a h s
Arne Hugo Stølan Epikrisepoesi
To krefter r책der over verdensaltet: lyset og tyngden. simone wei l
(sjømann)
han reiser seg setter seg reiser seg vandrer fram og tilbake mellom korridoren og dagligstua med en knirkende rullator som styrepinne sleper han et urolig hjerte gjennom døgnåpne fortellinger om evige oppbrudd rødmix-pakken står som et stødig seil opp av brystlomma
6·7
han lekker skittent hav og spytter store brune gugger i det størkna lommetørkleet en personlig mosaikk utydelige sjøkart flytende reiseruter moren er innlagt ved avdelingen ovenpå han visste ikke hun var i live han kommer neppe på besøk
han har for mye å gjøre hvile i en stol rulle seg en røyk vandre som alle andre underveis i korridorer der dører skal bli boltet og familien en nedlagt havn
8·9
(utmeldt)
hun sitter i rullestolen ved døra til rommet sitt de store klare øynene følger oss det står et gjenskinn omkring henne en særegen form for våkenhet hun vekslet framdriften fotarbeidet tankene språket utålmodigheten og forstanden inn i en dyptgripende kravløshet
slik mistet verden grepet om henne hun sitter på et opphøyd sted og vipper med to spisse føtter stikkende fram under et rødrutet pledd hun gnir hendene mot hverandre ser på dem og virker fornøyd med hva de har utrettet
10 · 11
håret styrter i fossefall over de myke skuldrene og rynkene har trengt inn i den hvitskurte bunnen ansiktet hviler på som sin stammes siste opplyste sitter hun på post midt i smilets elvemunning og lytter storøyd til bulderet som omgir henne på alle kanter
endelig skal verden få ha sin rablende galskap i fred hun rister på hodet hun ler og vi ler tilbake flere ganger hver dag
12 · 13
(økonomistyring)
dagen starter ikke før ka◊en står på bordet og han kan rigge seg til med sixpencelua vadmelsbuksene og den velbrukte rallarskjorta i ørelappstolen øverst i korridoren rødkantet væskende lyser øyet gjennom det enorme forstørrelsesglasset når han hengir seg til aftenposten økonomisidene den faste oppdateringen på børsnoteringer lederlønninger markedsanalyser valutakurser
han har penger på bok da vi fant ham i ei hytte uten adresse samlet han tusenlappene i plastposer under senga han er fornøyd for han har kommet til et sted der alt er gratis nå må han svi mens livskontoen sakte tømmes
14 · 15