Eckhart Tolle
Det er NÅ du lever En veiviser til åndelig opplysning Oversatt av Erik Frisch
© CAPPELEN DAMM AS, 2008 © 2005 N.W. DAMM & SØN AS (norsk utgave) © 1997 by Eckhart Tolle Original English Language Publication 1997 by Namaste Publishing Inc., Vancouver BC Revised English Language edition published 1999 by New World Library in California, USA ISBN 978-82-02-42767-2 Første gang utgitt av Hilt & Hansteen AS 2001 3. utgave, 1. opplag 2013 Originalens tittel: The Power of Now. A Guide to Spiritual Enlightenment Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Sats: Bodoni AS Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2013
www.cappelendamm.no
INNHOLD
Utgiverens forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Takk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Hvordan boken ble til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Sannheten som er inni deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Første kapittel: Tankene dine er ikke deg . . . . . . . . . . . . . 29
Det største hinderet på veien mot oppplysning . . . . . . . Hvordan frigjøre seg fra tankene . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplysning er å heve seg over tanken . . . . . . . . . . . . . . Følelsene: kroppens reaksjon på sinnet . . . . . . . . . . . . .
29 34 38 41
Andre kapittel: Bevissthet – veien ut av smerten . . . . . . . . 49
Skap ikke mer smerte i øyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortidig smerte: oppløsning av smertelegemet . . . . . . . Identifisering med smertelegemet . . . . . . . . . . . . . . . . . Fryktens opphav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egoets søken etter det helhetlige . . . . . . . . . . . . . . . . . .
49 51 56 57 59
Tredje kapittel: Om å bevege seg dypt inn i nået . . . . . . . . 61
Ikke søk etter selvet ditt i sinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bring illusjonen om tid til opphør . . . . . . . . . . . . . . . . . Intet eksisterer utenfor øyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkelen til den åndelige dimensjon . . . . . . . . . . . . . . 5
61 62 63 64
DET ER NÅ DU LEVER
Hvordan få tilgang til nåets kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . Gi slipp på den psykiske tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den psykiske tidens vanvidd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Negativitet og lidelse har sine røtter i tiden . . . . . . . . . Hvordan finne livet under din livssituasjon . . . . . . . . . Alle problemer er sinnsillusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et kvantesprang i bevissthetens utvikling . . . . . . . . . . . Gleden ved å være . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
66 68 70 71 73 75 77 77
Fjerde kapittel: Hvordan sinnet forsøker å unngå nået . . . 81
Tapet av nået: den sentrale illusjonen . . . . . . . . . . . . . . Vanlig ubevissthet og dyp ubevissthet . . . . . . . . . . . . . . Hva leter de etter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan oppløse den vanlige bevisstheten . . . . . . . . . . Frihet fra misnøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uansett hvor du er, vær der fullt og helt . . . . . . . . . . . . Din livsreises indre målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortiden kan ikke overleve i nået . . . . . . . . . . . . . . . . .
81 82 85 85 86 90 95 97
Femte kapittel: Tilstedeværelsens vesen . . . . . . . . . . . . . . . 101
Det er ikke hva du tror det er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den esoteriske betydningen av «venting» . . . . . . . . . . . Skjønnheten oppstår i tilstedeværelsens stillhet . . . . . . Å bli klar over den rene bevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . Kristus: din guddommelige tilstedeværelses realitet . . .
101 102 103 105 110
Sjette kapittel: Den indre kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
Væren er ditt dypeste selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søk bortenfor ordene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan finner man sin usynlige og uforgjengelige virkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å få kontakt med den indre kroppen . . . . . . . . . . . . . . Transformasjon via kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preken om kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De dype indre røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
113 114 116 117 118 121 121
INNHOLD
Tilgi før du går inn i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ditt forbindelsesledd til det umanifesterte . . . . . . . . . . Om å utsette alderdomsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrking av immunsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . La pusten bringe deg inn i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . Kreativ bruk av sinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunsten å lytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
123 125 126 127 129 130 130
Syvende kapittel: Portalene inn til det umanifesterte . . . . . 133
Om å gå dypt inn i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Chi som kilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drømmeløs søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre portaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stillhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidens og rommets sanne natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevisst død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
133 134 136 137 139 139 142 144
Åttende kapittel: Opplyste parforhold . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Gå inn i nået hvor du enn er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighet/hat-forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avhengighet og søken etter helhet . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra avhengighetsbaserte til opplyste parforhold . . . . . . Parforhold som åndelig praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor kvinner er nærmere opplysning enn menn . . . Om å oppløse det kollektive kvinnelige smertelegemet Oppgi forholdet med deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
147 149 151 154 156 163 165 170
Niende kapittel: Indre fred er hinsides lykke og fortvilelse 173
Det høyeste gode mellom godt og dårlig . . . . . . . . . . . . Enden på ditt livs drama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forgjengelighet og livets sykluser . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan bruke og kvitte seg med negativitet . . . . . . . . Medfølelsens natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mot en annen virkelighetsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
173 176 178 183 188 191
DET ER NÅ DU LEVER
Tiende kapittel: Overgivelsens betydning . . . . . . . . . . . . . 197
Aksept av nået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra sinnsenergi til åndelig energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overgivelse i personlige forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når sykdom omformes til opplysning . . . . . . . . . . . . . . Når katastrofen rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om å omforme lidelse til fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Korsets vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke til å velge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
197 201 203 207 208 210 213 215
INNLEDNING
HVORDAN BOKEN BLE TIL
Jeg har ikke egentlig bruk for fortiden, og jeg tenker sjelden på den; men jeg vil gjerne kort fortelle deg hvordan jeg kom til å bli en åndelig veiviser, og hvordan denne boken ble til. Helt frem til mitt 30. år levde jeg i en nesten kontinuerlig tilstand av angst, og innimellom hadde jeg perioder preget av suicidal depresjon. Nå føles det nærmest som om jeg snakker om et tidligere liv, eller om et helt et annet menneskes livsløp. Like etter min 29. fødselsdag våknet jeg en natt opp med en fryktelig angst. Jeg hadde våknet med denne følelsen mange ganger tidligere, men denne gangen opplevde jeg det mer intenst enn noen ganger tidligere. Nattestillheten, de utydelige konturene av møblene i det mørke rommet, den fjerne lyden fra et passerende tog – alt føltes så fremmed, så fiendtlig og så ekstremt meningsløst at det skapte en dyp avsky i meg for verden. Det mest avskyelige av alt var imidlertid min egen eksistens. Hva var meningen i å fortsette å leve med denne byrden av elendighet? Hvorfor skulle jeg fortsette denne aldri sluttende kampen? Jeg følte nå at et dypt behov for å bli borte, for ikkeeksistens, ble mye sterkere enn det instinktive ønsket om å leve videre. «Jeg orker ikke å leve med meg selv lenger.» Denne tanken gjentok seg hele tiden i hodet mitt. Da ble jeg plutselig klar over hvilken merkelig tanke dette egentlig var. «Er jeg én eller to? Hvis jeg ikke kan leve med meg selv, må det være to stykker av 21
DET ER NÅ DU LEVER
meg: ’jeget’ og ’selvet’ som ’jeg’ ikke kan leve med. «Kanskje,» tenkte jeg, «bare en av dem er virkelig.» Jeg ble så overrumplet av denne merkelige oppdagelsen at alt plutselig stoppet opp for meg. Jeg var ved full bevissthet, men tankene var borte. Deretter følte jeg meg trukket inn i noe som syntes som en virvel av energi. Bevegelsen var langsom i begynnelsen, men så økte den i hastighet. Jeg ble grepet av en intens frykt, og hele kroppen begynte å skjelve. Jeg hørte ordene «stå ikke imot noe», som om de skulle ha vært talt inne i brystet mitt. Jeg kunne nå føle at jeg ble suget inn i en stor tomhet. Det føltes snarere som om tomheten befant seg inne i meg enn utenfor. Plutselig var angsten borte, og jeg lot meg bare falle inn i tomheten. Jeg kan ikke huske hva som skjedde etter det. Jeg våknet av en fugl som kvitret utenfor vinduet mitt om morgenen. Jeg hadde aldri tidligere hørt en slik lyd. Øynene mine var fremdeles lukket, og jeg så for meg bildet av en funklende diamant. Ja, hvis en diamant kunne gi lyd fra seg, så ville det ha vært en slik lyd. Jeg åpnet øynene. Det første dagslyset sivet inn gjennom gardinene og var selve kjærligheten. Tårene piplet frem i øynene mine, jeg sto opp og gikk rundt i rommet. Jeg gjenkjente rommet, men likevel var det som om jeg aldri skulle ha sett det ordentlig før. Alt var friskt og uberørt, som om det nettopp skulle ha kommet til. Jeg plukket opp ting – en blyant, en flaske – og undret meg over skjønnheten og livet som strålte ut av alt sammen. Den dagen gikk jeg rundt i byen, fullstendig forbløffet over det miraklet som er livet på kloden, som om jeg skulle ha vært en nyfødt på jorden. I de neste fem månedene levde jeg i en tilstand av uavbrutt dyp fred og lykksalighet. Etterpå minsket det noe i intensitet, eller kanskje det bare syntes slik fordi det ble en slags naturlig tilstand. Jeg kunne fremdeles fungere i verden, selv om jeg skjønte at uansett hva jeg kom til å gjøre, så ville det ikke kunne føye noe til det jeg allerede hadde. Jeg skjønte selvsagt at det var noe fundamentalt og uhyre betydningsfullt som hadde skjedd med meg, men jeg forsto det 22
INNLEDNING
ikke i det hele tatt. Først flere år senere, etter at jeg hadde lest åndelig litteratur og tilbrakt tid sammen med åndelige lærere, skjønte jeg at det alle var på jakt etter, allerede hadde skjedd meg. Jeg forsto at det intense lidelsespresset den natten måtte ha tvunget bevisstheten min til å trekke seg tilbake fra dens identifisering med det ulykkelige og fryktelige selvet, som til syvende og sist bare er en sinnets fiksjon. Denne tilbaketrekningen må ha vært så fullstendig at det falske, lidende selvet øyeblikkelig falt sammen, akkurat som om man skulle ha trukket ut korken av et oppblåsbart leketøy. Det som da var tilbake, var min sanne natur som det alltid tilstedeværende jeg er: Bevissthet i sin rene tilstand før den identifiserer seg med form. Senere lærte jeg også å gå inn i den indre tidløse og dødløse sfæren som jeg opprinnelig hadde sanset som et tomrom, samtidig som jeg var fullt ut bevisst. Jeg oppholdt meg i tilstander av en slik ubeskrivelig lykksalighet og hellighet at den opprinnelige tilstanden jeg nettopp beskrev, blekner i sammenligning. Det kom en tid da jeg i en periode var uten noe som helst på det fysiske plan. Jeg hadde ikke noe forhold til andre mennesker, ingen jobb, intet hjem, ingen sosialt definert identitet. I nesten to år satt jeg rett og slett på benker i parken i en tilstand av intens glede. Men selv de mest fantastiske opplevelser er gjenstand for forgjengelighet – de kommer og går. Det som kanskje er enda mer grunnleggende enn en hvilken som helst opplevelse, er den understrømmen av fred som aldri har forlatt meg etter den gangen. Noen ganger er den meget sterk, nesten til å ta og føle på, og andre mennesker kan også føle den. Andre ganger befinner den seg et eller annet sted i bakgrunnen, som en fjern melodi. Senere hendte det at folk fra tid til annen kom bort til meg og sa: «Jeg vil gjerne ha det du har. Kan du gi meg det, eller vise meg hvordan jeg skal få det?» Og jeg sa: «Du har det allerede. Men du kan ikke kjenne det fordi sinnet ditt lager for mye støy.» Det svaret vokste etter hvert til å bli den boken du nå leser i. 23
DET ER NÅ DU LEVER
Før jeg visste ordet av det, hadde jeg en ytre identitet igjen. Jeg var blitt en åndelig veiviser.
SANNHETEN SOM ER INNI DEG
Denne boken representerer essensen av mitt arbeid, så langt det kan måles i ord, med enkeltpersoner og små grupper av åndelig søkende i løpet av de siste ti årene, i Europa og Nord-Amerika. Jeg vil med dyp kjærlighet og takknemlighet takke disse enestående menneskene jeg har fått kontakt med, for deres mot, deres vilje til å favne indre forandring, de utfordrende spørsmålene de har stilt, og deres vilje til å lytte. Denne boken ville aldri ha kommet til uten dem. De tilhører en ennå liten, men heldigvis voksende, minoritet av åndelige pionerer: Mennesker som er i ferd med å nå et punkt der det blir mulig å bryte ut av nedarvede kollektive sinnsmønstre som har holdt menneskene i lidelsens jerngrep i uminnelige tider. Jeg håper at denne boken vil finne veien til dem som er rede til en slik indre forvandling, og at den på den måten kan fungere som en katalysator. Jeg håper også at den vil nå frem til mange andre som finner innholdet verdt å vurdere, selv om de kanskje ikke er beredt til å leve det ut eller anvende det i praksis. Det er mulig at det frøet som kan ha blitt sådd når folk har lest denne boken, på et senere tidspunkt vil smelte sammen med opplysningens frø, som alle bærer i seg, og at det plutselig vil spire og bli levende i dem. Boken i dens nåværende form ble, ofte spontant, til som et svar på spørsmål som ble stilt av enkeltpersoner under seminarer, meditasjonsundervisning og private rådgivningstimer, og derfor har jeg beholdt spørsmål-svar-formen. Jeg lærte og mottok like mye under den undervisningen som spørsmålsstillerne gjorde. Noen av spørsmålene og svarene skrev jeg ned nesten ordrett. Andre spørsmål og svar er generiske, det vil si at jeg sammenfattet visse typer hyppig stilte spørsmål til ett, hvorpå jeg trakk ut 24
INNLEDNING
essensen fra forskjellige svar for å forme ett generisk svar. Av og til under skriveprosessen dukket det opp et helt nytt svar som var mer grunnleggende og innsiktsfullt enn noe jeg hadde sagt tidligere. Redaktøren av boken kom også med noen tilleggsspørsmål for å få presisert visse punkter ytterligere. Du vil se at dialogene fra første til siste side hele tiden veksler mellom to plan. På det ene planet leder jeg din oppmerksomhet mot det som er falskt i deg. Jeg snakker om den menneskelige ubevissthetens natur og funksjonsudyktighet i likhet med dens mest vanlige atferdsmessige manifestasjoner, fra konflikter i parforhold til krig mellom stammer eller nasjoner. Slik kunnskap er viktig, for hvis du ikke lærer å erkjenne det falske som falskt, kan det ikke skje noen varig forvandling, og du vil alltid komme til å bli trukket tilbake inn i illusjonen og inn i en eller annen form for smerte. I denne sammenhengen viser jeg deg også hvordan du ikke skal gjøre det falske til et selv og til et personlig problem, for det er slik falskheten viderefører seg selv. På et annet plan snakker jeg om en fundamental forvandling av den menneskelige bevissthet – ikke som en fjern fremtidig mulighet, men noe som er tilgjengelig nå – uansett hvem eller hvor du er. Du blir vist hvordan du kan frigjøre deg fra sinnets trelldom, gå inn i bevissthetens opplyste tilstand og bevare den i dagliglivet. På dette planet i boken er ikke ordene alltid valgt for å formidle informasjon, men ofte formet for å lede deg inn i denne nye bevisstheten etter hvert som du leser. Om og om igjen forsøker jeg å ta deg med til den tidløse tilstanden av intens bevisst tilstedeværelse i nået, for å gi deg en smak av opplysning. Før du er i stand til å oppleve hva jeg snakker om, kan disse avsnittene inneholde en del gjentagelser. Men når du først blir klar over det, tror jeg du vil oppdage at de inneholder mye åndelig kraft, og for deg kan de kanskje komme til å bli de mest givende delene av boken. Ettersom alle mennesker bærer opplysningens frø i seg, henvender jeg meg ofte til den viteren i deg som befinner seg bakenfor tenkeren, til det dypere selvet som 25
DET ER NÅ DU LEVER
umiddelbart vil gjenkjenne åndelig sannhet, være i samklang med den og samle styrke fra den. Pausesymbolet etter visse avsnitt antyder et forslag om at du kanskje kan stoppe lesningen et øyeblikk, falle til ro, og føle og erfare sannheten i det som nettopp er blitt sagt. Det kan være andre steder i teksten der du vil gjøre dette naturlig og spontant. Når du begynner å lese boken, kan det hende at betydningen av enkelte ord, som «væren» eller «tilstedeværelse», ikke står helt klart for deg med én gang. Men bare fortsett å lese. Du vil sikkert ha spørsmål og innvendinger etter hvert som du leser. Du vil antageligvis få svarene senere i boken, eller de kan kanskje vise seg å være irrelevante når du går dypere ned i læretekstene – og i deg selv. Ikke les med sinnet og intellektet alene. Vær oppmerksom på ting som kan fremkalle en følelse av gjenkjennelse fra et sted dypt inni deg mens du leser. Jeg kan ikke fortelle deg en eneste åndelig sannhet som du ikke allerede kjenner i dypet av deg selv. Jeg kan bare minne deg på det du har glemt. Da vil levende kunnskap, urgammel, men likevel ny, aktiveres og forløses fra hver eneste celle i kroppen din. Sinnet har alltid en hang til å kategorisere og sammenligne, men denne boken vil fungere bedre for deg hvis du ikke prøver å sammenligne den terminologien jeg bruker, med den som forekommer i andre skrifter; ellers vil du trolig bli svært forvirret. Jeg bruker ord som «sinn», «lykke» og «bevissthet» på en måte som ikke nødvendigvis er overensstemmende med andre læresystemer. Ikke heng deg opp i ordene. De er bare vadestener, som du skal legge bak deg fortest mulig. Når jeg fra tid til annen siterer fra Jesus eller Buddha, fra A Course in Miracles eller fra andre skrifter, gjør jeg det ikke for å sammenligne, men for å lede oppmerksomheten din mot det faktum at i det vesentlige er det, og har det alltid bare eksistert én åndelig lære, selv om den har manifestert seg i mange former. Noen av disse formene, slik som de urgamle religionene, er 26
INNLEDNING
blitt så neddynget av uvesentlig materiale at den åndelige essensen nesten er blitt totalt skjult. Derfor blir den dypere mening ikke lenger erkjent, og den forvandlende kraften er gått tapt. Når jeg bringer sitater fra de gamle religionene eller andre læresystemer, er det for å åpenbare deres dypere mening og på den måten gjenopprette deres forvandlende kraft – spesielt for de leserne som er tilhengere av disse religionene eller læresystemene. Til dem sier jeg: Det er ingen grunn til å gå andre steder for å finne sannheten. La meg vise deg hvordan du skal gå dypere inn i det du allerede har. Men stort sett har jeg foresatt meg å bruke en mest mulig nøytral terminologi for å nå et størst mulig utvalg av mennesker. Denne boken kan betraktes som en gjentagelse for vår tid av den ene tidløse åndelige lære, alle religioners essens. Den er ikke utledet av ytre kilder, men av den ene sanne indre kilden, så den inneholder ingen teorier eller spekulasjoner. Jeg taler ut fra indre erfaring, og når jeg av og til taler sterkt, så er det for å kutte gjennom tykke lag av mental motstand og for å nå det stedet inni deg der du allerede vet, slik jeg vet, og der sannheten gjenkjennes når den blir hørt. Da oppstår det en atmosfære av eksaltasjon og forsterket livsfølelse, som om noe inni deg skulle si: «Ja, jeg vet at dette er sant.»
FØRSTE KAPITTEL
TANKENE DINE ER IKKE DEG
DET STØRSTE HINDERET PÅ VEIEN MOT OPPLYSNING
Opplysning – hva er det? En tigger hadde sittet i veikanten i over tredve år. En dag kom en fremmed gående forbi. «Har du noen småpenger?» mumlet tiggeren og rakte frem luen med en mekanisk bevegelse. «Jeg har ingenting å gi deg,» sa den fremmede. Så spurte han: «Hva er det du sitter på?» «Ingenting,» svarte tiggeren. «Det er bare en gammel kasse. Den har jeg sittet på så lenge jeg kan huske.» «Har du noen gang sett inni den?» spurte den fremmede. «Nei,» sa tiggeren. «Hva skulle det være godt for? Det er ikke noe der.» «Ta en kikk,» insisterte den fremmede. Tiggeren fikk møysommelig lirket opp lokket. Med en blanding av overraskelse, mistro og glede oppdaget han at kassen var fylt med gull. Jeg er den fremmede, som ikke har noe å gi deg, men som ber deg om å ta en kikk inni. Ikke inni kassen, slik som i lignelsen, men i noe enda nærmere: inn i deg selv. «Men jeg er ingen tigger,» svarer du kanskje. De som ikke har funnet sin virkelige rikdom, den sterke gleden ved å være til, og den dype urokkelige freden det bringer med seg, er tiggere, selv om de lever i materiell velstand. De søker i det utvendige etter nytelse og tilfredsstillelse, etter selvbekreftelse, trygghet eller kjærlighet, samtidig som de bærer på en skatt innvendig som ikke bare omfatter alt dette, men som er uendelig mye større enn noe av det verden kan by på. 29
DET ER NÅ DU LEVER
Ordet opplysning fremstår gjerne som en idé om å oppnå noe på et overmenneskelig plan, og jeget vil gjerne at det skal være slik; men det handler ganske enkelt om din naturlige tilstand av følt enhet med det å være. Det er en tilstand som skaper forbindelse med noe umålelig og uforgjengelig, noe som – paradoksalt nok – i det store og hele er deg og likevel mye større enn deg. Det handler om å finne din sanne natur hinsides navn og form. Manglende evne til å føle denne forbindelsestilstanden forårsaker en illusjon om atskillelse, en atskillelse fra deg selv og fra verden omkring deg. Dermed sanser du deg selv, bevisst eller ubevisst, som et isolert fragment. Ut av det skapes frykt, og resultatet blir konflikt – så vel utvendig som innvendig. Jeg setter stor pris på Buddhas enkle definisjon av opplysning som «slutten på lidelse». Det ligger ikke noe overmenneskelig i det, gjør det vel? Men hva er tilbake når det ikke finnes mer lidelse? Buddha sier ikke noe om det, og hans taushet innebærer at det er noe du må finne ut selv. Han bruker en negativ definisjon slik at sinnet ditt ikke skal gjøre det til noe å tro på, eller til en overmenneskelig innfrielse – et mål det er umulig for deg å nå. Til tross for denne forholdsregelen tror de fleste buddhister fremdeles at opplysning er forbeholdt Buddha, ikke dem selv – i hvert fall ikke i dette livet. Du snakket om det å være. Kan du forklare hva du egentlig mener med det? Væren er det evige, alltid tilstedeværende ene liv hinsides de myriader av livsformer som er gjenstand for fødsel og død. Imidlertid befinner ikke det værende seg bare bortenfor, men dypt inne i enhver form som dens innerste usynlige og uforgjengelige essens. Det betyr at det er tilgjengelig for deg nå som ditt eget dypeste selv, din sanne natur. Men ikke prøv å fatte det værende med tankene dine. Ikke prøv å forstå det. Du kan bare kjenne væren når sinnet er i fullkommen ro. Når du er til stede, når oppmerksomheten din er hundre prosent rettet mot øye30
TA N K E N E D I N E E R I K K E D E G
blikket, kan du føle det som er væren, men det kan aldri la seg forstå rent intellektuelt. Det å nå tilbake til en enhetlig bevissthet om væren, og å forbli i den tilstanden av «følelse-forståelse», er det opplysning dreier seg om.
Når du bruker ordet væren, snakker du da om Gud? Og i så fall, hvorfor sier du ikke det? Ordet gud har ikke lenger noen mening, etter tusener av år med misbruk. Jeg bruker det av og til, men med forsiktighet. Det jeg mener, er at mennesker som ikke engang har fått så mye som et glimt av det hellige, av den uendeligheten som ligger bak dette ordet, de bruker det med stor overbevisning, som om de skulle vite hva det er de egentlig benekter. Ut av en slik misbruk springer absurde trosretninger, påstander og egotistiske vrangforestillinger, slik som: «Min eller vår gud er den eneste sanne gud, og din eller deres gud er falsk,» eller slik det kommer til uttrykk i Nietzsches kjente utsagn: «Gud er død.» Ordet gud er blitt et lukket begrep. I samme øyeblikk som ordet uttales skapes et sinnbilde, kanskje ikke lenger av en gammel mann med hvitt skjegg, men en åndelig fremstilling av noen eller noe som finnes utenfor deg selv. Og dette noe eller noen har som regel alltid maskuline trekk. Verken ordet gud, væren eller et hvilket som helst annet ord kan definere eller forklare den uutsigelige realiteten bak ordet, så det eneste viktige spørsmålet er hvorvidt ordet er en hjelp eller et hinder, når det gjelder å sette deg i stand til å oppleve det som ordet peker mot. Peker det bortenfor seg selv mot en transcendental virkelighet, eller blir det lite annet enn en idé inne i hodet ditt som du tror på – et tankemessig avgudsbilde? Ordet væren forklarer ingenting, men det gjør ikke gud heller. Imidlertid har væren den fordelen at det er et åpent begrep. Det forminsker ikke det uendelig usynlige til en endelig idé. Det er umulig å danne et sinnbilde av det. Ingen kan gjøre krav på 31
DET ER NÅ DU LEVER
et eksklusivt eierforhold til væren. Det utgjør essensen av deg selv, og er straks tilgjengelig for deg som følelsen av din egen tilstedeværelse, oppfattelsen av at jeg er i motsetning til at jeg er det eller det. Så derfor er det bare et lite steg fra ordet væren til opplevelsen av væren.
Hva er det størst hinderet for å oppleve denne formen for virkelighet? Det at du identifiserer deg med ditt eget sinn, noe som fører til vanemessig tenkning. At vi så å si aldri er i stand til å ta en pause i tankevirksomheten, er en enorm ulempe, men vi skjønner det ikke fordi nesten alle er ofre for det – og derfor blir det regnet som normalt. Denne uopphørlige mentale støyen hindrer deg i å finne det landskapet av indre stillhet som er ett med væren. Den skaper også et falskt selv skapt av bevisstheten som kaster skygger av frykt og lidelse. Vi skal se nærmere på dette senere. Descartes trodde han hadde funnet den mest fundamentale sannheten da han kom med sitt kjente utsagn: «Jeg tenker, altså er jeg.» Dermed ga han uttrykk for en helt grunnleggende feil: Nemlig at han sidestilte tenkning med væren og identitet med tenkning. De vanemessige tenkerne, det vil si nesten alle mennesker, lever i en tilstand av åpenbar atskilthet i en vanvittig komplisert verden av evige problemer og konflikter, en verden som reflekterer en sammenhengende oppstykking av sinnet. Opplysning er en tilstand av noe helhetsmessig, der man er «i ett med» og derfor har indre fred. Man er ett med livet i dets manifesterte aspekt, verden, og likeledes med ens dypeste selv og umanifesterte liv – i ett med væren. Opplysning betyr ikke bare slutten på lidelse og stadige konflikter på det indre og ytre plan, men også slutten på det forferdelige slaveåket som vedvarende tankevirksomhet påfører deg. For en utrolig frigjøring dette innebærer! 32