

MINSKAM
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ForfatterenharmottattstøtteavFrittordogDetfaglitterærefondforåskrive denneboken.
ISBN978-82-02-77351-9
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MariusRenberg
Omslagsfoto:Privat
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
NadiaAnsar MINSKAM
Enhistorieomforventningerogløsrivelse
«Barnbegynnermedåelskesineforeldre.Nårdeblireldre, dømmerdedem:ogavogtiltilgirdedem.»
OscarWilde,BildetDorianGray
PROLOG
Forskningsveien,Oslo,november2022
«Erduklar?»spurtekvinnenikappen.Jegnikketoglukket dressjakkenmensdøreneåpnetsegforanmeg.Innefraforsamlingssalenhørtejegforventningsfullhviskingoglydenav 150menneskersomreistesegfrastolene.Påveiinn,iprosesjonenbakdekanenogopponentene,rettetjegryggenogforsøkteåmøtealleansiktenesomvendtesegmotmeg,medet smil.
Detvar meg deventetpå.
Jeg,somnestenhelelivethaddeblittfortaltatjegskulle etterstrebestillhet,skulletaplasspåtalerstolen.Herinnevar detjegsomskullehevestemmen,stolepåmegselvoghakontrollen.
«WelcometoNadiaAnsar’sPublicDefense18.11.2022» stodetpådenstoreskjermeniHaraldSchjelderupshus,den gråoganonymemurbygningeniForskningsveiensomrommetPsykologiskinstitutt.Ifulloffentlighetskullejegforsvare altjeghaddeforsketpåomforholdetmellomsårbarebarnog rådvilleforeldre.
Abidsmilteoppmuntrendetilmegfravenstrebenkerad.
Bestevennenhansstodresskleddinnerstvedveggenmeden gedigenblomsterbukett.Alleidetterommetvisstehvormye
dennedagenbetyddeformeg,hvormangetusentimer,helger, ferierogårjeghaddebruktpådennedoktorgradenipsykologi.Dekunneselvstillespørsmålvedforskningenminom deønsketdet.Somiendomstolelleretbryllupfraettidligereårhundrekunnefolkrekkeopphåndenfrabakersterad ogprotesterehvisdementeatdetvarnoesomskurret,som varholdtskjultogkunneforhindremegiåfågodkjentdette arbeidet.
Detvarlittsånn:«Speaknoworforeverholdyourpeace». Villenoentaordet?Simegimot?
Påførsteradsattdetolillesøstrenemine.Storesøster«baji» ogforeldreneminevarikketilstede.Dethaddejeghellerikke forventet.DevariPakistan.
Deflesteisalenvargodekollegersomhaddehørtprøveforelesningenmintidligerepådagen.Noenhaddejegkjentsiden jegstopåUniversitetsplassenisnekkerbukseogrødtpannebåndsomungpsykologi-student.Andrevarmentorerogfagfolkjeghaddesettopptilihelemittvoksneliv.
Idetterommetskullejegdetrenestetimeneblikryssforhørt påengelskavenirskogentyskopponentfraUniversitetenei DublinogBerlin.Deskulleleteettersvakheterogselvmotsigelseriarbeidetmitt,bemegutdypeogforklaredersomnoe jeghaddeskrevetimindoktorgradsavhandlingvarfeil,uklart ellerutilstrekkelig.
Bakalledefagligeuttrykkeneogforskningsmetodene,fantes313norskeforeldreogderes236barnfrasekstiltrettenår. Jeghaddemøttdemallesammen,viaskjermogwebkamera elleransikt-til-ansikt.Detjegvillefinneut,varommankunne forbedrebarnspsykiskevanskergjennomåstyrkeforeldrenesemosjonellekompetanse.113kontaktlærere;barnasnærmeste,objektivelivsvitneriskolehverdagen,vurderteeffekten avdetforeldrenelærte.Jegvilleviteombarnetfikkdetbedre
avatmammaogpappaføltesegmerkompetenteimøtemed altfraraseriogtvangstankertilskolevegringogdepresjon.
Istedetforålaforeldreneventepågangenmensbarnetvar innehospsykologen,invitertejegforeldreneinniterapirommet,mensbarnetfikkgåpåskolensomnormalt.Morogfar fikkselvsettesegpåbarnetsstologsesegselvmedbarnets øyne.Enmammaogpappasomklarteåseverdenfrasitt barnsståsted,somanerkjentefølelsenebakhandlingenederes, villegjøresønnenellerdatterenbedreistandtilåfinneløsningerselvog gjørenoe meddevondeogvanskeligefølelsene sine,varhypotesenogmetoden.Jegvilletesteomensliktype foreldreveiledningkunneføretilatbarnafikkdetbedreog forhåpentligviskunneslippeågåibehandling.Måletvarat foreldreneskullesebådesegselvogbarnetklarere–ogklare åhåndteresineegneogsinebarnsfølelser.
Funneneistudienvarsåoppløftendeogtydeligeatjeglenge haddesettfremtilåpresenteredem.Menpåveitildisputasen føltejegplutseligpåennestenlammendeprestasjonsangst–en skremmendetankeomatallekomtilåsemegbliavslørt.
Påveioppmidtgangeniforsamlingssalenkjentejegingen glede,bareskam.Jegvarreddforådummemegutforanalle menneskenejegbeundretsåhøyt.
Detvarsomomjegbar«keiserensnyeklær».
Iløpetavnoentimerkomalletilåoppdageatjegvarhelt naken.
Atjegvarengedigenbløff.
Detvarenfølelsejeghaddekjentpåmangegangerfør.
Følelsenavikkeåværegodnok.Skammenoveråha sagt noe feil, gjort noegalt, vært feil.
Selvvalgetmittavyrkevarikkebranok,imangesøyne.
Somungpsykologistudenthavnetjegienopphetetdiskusjonmednoennorskpakistanskemedisinstudenter.Denenesa
tilmegmedbelærendestemmeatdeenestefagenemankunne studereutenåværeistridmedislam,varALI-fagogandre realfag.IdenorskpakistanskemiljøenevardetALI-fagene somgjaldt;advokat,legeelleringeniør.Altannetblebetraktetsompseudovitenskapsomhverkengaprestisjeellerkredibilitet.
«Studerermanfagsomstimulerertilselvrefleksjonogkritisktenkning,vildetføreenbortfrareligionen.Ogpsykologi erikkenoeneksaktvitenskap,derforbørmaniallefallholde segunnadetfaget»,salegestudenten.
Liknendeuttalelserhørtejeggjennomhelestudietiden.Åha enegenmeningelleråværeuenigmeddenrådendeoppfatningen,bleansettsomuforskammet.Åværefrittenkendevardet sammesomåværeumoralsk.
Jegvarenavdeførstenorskpakistanskepsykologenesom bleuteksaminertvedUniversitetetiOslo.Attpåtilvarjeg kvinne.Mangeidetnorskpakistanskemiljøetforventetatjeg skulleblihjemmeværendemedbarna,utdannelseellerikke.Å væremorvarsynonymtmedåværeselvoppofrende.
Minetreegnebarnhaddebaresettmegbakenpc-skjermde sistemånedene.
Nåstojegpåtalerstolenibukser,sort,dobbeltspentdressjakkeoghøyhalsetgenser,klærjegbarebruktevedformelle anledningerderdetbleforventetatjegskullesnakkesomen autoritet.Ifleretimerlotjegmegeksaminereforandenstore forsamlingen.DenirskeopponentenfraDublinhaddeåpne, storespørsmålogbamegfortellefrittomstudieneogmetodene.Dentyskeopponentenvarlangtmerkritiskogspesifikk.
«Erdeten‘kulturelltilpasning’istudienedine?»spurte hunmedskarpstemme.
Hvamentehun?Kulturelltilpasning?Tenktehunpåatpersonermedinnvandrerbakgrunnoftereharpsykiskevansker
ennandre,menlikeveloppsøkerhjelpsjeldnere?Ellermente hunatdenneterapimodellensomgasåmyeplasstilfølelsene bakproblemene,ikkepassetandrekulturerenndenrikenorske?Atfattigemenneskertenkerførstpåmat,ogikkesåmye påfølelser?
Førjegrakkåsvare,begrunnethunspørsmåletsittmedsin egenbakgrunn.Opponententegnetetbildeavdenskandinaviskeoppdragelsenmedlangpappa-ogmammapermoglik fordelingavomsorgsoppgaversomtydeligliberalogforskjelligfradenmerautoritære,tyske«ordnung-muss-sein»-oppdragelsen.
«Etbarnsom‘slårsegvrang’påetoffentligstediTyskland,måøyeblikkeligroes,ellersserallebebreidendepå foreldreneogmenerdeharetbortskjemtbarnmeddårligoppdragelse»,forklartehun.
Iminetjueårsompsykologhaddejegmøttflereslikeforeldre,spesieltfedresommenteatvipsykologerdulletformye medbarna.Foreldreskulleikkeværebarnasbestevenner,men autoritæreogkonsekventeveiledere,mentede.
Minerfaringvaratslikepappaerhaddestortutbytteav denneterapimodellen.Detvarsomomdefikkenoverraskendepraktisk,nyverktøykasse.Somomdeplutseligforsto atenfarikkealltidtrengteågripetilhammeren.
«Selvforeldresomvarblittfratattomsorgenforbarnasine, harhattutbytteavdennemetoden»,understreketjeg.
«Nårdefikkmulighetentilåsesegselvmedbarnetsøyne, ogfikksjansentilåbeomtilgivelsegjennometbrev,kunnede fritabarnasineforfølelsenavskyldogansvarforatdetgikk somdetgikk.»
Oppsiktsvekkendemangeavfedreneistudienhaddeoppdagethvor lite somskulletilavendretværemåteførdetfikk godeffektpåbarnet.
«Wow!Detteerhands-on,dettevirker!»saenpappa.
«Barnetmittoppsøkermegoftere,harmerlysttilåvære sammenmedmeg–ogharselvlærtåfinneløsningenpådet degråterellerraserfor!»saenannen.
«Hvaharderegjort?»spurtelæreren–somplutselighadde møttentryggereelev.
Jegtenktepåhvorgodtviforeldreharavåtrenepåevnen tilåsiunnskyldogevnentilåtaansvar.Forbarnsomkrenkes ogbareblirkjeftetpåutenåfågehørforsinefølelser,slutter ikkeåelskesineforeldre.Deslutteråelskesegselv.
«Menhvatenkerduomatdetikkeerflereforeldreogbarn medfremmedkulturellbakgrunnmedistudien?»fortsatteden tyskeopponenten.
Etøyeblikkkoktedetihodetmitt.Jegtenktepåalleinnvandrerforeldrenemedminoritetsbakgrunnsomjeghadde snakketmeddajegrekruttertedeltakeretilstudien.Dehadde takketnei.Detvartidkrevendeåværemedpånoeslikt.Fysisk oppmøtevarskremmende.Noensletmedspråket.Forandre vardetskambelagt.Flereavdemjeghaddeklartåfåmed, møttelikevelikkeopptilavtalene.Gangpågangforsøktejeg. Fordijegselvharminoritetsbakgrunn,haddejegtroddatterskelenvilleværelaverefordem.
«Jegskullevirkeligønskeatdetvarflereflerkulturellemed. Tromeg!Meneksemplenevibrukteistudien,varuavhengige avhudfarge.Følelserervårtuniversellespråk»,mentejeg.
Ibakhodetmittlåerfaringenefraårenedajegstilteoppmed gratisforedragforminoriteterompsykiskhelse.Engangjeg bleinviterttilenmoské,blejegmøttavenfullsattsalavivrige, engasjerteoglærevilligemuslimer.Jeglafremtallogforskning,tabuerogkonsekvenser,oggaeksemplerpåhvordanvi kunnemotvirkepsykiskeproblemer.Detvarlettåseatflerei salenblesterktberørt.Påførsteradsattdetkvinneroggråt.
Etterforedragetrakkenmuslimskmannopphåndenogsa: «Altdusierervelogbra,menhvordanskalvitropådetdu sier?IløpetavforedragetdittharduikkerefererttilKoranen ettenestested!»
Etterdenkommentarenvardetfåandresomvågetåta ordetiplenum.Jeghaddefåttmindom,ogforsøkteåkomme megutavmoskeensåfortsommulig.Jegvurdertejoåtamed etsitatfraKoranen,slikjeghaddegjorttidligere,dajegjobbet medsåkaltkultursensitivitetoghaddeKoranenpåkontoret. Menjegfikkmegbareikketilågjøredetlenger.Detføltes kyniskåpresenterenoesomjegselvikketroddepå,selvom jeginnsåatdetkanskjevillegjortdetletterefordeltakerneå tainndetjegformidlet.
«Såhvaer din motivasjonfordettedoktorgradsarbeidet?»
villedentyskeopponentenvite.
Inntilforfådagersidenhaddejeglovetmegselvatingen noengangskullefåvitehvajegharopplevd,hvilkehemmeligheterjegharbåretmedmeggjennomlivet–oghvasom harværtmindrivkraft.Påmålstrekenblejegaltsåbedtomå forklarehvorfordennemåtenåhjelpesårbarebarnpå,hadde værtmittaltoverskyggendekallimangeår.Jeghaddeikkeforventetetsåpersonligspørsmål.Hendenemineskalv.
Nestenhelelivetharjegtroddatdetvarnoegrunnleggende galtmedmeg.
Jegmøtteblikkettildentyskeopponenten.Dethaddekommetetnoemilderedragoveransiktethennes.
«Hvordyptvildujegskalgå?»svartejeg.
THEPERFECT10
AkersykehusiOslo,1979
Ingenbeklagetrettutatdetvarenjentesomvarfødt,men forstorfamilienvardetenskuffelseatforeldreneminefikk jentenummerto.Detbleingenutdelingav«mithai»,ogheller ikkeenstoltfremvisningavmegforgjestersomskullefeire minankomsttilverdenmedkakerogeskermedsøtsaker.Jeg varingengudegittsønnsomskullesikreatfamiliearvengikk videreogsomkunnetavarepåmammaogsøsknenemine ompappafaltfra.Allevissteatforeldreneminenåbaremåtte fortsetteåfåbarn–helttildefikkengutt.Demåttebare ikkemistemotet,menstolepåatAllahtilsluttvillebelønne dem.
Pappavarikkemedpåfødselen,mendetvarhansomvalgte navnetmitt.Jegskrekavminelungerskraftforførstegangpå AkersykehusiOsloentirsdagijuni,sommeren1979.Dagen etterkompappaoghvisketkoranversene«azan»innidet høyreøretmitt,slikatjegkunneblientroendemuslimogfå drevetvekkaltdetonde.Hangameglitthonningpåtungen, slikatjegskullefåsmakenpådetsøteliv.
Mammafikkenspiseskjeavenkrukkemedenergigrøt,et slagssuperkvinne-serumlagetavsemulegryn,nøtterogsirup.
HaddehunværthjemmeiPakistan,villehelelandsbyensør-
getforathunslappåtenkepåmatlagingdenesteukene.En nybaktmorskullebarehvileogsamlekrefter.
Jegvarblek,haddeenmankeavtykt,strittende,sorthår ogmarkerteøyebryn.Påbildeneetterfødselensåjegutsom etlitepinnsvin,etlitedyrsomkunnevernesegmotfarerog forsvinnevedårullesegsammenunderpiggenesomenbittelitenball.Hodetmittblebarbertenavdeførstedagene.Slik skulleurenheterfjernes,oghåretmittkunnevoksesegsterkt ogtykt.
Nadiavarnavnetpappagameg.Pårussiskbetyrdet«håp», påurdu«densomroper».Forpappabetyddenavnetnoehelt spesielt.HanhaddesettenuforglemmeligNadiapåsvart/ hvitt-fjernsynethanskaffetsegetterathankomtilNorgefra Pakistani1973.Denlillejentamedhestehaleogturndraktpå skjermenslohjulogtoksaltopåenticentimetersmalbom medhendenepåryggen.Iskrankensvingtehunfortogkontrollertrundtsomensterk,spentstålfjær.Hunnøltealdri, komaldriutavbalanse,gjordeakrobatiskeøvelseringen haddevågetågjøreførhenne.Nårdetynne,muskuløselårene smalthardtogkorrektmotskranken,kunneingensedetpå ansiktethennes.Detvardyptkonsentrertomrotasjonene, skifteneavgrepoghoppenemellomholmene.
PappahaddelærtsegnorskvedålesedagensAftenposten. HansførstemålsompakistanskarbeidsinnvandreriNorge varålæretinye,norskeordhverdag.Gjennomavisenfikk haninnblikkinorskkulturogpolitikk.Etterhvertsomhan fikkfjernsyn,begyntehandagligåfølgemedpåDagsrevyen ogTV-sporten.
UnderSommer-OLiMontreali1976fikkdenrumenske 14-åringenkroppentilålystreabsoluttalthunbadenom. HunvarblitteuropamesteriSkieniNorgeåretfør,nåvarhun endabedre.Jenta var perfeksjonoggjordedetingenhadde
troddvarmulig.Itisekundersvingtehunsegmellomdeto skrankenemedsåvanskeligekombinasjoneratalletroddehun villefallened.
MillioneravTV-seereoverheleverdenskullealdriglemme detdesådensommeren.Detvaretidrettshistoriskøyeblikk, etglimtavdentotale kroppskontroll. Dommernehaddeingen annenmulighetennågikarakterentiblank.Problemetvarat denelektroniskeresultattavlenbarehaddeplasstiltretall,og bådeTV-seereogutøverestirretforvirretpåtallene1.00.
Ikkeengangteknologienvarforberedtpåprestasjonen. NadiaCom˘anecihaddesprengtkarakterskalaen,ogbleolympiskmesteriturn,etikon,etsymbolpådetuoppnåeligeog ufeilbarlige: Theperfect10.
Vedminankomsttildenneverdenvarforventningentilmeg atjegskullegjøreminstmuliggaltogtaminstmuligplass. Måletvaråblidenuklanderlige,plettfriedatterensomopptrådteusynlig,tålmodigogutretteligibakgrunnen.Jegskulle blidenpassive,perfektehusmorensomvietlivetsitttilåføde barn,bretteklær,vaskeoglagemat.
Ordeneombarnsbehovogrettigheteridetinternasjonale barneåret,1979,nåddealdriasylsøkereellerinnvandrerbarn sommeg.Devarhellerikkeoversatttilurdu,slikatminmor somgikkhjemme,kunnelesedem.HunhaddefåttetnorskkurspåBlindern,ogbletilbudtjobbsomtolkpåGamlebyenskoledahungikkgravidmedmeg,mendetlotsegikke kombineremedflerefødslerogalleforpliktelsenehunhadde hjemme.Såhuntakketnei.
Språksomikkepraktiseres,forvitrer.Detskulleetterhvert blimegsomblemedhennesomtolkibutikkerogpåulike ærender.Hunforstonoeavdetsomblesagt,menklartekun svare«Takk,jegbaretitter»og«Hadet!».Ingenfortalte henneatbarnahennesburdeklesiullomvinteren.Hunhand-
letdetbilligsteogmestfargeriketøyet,ogjegarvetstortsett klærsomnærmestlasegsometiskaldtplastlagpåtæroglår omvinteren.
PåStortingetdiskutertedefolkevalgtehvordannyeholdningskampanjerkunnefåbefolkningentilåforståatNorge hadde«fåttennydimensjon»ogikkebareet«pakkisproblem».Imineførstebarneårvardetinnvandringsstoppfordi myndigheteneogfolkeopinionenfølteatsituasjonenvar«ute avkontroll»medtre–firehundreinnvandreresomlandetpå Fornebuhvertår.Mødresommammavardetfåsomså.De stolteikkepåsamfunnetutenfor,ogholdtsegstortsettinne bakdestorblomstredegardinene,nårdeikkesmøgseguttil nærmesteinnvandrerbutikkforåkjøpesekkermedrisogkannermedolje.
Norskejenterskullefåværeaktiveogsynlige.Desintemødrenesombrantbh-erogdemonstrertemedstorebannerei Oslo-gatenepå1970-talletforåkrevelikestilling,fikkrettighetenederopteomlovfestet.Nåvarjenteroggutterlikemye verdtoghaddelikemuligheter,ihvertfallpåpapiret.Selvpå pengesedlenekomdetetportrettbildeavendamedetåretjeg blefødt.CamillaCollettsmilteblygtirosapådennyehundrelappen.
Likevelforventetingenrundtmegatjegskullesetteavtrykk noested.Somnyfødtnorskpakistanskjentei1979skullejeg finnemintildelte,lilleplassibakgrunnenistorfamilien.Jeg skulleværedenpyntededukkenpåbursdagsbildene,hunstille ogsmilendebakbordetmedvakuumpakkedesitronkaker, pærekompotterogtolitersflaskermedCoca-Cola.Denplettfrie,underdanigedatter.
Jeganteikkehvorgjennomgripendevanskeligdetskullebli.