen med et tomt blikk og ser ut i løse luften. Alina synes det er vanskelig å dra. Hun vet nøyaktig hva faren ser for seg. Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 1 - 2014

OSLO

2014

OPPDRAG MED TALEPLIKT – Vi har taleplikt, ikke bare taushetsplikt. Byen er i stor endring. Vi vil påvirke utviklingen med å fortelle om hva vi ser, når mennesker blir isolert og holdt utenfor.

ohannes Heggland er konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon, med 25 års fartstid i organisasjonen. Nå skal han lede organisasjonen ut i en ny periode og har et skarpt utblikk mot et bysamfunn i stor og spennende endring. – Byen vokser! Den er i konstant endring, og det skjer på en måte som neppe har skjedd før. Vi blir flere, vi blir eldre, nye nabolag dukker opp, det internasjonale innslaget vokser, byen fortettes. Det gir store muligheter – men også voksesmerter, sier generalsekretæren. – Hva er den viktigste utfordringen i det nye bybildet? – Forebygging er et kjerneord. Både blant unge og eldre får vi store årskull og utfordringer med inkludering og nye fellesskap. Kirkens Bymisjon må i tida som kommer samarbeide med alle gode krefter for å forhindre nye sosiale problemer – Eksempler? – En av de største endringene er at vi nå merker den økede fattigdommen i et kriserammet Europa. Flere folk er i bevegelse fra land til land, på leting etter inntekt og en bedre situasjon for seg og sine. Det dreier seg om grunnleggende behov: penger til bosted, ved til en vinter, skolegang til barna. Ute i Europa ser vi tendenser til at minoritetsgrupper blir syndebukker for de dårlige tidene. Vi kan merke nye diskrimineringsformer her også, mot fattige tilreisende grupper.

BYMISJON 1 - 2014

– Hva er mulighetene i det nye mangfoldet? – I byens store mangfold møter vi nye erfaringer, bakgrunner og kompetanse. Det er en berikelse for oss som enkeltpersoner og samfunn. Vi får også større perspektiver og tenkemåter for politikkens utforming. Det utfordrer oss til et kontinuerlig inkluderingsarbeid og etablering av nye møteplasser. – Hva med bymisjonsområder som rus– og fattigdomsbekjempelse? – Vi kommer alltid til å være blant de som er nær gata, hos mennesker som lever med rus, prostitusjon og synlig fattigdom. Fattigdom blir en spesiell utfordring nå. Det har aldri vært større forskjell mellom de rikeste og de fattigste. Så store forskjeller som vi har nå, er uheldig for bærekraften i et samfunn. Det reduserer opplevelsen av at vi er et “vi” som folk, og kan skape sosial uro. Dette vil vi som bymisjon også snakke politisk om, og påvirke utviklingen. Vi har en taleplikt som ikke kommer i stedet for det sosiale arbeidet, men som kommer fra erfaringene med de vi møter.

“

Rusavhengige på gata blir sterkere når de møtes som unike personer, ikke som en gruppe...

Johannes Heggland understreker “myndiggjøring” som vesentlig i menneskelig utvikling. – Dette er viktig i alle liv. Det handler om at mennesker får myndighet over eget liv og egen situasjon. Der folk tar grep selv, lykkes de bedre. Bedre selvtillit øker muligheter. Når en familie som strever, møter våre medarbeidere i f.eks virksomheten Robust, får både barn og voksne mulighet til å bli hørt og tenke over egen situasjon.

– Rusavhengige på gata blir sterkere når de møtes som unike personer, ikke som en gruppe. Brukergrupper som får en stemme kan påvirke samfunnet. – Akkurat nå, hva er det viktig å jobbe strategisk med? – Forebygging blant barn og unge er under press. Det må holdes høyt. De fattige tilreisende som hver dag står i overnattingskø og ikke møter “plass i herberget”. Noe må endres så de kan møtes med respekt i denne rike, lille kroken i Europa. – Den store og økende gruppen av eldre med demens og deres familier. De trenger trygghet og sammenheng. Regjeringen har bevilget ekstra midler til rus og psykiatribehandling. Det er en viktig satsning. Også – som alltid: Vi må styrke arbeidet nær gata. – Hva mener du med sammenheng? – Opplevelse av sammenheng for enkeltmennesker og grupper. Det må være et mål at hjelpetilbud og tiltak blir så fleksible at mennesker unngår å falle i mellom mulighetene. Vi kommer langt hvis det offentlige og tilbud som våre spiller på lag.

Tekst: Per Frogner Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 1 - 2014

Møteplass mellom

Åse, Heba og Isse har sitt første møte med nittitreåringen Gerd på Kirkens Bymisjons sykehjem, og samtalen om innholdet i minneboka er i gang. - Hva likte du å gjøre da du var liten, sier sjuendeklassingene.

30 tolvåringer er i full gang med å lage bøker for, og om, beboerne på St.Halvardshjemmet.

et er så gøy at dere vil snakke med meg – men dere får sensurere meg hvis det blir skandale da, utbryter Gerd (93) da hun treffer sjuendeklassingene Åse, Heba og Isse fra Gamlebyen skole. I dag er første møtet mellom 12–åringene og Gerd. Skoleelevene skal lage en bok, en minnebok, med tekst og bilder fra Gerds liv. – Jeg er født i 1920. Jeg klarer best å regne runde tall – så dere får regne ut hvor gammel jeg er, dere som har unge og flinke hoder, ler Gerd, og legger ikke skjul på at hun gleder seg til spørsmål og samtale. – Nå må dere spørre meg om flere ting! «Dette er mitt liv». Prosjektet «Dette er mitt liv» startet opp i fjor høst på St.Halvardshjemmet til Kirkens Bymisjon, som et samarbeid mellom sykehjemmet og Gamlebyen skole. 30 sjuendeklassinger og 10 beboere på St.Halvardshjemmet deltar i prosjektet. Og hver av beboeren får etter hvert sin unike minnebok.

BYMISJON 1 - 2014

– Hvordan den endelige boka blir, om den vil favne et helt liv i tekst og bilder, eller også romme helt andre ting, som en samling dikt eller bilder, det blir bestemt i møtene mellom elevene og beboerne, forteller Kjetil Sandsengen, kulturleder på St.Halvardshjemmet, og leder for prosjektet. – Ideen er at minneboka kan være identitetsstyrkende når minner svekkes. Den kan brukes som et redskap i dialog mellom beboere og deres pårørende, ansatte eller frivillige, forklarer Kjetil. Kontakt mellom generasjoner. Kjetil er likevel rask til å understreke at prosjektet også handler om veldig mye mer, som for eksempel kontakt og solidaritet mellom generasjonene. – Grunntanken i Kirkens Bymisjon er en åpen sykehjemmodell, der vi tar verden inn i huset. Vi søker aktivt kontakt og samarbeid med folk i nærmiljøet. Minneboka, når den er ferdig, er én ting, men møtene mellom elevene og beboerne har verdi uansett. Det skaper en gjensidig forståelse mellom generasjonene, sier Kjetil, og forteller at enkelte elever kommer spontant innom for å si hei til «sin beboer» etter skolen. Gjensidig verdi. – Vi har en sterk tro på at kultur gir helse og livskvalitet, og bidrar til at den enkelte beboer opplever å bli møtt og ivaretatt som det unike individ det er. I dette

OSLO

2014

generasjoner

“

– Når jeg har en sånn forsamling som vil komme å snakke med meg blir jeg kry. Og det er veldig fint at dere kommer tilbake om bare én uke. Dette er spennende! utbryter Gerd (93).

...møtene mellom elevene og beboerne har verdi uansett. Det skaper en gjensidig forståelse mellom generasjonene.

Kjetil Sandsengen, prosjektleder

konkrete prosjektet får beboeren kontakt med elevene, og de skal sammen jobbe fram mot et felles mål; minneboka. Gjennom å fortelle om sitt liv og en annen tid er beboeren en viktig ressurs for elevene, sier Kjetil, og legger til at elevene samtidig får et innblikk i hvordan man levde både før, under og etter krigen, helt fram til i dag. – Denne kunnskapen blir til i et samspill med virkelige personer. Relasjoner blir bygget, og historiekunnskap og kulturforståelse blir mer relevant og virkelig for elevene. ”Take it, or lEAve it!”. Den første samtalen mellom

elevene og Gerd nærmere seg slutten. Gerd har fortalt fra et rikt liv. Fra krigen, om hvordan hun hver helg, med sin eldgamle sykkel, dro ut på landet for å få tak i egg, smør

og hvetemel, for å bake kaker og lage små pakker som ble sendt til broren som satt fanget i Sachsenhausen. Det reddet livet hans. –Hva likte du å gjøre da du var liten? spør Åse. – Vet du, det husker jeg ikke. Men jeg var nok en mammadalt, smiler Gerd. – Det er veldig interessant at dere vil høre på meg. Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke. Dere er nå på en veldig interessant vei i livet. Bruk øyne og ører godt, og ta med dere videre det dere kan bruke i deres egne liv. Men «take it, or lve it»: Har dere hørt noe fra meg dere kan bruke på veien, så ta det med, eller så bare dropp det, og flaks videre. Og neste gang vil jeg gjerne høre om dere har forandret dere litt etter møtet i dag, sier Gerd . Om en knapp uke skal de møtes igjen. Til da skal Åse, Heba og Isse forberede flere spørsmål og planlegge hva de vil snakke mer om. – Gerd var veldig morsom. Det var både gøy og spennende å høre henne fortelle om livet sitt. Og om hvordan ting var før, sier sjuendeklassingene.

Tekst og foto: Ståle Lidsheim

BYMISJON 1 - 2014

Utsatte rusavhengige faller utenfor Torstein Bjordal (42) fikk reddet livet på Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud 24SJU. Nå etterlyses mer fokus på hovedstadens tilbud til de mest utsatte rusavhengige.

e mest utsatte rusavhengige i byen vår mister livet fordi de faller utenfor alle tiltaksapparat eller fordi behandlingsapparatene ikke samarbeider. Det er grusomt å være vitne til, sier Torstein Bjordal. Etter femten år som rusavhengig, ble han for to og et halvt år siden nykter. Torstein var en av mange rusavhengige i byen med sammensatte problemer. Han var avhengig av heroin, slet med økonomi, bosteds– og arbeidsløshet, samtidig som «et langt liv med rus setter spor i psyken». Og han manglet kontakt med helseapparatet.

Oslo, og tilbyr et døgnåpent helse– og velferdstilbud til de mest utsatte rusmiddelavhengige hver dag hele året. Leder for tilbudet, Kirsten Frigstad, følger utviklingen tett. – Vi mener dette bør være blant de viktigste satsningsområdene i tiden framover og vil jobbe hardt for å bedre vilkårene for denne gruppen. Det er direkte umenneskelig å ikke bidra til at denne gruppen får bedre hjelp, Frigstad.

Det er direkte umenneskelig å ikke bidra til at denne gruppen får bedre hjelp. Kirsten Frigstad, Kirkens Bymisjon. Fem år etter åpningen mener hun Oslo fortsatt har problemer med å møte gruppen som har det aller dårligst. – Våre brukere trenger mange tiltak, som vi prøver å koordinere. Men tiltaksapparatet vi ønsker å henvise til er ofte ikke tilgjengelig for oss, og det samarbeides for dårlig på tvers av tilbudene, sier Frigstad.

– Jeg var heldig og ble plukket opp av 24SJU, som bistod meg inn til en behandling som fungerte. Jeg møtte den eneste lavterskelmuligheten i Oslo for folk som sliter på flere plan i livet og faller utenfor tiltaksapparatene, sier Bjordal, som gjennom Foreningen for human narkotikapolitikk driver oppsøkende arbeid på gata i Oslo. Nå vier •• Spesialisthelsetjeneste for de han livet sitt til andre i tilsvarende mest utsatte rusmiddelavhengig situasjon. i Oslo. – 24SJU klarer ikke gjøre alt, kon•• Døgnåpent hver dag hele året. staterer han. •• Drives av Kirkens Bymisjon på oppdrag fra Helse– og VIKTIG SATSNINGSOMRÅDE. Omsorgsdepartementet. Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud 24SJU holder til i Tollbugata midt i

24SJU

BYMISJON 1 – 2014

SAmfunnsøkonomi. Nå etterlyser hun et behandlingstilbud for mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse. Hun ønsker bedre samhandlingen og samarbeidet for å jobbe med hele mennesket. – Det er en gruppe som samfunnet er veldig tjent med å hjelpe, både fordi de er veldig ressurskrevende i akuttapparatet og fordi deres fysiske og psykiske lidelser kan bli en stor belastning for samfunnet, sier Frigstad.

Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle

OSLO

2014

TETT PÅ: Torstein Bjordal (42) er selv borte fra gata, men lever fortsatt tett på rusmiljøet i Oslo. Her fra krysset ved kjøpesenteret Gunerius i Oslo, som han mener er byens nye knutepunkt for rusavhengige.

BYMISJON 1 – 2014

OSLO

2014

HER FORTELLES de

gode historiene om barna For to år siden begynte en liten gutt å få det tøft på skolen. Han var åtte år. Etter hvert sluttet han å gå på skolen. Så kom brev med andre historier.

n mor sitter ved kjøkkenbordet på Robust. Nå er hun glad, og vil gjerne fortelle sin historie. En historie som endte godt, men som har vært alt annet enn god.

– Det var fryktelig vanskelig. Jeg begynte å miste håpet, jeg var sliten, fikk ikke sove, unngikk venner og gråt mye. Jeg forsto ikke hvordan vi skulle få det bra igjen. Når jeg ba om hjelp ble det bare enda verre. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal beskrive det. Det var den verste perioden i mitt liv, forteller hun. Aksepterte ikke problemstempelet. Da sønnen begynte i tredje klasse ble det som tidligere hadde vært gode skoledager, brått endret. I fjerdeklasse ble det enda verre. Han begynte å trekke seg unna vennene, og etter hvert ville han ikke gå på skolen mer. – Jeg ble forbauset. For han var jo en sosial og snill gutt. Og så ble han plutselig beskrevet som et problem på skolen. Beskrevet med ord som ikke var positive. Men moren ville ikke akseptere at sønnen var problemet eller for den saks skyld, at hun var en dårlig mor. Hun opplevde det som svært urettferdig når hun ble møtt med slike antydninger fra skolen og hjelpeapparatet. Hun begynte å lete etter andre steder for å få hjelp. – Da vi kom til Robust, opplevde vi å bli møtt med tillitt. Det gjør forskjell. Nå er selvfølelsen tilbake. Hos begge to. En ond sirkel. Erling Fidjestøl er familieterapeut på Robust, Kirkens Bymisjons samtaletilbud til barn, unge og familier. Han forteller at historien ikke er unik, og at de ofte møter barn og unge som ikke vil være på skolen. – Her på Robust er det ikke et uvanlig tilfelle at en elev blir oppfattet som en ’vanskelig’ elev, og får et dårlig rykte på skolen. Ofte fortelles det om gjentagende konflikter i møte med lærere og andre elever. De kan føle at læreren misliker dem, og dette

BYMISJON 1 - 2014

kan føre til at eleven trekker seg tilbake. Og jo oftere man trekker seg tilbake, jo vanskeligere blir det for hver gang å gå på skolen. Det blir en ond sirkel, sier Erling. Familien som ressurs. Robust er et forebyggende tilbud til barn, unge og deres familier som strever med konflikter, bekymringer eller ulike andre problemer. Man kan henvende seg direkte til Robust, og tilbudet er gratis. Gjennom 25 år har Robust tilbudt samtaler. I 2013 var 203 familier i kontakt med •• Et forebyggende, gratis Robust. samtaletilbud til barn og unge i skolealder og deres familier •• Ungdom og foreldre tar selv –Når vi møter en kontakt, uten henvisning. familie på Robust, er vi •• Robust bistår ca 200 barn og opptatt av å høre deres familier pr år. tanker om det som •• Drives av Kirkens Bymisjon oppleves som problematisk. De definerer og setter navn på det

ROBUST

Erling Fidjestøl, familieterapeut på Robust, forteller at de ba venner av familien om å skrive brev til gutten, for å få fram historier som ikke er kritiske og problemorienterte. Moren forteller at sønnene fortsatt leser brevene dersom han føler seg litt utafor.

selv, forklarer Erling, og framhever at på Robust forutsetter man at familien kan fortelle andre historier om seg selv enn problemfylte historier. – I tillegg til å lytte til problemhistorien er vi interessert i å høre om hvordan man har forsøkt å imøtegå det vanskelige, hva man har fått til, hvordan man har klart å begrense effektene av problemet, hvordan man har utholdt det, hva som har gitt næring til et håp om en bedre fremtid m.m. Vi er også interessert i historier om når problemet ikke viser seg – f.eks når man har det bra. Samtalen her bærer preg av en felles utforskning av andre aspekter ved livet enn kun hvordan man fastholdes av problemet. Da dukker det fort opp ressurser og gode erfaringer som familien kan bygge videre på for å endre en situasjon. Brev som forteller andre historier. På Robust er

man opptatt av historier. Og man trekker gjerne familiens nettverk inn i samtalen. – For å yte rettferdighet til et menneskes liv må det være

plass til positive historier. Poenget er ikke å viske ut de vanskelige, men dersom kun de kritiske og problemorienterte historiene får plass, så blir det disse som får forrang. Det blir denne versjonen som blir historien om personens liv. Derfor ba vi venner av familien om å skrive brev til gutten, hvor de beskrev hvordan de kjente ham. Hva de hadde satte pris på ved ham. Slik produseres andre historier. Som også er sanne. Historier som er fraværende i hjelpeapparatets journaler, og som er av en ganske annen art, forteller Erling. Nå har gutten blitt ti år. Sist høst begynte han i femteklasse, på ny skole. Det går bra. – Han har fått selvfølelsen tilbake. Og hvis han er litt utafor, leser han brevene han fikk av vennene våre om igjen. Jeg vet faktisk ikke hva som hadde skjedd dersom vi ikke hadde kommet til Robust. Men det jeg vet, er at her når de barn og unge med samtalen, sier moren. Tekst og foto: Ståle Lidsheim

BYMISJON 1 - 2014

PORTRETTET

Noen Alene sammen Lars Lillo-Stenberg (52) er kjent for sine enkle bilder og talende sanger. Han blir både beskyldt og hyllet for å være naiv.

ars Lillo-Stenberg bor i en by i endring og synger om ensomhet. – Blir du ikke sett, ser du ikke deg selv, sier han.

– Jeg tror at mange mennesker er redde for å bli oppfattet som naive, sier vokalist og frontfigur i popgruppa deLillos gjennom 30 år. Han tygger ettertenksomt. Frokostblanding. – Dersom man går bort og plutselig vil hjelpe en rusavhengig, og sier: Bli med meg, så skal vi snakke sammen, gå på kino sammen, kanskje jeg kan spandere middag? Eller, jeg har et lite selskap i kveld, har du lyst til å komme innom? Det er jo på en måte veldig naivt og kan få uhel22

BYMISJON 1 - 2014

dige følger. Man tør ikke å invitere fordi man tenker at folk rundt deg tenker at du er idiot om det går galt, fordi du var så naiv. Men i en verden hvor man kan se alt på en annen måte, kunne det kanskje vært mer naturlig å invitere. Lars er på kjent område. Frokost på Frogner. Gamle Norum Hotell i Bygdøy allé. Han snakker om skakke blikk på verden, plutselige anledninger til å lufte hjernen, til å tenke at tilværelsen kunne vært helt annerledes. – Moren min var litt sånn, ga fullstendig beng i alt som hadde med konformitet å gjøre. Plutselig en dag inviterte hun opp i leiligheten en av dem som satt på benken og drakk. Han satt helt skjelven på kjøkkenet og fikk litt mat

OSLO

2014 BYMISJON 1 - 2014

Om fest: – Det er trist å ikke bli invitert. og en kopp te. Mor hadde god tro på at hun kunne gjøre en forskjell der. Steder mot ensomhet. Lars peker ut vinduet, mot andre siden av alleen, der Frogner konditori lå før. Når moren var på turné, spiste han middag der: 14 kroner for kjøttkaker. 16 kroner for Biff Stroganoff. – Sånne steder burde det være overalt, på like mange hjørner som det er en 7-Eleven. Jeg husker at det var mange enslige, eldre damer der. Kanskje de var lei av å finne på hva de skulle ha til middag? Og kanskje handler det om ensomhet. Mange har ikke råd til å gå på restaurant. Jeg ser for meg noe veldig enkelt og velkomment, et sted det er billig å spise. Det burde samfunnet ta seg råd til, subsidiere slike steder Jeg tror at det ville øke trivselsfaktoren for veldig mange mennesker.

“

Det ligger an til at det er rom for alle

Lars mener at byen trenger steder enslige mennesker kan gå inn, uten å bli mistenkt for å være ensomme. Der det er legitimt å sette seg ned uten å skilte ensomheten, hvor man kan kjenne tilhørighet, i hvert fall til en liten flik av samfunnet. – Hvis man ikke blir sett, ser man ikke seg selv. Man må kjenne på egen eksistens. Noen få kan kjenne på den ved å bo 30 år alene i en hule. For det meste er det slik at vi har lyst til å føle en liten grad av mening med å eksistere, da er det ganske viktig å bli speilet av andre.

By i endring. Det handler om mer enn nostalgi når byen endres, i følge Lars. Byen mister linken til sin egen historie når butikken som alltid har vært der forsvinner. – Det er klart at man skal ha plass til det nye, som avspeiler tidsånden. Men når butikken som har vært der i fire generasjoner forsvinner, da mister man også et møtested på tvers av generasjonene. Det kan være at et ungt menneske

BYMISJON 1 - 2014

står sammen med et eldre menneske, og kjenner på at de har bodd og virket her i mange år: Det finnes en forbindelse mellom min generasjon og den eldre generasjonen, som vi begge kan vite om og kjenne til. For meg som tilhører foreldregenerasjonen, og etter hvert den eldre generasjonen, så handler det om tilhørighet, og å miste tilhørighet til en yngre generasjon, og fortsetter: – Det som en del mennesker opplever som verdifullt, legger andre ikke merke til, og de som sitter i styre og stell, gjør ting uten at noen helt tar ansvar for byens identitet, sier Lars, og svarer på spørsmålet om å skrive en sang om Oslo i 2014 – klagesang eller kjærlighetsvise? – Jeg ville fulgt opp ”Stakkars Oslo” … Hjernen er alene . Lars forteller at han kjente et historisk sus på Karl Johan etter at han tidlig i tenårene ble oppmerksom på Edvard Munch. I fjor satte han melodi til og sang Munchs tekster. – Jeg har ikke blitt en Munch-kjenner, men han var der på et tidlig tidspunkt i livet, og jeg følte at det fantes et menneske som visste om den store problematikken ved å være menneske . Det var betryggende at det fantes et menneske som hadde levd der for hundre år siden og gått igjennom de samme tingene; jeg hadde jo ikke gjort det i den alderen, men allikevel; kjent på og skjønt at det finnes en stor bekymring, at det er noe som ikke stemmer, på en måte, i det å være et menneske. Det at man er utstyrt med denne hjernen, som har denne evnen til å gruble, ikke sant, som ikke bare handler om •• Osloprofil, sanger, gitarist og å overleve, men tenke låtskriver på hvorfor man skal •• Frontfigur i gruppa deLillos siden overleve… starten i 1983 – Jeg skrev sangen •• Har bl.a mottatt Oslo bys Hjernen er alene; om kunstnerpris (1997) og Prøysen- det ensomme. Man prisen (2006) kan prøve å dynke seg •• Deltar i årets sesong av musikk- i det sosiale liv, i fami serien «Hver gang vi møtes» lie og venner. Men du på TV2 skal gå igjennom livet

Lars Lillo-Stenberg (52)

“

Sånne steder burde det være overalt, på like mange hjørner som det er en 7-Eleven

ganske alene allikevel, gjøre dine egne erfaringer. Du må være inneforstått med at ting ikke vedvarer. Lars Lillo Stenberg begynte å skrive sine første dikt og tekster tidlig, men hadde ingen idé om all oppmerksomheten de skulle få. – Jeg er så utrolig opptatt av musikken, derfor er ikke alt jeg skriver nødvendigvis så veldig tilsiktet. Jeg prøver å lage en tekst som kler musikken, og kan vel ikke si at jeg har et klart budskap. Men jeg prøver å vise respekt overfor tilværelsen, ved å legge merket til ting, de små nyansene, egne reaksjoner og følelser. – Men hvor kommer det triste fra? – Det kan nok hende at tekstene prøver å være tapre, si på en enkel måte; dette går bra. Men jeg vet ikke alltid hva som gjør det. For eksempel den om å kjøpe en lebestift, fordi hun brukte så lite sminke, så tok hun på seg den, og ble fin, og så ble alle fornøyde, liksom. Det er kanskje noe hjelpeløst som blir avslørt. Jeg ville bare lage en tekst om noe som for så vidt skjedde, noe litt pussig og fornøyelig, men blir litt sånn Strindberg-effekt: det er synd på menneskene.

– Hender det fortsatt at du hvisker «hjelp» som i sangen Hjernen er alene? – Ja, kanskje, det kan godt hende at jeg burde svare ja på det. Det kan godt være at det er det jeg driver med av og til. Man har jo valgets kval i en del situasjoner. Du må ta valget selv, og da blir det umulig å be om hjelp. Men når man hvisker, så gjør man det i all hemmelighet. Rom for alle

– Hva er Oslo på sitt beste? – Da må jeg stjele fra meg selv, så liten til å være så stor, et vennedikt: ”Oslo, Oslo du er liten til å være så stor – og jeg liker deg bedre enn du tror. Ja, det er mye mellom himmel og jord, og det er mye mellom marka og Karl Johan. – Det er som når det er trangt hjemme hos folk, og de inviterer til fest; Der det er hjerterom er det husrom, noen ganger er byen romslig selv om den er liten. Jeg tenker at det er ingen byer der befolkningen er veldig gode på å møte det som er annerledes. Man kan se kynismen, folk skritter over folk som ligger på gaten og nærmest kreperer. Men det ligger an til at det er rom for alle. Det at byen er liten, gjør at de kreftene som vil gi rom for alle, og gjøre byen større, er synlige. De viser ansikt her i byen, tross alt. Tekst: Ståle Lidsheim Foto: Torstein Ihle

Om skakke blikk: – Hvorfor går ikke Kongen oftere i sin egen gate? Jeg synes det er storartet,

BYMISJON 1 - 2014

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Brosteinsprisen til Jahn Otto Johansen Jahn Otto Johansen mottok Brosteinprisen 2013 fra Kirkens Bymisjon. Den kjente journalisten og forfatteren mottok prisen for sitt arbeid med å løfte fram stigmatiserte og undertrykte samfunngrupper.

Pressefoto Juritzen Forlag

Jahn Otto Johansen står som forfatter bak mer enn 60 bøker, mange av dem er vesentlige debattinnlegg, med avsløring av og advarsel mot undertrykkende samfunnskrefter. Han har særlig gjort seg til talsmann for romfolks rettigheter og kampen mot antisemittisme og jødehat. Han mottok Brosteinprisen i Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. – Det er lite engasjement for minoritetene. Romfolk er ikke populære. Vi liker ikke å se fattigdom. Politikerne vrir seg som åler. Dette skremmer meg. Det er nødvendig å skape en større forståelse for det som oppleves som annerledes, sa Johansen ved prisutdelingen. I sin begrunnelse for prisen sier Kirkens Bymisjon: Med glede og beundring ser vi at Jahn Otto fortsetter sin forfattergjerning, sin kunnskapsformidling og sin vakttjeneste for stigmatiserte grupper i samfunnet. Han har en skarp penn og et varmt hjerte for folk som trenger oppmerksomhet og støtte.Han bidrar i mange sammenhenger med sin kompetanse, og har i samfunnsdebatten møtt feilforestillinger og fordommer med kunnskap, fakta og ytringer grunnfestet i et kristent humanistisk menneskesyn. Etikk og rettferdighet har vært Johansens svar der andre har ropt på grensesetting og bortvisning med innslag av etnisk diskriminering.

Kaci ber politikerne bevare ungdomstilbud Da Oslo-budsjettet ble vedtatt av Bystyret i desember i fjor, ble bevilgningen til Kirkens Bymisjons samtaletilbud til barn, unge og familier, Robust, halvert fra tidligere år. Det vil si kuttet med 1,5 millioner kroner. Dette førte til en resolutt handling fra Stiftelsen Scheibler, som ga 500.000 kroner til videre drift av tiltaket, i håp om å redde Robust ut 2014. – Det er dumt å ødelegge noe som fungerer. Tiltaket har eksistert gjennom mange år, og yter hjelp til 200 familier pr år. Det betyr at det er behov for tilbudet, sa styreleder for Scheibler og tidligere Høyre-lederen, Kaci Kullmann Five, da hun besøkte Robust.

BYMISJON 1 - 2014

Minister besøkte ofre for menneskehandel Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) besøkte nylig Lauras Hus, Kirkens Bymisjons botilbud til personer som er mulige ofre for menneskehandel. Ministeren fikk høre at det siden prosjektoppstart i 2009 har vært fullt belegg med 20 kvinner og 13 barn, fra ni ulike nasjoner, boende i huset. – Det er et godt samarbeid med departementene. Men da Lauras hus fortsatt er et prosjekt, skaper dette usikkerhet for ansatte og beboere ved at de økonomiske rammene for neste år kommer veldig sent. Vi håper derfor at Lauras hus blir forankret for å få forutsigbarhet og at utfordringene på menneskehandelfeltet løftes fram, sa lader Olav Lægdene til ministeren.

FOTO: Erlend Berge

Vil vise oppdriften blant romfolket med ny plate Solfrid Molland og Kirkelig Kulturverksted (KKV) har tatt med seg gatemusikanter og folk som tigger med rom-opprinnelse på sin ferske plate, "Musikken er mitt fedreland". 14.mars blir det konsert i Kulturkirken Jacob. – Ingen er bare det du ser, sier Solfrid Molland, og tar et av Kirkens Bymisjons mest kjente refreng i sin munn. For på Oslos gater står musikanter fra Romania som holder filharmonisk nivå. En av dem er fiolinisten Valentin Vasile. Han er av rom-opprinnelse, utdannet fra musikkonservatoriet i Bucuresti i Romania, og tidligere ansatt i byens symfoniorkesteret. Sammen med faren Gheorghe på trekkspill har han i en årrekke spilt på gata i europeiske byer. Nå opptrer de i Oslo - og er med på den ferske KKV-plata. - Vi vil vise oppdriften blant romfolket, og kraften og viljen til å jobbe og klare seg og forsørge familien. I dette prosjektet får folk møte mennesker som har spilt på gata i Oslo, og med det kunne finansiere høyere utdannelse til alle barna sine. Dette er hardtarbeidende mennesker, som lever på billigste måte for å få maks ut av ressursene de har, sier Molland. Produksjonen er en «hyllest til styrke

og spiritualitet i sigøynermusikken», og kjernen i repertoaret er tradisjonelle sigøynersanger. Men også enkelte norske referanser og kommentarer utgjør et rammeverk på utgivelsen, som er skapt og utgitt i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Med plata følger det også et fyldig omslag med tekst og bilder, som dokumentere deltakernes bakgrunn, familiesituasjon og betydningen av deres virke i Norge for familien i landsbyen de kommer fra. En liten legende gjengitt i booklet’en forteller hvordan musikken er blitt romfolkets fedreland - Flere av menneskene vi ser sittende med kopp foran seg i Oslo sentrum vanker i en liten rom-menigheten som holder til i Markus kirke, og er med i ”HjerteRom-koret”, som også bidrar på utgivelsen, sier Molland. Fredag 14.mars stiller de alle til en unik konsert i Kulturkirken Jacob, der fotograf Erlend Berge også stiller ut sine bilder fra prosjektet. CD'en er i salg. FOTO: Erlend Berge

BBC besøkte Skjerven Gård Den britiske TV-kanalen BBC laget nylig en reportasje fra Kirkens Bymisjons dagtilbudet på Skjerven Gård, som omtales som et pionertiltak innen demensomsorgen. På gården tilbys aktivitet og arbeid tilpasset den enkeltes behov.Tilbudet som kalles «Grønn Omsorg» gir personer med demens mulighet til å ta del i samfunnet i lengre tid, og blir stadig mer populært, skriver den britiske kringkasteren på sin nettside. Reportasjen ble laget i forbindelse med G8-møtet innen helse som ble avholdt i London før nyttår, der det ble satt fokus på demens.

Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid.

Twitter: www.twitter.com/bymisjon | @bymisjon Facebook: www.facebook.com/bymisjon Instagram: @kirkensbymisjon Bystemmer: www.bystemmer.no

BYMISJON 1 - 2014

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Entra inngår samarbeid for godt bymiljø i landets tre største byer Eiendomsselskapet Entra har inngått en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon for å skape et godt bymiljø i Norges tre største byer, Oslo, Bergen og Trondheim. Samarbeidet i Oslo vil inngå som del av det nystartede “nabosamarbeidet” som per i dag inkluderer åtte bedrifter i området Bjørvika/Oslo Sentrum. – Vi er imponert over hva Kirkens Bymisjon har fått til for å skape bedre bymiljø i våre nærområder. Både Entra og Kirkens Bymisjon jobber for å skape gode bymiljøer, men vi gjør det med ulik kompetanse og innfallsvinkler. Sammen kan vi skape noe enda bedre enn det vi får til hver for oss, sier kommunikasjonsdirektør i Entra, Hege Njå Bjørkmann.

Natthjemmet lager smykkekolleksjon På Kirkens Bymisjons akuttovernatting for kvinner i Oslo etablerer kvinnene nå egne arbeidsplasser. To dager i uka fylles bordene med tenger, swarovski-krystaller, bergkrystaller, lavastein og sølv, når stua i huset på St. Hanshaugen gjøres om til smykkeverksted – kyndig ledet av kvinnene og en frivillig gullsmed som står for opplæring. – Det handler om selvfølelse. Og verdighet, forteller Emma. Natthjemmet er Kirkens Bymisjons akutte overnattingstilbud for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. Sensommeren i fjor tok en ny idé form her, men leder Gudmund Johnsen Wisløff vet foreløpig ikke hvor det ender.

Statsministerens ektemann gjestekokk Statsminister Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes (t. h.) stod nylig for middagen på Aksept, Kirkens Bymisjons senter for alle berørt av hiv. Offentlige gaveregler hindret statsministeren å ta imot 20 kilo biff fra Swaziland, i anledning en stor handelsavtale mellom landene. Statsministeren foreslo Kirkens Bymisjon som mottaker, der mannen tok kokkejobben. - Dette var en flott og meningsfylt idé og en sunn utfordring. Herfra tar jeg også med meg hjem til Erna fortellingen om det skjer av sosialt og viktig arbeid her på gjestehuset Aksept, sa Finnes.

– Smykkeverkstedet er foreløpig plassert her, men det er et eget arbeid, og ikke en forlengelse av Natthjemmets åpningstider. Vi jobber med en selskapsform i samarbeid med Bymisjon Oslo for å kunne omsette

smykkene, og jeg ser ikke bort fra at det skal drives av kvinnene selv. Det er lett å mistenkeliggjøre kvinnene, og tro at de ikke får til ting. Men det gjør de, sier Gudmund. «Jewelry of the night» heter smykkekolleksjonen. Hvert smykke får egen signatur fra personen som har laget det. – Det er en fin følelse å vite at noen går rundt med noe som du har laget. Og signaturen på smykket gjør noe med deg. Som en venn av meg en gang sa;” jeg er ikke bare en rusmisbruker, jeg har et navn”, forklarer Emma, som nå har praksisvakter på Natthjemmet. Smykkeverkstedet er med på å gi mulighetsbetingelser for å forstå seg selv inn i en annen sammenheng. Ei av kvinnene sa: “Det at jeg får til noe, gjør at jeg tror jeg kan få til mer.” – Det er godt å ha ansvar for noe. Da opplever jeg at jeg blir til.

4.8 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen Hele fem virksomheter i Kirkens Bymisjon Oslo har fått tilsagn på sine søknader om midler fra Gjensidigestiftelsen, som samlet betyr økonomisk støtte på over 4.8 millioner kroner. Støtten går til Kirkens Bymisjons arbeid for barn og unge. Prosjekt «Innsattes barn» får blant annet støtte til å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for gode møter mellom barn og fengslede foreldre. Kirkens Bymisjon fikk før jul i fjor 1,6 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsens juleaksjon, som i sin helhet gikk til å skape juleglede for barn over hele landet som trenger noe ekstra. 28

BYMISJON 1 - 2014

«Jewelry of the Night» er navnet på smykkekolleksjonen som springer ut fra Natthjemmet. Kristin Persdotter Lie (t.h) er gullsmeden og står for opplæring. De håper at en forretningsmodell snart er på plass.

NRK-program henter godhetsinspirasjon hos Kirkens Bymisjon

Prisutdeling:Fra venstre: Helseminister Bent Høie, Øyvind Jørgensen, generalsekretær i NSH May Britt Buhaug, Styreleder i NSH Stein Kinserdal,

«Årets helseleder» fra Kirkens Bymisjon Leder ved Ammerudhjemmet Øyvind Jørgensen er kåret til «Årets helseleder» av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH). Helseminister Bent Høie var tilstede ved prisoverrekkelsen på en stor lederkonferanse i Oslo Kongressenter. I begrunnelsen for pristildelingen sier styret i NSH at han har vist god ledelse med utvikling over tid. - Jørgensen har ledet Ammerudhjemmet til en virksomhet med: effektiv drift, god økonomistyring, sterkt kvalitetsfo-

kus, stabil bemanning og aktivt brukerråd og et stort frivilligkorps, sa styreleder Stein Kinserdal ved tildelingen. Øyvind Jørgensen har vært leder ved Ammerudhjemmet i 17 år. Helseminister Bent Høie synes det var ekstra hyggelig og vel fortjent at prisen i år gikk til en sykehjemsleder.

Forventer over 100.000 gjester i 2014 Med tilstedeværelse i byer over hele landet, regner Kirkens Bymisjons å ta imot over 100.000 besøkende i 2014 på gatenære møtesteder, kafeer og aktivitetshus. Her tilbys kontakt, mat, hvile, veiledning og fellesskap. For noen er det starten på en vei fram mot en bedre livssituasjon. - I møte med de som har det vanskelig, ønsker vi å møte den enkelte med respekt for det liv som leves – og de valg som tas. Gaver fra støttespillere gjør at vi har muligheten til å være der for mennesker som sliter med livene sine, sier Kari Gran, leder på Møtestedet kafé.

NRK-journalist Kjetil Lillesæter har i tre år laget radioserien «På leting etter godheten» i morgenmagasinet på NRK P1, samler ukentlig om lag 300.000 trofaste lyttere. Han har flere ganger oppsøkt Kirkens Bymisjons ansatte, frivillige, gjester og brukere, og mener Kirkens Bymisjon er en stor inspirasjonskilde i arbeidet. - Jeg opplever at det rører seg mer godhet i Norge enn mange tror. Men det kan virke som om godheten har flyttet seg fra det offentlige rom, slik som på bussen, i køen eller butikken, til det mer private: for eksempel innad i familien, vennegjengen, i lag og foreninger osv. Dersom man står utenfor slike fellesskap, kan man fort føle seg utafor i Norge, sier Lillesæter

Kirkens Bymisjon bidrar i global helserapport Sammen med et bredt spekter av internasjonale eksperter leder Universitetet i Oslo an i en kommisjon satt ned for å se på hvordan den globale helsesituasjonen kan forbedres. Nylig la rektor Ole Petter Ottersen fram kommisjonens rapport, med mål om en global forståelse for dem som gjør beslutninger på vegne av folket. Kirkens Bymisjon har rapportert om irregulær migrasjon og eksklusjon i Norge. I bidraget beskrives erfaringer fra bymisjonsarbeid blant papirløse migranter, ofre for menneskehandel og fattige tilreisende med rom-bakgrunn. Rapporten fra «The Lancet – University of Oslo Commission on Global Governance for Health» ble publiserte i tidsskriftet The Lancet, som regnes som et av verdensledende innen global helse.

Ny generalsekretær før sommeren Lars Erik Flatø, som i november ble ansatt som ny generalsekretær i Kirkens Bymisjon, tiltrer sin nye stilling før sommeren. Sturla Stålsett sluttet ved årsskiftet, og assisterende generalsekretær Johannes Heggland er konstituert som generalsekretær fram til Flatø overtar.

BYMISJON 1 - 2014

TAKK - dere gjĂ¸r en forskjell!

BYMISJON 1 - 2014

1.1

Our logo

You can download original logo artwork from the website.

The Skanska logo is the most important visual symbol of our brand. It is the primary carrier of our identity and the values associated with our brand. In many contexts, the logo is the only sign of our corporate identity. Accordingly, it is important that we have strict regulations for the use of the logo to ensure consistency in communication across markets and Business Units. All reproduction of the logo must be made from the original artwork.

June 2008

ASAF

ANDERS SVEAAS’ ALMENNYTTIGE F ANDERS SVEAAS’ ALMENNYTTIGE FOND

Takk også for den uvurderlige støtten fra alle våre andre støttespillere. Her er noen av dere: Amedia Trykk og Distribusjon Amway Norge Annette og Ragnar Stoud Platous Stiftelse Aschehoug Auto-Trio AS Bama Gruppen AS Barnas Hus Skandinavia AS Bekk Konsulting AS Bjørgvin AS Bonheur ASA Byporten ANS Carnegie Norge AS CopyCat Choice Hotels AS Dale Garn AS Danske Bank

Den Norske Legeforening DnB Nor Bank ASA Dr. Inge Aas-Jakobsen AS DS AS Theologos Dyvi Holding AS EDR & Medeso AS Eiendomsspar A/S Ferd AS Formuesforvaltning AS Forpleiningstjenester Frost Eiendom AS Ganger Rolf ASA GlaxoSmith Kline AS Grundig Norge AS Hans Herman Horn Hans Thomas Grams Stiftelse Hav Eiendom

Hotel Opera Høegh Eiendom AS Janera AS KLP Leif Høeghs Stiftelse Lets Deal AS Lilleborg Fabrikker MegaFlis Holding Melka Norge Owner M/T Miele AS Mondelez Nidar AS Nor Tekstil AS Norsk Medisinal Depot Norwegian Hull Club Ola Rustad AS Ola Rustad AS

Onninen AS OptimeraGruppen AS Oslo Børs Oslo Maritime Stiftelse Pareto Eiendom AS Pecunia AS Ragnhild Plesner AS Scandinaviegaarden AS Skagenfondene Sætre Kjeks AS Tegnehuset Telenor Thom & Co AS Uniconsult AS UNIL AS Utleiepartner AS Vartdal BYMISJON Fiskeriselskap 31 1 - 2014 AS

RAUS MÅLTIDER SOM METTER

MER ENN MAGEN En inspirerende og annerledes kokebok av Irina Lee, med Kronprinsparet, kjente kokker, nydelig mat og gripende historier fra måltider hos Kirkens Bymisjon over hele landet. Dette er ingredienser i kokeboken som garantert vil inspirere til herlige måltider, takknemlighet og ettertanke. Boka er rikt illustrert og resultatet er blitt en flott gave- og bruksbok til inspirasjon og nytte. Inntekter av salget går til Kirkens Bymisjon.

Foto: Torstein Ihle

Kjente kokker som Tom Victor Gausdal, Ingrid Espelid Hovig, Erling Sundal, Lars Barmen og Ole Johnny Eikefjord deler raust av sine oppskrifter, enten det er mat for unge mager, et godt suppemåltid, julemat, sjømat eller internasjonal mat. Boken kan kjøpes i bokhandelen eller på bokkilden.no. Veil. Pris 399,-