Julefuten_Materie.indd 2
05.09.14 12:36
Julefuten_Materie.indd 3
05.09.14 12:36
Til Anne ANDRE BØKER AV BJØRN F. RØRVIK OG PER DYBVIG: Reddikhaien, 1996 Kafé Haletippen, 2001 Værhårene, 2002 Rebusløpet, 2003 Konglesugeren, 2004 Kumatpakkene, 2005 Nisseforeningen, 2006 Myggsprayen, 2007 Tutomaten, 2008 Prikkesyken, 2010
© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-40056-9 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslag og illustrasjoner: Per Dybvig Design: Elisabeth Vold Bjone Repro: Narayana Press, Danmark 2014 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Satt med 15/19 pkt. Sabon og trykt på 150g Arctic Volume Utgitt med støtte fra Norsk kulturfond
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Julefuten_Materie.indd 4
05.09.14 12:36
BJØRN F. RØRVIK TEGNINGER AV PER DYBVIG
Julefuten_Materie.indd 5
05.09.14 12:36
Julefuten_Materie.indd 6
05.09.14 12:36
Det var i begynnelsen av desember, og Reven og Grisungen var ute og gikk. Et tykt, hvitt snøteppe hadde lagt seg over alle ting. – Trærne er jo helt pakket inn, sa Grisungen. – De har liksom tatt på seg jakke! Og lue! – Se på den raringen der, du! sa Reven. – Er det XX-Elg, eller? Og det VAR virkelig elg. En usedvanlig lat elg, som hadde stått stille litt for lenge.
Julefuten_Materie.indd 7
05.09.14 12:36
Det var morsomt å gå sånn og se på alt som hadde snødd ned. På ei slette fant Grisungen veldig humpete snø. – Hvorfor er det sånn opp og ned og opp og ned og opp og ned? spurte Grisungen. – Det er noe under snøen, forklarte Reven. – Stubber, kanskje. – Jeg tror at det BARE er snøen, sa Grisungen. – Den vil ikke være flat, og så gjør den sånn, for det er mye kulere. Reven smilte. – Snøen kan ikke tenke, da veit du, sa Reven. – Det ER noe humpegreier under der. – Hysj! sa Grisungen. – Vær stille! Hørte han ikke en stemme? Reven hørte det, han også. Stemmen kom fra snøen! – Vrir til spar, ett kort! sa den. – Snøen er ikke så dum som du tror, sa Grisungen. – Den spiller vri åtter. – SNØEN kan vel ikke spille vri åtter? sa Reven. – Du hørte at den sa «ett kort»? sa Grisungen. – Da ER det vri åtter! Reven tenkte seg om et øyeblikk, så stakk han snuten ned i snøen og ropte: – VRIR TIL KLØVER!
Julefuten_Materie.indd 8
05.09.14 12:36
Julefuten_Materie.indd 9
05.09.14 12:36
Julefuten_Materie.indd 10
05.09.14 12:36
I det samme tråkket de gjennom. Snøen knakk sammen under føttene deres, akkurat som skare, selv om det ikke var skare. – Hjelp, takras! ropte det. – Fram med kakespadene! Kakespader og teskjeer kastet snø opp i været, og Grisungen syntes han kunne se litt av en pappeske. En forskrekket dåse mikkel stakk hodet opp. – Det er en gris på taket, pappa! ropte hun. I neste øyeblikk kom Dåsemikkelsjefen tittende fram. – Kan dere ikke lese? freste han. – All ferdsel forbudt i vinterhalvåret. Smågnagerleir! Den dirrende labben pekte mot et skilt. «FREDET OMRÅDE», sto det.
Julefuten_Materie.indd 11
05.09.14 12:36