Bymisjon nr.3 - 2014 by Kirkens Bymisjon

Nr 3â&#x20AC;&#x201C;2014

Sammen for gode ferieopplevelser Gratis utlĂĽn av sportsutstyr gir aktiv sommer Firebarnsmor med alternativ bysommer Stort intervju med ny generalsekretĂŚr

Leder

Minner for livet Sommer og ferietid ligger foran oss. Mange har planene klare for opphold ved eksotiske reisemål eller idylliske landsteder. Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E–post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Ståle Lidsheim staale.lidsheim@bymisjon.no

Krabbefiske fra brygga på Hudøy feriekoloni som Kirkens Bymisjon har drevet i samarbeid med Oslo kommune siden 1990.

Håpet om gode ferieopplevelser «Det store flertal av vore gutteforeningers medlemmer hadde intet haab om at komme paa landet i ferierne», heter det i Oslo Indremisjons arkivnotater fra 1920-tallet. Her var barn i trange bakgårder som ikke kom seg ut av byen. Mange foreldre hadde verken råd eller anledning til å reise på ferie, og det var barn uten foreldre. I 1923 fikk Oslo Indremisjon et eget feriested. Et par år senere fulgte de

første sommerleirene. Hvorfor? Fordi barn og unge trenger ferie, pusterom, fellesskap og fri. I 1985 endret Oslo Indremisjon navn til Kirkens Bymisjon. Tilretteleggingen av aktiviteter som gir barn og unge opplevelser av gode ferieminner, endret seg aldri.

Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay–out: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Forsidefoto: Torstein Ihle Trykk: x-idé Opplag: 20 500 IK–kontrollert innsamlingskonto: 7011 05 18593

Vi som har levd noen tiår, kjenner betydningen av de gode sommerminner fra oppveksten. For meg står noen somre med uker i Danmark som høydepunkter i barndommen. Nåtidens barn og unge har gjerne langt mer “avanserte” historier å fortelle til klassekamerater ved skolestart. For de som vokser opp i hjem med svak økonomi kan ferietiden bli en belastende opplevelse av å “skille seg ut”. Det er lett å forestille seg den frustrasjon foreldre som ikke har mulighet til å gi sine barn særskilte aktiviteter i ferien, må føle. Alle fortjener gode sommeropplevelser. Ca. 80 000 barn i Norge lever i fattige familier. Mange har innvandrerbakgrunn. Vi vet at fattigdom og dårlige livsvilkår virker isolerende. Gode sommeropplevelser er en motvekt mot dette. Ved feriekolonien på Hudøy er filosofien at gode minner er livsviktige, fordi de varer livet ut. Det er viktig at barn og unge får anledning til å delta der gode minner kan bli til. At det skapes møteplasser og muligheter som åpner for fellesskap, tilhørighet og deltakelse. Og at de ikke har en prislapp som ekskluderer. Heldigvis finnes det mange tilbud om gode ferieaktiviteter for barn og unge i hovedstaden. I denne utgaven av “Bymisjon” synliggjør vi noen av tiltakene vår egen organisasjon kan tilby. Mange benytter seg av disse, men vi kan fortsatt nå flere. Dere kan også lese om firebarnsmoren som formidler hvordan den gode ferieopplevelser kan skapes på en overbygd terrasse med 14 år gammel gassgrill, uansett vær. Sommeren er viktig som noe mer enn fritid og reiseplaner. Sommeropplevelser handler om gode livsvilkår med betydning for hverdagene og resten av livet. Alle trenger de gode sommeropplevelsene. Alle fortjener dem. Bli med og skap dem. God sommer!

INNHOLD

BYMISJON 3 - 2014

Ø M E R KE T ILJ

0 Trykksak 7

LARS ERIK FLATØ GeNeralsekretær

BYMISJON 3 - 2014

Sommer I BYEN

SOMMERTilbud

med underskru

– Lagspill handler om å stille opp for hverandre og våge å utfordre seg selv, sier Morten Johnsen Gjerde (38). Denne sommeren stiller han opp for ungdommer i den sommerstille hovedstaden, for å skape gode sommeropplevelser - uten en prislapp som ekskluderer.

BYMISJON 3 - 2014

Jeg har ikke så mye penger selv, så det er flott at vi kan få låne gratis utstyr her på Skattkammeret.

økka er full av ungdom som trosser været, og det er en yrende aktivitet. Det er her vi finner gjengen fra Skattkammeret i full gang med basketballtrening. Instruktørene Morten Johnsen Gjerde og Winnie Gwalla fra Centrum Tigers og vil vise alt om kurvballspillets hemmeligheter.

Han har også vært med på andre aktiviteter i Skattkammerets regi, bl.a turer i slalåmbakken, og vil også senere prøve seg på fjellklatring. I tillegg har det vært arrangert skøytedag, tre onsdager med zumba og styrketrening for jenter, og klatring i Vulkanhallen.

Etter en pause med gratis grillmat og drikke, er gjengen snart ”fit for fight”, men først må kasta finpusses. Vi hører lyden av ballen som dunker i finérplata påfulgt av et sus gjennom nettet blandet med gledesskrik fra banen. – Jeg synes tilbudet fra Skattkammeret er helt topp. Jeg har ikke så mye penger selv, så det er flott at vi kan få låne gratis utstyr på skattkammeret, stråler Derek som opprinnelig kommer fra Uganda.

Hun prøver spillet for nesten første gang og jobber iherdig for å få den tunge oransje kula opp i kurven. Hun bor rett i nabolaget og har vært med på tilbudene fra Skattkammeret flere ganger blandt annet alpinturer i Tryvannsleiva. – Et flott tilbud, sier Lea, som opprinnelig kommer fra Eritrea.

BYMISJON 3 - 2014

Allsidig tilbud. Vi treffer også Lea.

– Lagspill handler om å stille opp for hverandre og våge å utfordre seg selv,

Skattkammeret •• Kirkens Bymisjons utlåns sentral av sportsutstyr for barn og unge opp til 18 år. •• Holder til i Bydel St. Hanshaugen •• Lokaler på Bislett stadion •• Utstyret kan lånes i én uke •• Åpent mandag og onsdag kl 18.00-20.00. •• Har også turer og sportskurs for ungdom. Bl. basketball, fjellklatring og turer til slalåmbakken. •• Fikk bydelens Kultur- og Miljøpris i 2013.

samtidig som vi har det gøy sammen, forteller Morten Johnsen Gjerde fra Oslo Kings som i dag stiller som frivillig trener for Skattkammeret. Han hørte om tilbudet fordi han også er frivillig på et annet tilbud i Kirkens Bymisjons regi, Sporet på Oslo S, som er et oppsøkende dugnadsarbeid midt i vrimmelen på sentralbanestasjonen. BIDra . – Jeg hadde lyst til bidra med noe positivt i samfunnet, og kunne identifisere meg med verdiene i organisasjonen.

Selv om han ikke kommer fra noen kristen bakgrunn var hans inntrykk utelukkende positivt. Erfaringene fra å være trener i Centrum Tigers tar han

med seg inn i det frivillige arbeidet på Skattkammeret og på Sporet. Det er St. Hanshaugen frivilligsentral som står bak Skattkammeret. De har også ansvaret for å rekruttere de frivillige som jobber på utlånssentralen, og samarbeider med bydel St. Hansahugen og Ungdomsrådet i bydelen. I tillegg har de også fått flere sponsorer fra næringslivet. Sportsbutikken XXL leverer sportsutstyr til prosjektet til innkjøpspris, og gir dermed mulighet til å skaffe kvalitetsutstyr til svært hyggelige priser. – Bakgrunnen for prosjektet er at vi ser at mange barn og unge blir ekskludert fra å drive med sports- og fritids-

aktiviteter fordi utstyret som trengs er for dyrt, i tillegg til at de fort vokser ut av ting. Det kan derfor kan være greit å låne utstyr i stedet for å kjøpe nytt. Skattkammeret skal gi barn og unge muligheten til å prøve nye idretter de kanskje ellers ikke ville ha prøvd, forteller prosjektleder Mariann Markset Omholt om prosjektet som i 2013 mottok Kultur- og Miljøprisen fra Bydel St. Hanshaugen. Utover sommeren og høsten skal Skattkammeret også ha skateboardopplæring, klatredag i Tryvann Sommerpark, frisbeeopplæring og turer til Tusenfryd. Tekst og foto: Torstein Ihle

BYMISJON 3 - 2014

Sommer I BYEN

«Er vi fattige, mamma?» Firebarnsmoren Cathrine Skårn sitter på en benk i Sageneparken, og forklarer hvordan det er å møte sommeren uten penger til det lille ekstra. – Bitterhet ødelegger bare hverdagen. Vi gjør det beste ut av det vi har.

i håper på knallvær! Man blir kreativ og gjør mye ut av det lille. Og blir det regn, har vi verdens beste overbygde balkong, og en 14 år gammel gassgrill!

Det finnes om lag 80.000 barn i Norge i dag som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, og som faller inn under fattigdomsdefinisjonen. Fattigdom gjør det vanskeligere å delta. Når bolig og strøm er betalt, sitter Cathrine igjen med 10.000 kroner i måneden. – Jeg tenker at det er mye penger. Men til en familie på fire – mor, en 9-åring, 11-åring og 15-åring, så renner pengene fort ut. Eldstemann på 21 klarer seg selv nå. Jeg forsøker å spare penger til «det lille ekstra», men det er ikke lett … – VI Har mat i kjøleskapet. Vi lider ingen nød. Når

det nærmer seg slutten av måneden blir det selvfølgelig noen spennende matretter – vi må bruke det vi har. Det er ikke alltid suksess, men ungene er positivt innstilt, smiler hun. – Men det blir ofte «nei» når de vil ha noe ekstra. Den minste jentungen har begynt å spørre: «er vi fattige mamma?» Da svare jeg nei, for vi har både tv og playstation. – Jeg hører på stemmen når barna kommer for å spørre om noe. Jeg prøver ofte å unngå spørsmålet, for å utsette «neiet». Prøver samtidig febrilsk å finne en løsning. Kan jeg gjøre noe for å si «ja»? – Det er selvfølgelig kjipt å ikke møte barnas ønsker. Det blir til at en pakker seg inn. Du kan ikke konfronteres av realiteten hver dag – da går du i kjelleren. Men det er jo ikke noe artig. Ungene har lyst på is og brus på sommeren, men når pengene først kommer på tirsdag, og det bare er noen kroner igjen, blir det melk og brød.

BYMISJON 3 - 2014

Folk som ikke har råd. Cathrine går på arbeidsavklaringspenger. Fram til 2006 jobbet hun mer enn fulltid, både som hjelpepleier og renholder. Og hun var supermammaen som skulle rekke over alt. Med en unge i vogna og en i bæremeis, ledet hun fotballtreninga for han som da var sju. – Så sa ryggen stopp. Det ble baluba.

Når feriepengen tikker inn på kontoen hos folk flest, er juni-utbetalingen til Cathrine og andre i hennes situasjon, den samme. Hverdag; ingen utskeielser fordi kontoen svulmer. – Hva gjør dere i sommerferien? – Sommeren tilbringer vi i nærområdene. Heldigvis finnes det mange friområder, og her på Sagene er vi heldige med mange muligheter. Og så blir det jo selvfølgelig mange badeturer. Og en liten tur til ei venninne på Hønefoss. Men ikke Frognerbadet – det har vi ikke råd til. Og å dra til Tusenfryd gjør et for stort innhogg i månedens matbudsjett, så det går heller ikke. – Det handler om å finne alternativer. Det betyr idemyldreing med barna. Og så prøver jeg å få tak i brukt turutstyr, telt og slikt. Håper å få til en campingtur med de to yngste. – Hvordan er fattigdom ekskluderende? – Gjennom at alt koster penger. Jeg er varamedlem i bydelsutvalget og har poengtert behovet for flere aktiviteter for barn. Fattigdomssatsingen gjør at man kan delta på ulike aktiviteter, men så er det utstyret. Det koster penger. Da er deltagelse likevel vanskelig for mange. – Som den minste sier; hvorfor skal alt være så dyrt? Det finnes folk som ikke har råd mamma …

– Det handler om å finne de alternativene i sommerferien som ikke koster penger. Heldigvis er det mange fine friområder rundt Sagene, sier firebarnsmor Cathrine Skårn.

Hun tenker seg om. – Jeg har enda ikke funnet ut hvordan de to yngste skal få seg «nye» sykler i sommer. Ikke flau. Cathrine forteller at der de bor er det mange i samme båt. – I nabolaget her stikker man seg ikke ut dersom man ikke drar på de store feriene. En av ungene går på skole i en annen bydel, og der er det mange som både er her og der i ferien. Men han sier at han ikke bryr seg når de snakker om hva de skal i ferien.

For Cathrine og familien er sommerferie ro og morgener uten stress. Piknik i byens friområder med kjølebag, eller sitte på terrassen og grille. – En gang i løpet av sommeren drar vi en tur til Aker Brygge, og det oppleves som om vi skal gjøre noe «fare away». Tar bussen ned, gjør det til noe spesielt. Is og brus, og ser på det som rører seg på brygge. Og kanskje en liten middag på kafé. – Er du flau? – Nei, jeg har slutta med det. Ungene er nok flaue oftere enn mora. Men ofte for ting andre ikke kan se: det er «flaut» at vi aldri kan gå på kino mamma …

– Tenk om folk kunne dele sine hytter, båter og nettverk Kai-Rune Myhrer er daglig leder for Batteriet, Kirkens Bymisjons ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid i kampen mot fattigdom. – Møter dere folk som gruer seg til sommeren? – Det er de som ser årstidene som et hjul som monotont går rundt uten at de opplever at årstider er merkesteiner. Og det er foreldre og barn som bekymrer seg for en lang sommerferie uten planer. «Hvor har du vært i sommerferien?» er et vanskelig spørsmål å få når dårlig råd er en årsak til at sommeren har passert uten ferieopplevelser. – Hva kan gjøres? – Det finnes kommunale tilbud, og frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Røde Kors og andre gjør en forskjell for mange som ikke kan ta seg råd til ferieopplevelser. Det ville vært bra om sosiallovgivningen hadde gitt større rom for ferieopplevelser for barn i fattige familier. Og en drøm er jo at folk flest som har mye kan bygge relasjoner og dele sine hytter, båter og nettverk med de som ikke har tilgang til slike fasiliteter.

Tekst og foto: Ståle Lidsheim

BYMISJON 3 - 2014

Sommer I BYEN

Unge frivillige på Stovner

Lager familiesommer

I fire uker får barn, unge og deres familier et bredt spekter av aktiviteter å glede seg over i og rundt Stovner. Det handler om ferieminner og nye nettverk. Og selvfølgelig mye moro!

kolen har akkurat rukket å stenge døra for sommeren. Men virkeløse dager blir det nødvendigvis ikke for barn og familier på Stovner. 10 unge frivillige har siden i vinter planlagt fire uker med varierte aktiviteter på Stovner og rundt om i byen, inkludert hyttetur til Nesodden. «Sommer på Stovner» er rett rundt hjørnet. – Jeg er engasjert i Vestli IL, og føler ansvar for barn og unge. Derfor vil jeg være med å lage en sommer full av aktiviteter her på Stovner, sier Elham Javad (25).

over 150 personer med på en eller flere aktiviteter. – Vi har sett på erfaringene fra i fjor, og planlagt videre ut i fra dem. Men tilbakemeldingene fra deltagerne har vært veldig positive. Særlig trekker de fram samholdet som oppsto på hytteturene til Nesodden, der mange familier som ikke kjenner hverandre fra før møttes, sier Satha. «Sommer på Stovner» er et tilbud til familier som ikke her tradisjon for å dra på ferie, eller anledning til å reise på ferie.

Bruker egne ressurser. De frivillige bidrar med sine ulike kunnskaper for å skape en innholdsrik og variert sommer. Elham har en bachelorgrad i idrett, og selv om det trolig blir mye fotball, har han også andre ballspill på lager. På siste planleggingsmøte før sommerferien introduserer han Kin-ball, som raskt engasjerer resten av de frivillige på plenen foran Stovner frivilligsentral. – Vi bruker de ressursene vi har i gruppa for å kunne tilby ulike aktiviteter, forklarer Satha S. Sritharan (20), og med både en speider og en musiker i gruppa blir det både skogsturer i nærområdet, og besøk på Rockefabrikken på Stovner. – Og så blir det selvfølgelig badeturer, fisking og mye annet, sier Satha.

– Det handler også om å kommunisere med familiene, og vise fram alt som finnes av muligheter i nærområdet og •• Er en lokal møteplass på Stovbyen. Skog og mark ner, som er åpen for alle som har er veldig tilgjengelig lyst til å delta innen frivillig arbeid. her på Stovner, og •• På frivilligsentralen legges det byr på varierte aktitil rette for at bydelens beboere i viteter, sier Wesley alle aldre kan få bruke sine ressurPaintsil (19). ser, slik at det skapes et mangfold Hele familien er av aktiviteter. med •• Tilbyr besøkstjeneste, følgeElisabeth Simonsen, tjenester, dagravn, forumteater for leder for Stovner ungdom, hobbygrupper, turgrupper Frivilligsentral, forog ferieaktiviteter for barn, unge og klarer at «Sommer familier. på Stovner» på ingen •• Stovner frivilligsentral drives måte handler om å av Kirkens Bymisjon i samarbeid tilby barnepass. med Stovner bydel.

Samhold og aktivitet. De to foregående årene har Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner kjørt «Sommer på Stovner» som pilotprosjekt, og i fjor var

BYMISJON 3 - 2014

Stovner frivilligsentral

Den store og utradisjonelle ballen som brukes i Kin-ball, samt spillets enkle regler, gjør at alle spillerne raskt blir involvert og engasjert. Elham Javad (25), Rebecka Paulsen (18), Haakon Sperre (23), Satha S. Sritharan (20), Wesley Paintsil (19), Abdi Hassan (20) og Marie Simonsen (20) er nå klare for å invitere til «Sommer på Stovner».

– Det er viktig om at barn og unge skal få gode ferieopplevelser sammen med sine familier. Dessverre vet vi at gode ferieminner ikke er alle barn forunt. Dette er en mulighet for at hele familien kan være med på hyggelige aktiviteter sammen med andre, og få ideer til aktiviteter de selv kan gjøre i etterkant, forklarer Elisabeth. – Aktivitetene vil være et godt utgangspunkt for gode møter mellom mennesker som vanligvis ikke omgås og møtes, og vil styrke sosiale bånd i lokalmiljøet og skape større nettverk, sier hun, og legger til om erfaringen fra i fjor – «Dette er den beste sommeren jeg har hatt» fortalte en av tenåringene etter hytteturen på Nesodden. Ungt engasjement. Stovner frivilligsentral ønsker å bruke frivillighet som et virkemiddel for å bidra til at barn og unge skal få gode ferieopplevelser sammen med sine familier. I tillegg til de ti som har vært med gjennom planleggingen, er ytterlige sju ungdommer med på selve gjen-

nomføringen av aktivitetene. Men hvorfor vil unge voksen bruke fritida si på dette? – Det er et ønske om å bidra og å gjøre en forskjell, forklarer Marie Simonsen (20). – Jeg tror det er stor interesse for å være frivillig blant unge, men mange vet nok ikke hvor man tar kontakt. Jeg tenker at det å være med på «Sommer på Stovner» er en viktig erfaring for alle oss som er med. «Sommer på Stovner» er et samarbeid mellom Stovner Frivilligsentral og SaLTo-koordinator i bydelen (SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge). Stiftelsen Scheibler har bidratt med midler til «Sommer på Stovner». Tekst og foto: Ståle Lidsheim

BYMISJON 3 - 2014

–Jeg var på Hudøy i fjor. Det var så fantastisk gøy! Jeg har meld t meg på i år også. Jeg og venninnene m ine snakker om det hele tiden! Anbefaler alle og dra til Hudøy. Gut t (10)

re – Jeg syns det var kjempemorsomt å væ venpå Hudøy i år også. Jeg fikk noen nye gang, ner. Og hadde bare litt hjemlengsel en men det gikk over.

Jente (11)

Minnenes makt

En ØY Full av Sommerminner

Sommer, sol og sjø. I snart 100 år har oslobarn reist på sommerferie til den magiske øya utenfor Tjøme – der gode ferieopplevelser skaper minner for livet.

BYMISJON 3 - 2014

«Er det noe nytt på Hudøy da? Ring tilbake når det er noe nytt der». Dette var den korte samtalen med en journalist for en tid siden, da jeg forsøkte å invitere ham til å besøke Hudøy. For halvparten av deltagerne på Camp Hudøy er alt nytt, for de har aldri vært på sommerleir her før. Hudøy er snart 100 år, men hver sommer er likevel en ny hudøysommer. Minnenes makt er stor, for minnene varer hele livet. Vår oppgave er å skape gode sommerminner den tiden barna er her. Krabbefiske, hoppe fra Brattfjell – tremeter – for første gang! Spiste 15 av verdens beste fiskeboller til middag. Løpe stafett, spille kanonball. «Skummelturen» midt på natten når det er helt mørkt, kakao og boller på kolonien når vi kommer hjem. Og de samme historiene, som har gått igjen nesten like lenge som Hudøy har eksistert. Vi har også minner vi ikke så lett deler etter en sommer, lederen som trøstet meg, hørte på meg og forsto meg. Om det er noe nytt på Hudøy i sommer? Ja – det er nye sommerminner! Finn Edvind, leder BYMISJON 3 - 2014

Foto: Finn Edvin Brøndal, Kristian Badendyck Fjeldstad, Ståle Lidsheim og Torstein Ihle

– Det er virkelig et eller annet spesielt med Hudøy. Hver gang jeg kommer til Hudøy får jeg den rare, men fine følelsen. Hudøy er det beste stedet jeg noen gang har vært, der har jeg funnet flere venner, flere opplevelser og flere minner Så da er det bare en ting til å si: Jeg elsker Hudøy!

Jente (13)

Ballen i mål hver sommer

Camp Hudøy •• Camp Hudøy er et ferietilbud til alle oslobarn i 2. til 7. klasse. •• Om lag 1350 barn er på Hudøy hver sommer. •• Oslobarn har vært på feriekoloni på Hudøy siden 1918. •• Hudøy ligger i Tønsbergfjorden mellom Tjøme og Sandefjord. •• Øya er på 1300 mål og består av 11 kolonier med tilhørende bygninger. •• Stiftelsen Hudøy ble dannet i 1990, og er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. 14

BYMISJON 3 - 2014

– Først og fremst vil vi få takke der e for det arbeidet dere g jø r, den viktigste jo bben i verden, å lage somm erminner for barn :-) Vi har nettopp hentet vå r datter, som er b litt ganske så mye rakere i ry ggen, tryg g og gla d! Dette vil hun huske for alltid, så tusen ta kk ig jen. Foreldre

– Jeg var her første gang som 8-åring, men trenger fortsatt en årlig dose med hudøyatmosfære. Derfor tar jeg med familien min hit hvert år, slik at de også kan oppleve øya. Selv om jeg jobber her som frivillig, opplever jeg ikke at jeg gir Hudøy så mye, men Hudøy gir derimot meg mye. Jeg blir som et barn når jeg kommer hit, dribler meg gjennom fire forsvarsspillere og putter ballen i mål; da blir jeg kjempe stolt, og så skammer jeg meg litt etterpå, fordi jeg ble det. Øya og de erfaringene jeg hadde her som barn er pålen i mitt liv. Hudøy er gode ferieopplevelser. Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at resten av livet kan formes gjennom disse.

Kenneth Gutterup, frivillig lege to uker hver sommer BYMISJON 3 - 2014

Festlige fulle ferieforeldre? Hva skjedde med den snille pappaen eller den interesserte mammaen? Vi forsvinner som voksne når vi drikker mer enn bittelitt. Illustrasjon: Helene Lykke Falstad

ølgeskvulp og stekende sol. Spennende smaker og annerledes lukter. Fri fire uker sammenhengende! Nå skal vi slippe skuldrene og leve det gode liv. Sjekke inn, forsinket avgang, boarding, men neida, utsatt avgang i 90 minutter. Allerede her kjenner far og mor behov for en styrkedrikk. Og klokken er 7.35 på en tirsdag. Treåringen vil helst sove og brøler når han endelig har sovnet, og det blir tid for "boarding". Niåringen sitter begravd i nettbrettet med spill og film. Stemningen stiger, og det gjør både promillen og snart flyet. Hva er feil med dette bildet? For mange voksne er tanken på ferie nært knyttet til alkoholbruk. Kos og hygge, ligge lenge om morgenen, slå ut håret. «Her bli det liv – rairai» . Alkoholbruken har få klasseskiller. Vi drikker "alle". Når vi reiser til fremmede land er tilgjengeligheten til alkohol stor, det er vin og sprit i butikk og det krever mer enn alminnelig viljestyrke for å styre klar av hyllemetrene med alkohol for folk som drikker "vanlig". Det må være ekstremt krevende for folk som har et avhengighetsforhold til alkohol eller drikker på skadelige måter. Når vi drar på ferie med familien kan man gjerne tenke: det meste som er avslappende og gøy for oss voksne, kan kjennes usikkert, kjedelig og noen ganger direkte skremmende for barna. Mor gleder seg vanvittig til å ligge ved bassenget. For mindre barn finnes det knapt noe kjedeligere. Når mor tar en drink og ikke orker å følge på oppdagelsesferd etter firfirsler, blir hun enda merkeligere og fjern for barnet. 16

BYMISJON 3 - 2014

Hvordan kan man drikke når barna er med? Denne spørsmålsstillingen er vi mange som bakser med. Og den forteller med tydelighet at drikke er noe vi vil. Og er vi bittelitt ærlige med oss selv, så vil vi gjerne drikke litt mer når vi først har åpnet en flaske? Og drikker vi litt mer så er ikke barna de som passer best inn, rett og slett. Hvis du velger å drikke med barn på ferie er det lurt å fortelle at du vet at du kan bli litt oppstemt eller litt trøtt. Barnet ditt vil sannsynligvis si "jeg vet". Er du en som kan bli høylydt og sint, så bør du ikke drikke med barna dine i nærheten. Sinte og utagerende foreldre er flaut og kan trigge angst og skape traumer for barna som varer langt ut i voksenlivet. De siste årene har dette vært i fokus i aviser og medier - det går meldinger til barnevernet fra Costa del Sol eller Thailand. La oss prøve et barneperspektiv. Vi kan gjerne ta fatt der

voksne sier: "Ferie i fremmed land er topp". Der er det allerede lagt i bunnen noen forventninger om hva som et "topp". For barn kan flyreisen i seg selv, det å ha stått sprøtt tidlig opp om morgenen være merkelig og utrygt. Å våkne i et fremmed rom, mens far og mor sukker i senga, den eneste kosebamsen som ble med hjemmefra er den grå, mens yndlingsbamsen ligger igjen hjemme under senga, og det blir så leit akkurat denne første morgenen på ferieturen. Barnet husker at pappa har lovet masse gøy de skal finne på, og nå vil han bare sove. Det er noe annet enn om far eller mor

spretter opp i godt humør, klar for å utforske hagen rundt leiligheten, peke etter store fargerike sommerfugler, eller å gå og kjøpe annerledes juice enn vi har hjemme. Nå tenker noen: "Hun er helt på jordet,

dette handler ikke om meg." Jeg vil gjerne utfordre en runde til. Drikkingens idè er vanskelig å kombinere med godt samvær med barn. Drikkingens idè er frisluppen. Barnslig voksen og løs i formen, vi vil slippe kontroll og slenge litt ekstra med kjeften. Vi ler med bredere munn og volumet i stemmen stiger. Ok, la gå da, det ene glasset til maten, det skaper sjelden noe ekstra trøbbel. Flere organisasjoner sier tydelig "ikke drikk med barn tilstede" mens andre, så som "Av og til uten alkohol" sier tydelig og mer pragmatisk: La helst alkoholen stå, men om du vet at du kommer til å drikke så tenk over og planlegg hvor mye og hvordan. Det er enda bedre å ta nok et skritt: snakk med barna. Spør så de tør å svare

direkte. Kan hende blir vi overrasket. Jeg har ikke hørt om barn som liker at mor og far drikker. Hvis du uansett hva barna sier har tenkt å

ALKOHOLSJEKK •• Med hånda på hjertet - når drakk du bare ett glass vin til maten på en lang ferie i et annet land? •• Må du drikke på flyet? •• Må du drikke den første kvelden? •• Kan du ikke sette tak for ditt eget inntak og følge det? •• Hvis du ble mer beruset enn planlagt - kan du si unnskyld til barna og forklare (edru) at det absolutt ikke er deres feil? •• Har du et avhengighetsforhold til alkohol, og merker at du fortsetter å drikke når du først har begynt? Har du tenkt gjennom dette før ferien setter inn? Barna vil alltid sette mest pris på en rusfri ferie..

drikke så er det bedre å si: I kveld kommer jeg til å drikke tre glass øl. Men ikke flere. Da holder du det du har lovet. Vær trygg på at barn merker at du tar mer. Og de merker hvor stor plass lysten på alkohol tar, og de merker at det tar fokus bort fra relasjonen mellom dere. Det er det verste for barn. Hva skjedde med den snille pappaen eller den interesserte mammaen? Vi forsvinner som voksne når vi drikker mer enn bittelitt. Alkohol er et deilig rusmiddel som gjør oss litt mer til de vi ønsker å være for en liten stund. De redde blir tryggere, de stressa roligere og de stille litt mer pratsomme. Det er det som gjør alkohol til et så fantastisk rusmiddel - det hjelper på alt. Disse endringene merker barna før du aner at det skjer en Av Aino Lundberg, forandring med deg institusjonssjef selv. ved A-senteret, rusbehandlingssenter i Kirkens Bymisjon BYMISJON 3 - 2014

Ny generalsekretær

Drømmejobb i kontrastenes by Lev for å gjøre en forskjell! Bruk livet til noe som går ut over deg selv og dine nærmeste! I alle år har dette vært ledetråd for Lars Erik Flatø (49). Han fikk det med seg fra oppveksten, som prestesønn på Hadeland. Nå skal han praktisere det som generalsekretær i Kirkens Bymisjon

an sitter i Kirkens Bymisjons hovedkontor i Tollbugata i Oslo, der han etterhvert skal bruke mye tid. En erfaren mann som utstråler vennlighet med et skrått smil, et sterkt og varmt blikk, og en hyppig og hyggelig latter.

ner byen godt. - Oslo er kontrastenes by. Den er i rivende utvikling, den speiler velstandsutviklingen vår og rikdommen blir mer merkbar. Samtidig er nøden mer synlig og tilstedeværende på gatenivå enn i mange andre byer som har dårligere økonomi enn de norske. Mange som kommer til Oslo er overrasket over at dette skjer i et land med så sterk velstand.

Tenksom også. Han lar gjerne tida gå før han svarer presist og begrunnet, og setter kurs i en samtale. – Det har på en måte vært drømmejobben for meg dette, – Hvordan utfordrer det deg? sier han om ansettelsen som ny generalsekretær. – Målet må være å dempe denne kontrasten. Fattigdom– Gjennom hele mitt voksne liv har jeg hatt stor beundmen utrydder vi aldri. Den er sammensatt og har ingen ring for Kirkens Bymisjons arbeid og evne til å fange opp enkel løsning. Men vi må jobbe for å løfte de som har store og dekke behov blant utsatte grupper. Stemmen problemer, forebygge rekruttering til for de som står svakt har fascinert meg. Nå får rus og prostitusjon, sørge for at flere jeg anledningen til lede det selv. Det har vært en får del i alt det gode. tanke hos meg i mange år. – Er det noe du er ekstra opptatt av å •• Generalsekretær i Kirkens få gjort noe med som bymisjonsleder? Bymisjon fra 1.6.2014 Helse og politikk . Det er en godt utrustet – Jeg vil ikke rangere aktverdigheten •• Forrige jobb direktør for generalsekretær som har ventet på ønskejobi alle tjenestene vi driver. Jeg er over Lovisenberg Diakonale sykehus ben. Gjennom en fargerik karriere har han bl.a veldet over bredden. God eldreomsorg •• Tidligere: Stabsjef ved vært stabssjef ved statsminister Jens Stoltener like viktig som gatenære tjenester. Statministerens kontor, bergs kontor, helse- og sosialdirektør i Akers statssekretær i Sosial- og hus fylkeskommune, statssekretær i Sosial- og Så blir han stille en stund og sier: Helsedepartementet, Helse- og sosialdirektør Akershus helsedepartementet og i to omganger: direktør – Men det tristeste jeg vet er å se unge fylkeskommune. for Lovisenberg diakonale sykehus, der han rusavhengige på gata. Og det er tanke• • Tre barn: (16, 25 og 27 år) kommer fra nå. vekkende å se den sosiale mobiliteten. I alle samfunnslag opplever folk at de Han har vært Osloborger i 30 år og kjennærmeste faller utenfor. Alle typer

Lars Erik Flatø (49)

BYMISJON 3 - 2014

I bymisjonsarbeidet trenger vi ikke bare hjertevarme, men vi må hele tiden kunne svare på: Hva oppnår vi med de ressursene vi har? familier kan slite med store vanskeligheter. Slik sett har Kirkens Bymisjon betydning for alle. Med sitt eget motto om å utgjøre en forskjell legger han

merke til de mange frivillige som er ute i samme ærend: – Jeg har stor respekt for dem. Det er så mange måter å gjøre en innsats på. Jeg merker meg at det er stor bredde i alder og bakgrunn på våre frivillige. En aksjemegler kan være en like god frivillig som en student eller pensjonist.

Lars Erik Flatø er opptatt av å bruke ressurser godt – I bymisjonsarbeidet trenger vi ikke bare hjertevarme, men vi må hele tiden kunne svare på: Hva oppnår vi med de ressursene vi har? Hva kan vi lære av andre? Hele tiden må vi lete etter nye metoder, og spørre oss selv: Hvordan kan vi vite at det vi gjør, er den beste løsningen nå? Det vil jeg stå for som leder.

hengig av ideelle organisasjoner, at vi er sårbare og at vi er nødt til å ha robuste vilkår! – Hva er så spesielt med frivilligorganisasjonene? – Historisk har vi vist en unik evne til å fange opp nye problemer i samfunnsutviklingen, og klart å etablere tilbud før det offentlige har kommet på banen. Blikket har alltid vært på hullene i teppet som utgjør velferdssamfunnet. – Hører politikere på Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner? – Ja, sier mannen med mange års politisk erfaring. – Norsk politikk har nyanseforskjeller i synet på hva som er rettferdig fordeling, men engasjementet for det sosiale sikkerhetsnettet preger hele partifloraen. Ambisjonen er å påvirke, kjempe med ord - og samtidig være i aktiv handling på vegne av de vi ønsker å ivareta. Det er mye de folkevalgte ikke vet. Vi kan hjelpe dem til de rette tiltakene. Min jobb blir å dyrke kontakten med folkevalgte fra alle partier. Jeg kjenner mange. De kommer til å høre fra meg!

– Hva slags leder er du? – Jeg håper jeg er en god motivator, og trives best som lagleder. Så kan jeg nok være en bra «utenriksminister» for Kirkens Bymisjon, med et stort nettverk og mye kontakt ut i samfunnet.

Ikke teolog . Lars Erik Flatø er den første generalsekretæren i Kirkens Bymisjon uten teologisk utdanning. – Det avgrenser min funksjon, men ikke organisasjonens profil. Vi er særdeles godt rustet til å videreføre det kirkelige opphav og ståsted, samtidig som vi har ansatte og frivillige med mange livssynsbakgrunner. Det diakonale engasjementet er genuint og sterkt. For meg er diakoni evangeliet uttrykt i handling. Jeg har stor sans for sitatet av Frans fra Assisi: Vi skal forkynne evangeliet - om nødvendig med ord.

Den nye generalsekretæren er opptatt av ideelle organisasjoners plass og rolle i velferdssamfunnet og mener de er i en historisk krevende rolle, med tunge pensjonsforpliktelser og utfordringer fra kommersielle selskaper i konkurranse på helse- og omsorgsfeltet. – Vi må minne våre folkevalgte om at samfunnet er av-

Helsepolitikeren Lars Erik Flatø er en målrettet praktiker i sitt engasjement. – Helse-Norge nå? Regjeringen har f.eks vist vilje til å styrke rusbehandlingen. For Kirkens Bymisjon er det en invitasjon til å komme enda sterkere på banen. Det er et felt i vekst. Vi kan fange opp nye behov. Men ikke bare

BYMISJON 3 - 2014

For meg er diakoni evangeliet uttrykt i handling. Jeg har stor sans for sitatet av Frans fra Assisi: Vi skal forkynne evangeliet - om nødvendig med ord. løpe til neste utfordring uten å sikre kvaliteten i det vi allerede gjør.

Om det er noe som gjør den muntre mannen sint? – Urettferdighet og arroganse, særlig fra mektige folk.

Han har slått seg ned i hjembygda Brandbu etter mange år i hovedstaden. Han pendler med tog, men er fortsatt glad i storbyen. Det ville vært stusselig uten, mener han, og trives godt med hyppige kinobesøk og gode venners lag. På fritida er han mye i naturen, og går ofte på tur.

– Og hva gleder deg? – Jeg er jo glad nesten hele tida, det er mye å glede seg over. Men som hos alle andre: Jeg setter stor pris på positive tilbakemeldlinger. Tekst: Per Frogner Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 3 - 2014

Innsattes barn •• ••

Mellom 6000 og 9000 barn har foreldre i fengsel. Gjennom prosjektet Innsattes barn tilrettelegger Kirkens Bymisjon for gode og trygge samvær mellom barn og fengslede foreldre.

Gjensidigestiftelsen fremmer de gode kreftene

Dødshemmelig:

– Vår rolle er å være en viktig bidragsyter til ulike samfunnsnyttige formål, med fokus på trygghet og helse, sier Veslemøy Rue Barkenes i Gjensidigestiftelsen.

pappa er i fengsel

Gjennom året deler Gjensidigestiftelsen ut rundt 175 millioner kroner til prosjekter for å fremme trygghet og helse. Kirkens Bymisjons prosjekt Innsattes barn fikk 2,8 millioner kroner for å videreføre sitt arbeid fra 2014 til 2016, og Gjensidigestiftelsen var også involvert med midler da prosjektet ble startet opp i 2011.

Gutten må bære familieløgnen. Pappa sitter i fengsel – tenk om noen spør hvor han er!

et er mye som er tabubelagt og unormalt i en situasjon der mamma eller pappa sitter i fengsel, sier Gunnar Martinsen.

dell. Det er mye bedre å høre fra pappa at han har gjort noe dumt, enn at andre prøver å fortelle dette.

Han er leder for Kirkens Bymisjons prosjekt Innsattes barn. Det handler om å tilrettelegge for gode og trygge møter mellom barn og foreldre som sitter i fengsel. Anslagsvis har mellom 6000 og 9000 barn i Norge foreldre i fengsel.

mange barn sliter med skyld, skam og bekymring. Og fortielsen. – For mange er det fryktelig vanskelig å snakke om at mamma eller pappa er i fengsel. Med det er helt framme i pannebrasken, og fører ofte til konsentrasjonsvansker på skolen, atferdsforstyrrelser og tilbaketrekking – tenk om noen spør hvor pappa er? Det er utfordrende å bære en løgn. Og fortielse fører sjeldent til noe godt. Barn forteller at det er dødshemmelig at pappa er i fengsel. Hvem skal de da dele sine tanker med? Samtidig forteller Martinsen om hvordan barns fantasering fører til skyld og bekymring. – Med sitt egosentriske utgangspunkt påtar barna seg ofte skylden for foreldrenes fengsling; pappa stjal penger fordi jeg maste om å få en telefon, eller mamma er ikke her fordi jeg ødela tv-en. – Og så er det mye bekymring. Vi jobbet med en gutt,

Rollemodell. – Vi vet at barn av innsatte er en utsatt

gruppe når det gjelder å selv komme på skråplanet. I norske fengsler er det en overrepresentasjon av personer som selv har hatt foreldre i fengsel. Jeg har møtt tre generasjoner i samme fengsel. Når vi sitter på denne kunnskapen, må vi forsøkte å bryte denne onde sirkelen. De aller fleste barn har behov, nytte og glede av å ha kontakt med sine foreldre, selv om de kan ha en problematisk livssituasjon. – Innsattes barn handler om forebygging. Selv om pappa har gjort noe fryktelig dumt, er han likevel barnas rollemo22

BYMISJON 3 - 2014

Skam, skyld og bekymring. Martinsen forklarer at

Illustrasjonsfoto

som naturlig nok, var bekymret for moren som skulle i fengsel. Han hadde en idé om fengselet, og var redd for at det ikke var mat der. I utgangspunktet skulle han på ferie, men kunne ikke dra. Vi kontaktet da fengselet, kom på besøk, fikk se både cella og kjøleskapet på kjøkkenet. Da falt han til ro, og kunne dra på ferie likevel. Kommunikasjon og dialog. Martinsen forteller at en viktig del av arbeidet handler om å få til at de voksne rundt barna snakker sammen og samarbeider – det er ikke alltid det fungerer så godt. – Vi tilstreber å være en brobygger mellom voksne personer i barnets liv, for på den måten å kunne tilrettelegge for gode samvær – normale stunder, der barna kan puste med magen. Vi hjelper også barna med å fortelle om sin situasjon på skolen eller i barnehagen, dersom det er ønskelig. – Innsattes barn har vært glemte barn. Vi ser en bevegelse, men det er fortsatt stort behov for at vi tar på alvor hvordan det er for et barn å ha mamma eller pappa i fengsel. Innsattes barn er fortsatt den eneste profesjonelle følgetjenesten i Norge.

Tekst og foto: Ståle Lidsheim

– Forebygging er sentralt for oss. Det handler om å bidra til å bygge robuste barn og unge, og å bryte onde sirkler. Rue Barkenes forteller at Gjensidigestiftelsen er en katalysator og fødselshjelper, og spiller på ildsjeler, frivillighet og fagmiljøer for i fellesskap å løfte utfordringer i samfunnet. – Vi søker samarbeidspartnere med kunnskap og gjennomføringskraft. Innenfor sitt fagfelt er Kirkens Bymisjon en viktig bidragsyter, og har sammen med flere andre organisasjoner stor kompetanse på arbeidet med barn og unge. – Vi ønsker å fremme de gode kreftene, som gir gode resultater. Gjensidigestiftelsen støtter lokale og landsdekkende prosjekter. Fra etableringen i 2007 og frem til 2013 har Gjensidigestiftelsen tildelt over 1 milliard kroner til nesten 4000 prosjekter for å fremme trygghet og helse. – Det handler om gjensidig samhandling. Gaveutdelingen viderefører en lang tradisjon og et genuint samfunnsansvar hos oss, sier Rue Barkenes. – Støtten fra Gjensidigestiftelsen gir energi, og gjør det mulig både å fortsette og utvide det arbeidet vi gjør i dag, sier Bjørnar Henrik Bakker, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon, og understreker at han er svært glad for tildelingen til prosjektet «Innsattes barn» fra Gjensidigestiftelsen. BYMISJON 3 - 2014

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Kontakter unge på rusmiddeljakt

Gatenære stemmer

– Vi vet hva ungdom på jakt etter rusmidler søker. Vi har erfart hva det kan føre til, og kan peke på gode veier bort fra rusmiljøene.

Viktig avtale i kampen mot bostedsløshet Kirkens Bymisjon og Husbanken trapper opp samarbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I mai ble en ny avtale signert, med mål om å utvikle tilbud og metoder slik at enkeltpersoner og grupper kan få tilbud om tilrettelagte boliger og tjenester. Avtalen er en videreføring av et samarbeid som allerede har pågått i fem år. – Vi ser at Kirkens Bymisjon er en nødvendig aktør i Oslo for å få til bosetting av vanskeligstilte. Gjennom samarbeid har vi lært å kjenne Kirkens Bymisjon som en modig, kompetent og nytenkende organisasjon. Samarbeidet utvikler Husbanken og våre virkemidler, og dermed tilbudet til vanskeligstilte, sier Guri Bergo i Husbanken.

Dette er noe av budskapet til Kristoffer Svaland og Lars André Sveberg når de i sommer går oppsøkende runder i området rundt Oslo S, for å møte ungdom som kommer til hovedstaden for rusmidler og spenning. Det er helt klart flere unge som kommer til Oslo i sommerukene på jakt etter rusmidler og nye kontakter. Mange av dem har en rusaktivitet fra før, og trenger noen tips for å forstå at dette er en dårlig idé, sier Kristoffer og Lars André. Begge de to unge mennene har erfaring fra

flere år i rusavhengighet og behandling. De har mye å by når det gjelder forståelse, erfaring og råd for å unngå det samme som de selv har vært gjennom. Utgangspunktet er en satsing fra senteret SAFIR – sentral for frivillighet på rusfeltet. Her ble nylig SAFIR UNG startet, et kontaktsted for unge i alderen 18-30 år som trenger bistand og godt miljø etter rusbehandling. Den spesielle sommerjobben med oppsøkende kontakt i Oslo sentrum, er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, ROM Eiendom og Avinor.

Gatenære stemmer – ny cd fra Kirkens Bymisjon gjester Gjestene på Møtestedet, en kafé for rusavhengige i Tønsberg, har gjennom mange år grepet til instrumenter og formidlet eget eller andres budskap både gjennom tekst og melodi. De siste tre årene har musikkuttrykkene blitt samlet, og utgjør nå et rykende ferskt album: Gatenære stemmer.

Kronprinsessen berømmet Matsentralen

– Matsentralen er et enestående prosjekt, og et flott eksempel på at næringsliv og organisasjoner samarbeider til beste for alle parter – og for miljøet.

Kristoffer Svaland og Lars André Sveberg møter unge i Oslo sentrum med råd og erfaring

Nytt tilbud til kvinner i prostitusjon

Fikk Statens pris for boligsosialt arbeid

Kirkens Bymisjon har åpnet nattkafé i Oslo sentrum for kvinner i prostitusjon. Kafeen er en anledning til å få en pause fra gata, med mulighet for varme, hvile og toalettbesøk. På etterspørsel fra kvinnene, er det andakt klokken 02.30. Kafeen holder åpent fra 23.00 til 03.00 én natt i uken, og driften er i hovedsak basert på frivillig arbeid. Opp mot 100 gjester har besøkt kafeen i løpet av én natt.

Kirkens Bymisjons boligsosiale satsning, ByBo, er tildelt Statens pris for boligsosialt arbeid for 2014. Prisen er en hederspris til instanser som bidrar til økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet, helhetlig satsing i boligsosial utvikling og tiltak som motvirker bostedsløshet. Prisen består av 100 000 kroner og et grafisk trykk. – Med tildelingen vil juryen løfte fram hvor viktig det er å ha frivillige organisasjonene som supplement i kommunenes boligsatsing, sa juryleder Magnhild Meltveit Kleppa.

BYMISJON 3 - 2014

Slik hilste HKH Kronprinsesse MetteMarit, da hun besøkte fellesprosjektet Matsentralen på Verdens miljødag. Aktører i matvarebransjen leverer overskuddsmat til sentralen, som fordeler videre til ideelle organisasjoner. Siden oppstarten i 2013 er det formidlet 450 tonn mat som ellers ville blitt kastet, eller ca. én million måltider til vanskeligstilte mennesker som ellers ikke får god og næringsrik mat. Ca. 30 prosent av matproduksjon i Norge blir kastet. – Det er synd at så mye mat kastes. Fra min kontakt med Kirkens Bymisjon

Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid. Twitter: www.twitter.com/bymisjon @bymisjon

vet jeg noe om at det er mange •• Eies av Kirkens Bymisjon, som ikke Blå Kors, Frelsesarmeen, kan spise Evangeliesenteret og IOGT seg mette •• Finansieres først og fremst av aktører i matvarebransjen. på god mat, •• Coop Norge, ICA, Norgesogså i Oslo. Gruppen, Asko, Bama, Nortura, Samtidig er TINE og Orkla leverer varer. det viktig å redusere matavfallet for miljøet skyld. Matsentralen bidrar til dette, sa Kronprinsessen.

Per Jahnsen, virksomhetsleder og diakon i Kirkens Bymisjon Vestfold, forteller at albumet er en bekreftelse på prosessen gjennom tre år. – Den er et symbol på både en prosess og et fellesskap som alle som har vært med kjenner glede og stolthet over. Alle sangene kommer fra mennesker som har noe å formidle. Vi håper og tror at sporene finner avtrykk hos lytterne. Underveis har vi sett mer talent og sterkere budskap enn vi forventet, sier Jahnsen.

Matsentralen

Facebook: www.facebook.com/bymisjon Instagram: @kirkensbymisjon Bystemmer: www.bystemmer.no

Gudstjenester på Jernbanetorget Også i sommer blir det gategudstjenester med Kirkens Bymisjon hver søndag kveld på Jernbanetorget i Oslo. Fra søndag 22.6 til søndag 17. august blir det messe og musikk på torget kl. 20.00. Gategudstjenestene er et fast og stemningsfullt innslag i sommer-Oslo. Torget gjøres om til enkelt kirkerom, og så feires en stille gudstjeneste på torget med sang, lystenning, nattverd, en kort appell og god musikk. – På denne måten viser vi at «Gud er byen» og lar kirkens rom åpne seg midt i byens sentrum. Her kan alle delta, eller bare stoppe å lytte, sier Sigmund Ruud, daglig leder ved Bymisjonssenteret Tøyenkirken som inviterer til messene.

BYMISJON 3 - 2014

GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON

Bli frivillig på akuttovernattingen!

Metodebok for demensomsorg

Akuttovernattingen for fattige tilreisende trenger to frivillige hver kveld fra 21.00 til 23.00. Gå inn på kb.coorsys.medmenneskeioslo. com, opprett ny bruker (selv om du har brukernavn fra tidligere, må du gjøre dette første gang du vil melde deg som frivillig for Kirkens Bymisjon), så er det klart for å melde seg på vakter!

En ny metodebok for demensomsorg ble lansert i vår. Det er bymisjonsprosjektet Bevegelse fra hjertet som har samlet sin kompetanse og erfaring i en illustrerende trykksak om bevegelsesveiledning i eldreomsorgen. De to forfatterne Silje Høgaas og Julie Skjønberg har begge ballettutdanning og har erfaring som bevegelsesveiledere. Den nye boka viser konkret og tankevekkende hvordan bevegelse, dans, musikk, berøring og massasje kan øke livskvaliteten til personer med demens. Med nyåpningen kan Lønn som Fortjent utvide fra tre til fire åpningsdager i uka. Målet er fem åpningsdager med arbeidstilbud som gaterydding, glassengel-produksjon, og nye produkter for salg.

Jubler for nye lokaler og flere arbeidsplasser

Boka bygger videre på såkalte «aktivitetskort» som de samme forfatterne har utformet: Enkle aktivitetstips som omsorgsarbeidere kan ha med seg inn i daglige pleiesituasjoner. - Boka er et bidrag til å utvikle metoder i stimuleringer av demensram-

mede, som ikke er basert på medikamenter. Metoden vi bruker kan sikre livskvalitet i sykdomssituasjonen, gi hjelp i en tidlig fase og styrke allerede gode situasjoner i omsorgshverdagen, sier de to forfatterne. I forordet til metodeboken skriver helseminister Bent Høie: – Bevegelse fra hjertet er et spennende nybrottsarbeid som har bidratt til økt kunnskap innen miljøterapi. Erfaringene fra prosjektet viser at brukere har fått mindre angst og uro, og økt tilfredshet og velvære. Boken kan bestilles på www.bymisjon. no/utgivelser.

Akuttovernattingen i nye lokaler Akuttovernattingen for fattige tilreisende i Oslo er nå fordelt på to steder. I Gamlebyen kirke overnatter kvinner og eldre menn. Kirkens Bymisjon er vertskap, og har satt opp 50 feltsenger. I Misjonskirken på Majorstua har Røde Kors tilbud om 50 senger. Tilbudet flyttet fra 100 sengeplasser på St.Hanshaugen. Gjestene gir uttrykk for at de er fornøyde med det nye overnattingstilbudet. Akuttovernattingen har hatt over 29.000 overnattinger siden åpningen i fjor.

Arbeiderne hos Lønn som Fortjent jubler for nye lokaler i hjertet av Oslo sentrum, og mer jobb til flere som alternativ til rus, prostitusjon, tigging og kriminalitet.

Vårdugnad i Oslo sentrum Nærmere 120 personer stilte på vårdugnad for ren by og godt naboskap da arbeiderene fra Lønn som fortjent tok med seg direktører og ansatte fra Bjørvikabedrifter for å rydde Oslo sentrum. Vårdugnaden, som første gang ble gjennomført med Sodexo i 2012, er nå blitt en del av nabosamarbeidet som Kirkens Bymisjon har tatt initiativ til. Samarbeidet har som mål å skape et trygt og hyggelig nærmiljø for alle, i en bydel som er i stor utvikling, gjennom sosialt engasjement og samfunnsansvar. – Vi har nettopp blitt med i nabosamarbeidet. Vi setter pris på å være med og har lyst til å engasjere oss i nærområdet, bidra inn i noe som betyr noe og gjør en forskjell for mange, sier Margrete Guthus i Deloitte.

– Det er fantastisk moro å se at arbeidsplassen vår vokser. Det betyr jo at folk mener vi gjør en god jobb. Nå er det bare å gi oss flere oppdrag, sier den smørblide Lønn som fortjentarbeider Jan Larsen. Onsdag var han én av 43 arbeidere som stilte til åpningsdagen av bedriftens nye lokaler i Fred Olsens gate, rett overfor Børsen. Lønn som Fortjent tilbyr lønnet arbeid, som alternativ til rus, prostitusjon, tigging og kriminalitet. Med dagens nyåpning vil Kirkens Bymisjons arbeidstiltak fra 1.september utvide fra tre til fire åpningsdager. Målet er fem åpningsdager med arbeidstilbud som gaterydding, glassengel-produksjon, og nye produkter for salg som kan gi flere jobber. – Vi er blitt en stor bedrift med 150

BYMISJON 3 - 2014

arbeidere pr. uke. Nå har vi egne loka som er tilpasset arbeidet som utføres, og som gir oss mulighet for videre vekst og flere jobber, sier Lønn som Fortjent-leder og primus flyttemotor Eli Svardal.De dagene det er flere arbeidere enn oppdrag, fordeles arbeidet etter loddtrekning. Med flyttingen fra de mindre lokalene i Bymisjonssenteret i Tøyenkirken, vil færre få den vonde beskjeden om at de må dra hjem igjen uten arbeid. Her kan du være med å gi en jobb som alternativ til rus, prostitusjon, tigging og kriminalitet - I dag er jeg er så glad at jeg nesten er på gråten. Nå skal vi vokse og gro, og bli enda større. Vi er endelig klare for flere oppdrag, sa Svardal til arbeiderne på dagens morgensamling, før hun tente lys for både arbeidere og bedriften.

BEVEGELSE FRA HJERTET: Julie Skjønberg (t.v) er en av bevegelsesterapeutene som nå kommer med Metodebok for miljøterapi. Erfaringer viser at berøring og bevegelse øker livskvalitet for demenspasienter. (Foto: Anette Karlsen) BYMISJON 3 - 2014

Foto: Finn Edwin Brøndal

Gode sommerminner i Kirkens Bymisjon Du kan støtte vårt arbeid ved å bruke kontonummer 7011 05 18593