BYMISJON NR. 5 2012

Nr 5- 2012

MADCOn gruet seg til jul:

sier det som det er

www.bymisjon.no

n e d e l G l u j l i t G e s r e u r G m o s

Ger

dda Gi 2 mi

s m s d n se

Gle2d49e0 til

ner

80 kro

støtt juleaksjonen 2012

27.10.12 16.49

A2_plakat_1.indd 1

Madcon Glade gutter med alvorlig budskap s 4–7 | Måltider og møtesteder s 8–15 Familienes engler s 16 | Hemmelig millionær Rik på varme og omtanke s 18–19 Skjerf som varmet byen s 22–25 | Glassengler på museum s 28 2

BYMISJON 5 - 2012

Leder

Glede Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon 22 36 55 00 E-post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: www.bymisjon.no I redaksjonen: Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay-out: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Forsidefoto: Torstein Ihle Trykk: Prinfo Unique Opplag: 42 100 IK-kontrollert innsam­lings­konto: ­­ 7011 05 18593

Glede er ikke det motsatte av sorg eller motgang. Ofte lever de side om side, eller kommer i overraskende blandingsporsjoner.

en ekstra stor betydning. Det er fantastisk at så mange vil være med å støtte oss i dette arbeidet.

Men det skjer ikke alltid av seg selv. Og gleden kommer sjelden på kommando.

Et menneske kan rett og slett ikke være menneske uten anerkjennelse. Vi trenger alle å bli gjenkjent og verdsatt. Når slike erfaringer av anerkjennelse uteblir, kan mye gå i stykker. Både i forhold til oss selv og til dem rundt oss.

«O, jul med din glede» kan høres ut som en trussel for noen. Den allestedsnærværende og påtrengende forventningen om en gledelig jul kan gjøre erfaringene av alt som ikke stemmer med glansbildene så mye sterkere.

Minnene fra barndommens jul har kanskje vond smak. Trangen til glemsel og bedøvelse øker.

I slike situasjoner kan det gjøre ekstra godt med et varmt og enkelt måltid sammen med folk som har det litt på samme måten.

Vi har tro på det enkle. På de små ordene og de beskjedne handlingene. Vi vet at det ikke jager vekk ensomheten, rastløsheten eller de vonde minnene for godt. Men måltidenes øyeblikk av anerkjennelse og fellesskap kan være nok til at gleden likevel melder seg.

Som en etterlengtet gjest på uventet besøk.

Måltidsfellesskapene i Bymisjonen er mangfoldige, i hverdager, helger og høytider. De er på mange måter konkrete og fortettede uttrykk for visjonen vår, om at mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Ved juletider har disse måltidene

Bakenfor all juleståk er det som Gud hvisker oss i øret at den som vil se det hellige, skal lete hos det sårbare barnet – i den vi møter, og i oss selv.

Så er kanskje årets beste julehilsen disse enkle tre ordene: Velkommen til bords!

Ø M E R KE T ILJ

24

1

I julens budskap møter Gud oss som et nakent barn i mørke og røffe omgivelser. Slik anerkjenner Gud vårt – alles – uutslettelige menneskeverd.

0 Trykksak 7

9

M

Dypest sett handler derfor alt Bymisjonens arbeid om å legge til rette for helsebringende erfaringer av anerkjennelse. Det er et konkret uttrykk for vårt menneskesyn – og vår gudstro.

Sturla Stålsett generalsekretær

BYMISJON 5 - 2012

3

PORTRETTET

Madcon sier det som det er

I sangen ”Sire som det er” forteller Yosef og Tshawe fra Madcon om nære familiemedlemmer som sliter med rusavhengighet og psykiske problemer.

Det har krevd mye mot og styrke.

4

BYMISJON 5 - 2012

D

et er vått i øyekroken til Yosef WoldeMariam. Sammen med Madcon-makker Tshawe Baqwa har han nettopp avsluttet en konsert, slik de har gjort utallige ganger før de siste årene. Men denne konserten skilte seg ut fra alle de andre.

– Dette var kjempesterkt, sier han.

Det var ikke festglade ungdommer, men gjestene på Bymisjonens kafé i rus- og gatemiljøet som sto med hendene i været og sang med til «Beggin», «Glow» og andre dansehitene denne kvelden.

– Jeg har aldri hatt en sånn konsertopplevelse. Her møtte jeg også folk som jeg husker fra oppveksten, som er her fordi de trenger hjelp og et fellesskap, sier Yosef.

Personlig låt. Mini-konserten ble avslut-

tet med ”Sire som det er”, en sang som Madcon har gitt til Kirkens Bymisjons julekampanje. Her forteller Tshawe om forholdet til sin rusavhengige storebror, og Yosef synger om moren, som hele hans liv har slitt med psykiske problemer.

– For oss er det terapeutisk å konfrontere det som er tungt å snakke om. At vi nå snakker om dette foran alle, understreker at vi ikke er forskjellige fra andre som lider.

Det å ha slektninger som har problemer, er noe alle erfarer. Det er viktig for oss å skildre, sier Tshawe.

Gjennom tv-programmer som ”Skal vi danse”, ”The Voice”, ”Melodi Grand Prix” har Yosef og Tshawe skapt seg et image av guttene som alltid smiler og er glade. Det er et inntrykk de egentlig er grundig lei.

BYMISJON 5 - 2012

5

Tshawe forteller om glansbildet som falmet og om skuffelsen over å ”miste” sitt store forbilde. Men han forteller også om en storebror som inspirerte ham til å satse på musikken.

– Da jeg var liten, sa han alltid: ”vet du at du kan fly?”. Jeg husker at jeg ble irritert fordi jeg trodde han Et stort steg. Å lage låta var et stort steg å ta, særlig for Yosef. snakket til meg som et barn. Men Tårene trillet mens de jobbet med sangen i studio. Hemmelighe- hans poeng var at jeg kunne bli akter måtte frem. Yosef synger om da han åtte år gammel kommer kurat det jeg ville, bare jeg trodde på meg selv. Og det funka. Jeg trodde hjem til en mor som var ute av stand til å prate og piller strødd på han, fordi han var jo min helt, sier utover gulvet. Han kaller det ”verdens kjappeste innblikk i en han. hverdag”.

– Hun var syk, og har vært det så lenge jeg kan huske. Det var min grunn til at jeg måtte vokse opp tidligere, sier han.

Takknemlig. Yosef vokste opp i en liten leilighet på Bekkelaget sammen I låta omtaler Yosef seg selv som «han som snakker nok til å med sin etiopiske alenemor. Hun slippe å snakke». De såreste temaene har han nemlig alltid vært kom til Norge som krigsflyktning, og stille om. Da han skjønte at sangen ville bli en del av Madcons har i ettertid vært preget av opplevelnyeste plate «Contakt», måtte han ta en vanskelig telefon til sene fra hjemlandet. Det preget også moren. barndommen til Yosef, men han øn– Det var viktig for meg å få det ut og sette meg selv i en ær- sker ikke å bli fremstilt som et offer. lig posisjon. Derfor ringte jeg mamma for å spørre om hennes Han vet godt at mange har liknende tillatelse. Det var den mest ekte samtalen vi har hatt på mange historier. år. Vi satt og gråt begge to, og jeg skjønte at det var veldig sunt.

– Jeg har aldri vært utenforstående Etterpå var både skuldre og føtter mye lettere. Det var deilig å til min mors smerte. Det er slik jeg få den byrden av seg, sier han. har vokst opp. Og når du blir vant til ting, uansett hvor vanskelige de er, så er det bare en del av hverSom brødre . Det er noe rørende med forholdet mellom Yosef dagen. Jeg har aldri levd i smerte, aldri grått, men har alltid vært og Tshawe. De snakker til og om hverandre med kjærlig respekt. veldig observant på situasjonen og hennes sykdom. Det har gjort Når den ene har ordet, lytter den andre. De omtaler hverandre at vi har et veldig skjørt forhold. Jeg har alltid vært bekymret for konsekvent som ”brødre”, selv om de egentlig møttes for første hennes helse, og hun har hatt dårlig samvittighet overfor meg gang i tenårene. Setninger innledes ofte med: ”Som min bror fordi hun ikke har klart å gjøre de praktiske tingene som å følge nettopp sa”, eller ”Fordi Tshawe er broren min”. Det er ikke tvil meg på fotballtrening eller gå på juleshopping, sier han. om at de mener det oppriktig.

Helt siden de traff hverandre midt i tenårene, har de holdt I dag er han svært takknemlig for alt moren har gjort for ham. sammen som nettopp brødre. Tshawe kom til Norge med sin Han vet at det er på grunn av henne at han har fått mulighet til å sør-afrikanske mor under apartheid-tiden, og vokste opp på realisere sine drømmer.

Tveita. Da apartheid-regimet falt, flyttet moren tilbake. Men – Noen ganger sier hun at jeg har oppdratt meg selv. Da sier Tshawe hadde slått rot i Norge, og valgte som 14-åring å flytte jeg takk, men at det helt og holdent er hennes kreditt. Hadde det tilbake til Oslo. Da hadde den nesten 10 år eldre storebroren ikke vært for det hun gjorde, så hadde ikke jeg vært her, sier han. allerede begitt seg ut i ruslivet. Tshawe fikk altfor tidlig innblikk hvor tøft det kan være.

Også Madcon har dager hvor livet ikke er lett. Også Madcon har historier som det er vanskelig å snakke om.

– Slik sett passer låta perfekt med Kirkens Bymisjons slagord «ingen er bare det du ser». Vi lever i en hverdag hvor alle ser på oss som gladgutta, men det er jo selvfølgelig ingen som bare er glade. Det finnes ingen som bare har glamour, glitter og lys i sine liv, sier Yosef.

„

Det gjør vondt. Det er folk du elsker, som er i en situasjon du så gjerne skulle ønske at de ikke var i.

– En stor del av hjertet blir sønderknust. Man vokser opp fort. Det gjør vondt. Det er folk du elsker, som er i en situasjon du så gjerne skulle ønske at de ikke var i, sier han.

6

BYMISJON 5 - 2012

Jobber hardt. Begge er stolte over suksessen de har opplevd

de siste årene. Ikke fordi de har solgt masse plater og tjent godt med penger. Men fordi de har skapt noe stort fra et utgangspunkt som var langt fra ideelt. Det som betyr aller mest, er at de nå er

i en situasjon hvor de kan bidra til å gjøre livet bedre for sine nærmeste.

– Det kan være å hjelpe mamma til lege, ta en kopp te sammen med henne eller rett og slett være voksen nok til å forstå det hun har vært gjennom og den oppofringen hun har gjort for at jeg skal kunne være der jeg er i dag, sier Yosef.

– Jeg blir utrolig stolt over hva vi har fått til. Jeg har klart å skape et liv for meg selv og et utgangspunkt for min egen sønn som jeg selv ikke hadde. Og det viktigste av alt: vi har gjort det selv. Vi har ikke fått noe av noen.

– Det er derfor vi jobber så hardt som vi gjør, fordi vi er veldig klare over at dette ikke er noe vi skal ta for gitt, sier Tshawe.

Lagde sin egen julefeiring. Men det er ikke egentlig

suksessen eller oppveksten de ønsker å fortelle om. Det er låta, budskapet og engasjementet for Kirkens Bymisjon som står i fokus. Madcon tok selv kontakt med Kirkens Bymisjon for å gi bort musikkvideoen til ”Sire som det er”. De ønsker å gjøre en forskjell.

– Kirkens Bymisjon bryr seg om folk, og gir folk muligheter. Kampanjen «Gled en som gruer seg til jul» oppfordrer til å gi noen et måltid, men handler egentlig om så mye mer enn bare mat. Det handler om samhold, støtte og en mulighet til å møte folk i samme situasjon som deg, at du ikke er alene i verden, sier Yosef.

Å grue seg til jul, er noe de begge kjenner seg igjen i. Verken Tshawe eller Yosef har noe positivt forhold til den tradisjonelle, norske familiejulen.

– Jeg er flinkere til å elske familien min på avstand. Og da er det ikke negativt ment, fordi det finnes ikke finere mennesker enn familien min. Men som i alle familier finnes det dysfunksjonelle aspekter. De blir slitne av meg, for jeg klarer ikke å late som om alt er greit. Og i jula skal man jo late som, sier Tshawe.

Også Yosef gruet seg til jul da han var yngre. Moren hadde aldri hatt noen juletradisjon. Derfor ble det heller ingen positiv høytid for ham.

– Vi prøvde oss på jul en gang eller to, men det var ingen suksess, sier han.

Derfor lagde Yosef og Tshawe like godt sin egen, alternative julefeiring da de var 14-16 år gamle. Kamerater, som av en eller annen grunn ikke feiret jul, ble med.

– Jeg har ikke fått julen gjennom morsmelka, slik kona mi har. Derfor er det vanskelig for meg å begynne å tenke på jul hvert år. Det er en veldig fin høytid, men det er en omstilling for meg. Men jeg tror at jo mer jeg kommer til å se julegleden i min sønns øyne, jo mer kommer jeg også til å glede meg, sier Yosef.

Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 5 - 2012

7

– DeL ensomheten Kafeer og Møtesteder

– Hellstrøm hadde klappet av glede!

- Jeg mener det, sier Catherine. Hun sitter til bords ved kafeen Møtestedet i Skippergata og skryter av maten. - Det er helt utrolig hva kjøkkenet her klarer å lage for oss som ikke er så gode til å spise hjemme.

V

i har avtalt å møte Catherine på bymisjonskafeen Møtstedet for å snakke om mat, samvær, jul og fellesskap, slik aksjonen «Gled en som gruer seg til jul» handler om. Det blir en runde fra bord til bord. For her møtes folk som kjenner hverandre godt, eller som ikke har sett hverandre på en stund Allerede midt på formiddagen siver en god middagslukt ut i lokalet. Det lages godsaker på kjøkkenet. Telysene på den lille tavla i hjørnet gløder. Noen snakker rolig sammen. Andre sitter alene med sin vaffel eller en tidlig middag. I løpet av en dag kan et par hundre spise måltidene sine her.

– Det er helt utrolig hva kjøkkenet klarer å lage for oss som ikke er så gode til å spise hjemme. Hellstrøm hadde klappa av glede, ser Catherine.

– Her lager de alt! Og det er ekte vare.

Det er nydelige saker, jeg skjønner ikke hvordan de klarer å lage kveite eller fersk 8

BYMISJON 5 - 2012

Cathrine trives med å treffe gjester og ansatte sentrum. - Den eneste lille tråden jeg har igjen

seibiff til 80 mennesker av gangen, skryter hun.

Det betyr mye for henne å komme til Møtestedet, også mens hun prøver å være rusfri. Hun møter riktignok en del folk fra rusmiljøet, men her inne er det ikke bare snakk om rusmidler. Hun liker å treffe folk hun ikke kjenner også, trives med å lytte, er glad for de ansatte, som hun mener må være håndplukket.

– Dette er den eneste lille tråden jeg har igjen til samfunnet. Det er godt å komme hit, selv om det bare er for å kjøpe brød og kaffe. Jeg kjenner det helt ut i fingertuppene!

– Det er en egen ro og varme i kafeen, jeg får en god trygghet av å være her. Det passer til det jeg prøver å gjøre hver morgen, en liten meditasjon der jeg tenker: Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg, sier Catherine.

En varm velkomst på Møtestedet.

på kafeen Møtestedet i Oslo n til samfunnet, sier hun.

På bordet ved siden av sitter Eli. De to kjenner hverandre gjennom lang tid, og gjensynet er pratsomt og hjertelig.

– Det er fint å komme vekk fra gata litt. Der ute får vi ikke prata ordentlig. Ellers ser jeg nesten ikke folk andre steder.

Man blir mye aleine når man bor aleine. Det er ikke menneskevennlig å være så mye aleine, sier hun.

Hun nyter sakte et rikholdig smørbrød og innrømmer at alt for mange frokoster består av to kaffe og noen sukkerbiter, og ellers er det dårlig med matstellet.

– Hadde jeg ikke kommet hit, hadde det ikke blitt noe annet enn et par brødskiver til kvelds. Også smaker maten forbaska mye bedre når du spiser sammen med andre da!

De to kvinnene ved det runde bordet lar oss få noen glimt av vanskelige år. De har grunner til at rus og isolasjon ble en vei for dem. Vold i familien, oppvekst med alkoholiserte foreldre, utnytting, omsorgssvikt og dårlig råd. Gruer de seg til jul?

– Jeg gruer meg ikke, men er ganske likegyldig, sier Eli. – Jula er mest for ungene. Den eneste julegaven jeg gir bort er til barnebarnet mitt.

– Her har du «frøken anti-jul», sier Catherine.

– Jeg hadde ikke så gode juler da jeg var barn. Og når jeg hører om barn som er misfornøyd med julegavene sine fordi de ikke

får akkurat det de ønsker seg, synes jeg det har gått for langt.

Jeg er alene i jula, men gleder meg til å være sammen med katten, min nærmeste pårørende, sier hun.

I et hjørne sitter to karer på sin faste plass. De to er blitt kjent ved dette bordet, og gleder seg over samtaler og god mat flere ganger i uka.

– Det er fint å sitte her og spise med Johan, sier Kjell, som har lang ruserfaring.

– Ellers kjenner jeg nesten ikke andre enn de jeg bør holde meg unna. Det er godt å prate, og maten vi får servert her er best i byen og noe helt annet det man har sjans til å lage selv på et hospits. Når du lever på trygd og har problemer, er det ikke mye i kjøleskapet. Møtestedet er det beste Oslo har, mener han.

Johan skal feire jul med MC-klubben han er med i. Kjell gruer seg litt til jula. Han har ikke kontakt med familien. Han håper på noen gode filmer på TV. Og så blir det Møtestedet, når det er åpent her.

– Jeg vet ikke hvor jeg skulle gått hvis jeg ikke hadde hatt dette...

Tekst: Per Frogner Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 5 - 2012

9

Måltidet

- Et måltid kan gjøre mirakler Mesterkokk Erling Sundal gleder seg til dagen når han og andre norske toppkokker skal tilberede julemiddag for gjestene ved Kirkens Bymisjons kafeer i rus- og gatemiljøet. Gleden er absolutt gjensidig.

H

ver jul disker medlemmene av kokkelauget ”Kokker til makta” opp med lekre juleretter på Bymisjonens gatekafeer over hele landet. Initiativet kom fra Truls Frøyland i Tønsberg i 2009. Året etter fikk han med seg flere kolleger, deriblant kjendiskokken og norgesmesteren Sundal, og nå er initiativet i ferd med å bli en tradisjon.

– Vi som jobber med mat hver dag, ser hvor mye glede det skaper. Dessverre er det mange som ikke får oppleve at profesjonelle kokker lager mat til dem, sier han.

Sundal, som vanligvis lager mat til mennesker med god økonomi, gleder seg spesielt til denne ene middagen.

– Vi gjør dette for at de som trenger det aller mest, skal få en god førjulsopplevelse. Kanskje kan vi være med og skape gode minner, noe folk husker. Samtidig får jeg dårlig samvittighet og skulle gjerne gjort mer, ikke bare når det er jul. Hver dag er jo egentlig en anledning, sier han og røper at kokkelauget har tenkt på muligheten for å lage sommerfester også.

FÅR VED Å GI. Som mange andre, har Sundal opplevd at man får ved å gi. I etterkant av julemiddagene har han flere ganger blitt stoppet på gata av folk som vil takke ham, slå av en prat eller fortelle sin historie.

– Responsen har vært enorm. Det har vært utrolig morsomt, givende og rørende å se reaksjonene. Det er de mest takknemlige gjestene jeg har hatt, sier han.

På bymisjonskafeen har han også møtt gamle kokkekolleger, som er i en helt annet livssituasjon enn da han så dem sist.

– Den gangen vi jobbet sammen, var de på en stor opptur.

Nå er livet snudd opp ned. Det er spesielt, og setter ting i

10

BYMISJON 5 - 2012

perspektiv. Det får en til å tenke på hvor skjørt livet er og at det bare er små tilfeldigheter som gjør at man ikke er i samme situasjon, sier han.

SAMVÆRET TOPPER MÅLTIDET. Sundal har jobbet på stjernerestauranter som Bagatelle, Bølgen & Moi og Anden Etage, og har spist og tilberedt de mest fantastiske måltider.

Likevel er det ikke disse han trekker frem som sitt beste måltidsminne.

– Jeg har opplevd mye og spist veldig mye god mat i mitt liv, men de beste måltidene er dem jeg har sammen med samboeren min, familie og venner. Det er samværet med mine nærmeste som topper måltidet, sier han.

Sundal har lenge hatt en idé eller formening om at selv de verste fiender kan løse uvennskap hvis de bare setter seg sammen ved et bord med god mat og drikke.

– Jeg har troen på at et godt måltid kan gjøre mirakler.

Mat bidrar til mye godt, i motsetning til penger, sier han.

VIL SAMLE FAMILIENE. Som ansikt utad for en av Norges største dagligvarekjeder, jobber han også for at vanlige familier skal kutte ut ferdigmat og i stedet samles om mat som er laget fra grunnen av.

– Vi som er kokker har et ansvar for ikke bare å spre matglede, men også inspirere familier til å samles rundt middagsbordet. Tidsklemmen herjer fortsatt, og nordmenn liker ferdigmat. Foreldrene er for oppslukt av jobb og barn, og glemmer utgangspunktet, nemlig hverandre. Det å lage middag i lag, kan knytte foreldrene tettere sammen, sier han.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Ståle Lidsheim

Erling Sundal har jobbet på restauranter med stjerner i Michelin-guiden, men har aldri opplevd så takknemlige gjester som når han lager julebord for gjestene på Kirkens Bymisjons gatekafé.

BYMISJON 5 - 2012

11

FELLESSKAP

Et rom for tause sorger og gleder En varmestue, en kafé, en konsertsal, et øvingsrom, en kulturarena, et stille rom, en møteplass. Vår Frue kirke i Trondheim er alt dette og mer til. Den åpne kirka er et rom for alle som trenger et raust fellesskap.

K

lokka er halv fem en torsdagskveld i Trondheim. Suppeservering og allehelgensmesse står på programmet. Inne i Vår Frue kirke er det allerede trangt rundt bordene i kafédelen. Duften av kjøttsuppe brer seg mellom trebenkene og legger seg over bordene. Det knurrer i magen.

Ved et av bordene sitter Frode, Clas og Tore og snakker.

Frode har vært gjest i den åpne kirka siden starten. Lavmælt forteller han at Vår Frue har betydd mye for ham.

– Atmosfæren og folkene som er her, har hjulpet meg mye, spesielt i starten, sier han.

I over 800 hundre år har kirken stått der den står i dag. For fem år siden ble den Vår Frue – åpen kirke; for gatefolket, for romfolket, for de som faller utenfor, for de som er ensomme og for enhver som ønsker å komme inn. Et raust rom der folk kan føre modige samtaler om livets viktige spørsmål og få hjelp til å finne ord for det de vil og det de tror på.

Betyr alt. I dag spiller Frode gitar på enkelte hverdagsmesser og har spilt inn en demo med egenkomponerte sanger.

– Da jeg engasjerte meg i musikken hadde jeg plutselig noe å gjøre. I dag er jeg ikke så ofte innom som tidligere, mest når jeg bidrar musikalsk. Jeg har hatt mange gode opplevelser i denne kirka, selv om kirkerommet i utgangspunktet var fjernt for meg, sier han.

Ved siden av sitter Tore fra Helgeland. Han er relativt nyankommen til Trondheim og for tiden bostedsløs, med håp om snarlig bedring.

– Jeg ser på Frode som en venn. Vi har møtt hverandre fire dager på rad nå og deler mange interesserer, sier han.

– Hva betyr dette tilbudet for deg?

– Alt, svarer Tore og blir blank i øynene.

Måltidet og møtet. Tre konfirmanter fra Nidarosdomen og Vår Frue menighet har ansvaret for suppelagingen i dag.

Måltidet er viktig for Bymisjonen.

– Det er et uttrykk for vår visjon, sier gateprest Odd Halvor Moen.

– Det å sitte sammen, i fellesskap, er en bekreftelse av hverandre. At det er mulig å sitte side om side eller ved samme bord, gjør det mulig å skape aksept. Det kan være vanskelig for voksne å bygge et fellesskap på tvers. Vi driver fellesskapsbyggende arbeid for voksne. Lørdager er det varmestue, sier han.

For Raynold Halvorsen var møtet med Vår Frue kirke, og mottagelsen han fikk for litt over ett år siden en erfaring som har gitt ham et mye bedre liv, rett og slett.

– Mitt budskap er at man ikke må være redd for å ta imot hjelp når man trenger det. For meg er kirken et sted for stillhet og ettertanke, hvor jeg kan tenne lys, men også et sted å møte venner og bli sett, sier han.

Nå deltar han av og til som frivillig i kirka.

– Det handler om å ha en meningsfull tilværelse, sier han, og poengterer at behovet for åpen kirke er stort.

Sang som renser sjelen. Ved alteret er medlemmer av koret ”Liv Laga” i ferd med å varme opp: ”La la la lalala, rrrrrr”. Ragnhild var en av de som var med å starte koret for tre år siden. Da jobbet hun som frivillig i kirken.

– Jeg synger mye, og jeg merket at når jeg sang til de faste gjestene våre på den tiden, ofte personer med rus og alkoholFortsetter Side 12

12

BYMISJON 5 - 2012

Konfirmantene Sebastian Egenes og Camilla Nicole Steen delete ut suppe.

raus suppe

Bildeteksrt kommer her. Bildetekst kommer her

Da ledergruppen i IT Nor ble satt til å lage og servere suppe for Bymisjonens gjester, fikk de en større forståelse for byen og viktigheten av å ha en åpen kirke.

S

om bedrift er det viktig at vi støtter noe vi har et forhold til selv, og en nærhet til, sier Anders H. Reitan, administrerende direktør i It Nor. – Vi har gjennom flere år støttet regionale tiltak, og det er flott å kunne gi økonomiske bidrag. Men det å gi noe av seg selv har enda større verdi og betyr mye for oss som jobber her, sier han.

Forplikter seg. It Nor har forpliktet seg til å bidra på et visst antall arrangementer for Kirkens Bymisjon Trondheim i året. Prøveprosjektet gikk av stabelen da ledergruppen deltok i suppekoking og servering i forbindelse med et arrangement.

– Vi som jobber i denne typen bedrifter

lever i en beskyttet verden. Vi både hører og ser, men vi vet ikke hvordan situasjonen egentlig er. Derfor ønsket vi å gjøre en innsats som kan vise oss noe av realitetene vi møter i byen vår.

Sammen med Kathrine Koren Bjertnæs, markeds- og innsamlingsansvarlig i Bymisjonen i Trondheim, fant It Nor at dette prosjektet kunne være en god start.

– Og det var det: Vi delte på oppgavene, men alle fikk være med å servere.

Det var en veldig positiv opplevelse. Og det ble et samtaleemne hos oss rundt lunsjbordet, hvor vi også fikk reflektert over egne holdninger overfor tiggere, rusavhengige og andre utfordringer som man møter. Dette var en såpass god

erfaring at vi skal utvide det til resten av staben også, sier Reitan.

Kjøkkenpakke. I tillegg skal It Nor finansiere en ”kjøkkenpakke” slik at også andre virksomheter skal kunne få oppleve dette.

– Denne pakken inneholder redskap som skjærebrett, øser, kniver etc. som vil gjøre kjøkkentjenesten enklere. Totalt var dette et veldig positivt arrangement for oss, hvor vi både ga mye av oss selv, samtidig som vi fikk en større forståelse for hvilke utfordringer vi har i Trondheim og hvor nødvendig arbeidet til Kirkens Bymisjon er, sier Reitan.

Tekst: Anne-Lise Aakervik Foto: Torstein Ihle

BYMISJON 5 - 2012

13

Vår Frue - åpen kirke i Trondheim sentrum er knutepunktet for mange Kirkens Bymisjons aktiviteter.

problemer, så oppførte de seg annerledes og ønsket seg mer sang. Jeg tenkte at et kor som øver i kirkerommet en gang i uka, og har konserter av og til, kunne være et positivt element i denne settingen. Etter litt om og men ble det et kor hvor alle kan være med når de føler seg i form, har lyst og ork, sier hun.

Olga fra Russland er en av de som ønsker å fortelle hva koret betyr for henne.

– Det er ikke bare en aktivitet, sang renser sjelen og får opp humøret mitt. Hvis jeg har det litt tøft og ikke er helt i form, hjelper det å komme hit og synge. Jeg føler meg mye bedre etterpå, sier hun.

For henne er Vår Frue kirke et velkomment sted. Hit kan man komme og vite at man vil bli sett.

Ingen utenfor. Åpen kirke er gateprest Siv Limstrand

sitt «kontor».

14

BYMISJON 5 - 2012

– Det er et eneste stort under at vi har eksistert i fem år, sier hun på myk nordlandsdialekt.

– Mitt mål er at dette skal være et rom hvor ingen føler seg oversett. Man skal merke en forskjell når man kommer inn her.

Hun understreker at det ikke er bekjennelsesplikt, men at man skal ha respekt for rommet. Det er et kirkerom. Og for mange av de som går her, både frivillige og gjester er det å være her en måte å nærme seg kirka på. Limstrand har et engasjement som smitter.

– Dette er en fantastisk måte å få lov til å være kirke på. Her finnes en befriende åpenhet og direktehet som omfavnes av de som kommer hit. Her er det rom for sårhet, skavanker, sorger og gleder, sier hun og fortsetter: – Det er viktig at det finnes et sted hvor byen kommer til syne med sin andre side. Den som ellers forsvinner i skyggene og som ikke blir sett. Her trer man ut av skyggene og

Gateprest Odd Halvor Moen (t.h) og Steinar, en av de faste gjestene.

Også studentmijøet i Trondheim deltar som frivillige.

Koret "Liv Laga” i ferd med å varme opp.

blir anerkjent. Vi anerkjenner mangfoldet.

En varmere by. Vår Frue kirke kan

holde åpen på dagtid og til midnatt i helgene takket være et stort apparat med frivillige. Odd Halvor Moen er ikke i tvil: å være frivillig i Kirkens Bymisjon og Vår Frue gjør at du er med på å gjøre verden litt bedre. De du møter og snakker med i kirken får man unektelig et annet forhold til neste gang du møter dem utenfor kirken.

– Vi trenger arenaer som sakte, men sikkert bidrar til at byen ikke blir kaldere, vi trenger en motkraft til det, sier Moen.

Brit Sæther og Solvor Landrø har vært frivillige i henholds-

Raynold Halvorsen er glad for tilbudet i Vår Frue, og deltar noen ganger som frivillig.

vis 1,5 og 4-5 år.

– Sett deg ned, sier Brit og nikker mot stolen på andre siden.

På den andre siden av gangen sitter rundt 20 personer fra romfolket. Det er snø og kulde ute, den kom i natt. Kirken er et sted hvor de kan sitte i fred i varmen.

– Dette er en plass for alle. Det er mange ensomme folk, og folk som kommer hit fordi de føler seg trygge her. Noen vil prate, andre vil sitte i fred.

Både Solvor og Brit er enige om at å komme til Vår Frues kirke som frivillig er med å sette ting i perspektiv i eget liv.

– Man ser hvor heldig man faktisk har vært i livet.

Viktigheten av å ha dette rommet i Trondheim er det ingen av dem som tviler på.

Tekst: Anne-Lise Aakervik Foto: Torstein Ihle og Anne-Lise Aakervik

BYMISJON 5 - 2012

15

Forberedelser til månedenes fellesmiddag for familiene som bruker Home-Start i Trondheim.

F.v: Familiekontakt Grete Remman, koordinator Mari Nordland Berg og middagshjelper Randi Larsen.

Familiens reddende engler Jul er glede, men for noen er det også en tid man kjenner på ensomhet. Men året har flest hverdager, og mange foreldre ønsker å ha noen å dele hverdagene med.

P

å kjøkkenet i Waisenhuset i Trondheim er det full rulle. Forberedelsene til den månedlige middagen for familiene og familiekontaktene i Home-Start er i gang.

På dagens meny står fiskegrateng, hjemmelaget fra bunnen, raspet gulrot og poteter. Grete Remman, familiekontakt gjennom ti år er primus motor for middagen. Hun får god hjelp av Randi Larsen, også tidligere familiekontakt. Ute laver årets første snø, og den frivillige kjøkkengjengen lurer på hvordan det vil gå med busser og barnevogner for familiene som skal komme til middag.

– Felles for mange av familiene som har støtte fra HomeStart er at de har lite nettverk som kan gi dem støtte og avlasting med barna i det daglige, sier Mari Nordland Berg, som er koordinator for Home-Start Familiekontakten i Kirkens Bymisjon i Trondheim.

– Da er det godt at det finnes andre voksne som har plass og tid til å besøke en bonusfamilie i hverdagen sin.

Respekt og ydmykhet. Grete Remman er mor og bestemor. I løpet av årene som familiekontakt har hun vært i kontakt med mange familier.

– Hva de trenger meg til, er så forskjellig. Hun minnes et par som hadde fått tvillinger. Mor og far hadde sovet svært lite de siste sju ukene.

16

BYMISJON 5 - 2012

– Der var hovedsaken at jeg tok meg av barna slik at mor og far fikk to timer sammenhengende søvn. Jeg fikk full tillit med en gang jeg kom. Det opplever jeg forresten i alle familier jeg besøker, de er åpne og tar imot meg! Det er jo spesielt å komme inn i et familieliv som har sine opp og nedturer, de er i en sårbar situasjon. Det er viktig å være ydmyk og vise respekt, sier Remman.

Ikke bare triste ting. I fjor fikk 100 småbarnsfamilier hjelp fra Familiekontakten i Trondheim. – Vi ser at det også er viktig å ha noen å dele de artige og positive opplevelsene med, vel så mye som å snakke om det som er tungt og trist. I tillegg er det alltid nyttig å snakke med andre når det er noe som presser på, sier Mari Berg. – Familiene som ber om hjelp fra oss er ulikt sammensatt og er i forskjellige livssituasjoner. De har selv tanker om hva som vil være en god støtte og hjelp for dem, og det er utgangspunktet for den hjelpen de frivillige gir. Å få små barn skaper store forandringer i livet.

Foreldre som opplever at hverdagen blir slitsom og tung, kan få støtte fra Home-Start Familiekontakten.

Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik

Et sted for samtaler

Omsorgsstasjon for barn og ungdom i Trondheim er et lavterskeltilbud til unge mellom 12-18 år og familier som ønsker bistand til å løse ulike utfordringer.

D

et er unødvendig mange familier som lever i konfliktsituasjoner. Vi er, og skal være, et lett tilgjengelig samtaletilbud for barn og unge i hele Trondheim, sier Veslemøy Dalseg, familieterapeut ved Omsorgstasjon for ban og ungdom i Trondheim (OBU).

– Vi tror det er lurt å snakke med noen utenfor hvis man sliter med noe. Og hit kan alle; barn, ungdom og familie komme.

Vi driver familieterapeutisk praksis og tenkning mot problemer og løsninger på dem. Hovedfokuset vårt er samtalen, fortsetter kollega og sosionom Jon Finnestrand.

Det er ikke nødvendig med henvisning eller avtale på forhånd for å komme til OBU. Her er ingen ventelister og alle får individuell oppfølging. – Vi klarer som regel å møte de som ringer oss i løpet av en uke. Hjelp til rett tid er viktig, sier Dalseg og understreker at de har tid til flere.

Hjemmekoselig. Det er en opplevelse å komme til OBU. Det er levende lys og flotte malerier laget av ungdom. Det er hjemmekoselig med sofa, kurvstoler og malerier på veggene.

– Vi opplever at rom gjør noe med mennesker. Tente lys, en sofa å sitte i, samt litt servering, gjør at de som kommer hit får en annen opplevelse enn hva de så for seg, sier Veslemøy

Dalseg, som har jobbet ved OBU siden 2001. Ønsker om endring. Det er ofte foreldrene som ringer på vegne av sitt barn og er bekymret. Av og til tar skole eller helsesøster kontakt og rapporterer om utagering og konflikter.

– I slike tilfeller inviterer vi både foreldre og barn hit, enten sammen eller hver for seg. Vi er svært lydhøre for hva folk ønsker seg, hva de tenker om sine problemer, sier Dalseg.

– Og i motsetning til hva man ofte hører i media; at barn blir for lite hørt, så vil jeg understreke at vi ALLTID snakker med barna og ungdommene det gjelder. Men vi kan ikke individualisere problemene til barna, og derfor har vi fokus på det relasjonelle. Og vi legger løpet etter hvert som samtalene foregår.

Evalueringsskjema brukes flittig. – Vi skal vite at vi har stø kurs og fremgang.

Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik

Tekst: Per Frogner Foto: Torstein

Hva skjer med et barn som har gått på grunn allerede fra starten, og har opplevd omsorgssvikt, vold eller utstøting fra sine første måneder i livet?

Barnevern har for noen en tvilsom klang, men godt barnevern er livsviktig. Bli med på en bymisjonsrunde fra barnehjem, via familiebase til selvstendig ungt voksenliv.

Veslemøy Dalseg og Jon Finnestrand er henholdsvis familieterapeut og sosionom i Omsorgstjenesten for barn og ungdom i Trondheim.

BYMISJON 5 - 2012

17

HEMMELIG MILLIONÆR

Rik på varme og omtanke Wenche Anker-Rasch besøkte to av Kirkens Bymisjons tiltak som «hemmelig millionær», men ble så berørt at hun meldte seg som frivillig medarbeider begge steder.

– Beklager hvis jeg ser litt trøtt ut, men jeg kommer rett fra vakt på Natthjemmet, sier Wenche Anker-Rasch og smiler unnskyldende.

Det er fredag morgen, og hun gjør seg klar for frivilligoppgave nummer to på under ett døgn. Om kort tid skal hun på utflukt sammen med turgruppa på SAFIR, en frivilligsentral og møteplass for tidligere rusavhengige drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors.

Noen måneder tidligere banket hun på dørene til både SAFIR og overnattingstilbudet til kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet, Natthjemmet, med et tv-team på slep. Hun spilte rollen som frivillig, men var egentlig millionær på jakt etter tiltak hun kunne støtte økonomisk.

– Jeg ville ha et annet fokus i livet. Jeg ville føle på kroppen den smerten andre bærer. Dessuten ønsket jeg å få et annerledes blikk på samfunnet og politikken. Det er så lett å sitte hjemme og mene mye. Jeg ville ha førstehånds kjennskap som jeg kunne videreformidle til mine omgivelser. Jeg ville vise barna mine at livet ikke bare handler om meg og oss, sier hun.

Den målsetningen nådde hun til fulle. Menneskene hun møtte på både Natthjemmet og SAFIR gjorde dypt inntrykk på henne, og millionæren ble fort en birolle. Det var medmennesket Wenche som ble hovedrollen i tv-programmet. Wenche gråt åpenlyst av alle inntrykkene.

– Det var så mange historier og skjebner. Det fylte seg opp inni meg. Til slutt klarte jeg ikke å holde det på avstand, jeg måtte få det ut. Til og med personene bak kameraet gråt, sier hun.

18

BYMISJON 5 - 2012

MØTTE EGNE FORDOMMER. Møtet med Natthjemmet ble både tøft og lærerikt. Wenche innrømmer gjerne at hun ble overrasket over styrken til personene som møtte henne.

– Det bildet jeg hadde av disse kvinnene, var nettopp det bildet de er redde for at folk har. Jeg møtte rett og slett mine egne fordommer, selv om jeg trodde at jeg ikke hadde noen.

Kvinnene på Natthjemmet er nedkjørte, men likevel så sterke, reflekterte og oppegående, sier hun, og legger til: – Dette var jo nettopp en av grunnene til at jeg ble med i programmet. Gjennom programmet har jeg fått en helt annen oppfatning av en gruppe mennesker i samfunnet.

Å bli satt i bås er noe hun kjenner godt til. Som arving i Anker-familien, har hun hele livet blitt vurdert ut fra størrelsen på bankkontoen.

– Jeg blir jo stemplet, jeg også. Det er derfor jeg ønsker å være frivillig i Oslo. Her er det ikke ”hun rike”, men bare meg som kommer.

- På SAFIR ble jeg møtt av hjertevarme fra det øyeblikket jeg kom inn døren. Jeg traff herlige personer, som har gjort seg sine erfaringer i livet og som bruker dette i møte med andre, sier Wenche Anker-Rasch og får en god klem av medlemmene i turgruppa på stedet: (f.v.) Anders, Henrik, Terje og Siri.

LUN, VARM OG KJÆRLIG. På SAFIR begynner medlemmene av turgruppa å gjøre seg klare til dagens utflukt, som går til det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo. Medlemmene møtes med smil og latter, klemmer og humor. Wenche AnkerRasch beskriver stemningen på huset som «lun, varm og kjærlig».

– På SAFIR ble jeg møtt av hjertevarme fra det øyeblikket jeg kom inn døren. Jeg traff herlige personer, som har gjort seg sine erfaringer i livet og som bruker dette i møte med andre.

Her blir alle tatt imot med klem og varme. Det er alfa og omega på et slikt sted. Safir er mer enn et aktivitetssenter. Her er det mulig å skape relasjoner og vennskap. Og det er nesten flat struktur. Alle har noe å bidra med, og alle blir hørt, sier hun.

– Hva gir det deg å være frivillig på disse stedene?

– Møter med andre mennesker som har en annen erfaring og innstilling til livet enn jeg har. Jeg får innblikk i hvor mangfoldig livet kan være og hvordan det kan endres ved at man er

uheldig eller gjør små feiltrinn. Og ikke minst hvor stor betydning det har hvem man vokser opp hos. Det er som et lotteri, sier hun.

HAR MED SEG HJERTET. Når hun en gang i måneden setter seg på toget fra Halden for å gjøre sin frivillige innsats i hovedstaden, er det med både glede og engstelse. Wenche involverer seg nemlig sterkt i dem hun møter.

– Jeg er litt engstelig for hva jeg møter på Natthjemmet, om det er gått dem verre siden sist. Jeg har fått så god kontakt med noen av damene og blir øm i hjertet når jeg kommer inn døra.

Jeg må ha med meg hjertet i dette, ellers kunne jeg like gjerne blitt hjemme.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

BYMISJON 5 - 2012

19

Aase Strømstad er imponert over miljøet og den positive stemningen som preger kafeen. - Bare det at folk konsekvent omtales som «gjester», er enestående, sier hun.

20

BYMISJON 5 - 2012

FRIVILLIG

– Det handler om å ha respekt for gjestene Gjennom et helt liv som matskribent og kokebokforfatter har Aase Strømstad satt sitt preg på norske matvaner. Nå er det rus- avhengige og gatefolk som nyter godt av hennes lange erfaring.

D

et er middagstid i gatekafeen Møtestedet, og stabelen av tallerkener som er satt frem på kjøkkenbenken minker i stort tempo.

Det samme gjør innholdet i grytene med fiskekaker og lun grønnsakssalat. Aase legger små persilledusker på toppen, og sender rettene ut til ventende servitører.

– Jeg må pynte litt for dem, så maten ser delikat ut, sier hun og smiler.

Helt siden begynnelsen på 60-tallet har Strømstad satt sitt navn på en rekke norske kokebøker.

Utallige spaltemeter i Dagbladet, Bergens Tidende og flere matmagasiner er også skrevet opp gjennom årene. Nå er det folk i gatemiljøet som bokstavelig nyter av hennes kunnskap. Aase jobber frivillig annenhver fredag, men er i praksis oftere på kafeen fordi hun gjerne stepper inn når det mangler folk.

– Jeg er imponert over standarden på maten her. Den er av bra kvalitet og i rikelige mengder.

Det legges stor vekt på å lage velsmakende måltider av gode råvarer, og maten skal være varm når den serveres. Det handler om å ha respekt for gjestene våre, sier hun.

Positivt miljø. Selv om hun for noen år siden

leverte en oppskrift til Kirkens Bymisjons kokebok «Rett fra hjertet», kjente hun lite til Bymisjonens arbeid før hun begynte som frivillig.

Men gjennom kjøkkentjenesten har hun fått god kjennskap til organisasjonens verdier.

– Jeg er overrasket over det positive miljøet og holdningen gjestene møtes med. Bare det at folk konsekvent omtales som «gjester», er enestående. Det sier noe om holdningen blant de ansatte på kafeen. Og jeg, som frivillig, blir jo helt uvilkårlig «oppdratt» i denne tonen. Jeg har fått enorm respekt for det Bymisjonen står for og gjør, sier hun.

I dag angrer hun på at hun ikke meldte seg til frivillig arbeid tidligere. Det hadde hun nemlig tenkt på en stund. For som hun sier: så lenge jeg har kapasitet og krefter, kan jeg jo ikke sitte hjemme».

– Jeg synes det er enormt givende og veldig hyggelig, og ser jo at de som går her, trenger et godt måltid. Ofte får jeg store klemmer som takk. «Her går serveringen mye fortere enn på Grand kafé», sa en av gjestene. Åtte liter saus. Og selv en husstellærer med over 50 års erfaring kan fortsatt plukke opp noen tips på kjøkkenet.

– Jeg må innrømme at jeg er ikke vant til å lage mat til 80 personer ad gangen og ble litt forvirret da jeg skulle lage åtte liter saus for første gang.

Man lærer stadig noe, sier hun og ler.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

BYMISJON 5 - 2012

21

Skjerf som varmet BYEN

En morgen i slutten av oktober ble folk i Oslo, Bergen og Trondheim møtt av lyktestolper, gjerder og statuer kledd i oransje skjerf med påskriften «Til: en som fryser. Fra: Kirkens Bymisjon.»

Skjerfstuntet markerte starten på julekampanjen og var et symbol på Kirkens Bymisjons arbeid for å skape en varmere by. De aller fleste av de 700 skjerfene ble plukket ned av folk som trengte et varmt plagg, slik oppfordringen lød.

I Oslo var hele Karl Johans gate og området rundt Oslo S pyntet med skjerf, i Trondheim var Torgområdet kledd i oransje, og selveste Olav Tryggvason-statuen fått skjerf 20 meter over bakken. Også i Bergen hadde kjente monumenter fått skjerf rundt halsen.

- Det er mange måter å fryse på. Skjerfene er både et uttrykk for at det trengs fysisk varme, og for behovet for felleskap og møtesteder, sier Dag Aakre, leder for Kirkens Bymisjon i Trondheim.

22

BYMISJON 5 - 2012

ORANSJE: Guri Cathrin Pfeifer fra Strikkeklunbben er ute i morgentimene og hjelper til bekle byens gater med orange skjerf.

BYMISJON 5 - 2012

23

1

2

3

5 24

BYMISJON 5 - 2012

7

8

4

6

1

Stor strikkeglede på Sofienbergsenteret i Oslo.

2

Skjerfene ble hengt opp på lyktestolper og gatelys.

3

Wenche Foss kler også orange.

4

Madcon holdt minikonsert på gatekafeen Møtestedet.

5

En tidlig morgen for aksjonister i Bergen.

6

Statuene på Torgalmenningen var ambassadører for aksjonen i Bergen.

7

Barnestjernen Sval ga en konsert for Bymisjonen Trondheim.

8

Engleverksted for barna på kjøpesenteret Trondheim Torg.

BYMISJON 5 - 2012

25

Bedrifter på annerledes byvandring Ansatte fra bedrifter i Bjørvika har i høst fått se Oslo fra en annen synsvinkel gjennom å delta på byvandringer med Kirkens Bymisjon.

Byvandringene er et ledd i et nystartet nabosamarbeid mellom Kirkens Bymisjon og noen av bedriftene i Bjørvika. Ansatte fra Rom Eiendom, PwC, Steria, Ernst & Young, Flytoget og Avinor har deltatt på vandringene.

– Dette er en fin måte å gi nye perspektiver på, og engasjere ansatte i bedrifter vi samarbeider med, sier Ragnhild Østmo, næringsOlav Lægdene, daglig leder av prostitusjonstiltaket Nadheim, ønsker byvanlivsansvarlig i Kirkens Bymisjon. drerne velkommen til senteret.

Vandringene startet med varm suppe på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Deretter ble følgene guidet innom flere av Bymisjonens virksomheter i sentrum. Ansatte og frivillige fortalte om arbeidet og utfordringene mange lever med i byen.

– Det er først og fremst en vandring som gir økt innsikt i deler av byen vår som mange ikke kjenner til. Og så er det en veldig fin måte å vise noe av bymisjonsarbeidet på, et

steinkast fra der mange har sin daglige arbeidsplass, sier Børre Arnøy, rådgiver i Bymisjonen og guide på turen.

Byvandringene er blitt et populært tilbud. En av deltakerne delte opplevelsen på facebook etter vandringen: «Jeg har blitt kjent med steder og sider ved Oslo jeg aldri før har sett, og som jeg kanskje heller aldri hadde fått anledning til uten denne byvandringen.»

Hobbyklubben strikker for Bymisjonen I medlemsblader og på nettsider har Hobbyklubben i Tanum bokklubber oppfordret sine 60.000 medlemmer om å strikke til Kirkens Bymisjon.

Daglig ringer personer som ønsker å bidra, og hos Kirkens Bymisjon strømmer det på med luer, skjerf og votter i lekre mønstre og farger. Disse skal gis bort som julegaver til personer som trenger det.

– Våre medlemmer er kvinner og menn med et stort sosialt engasjement.

De bryr seg. Med denne kampanjen er vi med og bidrar til å forsterke en verdi som er viktig for alle mennesker, nemlig å bety noe for noen, bli sett og få sjansen til å gjøre en forskjell, sier bokklubbsjef Karin Kaasa Range.

Strikkestunt. I slutten av oktober kledte Kirkens Bymisjon opp sentrum

26

BYMISJON 5 - 2012

i Oslo, Bergen og Trondheim i oransje skjerf (se egen artikkel). Opprinnelsen til dette skjerfstuntet kom fra Hobbyklubben i Tanum bokklubber, som i samarbeid med Allers og Dale Garn også sponset Bymisjonen med oransje garn.

– Ideen kom i forbindelse med et Bokklubbsjef Karin Kaasa Range var med da Kirkens stunt vi gjorde for tre Bymisjon kledte opp byen i oransje skjerf. Her sammen år siden, der vi hang med Espen Samsonsen, daglig leder av Dale Garn. opp strikkede installasjoner i byen for å sette fokus på opplevelse, og vi kom på ideen om at vi norske håndverkstradisjoner. Etter hvert både kunne vise frem håndverk av god oppdaget vi at noen av installasjonene kvalitet i norskprodusert ull og gi det ble brukt i løpet av natten og hengt opp til noen som trenger det, sier igjen om morgenen. Det ga oss en a-ha- Kaasa Range.

Rekordstart for julekampanjen

Nedleggingstruet samtaletilbud får massiv støtte Både ungdommer, foreldre, fagfolk og politikere engasjerer seg for å redde Kirkens Bymisjons samtaletilbud for barn, unge og familier, Robust, som har fått beskjed om at Oslo kommune kutter støtten fra neste år.

I over 20 år har Robust vært et viktig og gratis samtaletilbud for barn, unge og deres familier over hele Oslo. Men i forslaget til oslo-budsjett for 2013 har byrådet kuttet støtten fra 1. februar neste år.

Robusts fem familieterapeuter er i kontakt med rundt 200 familier i året.

– Vi når den gruppen som ikke har så store problemer at de vil kunne få en time i barne- og ungdomspsykiatrien. Vi når også den gruppen som står i kø for å få time der, sier leder Brit Selvik.

Ungdommer reagerer

Budsjettkuttet har fått både ungdommer, foreldre, fagpersoner og opposisjonspolitikere til å reagere.

En lang rekke personer har skrevet støtteerklæringer om hva Robust betyr for dem og hvorfor samtaletilbudet er et godt supplement til det offentlige tilbudet. Disse uttalelsene er overlevert Oslos politikere.

"Jeg hadde aldri følt meg sikker eller trygg andre steder. Man kan

virkelig fordype seg i sine egne saker og få en veldig tydelig og fin veiledning fra dem. Sånne tilbud vil du aldri få andre steder (som barnevernet og BUP). Og ikke minst deres tilgjengelighet, den er helt suveren. Du kan få time når som helst og trenger ikke å vente på noe henvisning og saker. Robust må være der hvor de er, og ikke bli fjernet eller kastet et annet sted", skriver en 20 år gammel jente bosatt på Grünerløkka.

Støtte fra politikere

I intervjuer med NRK Østlandssendingen og Dagsavisen har Carl I. Hagen (FrP), Tone Tellevik Dahl (AP) uttrykt sin støtte til tiltaket.

Rødts Bjørnar Moxnes har vært på besøk hos Robust og skrev i etterkant et sterkt forsvar for tiltaket på partiets blogg.

Det endelige oslo-budsjettet vedtas i begynnelsen av desember.

Tekst: Atle Thingnes Briseid Foto: Torstein Ihle

Juleaksjonen «Gled en som gruer seg til jul» fikk en rekordartet start. Tusenvis ga sin sms-gave med to måltider allerede på kampanjens første dag. Til nå er over 33.000 sms-er kommet inn.

Det betyr godt over to millioner gledeskroner til arbeidet i rus- og gatemiljøene over hele landet.

- Dette er fantastisk gledelig – og overveldende.

Vi tror den store responsen både skyldes at mange kjenner seg igjen i budskapet om at ikke alle gleder seg jul, og at dette er en enkel måte å støtte bymisjonsarbeidet på. Vi fikk også fantastisk drahjelp av artistene i Madcon, som fortalte sine egne personlige historier og frontet aksjonsbudskapet om et varmere samfunn, sier markedssjef Hans Jacob Torkildsen i Kirkens Bymisjon i Oslo.

Alvorlig kutt for hiv-senter Oslo kommune foreslår å kutte 4,3 millioner kroner i tilskuddet til Aksept – senter for alle berørt av hiv. Det kan føre til at døgnavdelingen ved senteret må nedlegges.

Bakgrunnen for kuttforslaget er at kommunen ikke lenger vil betale for døgnpasienter som ikke har tilhørighet i Oslo. I perioder er ca. halvparten av beboerne utenbys fra.

- Kuttet er alarmerende. Norge kan miste et unikt nasjonalt tilbud til sårbare og utsatte mennesker.

I tillegg kan et viktig fagmiljø forsvinne, sier virksomhetsleder Ina Herrestad.

Skattkammeret trenger vintersportsutstyr Skattkammeret, Kirkens Bymisjons gratis utlånssentral av sportsutstyr til barn og unge, trenger vintersportsutstyr som langrennsski, slalåmski, twin tip-ski og skøyter.

I uke 50 kan alle som har pent brukt sportsutstyr av god kvalitet levere det til Skattkammeret, som ligger inne på Bislett Stadion, inngang Sofies gate. Sentralen holder åpent mandag-fredag fra kl. 17-19 denne uka. Du kan også levere utstyr i uke 2 (januar), mandag-fredag kl. 17-19. For mer info, kontakt Sunniva Johnson på tlf. 22 69 86 10, eller mail: sunniva.johnson@bymisjon.no

BYMISJON 5 - 2012

27

Glassengler til Kunstindustrimuseet 700 glassengler laget på Aktivitetshuset Prindsen prydet i høst en hel vegg i Rådhusgalleriet, og responsen var overveldende positiv.

Nå har Kunstindustrimuseet invitert aktivitetshuset til å pynte årets juletre i foajeen med glassengler, og en vegg stilles til disposisjon i Fairtradebutikken i Storgata. I tillegg skal englene selges på julemarkedet på Folkemuseet og naturligvis pynte opp i Bymisjonen hovedkontor i desember. – Responsen varmer og er viktig for husets brukere, sier leder Olav R. Thelle.

Aktivitetshuset Prindsen har siden 2006 produsert glassengler, der knust eller forkastet glass fuses sammen under høy temperatur. Det meste av glasset som benyttes, regnes som søppel.

– For mange av våre brukere, som lever marginaliserte liv og som ofte føler seg stigmatisert på forskjellig vis, har dette vært en flott og viktig prosess. Enkelte kjenner seg igjen i det som er dømt som ubrukelig. Kan det likevel skapes noe vakkert av noe som er ødelagt? Kan det gi mening å lage engler av knust glass? Vår erfaring tilsier det. I alt som har gått i stykker ligger håp. Av det som er knust kan det skapes noe nytt, noe vakkert. Mange har uttrykt trøst i dette håpsbudskapet, der ord og handling ellers blir vanskelig.

Vil du kjøpe en eller flere engler til jul? Gaver til ansatte? Har dere en vegg som trenger utsmykning? Ta kontakt: firmapost.prindsen@bymisjon.no, tlf: 22 17 18 18.

Bruktverksted åpnet i Lillestrøm I oktober åpnet gjenbrukshuset Sydspissen i Lillestrøm. På kort tid er en fullt utviklet og produktiv bruktbutikk etablert i samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og NAV Skedsmo.

Bruktverkstedet tar i mot gamle kvalitetsmøbler som blir satt i stand før de blir lagt ut for salg, sammen med antikviteter og annet brukt interiør.

De tar også imot møbeltapetsering for salg, eller som reparasjonsoppdrag for kunder.

– Her jobber folk med talent, erfaring og behov for arbeidstrening, sier daglig leder Dag Bjarne Urdal.

Sydspissen er et tilbud til 10 personer som av over i ordinært arbeid etter endt ulike grunner har behov for arbeidspraksis i praksis. Arbeidspraksisen skjer i skjermet virksomhet (APS). Målet er at de skal tett samarbeid både med Bymi-

28

BYMISJON 5 - 2012

sjonens arbeidsmarkedstiltak Unikum og Nav Skedsmo.

ÅPNE Arrangementer JULEN 2012 02.12 Adventskonsert i Gamle Logen, kl 14:00.

Norsk og internasjonal julemusikk og sang.

09.12 Adventskonsert i Gamle Logen kl 14:00.

Norsk og internasjonal julemusikk og sang.

10.12 Telenorkonserten i Kulturkirken Jakob kl 19.00.

Brukere, beboere, frivillige og ansatte inviteres!

Ble ny på inspirasjonsdag Mange grep sjansen til å ta juleklippen, bli sminket og få oppgradert garderoben da St. Hanshaugen frivilligsentral ble omgjort til gratis skjønnhetssalong og klesbutikk i midten av november.

30 studenter fra Norsk frisør- og hudpleieskole stilte med saks, sminke og hudpleieprodukter, frivilligsentralen hadde fått inn masse pent brukte klær, Cubus bidro med ni sekker nye herre- og dameklær og en profesjonell stylist ga klestips.

«Kundene» kom fra ulike virksomheter i Kirkens Bymisjon Oslo.

Sonia Sousa var en av mange som benyttet sjansen. Hun lukket øynene og nøt å bli sminket av studentene Liva Kari Engnes og Ane Reiten. De nappet øyebryn og la foundation, rouge, øyeskygge og mascara.

– Jeg koser meg! I dag har jeg lært masse. Når jeg kommer hjem, vil mannen min si: endelig har jeg fått en ny kone, sier hun og ler godt.

13.12 Luciamarkering kl 17.00 fra Oslo Domkirke til Østbanehallen/Oslo S. 13.12 Åpning av stallen foran Oslo S/Østbanehallen.

Stallen er åpen hver dag fram til 23.12.

23.12 Gategudstjeneste ved Stallen på Jernbanetorget.

24.12 Julaftenfeiring i Domkirken og i Bymisjonssenteret.

I tillegg er det mange lokale arrangementer, og særlig Bymisjonssenteret i Tøyenkirken har mye på programmet i romjulen og nyttårshelgen.

Dette var fjerde gangen frivillighetssentralen, som drives av Kirkens Bymisjon, arrangerte inspirasjonsdag. Omfanget har vokst for hver gang, og sentralen nesten fylt til trengsel av personer tilknyttet ulike virksomheter i Bymisjonen.

– Vi ønsker at folk skal komme hit for å få inspirasjon, føle seg nye og friske i en mørk og tung periode av året, sier Sunniva Sved Johnson.

BYMISJON 5 - 2012

29

Gi en julegave til Kirkens Bymisjons arb Gi varme måltider og sosialt fellesskap Julemat smaker bedre i fellesskap.

Gir du 320 kroner bidrar du til at vi kan servere middag til 8 personer.

“

Gatas verden er brutal.

Vårt måler å gjøre hverdagen bedre for de som lever livene sine her.

Til: En som gruer seg til jul Fra: DEG

Gled en

Bruk vedlagt gavegiro eller kontonummer: 7 011. 0 5 .18 5 9 3

som gruer seg til jul BYMISJON 5 - 2012 30

Kari leder ved et av våre møtesteder for mennesker i rus- og gatemiljøet.

beid

TIL: En som gruer seg til jul FRA: DEG

Gi varm kaffe

og noen å snakke med En kaffekopp er mye mer enn varm drikke!

Gir du 200 kroner kan vi servere 40 kaffekopper.

Gi omsorg til dem

som trenger nytt håp Gir du 500 kroner bidrar du til at vi kan være der for en som har det vanskelig i julen.

TIL: En som gruer seg til jul FRA: DEG

Bruk vedlagt giro

( KONTO: 7011.05.18593 )

Eller sEND SMS GLEDE til 2490 ( 80 kRONER )

31

BYMISJON 5 - 2012

31

Et sted for møter Kirkens Bymisjons møtesteder er viktige fellesskapsarenaer for mennesker i byen. Hvert år tar vi imot over 100.000 besøk over hele landet.

Maten er viktig, men minst like viktig er fellesskapet som oppstår rundt måltidene.

Gled en som gruer seg til jul! Bruk vedlagte giro eller benytt kontonummer 7011.05.18593