Frivillig

Et gratismagasin om frivillig aktivitet i Oslo

2011-2012

Sorggruppe til trøst — med frivillige ledere

Livet etter soning Home-Start gir støtte til familier

Fabian Stang om frivillighet

INNHOLD Leder s 2 Fabian Stang s 3 Sorggruppe s 4 Nyheter s 6 Besøkstjeneste s 8 Portrettet: Vitnestøtte s 10

8

Trenger du noen å dele sorg med?

Frivilligsentralene s 12 Home-Start s 14 Politisk duell s 17 Nettverk etter soning s 18 Nyheter s 22 Rådene i Oslo s 24

14

Home-Start: støtte i hverdagen.

Ny forskning s 25 Quiz s 26

18

Nordomseiling med Røde Kors..

Frivillighet er å dele Frivillig arbeid handler på den ene siden om å gi – men kanskje enda mer om å dele. Dele gleder, sorger, opplevelser og tid. I den organiserte og urbane hverdagen som mange av oss lever i er det lett å holde avstand, og på den måten holde fast på forestillinger vi har om ”de andre” som vi ikke kjenner. Det er tryggest sånn. Etter hendelsene 22.juli har vi likevel fått en påminnelse om hvor viktig det er at vi nettopp engasjerer oss i andre mennesker, at vi tør å bry oss og at vi er villige til å gå nye veier og nye mennesker i møte.

Da styrker vi samtidig både medmenneske og samfunn.

Det gjør vi ved å gi oppmerksomhet til det frivillige engasjementet som utøves i og rundt oss i det daglige, gjennom å lytte til, samle og dele erfaringer med hverandre.

2011 er utnevnt til det Europeiske Frivillighetsåret. I den anledning gjennomføres det konferanser og arrangementer rundt om i Europa der oppmerksomheten rettes mot frivillig engasjement og å dele erfaringer om dets betydning for både samfunn og individ.

Med denne utgaven har magasinet frivillig vært til stede som formidler av frivillig aktivitet i Oslo gjennom 20 år.

Et mål gjennom årene har vært å bringe frivilligheten nærmere Oslos beboere, og på den måten gjøre terskelen for å ta skrittet inn til å delta litt lavere. Vi håper at også du vil la deg inspirere!

Her i Norge er vi ikke medlem av EU, og å har derfor ikke hatt en formell rolle inn i det Europeiske frivillighetsåret. Men vi kan, og bør, benytte anledningen til også å gjøre frivillighetsåret til vårt.

Redaksjonen Magasinet Frivillig er utgitt med støtte fra Oslo kommune gjennom tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner innenfor helse- og sosialsektoren.

MARTA CAMILLA WRIGHT Redaktør martacamillaw@hotmail.com

Sunniva Sved Johnson sunniva. johnson@bymisjon.no

ASTRID STEEN JOHANSEN astrid@linkoslo.no

KARI BACKER larskari@frisurf.no

I dette nummeret kan du lese om flere frivillige tiltak som handler om nettopp det å dele gleder og utfordringer på tvers av livserfaring. Mange opplever å sitte igjen med noe mer, og bedre, enn da de begynte. Nettverksarbeid og seiltur med Røde Kors, sorggrupper, musikk og dans med psykisk utviklingshemmede eller familiestøtte gjennom Home-Start.

Spennet er stort.

Delt glede er dobbel glede.

Gratulerer med frivillighetsåret!

JORID THARALDSEN jorid.tharaldsen@ bymisjon.no

ELIZABETH KLOSTER elizabeth.kloster@medisin.uio.no

Utgiver: Frivilligsentraler, frivillige lag og organisasjoner i Oslo.

Distribusjon: Frivilligsentraler, bydelsadministrasjoner, frivillige lag og foreninger, høyskoler og bibliotek.

Kontakt: St. Hanshaugen Frivilligsentral for tilsendelse av magasinet, tlf.: 22 69 86 10.

− et magasin om frivillig aktivitet i Oslo

Opplag: 12 000 Reaksjoner tas imot med takk og kan sendes redaktøren.

Lay out: Falch Design / eline@falchdesign.no.

Utgitt årlig siden 1992 under ulike navn; bl.a. Aktiv Innsats, Frivillighet og Innsats.

Omslagsfoto: Marta Camilla Wright

Thomas Alexander Lange thomas.lange@bgo.oslo. kommune.no

Side 3

Frivillighet – en grunnpilar Tekst og foto: Marta Camilla Wright

– Uten frivillighet har vi ikke noe samfunn i Norge, slår Fabian Stang fast, og fortsetter: – Det offentlige ordner ikke alt.

Og enda viktigere er frivilligheten nå etter hendelsene 22.juli.

Oslos ordfører Fabian Stang snakker gjerne om frivillighet. I snart fem år har Stang vært Oslos ordfører, men han er også kjent som sønn av skuespillerinne Wenche Foss. Den 55-årige advokaten og høyre-politikeren forteller at han personlig kjenner følelsen av hvor godt det kan være å gi – og hvor godt det kan være å få.

“

Det viktigste er gleden vi opplever når vi er til nytte.

– Det å kjenne at jeg er med å bidra er en god følelse. Det gjøres fantastisk arbeid av frivillige i Oslo for mennesker som har det vanskelig. Og det skaper et varmere samfunn.

Stang mener at det er enda viktigere etter hendelsene som rammet Oslo i juli, fordi vi trenger å ta vare på hverandre i en tung tid.

– Frivillige var også viktige i arbeidet i etterkant av hendelsene, understreker han.

– Uten frivillige har vi ikke noe samfunn i Norge. Det ser ut til at vi er ganske bortskjemte i Norge, og det bekymrer meg at noen tror at alt går av seg selv.

Stang mener at alle må ta ansvar.

– Frivilligheten er med på å ivareta at vi alle får være med å ta ansvar, forklarer Stang.

Innvandrerne må med I Oslo anser han det å få med innvandrerbefolkningen som noe av det viktigste nå og i årene som kommer.

– Det vil både innvandrerbefolkningen og samfunnet ha glede av.

“

Frivillige kan være med å bekjempe ensomhet i Oslo.

Fabian Stang, ordfører

Ensomhet i Oslo – Det er et paradoks at vi har så mye ensomhet i Oslo, på tross av rikt kulturtilbud. Jo tettere vi bor, dess støtte avstand mellom enkeltmenneskene, ser det ut til.

Jeg tror det er fordi alle tror at andre gjør noe.

Stang mener at nettopp frivillige kan være med å bekjempe ensomhet. Og legger til at vi alle kan bidra i våre nærmiljøer.

– Jeg er veldig heldig og kan være til stede for enkeltmennesker som ikke har det så lett. Det høres banalt ut, men et klapp på skulderen eller å invitere på en kaffekopp kan gjøre veldig mye for et menneske.

Frivillige Oslo blomster – Da jeg begynte som ordfører fryktet jeg at frivilligheten var på retur. Det viste seg å være totalt feil. I Oslo blomstrer frivilligheten, og flere og flere blir med.

Stang legger vekt på at det offentlige ikke kan ordne alt.

3

Sorggruppe

“

Det å få være med på dette arbeidet gir meg utrolig mye Veet Maya Fjellstad, frivillig gruppeleder

Samhold i sorgen − Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med i denne sorggruppen, smiler Maria Christine Støten (24). I mars mistet hun faren sin i selvmord. Sammen med andre som har opplevd noe lignende blir det litt lettere å takle.

Tekst og foto: Marta Camilla Wright

− Hvis jeg hadde visst at jeg skulle bli tatt imot på en så åpen og inkluderende måte, både av ansatte i Fransiskushjelpen og av menneskene i gruppen, hadde jeg ikke nølt med å ringe, sier Maria.

Deler erfaringer Men det var en terskel å trå over det å ta kontakt første gang. − Jeg kviet meg for å ringe, men nå angrer jeg ikke. Det som er så fint er at jeg får både innblikk i andres erfaring med å gå gjennom en slik sorgprosess, og jeg får de mer «faglige» tilbakemeldingene fra gruppelederne, slik at jeg har forstått at slik jeg har det er nokså normalt, forklarer Maria.

Støttegruppe − Sorggruppene i regi av Fransiskushjelpen er støttegrupper, ikke terapeutiske grupper, forklarer frivillig gruppeleder Veet Maya Fjellstad. Hun er utdannet gestaltterapeut og har vært frivillig i Fransiskushjelpen i ett år. − Men man trenger ikke å ha utdannelse innen helsefag for å være frivillig gruppeleder. De fleste er mennesker som har personlig erfaring med sorg. Arbeidet er et likemannsarbeid, og skal ikke være profesjonalisert, sier Veet Maya.

Gruppene består av omkring ti personer og er åpne og kontinuerlige i den forstand at man er med så lenge man trenger det, og nye begynner når det blir plass i gruppene. Gruppene møtes ca hver tredje

4

uke i to timer og det er to gruppeledere i hver.

Gir overskudd Veet Maya synes at det å være frivillig i denne sammenhengen er givende, ikke tappende. − Jeg har alltid vært mer opptatt av det som er inni mennesker enn det utenfor.

Det å få lov til å være sammen med mennesker som er autentiske og som snakker om det de opplever gir meg utrolig mye både personlig og i mitt arbeid som terapeut, forklarer hun.

I gruppen til Maria og Veet Maya begynner de alltid med en oppmerksomhetsøvelse for å lande litt her og nå, og deretter er det samtalen som er i fokus.

Sorgen kan bearbeides − Allerede første gangen følte jeg meg så godt mottatt, sier Maria. - Fra å være så nervøs for å komme til å møte en sånn åpenhet der ingenting jeg føler eller tenker er feil.

Maria synes også det gir mye å se andre som har erfart at sorgen endrer seg med tiden. − Jeg ser at dette er noe jeg kommer meg gjennom, selv om det oppleves som et kaos nå. Det er støtte i å være i samme båt, og før jeg begynte hadde jeg en veldig trang til å møte mennesker som hadde opplevd noe av det samme.

Sorggruppen gir en ramme For selv om Maria har venner og familie rundt seg, blir sorggruppen en annen slags støtte. Dessuten gir den en fast ramme i en tid der alt virker uoversiktlig.

– Det er slitsomt, men lettende, å være sammen med andre og være i det som er. Det er så lett å ikke orke å kjenne på det som er så vondt. Men døden er endelig. Sånn er det bare. Og det får jeg støtte til å sette ord på sammen med de andre i gruppen, sier Maria.

Fakta om Fransiskushjelpen Sorgtjeneste HVEM: Fransiskushjelpen HVA: Sorggrupper. Gir støtte etter dødsfall.

Mer informasjon? Kontakt 22 70 76 80 www.fransiskushjelpen.no

• Gir hjelp og veiledning i forbindelse med sorg etter dødsfall, først og fremst i sorggrupper.

• Alle som henvender seg blir tilbudt en innledende individuell samtale. Noen gis tilbud om flere individuelle samtaler.

• Sorggruppene er inndelt etter type tap og alder på pårørende. Blant annet er det grupper for yngre ektefeller, eldre ektefeller, etterlatte ved selvmord, etterlatte etter personer med rusproblemer, foreldre som har mistet barn og voksne som har mistet søsken eller foreldre.

• Det er et mål at alle gruppedeltagerne skal treffe andre mennesker i samme situasjon som de kan dele erfaringer med og at man sammen kan hjelpe hverandre videre.

• De fleste av sorggruppene er åpne.

Det vil si at sorggruppene eksisterer fortløpende og at nye deltagere kan begynne så lenge det er ledig plass i gruppene og fortsette i gruppene i så lang tid som de føler behov for det.

• Gruppene ledes av to frivillige gruppeledere. De fleste gruppeledere har selv en gang i tiden deltatt i en sorggruppe.

Metoden baserer seg på hjelp til selvhjelp eller likemannsarbeid. Gruppelederne deltar jevnlig i undervisning og veiledning.

• Gruppene har i de fleste tilfeller mellom 5 og 10 deltagere. Gruppene møtes hver 3. uke i 2 timer om ettermiddagen/ kvelden.

• Gruppene møtes i Fransiskushjelpens lokaler.

“

Det er støtte i å være i samme båt.

Maria Christine Støten, gruppemedlem

Foto: Birgitte AAsen

Nyheter Bomiljømegling på Holmlia

Arena for jobbsøkere

Når folk bor tett og er forskjellige, kan det lett oppstå uenigheter, misforståelser og konflikter. Noen ganger kan det være at man har et problem eller en konflikt, der man ønsker bistand fra upartisk tredjeperson. Det kan for eksempel være når kommunikasjonen mellom naboer har låst seg, eller det er forskjellige behov og interesser som virker uforenlige. Holmlia Nærmiljøsentral har derfor etablert en ordning med bomiljømegling på Holmlia.

Bomiljømeglerne bidrar til å løse konflikter i borettslagene og boligsameiene på Holmlia. Bomiljømeglerne tilrettelegger for et positivt møte hvor de som er involvert kan få snakke sammen om det som har skjedd – og hvordan de opplever situasjonen.

Megling er frivillig, begge parter må ønske det. I de fleste saker som megles kommer partene til enighet. Både styrene og beboerne på Holmlia kan henvende seg for å få bistand. I tillegg til megling kan bomiljømeglerne også lede oppgangsmøter og beboermøter.

St.Hanshaugen Frivilligsentral har startet opp prosjektet Mellomrommet. Dette er et prosjekt for jobbsøkere i Oslo.

Prosjektets mål og visjon er å skape en arena for jobbsøkere som gir håp, mulighet, selvtillitt og styrke, samt de rette verktøyene til å selv klare å endre egen livssituasjon og komme ut i lønnet arbeid.

Kontakt St.Hanshaugen Frivilligsentral.

Hjelp t

il å kom

For mer informasjon: tlf 22 61 35 25

me ut

i arbeid

Kreativitet som presser på?

Da skal du ta en tur til Frogner Frivilligsentral. Hvis du t renger en pause fra hverdagens kjas og mas, kan du delta på ”Kreativt pusterom”. Her kan du strikke, sy, hekle, perle, tegne eller male. Sentralen har fullt utstyr (garn, pinner, malesaker, perler, symaskin m.m). Hvis du har garn, knapper, stoff eller perler til overs, som du vil bli kvitt, kan du gjerne levere til dem. Hvis du også har noe å lære bort selv, er du velkommen. Eller kanskje du bare trenger et lite pusterom i hverdagen og noen timer med avslappende samvær og prat.

møt en frivillig

Hvem, hva, hvorfor?

For nærmere informasjon ta kontakt på tlf. 23 42 51 90

Ingvild på Kampen Frivilligsentral Navn: Ingvild Røed Alder: 32 Bosted: Kampen Yrke: Lærer Ingvild Røed er 32 år og frivillig i prosjektgruppen for prosjektet Vafler og Sambosa, som er et matlagingsprosjekt på Kampen Frivilligsentral. Her møtes mennesker i alle aldre og fra alle kulturer og lager mat sammen. − Tidligere var jeg også leksehjelper på Kampen Frivilligsentral.

6

Ingvild jobber til daglig som lærer på norskundervisning for voksne innvandrere.

Hun forteller at hun er frivillig blant annet fordi hun liker å bli kjent med nye mennesker. − Jeg blir kjent med mennesker jeg vanligvis ikke ville ha blitt kjent med.

Dessuten er jeg opptatt av miljøarbeid i bydelene og synes derfor det er fint å bidra i et slikt arbeid.

Nyheter

Besøksvenn med hund!

Nå kan du og hunden din bli besøksvenner sammen.

Besøkstjenesten i Oslo Røde Kors samarbeider nå med NODAT (Norsk organisasjon for dyreassistert terapi) for at besøksvenner skal kunne gå på besøk med hund – spesialtrent for omsorg.

“

Forskning viser nemlig at nærkontakt med dyr har en helsemessig positiv effekt – både psykisk og fysisk.

Forskning viser nemlig at nærkontakt med dyr har en helsemessig positiv effekt – både psykisk og fysisk. Hemmeligheten ligger i hormonet oksytosin som frigjøres ved nærhet og berøring.

Det virker antistressende og gir en følelse av velbehag hos både dyr og mennesker.

Ti besøksvenner med terapihund kurses nå og vil etter planen være besøksklare til høsten. De vil i første omgang kun gå på besøk til sykehjem, skriver Røde Kors på sine hjemmesider.

Dette kreves • Kurs og eksamen hos NODAT (Norsk organisasjon for dyreassistert terapi) (36 undervisningstimer) • Besøksvennkurs hos Oslo Røde Kors (9 timer) Se www.nodat.no for søknadsskjema.

Spørsmål kan rettes til: silje.haugen@redcross.no

Menn til grytene

Stovner Frivilligsentral har kokekurs for menn annenhver onsdag fra kl. 1330-1600.

På Haugerud Frivilligsentral har de Mobiltelefonopplæring hver onsdag kl.11.

Drop in!

Åpen middag for alle kl 1600.

Kontakt 22 10 99 92

?

Besøkstjeneste Til sammen er det ca 1200 besøksvenner i Oslo og enda flere som får besøk.

Portvin og rullekake – Jeg har ikke så mange venner igjen, og da er det hyggelig å få besøk av Inger Lise, forteller Anne-Berit Otterbech (85). Inger Lise Kvalvågnes (28) har fått en ekstra bestemor og venninne.

Tekst og foto: Marta Camilla Wright

− Ettersom familien min bor langt unna, i Sveio, er det veldig koselig å besøke Anne-Berit.

Inger Lise så en artikkel i lokalavisen om det å være såkalt besøksvenn.

St.Hanshaugen Frivilligsentral koblet henne med Anne-Berit. Det var helklaff.

Kaffekos − Jeg trakter i dag, skjønner du, sier Anne-Berit. − Så vi er fine på det idag da? Vanligvis drikker vi pulverkaffe, skjønner du, forklarer Inger Lise.

Bordet er dekket med tynt, gammelt porselen til kaffe og kaker. Og portvinsglass til. − Dere kjører vel ikke bil? Spør Anne-Berit, og serverer oss breddfulle glass portvin, rullekake og kjeks.

Anne-Berit var yrkesaktiv som førstesekretær til hun fylte 67 år. Hun har vært mye ute og reist og levd et aktivt liv. Nå kommer hun seg ikke så mye ut lenger.

Det koster mer krefter enn før, og hun bruker rullator.

− Vi koser oss veldig sammen. Skal du ta bilde? Jeg vil helst ikke ha med kalkunhaken, sier Anne-Berit. Inger Lise ler. − Jeg ler meg i hjel av deg, Anne-Berit.

Du sier så mye rart. De to ler godt og skåler. − Nå er leiligheten over solgt, sier Anne-Berit. − Vi får håpe det kommer en dame på din alder da, sier Inger Lise. − Ja, de to damene som bodde her som jeg hadde kontakt med er begge døde.

Og ved siden av har det kommet en mann, ser det ut som. Det er sånn det er å bli så gammel. Mange jeg kjenner er døde eller har vanskelig for å komme seg rundt, så da er det færre å omgås, forklarer Anne-Berit.

Kvalitetssikring De to møtes så og si ukentlig en time eller to hver gang. Før Inger Lise fikk besøke Anne-Berit kvalitetssikret Frivilligsentralen Inger Lise blant annet ved å snakke med arbeidsgiveren hennes. Det er ikke bare bare å skulle slippe noen inn i sitt hjem.

Men Anne-Berit stoler på Frivilligsentralen.

De to går ikke tom for temaer å snakke om. − Anne-Berit forteller om krigen og om reiser hun har vært på. Og så snakker vi om hva som har skjedd siden sist. Eller om hva som helst.

For eksempel det at Anne-Berit trener hver kveld. − Ja, jeg hadde jo ikke muskler i armene i det hele tatt. Bare så vidt jeg klarte å åpne dørene nede i kjelleren, de er så tunge, forklarer Anne-Berit, som nå trener med to flasker med vann. − Du er sprek, Anne-Berit, smiler Inger Lise.

“

Mange jeg kjenner er døde eller har vanskelig for å komme seg rundt, så da er det færre å omgås.

Anne-Berit Otterbech (85)

Inger Lise Kvalvågnes (28) (t.v) og Anne-Berit Otterbech (85) skåler og koser seg sammen.

Fakta Som besøksvenn kan du være et medmenneske som: • Kan følge til bank og lege • Drikker kaffe og prater om noe som er hyggelig • Kan hjelpe til med barna • Blir med på handletur • Blir med på kafé, konsert eller teater • Blir med på tur i nærmiljøet Som besøksvenn gjør du en viktig frivillig innsats.

Besøksvenner kan være: • En som blir med deg på kino • En ledsager som blir med på handleturen • En du kan snakke fortrolig med • En arm å støtte seg på • En som kan hjelpe deg å forstå det som blir sagt

• En som hjelper deg med vaffelrøren til dugnaden • En erfaren mor som kan avlaste deg • En som kan dele egne erfaringer med deg Tilbudet er gratis, og besøksvennene er frivillige med taushetsplikt. Ønsker du å få besøk eller å besøke noen?

Kontakt Nettverket for besøkstjenester i Oslo: Telefon 48868694 E-post nettverket.besokstjenester@rodekors.no.

Du kan også gå inn på frivillighetsportalen.no hvor det finnes en oversikt over alle som organiserer besøk.

Lillbabs på konsert for sykehjemsbeboere Tekst: Marta Camilla Wright For 5. året på rad arrangerte Cathinka Gullberg-senteret på Lovisenberg konFoto: Cathinka Gullbergsert for beboere på sykehjem på senteret

St.Hanshaugen i Oslo. Vanligvis kommer så mange som ett tusen pasienter og personale fra byens mange sykehjem.

– Til tross for dårlig vær kom 350 beboere, og det er vi godt fornøyde med, sier Ellen Kirkaas ved Cathinka Gullberg-senteret Omkring førti frivillige er med å ordne opp.

– De setter opp benker og stoler, og hjelper folk på plass når de kommer og når de drar, og rydder etter konserten.

De følger også pasienter til og fra Cathinka Guldberg-senteret ned til konserten, forklarer Ellen Kirkaas.

Tiltaket er finansiert av Oslo kommune og Cathinka Guldberg-senteret.

Portrettet

“

Mange er veldig usikre på hva som skal skje.

De færreste vet hvordan en rettssal ser ut.

Berit Conradi Oland, Vitnestøtte

Vitnestøtte: Støtte i en uvant verden Berit Conradi Oland har vært vitnestøtte i Røde Kors siden starten i 2006.

– Det er klemmen, smilet og håndtrykket som gjør det så meningsfullt, sier hun.

Tekst og foto: Marta Camilla Wright

– Jeg går alltid hjem og føler at jeg har gjort en innsats, forklarer Berit om sitt mangeårige engasjement.

Hun liker å være til nytte og liker å lære nye ting. Begge deler får hun gjennom å være frivillig i vitnestøtte-ordningen. Hun gir også mye som vitnestøtte, blant annet ro og trygghet. Sikker og rolig går hun frem til en som sitter og venter utenfor en av Tinghusets mange rettssaler og spør om han trenger informasjon eller noe annet. Men akkurat denne mannen har vitnet før og takker nei.

Kontakt med mennesker – Mye av dagen går med til å gå runder i Tinghuset og spørre folk som venter uten-

10

for rettssalene om de ønsker informasjon og høre hvordan de har det i ventetiden.

Mange ønsker både informasjon og selskap for å føle seg litt tryggere i en fremmed situasjon, forklarer Berit.

Og det var det. Siden den gang har hun vært minst to dager i måneden som vitnestøtte.

Hver dag, fem dager i uken, går det flere titalls rettssaker i Oslo Tinghus. Hver dag er minst to frivillige på vakt for å støtte dem som ikke har noen advokat eller annen støtte i saken: vitnene. Siden 2006 har vitnestøtte vært fast inventar i Tinghuset i regi av Oslo Røde Kors – så også Berit Conradi Oland.

– Jeg gikk av med pensjon som 62-åring, og jeg hadde bestemt meg på forhånd å finne på noe å gjøre. Jeg er jurist av utdannelse, og dette interesserte meg.

Hun har jobbet som jurist i Oslo Kommune i helsesektoren, så dette var å utforske nye sider av juridisk sektor.

– Det er mye som har vært nytt for meg, men jeg kan jo «stammespråket», sier Berit.

– Jeg leste en liten annonse i fagbladet vårt, og tenkte umiddelbart at det var noe for meg.

Det først og fremst de som skal vitne i straffesaker vitnestøttene har erfart at trenger noe ekstra.

På jakt etter en oppgave for deg?

Frivillighetsportalen er et nettsted for frivillig aktivitet i Oslo. På Frivillighetsportalen kan du finne alle slags muligheter for hvordan du kan bidra som frivillig.

Innholdet i portalen: − Informasjonssider for frivillighetssentraler og frivillige organisasjoner − Oversikt over oppdrag og oppgaver frivillige kan utføre, for eksempel besøksvenn, leksehjelper, flyktningguide − Kalender over tilbud og aktiviteter, kurs, møter, selvhjelpsgrupper Portalen er laget for deg som: − vil gjøre en innsats for en frivillig organisasjon eller frivillighetssentral − ønsker å delta i et fellesskap eller søker støtte fra en frivillig organisasjon eller frivillighetssentral − trenger oversikt, for eksempel for å gir råd til enkeltpersoner som trenger bistand fra frivillige organisasjoner

– Nesten alle som kommer hit, gjør det for første gang, og det er en uvant verden.

En del opplever også usikkerhet i møte med de autoritetene dommerne og de andre som deltar i rettssaker er.

Gjør inntrykk – Mange er veldig usikre på hva som skal skje. De færreste vet hvordan en rettssal ser ut. Og noen er veldig redde for tiltalte eller tiltaltes venner, forklarer Berit.

– Vi har situasjoner der vitnene må følges inn bakveien. Selv har hun aldri vært redd.

– Men det er mennesker og historier som gjør enormt inntrykk. Og det er vanskelig å ikke kunne gjøre noe annet enn å være der og gjøre ventetiden lettere for mennesker.

Fakta vitnestøtte • Drevet av Oslo Røde Kors • Startet: 2006 • Antall frivillige: akkurat nå 31 • Behov: ca 40 • For mer informasjon kontakt Oslo Røde Kors

Ansvarlig for portalen Bak nettportalen står Oslo kommune v/ Helse- og velferdsetaten i samarbeid med frivilllige organisasjoner.

Kontakt: post@frivillighetsportalen.no

Noen opplevelser setter seg mer fast i minnet enn andre.

– Jeg husker veldig godt en mor som skulle vitne mot sin rusavhengige sønn.

Hun hadde ikke et vondt ord å si om sønnen, selv om han hadde behandlet henne ganske forferdelig. Hun ønsket at han skulle bli dømt til behandling. Sånt rører en, sier Berit.

Noen ganger er de barnevakt for barna til personer som skal vitne. Noen dager er det helt stille og mesteparten av tiden går med til å vente. Da er Berit glad at de alltid er to på vakt.

Hyggelig miljø – Vi har det veldig hyggelig sammen, og jeg har faktisk fått nye venner her, og det er ikke så vanlig i min alder.

De arrangerer faglige dager og lærer mye hver dag på vakt på Tinghuset.

Men først og fremst skal vitnestøttene være medmennesker.

– Vi skal ikke diskutere sak med vitner, men informere om hva som skal skje og være til stede for de som er urolige for situasjonen.

Noen ganger er det vanskelig å holde seg nøytral.

– Det er umulig ikke å bli engasjert, sier Berit.- Det gir så mye, dette arbeidet.

Mye takknemlighet og en følelse av å gjøre noe meningsfullt for noen.

Portrettet

1 Senter for Frivillighet, Oslo Røde Kors 22 99 23 30 2 Agenda X 23 13 90 00 3 Bjerke Nærmiljøsenter 922 55 658 4 Bøler Frivilligsentral 23 47 80 05 5 Døves Frivilligsentral NB! kun sms 402 30 515 6 Ekeberg - Bekkelaget Frivilligsentral 22 19 58 00 / 988 58 037 7 Ellingsrudåsen Frivilligsentral 22 30 52 70 / 971 77 889

8 Frelsesarmeens Frivilligsentral 23 23 29 60 9 Frivilligsentral Grefsen Kjelsås 22 15 41 20 10 St.Hanshaugen Frivilligsentral 22 69 86 10 11 Frogner Frivilligsentral 970 82 796 12 Furuset Frivilligsentral 22 25 58 07 / 922 16 524 13 Grønland / Gamlebyen Frivilligsentral 900 700 87 14 Haugerud Frivilligsentral 22 30 74 76 / 958 70 113

15 Holmlia Frivilligsentral 22 61 35 25 16 Røa Frivilligsentral og nærmiljøsenter 23 47 61 18 17 Høybråten Frivilligsentral 22 21 79 67 18 Kampen Frivilligsentral 22 68 69 17 / 901 38 352 19 Manglerud Frivilligsentral 22 76 06 56 20 Oppsal Frivilligsentral 22 75 84 84 / 472 34 816 21 Romsås Frivilligsentral 23 42 11 60 / 911 96 377

21

Her finner du

26

24

frivilligsentralene:

17

16

28

29

31 27 11

10 5

12

3

23 9

7 14

8 2 1 18 13 22 20

19

4

6

25

15 30

22 SAFIR (senter for frivillig innsats innen rusfeltet) 22 67 03 00 23 Sagene Nærmiljøsenter 22 95 10 95 24 Sogn Frivilligsentral 22 95 03 05 / 971 02 423 25 Stiftelsen Lambertseter Frivilligsentral 22 29 19 00(61) / 911 30 143

12

26 Stovner Frivilligsentral 22 10 99 92 / 922 96 129 27 Tidemandsstuen Frivilligsentral 22 44 87 17 / 922 55 166 28 Ullern Frivilligsentral 22 52 30 05 / 971 86 265 29 Vestre Aker Frivilligsentral 23 22 05 80 / 481 37 180

30 Bjørndal frivilligsentral 482 53 447 31Sagene Internasjonale og flerkulturelle Frvilligsentral (SAIFF) 458 09 907

V

Visste

is

at du e st

Døves frivillighetssentral finner du i Oslo. Den ligger i Nedre Vollgate 5-7 og drives av Conrad Svendsen Senter. Døve og hørselshemmede fra hele byen kan ta kontakt med sentralen enten man ønsker hjelp og støtte, eller ønsker selv å være frivillig. En av oppgavene er å etablere kontakt mellom personer som trenger hjelp og støtte og de frivillige. Den store utfordringen er å bli kjent med både behovene og mulighetene som finnes. Lokalene kan lånes ut til grupper som ønsker å ha et sted å møtes. På denne måten legges det til rette for at døve kan bli kjent med hverandre.

Ny leder for Vestre Aker Frivilligsentral

du

at

Lambertseter Frivilligsentral var landets første?

Det var Norges Røde Kors som startet den første frivillighetssentral i landet på Lambertseter våren 1991. Bydelen i Oslo var bygd opp fra begynnelsen av 50-tallet etter at stedet før bare var et gårdsbruk med et fåtall beboere og husdyr. Inn i Norges første drabantby flyttet unge familier. 40 år senere så Norges Røde Kors at det nettopp her ville bli store oppgaver for en frivillighetssentral innen helse-og omsorgsoppgaver når eldrebølgen kom for alvor og stiftet en frivilligsentral.

Mannen heter Espen Watne Andresen (34). Han har sin bakgrunn fra hotellbransjen. De siste seks årene har han drevet et eget selskap.

Tekst: Marta Camilla Wright Foto: akersposten

Jeg har erfaring med å jobbe med mennesker, men aldri i en slik kontekst som jeg nå jobber. Dette er en jobb jeg har drømt om i flere år, sier Watne Andresen.

Visjon - Min visjon for arbeidet her er å nå ut til flere brukere og frivillige. Jeg tenker at de aller fleste ønsker å gjøre noe for sine medmennesker, men det er min jobb å finne løsninger slik at flere kan gi det bidraget de ønsker. Frivillighet skal være en glede å drive med, og det trenger ikke å være praktisk rette. Mange har andre evner å talenter som de gjerne vil bruke til glede for andre, forteller han.

Planene fremover på Vestre Aker frivillig-

sentral er ikke helt klar ennå, men datakurs skal det bli. − Jeg skal også lage en konkurranse sammen med elevrådet på Ris Ungdomsskole. Her skal elevene på skolen få komme med sine tanker og idéer for hvordan de kan bidra i samfunnet og hvordan vi som frivilligsentral kan være til glede for dem.

Espen Watne Andresen med sin datter

møt en frivillig

Hvem, hva, hvorfor?

på trappen til frivilligsentralen.

Olav på St.Hanshaugen Frivilligsentral Navn: Olav Hovda Ottesen Alder: 21 Bosted: St. Hanshaugen Yrke: Juss-student Olav er frivillig på St.Hanshaugen Frivilligsentral. Der har han flere oppgaver.

Olav kommer fra en familie der alle er engasjerte og gjør en innsats.

- Jeg er frivillig fordi jeg ønsker å bidra med noe der det er behov for det. Mine foreldre og søstre er så flinke til å engasjere seg, og jeg tenkte det var på tide jeg gjorde en innsats jeg også! Jeg synes det er veldig givende å bidra på denne måten.

- Jeg er med som leksehjelp på Ila skole, i tillegg har jeg hatt et par vakter på Skattkammeret, som er en gratis utlånssentral på Bislett. Vi låner ut sportsutstyr til ungdom.

13

Home-Start

I 2010 fikk 1552 barn besøk av 490 familiekontakter gjennom HomeStart.

Støtte i hverdagen Frivillige støtter familier som trenger noe ekstra gjennom tiltaket Home-Start.

Det blir mye lek og moro. Og litt alvor.

Tekst og foto: Marta Camilla Wright

Kolish Bekele Amensisa (25) kom til Norge for åtte år siden. Siden den gang har Kolish fått en sønn, Kirubel, som nå er 3 år. Det har ikke vært bare enkelt å komme inn i det norske samfunnet, spesielt ikke som alenemor. Nordmenn og etiopiere er forskjellige på mange måter. Det merkes blant annet i hverdagslige hendelser. − For eksempel er det veldig viktig for oss etiopiere å alltid hilse på de vi kjenner når vi møter dem. Sånn er det ikke nødvendigvis i Norge. Naboen hilser noen ganger, og andre ganger går hun rett forbi. I Etiopia hilser man alltid, forteller Kolish.

Også språket er noen ganger en gåte når morsmålet ditt er så vidt forskjellig. Både for språk og kultur er det godt å få litt støtte av en vaskeekte nordmann.

Ekstra familie Dessuten sliter Kolish med en vond rygg.

Litt avlastning og støtte i hverdagen er også av den grunn god hjelp. − Fastlegen anbefalte meg å ringe Home-Start. Så det gjorde jeg! Sier Kolish fornøyd. − Ja, det er jeg også glad for, sier Rita Kjærnli (35), - Vi har rett og slett blitt venner, og jeg har fått meg en familie nr 2, legger hun til.

14

− Ja, jeg ser deg som del av min familie, Rita, sier Kolish.

Kirubel vil legge puslespill, og Rita setter seg på gulvet og gjør det sammen med ham. Mamma Kolish rydder etter tradisjonell etiopisk mat.

Tid til overs − Jeg ble sykemeldt på grunn av en slitasjeskade og fikk veldig god tid. Da jeg så annonsen fra Home-Start i avisen og tenkte jeg at dette var noe for meg.

Og det var det!, forteller Rita.

De ansatte i Home-Start legger stor vekt på hvem de kobler sammen, og da Kolish og Rita møttes var det fulltreffer og kjærlighet ved første møte. − Det gir meg mye glede og mening å gjøre dette. Jeg har to familier til som jeg er sammen med, og jeg storkoser

meg med det, forklarer Rita. − Opplegget er at jeg som frivillig i Home-Start er seks måneder med hver familie, men vi blir jo knyttet til hverandre så det er ikke lett å avslutte, smiler Rita.

Rita har gått på kurs i Home-Start og skrevet under kontrakt om blant annet taushetsplikt.

– Det var et kjempespennende kurs, og jeg lærte mye av det, sier Rita.

Nå er det tid for kaffeseremoni som Kolish har stelt i stand på ekte etiopisk vis. I Etiopia har man en slik tradisjon, der den mest utsøkte kaffe blir laget og ofte servert sammen med popcorn.

Mens vi koser oss med kaffe, begynner Kirubel å bli varmere i trøya etter at den første sjenansen er gått over, og sjarmerer oss i senk. Han og Rita bygger et høyt tårn av klosser, mens Kirubel tøyser og tuller. Det er lett å se at Rita og Kirubel har gjensidig glede av hverandre i leken.

Og mamma Kolish forteller at hun har litt mer overskudd nå enn før hun kontaktet Home-Start.

Varierte aktiviteter − Vi gjør litt av hvert sammen, ca en ettermiddag i uken. Henter i barnehagen, går tur, drar på Tøyenbadet, i parken.

Men først og fremst er vi bare sammen, slik at Kolish får litt avlastning. Noen ganger har jeg passet Kirubel slik at Kolish skal få litt fritid til å være sammen med venninner, forteller Rita.

Home-Start Familiekontakten Norge Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken.

I 2010 fikk 732 familier med tilsammen 1552 barn besøk av en av 490 familiekontakter.

møt en frivillig

Hvem, hva, hvorfor?

Mer informasjon?

Kontakt 22 06 51 00

Stein på Nettverk etter soning Navn: Stein Wessel-Aas Alder: 68 år Bosted: Slemdal Yrke: Pensjonert siviløkonom Stein Wessel-Aas har jobbet i lederstillinger i bank og finans i inn-og utland i 40 år. Nå er han pensjonist , men jobber som frittstående konsulent og rådgiver i denne sektoren. I tillegg er han mangeårig frivillig i Røde Kors.

– Jeg har vært engasjert i Prosjektet Nettverk etter Soning i Røde Kors i seks år. Engasjementet består i hovedsak i å følge opp innsatte i fengsel fra den tiden

de soner til etter at de er løslatt for å være en samtalepartner og kontaktperson i en periode som er vanskelig. Det koster når man skal prøve å få livet på skinner igjen, forklarer Stein.

Noe av det som motiverer Stein er det humanitære verdigrunnlaget i Røde Kors .

– Det er upolitisk og ikke knyttet til noen religion eller trosretning. Etter å ha levd et priviligert liv på mange sett og vis er det viktig og svært tilfredsstillende å kunne gi noe til andre. Og det er givende å oppleve at det blir positivt tatt imot, avslutter Stein.

15

S

r pølsemaker

Politisk duell

og h ar i tille gg j

t so be ob

nn ve

)e en (71 ians t s i Kr

m læ

ar b eid .F ot

Odd Eina r

Døru m

re

(67 )

er

d spesialisering i so sialt

ns t Ve o:

u

oto: FrP rer. F

e nn tda

m me iono s o ts

FrP mot Venstre Hva skal frivillighet brukes til? Er det noen grense for hva frivillige kan gjøre?

Og hva trengs frivillige mest til i Oslo per 2011? Venstre møter Fremskrittspartiet til debatt om frivillighet.

Av Marta Camilla Wright

Odd Einar Dørum (V) er opptatt av at frivillighet ikke må «overbyråkratiseres» og Svenn Kristiansen (FrP) understreker at frivillige ikke skal inn i fagkompetansen.

Begge er verteraner i norsk politikk.

Odd Einar Dørum (67) er utdannet sosionom med spesialisering i sosialt arbeid. Han sier han har vært engasjert i frivillig aktivitet hele sitt liv – for eksempel i menigheten og i venneforeningen til Holocaust-senteret.

Svenn Kristiansen (71) er pølsemaker og har i tillegg jobbet som lærer. Han har drevet med frivillig engasjement i idrettslaget. Slik svarte de to på våre spørsmål om frivillighet i Oslo.

Kristiansen: Oslo er helt avhengig av mye og god frivillighet — det har vi heldigvis.

Hva er viktigst når det gjelder frivillighet i Oslo nå?

Kristiansen: Oslo er helt avhengig av mye og god frivillighet – det har vi heldigvis.

Dørum: Alle sider av frivillig innsats.

Bør det bevilges mer penger til frivillig aktivitet?

Kristiansen: Frivillighet bør være basert på ikke-lønn, men det er desto viktigere å bevilge penger til personer som kan organisere frivillighet.

Hva er de viktigste utfordringene for Oslo?

Dørum: Det viktigste er å forstå omfanget og bredden av den frivillige innsatsen og sørge for at den kan leve videre

Dørum: Vi skal passe oss så vi ikke «struper» frivilligheten. Nå overreguleres Norge, og det kan føre til at det blir for mange skjemaer og byråkratisk arbeid på bekostning av relasjonskompetansen.

Hvor går grensen for hva frivillige kan gjøre?

Kristiansen: Frivillige må aldri gå inn og gjøre de jobbene som fagkompetansen skal gjøre. Samtidig er det bra om sykepleiere engasjerer seg også som frivillige. Det offentlige må komme mer på banen, men det må ikke bety at vi begynner å si nei til frivillige som ønsker å gjøre en innsats.

Dørum: Grensen går i avtalen mellom to voksne mennesker. En viktig forskjell mellom fagpersoner og frivillige er at sistnevnte tilbyr nettverk og medmenneskelig kontakt. Dette er viktige verdier som skaper sosial kapital.

Kristiansen: Rusomsorg er en viktig utfordring. Her kunne stat og kommune kommet mer på banen. Forøvrig må frivilligheten generelt styres minst mulig, ellers blir det nesten som et slags tvangsarbeid. De frivillige er ofte de som best vet hvor skoen trykker fordi de er nær der det skjer. Det betyr at de sitter på viktig kunnskap som kan være grunnlag både for avgjørelser og for handling.

Dørum: Det viktigste er å forstå omfanget og bredden av den frivillige innsatsen og sørge for at den kan leve videre. Vi må passe oss for detaljstyring på et slikt nivå at det blir for byråkratisk. Politikerne, etatssjefene, de administrative lederne og så videre må lære av de beste formene for bruk av frivillige i helse og omsorg, for eksempel Fransiskushjelpen og Kirkens Bymisjon.

17

Nettverk etter soning

Nordomseiling med Oslo Røde Kors Straffedømte og frivillige på tur med Nettverk etter soning.

Tekst og foto: Marta Camilla Wright Tekst: Elizabeth Kloster Foto: Pål Breivik

– Kom her du også, så får vi opp farten!

Det hoies entusiastisk fra ripa på babord side av den 47 fot lange nordlandsfembøringen, Nordlændingen, mens den pløyer gjennom vannet side om side med søsterbåten Vågar i retning Bodø.

Mannskapet på 13 personer, som har seilt, fisket og levd sammen i seks langsomme dager, har fått opp pulsen på siste etappe.

Wiggo Sten Larsen, høvedsmann til rors, gliser bredt og melder inn at farten øker: – 7,2 knopp nå…!

Fembøringen er en åpen trebåt med seil, typisk råseil med toppseil og gjerne seks eller syv rorom. Den stikker ca en meter i vannet og gir på denne måten en unik mulighet for å komme inn i uthavner der andre seilbåter ikke ville ha sluppet til. Opprinnelig ble fembøringen brukt til varetransport og fiske i blant annet Lofoten, men har hatt mange år der denne byggetradisjonen var i ferd med å dø ut.

Fint vær og mye fisk ”Stikk i bolina!”, ”sett venstre bras!”, ”ta i hop!” ”sett halsen!”.

Begrepene som brukes av Wiggo til seiling av en fembøring kan gå helt i surr for noen og hver. Noen stiller seg forut og leter febrilsk etter riktig rep, andre stiller seg akterut og haler og drar

18

i akkurat det tauet som Wiggo peker på.

"Jon Arne", som for tiden soner en dom, er en dyktig sjømann, og der hvor noen setter seg stille ned i et hjørne for å unngå oppmerksomhet, er han på rett plass til rett tid og gjør jobben. Bjørn, som er med som frivillig, sukker, ”Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg jeg, jeg er visst mer en skogsmann enn en sjømann…”. Det er det også rom for på båten, så han rusler fram og tilbake, byr på litt sjokolade og de gode samtalene. Etter hvert som dagene går finner alle plassene sine…

Den fjerde dagen på første tur er det fortsatt mye fint vær, og ikke de sterke vindene. Derfor går også noe av tiden til å kjøre for motor. Etter lange, lyse netter under åpen himmel er det flere som velger å slumre under solen på dekk, og noen spiller backgammon. Det er lange stunder der det er stille og rolig mens vi glir forbi Helgelandskystens majestetiske snødekte fjell.

Så, plutselig, ropes det høyt, og Wiggo har sett på ekkoloddet at her er det mye fisk. Fra stille slumring våkner båten til live i hektisk aktivitet. Fiskestenger og snøre trekkes fram og slenges ut, babord og styrbord, forut og akterut. Torsk, sei og hyse trekkes inn fra alle kanter! Desreen,

som ellers har noe tid igjen å sone, har aldri fått fisk før og jubler høyt ”Jeg har fått fisk! Nei, jeg har fått mange fisk!!!”.

Hun trekker inn snøret med først to, så tre og syv fisk på en gang. Kult!! Wiggo og flere til løsner fisk fra tre til fire fiskesnører på en gang, noen kastes tilbake i vannet og andre slenges inn i den store beholderen forut. Frivillig Bjørn banker dem i hodet etter beste evne.

Sove under skyfri, åpen himmel Når båtene endelig glir inn i uthavnen på Grisvær, er alle godt fornøyd. Begge båtene har hatt bra med fangst, og himmelen er så godt som skyfri. Alle hopper i land med pikkpakket sitt for å finne et liggested for natten. Noen setter opp lavo, noen prøver seg på et for lengst fraflyttet hus, og noen velger den åpne natthimmelen og midnattsolen. Det blir fiskegryte og quiz og tidlig ro den kvelden.

I ”jenteleiren” sitter en innsatt, ansatt, frivillig, betjent og skribent med hver sin mobil og sorterer bilder – ser på hverandres og deler gjennom bluetooth. Noen legger ut på facebook og noen knipser nye bilder. Andre sender tekstmeldinger eller ringer hjem for å fortelle fra dagen.

Profilen av Roy, en av deltakerne som snart er ferdig med soning, skiller seg ut mot kveldshimmelen. Han sitter på en

“ Fem av de 45 deltagerne på sommerens Røde Kors-seilas langs Helgelandskysten: (fra venstre) leder for Nettverk etter soning, Stian Estenstad, Katharina Deinoff, Gunnar Dahle, Kim Guldbransen og Ronny Tøgard.

”Stikk i bolina!”, ”sett venstre bras!”, ”ta i hop!” ”sett halsen!”

Wiggo Sten Larsen, skipper

bakketopp med den bærbare PCn sin åpen i fanget for å få best mulig dekning, og legger ut de beste bildene sine fra dagen på Facebook.

Neste morgen ser vi på bildene hans, hittil ca 400 bilder fra sol og sommer, heising av seil, fiskelykke, latter, snorking, sjømat og bading. Allerede har 17 meldinger kommet tilbake.

– De melder bare inn om hvor utrolig heldig jeg er som er på en sånn tur. Det er faktisk ingen som ”mis”unner meg i negativ forstand, men det er klart det er flere som gjerne skulle vært her, sier Roy. Experience of a lifetime ”spektakulært!”, ”helt rått”, ”herlig gjeng”, ”… ville ikke vært det foruten!” Lovordene fra turen hagler blant deltakerne – og når de virkelig skal utfordres på hva som kunne vært bedre, ja så må de nesten ty til domulighetene.

– Det var jo ikke mye utedoer tilgjengelig underveis… sier en av de tidligere innsatte med et glis. Om bord er det bøtten Siri som må gjøre susen inne i løftingen; et lite overbygg akterut i båten som har fått sitt navn fra at det kunne løftes i land når man trengte ekstra lagringsplass for fiske.

– De seks mest fantastiske dagene i mitt liv! konstaterer Lars, som har sonet ferdig til høsten og aldri har vært på sjøen før.

Han ble riktignok skikkelig sjøsyk første dagen – men det gikk over når han bare fikk lagt seg ned på moloen et par timer.

Ellers er han rask til å oppsummere fire viktige høydepunkter for hans del: – For det første så vi 20-40 grindhval som svømte kanskje 3 meter fra siden av båten. For det andre så vi havørn.

For det tredje var det utrolig å våkne om morgenen med 1000 meter fjell rett opp fra soveposen og rett ved siden av meg hvite sandstrender som i tropene. Og for det fjerde var det sol hele natten. I tillegg var det et utrolig bra samvær, sier Lars.

Det faktum at seilturen lar seg styre av vær og vind uten et forhåndslagt program er det flere som nevner som et befriende

alternativ til det regimet man lever med mens man sitter inne.

En annen av deltagerne, Desreen, reflekterer over at diskusjoner som hun deltok i på turen har bidratt til at hun plutselig ser at hennes egne erfaringer kan være verdifulle for andre som sliter med mye av det som hun har slitt med. Hun sier bare ”Been there – done that”.

– Jeg skal søke om å være med til neste år – og etter det, så vil jeg melde meg som frivillig, legger hun til.

Etterpå Etter at alle er vel hjemme og folk har kommet tilbake til hverdagen møter Frivillig Kim og Katharina, to av deltakerne fra turen, på sommerfesten på Nettverkshuset. De har vært ”koblet” gjennom

likestilte, begge to i fritidsklær og utenfor hverdagsrammen, sier Katharina.

Der hvor det er nye koblinger mellom frivillige og deltakere (brukere) prioriteres disse til å være med på turen hvis de ønsker det. De ansatte ser at dette er en fin anledning for folk til å bli bedre kjent med hverandre, til å dele opplevelser utenfor hverdagen der det nødvendigvis vil være andre hensyn å ivareta når man skal møtes.

Kim vektlegger også at seilturen representerer et fristed fra det han kaller ”visa-hverdagen”, og det som følger med.

– Det var veldig ålreit å ha med Katharina, man blir liksom kjent på en annen måte.

Nettverk etter Soning i snart et år, og var derfor også prioritert til å delta på årets tur.

Katharina har vært frivillig i et par år – først på fotball-laget Kompis, og deretter gjennom kobling med Kim. Kim, på sin side, har sonet ferdig og var med på fjorårets seiltur også.

– Vi har for det meste snakket sammen på telefon og sett hverandre innimellom, sier Katharina. Seilturen var en god anledning for dem å bli bedre kjent.

– Det var fint å treffe Kim i en annen setting, gjøre noe sammen der vi var

Fakta om Nettverk etter Soning • Tilbud fra Oslo Røde Kors til straffedømte som vil jobbe med egne sosiale nettverk • Landets største ettervernstilbud på området • Frivillige i Røde Kors, en-til-en aktiviteter og gruppeaktiviteter •100 frivillige og 200 deltakere (brukere) • Eget aktivitetshus i et helt vanlig borettslag, kurs, turer, fotball, diverse idrett og sosiale aktiviteter

19

Skipper Odd Arne Sandberg tilbereder dagens fangst.

Sjette sesong med samarbeidsprosjekt Tekst: Elizabeth Kloster Foto: Pål Breivik

Det er sjette sesongen Nettverk etter soning er ute på tokt med fembøringer langs norskekysten, og i år var det Helgelandskysten som sto for tur. I løpet av to ukesturer i juni har nærmere 40 innsatte, tidligere innsatte og Røde Kors frivillige fløyet til Bodø og mønstret på Vågar og Nordlændingen, to nordlandske fembøringer innleid med høvedsmann, eller skipper, for anledningen. Deltakerne har med seg ulike livserfaringer og livssituasjoner, og de færreste kjenner alle før de drar. Sammen med tolv andre seiler vi og utforsker skjærgården langs Helgelandskysten i 6 dager pr gruppe,12-13 personer pr båt.

Dette seilturprosjektet har blitt til gjennom et flerårig samarbeid mellom Røde Kors og Fosen Folkehøgskole. Wiggo Steen Larsen er rektor på Fosen Folkehøgskole, der de driver med båtbygging, og selv har han vært med på å bygge flere fembøringer sammen med kamerater i Vestfold. Han har reist på flerfoldige turer med ulike grupper, ofte ungdommer, og har sett at kravet til samarbeid og tydelighet om bord legger grunnen for tillit, gode erfaringer og sterke felleskap. Da han kom i kontakt med Nettverk etter soning, så han med en gang at dette kunne være et morsomt og viktig prosjekt å delta på.

Estenstad, leder for Nettverk etter soning.

Vi er veldig nøye på hvem som kan være Derfor kobles straffedømte med frivillige med, både med tanke på sikkerhet, men i Røde Kors for å begynne å bygge nye også motivasjon. Det er en tur som man nettverk. Kanskje er jobb og bolig på må ha lyst til å være med på, og der man plass, men det er mye annet som også får igjen det man legger inn. skal fungere.

Målsettingen er jo å bistå mennesker – Seilturene er hva Nettverk etter soning med ønske om nye sosiale nettverk etter handler om - det vi prøver å få soning, sier Estenstad. til resten av året komprimeres på en seiltur som dette. Deltagerne opplever noe fint Deltakerne sammen, blir kjent med hverhar med seg ulike andre, utveksler livserfaringer og livserfaringer og bygger mer selvsituasjoner, og de tillit å ta med seg færreste kjenner inn i hverdagen, alle før de drar. sier Stian Estenstad.

– De som ønsker å være med må søke om plass.

Nettverk for å lykkes etter fengselsopphold På Nettverk etter soning er de ikke i tvil om at nettverk er avgjørende for å lykkes i en tilværelse etter soning.

– Du blir usikker på alt når du kommer ut.

Det er lett å oppsøke gamle miljøer som er kjente og der du vet du kan erfare respekt, mens det å gå i butikken, ordne med livet sitt, gjelden sin, samvær med unger – det er mye som skal på plass, forteller Stian En fornøyd gjeng har vært på en uforglemmelig seiltur.

20

Fransiskushjelpen trenger flere frivillige til Besøkstjenesten i Oslo!

møt en frivillig

Hvem, hva, hvorfor?

A nnonser

Frivillige i Fransiskushjelpen får: • meningsfulle oppgaver med eldre mennesker: hjemmebesøk, samtaler, småturer • nye kunnskaper gjennom kveldskurs 6 ganger i året • muligheter til å bli kjent med nye mennesker • samhold gjennom fellessamlinger og julefest • mulighet til å delta på årlig pilegrimsreise til Assisi, Italia

Ida er leksehjelp

Vår visjon er nestekjærlighet over tid i Frans av Assisis ånd.Tjenestene er åpne for alle uansett livssyn.

For mer informasjon , ring: 22 70 76 80.

Spør etter Johanna Lundereng eller Aksel Øhrn Fransiskushjelpen, Enerhaug gt. 4, 0651 Oslo

Navn: Ida Vennerød Alder: 24 år Bosted: Frogner Yrke: Student Ida liker å være i kontakt med mennesker.

– Som frivillig får jeg mulighet til å gi en innsats til samfunnet ved å hjelpe mennesker som trenger en håndsrekning.

– Jeg blir også kjent med mennesker jeg ellers ikke så lett ville ha kommet i kontakt med. Jeg lærer mye om mennesker som frivillig, og det gir gode erfaringer å være i kontakt med mennesker som har havnet i en vanskelig situasjon og trenger litt støtte og hjelp. Det føles godt å gjøre en innsats uten å forvente lønn i form av penger. Som frivillig får jeg allikevel lønn i form av nye bekjentskap, glede og takknemlighet, sier Ida.

Vil du være frivillig hos oss?

Iks trenger deg til små eller store oppgaver.

Vi ønsker å være en aktiv møteplass for personer som er nysgjerrige på hva det innebærer å være frivillig i en organisasjon som IKS.

Bli frivillig på kvinnekafeene!

Har du fri på dagtid?

Vil du lære om andre kulturer?

Kvinnene på våre kvinnekaféer ønsker noen å snakke med.

Som frivillig i Oslo Røde Kors kan du gjøre kvinnenes hverdag lettere.

Ta kontakt på tlf. 22 05 41 47 Les mer: www.rodekors.no/oslo/kvinnefeltet

Kan du tenke deg å bli en telefonvenn?

Telefonkontakt for eldre og uføre trenger flere telefonvenner.

Som frivillig hos oss får du en hyggelig og viktig oppgave; å ringe en fast bruker en gang pr uke. Telefonkontakt er ikke en krisetelefon, men en trivselstelefon for å bidra til trivsel og trygghet for mennesker med lite sosialt nettverk. Organisasjonen er offentlig støttet og tilbudet vårt er gratis.

Lyst til å vite mer? Ring oss på tlf. 22 41 02 30, kl. 8-15.

Denne høsten har vi flere kurs rettet mot de frivillige.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

21

Nyheter

Diskotek for psykisk utviklingshemmede Hver torsdag er det diskotek på Frysja for psykisk utviklingshemmede i regi av Civitan Club Grefsen/Kjelsås.

– Ordet Civitan står for ”en bedre samfunnsånd”, og det er også klubbens motto, forklarer Roy Jensen, en av drivkreftene i klubben.

Diskoteket ble startet opp i 1991 og driften tatt over av Civitan i 1995. Per i dag er det omkring 50 personer som kommer for å danse hver uke. Torsdag den 16. juni hadde Civitan sin årlige sommeravslutning for dansekveldene på Frysja.

– Sommeravslutningen er noe som brukerne gleder og gruer seg til. De gleder seg, for da er det medaljer og gratispølser, hamburgere og mineralvann, men

gruer seg, for nå er det ikke dans på flere måneder, forteller Roy Jensen. Tiltaket drives på frivillige krefter. Til sommeravslutningen kom 57 personer for å danse, spise og kose seg.

Romantikk – Ut på kvelden begynte nok vårfornemmelsene å gjøre sitt, med magen full av hamburger og pølser var det fristende å sitte ved elvebredden til Akers elven med en jente i armkroken. Men allting tar jo slutt, så da klokka dro seg mot kl 2100 var det utdeling av medaljer. Det var mange slitne ben som satte kursen hjem.

Det siste de spurte om var når dansen begynner til høsten, avslutter Roy Jensen.

Hver torsdag er det diskotek på Frysja for psykisk utviklingshemmede i regi av Civitan Club Grefsen/Kjelsås

2011

Frivillighetens år i EU Året i år skal bidra til økt satsing og fokus på frivillighet fra EUs side og løfte frivilighet på den politiske agendaen i Europa.

Les mer på www.cev.be og www.eu-norge.org

Oslo Byttering: Helt gratis!

Oslo Byttering tilbyr gratis mulighet til å bytte tjenester og varer. De 775 medlemmene bruker den interne valuta ”bytt” som tilsvarer en krone. Hvert medlem får en egen konto i bytteringen der det blir registrert hvilke varer eller tjenester de kan tilby. Barnevakt- og hunde/ kattepasstjenestene er spesielt populære i bytteringen.

Alle kan bli medlemmmer at Oslo Byttering, og det er helt gratis. På Oslo Byttering sin hjemmeside oslobyttering.no finner du detaljerte regler og oppslagstavle med de varene og tjenestene som tilbys.

Mer info? post@oslobyttering.no

22

Det er mange fordeler med å være medlem av bytteringen: • Det er gratis • Du vil bli kjent med andre mennesker i bydelen • Du kommer inn i et nettverk av byttetjenester • Du kan få hjelp til det meste av mennesker som vil og kan hjelpe deg • Det er miljøvennlig

Nyheter På tide å bli kvitt bestemorsrasismen Mange er redd for det ukjente, og dette kan danne grunnlag for rasisme. Det ville Høyenhall og Manglerud pensjonistforening, i samarbeide med Manglerud eldresenter og Manglerud Frivilligsentral, gjøre noe med. Derfor laget de Eldre mot rasisme. Det viste seg nemlig at de eldre i bydelen satt med mange spørsmål fordi de ikke forsto kulturen til innvandrere og flyktninger. Nå gis det opplæring i historie, religion og kultur, for eksempel hvorfor innvandrere bruker andre typer klær, hårfrisyre og spiser annen mat.

Ønsker du å vite mer om dette prosjektet?

Ring 22760656

Ny bok om frivillighet:

"Den norske dugnaden" Den nye boken Den norske dugnaden er kanskje noe for deg som er interessert i mer innsikt i fenomenet frivillighet i Norge.

Ifølge Høyskoleforlaget viser forfatterne hvordan dugnaden sto sentralt i det gamle bondesamfunnet, men også i den tidlige industrialiseringen og i gjenoppbyggingen etter krigen. Dugnadens styrke - og nøkkelen til dens overlevelse - ligger

nettopp i dens evne til å skape fellesskap, entusiasme og synlige resultater under skiftende historiske betingelser.

Forfatterne er Line Dugstad og Håkon Lorentzen.

Telefonkontakt for eldre og uføre 40 år Organisasjonen Telefonkontakt for eldre og uføre har som oppgave å formidle telefonvenner til en fast ukentlig ”trivselsamtale” til eldre og uføre. Dette har de arbeidet med siden 1971. I begynnelsen av mai ble 40-årsjubileet markert. Blant gratulanter og foredragsholdere var leder av Frivillighet Norge, Birgitte Brekke, Oslos ordfører Fabian Stang og tidligere president i Norges Røde Kors, Astrid Nøklebye Heiberg.

Betydning for helsa Hovedtaler var professor i sosialmedisin Per Fugelli, som snakket om temaet ”Mennesket er menneskets glede”. Hans innlegg dreide seg om viktigheten av det sosiale, i alle livets faser, også dets virkning på helsen. Verdighet, det å bli sett og å ha en sosial tilhørighet er noen av grunnpillarene i livet vårt, sa Fugelli.

Å få en telefonvenn kan være med nettopp på å bidra til disse tingene.

I dag er rundt to hundre telefonvenner fra hele landet engasjert i denne oppgaven, og tilbudet er gratis. Daglig leder i Telefonkontakt, Arnulf Andersen, ønsker seg flere som vil ringe eller bli oppringt.

– Det organisasjonen ser etter er voksne livserfarne mennesker som kan ringe et kvarter i uka, for en hyggelig prat med noen som ikke har så stort sosialt nettverk, forklarer han.

Vil du vite mer om dette?

Ring Telefonkontakt på 22 41 02 30.

23

Gode råd for deg som vil gjøre en innsats i Oslo AV Gunnar Sørensen

Om du ønsker å engasjere deg i frivillig arbeid i Oslo, kan dette være «gode råd» for deg. Nedenfor finner du en liste over råd tilknyttet Oslo kommune.

De har fått i oppgave å være med på behandlingen av saker på områder hvor det gjøres en stor frivillig innsats.

Har du en sak som du mener bør frem i lyset, kan det være en god start å henvende seg til et av disse rådene.

møt en frivillig

Har du lyst til å engasjere deg?

Hvem, hva, hvorfor?

Rådene i Oslo

Mic er frivillig på asylmottak Navn: Mic Wessel-Aas Alder: 70 år Bosted: Slemdal Yrke: Pensjonist − Jeg startet som frivillig i Røde Kors for ca tyve år siden og var i flere år knyttet til Barnas Kontakttelefon og Barnehjelpen i Oslo som jeg fremdeles er med i.

Har du en sak som du vil ha frem i lyset?

Mic har også vært engasjert i Besøkstjenesten på sykehus. − De siste årene har jeg arbeidet med barn på flere asylmottak, for tiden med barn på asylmottaket på Thorshov. Det er svært tilfredsstillende å kunne gi og opp-leve på nært hold at det blir tatt imot på en positiv måte, forklarer Mic om hvorfor hun er frivillig.

Ta kontakt med: Sentralt ungdomsråd tlf 24 14 98 31

Rådet for funksjonshemmede tlf 02180 / 952 66 645

Rådet for innvandrerorganisasjoner tlf 23 46 14 46

Det sentrale eldrerådet tlf 02180 / 970 54 167

A nnonser

BRYR DU DEG? Bymisjonen trenger deg og ditt engasjement – meld deg som frivillig medarbeider!

Les mer om vårt arbeid eller kontakt oss på www.bymisjon.no/frivilligoslo eller ring St.Hanshaugen Frivilligsentral på 22 69 86 10.

Forskning

A nnonser

Frivillighet i norden Organisasjoner kan ta svakere rolle som endringsaktører.

AV: Marta Camilla Wright

Temaet var frivillig sektor som endringsagenter og kontraktspartnere i de nordiske landene, da Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor inviterte til forskerkonferanse. Mer enn 40 forskere fra Norden deltok på konferansen, som ble holdt i Bergen, skriver www.sivilsamfunn.no.

– Non-profit-organisasjoner har vært sentrale i å utvikle amerikansk sosialpolitikk og velferdstilbud siden 1960-tallet, gjennom at de har identifisert udekkede velferdsbehov og drevet frem nye typer tilbud og tjenester. De har særlig bidratt til å utvikle lokale velferdstilbud, samt tilbud rettet mot barn, sa Steven Rathgeb Smith ved Georgetown University.

Nye trender Forskeren pekte på nye tendenser på dette feltet, som kan føre til endringer i non-profit-organisasjoners rolle som velferdstilbydere. Blant annet stiller det offentlige økte krav til rapportering og evaluering, og legger opp til mer kortsiktig, prosjektbasert finansiering.

Det er også en økende profesjonalisering og mer konkurranse blant organisasjonene.

– En konsekvens er at organisasjonene står i fare for å bli velferdstilbydere uten å representere en selvstendig endringskraft. Non-profit-organisasjoner må ta rollen som et alternativ til det offentlige og til markedet.

Tema forskning: Aktører i frivillig sektor som endringsagenter og kontraktspartnere i de nordiske landene

− Samtidig er det avgjørende at det offentlige fører en langsiktig politikk overfor non-profit-organisasjonene og sikrer dem økonomisk stabilitet og muligheter for kompetansebygging, sa Rathgeb Smith.

Mer fokus i Danmark Senterforsker Karl Henrik Sivesind ga en oversikt over forskjeller i frivillighetspolitikk mellom de skandinaviske landene. Han hevdet at de frivillige organisasjonenes rolle på velferdsfeltet har vært mer i fokus for politikken i Danmark. Danmark har en avtale for samspill (Charter) mellom det offentlige og frivillig sektor, og kommunene har blitt pålagt å samarbeide med de frivillige organisasjonene på sosialfeltet. − Omfanget av velferdstjenester i friskoler og selveiende institusjoner på sosialfeltet har et større omfang i Danmark enn i andre skandinaviske land, sa Sivesind, skriver www.sivilsamfunn.no.

A nnonser

Oppdag gleden ved å være frivillig!

I oslo Røde Kors er det muligheter for alle som har lyst til å engasjere seg, enten du har et par timer i måneden eller vil være en frivillig leder.

Besøk vårt informasjonsmøte!

Mer informasjon og datoer finner du på våre websider:

www.rodekors.no/oslo

Angstringen Oslo Morellsvei 9, 0467 Oslo Tlf. 22 71 26 09 e-post: oslo@angstringen.no Telefontid: Tirsdager og torsdager mellom 11 - 14 og onsdager mellom 19 - 21.

Angstringen Oslo På onsdager holdes det også Åpent hus mellom 19 - 21. To verter er tilstede som selv har erfaring fra å delta i selvhjelpsgruppe. Vertene på Åpent hus gir deg informasjon om hvordan sevhjelp i Angstringen fungerer. Åpent hus er kun for mennesker som opplever angst som et problem i hverdagen.

Angstringen Oslo er på frivilligportalen.no - et nettsted for frivillig aktivitet i Oslo

25

Friv

møt en frivillig

Hvem, hva, hvorfor?

! n e z i illigqu

iz villigqu i r F r å v Delta i e! raskels en over

Helge Sverre på LINK Oslo

og vinn

, målene s r ø p s på varene s il n n i d mmer t u Sen n n o f ele vn og t a n d e m isjon.no m y b @ n araldse jorid.th 2012. i n u j .

4 innen

?

Tips: Svarene ligger gjemt i avisen.

Klarer du denne?

1. Hvem er Fabian Stang?

2. Hvor mange familiekontakter hadde

Navn: Helge Sverre Risan Alder: 38 Bosted: Gamle Oslo Yrke: Gestaltterapeut

26

Home-Start i 2010?

3. Hvem driver Nettverk etter soning?

– Som frivillig igangsetter starter jeg opp selvhjelpsgrupper i LINK Oslo hvor jeg er tilstede de fem første gruppemøtene og ved behov. I gruppene støtter jeg deltakeren slik at alle opplever gruppen som et positivt sted å være, og på bakgrunn av egen erfaring og kompetanse kommer jeg med innspill til hvordan gruppene best kan gjennomføres.

4. Hvor mange Råd har vi i Oslo?

Hvorfor er du frivillig?

– For flere år siden var jeg i en arbeidssituasjon som gjorde at jeg fikk en skikkelig knekk og ble totalt utmattet, veien tilbake har vært lang. På den lange veien har jeg truffet mange gode mennesker og gjort meg mange verdifulle erfaringer.

Jeg ønsker å dele av min erfaring som menneske samt min kompetanse som Gestaltterapeut. For meg er det meningsfylt å hjelpe andre mennesker. Å se at det jeg gjør hjelper andre beriker mitt eget liv og det gir meg verdifull erfaring som privatpraktiserende Gestaltterapeut.

8. Hvem er ansvarlige for denne avisen?

5. Hva kalles diskoteket for psykisk utviklingshemmede?

6. Hvem er ny leder for Vestre Aker Frivilligsentral?

7. Hvor mange frivilligsentraler har vi i Oslo?

1000 å p rt veko a g iz og ! u Q årets ratulerer r o j f en av na – vi g r e n Vin Bren e n i Jean

kr

er S D F fra D

Vil du vite mer om frivillighet? firmapost.stf@bymisjon.no www.bymisjon.no/frivillig

Disse har fått støtte fra bystyret til tiltak i helse- og sosialsektoren i Oslo 2011 Eldre

Funksjonshemmede

Tro og livssyn

• Frelsesarmeens over 60-gruppene • Døvekirkens eldreomsorg • Demensforeningen i Oslo-Alzheimerdagen • Kirkens Bymisjon-Ammerudhjemmet/Ammerud kultursenter • Cathinka Guldbergsenteret • Vi blir eldre – Odd Grann

• Kompetansen Oslo • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE), Oslo og Akershus fylkeslag • Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Oslo fylkeslag • Solviks Venner • Torshov Skoles Musikkorps (Torshovkorpset)

• Kirkens Bymisjon – Bymisjonssenteret i Tøyenkirken • Kirkens Bymisjon- Kirkens SOS i Oslo • Salemkirken – eldre og uføre • Menigheten i Filadelfia – Allsangtreff med mer • Oslo Domkirke Åpen kirke

Foreldre/barn

Oslo Røde Kors

• Aleneforeldreforeningen • Foreningen ”Vi som har et barn for lite” Stor-Oslolokallag • Norsk Fosterhjemsforening, Oslo • Betanien Oslo – Home Start • Foreningen 2 foreldre Oslo og Akershus • Frelsesarmeens barne- og familievern – Home Start

• Aktiviteter for barn på krisesenter • Besøkstjenesten – Utvikling av besøkstjenesten i Oslo • Finnerud aktivitetssenter • Hjelpekorps • Nettverksarbeid Nettverk etter soning

Frivilligsentraler

• Angstringen, Oslo • AURORA- støtteforeningen for mennesker med Psykiske helseproblemer.

• Autismeforeningen i Norge Oslo fylkeslag • Foreningen for Søvnsykdommer, Oslo Fylkeslag • Fransiskushjelpen – Sorgtjenesten • Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE)

Diverse

Psykisk helse • Døves • Frivilligsentraler Oslo Vest

Fysisk helse • ADHD-foreningen, Oslo og Akershus fylkeslag • Afasiforeningen for Oslo og Omegn • Assistanse, foreningen for synshemmede barn, Oslo/Akershus • Cerebral Parese foreningen,avd. Oslo – Akershus • Foreningen Norges Døvblinde ( FNDB) • Hørselshemmedes Landsforbund, Oslo fylkeslag • Norges Helsedansforbund • Norges Myalgisk Encefalopati Forening Oslo og Akershus lokallag • Norsk forbund for Svaksynte, Oslo fylkeslag • Norsk Revmatikerforbund, Oslo Fylkeslag • Parkinsonforeningen Oslo Nord • Ryggforeningen Oslo og Akershus fylkeslag (RIOA) • Ryggmargsbrokk-og hydrocephalusforeningens fylkeslag for Oslo, Akershus og Østfold

• Erlik (=Oslo) • Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) • Foreningen Sjøen for alle • Kirkens Bymisjon- Forum for menn • Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager, Oslo lokallag (Oslo LKB) • Mariaforeningen • Norges Veteranforbund fro Internasjonale Operasjoner • Samarbeidsrådet av Krigsveteranforeninger i Norge • Sub Church – Sub Scene • We Shall Overcome Oslo og Akershus • We Shall Overcome Oslo og Akershus - Amaliedagene

Sosialtjenester • Fattighuset • Galebevegelsen i Oslo • Gjeldsofferalliansen, Oslo (GOA) • Fransiskushjelpen – Besøkstjenesten • Norsk Folkehjelp, Oslo • Operasjon Ved - Oslo • Slagrammedes forening i Oslo (SIFO) • Internasjonal helse-og sosialgruppe (IHSG) • Kirkens Bymisjon – Vålerengen bo- og servicesenter • Blå Kors Øst • Civitan Kjelsås • Den uavhengige sosialrådgivningen DUS • Kirkens Bymisjon Bolighjelpen Bybo • Selvhjelpens Hus • Straffedes organisasjon i Norge SON

27

ne i b ladet illige in de fr iv er om Les m

Mic Ida

Ingvild

Olav

Stein

Et gratismagasin om frivillig aktivitet i Oslo 2011-2012

Frivillig er utgitt med støtte fra Oslo kommune