Frivillig by Kirkens Bymisjon

lse

fri

vil

lig

iss

på

kk en

sid

på s ide erit

øt

ig: B

rivill

isk

en f

Møt

s 18 Idrett for all e

Et gratismagasin om frivillig aktivitet i Oslo

s 3 Børge Brende om frivillighet

Mø

e eat

s tlø

Fø

R r:

d ng

n :E

sid

llig

i friv

på

3 e1

Møt

r sje

Møt en frivillig: Julie på side 15

rud i Gro ling mek ﬂikt Kon s4 tter på side 29 en frivillig: Pe

llig

vi fri

0 s1

n dale

2009

SIDE 3

INNHOLD Leder s 2 Børge Brende s 3 Konﬂiktmekling s 4 Nyheter s 6 Ellingsrudåsens ungdommer s 8

Frivillige hamler opp med ensomhet

Frivilligportrettet s 10

Det ﬁnnes en del ting det offentlige ikke kan hjelpe oss særlig mye med. Noen menneskelige ting som vi trenger, som vi faktisk ikke kan leve uten.

Smånytt fra sentralene s 12 Politisk duell s 14 Pust i bakken s 16

For vi er sosiale og søker tilhørighet. Vi vil gjerne ha andre mennesker å forholde oss til. Om ikke annet ønsker vi alle muligheten til å velge å være sammen med noen andre.

Idrett for alle s 18 Forskning s 20 Regjeringens politikk s 21

I Oslo er det mange ensomme mennesker. Mange av dem er eldre. Og det ﬁnnes ensomme i alle samfunnsgrupper. Et sted inni oss kan vi kanskje alle kjenne på ensomheten av og til. Eller redsel for å bli ensom.

Nyheter s 22 Frivillig på julaften s 24 Rådene s 26 Flyktningeguide s 28

REDAKSJONEN Magasinet Frivillig er utgitt med støtte fra Oslo kommune gjennom tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner innenfor helseog sosialsektoren.

Å bekjempe ensomhet er en umulig oppgave for det offentlige. Men frivillige kan gjøre det. Hvorfor? Fordi frivillige ikke er betalt for å gjøre det. Da oppstår en likeverdig relasjon, i motsetning til relasjonen mellom den som mottar og den som gir.

MARTA CAMILLA WRIGHT Redaktør martacamillaw@hotmail.com

KNUT KRISTOFFERSEN knutkrist@gmail.com

GUNNAR SØRENSEN nomen59@gmail.com

KARI BACKER larskari@frisurf.no

Frivillige sier nesten alltid at de får mer tilbake enn det de gir. Mange begynner med en tanke om å ville gi noe til andre, og ender opp med en skatt – å oppleve at det er de selv som får mest. Derfor er frivilligheten noe annet og mer enn innsats som kan brukes til å spare offentlige midler. Den må få lov til å utfolde seg på områder der det offentlige kommer til kort. Det er viktig. For det er ikke alle våre menneskelige problemer det offentlige kan hjelpe oss med. Du kan lese i dette nummeret om ﬂere tiltak for å bekjempe ensomhet: Flyktningguide (s.28), sosiale tilbud (s.24) og Pust i bakken (s.16) er noen. Les også hva to av byens politikere mener (s.14).

JORID THARALDSEN jorid.tharaldsen@skbo.no

ELIZABETH KLOSTER elizabeth.kloster@skbo.no

THOMAS ALEXANDER LANGE thomas.lange@bgo.oslo. kommune.no

SUNNIVA SVED JOHNSON sunniva.johnson@skbo.no

− et magasin om frivillig aktivitet i Oslo

Utgiver: Frivillighetssentraler, frivillige lag og organisasjoner i Oslo. Distribusjon: Frivillighetssentraler, bydelsadministrasjoner, frivillige lag og foreninger, høyskoler og bibliotek. Kontakt: St. Hanshaugen Frivillighetssentral for tilsendelse av magasinet, tlf.: 22 69 86 10. Opplag: 10 000 Reaksjoner tas imot med takk og kan sendes redaktøren. Lay out: Falch Design, eline@falchdesign.no. Utgitt årlig siden 1992 under ulike navn; bl.a. Aktiv Innsats, Frivillighet og Innsats. Omslagsfoto: Knut Kristoffersen.

Uten frivillighet stopper Norge Børge Brende blir glad av å gi til andre og motiveres til å yte frivillig innsats fordi han synes han ser resultater. Han er ny generalsekretær i Norges Røde Kors. TEKST OG FOTO : MARTA CAMILLA WRIGHT

Brende kommer fra jobben som direktør i World Economic Forum, og er mest kjent som Høyre-politiker og tidligere miljøvernminister og næringsminister i Norge. Noe mindre kjent er det kanskje at han har engasjert seg frivillig i menneskerettighetsarbeid i mange år. – Jeg har vært med i støttearbeid for ﬂere land, blant andre Tibet og Burma. Det har gitt meg mye å være med på så viktig arbeid som å jobbe for å fremme folks rettigheter, sier den nyvalgte generalsekretæren. Viktig hver dag Han føler at han har vært med på noe viktig hver dag når han går hjem fra jobben i Røde Kors. – Frivillighet har en viktig verdi som et bindeledd mellom mennesket og storsamfunnet. Den er medmenneskelighet i praksis, uten prislapp, sier Brende. Han mener at forholdet mellom en frivillig og et menneske i en sårbar livssituasjon er noe annet enn forholdet mellom en som er betalt for å gjøre en jobb og den samme. – Ta for eksempel visitor-tjenesten. Der er det frivillige som går på besøk til innsatte i fengsler uten betaling. Mange av dem som blir besøkt opplever at de har en verdi som menneske uavhengig av den kriminelle handlingen de har gjort, nettopp fordi den frivillige gjør det av egen fri vilje og interesse.

Rørende møter Brende forteller at han møtte en gutt på en leir Røde Kors tilbyr barn som av forskjellige grunner ikke har noe tilbud om å feriere. – Gutten sa til meg: ”Det unike med ”Ferie for alle” er at de voksne snakker til meg uten å ha betalt for det.” Det rørte meg, sier Brende. Ifølge Brende utføres det omkring 200 millioner timer frivillig arbeid i Norge årlig. – Det er klart at Norge er avhengig av denne innsatsen for å gå rundt. Men vi er også avhengige av frivillighet på grunn av dens egenart, nemlig at det er medmenneskelighet i praksis, sier han.

“

Gutten sa til meg: − Det unike med ”Ferie for alle” er at de voksne snakker til meg uten å ha betalt for det. Børge Brende, generalsekretær i Røde Kors

Barn og unge viktigst i Oslo Røde Kors-lederen mener at den viktigste utfordringen i Oslo nå er oppvekstvilkår for barn og unge, også dem med innvandrerbakgrunn. – Men det er også andre områder vi må jobbe hardt med. Det regnes at det er omtrent nitti tusen eldre i Norge som deﬁnerer seg som ensomme. Mange av dem bor i Oslo, sier Brende. Brende er ikke lenger politiker. Men han har sterke meninger om hva politikerne bør gjøre for å fremme frivillig innsats. – Finansiering, sier han. – Det er veldig dårlig ﬁnansiering av frivillighet i Norge. En annen ting er å oppmuntre ved å legge forhold til rette for frivillighet på andre områder, for eksempel ved å gå inn for momsfritak, avslutter Brende.

KONFLIKTMEGLING SLIK SKJER MEGLINGEN:

Jamel Syed, mannen bak konﬂiktløsningsenteret.

1. Megler har samtale med begge parter hver for seg, slik at de får fortelle sin versjon av konﬂikten. 2. Megler inviterer til megling.

Meglere søkes − viktigste egenskap: At du bryr deg

3. Under meglingen får partene mulighet til å fortelle sin versjon av det som har skjedd. Mulige løsninger diskuteres og avtaler utarbeides. 4. Megler følger opp partenes avtaler etter behov. Oppfølgingen skjer per telefon.

Én manns drøm er blitt et lavterskeltilbud for å løse vanlige folks konﬂikter. TEKST OG FOTO: GUNNAR SØRENSEN

Onsdag 23. september var en stor festdag på Gran Nærmiljøsentral på Furuset i Oslo. Med taler, musikk og snorklipping, og med omkring 40 mennesker tilstede, ble Konfliktløsningssenteret i Alna bydel åpnet. Konfliktløsningssenteret på Furuset er opprettet mer enn noe annet som en virkeliggjøring av én manns drøm. – Det jeg så at vi trengte, var et sted hvor man kunne få tatt opp konflikter lokalt mens de ennå er små. For at dette skal kunne skje, er det utrolig viktig at man slipper lang ventetid før en konflikt kan bli behandlet, forklarer Jamel Syed, drivkraften bak senteret. Ildsjelen Jamel Syed, har jobbet i Konfliktrådet i Oslo siden 1998. Han begynte allerede for flere år siden å tenke at det var behov for en instans som hadde lavere terskel enn Konfliktrådet og som kunne håndtere mindre alvorlige konflikter som også sårt trengte å finne en løsning. – Derfor har altså Konflikløsningssenteret fått sin plassering på Nærmiljøsentralen på Furuset, forklarer Syed. – Hver onsdag mellom kl. 12.00 og 17.00 kan hvem som helst komme til senteret og få lagt frem sin sak. Meglere på kurs Men det krever både kunnskap og

ferdigheter å drive som konfliktmegler. Og dagen før åpningen ble det første kurset startet opp. Allerede den første kvelden møtte hele tyve personer opp for å begynne opplæringen til konfliktmegler. Syed er storfornøyd med en slik oppslutning. – Opplegget på senteret er slik at det alltid skal være to meglerer tilstede i åpningstiden på onsdager. I alt håper vi å ha tilgang til ti utdannede meglere som skal dele arbeidet mellom seg, og med en slik start ser det ikke ut til at det skal bli noe problem å få til det, forklarer Syed. Meglere må vise omsorg Krever det så noen spesielle egenskaper for å være konfliktmegler? – Ikke annet enn at man er engasjert og bryr seg om andre mennesker. Utenom dette mener vi at det er viktig at meglerne er mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn og etnisk opphav, sier han. Og ingen sak er for liten eller for stor for Konfliktløsningssenteret? – Det er iallfall ingen sak som er for liten. Men saker som dreier seg om lovbrudd og mulige juridiske reaksjoner overlater vi heller til Konfliktrådet i Oslo. Og det samme kommer vi til å gjøre hvis vi får

STREVER DU MED Å FINNE VEIEN UT AV EN KONFLIKT? Nå er det hjelp å få. Trente og upartiske meglere tilbyr sine ferdigheter til mennesker i hele Groruddalen. Målet er å finne en løsning på små og større konflikter som oppstår mellom mennesker i lokalsamfunnet. Det er bare å ta en tur innom det nyåpnede Konfliktløsningssenteret.

FAKTA OM KONFLIKTLØSNINGSSENTERET Åpningstider: Onsdager 12 -17 Sted: Gran nærmiljøsenter Adresse: Gransdalen 29 Tlf. 22 16 05 58 e-post: konﬂiktlosning@bal.oslo.kommune.no

Er du i tvil om en sak? Ta kontakt med oss: Jamil Syed tlf 478 03 431 Gunn Indrevær tlf 408 70 262

Står på for nærmiljøet Bjørn-Erik Gulbransen er en av de tyve «groruddølene» som har startet på kurs i konﬂiktløsning på Gran Nærmiljøsenter. – Kurset begynte utrolig inspirerende, med ﬂinke lærere. Det skal bli veldig spennende å være med på fortsettelsen.

saker der det viser seg å være helt umulig å få partene til å bli enige. Men Syed tror ikke det blir mange uløste konﬂikter på senteret. – Erfaring viser at hvis to parter tar hverandre så mye på alvor at man setter seg ned sammen og ber om hjelp utenfra, så kan det aller meste løses. Det vi gjør, er å hjelpe partene til selv å komme med forslag til løsning, Og som oftest er det dét som skal til. Da er det utrolig hva folk er villige til å gi for å få til en god og minnelig løsning, sier optimistiske Jamel Syed.

Hva er det som gjør at du er villig til å ta på deg å arbeide som konﬂiktlmegler? – Jeg ser jo så tydelig at det trengs. Jeg har nettopp ﬂyttet tilbake til Oslo etter å ha bodd på landet i Østfold i mange år, og jeg ser at det kan bli mange gnisninger når så mange mennesker med ulik bakgrunn skal leve sammen. Bjørn-Erik Gulbransen

Hva tror du kan være fordelene med

å få til meglingen her i lokalmiljøet? – Da tror jeg at sjansen kan være så mye større for at man klarer å få tatt opp og løst konﬂikter før de er gått for langt. Det blir lagt stor vekt på at meglerne skal være nøytrale. Tror du at du klarer å være det? – Ja, det tror jeg at jeg skal klare. Jeg gammel sjømann og har møtt mennesker over hele verden og sett hvordan de lever forskjellig. Det er da ikke noe rart at det er vanskelig å tilpasse seg til hverandre når folk er så forskjellig vant. Men det gjelder å respektere hverandre. Det er det som skal til!

NYHETER MØT EN FRIVILLIG

Hvem, hva, hvorfor?

NAVN: Berit Olsen ALDER: 53 BOSTED: Nordstrand YRKE: Tannlegesekretær

Berit på Safir Berit Olsen begynte som frivillig på Natthjemmet til Kirkens Bymisjon og har siden 2004 vært frivillig på Safir. – Jeg har vært gruppeleder for mange forskjellige aktiviteter. Jeg har jobbet administrativt, vært samtalepartner, utviklet Forumteater, startet opp en reiki-aktivitet, og i dette siste året vært frivillig i et reiseprosjekt som endte på Lanzarote i oktober. Jeg har i det hele tatt vært med på mye rart – og mye moro! Berit har lenge visst at hun ville gjøre en frivillig innsats den dagen hun fikk tid til overs.

– For noen år siden var jeg utsatt for en ulykke som gjorde at jeg ikke kunne fortsette i yrket mitt som tannlegesekretær. Da var tiden inne for å ta opp telefonen. I dag føler jeg meg veldig privilegert, som har fått anledning til å engasjere meg på den måten jeg gjør. Berit synes at hun som frivillig får mer enn hun gir. – Og jeg får muligheten til å bruke mange sider av meg selv, legger Berit til.

BOKNYHET

RØDE KORS-TELEFON 25 ÅR! Røde Kors-telefonen for barn og ungdom ble startet i 1984, og fyller altså 25 år i år. Et nytt senter for virksomheten ble åpnet i Oslo nylig. – Utgangspunktet er FNs barnekonvensjon artikkel 12: ”.. alle barn har rett til å uttrykke sin mening og få den respektert i spørsmål som angår dem”, forteller Marianne Bjørke, fungerende faglig leder i Røde Kors. Tilbud uten timebestilling – Fra 1.oktober ble hele virksomheten overført til Oslo. Det betyr at vi får mye mer å gjøre og at vi trenger mange nye frivillige, oppfordrer Marianne Bjørke.

NYTT NETTSTED FOR FRIVILLIGHET

Telefonen er et landsdekkende tilbud for alle barn og unge i alderen 6 til 18 år. Telefonen er åpen alle hverdager hele året fra klokken 14-20. Røde Kors-telefonen inngår nå i Røde Kors’ såkalte dialog-tilbud for barn og ungdom sammen med nettstedet Kors på halsen. I tillegg kan barn og unge prate på nettstedet Habbo.no, der man har laget en Røde Kors pratebuss. – I løpet av 2010 planlegger vi også å tilby en-til-en chat på det samme nettstedet, forteller Bjørke. Og nummeret er 800 33 321. Se også: www.korspahalsen.no og www.habbo.no

Superlett å ﬁnne en frivillig oppgave skreddersydd for deg.

HJELP TIL Å SØRGE ”Du kommer ikke over det – du kommer gjennom det” heter en splitter ny bok om sorgtjenesten til Fransiskushjelpen. I over tyve år har Fransiskushjelpen hjulpet mennesker som er i sorg etter å ha mistet en av sine kjære. I løpet av et år tar omkring 130 mennesker kontakt med organisasjonen for å få hjelp, og

170 personer går i sorggrupper gjennom et år. Leder for Sorgtjenesten, Johanna Lundereng, forteller om tilbudet i boken: – Dette er et lavterskeltilbud for mennesker i sorg. Sorg er en individuell prosess. Alle er velkomne hos oss, uansett tro og livssyn, understreker hun.

Boken forteller om sorgarbeid, og historiene til mennesker som har vært med i arbeidet fortelles. Den kan være til hjelp for deg som er i en sorgprosess eller for deg som ønsker deg en frivillig oppgave innenfor dette feltet. Boken er skrevet av Unni Ranheim og illustrert av Egil Nyhus.

Frivillighetsportalen.no blir sannsynligvis navnet på et nytt nettsted for frivillige organisasjoner som blir lansert 1. januar 2010. Alle frivillighetssentraler og frivillige organisasjoner ligger inne med egen profilside med omtale av organisasjonen og lenke til egen hjemmeside. Her er det lett å finne informasjon for deg som er ute etter å vite mer. Er du interessert i å finne en frivillig oppgave, ligger det en oversikt over oppdrag og oppgaver frivillige kan utføre, for eksempel besøksvenn, leksehjelper eller flyktningguide. En kalender over tilbud og aktiviteter, for eksempel kurs, møter, selvhjelpsgrupper, kan du også finne på det nye nettstedet.

WWW

Bak portalen står Oslo kommune i samarbeid med frivillige organisasjoner. For mer informasjon kontakt prosjektleder Lars Mannsåker på telefon 952 66 649.

KRIMINALITETSFOREBYGGING Fra venstre: Kadra Mohammed Bilaal Maeda Alshahrstane Lisbeth N. Hanssen Malene Thomassen

Ingen late ungdommer på Ellingsrud

Jeanette Johansen

Jeanette Johansen, Khadra Mohamed Bilaal og Lisbeth N. Hanssen jobber med antirrasismekampanje.

Ungdomsgruppa på Frivilligsentralen på Ellingsrudåsen lager aktiviteter for andre unge mellom 13 og 18 år. De som før bare hang på T-banen, har fått nye ting å drive med. TEKST: SUNNIVA SVED JOHNSON FOTO: KNUT KRISTOFFERSEN

Malene Thomassen har tegnet OXLO-logoen og slagordet “for en romsligere by , mot rasisme og fordommer”

– Det ﬁnnes ingen late ungdommer på Ellingsrudåsen, sier de syv jentene i ungdomsgruppa på Frivilligsentralen. Dilan Ovat (17), Miriam Sonya Kakos (17), Jeanette Johansen (16), Malene Thomassen (16), Lisbeth Hanssen (15), Maeda Alshahrstane (15) og Khadra Mohamed Bilaal (15) diskuterer livlig en nært forestående godteritur til Sverige.

stasjonenes områder. Etter ﬂere møter med lokale aktører og beboere, og mellom Furuset bydel og Sporveiene, ble Ellingrudåsen Frivilligsentral etablert.

Engasjert i nærmiljøet Ungdomsgruppa på Frivilligsentralen lager aktiviteter for seg selv og andre unge som holder til på Ellingsrudåsen. – Alle har mulighet til å være med hvis de vil, sier Lisbeth.

Antirasisme-kampanje Ungdomsgruppa består av både gutter og jenter. – Det er som oftest jentene som kommer på møtene, men gutta stiller opp på arrangementer og andre aktiviteter. Og de er veldig kreative, sier Jeanette Johansen.

Siden Frivilligsentralen ble etablert inne på T-banestasjonen i 2000, har ungdommene blitt mer engasjerte i nærmiljøet. – ”Lokerne” på T-banen har fått noe mer meningsfullt å drive med, sier Malene Thomassen. Før etableringen av Frivilligsentralen ble det tagget og gjort mye hærverk på Ellingsrudåsen T-banestasjon. Intervjuer gjort av Sporveien blant lokalbefolkningen viste at ﬂere av beboerne mente det var utrygt å oppholde seg på

– Tidligere hadde Ellingsrudåsen et mer negativt rykte på seg. Nå føler jeg det er blitt mye mer positivt, og vi er mer stolte over å si at vi kommer fra Ellingsrudåsen, forteller Malene.

turelt miljø, er det viktig å ha slike antirasismekampanjer, mener jentene. De har laget plakater med slagord som ”Vi vil aldri glemme deg, Benjamin”, og hengt dem opp ved T-banestasjonen og ellers i nærmiljøet. – De skal henge der så lenge som mulig. Og så lager vi nye hvis det trengs, forteller Dilan Ovat. Ungdomsgruppa har også jobbet mye med Ellingsrudåsen-dagen, som ble arrangert rett utenfor T-banestasjonen i høst. Da var ungdommene med som arrangører sammen med andre lokale aktører. De var med på talentkonkurranse, både som deltakere og jurymedlemmer, skaffet underholdere og solgte hamburgere.

De siste månedene har de jobbet aktivt med en plakatkampanje i forbindelse med OXLO kampanjen. OXLO står for Oslo Extra Large, og er en holdningsskapende kampanje mot nazisme, rasisme og intoleranse. Den er rettet mot alle innbyggere og virksomheter i Oslo, men særlig mot barn og unge. Kampanjen er en del av Oslo kommunes tiltaksplan og ble vedtatt av bystyret i 2001.

– Vi hadde med alt fra rapp til folkemusikk, og det var noe for enhver der. Tilbakemeldingene var svært positive, sier Lisbeth Hanssen.

– Siden Ellingsrudåsen har et ﬂerkul-

Ikke minst det siste er viktig motivasjon

– Det var god reklame for ungdomsgruppa og frivilligsentralen, og vi lærte veldig mye om hvordan man lager slike arrangementer, forteller Jeanette. – I tillegg er det veldig sosialt og hyggelig, legger hun til.

for de som er med. Mange av dem har jobber ved siden av skolen og synes til tider at de har mye å gjøre, men ungdomsgruppa prioriterer de.

enige om hva de skal bruke pengene til og hvilke prosjekter de vil jobbe med. Arrangementene er laget av ungdom for ungdom.

– Man stiller opp så mye man kan. Som regel har gruppa møter én eller to ganger i måneden, i det siste er det blitt litt oftere, forteller Miriam Sonya Kakos.

– Det er først og fremst vi som er med i gruppa som får være med på arrangementene, men venner og andre unge får også delta, forteller de. Jentene mener det er et veldig godt og inkluderende miljø. Ikke alle har kjent hverandre fra før, men nye ungdommer blir med etter å ha hørt om gruppa gjennom venner og kjente. Ungdom-

Godt samarbeid og kreativitet Ungdomsgruppa baserer seg på godt samarbeid og kreativitet. De søker om midler når det trengs og blir sammen

mene er mye mer engasjerte nå enn før Ellingsrudåsen fikk Frivilligsentralen, mener jentene. De finnes ingen late ungdommer på Ellingsrudåsen! I hvert fall har alle en mulighet til å engasjere seg, og alle er velkomne. Jo flere vi er, jo bedre, slår de syv jentene fast.

Historien om Ellingsrud-sentralen AV SUNNIVA SVED JOHNSON

Ellingsrudåsen Frivilligsentral ble til etter felles diskusjon mellom lokale aktører, Sporveiene og bydel Fruruset om hvordan man skulle gjøre T-banestasjonen tryggere og med mindre hærverk. – Lokale beboere opplevde området som utrygt, og Sporveiene brukte mye ressurser og penger på å gjøre rent etter taggere og vedlikeholde stasjonen, forteller Monika Ustad, leder på frivilligsentralen. – Diskusjonen endte blant annet med å etablere en frivilligsentral. Det har hatt positiv virkning på nærmiljøet og stasjonsområdet, sier Ustad.

Inne på T-banestasjonen er det en kafé som er dekorert med kunst laget av ungdommer, planter og oppslag om tilbud i nærmiljøet. På kafeen står det fremme gratis kaffe og saft, samt spill og lesestoff. Det er blitt organisert aktiviteter for beboerne i alle aldre, Ellingsruddagen er et eksempel på dette. Frivilligsentralen har gitt de lokale beboerne mulighet til å ta ansvar for og engasjere seg i nærmiljøet.

Og selv om prosjektperioden er slutt, er Frivilligsentralen langt fra over. Siden 2003 har bydel Furuset hatt stillingen som daglig leder av Frivilligsentralen som en fast stilling i bydelen og Sporveiene stiller fortsatt med gratislokaler.

– En av grunnene til at det har vært en positiv utvikling på stasjonens område er at ungdommene nå betraktes som en ressurs, i stedet for som et problem, forteller Ustad.

PORTRETTET

“

MAT KOMMER TIL NYTTE

Men det er jo jeg som får mest!

Frivillige sjåfører henter daglig mat og drikke i kiosker og matbutikker. Maten kjøres til Kirkens Bymisjons tiltak i Oslo.

David John Grindem, frivillig

Interessert? Kontakt St. Hanshaugen Frivillighetssentral: ﬁrmapost.stf@skbo.no

“

Før: Rotløs ungdom. Nå: Engasjert frivillig

Det er utrolig artig å få lov til å være så gavmild David John Grindem, frivillig

– Jeg måtte klype meg selv i rumpa, og komme meg ut av rusproblemene, sier David John Grindem. En av grunnene til at det gikk, er at han engasjerte seg i frivillige oppgaver. TEKST OG FOTO : MARTA CAMILLA WRIGHT

– Jeg vil gjerne ha noe å gjøre. Jeg trives også godt med å være med andre mennesker, smiler David John Grindem. Han er frivillig sjåfør for Kirkens Bymisjon. I tillegg er han engasjert i diverse frivillig arbeid på SAFIR. – Hele uka går til alle slags artige og sosiale aktiviteter, sier han, og åpner elegant bildøren for meg. Jeg setter meg inn i bilen og blir med på dagens runde. David skal hente og levere gratis mat. Limousinsjåfør – Jeg er vel ganske rotløs, egentlig, sier David Grindem (57) ettertenksomt. Det er kanskje ikke så rart. Han har virkelig flyttet verden rundt som ambassadørsønn. USA, Japan, Sverige, Norge og Frankrike. – Jeg liker å kjøre bil. Jeg flyttet tilbake til USA som voksen, og der fikk jeg meg jobb som limousinsjåfør. Det var veldig artig. Jeg traff utrolig mange forskjellige mennesker. David hadde papirlommetørkler, vann og aviser i bilen. – Vi levde jo egentlig av det vi fikk i tips, ikke lønna, og da var det viktig å kunne tilby det kunden trengte. Det hendte seg at det ble felt noen tårer eller at noen trengte litt vann, forklarer han.

Internatskoler med streng disiplin David er vokst opp over hele verden, og han har gått på internatskoler både i Sverige og Japan. – Særlig i Sverige var lærerinnene som drev skolen veldig strenge. Vi måtte stå i matkø, og hadde vi ikke gredd oss skikkelig ble vi dratt i øra og sendt bakerst i køen. Vi ﬁkk en sommerbukse og en vinterbukse. Jeg var livredd for lærerinnene.

Etter Sverige flyttet David på 12 år til Japan. Foreldrene hans hadde flyttet i forveien og han hadde ikke sett dem på et år. – Jeg var nesten redd for å treffe foreldrene mine, vet du. For meg var et år borte fra dem veldig lenge. Læreren på den nye skolen var mannlig. Jeg ble kjemperedd og tenkte: ”Hvis lærerinner kan være sånn som på skolen i Sverige, hvordan blir det da med en mann?”, forteller han. Heldigvis gikk det bedre enn David fryktet. Men etter 2 år i Japan bar det tilbake til Norge. – Jeg fikk aldri helt roen på et sted. Og jeg klarte til slutt ikke tanken på å begynne på nytt enda et sted, enda en ny skole, nye lærere, nye venner. Bred yrkeserfaring David sluttet i stedet på skolen og fikk seg en jobb han trivdes godt i på Posten. – Da vi flyttet til Norge var jeg 14, og jeg hadde mitt første møte med alkohol og rus. Siden ble det mer av det, men litt opp og ned gjennom livet. Helt til jeg gikk skikkelig i bakken i 2007 og bare skjønte at jeg måtte gjøre noe. Det nyttet ikke å skylde på noe annet enn meg selv lenger, sier David.

Piccolo og urmaker I løpet av livet har David hatt mange slags jobber. Han er utdannet urmaker, fra den tiden alt var mekanisk. Og han har jobbet med tapeter, air condition, varetransport, bilfirma, budfirma, hotellbransjen, sjåføryrket, som piccolo og som maler. Nå er David altså tilbake i sjåføryrket og kjører for Bymisjonen. Han henter matvarer som Kiwi og Deli di Luca ikke kan selge, og leverer varene på Bymisjonens institusjoner og tiltak. – Jeg ser litt hva som blir gitt oss, for det kan variere veldig, og kjører det ut i forhold til hva jeg vet at de forskjellige stedene ønsker seg. Bilen er lånt ut av bilfirmaet Harald A. Møller, bensinen kommer fra Statoil, som også betaler bompengene. Det er ingenting som koster noe. Og mat som ellers ville bli kastet blir brukt av noen som gjerne vil ha. David kommer inn på Deli di Luca med en grønn kurv under armen. – Dette er liksom kjennetegnet det, da, sier David og mener kurven. Hun bak disken lyser opp og ber ham vente et øyeblikk. Ut kommer hun etter kort tid med en masse godsaker. Ingenting er over datostemplingen av det de får, men det er varer de ikke lenger kan selge.

Takknemlighet – De kjenner oss igjen, nå, og det er hyggelig å bli tatt godt imot. Rett før 17.mai ringte plutselig hovedkontoret til Deli di Luca og spurte om vi kunne komme og hente diverse på hovedkontoret. Da jeg kom dit, takket de meg for jobben jeg gjorde og ga oss en masse godteri. Da kjørte jeg til Heggeli Barnehjem med en del av det. David liker seg på Heggeli barnehjem, Han har selv barn, en voksen datter. – Hun har aldri gitt meg opp, jeg skjønner jo at jeg har skuffet henne og mange andre i de verste periodene med rus, og det tar tid å opparbeide tillit igjen. Men heldigvis har jeg nå fått kontakt med halvbroren min igjen. Det er jeg veldig glad for. Jeg driver og bygger opp livet på nytt – lager meg en plattform her i Norge, forklarer han. – Disse frivillige oppgavene og det sosiale nettverket jeg har fått gjennom det, er gull verdt for meg. Ja, jeg tror ikke jeg hadde klart å stable meg selv på beina uten, understreker David. Vi reiser videre til ﬂere av Bymisjonens steder i Oslo: A-senteret, SAFIR, og til sist Prinsen. David gir fornøyd fra seg de siste varene. – Det er utrolig artig å få lov til å være så gavmild, ler han. – Men det er jo jeg som får mest, da, legger han til og blunker.

PORTRETTET

15 Holmlia Frivilligsentral 22 61 35 25 16 Hovstua Nærmiljøsenter og Frivilligsentral 23 47 61 18 17 Høybråten Frivilligsentral 22 21 79 67 18 Kampen Frivilligsentral 22 68 69 17 / 901 38 352 19 Manglerud Frivilligsentral 22 76 06 56 20 Oppsal Frivilligsentral 22 75 84 4 / 472 71 869 21 Romsås Frivilligsentral 23 42 11 60 / 911 96 377

Her ﬁnner du frivilligsentralene 21 21

24 24

16 16

30 30 28 28

9 9

23 23

8 8 10 2 1 2 1 11 5 11 5 18 13 18 13 22 22

27 27

12 12 7 7 31 31

19 19

LOKALER

EVENTYRROM PÅ BJERKE På Bjerke Frivilligsentral er det laget et eventyrrom som er spesial-laget for fortellerkunst. Det heter Alladins scene og har store bilder rundt veggene. Bildene forteller en historie. Motivene er laget i Iran, og historien er hentet fra “1001 natt”. Dette er en spesiell persisk kafé-stil. – Vi tilbyr rommet for mange typer underholdning og ikke minst til utleie til seminarer og andre som vil ha en spesiell dag ”i en annen verden”, sier daglig leder på Bjerke Frivilligsentral, Bjørn Sjøllie. Rommet kan leies til konferanser, minikonserter, forestillinger av forskjellig art og til den gode fortellerkunst. Og om du er med i en ungdomsorganisasjon og har lyst til å lage barne- og ungdomsteater, kan Oslo Kommune betale leien. Søknadsskjema og info ﬁnner du her: www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/.../ Søknadsskjema.doc For øvrig kan du sjekke med din frivilligsentral om lignende tilbud i ditt nærmiljø.

NY FLERKULTURELL SENTRAL PÅ SAGENE 20 20 4 4

25 25

15 15

14 14

22 SAFIR (senter for frivillig innsats innen rusfeltet) 22 67 03 00 23 Sagene Nærmiljøsenter 22 95 10 95 24 Sogn Frivilligsentral 22 95 03 05 / 971 02 423 25 Stiftelsen Lambertseter Frivilligsentral 22 29 19 00(61) / 91 82 46 68

3 3

26 26 17 17

TIS A R

NAVN: Beate Fahre ALDER: 39 BOSTED: Lambertseter YRKE: Hjelpepleier

MØT EN FRIVILLIG

8 Frelsesarmeens Frivilligsentral 23 23 29 60 9 Frivilligsentral Grefsen Kjelsås 22 15 41 20 10 St.Hanshaugen Frivilligsentral 22 69 86 10 11 Frogner Frivilligsentral 23 42 51 90 12 Furuset Frivilligsentral 22 25 58 07 / 922 16 521 13 Grønland / Gamlebyen Frivilligsentral 22 08 25 80 14 Haugerud Frivilligsentral 22 30 74 76

Hvem, hva, hvorfor?

1 Senter for Frivillighet, Oslo Røde Kors 22 05 44 77 2 Agenda X 23 13 90 00 3 Bjerke Frivilligsentral og Natteravn 23 43 93 10 / 922 55 659 4 Bøler Frivilligsentral 23 47 80 05 5 Døves Frivilligsentral 22 60 16 00 6 Ekeberg - Bekkelaget Frivilligsentral 22 19 58 00 / 988 58 037 7 Ellingsrudåsen Frivilligsentral 22 30 52 70 / 971 77 889

SENTRALNYTT

29 29

26 Stovner Frivilligsentral 22 10 99 92 / 456 64 474 27 Tidemandsstuen Frivilligsentral 22 44 87 17 28 Ullern Frivilligsentral 22 52 30 05 29 Ungdomsbølgen Mortensrud 22 61 61 71 / 90 75 50 51

Sagene internasjonale og ﬂerkulturelle frivilligsentral (SAIFF) jobber på tvers av alder, kjønn og etniske grupper, og samarbeider både med lokale grupper og organisasjoner fra andre land i Europa og fra land i sør. Samarbeid er blant annet med Latinamerika-gruppene i Oslo. Kontaktperson og frivilligkoordinator

er Miguel Luna. Sentralen holder til på Sagene samfunnshus. For mer informasjon ring 92 42 79 36, eller send en e-post til info.saiff@gmail.com

GRATIS KURS!

30 Vestre Aker Frivilligsentral 23 22 05 80 / 908 94 515 31 Lindeberg Servicesentral 22 30 01 07 32 Sagene Internasjonale og ﬂerkulturelle Frvilligsentral 92 85 70 19

Mange frivilligsentraler har gratis kurs i mye og mangt: • datakurs • spanskkurs • internettkurs • slektforskningskurs • mobiltelefonopplæring • babysangkurs

Dette er noen gjengangere på forskjellige sentraler. Sjekk ut sentralen nærmest deg. Eller se www.frivillig-oslo.no

Beate på Det grønne hjørnet Hver eneste torsdag er Beate Fahre (39) på Det grønne hjørnet som frivillig leder. På torsdager er det nemlig åpent hus og full rulle. Da er det kreativt verksted. Det grønne hjørnet er et lite lokale tvers over veien for Gartnerløkka nettverkshus, som medlemmer og frivillige på Safir har pusset opp og innredet. Safir er Senter for frivillig innsats i rusfeltet, og drives av og for mennesker med ruserfaring. Beate Fahre har vært frivillig på Safir og Det grønne hjørnet i fem år. – Det gir meg så mye tilbake at jeg ikke kunne tenke meg å være det foruten. Hun er hjelpepleier og hadde en travel hverdag med tre barn, som så mange småbarnsforeldre. Men sånn ville hun ikke ha det. – Jeg vil ikke jobbe full tid. Det blir altfor hektisk. Dessuten hadde jeg lyst til å gjøre noe meningsfullt for andre i samfunnet, forteller hun.

alb

Erl

ein

Ja til frivillighet - men hvor mye styring? Rødt argumenterer for sterkere offentlig kontroll, mens KrF vil ha frivillige inn på arenaer som ofte blir forbundet med et offentlig ansvar. Frivillig tok en prat med dem begge for å forstå mer av hva de står for i sin frivillighetspolitikk. TEKST OG FOTO: MARTA CAMILLA WRIGHT

Aud Kvalbein er overbevist om at frivillighet som får utspille seg i frihet gir et nært og varmt samfunn. – Gjennom frivillighet kan mennesker vise omsorg og bry seg om hverandre. Det er mye som ikke blir gjort hvis ikke frivillige tar tak i det. For eksempel 17.maifeiring eller idrett sier Kvalbein. Hun er varaordfører i Oslo og bystyremedlem. Må tilrettelegges Bystyrerepresentanten fra Rødt, Erling Folkvord, ser på frivillig innsats som en bærebjelke i samfunnet, men står fast ved at det offentlige må styre innsatsen. Han mener at frivillige gjør seg godt i oppgaver som for eksempel besøkstjeneste. – Men det forutsetter at frivillige også får opplæring, slik at man sikrer en god tjeneste. Skal man få den frivillige innsatsen til å fungere godt, må man ha betalte tilretteleggere for frivillig arbeid. Ulønnet frivillighet bare på egne ben har lett for å skjære seg, sier Folkvord. Kvalbein er opptatt av at frivillighet ikke må overorganiseres. Hun mener at det store problemet i dag i Oslo er ensomhet, og her kan frivillige gjøre mye. – Frivillighet lever av lyst og dør under tvang. Mye frivillighet kan organiseres ut fra eksisterende tjenester, for eksempel

Er det ikke en offentlig oppgave at eldre holder seg både fysisk og psykisk friske? – Jo, men frivillige kan gjerne bidra. Og det gjøres på mange sykehjem nå, ved frivillige som bidrar for et bedre miljø, mener Kvalbein. Folkvord er opptatt av en annen side ved saken. – Det offentlige må ﬁnansiere eldreomsorgen slik at frivillige ikke blir pådyttet oppgaver som de ikke bør ha. Kan frivillige kjøre mat til eldre som ikke kommer seg ut? – Ja, i noen tilfeller kan det være at frivillige får meningsfylte oppgaver som gir dem noe, svarer Kvalbein. – Jeg mener at frivillige ikke bør gjøre det til eldre som skal ha mat hjem i regi av det offentlige, runder Folkvord av. På spørsmål om hva de ville velge hvis de skulle velge et område det skulle satses mer på frivillighet, var ingen av dem i tvil om svaret:

Folkvord: Integrering av innvandrere.

eldresentre, men man må ikke overorganisere frivilligheten. Det er en tendens til for mye styring fra stat og kommune nå. Ikke tøye grensene Folkvord mener at den nåværende ledelse i Oslo tøyer grensene for frivilligheten. – Det oppstår konﬂikt når kommunen og staten prøver å utnytte frivillige initiativ og det offentlige prøver å få frivillige til å ta på seg omsorgsoppgaver som det offentlige burde ha ansvar for. Han mener at underbudsjettering av idrett legger større press på foreldre om å betale. – De som har foreldre som ikke kan eller vil bruke penger på idrett, faller utenfor, og det ødelegger noe som er godt, sier Folkvord. Frivillige går foran En viktig side ved frivillighet er ifølge Kvalbein at den ser udekkede behov i samfunnet og lager et tiltak. Men da må frivilligheten ha frihet til å handle. – Siden har det offentlige overtatt. Dette har skjedd for eksempel med sykepleierutdanningen, som ble til for 140 år siden ved frivillig initiativ, sier Kvalbein. Derfor går KrF inn for mer langsiktige

Kvalbein: Rusomsorgen!

avtaler med organisasjoner, for å gi dem handlefrihet. Ettårige bevilgninger er ikke så godt egnet for det. Grenseløs frivillighet? Hvor går grensen for hva frivillige kan gjøre, for eksempel i eldreomsorgen? – Jeg synes frivilligheten må leve fritt, og det er greit at frivillige er miljøarbeidere på sykehjem. Det må være opp til den enkelte institusjon hvordan man legger det opp, mener Kvalbein. Folkvord mener at det offentlige har ansvar for forsvarlig ﬁnansiering av sine ansvarsområder, slik at man ikke behøver frivillige til oppgaver som bør gjøres av ansatte. – Det må være nok penger, uansett offentlig, ideell eller privat drift. Vi må ha så høy og så lik standard som mulig. Vi ser at Oslo kommune har redusert sine eldreomsorgstiltak, slik at frivillige blir presset til å overta oppgaver som burde vært ivaretatt av det offentlige, sier Folkvord. Men det offentlige kan ikke kan bekjempe alle samfunnsproblemer, innvender Aud Kvalbein. – Et av de virkelig store problemer vi har i dag er ensomhet – og hvem kan motvirke det? Det er mennesker. I den sammenheng er frivillige en bra ressurs, også på sykehjem, sier hun.

Frivillig utfordret Rødts Erling Folkvord og Kristelig Folkepartis Aud Kvalbein til politisk duell om frivillighetens kår i Norge.

MØT EN FRIVILLIG

Hvem, hva, hvorfor?

olk

ing

POLITISK DUELL NAVN: Julie Kjennerud Røste ALDER: 21 BOSTED: Carl Berner YRKE: Student

Julie på Løren transittmottak Julie er med i en av Redd Barnas aktivitetsgrupper på Løren Transittmottak. – Vi gjør mange ulike aktiviteter, det blir mye lek og sprell men også kreativ utfoldelse i form av maling, tegning og baking. Gruppen er for barn i alderen 3-7 år. Hun fikk høre om opplegget gjennom ei hun går i klasse med. – Det trengtes flere frivillige, og jeg tenkte at det virket utrolig lærerikt og spennende å møte barn fra så mange ulike steder i verden. Julie synes også at hun lærer mye om seg selv, og om alt fra respekt til vennskap. – Det er små og store utfordringer hele tiden, men jeg lærer meg å løse dem på en god måte i samarbeid med barna og de andre frivillige. I og med at barna ikke alltid gjør seg forstått på norsk eller engelsk lærer jeg mye om kommunikasjon. Det trengs ikke alltid ord for å kunne forstå hverandre, har Julie erfart. – Jeg får også flotte og lærerike opplevelser som jeg ikke ville vært foruten.

PSYKISK HELSE

ANNONSE

“

De som man får snakke med har erfaring og mennekser som kommer hit blir tatt godt vare på Jan Hyldéen, diakon

Rom i en stall Skulle du gjerne hatt noen å snakke med om vanskelige ting uten at det koster skjorta? Nå står frivillige samtalepartnere klare hver torsdag i en nyoppusset stall på St. Hanshaugen. Pust i Bakken holder til i en restaurert stall på St. Hanshaugen.

AV MARTA CAMILLA WRIGHT

– Ideen er at vanlige mennesker skal kunne komme innom og snakke med noen som er gode til å lytte, men som ikke koster noe, forklarer diakon Jan Hyldéen i Gamle Aker menighet. – Noen hver kan føle for å snakke med noen fremmede om vanskelige ting, og det er ikke alltid at betalt terapi er et alternativ. Derfor tenker vi at dette trengs. Hvem som helst som føler for det kan komme innom, sier han.

Rommet er lyst, luftig og delikat – en opplevelse i seg selv. Det går an å få seg en kopp kaffe, lese i en avis eller bok, eller bare sitte og være til.

Fredelig oase – Det var en falleferdig stall, som menighetsrådet heldigvis besluttet å restaurere.

– De man kan snakke med her har erfaring, slik at man blir tatt godt vare på. I gruppen har vi nå blant annet en prest, en gestaltterapeut, en psykolog og jeg selv, som er diakon, forteller Hyldéen.

Mange mennesker haster forbi i bakken i Akersveien. Huset ligger midt i leia, men tar man bare tre skritt innenfor porten, er man i en liten oase av ro og fred.

PUST I BAKKEN SKAL VÆRE • stedet der du kan få en samtale med noen uten å bestille time • stedet der du kan snakke med noen som har tid å lytte • stedet du kan komme for å kjøpe en kopp kaffe eller bare sitte en stund

– Det er virkelig et spesielt sted, og rommet her i stallen gir en veldig god atmosfære, synes vi. Det har en egen ro, sier Jan Hyldéen. Temakvelder Et par ganger i semesteret er det temakvelder. Nylig var sykepleier ved Hospice Lovisenberg på besøk og snakket om hvordan man kan bevare selvfølelsen gjennom krise.

Åpningstider: 16-19 hver torsdag. Adresse: Akersbakken 30.

– For å bevare selvfølelsen i en krise må man ta sine følelser på alvor. Med det mener jeg å tørre å ha de følelsene man har. Det ﬁnnes ikke to mennesker som har samme opplevelse, samme behov, eller samme reaksjoner på en krise, forklarte hun.

For mer informasjon kontakt diakon Jan Hyldéen, tlf 23 62 91 28 e-post: jan.hyldéen@oslo.kirken.no Pust i Bakken er et samarbeid mellom Gamle Aker menighet og St. Hanshaugen Frivillighetssentral/Kirkens Bymisjon. Diakon Jan Hyldéen er en av drivkreftene bak

Huset er åpent hver torsdag fra 16-19, med mulighet for samtale eller bare å sitte og få en pust i bakken.

Pust i Bakken.

FOLKEHELSE Alex Wu, Silje Salazar og Sonja Wikborg er alle

“

kampsportentusiaster.

Det er veldig ﬂott å kunne bidra med noe i samfunnet. Morten Weibye

Alex Wu i aksjon. Til høyre: barn får prøve å kaste spyd med Åsmund Martinsen.

– Her holder du. Sånn ja. Åsmund Martinsen er treneren til Andreas Thorkildsen og fra Sagene idrettslag. Han instruerer alle som vil i spydkast. Det er vanskelig å balansere spydet som er mye lenger enn kasteren, der går det fremover, armen bakover, kaster spydet ... Og lander rett i bakken.

Full rulle med sverd og ball Sagene frivilligsentral hadde idrettslekedag på Voldsløkka i høstferieuken. Med alt fra kampsport og spydkast, til krokett og fotball. TEKST OG FOTO : MARTA CAMILLA WRIGHT

Ha det gøy Meningen er å ha det gøy, prøve noe nytt, kanskje, og være aktive ute. Frivilligsentralen og GE Money Bank stiller med frivillige som griller pølser, organiserer idrett og har bakt kaker. Værgudene er Ås mu nd med, og solen stråler fra knall Ma e n. rti n s ilds blå himmel. Arrangementet er for k en un r o h d e r v i s e r A n d re a s T alle mellom 5 og 90 år. Og det er virkelig aktiviteter for alle slags mennesker. Til og med rullestolløp er planlagt i løpet av dagen. Wu shu-oppvisning Lenger borte holder wu shu-ekspertene på. Med sverd og avanserte kroppsbevegelser gir de en oppvisning som

imponerer. Både Alex Wu (17) fra Helsfyr og Silje Salazar (17) fra Skjetten har holdt på med Wu Shu, bedre kjent som kung fu, siden kampsporten kom til Norge for to år siden. De trener sammen med Sonja Wikborg (17) fra Torshov på Mudo Instituttet på Torshov. Sistnenevnte driver med Taikwondo. – Man må ha mye styrke i kroppen for å kunne kontrollere bevegelsene, forklarer Alex. De tre har det veldig gøy på trening og er gode venner. Nå stiller de opp frivillig på idrettsdag for å være med å gi et tilbud til de som kommer. Vellykket uten påmelding På krokett-banen er også flere i full vigør, for ikke å snakke om foran grillen. – Det er jo helt umulig å vite hvor mange som kommer når man åpner for et sånt arrangement, som folk kan komme på uten påmelding. Vi hadde tenkt at det ville komme flere. Men heldigvis begynner det å ta seg opp nå. Sagene Frivilligsentral har sendt ut 500 invitasjoner, og har mat og aktiviteter til at 100 mennesker hadde kunnet komme, mye takket være frivillige fra GE Money Banks GE Volunteers. De har et fond som gir mulighet til å finansiere forskjellige sosiale aktiviteter der deres frivillige vil engasjere seg.

Frivillig fra næringslivet – Ansatte hos oss får inntil tre dager fri årlig for å drive med frivillige aktiviteter. Vi bidrar med alt fra gründer-hjelp til å engasjere oss i integrering av innvandrere. Med frivilligsentralen har GE Volunteers hatt et samarbeid i over ti år. – Vi setter oss av og til ned sammen med sentralen og brainstormer for å finne samarbeidsprosjekter. Forrige gang kom vi blant annet opp med dette tiltaket, for å gi et tilbud til alle som er hjemme og kanskje ikke kommer i aktivitet i høstferien, sier Morten Weibye, frivillig fra GE Money Bank. – Det er veldig flott å kunne bidra med noe i samfunnet på denne måten, synes han. Kakebod Birgith Omland fra Sagene frivilligsentral står i kakeboden og deler ut til alle som vil ha. – Det er frivillige som har bakt en masse deilige kaker, sier hun fornøyd. – Det er utrolig hvor mange som har stilt opp frivillig for å få til dette arrangementet. Det er første gang vi gjør dette, men kanskje ikke siste, sier Omland, før hun må forte seg å dele ut flere kakestykker så ikke køen blir altfor lang.

NYHETER

ANNONSER

FORSKNING:

POLITIKK:

Frivillighet olje i samfunnsmaskineriet, sier forsker

Mindre frivillighet i ny regjeringserklæring, mener Frivillighet Norge

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder frivillighet – men hvorfor? Fordi vi har så stor tillit til hverandre, vi nordmenn?

TEKST: MARTA CAMILLA WRIGHT

Eller er det frivillighetens fortjeneste at vi viser hverandre stor tillit? Stikkordet er sosial kapital. TEKST: MARTA CAMILLA WRIGHT

“

Det nye nettstedet for forskning på frivillighet, Senter for forskning på frivillighet og sivilsamfunn, er i full gang. Flere seminarer og konferanser med temaer som berører frivillighet er avholdt. Et av disse tok for seg forholdet mellom frivillighet og tillit mellom innbyggere i et samfunn. Forskeren Dag Wollebæk, forsker ved Rokkan-senteret, la frem resultater av sitt studium Hanna Winsnes, (1789 – 1872). av 35 000 mennesker Winsnes var norsk forfatter og skrev den i 19 europeiske første norske kokeboken. land.

Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre.

– Jeg har sett på sammenhengen mellom deltakelse i organisasjoner og tillit. Vi har spurt om man føler at de fleste andre mennesker er til å stole på eller at man ikke kan være forsiktig nok, om de synes folk flest er hjelpsomme eller bare tenker på seg selv, og om de synes folk stor sett er rettferdige eller prøver å utnytte dem, forklarer han. Sosial kapital og tillit – Sosial kapital er definert som tillit mellom mennesker og styrken av sosiale nettverk i et samfunn. Samfunn med

svak sosial kapital kjennetegnes av at få deltar i frivillige organisasjoner, og av ekstremt lav tillit mellom mennesker, forteller forskeren Dag Wollebæk. – Sosial kapital er virkelig oljen i samfunnsmaskineriet, sier han. – Det interessante er at det ikke er noen målbar forskjell mellom de som tilbringer mye tid i organisasjoner som aktive frivillige og passive medlemmer, sier Wollebæk. Dette betyr imidlertid ikke at rollen til frivillige organisasjoner er overdrevet, men at den er noe misforstått. – Det som er viktig er at en viss andel av befolkningen er aktive i frivillige organisasjoner, fordi dette genererer større tillit i befolkningen generelt. Frivillighet bevarer tillit mellom mennesker – Det er en sammenheng mellom styrken i organisasjonslivet i en region og tillit. Jo ﬂere organisasjonsmedlemskap i en region, desto høyere tillitsnivå blant innbyggerne, hevder Wollebæk. Wollebæk mener forklaringen ligger i at frivillige organisasjoner bevarer sosial kapital. – Organisasjonene viser befolkningen at samarbeid for felles sak er rasjonelt. Det gir resultater og er allment tilgjengelig. Dette betyr at frivillige organisasjoner er helt avgjørende for

samarbeid og tillit i et samfunn, avslutter Wollebæk. For mer informasjon om denne eller annen forskning om frivillighet, se www.sivilsamfunn.no.

“

Frihet er den kilde hvorfra all mening og alle verdier oppstår. Simone de Beauvoir

Dag Wollebæk

– I Soria Moria I lovet regjeringen en “ny og helhetlig frivillighetspolitikk”. Vi regner med at dette løftet fortsatt står ved lag. Arbeidet med å innføre en ny og helhetlig frivillighetspolitikk er påbegynt, men ikke ferdigstilt, sier styreleder Sven Mollekleiv på Frivillighet Norges hjemmesider. – Frivillighetsmeldingen (St.Meld. nr 39 (20062007) Frivillighet for alle) inneholder en rekke gode tiltak, men vi venter fortsatt på at alle disse skal bli gjennomført, sier Mollekleiv. Blant punktene som Frivillighet Norge mener må på plass er: • Frivillighetsregisteret må få full funksjonalitet slik at det blir tilgjengelig for alle små og store organisasjoner • Forskningsprogrammet om frivillighet må videreføres og tilføres mer midler • Satellittregnskapet for frivillig sektor må sikres jevnlige oppdateringer • Regjeringen må ta initiativ til trepartssamarbeid mellom staten, kommunene og frivillig sektor, som lovet i Frivillighetsmeldingen (St.Meld. nr 39 (2006-2007) Frivillighet for alle). Frivillighet Norge har sammenstilt alt om frivillighet i Soria Moria II. • styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre som jobber med fred og konﬂiktløsing • følge opp regjeringens forslag for momskompensasjon for frivillig sektor • legge til rette for å styrke samhandlingen mellom kommunesektoren og

frivillig sektor videreutvikle samarbeidet med og øke støtten til brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner som gjør en stor innsats for velferdssamfunnet • Regjeringen vil at sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige. • Regjeringen vil ikke privatisere eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester. Vi vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, som er viktige bidragsytere til velferdsproduksjonen. • Regjeringen vil styrke det frivillige kulturlivet. • Vi vil videreføre arbeidet med å avklare ansvarsforhold, gråsoner og fortsatt satse på øvelser på alle nivåer i offentlig forvaltning, og fortsatt styrke de frivillige i redningstjenesten. • Regjeringen vil stimulere idrettsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner til aktivt arbeide for å inkludere personer med innvandrerbakgrunn. • trappe opp den årlige momskompensasjonen med 1 milliard innen 2014 • sikre gode støtteordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner • støtte bygging av ﬂere ﬂerbruksanlegg, ballbinger og nærmiljøanlegg • forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler • utvide ordningen med frivilligsentraler

Home-Start Familiekontakten - trenger frivillige som besøker småbarnsfamilier 2-4 timer en gang i uken. - gir familien ny energi. - gir frivillige et interessant og godt kurs. - gir frivillige god oppfølging. Home-Start Familiekontakten ﬁnnes i 19 fylker og i 18 land! www.home-start-norge.no Tlf. 22 06 51 00 post@home-start-norge.no

Det har vist seg at det lønner seg Link Oslo ersammen et selvhjelpssenter for å å snakke - vi har stedet gjøreinnbyggere. det på. Oslos Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av Link Oslo er en møteplass for alle selvhjelp som et verktøy i håndtersom har behov for å jobbe med ulike ing av egnemed problemer. henvender problemer selvhjelpVisom verktøy. oss til privatpersoner, ansatte i Oslo Selvhjelp er et nyttig verktøy innnfor forebyggende, rehabiliterende og kommune, frivillige organisasjoner og helsefremmende arbeid. Våre målfrivillighetssentraler. grupper er privatpersoner, frivillige organisasjoner, frivillighetssentraler og Link Osloi Oslo bidrar i Oslo kommunes ansatte kommune. folkehelsearbeid gjennom helsefremSelvhjelp: mende, forebyggende og rehabil• er å våge å bliLink kjentOslo meddrives seg selv iterende arbeid. av • tar utgangspunkt i den enkeltes stiftelsen Norsk selvhjelpsforum og kunnskap om eget problem ﬁnansieres avforstand Oslo kommune. • i enkleste er å sette seg i stand til å be om hjelp og ta imot hjelp nye selvhjelpsgrupper i Vi starter • er å skaffe seg mot og ork til å januar 2009. Ønsker du å gjøre noe starte en endringsprosess med egne problemer sammen med andre i enoss: gruppe er du velkommen Kontakt 22 96 15 41 oss. tilTelefon: å ta kontakt med E-post: post@linkoslo.no Web: www.linkoslo.no Ta kontakt på telefon 22961541 eller gå inn på våre web sider for å lese mer om Link Oslo og selvhjelp. www.linkoslo.no Telefon 22 96 15 41

NYHETER

NYHETER Primus motor og koordinator Tayyab M.

“

Choudri mener at kunnskap og informasjon er viktige brikker når det gjelder integrering

Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.

og inkludering.

Jens Meinich, stifter av Røde Kors’ Besøkstjeneste.

FORSKNING: MINORITETER DELTAR MINDRE I FRIVILLIGHET

Sturla Stålsett

Men ikke fordi de er innvandrere

Nytt tiltak: Psykiatri på gata Nå skal psykisk helsehjelp bli lett tilgjengelig for rusmiddelavhengige i Oslo. Nå er Prosjekt 24SJU etablert, et døgnåpent tilbud til rusavhengige i Oslo, forteller Kirkens Bymisjon på sine nettsider. Og tiltaket skal også bruke frivillige. Verdiene som det nye døgntilbudet skal styres av: Tilgjengelighet, tillit, tverrfaglig kompetanse, tålmodighet, tro. – Her drømmer vi om at bratte livskurver kan få en sving, sa generalsekretær Sturla Stålsett under åpningen av senteret tidligere i år.

Det døgnåpne senteret har tilbud om psykiatrisk bistand uten henvisning/ timebestilling, enkle helsetjenester, varme, hvile, sanitærtilbud, sosialt samvær med mat, aviser og veiledning av enkeltpersoner. – Det er vesentlig at slike tilbud ﬁnnes der mottakerne er – når de trenger det. Tilgjengelighet redder liv, sier Sturla Stålsett, ifølge Kirkens PROSJEKT Bymisjons hjemmesider.

• De rusavhengige som har det aller verst • De som ikke får hjelp • De som ikke oppsøker hjelp • Rusavhengige med mistanke om alvorlig, udiagnostisert eller ubehandlet psykisk lidelse.

24SJU

SELVHJELP ER MAKT Mange nordmenn har gått i selvhjelpsgruppe og fått mye ut av det. Det å gå i en selvhjelpsgruppe • handler om å ﬁnne tilbake til egne ressurser, å se at man ikke er alene • om å ha problemer • De som deltar i gruppene er vanlige mennesker som har vanlige problemer. Ifølge Link Oslo sine nettsider er dette hva en kvinne fra et incestsenter i Norge sier:

Minoritetene deltar mindre enn majoriteten, både når det gjelder idrettsorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Dette har de to

Målgruppen er

”Noen tenker at livet kommer til å rase sammen om de skal snakke om det den enkelte opplever som problematisk i en gruppe med andre mennesker.” Men slik er det ikke nødvendigvis. En mann i en av selvhjelpsgruppene sa at det å gå i selvhjelpsgruppe er ”å ta tilbake makten over seg selv”, ifølge Link Oslo.

Norsk satsing på selvhjelp ble evaluert i fjor og anbefalt å fortsette. For mer informasjon se www.selvhjelp.no eller www.linkoslo.no

forskerne Anniken Hagelund og Jill Loga skrevet en rapport som er utgitt på Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Men det er ikke så enkelt. Nyansert bilde De ﬁnner at bildet er mer nyansert. Innvandrere og innfødte er nemlig ikke så ulike med hensyn til hvilke faktorer som påvirker organisasjonsdeltakelse. Tilknytningen til arbeidslivet og faktorer knyttet til familiens økonomiske og kulturelle ressurser er de viktigste forklaringen på ulikhetene i idrettsaktivitet, særlig for gutter. Med noen klare unntak er det også samme typer organisasjoner som er populære blant innvandrerungdom som

blant majoritetsungdom. Jenter deltar minst Men sosioøkonomiske forklaringsfaktorer kan ikke forklare hele forskjellen. Viktige funn i ﬂere av undersøkelsene handler om minoritetsjenters tilknytning til organisasjonslivet. Hovedinntrykket er at disse deltar i mindre grad enn både minoritetsgutter og majoritetsjenter. Det er særlig jentenes kulturelle og religiøse tilhørighet som trekkes inn som mulige forklaringer på forskjellen. Les hele rapporten på www.sivilsamfunn.no

JOBBER FOR INKLUDERING Internasjonal helseog sosialgruppe jobber for å skape en felles arena hvor innvandrere og offentlige myndigheter kan komme i dialog og forstå hverandre. Primus motor og koordinator Tayyab M. Choudri mener at kunnskap og informasjon er viktige brikker når det gjelder integrering og inkludering.

– Vi har sett de mange behovene som målgruppen har, men vi trenger en felles strategi hvis vi skal kunne realisere det vi vil, sier Choudri. – Derfor trenger vi også ﬂere frivillige med forskjellig bakgrunn og kompetanse. Vi jobber med seminar og kursvirksomhet, individuell råd- og veiledning, events og arrangementer med fokus på enkelttema.

Morten Frøslev trives med å være frivillig på julaften.

Fo t o : B ir g i t t e A a s e n

SOSIALE TILBUD PÅ JULAFTEN • I regi av Kirkens Bymisjon: - Tøyenkirken: Rusfritt. Kontakt Tøyenkirken: 22666780 - Trefoldighetskirken i samarbeid med Oslo Domkirke: For alle. Kontakt: St. Hanshaugen frivilligsentral • Aslam Ahsan arrangerer jul for unge og gamle på Triaden i Lørenskog. Kontakt: Aslam Ahsan • Alternativ Jul: Henning Holstad inviterer inn fra gata i hele julen. Kontakt: Telefon: 982 53 515 Flere frivilligsentraler og menigheter har også tilbud – sjekk der du bor.

Aldri ensom på julaften Det er nærmest kø for å være frivillig på julaften. Vi spurte hvorfor. TEKST: MARTA CAMILLA WRIGHT FOTO: KNUT KRISTOFFERSEN

ANDRE SOSIALE TILBUD HELE ÅRET

• De fleste frivilligsentraler har åpent på dagtid på hverdager og du kan ta en kopp kaffe eller spise lunsj sammen med andre. • Flere frivilligsentralere har søndagsmiddager, blant dem Hovstua og Ullern. • Grünerløkka frivilligsentral har middagssamvær ”Et varmt måltid” - et tilbud til psykisk syke. • I påsken har Kirkens Bymisjon flere tilbud, blant annet på Safir og i Tøyenkirken. • 17.mai har Tøyenkirken fest for alle. • Sjekk frivilligsentraler nær deg. – Jul handler om nestekjærlighet, sier Cecilie Troberg (20) resolutt. Hun hadde lyst på en mer meningsfylt julefeiring, og søkte på nettet. Der fant hun Tøyenkirken. – Jeg ville ha en annen jul enn den tradisjonelle norske, som er å rive opp pakker. Det dreier seg altfor mye om materialistiske ting. Cecilie ville feire med mest oppmerksomhet på samhold og nestekjærlighet. Og det synes hun at hun har fått. – I Tøyenkirken er det veldig god stemning. Jeg føler at jeg får mye nestekjærlighet. Der er alle slags folk, fra eldre til barnefamilier. Familien godtar Familien til Cecilie har godtatt hennes valg. – Det var litt vondt da jeg fortalte det, men de taklet det greit. Jeg er kristen, og da er det enda viktigere for meg å ha fokus på det julen faktisk dreier seg om. Familien til Cecilie feirer jul på flere steder, siden foreldrene hennes er skilt. – Da merker de ikke så mye til at jeg ikke er der akkurat den dagen. Resten av julen bruker jeg på å være sammen med familien.

Soveposeprosjekt Cecilie er ikke bare frivillig på julaften. Hun er med i Lys i mørke-aksjonen, og hun er besøksvenn hos en eldre dame en gang i uken. Dessuten har hun startet Soveposeprosjektet, som tar sikte på å samle inn soveposer og dele ut til husløse i Oslo. – Vi tar en runde i Oslo i julen, så om noen har soveposer å gi oss, er vi takknemlige, sier hun. Bar bakke Morten Frøslev er frivillig i Domkirken. Arrangementet der er åpent for personer som ruser seg, i motsetning til Tøyenkirken. – Jeg begynte med dette i 1997. Da sto jeg på bar bakke, og feiret julaften for meg selv. Jeg hørte på radioen et innslag fra Tøyenkirken, og bestemte meg for at jeg skulle melde meg som frivillig. Allerede i august året etter tok han kontakt, og julaften ble en suksess. Året etter ville han prøve Domkirken, som nå er i Trefoldighetskirken ettersom Domkirken pusses opp. – Det ble min julaften – å feire med kjente og ukjente. Jeg pynter ferdig hjemme, kler meg og går til Trefoldighetskirken. Kvelden avsluttes med midnattsgudstjeneste klokken 23.

Mangfoldig fyr Morten er utdannet kokk, jobber som purser i SAS, er frimurer, har bijobb i begravelsesbyrå og er motorsykkelentusiast. Han tror at grunnlaget for å like den typen jul han har valgt ble lagt for 30 år siden. – Jeg var i Libanon som soldat. Der hadde jeg julen 1978 den mest spesielle julen jeg har hatt. Det er noe med det samholdet vi soldatene opplevde, som jeg tror alle soldater som er utestasjonert opplever. Det fellesskapet har jeg alltid savnet siden. Ikke forskjell på frivillige og gjester Han føler at han har funnet noe liknende i denne alternative julefeiringen. – I Domkirken (nå Trefoldighetskirken red.anm.) har alle, uansett bakgrunn, en felles interesse. Det er å ha det hyggelig sammen. Det er ikke forskjell på frivillige og gjester. Vi har alle et ønske om å møte andre og vi søker alle et ”noe” som er større enn oss selv, tror jeg. – Kanskje gjør vi det for å glemme ensomheten? Eller gjør vi det, både frivillig og gjester, fordi vi føler at vi ikke passer inn i de andre alternativene? spør Morten Frøslev ut i luften.

Om du ønsker å engasjere deg i frivillig arbeid i Oslo, kan dette være «gode råd» for deg. Nedenfor ﬁnner du en oversikt over råd tilknyttet Oslo kommune. De har fått i oppgave å være med på behandlingen av saker på områder hvor det gjøres en stor frivillig innsats. Har du en sak som du mener bør frem i lyset, kan det være en god start å henvende seg til et av disse rådene.

SENTRALT UNGDOMSRÅD (SUR)

RÅDET FOR INNVANDRERORGANISASJONER

RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

• Sentralt Ungdomsråd består av en representant og en vara fra hvert av de lokale ungdomsrådene ute i bydelene. Det er et høringsorgan for byrådet.

• Rådet for innvandrerorganisasjoner er høringsinstans, og i egenskap av dette er Rådet med og uttaler seg i ﬂyktningog innvandrersaker.

• Rådet for funksjonshemmede er et rådgivende organ for byrådet i Oslo, og skal medvirke til at sentrale politiske målsettinger blir ivaretatt.

• Nytt er at Sentralt Ungdomsråd akkurat har startet et samarbeid med Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Rådet følger opp de 5 prioriterte sakene fra Ungdommens Bystyremøte hvert år. I 2009 har rådet hatt ekstra stort fokus på å få gjennomslag for en ordning med kulturkort for ungdom.

• Rådet tar kontakt med de som fatter vedtak i saker som gjelder målgruppen de representerer, for eksempel ved møter med sentrale myndigheter.

• Rådet har 15 medlemmer, hvorav 5 politikere som ikke er i bystyret, 5 medlemmer med tilknytning til offentlig forvaltnings- og serviceorganer og 5 fra funksjonshemmedes organisasjoner.I tillegg er Psykisk Helse representert i Rådet for funksjonshemmede.

• Noen andre saker rådet har jobbet med i 2009 er: økte bevilgninger til skolen, strengere kontroll med salg av alkohol og tobakk til mindreårige, behandling og rehabilitering av rusavhengige, valgfritt sidemål og hvordan man kan øke engasjementet blant elever i skolen. • Sentralt Ungdomsråd møtes ti ganger i året. I tillegg har de møter med bystyrekomiteene og politikere for å påvirke politikken. De har også jevnlige møter med byråden for kultur og utdanning, Torger Ødegård, noe som er veldig nyttig for rådet. • Leder av Sentralt Ungdomsråd heter Mari-Marthe Aamold og kan treffes på e-post sur@buro.no Ellers kontakt: Tlf.: 24 14 98 31 E-post: ﬂemming@unginfo.oslo.no

• Rådet er engasjert på en rekke områder og har særlig engasjert seg i kommunens handlingsplan mot rasisme og nazisme, spesielt i OXLO-arbeidet, som har som mål å gjøre Oslo til en romsligere by, fri for rasisme og fordommer. Rådet er også med i utformingen av Introduksjonsprogrammet. • Videre har Rådet engasjert seg i rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til Oslo kommune, arbeid mot diskriminering og samarbeid mellom skole og hjem. • Rådet er også med på å utarbeide kriteriene for økonomiske støtteordninger – for fordeling av grunnstøtte, frivillig virke og kommunale midler. • Rådet arbeider for frivillige organisasjoners plass i Oslo kommune. Kontakt: Tlf.:23 46 14 46 E-post: innvandrerradet@radhuset. oslo.kommune.no

• Bystyret velger rådets medlemmer, og blant disse velges også rådets leder og nestleder. Kontakt: Tlf.: 02180/952 66 645 E-post: benteingrid.arnesen@hev. oslo.kommune.no

DET SENTRALE ELDRERÅDET • Det sentrale eldrerådet er et rådgivende organ for kommunens sentrale organer, i praksis byrådet og bystyret, i saker som angår levekår for eldre i kommunen. • Byrådet velger åtte medlemmer med personlige varamedlemmer, etter forslag fra byrådet. • Helse- og velferdsetaten har sekretariatsansvar for rådet. Kontakt: Tlf.:970 54 167 E-post: johanneboe.elgsaas@hev. oslo.kommune.no

MØT EN FRIVILLIG

AV GUNNAR SØRENSEN

Skientusiast nominert til frivillighetsprisen 2009 EN 2009

... som vil gjøre en innsats i Oslo

VILLIGH FRI ET RIS

Gode råd for deg

NAVN: Sissel Krognes ALDER: 67 BOSTED: Lysejordet YRKE: Pensjonist, tidligere blant annet leder for Kolbotn Samfunnshus

HAR DU LYST TIL Å ENGASJERE DEG?

Hvem, hva, hvorfor?

RÅDENE I OSLO

Steinar Kjærnsrød har vært frivillig i Skiforeningen siden 1979, altså i 30 år. Han ﬁkk foreningen på nett i 1993, og har frivillig hatt eneansvar for Skiforeningens nettsider

Sissel på kvinnecafeen Hver uke er Sissel på Røde Kors sin kvinnekafe for innvandrerkvinner på Grønland. – Vi lager lunsj, snakker sammen, og jeg strikker ofte sammen med de som er interessert. Det er spennende at det er damer fra alle slags land og lærerikt om andre kulturer. I begynnelsen gikk Sissel hjem og slo opp i atlaset her gang hun hadde vært på kvinnekafeen og til jul i fjor ønsket hun seg globus. I tillegg er hun en dag i uken på Hjørnesteinen, som er et tilbud til psykisk syke, og sitter som Røde Kors’ representant i Styret for Hovstua frivilligsentral. – I utgangspunktet ble jeg frivillig for å yte noe, sier hun. Sissel trives også godt sammen med mennesker. – Det jeg ikke visste da jeg startet med alt det her, er hvor mye jeg får tilbake - så mye positiv bekreftelse på meg selv. Jeg kommer hjem vel så beriket som de jeg skal yte noe til, sier Sissel entusiastisk.

frem til 2006. Kjærnsrød er en av landets fremste dataeksperter og har med sin spesialkompetanse og erfaring lagt ned et stort frivillig arbeid i å utvikle Skiforeningens databaser og nettsider inkludert Føremeldingen til en unik tjeneste og et fantastisk verktøy. Markadatabasen er det mest omfattende oppslagsverket

om Oslomarka og inneholder over 500 beskrivelser av skiløyper og sykkelruter presentert i tekst og bilder, skriver Helseog Velferdsetaten på sine nettsider. Frivillighetsprisen deles ut på FNs frivillighetsdag 5.desember.

Steinar Kjærnsrød (t.h) er nominert til Frivillighetsprisen 2009.

INTEGRERING le

o nH

uh ll K

Guiden og ﬂyktningen – Det morsomste jeg har opplevd sammen med Tarjei er første gangen jeg

Moder Teresa

MØT EN FRIVILLIG

“

Vi kan ikke gjøre store ting - men små ting med stor kjærlighet.

Hvem, hva, hvorfor?

Tarjei Nødtved t Ma lme

ANNONSER NAVN: Peter Bennett ALDER: 58 BOSTED: Lambertseter YRKE: Utdannet psykolog, har jobbet i bank

skulle stå på ski. Det tok nesten 30 minutter å få på meg bare en av skiene, sier burmesiske Dah som har funnet sporet med norske Tarjei. FAKA OM FLYKTNINGEGUIDEN

TEKST OG FOTO: ABBAS SHOKRI

En ettermiddag i oktober treffer Frivillig flyktningguide Tarjei Nødtvedt Malme (32) og burmeseren Dah Blen Holl Ku (34). Dah, som har vært i tre år i Norge, går på norskkurs og jobber i en matbutikk. Han har rømt fra en vanskelig politisk situasjon i Burma og er glad over å ha et rolig liv i Norge. Tarjei er seniorrådgiver i Forskningsrådet. De siste to årene har han vært aktiv som flyktningguide. På ski Tarjei og Dah går turer, ser på fotballkamper, går på kino, og ikke minst går de på ski. Selv om det bød på problemer i starten, har Dah gjort fremskritt. – Nå kan jeg gå på ski, men bare på flat mark og litt i oppoverbakker. For Dah betyr kontakten med Tarjei andre nyttige ting også. – Særlig det at jeg får snakket norsk er bra, sier Dah. For Tarjei er ”jobben” også givende. – Jeg lærer mye om Burma av Dah. Burma er et land jeg kunne lite om fra før. Han mener det er en fordel å bruke frivillige og ikke ansatte til denne typen oppgaver. – Frivillige er bedre rustet til å styrke sosial kontakt mellom nordmenn og flyktninger, sier Malme.

Vi er avhengige av sosial kontakt – Vi mennesker er avhengige av sosial kontakt. Å mangle noen å dele sine tanker med, kan for mange gjøre at livet oppleves som meningsløst. Følelsen av ensomhet er subjektiv, man kan føle seg alene midt i hektisk sosialt liv, sier frivillig Emily Slee på et informasjonsmøte i Røde Kors. En av de gruppelederne for flyktningguiden, Steinar Larsen, forteller at manglende kontakt med nordmenn ikke bare kan føre til sosial isolasjon, men også svekke muligheten til å påvirke i samfunnet. – Å bistå flyktningene med å finne seg til rette og til å bygge egne sosiale nettverk, er viktig for at alle skal kunne bli aktive deltakere i lokalsamfunnet, sier han. Trenger menn – Flyktningguiden bruker egne erfaringer og interesser sammen med en flyktning. Sånn kan flere få innsikt i det norske samfunnet som kanskje ender med at de får jobb og får venner i Norge, sier Ellen Kahrs, leder for Flyktningfeltet i Oslo Røde Kors. – Kjønn, alder, interesser, bakgrunn, livssituasjon og bosted er avgjørende for koblingen mellom en flyktningguide og en flyktning, sier hun. Som flyktningguide binder du deg

til å møte en flyktning to ganger i måneden gjennom ett år. Møtet skal være uformelt. Hovedsaken er at man gjør ting sammen som begge trives med. Nå er omkring 150 guider koblet til flyktninger, og totalt har Røde Kors 300 guider. Men selv om flyktningguide er en populær oppgave blant frivillige, trenger Røde Kors flere. – Vi har stort behov for mannlige guider, avslutter Kahrs.

Vil du vite mer om Flyktningguiden?

Ta kontakt med: Oslo Røde Kors Telefon: 22 99 23 34 E-post: ﬂyktningeguide.oslo@redcross.no www.redcross.no/oslo Eller Norsk Folkehjelps Folkevenn Telefon: 22 03 77 00 eller 45 39 46 76 E-post: folkevenn@npaid.org www.folkehjelp.no/folkevenn

Peter i Kirkens Bymisjon Peter har hatt mange forskjellige oppgaver i Kirkens Bymisjon. – Jeg har deltatt i følgetjeneste, vært frivillig på Værestedet, vært leksehjelp og ellers bidratt på arrangementer, for eksempel hagefest og næringslivsseminar. Han ble frivillig fordi han ville gi noe tilbake til samfunnet. – Jeg vil gi noe til samfunnet i Oslo når jeg har tid til overs. Dessuten er det kjærkomment for meg å få denne typen erfaring. For Peter er det viktig å være frivillig for en organisasjon med takhøyde. – Jeg oppfatter at Kirkens Bymisjon jobber uten kritiske blikk, og at den jobber for de som ikke alltid har de beste forutsetninger, men som har like store rettigheter som oss alle.

Oppdag gleden ved å være frivillig! I oslo Røde Kors er det muligheter for alle som har lyst til å engasjere seg, enten du har et par timer i måneden eller vil være en frivillig leder. Besøk vårt informasjonsmøte! Mer informasjon og datoer finner du på våre websider:

www.rodekors.no/oslo

Ellen Kahrs, leder for Flyktningfeltet i Oslo Røde Kors.

MØT EN FRIVILLIG

Hvem, hva, hvorfor?

NAVN: Silje Rezende ALDER: 33 BOSTED: Tøyen

Silje på Kampen Silje har vært frivillig ved frivilligsentralen på Kampen i vel ett år. – Jeg har vært leksehjelper for en kvinne fra Somalia, og i høst hjelper jeg til på et datakurs for ﬂyktninger og innvandrere, forteller hun. – Jeg ﬂyttet til Tøyen i fjor sommer og hadde lyst til å engasjere meg i lokalmiljøet mitt. Derfor tok hun kontakt med Kampen Frivilligsentral. –Jeg liker å hjelpe andre og å møte nye mennesker jeg normalt ikke ville omgås. Jeg synes også det er viktig at vi alle tar

ansvar og bidrar til at ﬂest mulig trives og føler seg trygge i nabolaget sitt. Hun synes frivilligsentralene er bra fordi alle kan velge selv hvor mye man vil gjøre. – Det blir lettere å stille opp for andre når man ikke føler seg forpliktet, synes Silje.

ANNONSER

Vil du vite mer? ﬁrmapost.stf@skbo.no www.bymisjon.no/frivillighetssentralen

DISSE HAR FÅTT STØTTE FRA BYSTYRET TIL TILTAK I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN I OSLO 2009 Eldre • Frelsesarmeens Over 60-grupper • Telefonkontakt for eldre og uføre • Døvekirkens eldreomsorg • Demensforeningen i Oslo-Alzheimerdagen • Oslo Fylkesforening av Norsk pensjonistforbund • Kirkens Bymisjon-Ammerudhjemmet/Ammerud kultursenter

FRANSISKUSHJELPEN TRENGER FLERE FRIVILLIGE TIL BESØKSTJENESTEN I OSLO!

Foreldre/barn • Aleneforeldreforeningen • Foreningen 2 foreldre, Oslo og Akershus • Foreningen ”Vi som har et barn for lite”, Stor-Oslo lokallag • Norsk Fosterhjemsforening • Oslo Sanitetsforening • Home Start Familiekontakten

Frivillige i Fransiskushjelpen får: • meningsfulle oppgaver med eldre mennesker: hjemmebesøk, samtaler, småturer • nye kunnskaper gjennom kveldskurs 6 ganger i året • muligheter til å bli kjent med nye mennesker • samhold gjennom fellessamlinger og julefest • mulighet til å delta på årlig pilegrimsreise til Assisi, Italia Vår visjon er nestekjærlighet over tid i Frans av Assisis ånd. Tjenestene er åpne for alle uansett livssyn. For mer informasjon , ring: 22 70 76 80. Spør etter Johanna Lundereng eller Aksel Øhrn Fransiskushjelpen, Enerhaug gt. 4, 0651 Oslo

Kan du tenke deg å bli en telefonvenn?

Telefonkontakt for eldre og uføre trenger ﬂere telefonvenner. Som frivillig hos oss får du en hyggelig og viktig oppgave; å ringe en fast bruker en gang pr uke. Telefonkontakt er ikke en krisetelefon, men en trivselstelefon for å bidra til trivsel og trygghet for mennesker med lite sosialt nettverk. Organisasjonen er offentlig støttet og tilbudet vårt er gratis. Lyst til å vite mer? Ring oss på tlf. 22 41 02 30, kl. 8-15.

Har du uante ressurser? Kontakt den viktigste brukerorganisasjonen innen psykisk helse: Mental Helse Oslo i Prinsens gate 6, 4.etasje, Telefon: 22 41 24 20

Vi tilbyr fellesskap, tilhørighet, utfordringer og skolering.

Funksjonshemmede • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Oslo (FFO) • ”Diskoteket” psykisk utviklingshemmede • Handikaplaget Gnisten • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE), Oslo • Norges Handikapforbund Oslo • Solviks Venner • Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Oslo fylkeslag • Norsk foreldrelag for funksjonshemmede, Oslo og Akershus • Oslo Handikapidrettslag • ADHD-foreningen, Oslo og Akershus fylkeslag

Frivilligsentraler

Vil du gjøre en forskjell?

Besøk vår nettside: http://www.mentalhelse.no/Fylkes-_og_lokallag/Oslo/

• Parkinsonforeningen Oslo/Akershus • Ryggforeningen, Oslo og omegn Lokallag • Ryggmargsbrokk-og hydrocephalusforeningens fylkeslag for Oslo, Akershus og Østfold

• Døves • Saﬁr • Kulturelle og sosiale fellestiltak for utlendinger v/ Vestre Aker, Sosial søndagsmiddag

Homofile/lesbiske • Helseutvalget for homofile • Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i Oslo (LLH Oslo)

• Afasiforeningen for Oslo og Omegn • Assistanse, foreningen for synshemmede barn, Oslo/Akershus • Cerebral Parese foreningen, avd. Oslo – Akershus • Hiv Norge • Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) • Hørselshemmedes Landsforbund, Oslo fylkeslag • Hørselshemmedes ungdomsgruppe i Oslo/omegn (HUGO) • Norges Blindeforbund, Oslo Fylkeslag • Norsk Cøliakiforening Oslo/Akershus • Norges Helsedansforbund • Norges Myalgisk Encefalopati Forening Oslo og Akershus lokallag • Norsk forbund for Svaksynte, Oslo fylkeslag • Norsk Revmatikerforbund Oslo Fylkeslag • Norsk Tourette Forening Oslo/Akershus fylkeslag • Norsk Thyreoideaforbund- Oslo lokallag) • Oslo Døveforening

Sosialtjenester • Fattighuset • Gjeldsofferalliansen, Oslo (GOA) • Fransiskushjelpen – Besøkstjenesten • Galebevegelsen i Oslo • Norsk Folkehjelp, Oslo • Landsforeningen We Shall Overcome • Operasjon Ved - Oslo • Slagrammedes forening i Oslo (LFS Oslo) • Internasjonal helse-og sosialgruppe (IHSG) • Kirkens Bymisjon – Vålerengen bo- og servicesenter

Tro og livssyn Musikk

Fysisk helse

• Foreningen for Søvnsykdommer, Oslo Fylkeslag • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), Oslo og Akershus • Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) • Fransiskushjelpen – Sorgtjenesten • Mental Helse, Oslo • Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, Oslo lokallag ( LPP)

• Torshov Skoles Musikkorps • Cathinka Guldberg-senteret, Midtsommerkonsert på St. Hanshaugen • Musikkkafe for demente

• Kirkens Bymisjon – Bymisjonssenteret i Tøyenkirken • Kirkens Bymisjon - Kirkens SOS i Oslo • Salemkirken – eldre og uføre • Menigheten i Filadelﬁa – Allsangtreff med mer

Diverse Oslo Røde Kors • Aktiviteter for barn på Oslo Krisesenter • Besøkstjenesten – Utvikling av besøkstjenesten i Oslo • Barn- og unges kontakttelefon ”Korspåhalsen” • Finnerud aktivitetssenter • Hjelpekorps • Nettverksarbeid

Psykisk helse • Angstringen, Oslo • AURORA - Støtteforeningen for mennesker med Psykiske helseproblemer

• Arbeidssøkerforbundet i Oslo / Akershus (AFO) • Erlik (=Oslo) • Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) • Foreningen Sjøen for alle • Kompetansen Oslo • Kirkens Bymisjon- Forum for menn • Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager, Oslo lokallag (Oslo LKB) • Mariaforeningen • Oslo FN- og NATO-Soldaters forening • Samarbeidsrådet av Krigsveteranforeninger i Norge • Straffedes Organisasjon i Norge (SON) • Ungdom mot vold

Et gratismagasin om frivillig aktivitet i Oslo 2009 Frivillig er utgitt med stĂ¸tte fra Oslo kommune