IngvildBjerkeland
Udyr
Ingenstederågjemmeseg
Inneiskogene,påknauseneogsvabergeneventetde. Udyrene.
Dehvestegjennomhalvåpnekjefterfulleavspikertynnetenner.Deangrepmedlynraskebevegelserogsylskarpeklør.Deløpmedlangestegopppådehøyeste toppeneogspeidetettermenneskerdekunnedrepe. Noengangerjaktetudyreneiflokkogangrepfraflere kanter.Andregangerjaktetdealene.Devarsmarteog tokibrukvåpendefant.Dekunnehuggeseggjennom stengtedørermedenøksellerbankepåforålureosstil ååpne.
Jegkunneikkesekystenlenger,menjegvissteatudyrenestoderiskjulogventet.Vikunnealdridratilbake dit.Detvaraltforfarlig.
JeghaddetattmedmegAlva,søsterenminsombare varfemogethalvtår,utpåhavetienaltforliten ogoverfyltgummibåt.Vivaromgittavgråhimmel oggråtthavmedbølgetoppersomskummethvitt.Den saltevindenpisketmotansiktetmittogtrengteseg innunderjakka,nedinakkenogopplangsbuksebeinet.Alvasattpåfangetmittogskalvavkulde.Jeg kunnehøretennenehennesklapre,ogfingrenehennes
varrødeogstive,endajeggneddemmellomhendene mine.
Viventet.
Gjennomenskurrendehåndholdtradiohaddevifått beskjedomatenstørrebåtvarpåveiforåplukkeoss opp,menhvertminutt,hvertimeherutepåhavetføltes somenevighet.
Gummibåtenvarstappfullavmennesker.Jeglengtet etteråstrekkeutbeina,mendetvarikkeplasstilårøre påsegellerskiftestilling.Påallekantervardetenkropp, enrygg,spisseknærogalbuersompressetmotmeg,og påfangetmittkavetAlvaurolig.Desomsattpårelingen,haddedetallerverst.Flereavdemsattoverskrevs påkantenforåholdebalansen,ogdetiskaldesjøvannet skvulpetoppetterbeinetsomhangpåutsiden.Detvar ogsåandrebarnennossibåten,mendevarsammenmed voksne.Deyngstebarnahaddesovnetifangettilforeldrenesine,slikAlvaetterhvertsovnetimitt.
Detvarlengesidenjeghaddesovetselv,menikke engangher,hvoraltjegkunnegjøre,varåsittestille oggyngeibølgene,kunnejegslappeskikkeligav.Jeg haddeansvaretforAlva,ogdetvaringensompassetpå meg.Mammavardød.Luciavardød.Pappavarlangt borte.Heledenverdenenvikjente,varborte.Detvar ingenskole,ingenklassekamerater,ingenfotballtrening, ikkenoehjemådratilbaketil,ikkenoematåfinne. Ingentrygghet,ingenhjelpåfå.Detvarderforvivarpå veioverdetfarlige,piskendehavetenkaldhøstdagien overfyltgummibåt.Fordialtsomfantesderhjemme,var udyr.
Ogfordijegerenfeiging.
Radioenskurretigjen,ogenbeskjedblegittutenatjeg klarteåhørehvasomblesagt.Passasjereneigummibåtenbegynteåsnakkeivrigimunnenpåhverandre,og etparavdemreistesegtilogmedoppogveivetmed armene,mendabledetobåtførernerasende.Debrølte atallemåtteblisittende,ellersvilleviblinødttilå svømme!
Endeligvarbåtensomskullehenteossher.Denkom skjærendegjennombølgene,hvitogskinnende.Menda denkomnærmere,såjegatdenslettikkevarsåstor somjegførsthaddetrodd,ogdenhaddeflekkerav rødbrunrustrundtvindueneognedoverlangsskroget. Oppepådekketstodettettitettmedmennesker,enlang rekkeavslitne,alvorligeansiktersomhangoverrelingenogstirretnedpåoss.Denhvitebåtenlaseginntilgummibåten,ogtotykketaumedknuterpåblefirt ned.
«Barnaførst!»roptenoen,ogenetterenblebarna igummibåtenløftetoppogfrem.Redningsvesteneble vrengtav,fordemskullebåtførernehamedsegvidere, ogsåblebarnaheistoppidenhvitebåten.Noenløftet Alvaoppavfangetmitt,ogpåetøyeblikkvarhunsendt tversgjennomgummibåten.Mennenevedrelingengrep
fattihåndleddenehennesforåtrekkehenneopp,men dabegynteAlvaåsparkeviltmedbeina.
«Abdi!»hyltehunogtraffenmannsomstoigummibåtenmedetsparksåhardtathansvaiet.«Jegvilikke! Jegvilikke! Abdi! »
Jegkavetmegmothennegjennomdenstappfulle båten,klatretoverfangetpåtomenn,somprøvdeå hjelpetilvedådyttemegirumpa.Båtengyngetibølgene,ogjegtippetforover,dunketmotnoenshode,tråkketpåetbeinidetjegbaksetmegoppigjen,ogveltet tilsluttheltfremtilAlva.Hunhangetterarmenelangs skrogetpåbåtenoggråthøylytt.
«Alva,detgårfint!»roptejeg.«Deerherforåredde oss.»
«Jegvilværemeddeg,»hikstetAlva.
«Jegkommer,jegogså,»sajegogklemteforsiktigom beinethennes.«Ometøyeblikk.»
«Kvinnerogbarnførst,»sadenenebåtføreren,ogfør jegfikksagtnoemer,løftetmenneneAlvaoppoverrelingenoginnifolkemengden.Enlitenguttbleløftetfrem gjennomgummibåten,ogjegmåtteflyttemegslikatde kunneheisehamoppsammeveisomAlva.Kvinnerog barnførst.Ogdetinkludertetydeligvisikkemeg.Etøyeblikkhaddejeglysttilåspørreomnårtrettenårgamle guttersluttetåværebarn,menjegvisstejosvaret:da udyrenekom.
Altendretsegda.
Daallebarnavarheistombord,vardetkvinnenestur tilåklatreoppvedhjelpavtauene.Dettoklangtid, forbåtengyngetibølgene,ogtauenedingletfremogtilbake.Detvarlettåfallehvisenklatretforfortellerflere omgangen.JeglettemedblikketetterAlvaderoppepå
dekk,menkunneikkesehennenoensteder.Innimeg våkneturoen,denvarsomenstor,svartfuglsomreiste segimagenminogbrustemedvingene.VarAlvatrygg? Varhunredd?Vardetensjanseforatdeplutseligvillesi atdetvarfulltpådenhvitebåten,ogatvisomfortsatt varigummibåten,måttebliigjenher?
Jegvarenavdesistesomfikkklatreopp.Tauetvar våttogglatt,ogfingreneminevarstiveavkulde,detvar baresåvidtjegklarteåholdemegfast.Dengamleskinnveskenslomotryggenminmensjegkarretmegoppover.
Detvarikkemyeiden:bamsentilAlva,enkjøkkenkniv, enlommelyktogentomvannflaske,mendetvaraltvi eide.
Dekketvarstappfulltavmennesker.Jegpressetmeg gjennommengdenogroptepåAlva,menjegkunneikke sehennenoested.Ogjegkunneikkesenoenavdeandre barnaheller.Detvarbarevoksnemennher.Hvahadde degjortmedbarna?Idetsammehørtejegenmotor starte,ogetøyeblikkseneresåjeggummibåtenforsvinne utoverhavetmeddetobåtførerneogenhaugmedoransjeredningsvester.
«Alva!»roptejegigjen,ogdasmatthunplutseligut mellomtomennogkastetsegomhalsenmin.
«Jegharlettoveralt!»sahun.
«Jegerhernå,»sajegogklemtehenneinntilmeg.
«Etterplassenevåre,Abdi,»sukkethunoppgitt.«Det erheltfullt!»
«Laosssjekkeengangtil,»sajeg,endajegforsto athunmåtteharett.Overalthvorjegsnuddemeg,var dettettitettmedmennesker.Iakterendenvardetspent oppenpresenning,ogunderdenhaddefleretitallsmenn pressetseginn,knemotkne,ryggmotrygg.Desomikke
haddefåttplassunderpresenningen,sattlangsveggen påstyrhuset,inntulletisvartesøppelsekker.Ogsåder sattdetbaremenn.
«Jegspørdem!»saAlva,ogførjegrakkåstoppe henne,strentehunborttilpresenningenogstakkhodet inn.Susetfravindenogbølgenesluktelydenavstemmenederes,menAlvasmiltedahunkomtilbakeover dekket,medbredeskrittforåholdebalansen.
«Dennevei!»sahunstoltogledetmegborttilen tungdørfullavrustflekker.Jegventetatnoenskulle stoppeoss,idetminstegibeskjedomatjegmåttebliher oppepådekketmedmennene,mendetvaringenvakter. Mannskapetpåbåtenvarinneistyrhuset,ogdeneneste personenvitraffpåveiinn,varenkvinnesomsattpå huklikeinnenfordøraogtissetienbøtte.Hunsnudde segforlegentbort.
Vifulgtetrappenenedogkominniensalong.Det varikkeetstortrom,kanskjebaresekstisetertilsammen,mendetvarminsttohundremenneskerderinne. Deflestevarkvinnerogbarnsomsattoglåtettinntilog oppåhverandre.Overaltvardetstuetbager,sekkerog plastposer.Vigikkforsiktignedovermidtgangen,banet ossveimellomdesomsattpågulvetoghaugenemed bagasje,ogholdtgodtfastiseteryggeneforåikkemiste balansenibølgene.Detvaringenledigeseternoested, ikkeengangenflekkpågulvethvorvikunnefåplass.Da vikomtilenden,snuddeAlvasegogropteutirommet: «Hallo,folkens!Hvorskal vi sitte?»
Jeggrephenneiermetoghvesteathunskulletiestille. Vikjenteverkenmenneskeneellerregleneher.Kanskje desomsattisalongen,haddebetaltekstraforåvære her?Hvaomdeblesinteforatvikrevdeenplass?Folk bleveldigfortsintenåomdagen,ogsærlighvisdet
handletomnoesomdetvarliteav–mat,medisiner, tryggestederåvære.Detvarbestomingenlamerketil oss,omviikkevartilbry,menklarteossselv.
«Vifinneretstedselv,»hvisketjegtilAlva,menså reisteenjentesegogvinkettiloss.Alvasendtemeget triumferendeblikkførhunskyndetsegnedmotjenta, ogjegfulgteetter.Detvaralleredefulltiseterekkenhvor jentasto,meneneldremannsomsattytterst,reisteseg likevelogsmilte.
«Viskalklareåskvisedereinnher.»
Hanhaddeenlitenjentepådenenearmen,ogmed denandreløftethanenfjellsekkoppfragulvetmellom seteneoglempetdenoppåenalleredehøystabelmed bagasjeimidtgangen.
«Tadetinnerstesetet,du,»sahantilAlva.Jegpresset megnedpågulvetforanhenne,medknærnemotbrystet. Jentasomhaddevinkettiloss,tokplasspågulvetved sidenavmeg,ogisetetforanhennesattdettoguttersom heltsikkertvartvillinger.
«JegheterIvar,»samannenograktedenledigehånda motoss.
«JegheterAlvaogersnartseksår,»saAlvaogristet hamgodtihånda.
«Abdi,»sajeg.
«Gutter,nåmådereogsåhilsefint,»saIvarogsåbort påtvillingene.Destraktefremhversintynnehåndog presentertesegsomEmilogEgon.
«Vanja,»sadeneldstejentaogsmilte.Visattfor trangttilåhåndhilsepåhverandre.
«OgdetteerKlara,»saIvarogstrøkoverhodetpå denminstejenta.Hunløftetansiktetfrahalsgropenhans ogkikketsjenertbortpåoss.
Alvasmiltebredttilbake.«Vilderehøreomdajeg fak-
tiks nestendødepåekte?»spurtehunognikketbetydningsfullt.
«Ja!»utbrøttvillingeneikor.
«Alva,»hvisketjeg.Sånnehistorierkunneventetilvi blekjentmeddem.Menhunoversåadvarselenoggjøv løspåfortellingenomdaudyretjagetossgjennomskogenogutienelv.
«Ogvihaddeikkeredningsvesterellerarmringereller engangen pinne vikunneholdei!»saAlvaogsperret oppøynene.«Abdimåtteholdemegoppemedhendene sine,ogjegdattundervannetheletiden!»
Ivarkikketbekymretbortpåmeg.«Harderetovært alenelenge?»spurtehanlavt.
Jegnikket.
«Harderenoematidenveska?» Jegristetsåvidtpåhodet.
«Jegtrorjammendeterpåtideatvispiserlitt,jeg,» brøtIvarinn,ogAlvasluttetåsnakkemeddetsamme. Ivarsmiltevennligoglatil:«Viharmatnoktilalle.»
IvarflyttetKlaraoverifangettilEmilførhanhenteten avposeneimidtgangenogpakketutengrønnplasttallerken,enlommekniv,enstorposemedpeanøttermed skall,femkokteeggogfemepler.Hanskrelteeggene ogdeltedemitoogskarepleneibåter,ogsådeltehan matenmellomoss.Alvasluktedethalveeggetsittiett jafs,ogsåstappethuneplebiteneinnmedetslikthastverkatjegvarreddhunskulleglemmeåtygge.Hunvar utsultet,ogdetvarminfeil.Jeghaddeikketattgodtnok varepåhenne.
«Her,»hvisketjegograktehenneminporsjonogså.
«Duklarerikketavarepåhennehvisduikkespiser selv,»saIvar.Jegmumletnoeomatdetikkevarsåfarlig, menIvarristetvennligpåhodetogstappetethalvteggi sinegenmunn.
«Spis,nå,»oppfordrethan.
«Spis,Abdi!»saAlva,ogførstdaklartejegåputteen matbitimunnen.Dethalveeggetførst,ogsåeplebitene, ogtilsluttenhåndfullpeanøtter.Jegspisteabsoluttalt: kjerneogstilkogskall.Skalletpåpeanøttenevarhardt ogvanskeligåtygge,mendetfylteopplittavhulrommet imagen.DaAlvasåmegspiseskallet,gjordehundet samme,menhunskargrimasermenshuntygget,forå
viseathunikkeliktedet.Ivarsendterundtenstorvannflaskeoghjalpdeyngstebarnamedåholdeflaskenmens dedrakkfratuten.
«Hvorforerpappaenderessågammel,egentlig?» spurteAlvaplutselig.
«Alva!Hysj!»sajeg,menIvarbarelo. «Jegerikkepappaenderes,jegerbestefaren,»sahan. «Viharenpappa,»saAlva.«HanerpåFairIsle,såvi skaldit.Hvorskaldere?»
«HvorsomhelstpåShetland,»saIvar.«Dererdet trygt,ogdeterdetviktigste.»
«Erdusikkerpåatdetikkeerudyrder?»spurtejeg. «Jeghørtedetfraennabo,mendeterganskelengesiden nå.»
«Deterdetjegharhørtogså,»saIvarognikketmot deandrepassasjereneisalongen.«Deterdetviallehar hørt.Jegsnakketmednoenavsvenskeneombordtidligere.DuvetkanskjeatSverigebleangrepetsamtidig somNorge?»
Jegnikket,ogIvarfortsatte:«Mangesvenskerflyktet sørovertilDanmarkogTyskland,mennåhardetvært udyrangrepderogså.Sådejegsnakketmed,menteat Shetlandvarbedre,endareisenerbådelengreogfarligere.Detharikkeværtetenesteangreppånoenavde britiskeøyene,ogShetlandliggerjolangtuteihavet,helt forsegselv.Udyrenekommersegikkedit.Vikanvære tryggeder,ja,dettrorjeg.»
«Menhvaomudyrenekansvømme?»spurteAlva. Hunfulgtemedpåaltvisa,kikketfradenenetilden andremedbekymretblikk.
«DekanikkesvømmeoverNordsjøen,»saIvarogristetlettpåhodet.«Deterforlangtogforhøyebølger.Det errettogslettikkemulig.»
«Deersmarte,»sajeg.«Kanskjedefinnerenannen vei?»Alvastirretskrekkslagenpåmeg,ogjegangret meddetsammepåatjeghaddesagtnoe.
«Visnakkerom dyr,»saIvar.«Deerikkesmartenok tildet.Dedriverikkeog planlegger.»Hansmiltebetryggende.
Alvabøydesegfremmotmegisetet.«Abdi?»
«Ja?»
«Venterpappapåkaiennårvikommerfrem?»
«Hanvetikkeatvikommermeddennebåten,»sajeg, «menvivetjoathanerpåfugleobservatoriet,sådeter enkeltåfinneham.»
«Ogdererdetingenudyr?»spurtehun.
«Nei,ingenudyr,»sajeg.
«Ogdekommersegikkedit?»
«Nei,»sajeg.«Detklarerdeikke.»
Hunsmiltelettetoglentesegtilbakeisetetigjen.
Detvarikkedirekteløgn,detjegsa,mendetvarikke akkuratsantheller.Jegvissteikkehvaudyreneklarte ellerikkeklarte.Hvadekunne,hvemdevar,hvadeville.
Jeghusketatforskereogpolitikerehaddediskutert dettepånyheteneheltibegynnelsen,menjeghaddeikke fulgtsågodtmed.Jeghaddestoltpåatdevoksnehadde kontrollogvisstealtmantrengteåvite.Såforsvant strømmen,ogmeddentv,radio,mobiltelefoneroginternett,ogdetkomikkemerinformasjon.Ogsåforsvant devoksnefralivetmitt,ogjegmåttefinneutavting selv.
Menjeghaddesettudyrenejakte.JeghaddesettondskapeniudyretsblikkdaAlvaogjegholdtpåådrukne. Jeghaddehørtudyretbrøleavraserimensdetprøvdeå slånedLuciasdørmedenøks.
Ivartokfeil.Såpassvisstejeg. Udyrenevarikkesomandredyr.Devarmye,myefarligere.