MINSKAM
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ForfatterenharmottattstøtteavFrittordogDetfaglitterærefondforåskrive denneboken.
ISBN978-82-02-77351-9
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MariusRenberg
Omslagsfoto:Privat
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
NadiaAnsar MINSKAM
Enhistorieomforventningerogløsrivelse
«Barnbegynnermedåelskesineforeldre.Nårdeblireldre, dømmerdedem:ogavogtiltilgirdedem.»
OscarWilde,BildetDorianGray
Tilalledesomtrordeeraleneomåskammeseg.
INNHOLD PROLOG... ..................................... DELEN THEPERFECT10 ................................. SATANSHÅND .................................. ENUSKREVETPAKT .............................. VEIENTILSTOVNER ............................. MINSKAM. ..................................... KUNSTENÅVÆRENAKEN ........................ MALPLASSERT ................................... SOFIESVERDEN ................................. TYKTBLOD ..................................... DELTO ENLYSEGRØNNPERSONSØKER ................... ALTFORMYEAVALT ............................. DIKTPÅGRÅTTPAPIR ............................ TRO,HÅPOGKJÆRLIGHET ....................... TATTPÅFERSKEN ............................... MORALPOLITIET ................................ 11 21 25 32 36 43 48 52 62 68 77 82 92 97 105 110
DELTRE HOVEDROLLEN ................................. BAKFASADEN ................................... KONFRONTASJONEN ............................ DELFIRE BRUDEMANUALEN .............................. BRYLLUPSNATT ................................. TILBAKETILSTART .............................. SPAGATEN...................................... DOBBELFLAKS .................................. HOMESTART ................................... PÅSIDELINJEN .................................. OPPVÅKNINGEN ................................ DELFEM DENVANSKELIGEVEIEN ......................... SÅRETSOMLITEN ............................... TILGIVELSE ..................................... VEDREISENSSLUTT .............................. DILEMMA. ..................................... EPILOG ......................................... ETTERORD ..................................... TAKK........................................... KILDER ......................................... 119 125 130 139 148 158 164 171 177 184 192 203 210 217 223 226 234 243 244 246
PROLOG
Forskningsveien,Oslo,november2022
«Erduklar?»spurtekvinnenikappen.Jegnikketoglukket dressjakkenmensdøreneåpnetsegforanmeg.Innefraforsamlingssalenhørtejegforventningsfullhviskingoglydenav 150menneskersomreistesegfrastolene.Påveiinn,iprosesjonenbakdekanenogopponentene,rettetjegryggenogforsøkteåmøtealleansiktenesomvendtesegmotmeg,medet smil.
Detvar meg deventetpå.
Jeg,somnestenhelelivethaddeblittfortaltatjegskulle etterstrebestillhet,skulletaplasspåtalerstolen.Herinnevar detjegsomskullehevestemmen,stolepåmegselvoghakontrollen.
«WelcometoNadiaAnsar’sPublicDefense18.11.2022» stodetpådenstoreskjermeniHaraldSchjelderupshus,den gråoganonymemurbygningeniForskningsveiensomrommetPsykologiskinstitutt.Ifulloffentlighetskullejegforsvare altjeghaddeforsketpåomforholdetmellomsårbarebarnog rådvilleforeldre.
Abidsmilteoppmuntrendetilmegfravenstrebenkerad.
Bestevennenhansstodresskleddinnerstvedveggenmeden gedigenblomsterbukett.Alleidetterommetvisstehvormye
11
dennedagenbetyddeformeg,hvormangetusentimer,helger, ferierogårjeghaddebruktpådennedoktorgradenipsykologi.Dekunneselvstillespørsmålvedforskningenminom deønsketdet.Somiendomstolelleretbryllupfraettidligereårhundrekunnefolkrekkeopphåndenfrabakersterad ogprotesterehvisdementeatdetvarnoesomskurret,som varholdtskjultogkunneforhindremegiåfågodkjentdette arbeidet.
Detvarlittsånn:«Speaknoworforeverholdyourpeace». Villenoentaordet?Simegimot?
Påførsteradsattdetolillesøstrenemine.Storesøster«baji» ogforeldreneminevarikketilstede.Dethaddejeghellerikke forventet.DevariPakistan.
Deflesteisalenvargodekollegersomhaddehørtprøveforelesningenmintidligerepådagen.Noenhaddejegkjentsiden jegstopåUniversitetsplassenisnekkerbukseogrødtpannebåndsomungpsykologi-student.Andrevarmentorerogfagfolkjeghaddesettopptilihelemittvoksneliv.
Idetterommetskullejegdetrenestetimeneblikryssforhørt påengelskavenirskogentyskopponentfraUniversitetenei DublinogBerlin.Deskulleleteettersvakheterogselvmotsigelseriarbeidetmitt,bemegutdypeogforklaredersomnoe jeghaddeskrevetimindoktorgradsavhandlingvarfeil,uklart ellerutilstrekkelig.
Bakalledefagligeuttrykkeneogforskningsmetodene,fantes313norskeforeldreogderes236barnfrasekstiltrettenår. Jeghaddemøttdemallesammen,viaskjermogwebkamera elleransikt-til-ansikt.Detjegvillefinneut,varommankunne forbedrebarnspsykiskevanskergjennomåstyrkeforeldrenesemosjonellekompetanse.113kontaktlærere;barnasnærmeste,objektivelivsvitneriskolehverdagen,vurderteeffekten avdetforeldrenelærte.Jegvilleviteombarnetfikkdetbedre
12
avatmammaogpappaføltesegmerkompetenteimøtemed altfraraseriogtvangstankertilskolevegringogdepresjon.
Istedetforålaforeldreneventepågangenmensbarnetvar innehospsykologen,invitertejegforeldreneinniterapirommet,mensbarnetfikkgåpåskolensomnormalt.Morogfar fikkselvsettesegpåbarnetsstologsesegselvmedbarnets øyne.Enmammaogpappasomklarteåseverdenfrasitt barnsståsted,somanerkjentefølelsenebakhandlingenederes, villegjøresønnenellerdatterenbedreistandtilåfinneløsningerselvog gjørenoe meddevondeogvanskeligefølelsene sine,varhypotesenogmetoden.Jegvilletesteomensliktype foreldreveiledningkunneføretilatbarnafikkdetbedreog forhåpentligviskunneslippeågåibehandling.Måletvarat foreldreneskullesebådesegselvogbarnetklarere–ogklare åhåndteresineegneogsinebarnsfølelser.
Funneneistudienvarsåoppløftendeogtydeligeatjeglenge haddesettfremtilåpresenteredem.Menpåveitildisputasen føltejegplutseligpåennestenlammendeprestasjonsangst–en skremmendetankeomatallekomtilåsemegbliavslørt.
Påveioppmidtgangeniforsamlingssalenkjentejegingen glede,bareskam.Jegvarreddforådummemegutforanalle menneskenejegbeundretsåhøyt.
Detvarsomomjegbar«keiserensnyeklær».
Iløpetavnoentimerkomalletilåoppdageatjegvarhelt naken.
Atjegvarengedigenbløff.
Detvarenfølelsejeghaddekjentpåmangegangerfør.
Følelsenavikkeåværegodnok.Skammenoveråha sagt noe feil, gjort noegalt, vært feil.
Selvvalgetmittavyrkevarikkebranok,imangesøyne.
Somungpsykologistudenthavnetjegienopphetetdiskusjonmednoennorskpakistanskemedisinstudenter.Denenesa
13
tilmegmedbelærendestemmeatdeenestefagenemankunne studereutenåværeistridmedislam,varALI-fagogandre realfag.IdenorskpakistanskemiljøenevardetALI-fagene somgjaldt;advokat,legeelleringeniør.Altannetblebetraktetsompseudovitenskapsomhverkengaprestisjeellerkredibilitet.
«Studerermanfagsomstimulerertilselvrefleksjonogkritisktenkning,vildetføreenbortfrareligionen.Ogpsykologi erikkenoeneksaktvitenskap,derforbørmaniallefallholde segunnadetfaget»,salegestudenten.
Liknendeuttalelserhørtejeggjennomhelestudietiden.Åha enegenmeningelleråværeuenigmeddenrådendeoppfatningen,bleansettsomuforskammet.Åværefrittenkendevardet sammesomåværeumoralsk.
Jegvarenavdeførstenorskpakistanskepsykologenesom bleuteksaminertvedUniversitetetiOslo.Attpåtilvarjeg kvinne.Mangeidetnorskpakistanskemiljøetforventetatjeg skulleblihjemmeværendemedbarna,utdannelseellerikke.Å væremorvarsynonymtmedåværeselvoppofrende.
Minetreegnebarnhaddebaresettmegbakenpc-skjermde sistemånedene.
Nåstojegpåtalerstolenibukser,sort,dobbeltspentdressjakkeoghøyhalsetgenser,klærjegbarebruktevedformelle anledningerderdetbleforventetatjegskullesnakkesomen autoritet.Ifleretimerlotjegmegeksaminereforandenstore forsamlingen.DenirskeopponentenfraDublinhaddeåpne, storespørsmålogbamegfortellefrittomstudieneogmetodene.Dentyskeopponentenvarlangtmerkritiskogspesifikk.
«Erdeten‘kulturelltilpasning’istudienedine?»spurte hunmedskarpstemme.
Hvamentehun?Kulturelltilpasning?Tenktehunpåatpersonermedinnvandrerbakgrunnoftereharpsykiskevansker
14
ennandre,menlikeveloppsøkerhjelpsjeldnere?Ellermente hunatdenneterapimodellensomgasåmyeplasstilfølelsene bakproblemene,ikkepassetandrekulturerenndenrikenorske?Atfattigemenneskertenkerførstpåmat,ogikkesåmye påfølelser?
Førjegrakkåsvare,begrunnethunspørsmåletsittmedsin egenbakgrunn.Opponententegnetetbildeavdenskandinaviskeoppdragelsenmedlangpappa-ogmammapermoglik fordelingavomsorgsoppgaversomtydeligliberalogforskjelligfradenmerautoritære,tyske«ordnung-muss-sein»-oppdragelsen.
«Etbarnsom‘slårsegvrang’påetoffentligstediTyskland,måøyeblikkeligroes,ellersserallebebreidendepå foreldreneogmenerdeharetbortskjemtbarnmeddårligoppdragelse»,forklartehun.
Iminetjueårsompsykologhaddejegmøttflereslikeforeldre,spesieltfedresommenteatvipsykologerdulletformye medbarna.Foreldreskulleikkeværebarnasbestevenner,men autoritæreogkonsekventeveiledere,mentede.
Minerfaringvaratslikepappaerhaddestortutbytteav denneterapimodellen.Detvarsomomdefikkenoverraskendepraktisk,nyverktøykasse.Somomdeplutseligforsto atenfarikkealltidtrengteågripetilhammeren.
«Selvforeldresomvarblittfratattomsorgenforbarnasine, harhattutbytteavdennemetoden»,understreketjeg.
«Nårdefikkmulighetentilåsesegselvmedbarnetsøyne, ogfikksjansentilåbeomtilgivelsegjennometbrev,kunnede fritabarnasineforfølelsenavskyldogansvarforatdetgikk somdetgikk.»
Oppsiktsvekkendemangeavfedreneistudienhaddeoppdagethvor lite somskulletilavendretværemåteførdetfikk godeffektpåbarnet.
15
«Wow!Detteerhands-on,dettevirker!»saenpappa.
«Barnetmittoppsøkermegoftere,harmerlysttilåvære sammenmedmeg–ogharselvlærtåfinneløsningenpådet degråterellerraserfor!»saenannen.
«Hvaharderegjort?»spurtelæreren–somplutselighadde møttentryggereelev.
Jegtenktepåhvorgodtviforeldreharavåtrenepåevnen tilåsiunnskyldogevnentilåtaansvar.Forbarnsomkrenkes ogbareblirkjeftetpåutenåfågehørforsinefølelser,slutter ikkeåelskesineforeldre.Deslutteråelskesegselv.
«Menhvatenkerduomatdetikkeerflereforeldreogbarn medfremmedkulturellbakgrunnmedistudien?»fortsatteden tyskeopponenten.
Etøyeblikkkoktedetihodetmitt.Jegtenktepåalleinnvandrerforeldrenemedminoritetsbakgrunnsomjeghadde snakketmeddajegrekruttertedeltakeretilstudien.Dehadde takketnei.Detvartidkrevendeåværemedpånoeslikt.Fysisk oppmøtevarskremmende.Noensletmedspråket.Forandre vardetskambelagt.Flereavdemjeghaddeklartåfåmed, møttelikevelikkeopptilavtalene.Gangpågangforsøktejeg. Fordijegselvharminoritetsbakgrunn,haddejegtroddatterskelenvilleværelaverefordem.
«Jegskullevirkeligønskeatdetvarflereflerkulturellemed. Tromeg!Meneksemplenevibrukteistudien,varuavhengige avhudfarge.Følelserervårtuniversellespråk»,mentejeg.
Ibakhodetmittlåerfaringenefraårenedajegstilteoppmed gratisforedragforminoriteterompsykiskhelse.Engangjeg bleinviterttilenmoské,blejegmøttavenfullsattsalavivrige, engasjerteoglærevilligemuslimer.Jeglafremtallogforskning,tabuerogkonsekvenser,oggaeksemplerpåhvordanvi kunnemotvirkepsykiskeproblemer.Detvarlettåseatflerei salenblesterktberørt.Påførsteradsattdetkvinneroggråt.
16
Etterforedragetrakkenmuslimskmannopphåndenogsa: «Altdusierervelogbra,menhvordanskalvitropådetdu sier?IløpetavforedragetdittharduikkerefererttilKoranen ettenestested!»
Etterdenkommentarenvardetfåandresomvågetåta ordetiplenum.Jeghaddefåttmindom,ogforsøkteåkomme megutavmoskeensåfortsommulig.Jegvurdertejoåtamed etsitatfraKoranen,slikjeghaddegjorttidligere,dajegjobbet medsåkaltkultursensitivitetoghaddeKoranenpåkontoret. Menjegfikkmegbareikketilågjøredetlenger.Detføltes kyniskåpresenterenoesomjegselvikketroddepå,selvom jeginnsåatdetkanskjevillegjortdetletterefordeltakerneå tainndetjegformidlet.
«Såhvaer din motivasjonfordettedoktorgradsarbeidet?»
villedentyskeopponentenvite.
Inntilforfådagersidenhaddejeglovetmegselvatingen noengangskullefåvitehvajegharopplevd,hvilkehemmeligheterjegharbåretmedmeggjennomlivet–oghvasom harværtmindrivkraft.Påmålstrekenblejegaltsåbedtomå forklarehvorfordennemåtenåhjelpesårbarebarnpå,hadde værtmittaltoverskyggendekallimangeår.Jeghaddeikkeforventetetsåpersonligspørsmål.Hendenemineskalv.
Nestenhelelivetharjegtroddatdetvarnoegrunnleggende galtmedmeg.
Jegmøtteblikkettildentyskeopponenten.Dethaddekommetetnoemilderedragoveransiktethennes.
«Hvordyptvildujegskalgå?»svartejeg.
DELEN
THEPERFECT10
AkersykehusiOslo,1979
Ingenbeklagetrettutatdetvarenjentesomvarfødt,men forstorfamilienvardetenskuffelseatforeldreneminefikk jentenummerto.Detbleingenutdelingav«mithai»,ogheller ikkeenstoltfremvisningavmegforgjestersomskullefeire minankomsttilverdenmedkakerogeskermedsøtsaker.Jeg varingengudegittsønnsomskullesikreatfamiliearvengikk videreogsomkunnetavarepåmammaogsøsknenemine ompappafaltfra.Allevissteatforeldreneminenåbaremåtte fortsetteåfåbarn–helttildefikkengutt.Demåttebare ikkemistemotet,menstolepåatAllahtilsluttvillebelønne dem.
Pappavarikkemedpåfødselen,mendetvarhansomvalgte navnetmitt.Jegskrekavminelungerskraftforførstegangpå AkersykehusiOsloentirsdagijuni,sommeren1979.Dagen etterkompappaoghvisketkoranversene«azan»innidet høyreøretmitt,slikatjegkunneblientroendemuslimogfå drevetvekkaltdetonde.Hangameglitthonningpåtungen, slikatjegskullefåsmakenpådetsøteliv.
Mammafikkenspiseskjeavenkrukkemedenergigrøt,et slagssuperkvinne-serumlagetavsemulegryn,nøtterogsirup.
HaddehunværthjemmeiPakistan,villehelelandsbyensør-
21
getforathunslappåtenkepåmatlagingdenesteukene.En nybaktmorskullebarehvileogsamlekrefter.
Jegvarblek,haddeenmankeavtykt,strittende,sorthår ogmarkerteøyebryn.Påbildeneetterfødselensåjegutsom etlitepinnsvin,etlitedyrsomkunnevernesegmotfarerog forsvinnevedårullesegsammenunderpiggenesomenbittelitenball.Hodetmittblebarbertenavdeførstedagene.Slik skulleurenheterfjernes,oghåretmittkunnevoksesegsterkt ogtykt.
Nadiavarnavnetpappagameg.Pårussiskbetyrdet«håp», påurdu«densomroper».Forpappabetyddenavnetnoehelt spesielt.HanhaddesettenuforglemmeligNadiapåsvart/ hvitt-fjernsynethanskaffetsegetterathankomtilNorgefra Pakistani1973.Denlillejentamedhestehaleogturndraktpå skjermenslohjulogtoksaltopåenticentimetersmalbom medhendenepåryggen.Iskrankensvingtehunfortogkontrollertrundtsomensterk,spentstålfjær.Hunnøltealdri, komaldriutavbalanse,gjordeakrobatiskeøvelseringen haddevågetågjøreførhenne.Nårdetynne,muskuløselårene smalthardtogkorrektmotskranken,kunneingensedetpå ansiktethennes.Detvardyptkonsentrertomrotasjonene, skifteneavgrepoghoppenemellomholmene.
PappahaddelærtsegnorskvedålesedagensAftenposten. HansførstemålsompakistanskarbeidsinnvandreriNorge varålæretinye,norskeordhverdag.Gjennomavisenfikk haninnblikkinorskkulturogpolitikk.Etterhvertsomhan fikkfjernsyn,begyntehandagligåfølgemedpåDagsrevyen ogTV-sporten.
UnderSommer-OLiMontreali1976fikkdenrumenske 14-åringenkroppentilålystreabsoluttalthunbadenom. HunvarblitteuropamesteriSkieniNorgeåretfør,nåvarhun endabedre.Jenta var perfeksjonoggjordedetingenhadde
22
troddvarmulig.Itisekundersvingtehunsegmellomdeto skrankenemedsåvanskeligekombinasjoneratalletroddehun villefallened.
MillioneravTV-seereoverheleverdenskullealdriglemme detdesådensommeren.Detvaretidrettshistoriskøyeblikk, etglimtavdentotale kroppskontroll. Dommernehaddeingen annenmulighetennågikarakterentiblank.Problemetvarat denelektroniskeresultattavlenbarehaddeplasstiltretall,og bådeTV-seereogutøverestirretforvirretpåtallene1.00.
Ikkeengangteknologienvarforberedtpåprestasjonen. NadiaCom˘anecihaddesprengtkarakterskalaen,ogbleolympiskmesteriturn,etikon,etsymbolpådetuoppnåeligeog ufeilbarlige: Theperfect10.
Vedminankomsttildenneverdenvarforventningentilmeg atjegskullegjøreminstmuliggaltogtaminstmuligplass. Måletvaråblidenuklanderlige,plettfriedatterensomopptrådteusynlig,tålmodigogutretteligibakgrunnen.Jegskulle blidenpassive,perfektehusmorensomvietlivetsitttilåføde barn,bretteklær,vaskeoglagemat.
Ordeneombarnsbehovogrettigheteridetinternasjonale barneåret,1979,nåddealdriasylsøkereellerinnvandrerbarn sommeg.Devarhellerikkeoversatttilurdu,slikatminmor somgikkhjemme,kunnelesedem.HunhaddefåttetnorskkurspåBlindern,ogbletilbudtjobbsomtolkpåGamlebyenskoledahungikkgravidmedmeg,mendetlotsegikke kombineremedflerefødslerogalleforpliktelsenehunhadde hjemme.Såhuntakketnei.
Språksomikkepraktiseres,forvitrer.Detskulleetterhvert blimegsomblemedhennesomtolkibutikkerogpåulike ærender.Hunforstonoeavdetsomblesagt,menklartekun svare«Takk,jegbaretitter»og«Hadet!».Ingenfortalte henneatbarnahennesburdeklesiullomvinteren.Hunhand-
23
letdetbilligsteogmestfargeriketøyet,ogjegarvetstortsett klærsomnærmestlasegsometiskaldtplastlagpåtæroglår omvinteren.
PåStortingetdiskutertedefolkevalgtehvordannyeholdningskampanjerkunnefåbefolkningentilåforståatNorge hadde«fåttennydimensjon»ogikkebareet«pakkisproblem».Imineførstebarneårvardetinnvandringsstoppfordi myndigheteneogfolkeopinionenfølteatsituasjonenvar«ute avkontroll»medtre–firehundreinnvandreresomlandetpå Fornebuhvertår.Mødresommammavardetfåsomså.De stolteikkepåsamfunnetutenfor,ogholdtsegstortsettinne bakdestorblomstredegardinene,nårdeikkesmøgseguttil nærmesteinnvandrerbutikkforåkjøpesekkermedrisogkannermedolje.
Norskejenterskullefåværeaktiveogsynlige.Desintemødrenesombrantbh-erogdemonstrertemedstorebannerei Oslo-gatenepå1970-talletforåkrevelikestilling,fikkrettighetenederopteomlovfestet.Nåvarjenteroggutterlikemye verdtoghaddelikemuligheter,ihvertfallpåpapiret.Selvpå pengesedlenekomdetetportrettbildeavendamedetåretjeg blefødt.CamillaCollettsmilteblygtirosapådennyehundrelappen.
Likevelforventetingenrundtmegatjegskullesetteavtrykk noested.Somnyfødtnorskpakistanskjentei1979skullejeg finnemintildelte,lilleplassibakgrunnenistorfamilien.Jeg skulleværedenpyntededukkenpåbursdagsbildene,hunstille ogsmilendebakbordetmedvakuumpakkedesitronkaker, pærekompotterogtolitersflaskermedCoca-Cola.Denplettfrie,underdanigedatter.
Jeganteikkehvorgjennomgripendevanskeligdetskullebli.