Astrid Lindgren Flere
Julefortellinger
Oversatt av Jo Tenfjord og Agnes-Margrethe Bjorvand
114856_julefortellinger_.indd 1
20/08/2021 12.22
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-71992-0 1. utgave, 1. opplag 2021 Tekst © Astrid Lindgren/ The Astrid Lindgren Company Illustrasjoner© Pippi vil ikke bli stor, illustrasjoner av Ingrid Vang Nyman/The Astrid Lindgren Company, Ikke noe knussel, sa Emil i Lønneberget, illustrasjoner av Björn Berg/Bildmakarna Berg AB, 1985 Se, Marikken det snør, illustrasjoner av Ilon Wikland/ Design Ilon Wikland,1983 Peter og Petra, illustrasjoner av Kristina Digman, 1949, 2007 Vi drar i selskap til tante Jenny, illustrasjoner av Ilon Wikland / Design Ilon Wikland, 1949 Vi har det så fint når det er jul, illustrasjoner av Ilon Wikland / Design Ilon Wikland,1958, 1992 Utgitt etter avtale med Rabén & Sjögren Agency. Pippi vil ikke bli stor og Peter og Petra er oversatt av Agnes-Margrethe Bjorvand Ikke noe knussel, sa Emil i Lønneberget, Se, Marikken det snør, Vi drar i selskap til tante Jenny og Vi har det så fint når det er jul er oversatt av Jo Tenfjord. Omslagsillustrasjon: Ilon Wikland Design og sats: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
114856_julefortellinger_.indd 2
20/08/2021 12.22
Innhold Forord ������������������������������������������������������������������������������������ 4 Se, Marikken det snør! ���������������������������������������������������������� 7 Pippi vil ikke bli stor ����������������������������������������������������������� 27 Ikkeno’ knussel, sa Emil fra Lønneberget �������������������������� 35 Vi drar i selskap til tante Jenny ������������������������������������������� 54 Vi har det så fint når det er jul �������������������������������������������� 59 Peter og Petra ���������������������������������������������������������������������� 69
114856_julefortellinger_.indd 3
20/08/2021 12.22
Forord «Juler må være like, ellers er de ikke vidunderlige», slo Astrid Lindgren fast i et intervju i julenummeret av ukebladet Allers i 1949. Da var hun 42 år og bodde i Stockholm, men intervjuet handlet om hennes barndoms jul på gården Näs i Vimmerby i Småland. Julefeiringen på Näs var lik hvert år, fortalte hun, og den var vidunderlig. Og hva var det som måtte være helt likt hvert år? Jo, julen måtte starte med den store pepperkakedagen, som ifølge Astrid var nesten like morsom som julaften. Og dagen før julaften måtte det være fullt kaos, sånn at hun bekymret kunne klage over at «i år blir det ikke jul hos oss, for vi rekker ikke å bli ferdige!» Og så måtte alt være som en drøm på julaften morgen når hun og søsknene kom inn på kjøkkenet, med nye filleryer på gulvet og julenek i epletrærne utenfor vinduene. Og julens høydepunkt var alltid at pappa Samuel August leste juleevangeliet. Hele sitt liv hadde Astrid Lindgren et spesielt forhold til denne høytidelige teksten, så da er det kanskje ikke så rart at hun som voksen forfatter lagde sin egen versjon av juleevangeliet – «Jul i stallen» – en fortelling som blir formidlet av en mor på en slik måte at barnet hun forteller til føler at denne julenatten for lenge siden foregår på akkurat den gården der de selv bor. Det var selvsagt mange flere tradisjoner som måtte gjentas hvert eneste år i Astrids barndom: juletrehogst, hvite lys i røde lysestaker, en duk full av julenisser på kjøkkenbordet, hele familien og tjenestepiker og gårdsgutter rundt matbordet, klemming på pakker i en stor kleskurv i finstua, julesanger og gang rundt treet, middag i finstua, høytidelig gaveutdeling, appelsiner og nøtter, julegudstjeneste første juledag, og en stemningsfull reise med hest og slede til og fra juleselskap hos mormor andre juledag. Alle disse faste tradisjonene finner vi igjen i forfatterskapet, og aller tydeligst finner vi dem i bøkene om Bakkebygrenda. Da hun skrev disse bøkene så hun for seg at handlinga foregikk på gården Näs, men i bøkene og filmene er handlinga lagt til Sevedstorp, gården der faren hennes vokste opp. I flere av bøkene, og spesielt i bildeboka Jul i Bakkebygrenda, finner vi alle tradisjonene, og det er så livaktig fortalt at jeg faktisk kan kjenne lukten av pepperkaker mens jeg leser. Astrid Lindgrens mor Hanna var opptatt av å lære sine fire barn at man skal hjelpe de fattige. Astrid og søsknene ble derfor ofte sendt ut med kurver fulle av mat, særlig når det var
4
114856_julefortellinger_.indd 4
20/08/2021 12.22
jul. Omsorgen for de fattige var en verdi Astrid Lindgren videreførte, både i eget liv og i forfatterskapet. For Marikken og Lisabet er det en selvfølgelig del av julefeiringen å levere en raus matkurv til den fattige Linus-Ida, og Emil går med julemat til de fattige på fattiggården. Som kjent ender Emils kurv hos den grådige Kommandøra, og Emils revansj blir å invitere alle fattiglemmene til tidenes julefest der han serverer all den maten som mor Alma egentlig har laget til familieselskapet tredje juledag. Ja, Emil er en god gutt, det har moren hans helt rett i. Hele Astrid Lindgrens forfatterskap er preget av raushet, det å hjelpe og gi noe til andre. Dette var et menneskelig behov som var svært framtredende hos privatpersonen Astrid Lindgren, og hennes eget behov for å hjelpe de som trenger det aller mest, lyser mot oss mellom linjene – kanskje spesielt i julefortellingene – tekstene er fulle av raushet og kjærlighet. Jeg vil hevde at ingen kjærlighetserklæringer i verdenslitteraturen kan overgå den kjærligheten Emil viser gårdsgutten Alfred da han trosser snøstormen og alle de voksnes ord om at det er umulig å få den dødssyke Alfred til doktoren i Mariannelund. For Emil har, akkurat som sin forfatter, verdiene i orden. Også Pippi er en nær slektning av forfatteren når det gjelder omtanke for andre. Da Tommy og Annika er lei seg fordi de ikke rekker hjem til julaften etter alle månedene i Sydhavet, overrasker Pippi dem med juletre og julemat og julegaver. Det er omtanke, det! Astrid Lindgren påsto at hun hadde alle aldre inni seg, og at det var derfor hun kunne skrive så troverdig om det å være barn. Sånn er det med Pippi også, tror jeg. Hun er både ni år og ei klok gammel dame, uansett hvor mange krummelurpiller hun hiver i seg. Dette juleheftet er fylt med noen av Astrid Lindgrens beste fortellinger, hennes klokskap, raushet og ekte smålandsk julestemning. Det er fortellinger som er gode å lese alene eller sammen i en høytid preget av kontraster. Julen er jo vidunderlig, men for mange er den også en tid for sorg, ensomhet og ettertanke. Astrid Lindgren er kontrastenes forfatter, og hun var også en forfatter som ønsket å trøste. Hun visste godt at litteratur har mange funksjoner, og mitt ønske er at dette juleheftet kan gi små og store rom for hele følelsesregisteret – alene og sammen.
Med ønsker om en vidunderlig jul Agnes-Margrethe Bjorvand Universitetet i Agder
114856_julefortellinger_.indd 5
20/08/2021 12.22
114856_julefortellinger_.indd 6
20/08/2021 12.22
Se, Marikken det snor! Illustrert av Ilon Wikland
I
dag sover hele Junibakken litt lenger enn ellers. For det er søndag og mørk vintermorgen, og hvem vil ikke sove da? Men rett som det er, våkner alle i tur og orden. Kosen og Sasso på kjøkkenet, Alva på pikeværelset, mamma og pappa på soverommet sitt og Lisabet på sitt rom. Ja, det er jo rommet til Marikken også, men Marikken sover ennå og vil ikke våkne. Men Lisabet vet hva hun skal gjøre for å få liv i henne. Hun trekker rullegardinen opp med et smell, og i neste sekund roper hun: «Se, Marikken, det snør!» Da kommer Marikken seg opp fra senga i en fart. Den første snøen – det er jo noe så underlig og herlig med den. «Jeg liker den bedre enn all annen slags vanlig snø,» sier Marikken. Så urettferdig er ikke Lisabet. «Jeg liker da all snø i hele, hele verden,» påstår hun. Det ler Marikken av. «Hva slags moro kan du ha med all snø i hele verden? Det klarer seg vel med vår egen snø, syns jeg.» Jo, visst klarer det seg med den. Og nå faller den tett over hele Junibakken. Bjørkene rundt huset blir så hvite og vakre, og Marikken og Lisabet så yre og viltre.
7
114856_julefortellinger_.indd 7
20/08/2021 12.22
SE, M A RI K K EN D ET SNO R
Hele dagen har de det moro med sin egen snø. De ruller seg i den, de lager en snømann, de bygger en snølykt, og så ruller de seg i snøen igjen. Det gjør Sasso også. Han bjeffer og er glad. Men gjennom kjøkkenvinduet kikker Kosen ut og tror at Sasso er blitt sprø. Kosen skjønner seg ikke på snø. Men det gjør pappa. Med ett kommer han farende ut og vil være med. «Nå skal jeg vise at jeg kan hive vekk nesa på snømannen med denne snøballen her,» sier han. Og det gjør han også. «Men nå skal jeg vise at jeg kan hive vekk nesa på deg med denne snøballen,» sier Marikken. Og så blir det snøballkrig. Pappa kriger så vilt at han farer over ende i en snøfonn til slutt. Da gapskratter han og vil ikke krige mer. Men i kjøkkenvinduet står mamma og ser på og tror at pappa er blitt sprø. Hun skjønner seg ikke mer på snø enn Kosen! Dagen etter har Marikken feber og må ligge til sengs. Noe så ergerlig! For i dag skulle hun jo først gått med Alva og Lisabet og kjøpt julegaver og etterpå bakt med mamma. «Men jeg vet en som ikke har feber,» sier Lisabet. «Og det er bare bra at jeg får være alene med Alva når jeg kjøper julegaver.» Da blir Marikken sint: «Ondskapsfulle unge,» sier hun. Det syns Lisabet er urettferdig. «Det er jo deg jeg skal kjøpe julegave til, jo! Men nå gjør jeg det kanskje ikke, når du er så ekkel, pilutta deg!» Alva må komme og trøste Marikken. «Du og jeg går og kjøper julegaver en annen dag! Bare vi to!» Mamma kommer også og trøster: «Kanskje du kan bake litt pepperkaker i hvert fall. Men du kan ikke gå og fryse i bygatene, det skjønner du nok.» «Næhei, for du må være forsiktig,» sier Lisabet og kommer og vil tulle teppet rundt Marikken, noe voldsomt. Men Marikken vil ikke tulles og tukles med av en som ikke har feber, og som nå kan gå og kjøpe julegaver med Alva!
8
114856_julefortellinger_.indd 8
20/08/2021 12.22