Utdrag Appelsinparken

Page 1

Appelsinparken

MereteLien

Appelsinparken

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2024

ISBN978-82-02-83203-2

1.utgave,1.opplag2024

Omslagsdesign:KjerstiIversen,CappelenDammAS Omslagsfoto:TrevillionImages/JovanaRikaloogShutterstock Sats:Type-it,Trondheim,2024

Trykk:LivoniaPrintSIA,Latvia,2024

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.

UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnhold oguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.

Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilVeronikaogAleksander

deli
Agnes Norge,mars2015

Detvardennye,storefergensomskullefraktedemuttil denyttersteøyadennedagen.Noenfåbilerkjørteombord. Såvinketbillettørenpårestenavdeventendepassasjerene. Agnesskråddeoverdekket.Pågamlefergenforetrakkde flesteåbliståendepåbildekketunderoverfarten,snarere ennålasegstuesammenisalongenunderdekk.Alexandra haddealltidsagtatdetvarfarligåsittedernede.Hvaom fergengikkpågrunnogsankmensdealledesperatkjempet foråkommesegoppdenenesmaletrappenopptildekket?

DetvarlengesidenAlexandrahaddekommetmed advarslenesine,ogdennefergenhaddeenkafeteriahøyt overbildekket,medutsiktoverfjordogøyer.Agnessatte kursenforden.Hunvarlettistegene,lykkeligoveråvære påveitilbaketilbarndommenssommerøy.Invitasjonenfra Alexandrahaddegledethennemerennhunhaddekunnet forestilleseg.

Hunstansetmidtpågulvet,sårettpåenbredryggog eturyddig,mørkthår.Detvarnoemedhåretogholdningen,noehungjenkjente.Stefanvarombord!Hanstoved disken,iferdmedåbetale.Huntoketskritt.Detkunne ikkeværeham.Hvaskullehanpådennefergenågjøre?På dennetidenavåret?Alexandrakunneikkehainvitert ham også?

Hansnuddeseghalvt,somomhanmerketblikkethennes.Det var ham.Hjertethamret.Huntrakksegskyndsomttilbake,gikkutogfortsatteopptiltoppdekket.Hvor

1
9

skullehungjøreavseg?Detvarikkemuligågjemmeseg, ikkemedsåfåpassasjererombord.Hvitveisblomstringen påøyaogvalfartendenmedførte,varennåflereukerunna. Folkhaddebedretingforeennådrautihavgapetensur ogoverskyetfredagimars.

Forhåpentligholdthansegisalongen.Hunsattesegpå benkennærmeststyrhuset.Motorenruste.Fergenségfra land.Stefanskullesikkertgåavpåenavdeførsteøyene, beroligethunsegselv.Derboddedetflestfastboende.Han haddeveletærendhosenavdem.

Detvarkaldt.Hunvardenenestesomsattute.Dettevar barnslig.Hunburdekunnegåinnisalongen,smileforbausetvedsynetavham,nikkevennligogutvekslenoenhøflige fraser.Omhunikkehaddeværtsåsikkerpåathanvisste hvahunfølteforham. Hadde føltforham.Forelskelsen haddeværthinsidesallfornuftogutennæring.Hansåbare Alexandra.Dethaddeværtydmykende.

HanogAlexandrahaddeværtsamboereietårellerto.Så bledetslutt.Detvaruklartforhennehvemsomhaddeforlatthvem,menAlexandrahaddegiftetsegmedWilhelmen tidetterbruddet.Stortmervisstehunikke.Etterdethadde hunikkesettStefan,ogAlexandrahaddeikkesnakketom forholdet.

Hunsåøyerpassere.Sommerhusenevarstengtoglukket. Detenestetegnettillivvarenogannenskarvsomhadde tattoppstillingpåskjærene.Destorefuglenespenteutvingeneforåtørkedem,stodersomurørligeskulpturer,svarte motdegråbergeneogsjøen.Overfartentoknestenentime, ogvindenvarbitendekald.Hungrepryggsekken,reisteseg oggikknedisalongen.

Hansåoppidethunkominn.Smiltebredt.«Agnes!Det varuventet.»

«Iligemåde.»

«Settdeg,»nikkethan.Såreistehanseg.«Vilduha kaffe?»

«Jatakk,»fikkhunfrem. «Vaffel?»

10

Hunristetpåhodet,sanknedistolenoverforsetethan haddeforlatt.Enboklåoppslåttpåbordetvedsidenav koppenhans.Hunvillestrekkesegetterden,sehvahan leste,menrørtesegikke.Hanhaddeogsåenryggsekkmed seg,registrertehun,stornokforovernatting,somhennes.

Hanvartilbake,satteenkoppkaffeforanhenne.«Hva bringerdeghit?DuboriOslonå,gjøreduikke?»

«Jo.JegskalbesøkeAlexandra.»

Hanrykkettil.Hvabetøddet?Haddehanfremdeles følelserforhenne?Var han denforlatte?

Hansmilte.«AlexandraogAgnes.Alltidsammen.Dere holderkontaktenfremdeles,forstårjeg?»

Hunristetpåhodet.«Ikkeegentlig.Detharblittsjeldnere.Hunreiservisstmye.Noengangersenderhunmeget postkortellerentekstmelding.Medbildeavenellerannen severdighet.»

Mennåvardetlengesiden.Ettårogvelsådethadde gåttutenlivstegn.Detvarderforhunvarblittoverrasket overåbliinvitertuttiløyaforenhelg.Såbråttoguventet, ogutennoenforklaringellerunnskyldningfordenlange tausheten.MenslikvarvelAlexandra.Brå.Pådenannen sidehaddehellerikke hun tattkontakt.Etterathunmøtte Jonas,haddedageneværtbelagt.Hunhaddesagttilsegselv atAlexandraoghunvariferdmedåvoksefrahverandre, slikbarndomsvenninneroftegjør.Devarulikeiutgangspunktet.Såmøttedemennsomogsåvarsværtulike–og utvikletsegihversinretning.Slikhaddehuntenkt.

«Jegharsettbøkenedine.»Hansmiltevennlig.Somtilen fjern,mengod,gammelvenn.Ikkemerennvenn.Absolutt ikke.

Hunrettetryggen.«Detbetyratduharbarn,regnerjeg med?»

«Nei,slikhardetikkeblitt.Jegharnokmedåtavarepå megselv.»

«Duerfremdelesutenriksreporter?Frilanser?»

«Ja,verdenerfullavuroligesteder.Derfinnerdumeg. Hvemvilgisinebarnenslikfar?»

11

Hunletteetteretsvar.

«Menjegharlagtmerketilbøkenedine.Deervakre.»

Hunklarteåsmile.«Duharikkelestdem,regnerjeg med?Ettersomdeterbarnebøker,menerjeg.»Foretlatterligutsagn.Hunløftetkaffekoppen,tokenslurk.

«Typiskfergekaffe,»sahanogskarengrimase.«Jeghar bladdibøkenedineogsettpåakvarellene.Duerdyktig.»

«Takk.»

«DenførstebokenforegikkpåAlexandrasøy,ikke sant?»

«Ja.»

«Havfruen,varikkedettittelen?»

«Havfruene,»rettethunham,ganskeunødvendig.Entall ellerflertall.Hvabetøddetforham?

«Har du stiftetfamilie?»spurtehan.

«Nei.»

«Dueryrkeskvinnepådinhals?»Stemmenvarertende.

«Jegskalfaktiskgiftemegdennesommeren.»

«Tillykke.»

«Takk.»Hunmåtteskiftesamtaleemneførhanbegynteå stillehøfligespørsmålomhennestilkommende.Hunhadde ikkelysttilåsnakkeomJonas,ikkemedStefan.Menhva skullehunsi?

Fergengledinnmotførstestoppested,utenathangjorde minetilåreiseseg.Hunvillespørrehvorhanskulle,men fikksegikketildet.

«Duvarmyepålandstedetderute?»spurtehan.

«Alleskoleferier.»SammenmedAlexandra,morenhennesogstefaren.Detvilsi,detolikteåreiseutenlands. IlangeperiodervardetbareAlexandra,henneogenhushjelp.Dethaddegittdemstorfrihet.

«Daerdetvelfintåkommeditigjen?»

«Ja.Skalduogså…»Hunholdtinne.

«Jegskalbesøkeengammelvenn.Hanharleidenhytte derute.»

«Pådennetidenavåret?»

12

«Hanharbodddersidensommeren.Hanerforfatter,og trorathanskalskrivesittmesterverkbarehanholderseg bortefragamlevennerogOslosvannhull.»

«Menhanharinvitertdeg?Vilikkedetødeleggekonsentrasjonenhans?»

«Detspørsomdetfinnesnoenkonsentrasjonåødelegge. Antageliggårdettråttmedskrivingen.»

Hanlukketbokenogladenisekken.Forstyrrethun ham?Villehanhellerhalestvidere?

«Hvameddeg?Duerveligangmedennybok?»

«Ikkeakkuratnå.»Hunhaddeprioritertflyttingog oppussingavdennyeleiligheten.

«Duharaldriskrevetforvoksne?»

«Nei.Deteregentligbildenesomopptarmegmest.Tekstenfinnesalleredeidem.Omduforstår.»Noenganger tviltehunpåathunvarblittvoksen.Hunskaptebarnebøkerforsegselv,likemyesomforleserne.

«Jeg tror jegforstår.Formegerdetnestenomvendt.Jeg observerer,intervjuerogskriver.Fotograferegjørjegbare dersomjegikkeharenprofesjonellfotografmedmegpå oppdraget.Foråbeleggedetjegskriver.»

Detblestillemellomdem.Devarferdigemed det temaet. Hankastetetblikkpåsekkenhennes.«Dublirikkelenge dennegangen?»

«Bareoverhelgen.»

Devarsågodtsomfremme.Fergensaktnetfarten.De reistesegoggikkmotdøren.

«HilsAlexandraframeg.»

«Erdetlengesidendusåhenne?»

«Ja,»sahanbare.

Fergentrafflemmenlittforhardt.Skrogetristet.Hun støttetsegtilrekken.

«Kanskjevistøterpåhverandreiløpetavhelgen,»sa han.

Dethåpethunvirkeligikke.Hunhaddeikkegodtavå væresammenmedham.Hangjordehenneusikker.Somom hunfremdelesvartjue.

13

Degikkilandsammenmedenhåndfullpassasjerer,fastboendesomhaddeværtibyenforåhandle,troddehun.

«HilsendeligframegnårduserAlexandra,»gjentok han,bukketlettoghastetoppovermotgrusveien.

Hunrynketpannen. NårduserAlexandra ?Varikke detenmerkeligformulering?Hvorforsahanikkeganske enkelt hilsAlexandra ?

Hunbleståendepåfergekaienmenshunspeidetetter Alexandra.Venninnenburdehaværthernå.Entankeslo henne.HaddedetikkeværtnaturligomStefanblestående hersammenmedhenne–foråtreffeAlexandra?Kanskje ikke.Hunantejoikkehvordanbruddetmellomdemhadde vært,elleromdehaddehattnoenkontaktsiden.

Luktenesomomgahenne,fikkminnenetilåstrømme på,sterkereennhunvarforberedtpå.Hunkjenteøyaut oginn.Haddetråletdeniallslagsvær,samletglattslipte steinerogplukketblomsterogbær.Hunhaddediktethistorier.Ofteomhavfruer.SombarnhaddeAlexandraoghun forsøktåfåhverandretilåtroatdehaddesettenhavfruepåenavutsidestrendene,ellerpåetskjær.Enhavfrue somnettopphaddeforsvunnetibølgene.DehaddeantageligforlestsegpåH.C.Andersenseventyr.Ogitilleggsett Disney-filmenomdenlillehavfruenutalligeganger.

HunsåikkelengerStefan.Hanhaddesvingtinnpågrusveien,gåttnordoverellersørover.Detlotikketilatnoen komforåmøtehenne.Alexandraburdehaværtpåbryggen,kommethastendemothennedafergenlainntil,full avlatter.Gitthenneenklem,tattarmenhennesogsnakket omhvoraltforlengedetvarsidendehaddesetthverandre. Kunnehunhamisforståttfergetiden?Kommetpåfeildag? HuntrakkmobilenoppfralommenoglestetekstmeldingenfraAlexandraengangtil.Nei,bådedagenogtidenvar korrekt.Oghunsåathunselvhaddetakketforinvitasjonenogsvartathunkom,ogathungledetseg.

Kanskjehunskulleleggeveienomsandstranden?Hun haddealltidliktågåder,setteføtteneimyk,hvitskjellsandogkikkeettersneglehusavskimrendeperlemor.På

14

dennetidenstosommerhusenetomme.Ingenvilleirritere segoverathungikkfornærterrassenederesellerhagemøblenesomvarstrategiskutplassertmellomeiendommeneog sjøen,foråholdefolkunna.Skullehunventeendalitttil? Nei,Alexandrakjentefergetidene.Hunfikkgåmothuset. Detverstesomkunneskje,varatdegikkforbihverandre, Alexandrapågrusveien,oghunlangsinnsidestranden.

Solenforsøkteåtrengegjennomskylaget.Detvaruventetmildtherute,menslikvardetoftenårvindretningenvar denrette.Sandenvarlikehvitogskinnendesomhunhusket den,vannetklart.Hunfikkøyepåetrosasneglehus,plukketdetoppogstakkdetilommen.Humøretsteg.Møtet medStefanhaddeikkegåttsåverst.Hunhaddeikkevistseg frasinmestavslappedeognaturligeside,menhunhadde ikkedummetsegut,heller.Hanvarfortid.Livethaddegått videre.

Hunnåddealleensomgikkfrabryggenogbåthusetog opptildenstoresveitservillaen.Hvormyetidtilbrakte egentligAlexandraogmannenherute?Kanskjedebodde herfastnå?Handrevmedinvesteringer,ogdetkunnehan velgjørehvorsomhelst.Investeringerogkunstkjøp.Det provosertehenneatmennsomhamkjøptekunstverksom omdevarverdipapirerogplassertedemibankhvelv,mens deventetpåatverdienskulleøkenoktilatdetløntesegå selgedemvidere.

SannhetenvarathunikkelikteAlexandrasektemann. Kanskjevar det denegentligeårsakentilatkontaktenmellomdemhaddeblittstadigmersparsommelig.Hunsyntes venninnenendretsegsammenmedham.Antageligvarhun barefordomsfull.Selvhaddehunalltidforlitepenger.Da vardetlettåmislikedemsomhaddesværtmye.SomWilhelmSteen.

Alleenstoutenblader.Glassverandaenmotfjorden haddetomme,blankevinduer,ogdørenmothagenvarlukket.Hunfortsatterundthuset,tilytterdøren.Endyrbilsto parkertveddengamlelåven,vedsidenavnoensykler.En gråkattstirretpåhenne.

15

Hunrakkknaptåbankepåytterdørenførdenbleåpnet. Enukjentkvinnestoforanhenne.«DumåværeAlexandras venninne,»smiltehun.

«Ja,jegerAgnesLind.»

«Hennesmannventerdegidagligstuen.Baresettfradeg sekkenher.»

Alexandra,villehunsi. Hvorerhun ?Menkvinnenskrittetalleredeinngjennomkorridoren,motenhalvåpendør. Husetduftetsomfør,avnoegammeltogtrygt.Filleryene vardesamme,bildenepåveggeneogså.Mendetvarstille her.Enmerkelig,rungendestillhet.Dethaddevelmedårstidenågjøre.

Kvinnenskjøvdørenopp.«Herhardugjestendin,Wilhelm.»

Agnesnølte.Hansattirullestol.Detvarhunikkeforberedtpå.

Hansmilteograktehennehånden.«Velkommen,Agnes.» Huntokhåndenhans.«Takk.HvorerAlexandra?»datt detutavhenne.

Dørentilgangenblelukket.

Hansukkettungt.«Settdegher,Agnes.»

Hunsatteseg.Bordetmellomdemvarikkedekkettilnoe måltid.Detvarnakentbortsettfratostorekonvolutter.

«Alexandraerikkeher.Jegbeklageromdufølerdegnarret,menjegtrengerdinhjelp.»

«Hjelp?»

«Hunharforsvunnet.Forlattmeg.»

Hunvissteikkehvahunskullesi.«Rullestolen,»begynte hun.«Hva…»Hunholdtinne.Kjentesegbryddogusikker.

«Jeglideravenmuskelsykdom.Dentarlivetavmeg. Mendetgårlangsomt.»Stemmenvarbesk.

«Detgjørmegvondtåhøre.»

Hantrakkpåskuldrene.«Takk.»

«Forsvunnet?»gjentokhun.«SaduatAlexandravarforsvunnet?»

«Ja.Desisteåreneharhunreistsværtmye.Hunharvært

16

iItaliaiukeravgangen.Jobbenhennes…»Hansloutmed hendene,somforåfavnealtAlexandradrevmed,alleprosjektenehennes.

«Mennå…»fortsattehan.«Jegharikkehørtfrahenne påsnartfiremåneder.»Hanfangetblikkethennes,holdt detfast.«Har du hørtfrahenne?Harhunkontaktetdeg?»

«Ikkeførdenneinvitasjonen.Denkomganskeuventet.»

«Nårhørtedusistfrahenne?»

«Forrundtetårsiden.»

«Ringtehundeg?»

«Nei.Detvarbareentekstmelding.»

«FraRoma?»

«Ja.»

«Jegtenktemegdet.Roma.»Hanuttalteordetmedtydeligmisbilligelse.

«Mendetvarikkehunsominvitertemeghit,»lahuntil, ganskeunødvendig.

«Nei,detvarjegsomsendteinvitasjonen.Jegtrenger somsagtdinhjelp.»

«Hvordanskaljegkunnehjelpedeg?»Alexandravarforsvunnet.Haddenoetilstøtthenne?Hunstøttefrasegfrykteligebilder.Hanburdesnarerekontaktepolitietogsørge foratAlexandrableettersøkt.

«Duerdensomkjennerhennebest,ogduboddesammen medhenneiRoma.»

Detvarlengesiden.DehaddehattettåriRoma.Ienleilighetrettvedappelsinparken.«Vardetderhunvarsist du hørtenoe?»

«Nei.HunvarpåveitilToscana.Foråbesøkesinfar.Det varsomsagtforcirkafiremånedersiden.Jegregnermedat huneriRomanå.»

«Far?DumenerHenrik?Stefaren?»

«Nei.Henneskjødeligefar.»

«Hanerdød.Handødelengeførjegblekjentmed henne.»

Wilhelmvirketutålmodig,somomhanmenteathunvar

17

tungnem.«Detvistesegatdetvarløgn.Hunharaltsåikke fortaltdegsannhetenomfaren?»

«Nei.»KunneAlexandrahafåttvitenoesådramatisk utenåsinoetilhenne?

«Vel,hanlever,oghandukketoppforethalvtårstid siden.»

«Dukketopp?Duharmøttham?»

«Nei,ogjegvetikkemye.»

Farenlevde?DetvarsårtåtenkepåatAlexandraoghun varblittsåfremmedeforhverandre.

«Hanhaddebruktenprivatdetektivforåoppspore hennedahanpåenellerannenmåtefikkviteatekteskapet medAlexandrasmorhadderesultertiendatter.»

Hunstrevdemedåtenkeklart.«Alexandrasmorvar enkedahunkomtilbaketilNorge.Hunvilleikkeha løyetomnoeslikt,»protestertehun.«Hardusnakketmed henne?»

«Duvetutmerketgodtatdendragenikkevilsnakkemed meg.Hunmeneratjegikkeergodnokforhennesdatter. DersomjegfortaltehenneatAlexandraharforlattmeg, villehunapplaudere.»

«MenAlexandramenteatmannensomdukketopp,som dusa,virkeligerhennesfar?»

«Ja.»

«Hvavetduomham?»

«Hanerengelskavfødsel,menbosattesegiMonacopå etellerannettidspunkt.DahanfikkkontaktmedAlexandra,kjøptehanengårdiToscanaogvilleslåsegnedder. Antageligihåpomåfåbesøkavhenne.»

Tankenesvirret.Dettelødsomrenfantasi.«Hundrodit, sadu.TilToscana?Møttehunham?»

«Detregnerjegmed.Menjegharsomsagtikkehørtfra henne.Hunreistedagenetteratvi…»Hanholdtinne.

«Etteratdere hva ?»

«Etteratvikranglet.Huntrampetutherfraisinne.Hun saathunaldrivilletilgimeg,ogatekteskapetvårtvar over.»

18

Irritasjonenstegihenne.Hanholdttilbakeinformasjon, gadentilhenneismåporsjoner.Dettevardetførstehan burdehasagt.«Daønskethunvelåforsvinne.Fraditt liv.»

Noeglimtettiliøynenehans.«Skalduikkespørremeg hvasomvarsåutilgivelig?»

«Fåhøre.»

«Detdreidesegomengammelutroskapshistorie.Jeghar værtutroéngang.Detvarteinoenuker,ogdetermange årsiden.»

«Ogdetfikkhunvite?»

«Beklageligvis.Hunkomovernoenbrevfra…denne kvinnen.»

Hunbetraktetham.Detvarumuligåleseansiktethans. «Duønskeråfinnehenne?»

«Selvfølgelig.Hunerminstorekjærlighet!Jegleverikke lenge.Jegkanikkedøutenåhahennehosmeg.»Han snuddesegvekk.«Etterdeterhunfri.Jegberbareometår ellersåavhennestid.»

Hunhaddeglemtsykdommen.Påtrossavrullestolen. Dødsdommen.Hunlentesegfrem.«Duharveletterlyst henne?Kontaktetpolitiet?Frelsesarmeen?Dennefarenhun skullebesøke?»

Hansukkettungt.«Hunvilikkeblifunnet,erjegredd. Hvaskulledetgagnemegompolitietfanthenne?Detville baregjørealtverre.Ogjegerreddforskandalendersom detkommerutathunharforlattmeg.Jeghargrunnetog tenkt. Du kanfinnehenne.Duerdensomkanfåhennetil åforståatjegtrengerhennenå.Dumåsiatjegbønnfaller henneomåkommetilbaketilmeg.Hunerminstoreog enestekjærlighet.Jegkanikkedøutenåsehenne.Utenå hahenneherhosmeg.»Hansåbort.

Hunbetraktetham.Detvarvanskeligåforestillesegat hankunnenæreslikefølelserforetannetmenneske.Han snakketomstorkjærlighet,mendenkomikketilsynei øynenehans,iblikket.Samvittighetenstakktilidetsamme. Mannenvardødssyk.Oghvordankunnehunkreveathan

19

vistefølelserslik hun forventetåsedemietannetmenneske?Hanvarikkeenmannsomlettvistehvahanfølte. «Vethunatduersyk?»

«Nei.Jegfikkdiagnosenetterathunhaddereistsinvei. Fremtildatroddejeg…troddevi…atjegrettogslett varslitenogtrengtehvile.Detvarderforvibefantossher utepåøya.Sjøluftenogroenskullegjøremeggodt,mente hun.»Hanlentesegfrem.«Jegberdegpåmineknær, Agnes!Finnhenne,ogfåhennemeddeghit!»

Hunmøtteblikkethans.«Erduikkereddforatnoehar tilstøtthenne?»

Hanrynketpannen.«Egentligikke.Hunerikkeslik.»

«Slik ?Erkvinnersomutsettesforvold…»

Hanstansethennemedenhåndbevegelse.«Deterikke detjegmener.»Hanristetpåhodet.«Jeghaddeglemtatdu erfeministpådinhals.JegmenerbareåsiatAlexandraer istandtilåtavarepåsegselv,underalleomstendigheter. Detvetveldu?»

Dethaddehanforsåvidtretti.Hunvalgteåoverhøre dennedlatendebrukenavordet feminist.

«Huntarikkedummesjanser,»fortsattehan.«Oghuner istandtilåvurderefolk.Dessutenharhunsinfarnå.Han latertilåværeenmannmedpengerogforbindelser.Han tarnokvarepåhenne.Omhunskullebehøvedet.»

Tankenerastegjennomhenne.«Vetduomnoehar skjeddrentøkonomisk?»

«Dumeneromstoresummerharforsvunnetfraenav kontoenehennes?»

«Ja?»Sliktskjeddepåfilm.Nårfolkforsvant.

«Ærligtaltikke.Dentankenharikkefaltmeginn.Vi hardessuteningenfellesbankkontoer.Slikterstrengtkonfidensielt.Ingenihennesbankvillegåmedpåågimeg opplysningeravdenart.»Hanlentesegfrem,innstendig. «Hunleveribestevelgående.Detfølerjegpåmeg.Deter jegoverbevistom.Menhunerdyptsåret,ognekteråtilgi meg.Dumåfåhennetilåforståatdenandrekvinnenaldri betødnoe,ogatjegangrerdyptoginderlig.»

20

Hunmøtteblikkethans.«Hvaerdetegentligduvilha megtilågjøre?»

Hannikketmotkonvoluttene.«Jegharforberedtreisendin.Idenenekonvoluttenfinnerdualtavbilletter oghotellreservasjoner.Idenandrealleadresserogspor jegharnårdetgjelderAlexandrastidligereoppholdiItalia.»

«Billetter?»

«Ja.DumåvelførstdratilbaketilOsloforåpakke?DerettertarduflytilBergenogforsøkeråfånoeutavmoren hennes.Angåendefarensomdukketopp,menerjeg,og eventuelleandreforbindelser.Morenmåhahørtfrahenne. DuharflybillettfraBergentilMilano.DerfratarduhurtigtogettilFirenze.»Hangjordeenpause,somomhanventet protester.

HurtigtogettilFirenze? Denrødepilen. Frecciarossa.AlexandraoghunhaddetatttogetsomgikkmellomMilanoog Napolinoenganger.

«DerfratarduetlokaltogtillandsbyenderAlexandras farholdertil.Denbillettenkjøperduselvpåstasjonen.» Hansmiltesåvidt.«Menaltdettevetdu.Duharjoreist rundtilandetfør.Dergårdenligger,finnesikkenoehotell. Mendetermuligåleierompåselvegården.Agroturisme, erdetikkedetdekallerdetnåfortiden?Jegharsørgetfor åreservereetavværelsene.»

Hunstirretpåham,prøvdeåforestillesegathunfaktisk dro,athun…

«Dersomduringernummeretsomstårpåbestillingsbekreftelsen,blirduhentetpåstasjonen,blejegfortalt.»

HunsåforseglandskapetiToscana,denintensegrønnfargen,desvartesypressene.Sølvskjæretioliventrærnes blader.Virkelighetenvarmangestedernøyaktigsomglansbildenepåpostkorteneogturistkalenderne.Dethaddehun selverfart.

«DagenetterdrardutilbaketilFirenzeogfortsettertil Roma.Medhurtigtoget.IRomaharjegbestilthotelltil deg.LikevedPantheon.»

21

Hunklarteåsummeseg.«Roma?HvaomAlexandrabefinnersegiToscana?Hosfaren?»

Etøyeblikkvirkethanusikker,somomdenmuligheten ikkehaddefalthaminn.Sågjenvanthanfatningen.«Du kannårsomhelstavbrytereisenogdrahjemigjen.Sammen medhenne.Isåfallmåduselvsørgeforåbestillebillettene.»Hangrepdenenekonvolutten,åpnetdenogtrakk oppenmindrekonvolutt.«Herharduetbankkortogen kode.Lærdegkodenogmakulerden.Dukanbrukede pengenedutrenger.Innenforrimelighetensgrenser,selvfølgelig.HotelletiRomaerbestiltfortouker,menjeggaklar beskjedomatvimåhaenviss…fleksibilitet.Dukanbli derlenger,ellerkortere.»

«Hvordankunnedubestillealtdetteutenåsnakkemed megførst?Duanerikkeomjegharanledningtilådra.Om jegervillig.»

Hantrakkpåskuldrene.«Billettenekanavbestilles.Jeg harikkekjøpt…hvaheterdet…økonomiklasse.»

Selvfølgeligikke.Ogselvfølgeligregnethanmedatdet varstørresjanseforathunvillesi ja dersomaltvarklappetogklart.Athunvilleblifristetdersomhanlabillettene foranhenne.Dethaddehanjoretti.

«Hvasierdu?Harvienavtale?»

Hunnikketogkjenteensitrendespenning.

«Durapporterertilmegdaglig.Ogofteredersomnoe oppstår.Viamobilen.Dunårmegnårsomhelst.»Hanslo utmedarmene.«Jegsitterher.Annetkanjegikke.»

Hunnikketigjen.Konvoluttenetrakkblikkethennestil seg.Hvainneholdtdenhanikkehaddeåpnet?Varnoenav adresseneogforbindelsenefrahennestidiRoma?

«Duharnummeretmitt.Detvardetjegsendteinnbydelsenhitfra.»

«Alexandrasmobil.Navnethenneskomoppdajegfikk meldingen.Hunhardaogsåentelefon?Duharvelforsøkt åkontaktehenne?»

Hansåutsomomhanmentehunvaretbarnsomlærte langsomt.«Selvfølgelig.Hunhaddetomobiler,tonumre.

22

Jeghardenene.Hunladenigjenher.Ellerglemteden.» Hannikketmotenmobilsomlåivinduskarmen.«Men førsthaddehunslettetaltsomkunneværeavinteresse.Den andretokhunmedseg.Dufinnernummeretikonvolutten. Jegharringtogsendtmeldinger,menfårikkeannetsvar ennatnummeretikkelengereribruk.Hunharbyttetnummerforågjemmesegformeg.»

Igjenstegangstenihenne,somenbråkulde.«Ellersåhar noetilstøtthenne.»Detvarveletdårligtegnatmanikke kunnenåetmenneske?Nårenmobilbråttikkelengervar ibruk?

«Jegnekteråtroathuner…athun…»Hanskjøv konvoluttenemothenne.«Deterenkeltåskaffesegenny mobil,etnyttnummer.Enkeltåstengesinmannutedersom manikkeviltilgiham.»Hanstakkhåndenilommen,fant etlitenøkkelknippeogladetoppåkonvoluttene.«Herhar dunøkkelentilhusetvedfyret.»

«Fyret?Jegforstårikke?»

«Jegbeklager,Agnes,menjegkanikketilbydegovernattingherihuset.Detersykdommen.»Hansånedoversine ubrukeligeben,skjultunderetpledd«Jegsoversådårlig. Jegklarerikkeåhafremmedeihuset.»

Fremmede?Varhunenfremmed?Hanshustrusbeste venninne?Ihvertfallengangitiden.Dethansa,virket underlig,såstortsomhusetvar.Iannenetasjelårekkerav soverom,oghernedevardettokammerssomtjenestefolkenebrukteføritiden.Hushjelpenhaddesovetdernårde varheromsommeren.

«Somsagt,jegbeklager.Ognåerjegsliten.»

Hunreisteseg,føltebråtttrangtilåkommesegutav huset,ifriskluft.Stuenføltesvarm,lufteninnestengt.

«Daharvienavtale?Duombestemmerdegikke?»

«Nei.Viharenavtale.»Hunforbausetsegselvvedå svaresåkontant.Mennåvardensistetvilenborte.Hun måttefinneuthvasomhaddeskjedd,forvissesegomat Alexandralevdeibestevelgående,ogatdetvaravegenfri viljedersomhunholdtsegbortefraWilhelm.

23

Hunbøydesegogtokkonvoluttene.

«Pågjensyn,Agnes.»

«Pågjensyn.»

«Oghuskåoppdateremegjevnlig.»

Hunmumletetsvaroggikkmotdøren.Hunkunnevel ikkegodtønskehamgodbedringnårsykdommenifølge hamvaruhelbredelig?

«Minsøsterharsørgetforatdufinnermatogdrikkei leilighetenvedfyret.Ogatensengerreddoppfordeg.»

«Dinsøster?»

«Ja,jegsavelatminsøsterharflyttethitforåhjelpe meg?»

Dethaddehanikkesagt.Såkvinnensomhaddeåpnetfor henne,varhanssøster–ogikkeenhusholderske?«Daer detjogodtatduharhenne.»

«Ja.Hunerenengel.HunharlovetåblihertilAlexandraertilbake.»

Hunfantikkenoepassendesvar,gikkbareutigangen, lakonvolutteneiryggsekkenogfortsatteut.

Luftenvaruventetklarogren.Huntrakkdeninnidype drag.Stuenhunforlot,måttehaværtendamerinnestengt ennhunmerketdahunsattder.Hunsnuddesegogsåtilbakemothuset.Etansiktfangetoppmerksomhetenhennes. Enguttungestoietavvindueneiannenetasje,medansiktettrykketmotglasset.Søsterenhaddeantageligensønn. Hunløftethåndenogvinket.Guttenvinketikketilbake, mentrakksegskyndsomtinnirommet.Nåvarallevinduenetomme,blankeflater.

Hungikkutavhagenogsvingtesørover,motfyret.Da hunvaruteavsynefordemihuset,stansethunogfant fremmobilen.HunvilleforsøkeAlexandrasnummer.Men nummeretsomlålagret,vardetWilhelmsombrukte,og hanhaddefortalthennealthanvisste.Elleralthanønsket åfortelle.Hunlamobilentilbakeisekkenogfortsattemot fyret.

Dengamlefyrmesterboligenlåetlitestykkefraselve fyret,vedsidenavuthusene.Hunlåsteopp.Gikkenrunde.

24

Rommeneiførsteetasjelåtomme.Omsommerenblede bruktsomkunstgalleri.Nåvardeflestesporeneetterden virksomhetenryddetbortipåventeavnestesesong.Det enestesomfantes,varbunkermedbøkerogpostkortog noengamleutstillingsplakater.

Huntokfattpåtrappen.Hunhaddeværtherfør,kjente huset.Studenteneogskoleelevenesomhaddesommerjobb herute,sovofteileilighetenoverkunstgalleriet.Omman kunnebrukeetsåpretensiøstordomutstillingslokalene.

Detvarfemsoveromher,alleliketristeogupersonlige. Fyrforvaltningeneidebygningene,ogdehaddeikkehatt noeønskeomåbevaredemslikdehaddeværtdengangenfyrvokterenogassistentenehansboddeher.Enrekke moderniseringerhaddegjortleilighetenpraktiskoglettstelt –ogstygg.Detenestesporetfraeldretidvardegamlestøpejernsovnenesomingenlengerbrukte.Destoherogrustet avsaltetiluften.Altrustetherute.

Ensengvarreddopp,ogdetvarganskeriktigmatikjøleskapet–ferdigsmurtesmørbrød.Hunvarsulten.Wilhelm ogsøsterenhanshaddeikketenktpååtilbyhennenoeå spise,ogdetvarlengesidenhunsattesegpåkystbusseni Oslo.

Smørbrødenevardelikate.Detskumretsåvidtute.Hun skullegjernehattetglassvinetterdagensopplevelser.Hun haddevin.Hunåpnetsekkenogfantvinenhunhaddetatt medsegtilvertskapet–envinsomvarmyedyrereennde flaskeneJonasoghunpleideåkjøpe.

HunhaddekjøptenitalienskvinhunvissteatAlexandra satteprispå–rødvinfraSicilia.Hunfantopptrekkerog etglass,åpnetflasken,fylteglassetogbardetmedseguti hagen.

Kveldenvarfremdelesmildogstille.Hunnippettilvinen oghørtedensvakelydenavbølgermotrullesteinstranden. Etskipmåttehapassert.EtstedherpåøyabefantStefan seg.Menhantenkteikkepåhenne,oghunaktetikkeå tenkepåham.Detvarukloktavenkvinneåtrakteetteren mannsomikkeønsketseghenne.Ødeleggende.Detvisste

25

hunaltom.Detgaenmannformyemakt.EtkortøyeblikksåhunforsegAlexandrasansikt,hørtelatterenhennes.Detvarsikkertenogannenmannsomkunnehasagt detsammeomAlexandra.Sagtathunhaddeformyemakt –overformange.Menhunhaddealdriutnyttetdenmakten.IkkesomAgneshaddesett.

Vinglassetvartomt.Hunreistesegoggikkgjennom hagenogmotutsidestranden.Stanset.GikkhuntilstrandenihåpomåstøtepåStefan?Sjansenfordetvarliten. Menmulighetenvarder.Risikoenvarder.Hungikkvidere, kunneikkeværepåøyautenåsedetåpnehavet.Detvar ikkesikkerthunkomtilbakehit.

Havetlånestenblikkstille.Hunbalanserteoverrullesteinene.Sjøenvarglassaktig,haddedensæregnespeillignende flatendenfikkpådennetidenavkvelden,nårværetvar somidag.Eikeskogenlengernordhaddefåttdetvelkjente, lillaskjæretsomfargettrærnelikeetteratsolengikkned bakfjellenepåfastlandet.Snartbegynteskumringen.

Hunlotblikketsveipeoverstrendene,førstnordover.Så sørover,derhunskimtetdeøderøyseneavgråsteinidet fjerne.Ikkeetmenneskevaråse,ingenbåter.NåsattWilhelmiAlexandrashus.EllertilhørtehusetstadigAlexandrasmor?Detvarhunsomhaddearvetdetisintid.

Hunbøydesegogplukketoppenglattsliptstein.Vendte blikketmotdetofyrtårneneoghusketspenningenmedå klatreoppdemangetrinneneigamletårnetogseoverpå denblankelyktenitoppenavdetnyetårnet.Nårdetvar mørkt,sådelysstripenfeieoverlandskapetienjevnrytme.

HunhaddelovetådratilItaliaforåfinneAlexandra. MenhunvissteikkehvorhardthunvilleforsøkeåovertalevenninnentilåvendetilbaketilWilhelm,omhunfant henne.DetkomanpåhvaslagslivAlexandralevdenå. Hvahunhaddeåsiombruddetmedektemannen–oghans sykdom.HunforsøkteåseAlexandraforsegetstediItalia.Synteshunhørtevenninnensubekymredelatter.Alexandratokaltdetgodelivetbødpåsomuventede,gledelige gaver.Leende,ognoengangervantro.Hunmislikteplaner

26

ogrutiner. Følgvinden,sahunofte. Følgbøreniseilet. Selv haddehunprotestertoverordbruken,sagtatdetvarnoe desomdrevmedkitingellersurfingvillehasagt. De fulgte vinden,haddehunerfart.Alexandrabarelo.Mennåvar hunforsvunnet.

Hunfrøsvedtanken,varbråttikkelikesikkersomWilhelmpåatnoefrykteligikkehaddetilstøttAlexandra.Hun gikktilbakemothusenevedfyret.Fantvinflaskenogskjenketsegendaetglass.Huntokmedsegmobilenogsatteseg påenbenkpåtunet.SkullehunfinnefremAlexandrasnye telefonnummerogforsøkeånåhenne?

Mobilenlystehvitt.Displayetfortaltehenneatdetikke vardekningher.Hunhørtelydenavrytteresompasserte pågrusveien,stemmer.Jonasventetantageligpåtelefonfra henne.Hunkunneleteetteretstedmeddekning,ellervente tilimorgenmedåringe.Hunvillevente.Hanvisstehvor hunbefantseg,ogvaringenengsteligtype.OgAlexandras nyenummervarikkeibruk,haddeWilhelmsagt.

Detvarsnartheltmørkt.Hunkunnegåinnihuset,tenne lysogstudereinnholdetikonvolutteneWilhelmhaddegitt henne.Noeholdthennetilbake.Tankenpåreisensomlå foranhenne,fyltehennemedforventning.Varhunkanskjereddforatkonvolutteneinneholdtnoesomvilletvinge hennetilåombestemmeseg?Gidemtilbaketilham?

Hanhaddeværtsikkerpåathunvilledra,tiltrossforat hanpåpekteatbillettenekunneavbestilles.Hanvarantageligikkevanttilavslag.Mennåvarhanenforlattektemann. Ogsyk.

HvordanhaddeenkvinnesomAlexandrakunnetfalle forenmannsomham?Hanhaddeutseendetmedseg.Og penger.MenAlexandrahaddeegnepenger.Ogdetfantesmangemennsomsågodtut.SomStefan.Selvhadde hunalltidsyntesatWilhelmutstrålteenslagskulde.Men ogsåenmannsomhamkunnetroligelske.Ognåvarhan døende.Hunmåtteikkeglemme det.Måtteikkeværeså ivrigetteråkritisereham.GahunhamskyldenforatkontaktenmellomhenneogAlexandravarblittbrutt?Degan-

27

genehunhaddemøttvenninneniåreneettergiftermålet, haddehunføltenstadigstørrefremmedhet.SomomAlexandragradvisbleendelavWilhelmsverden.Avenpengeverden,somhunkaltedetforsegselv.Densistegangende møttes,haddeogsåAlexandrasnakketominvesteringerog kunstsomkomtilåstigeiverdi.OgWilhelmhaddesmilt fornøyd. Alexandraerdyktig, haddehansagt. Hunharteft. Noensaatlikebarnlekerbest,andreatmotsetningertiltrekkerhverandre.Beggedelervarsikkertsant.Hunhadde tenktatdetsistegjaldtforAlexandraogWilhelm,menmed tidenbleantageligmotsetningenemindre.Detvarikkelett åunngåålasegpåvirkenårmanlevdetettsammen.Som Jonasoghenne.Hunvariferdmedåblienannenennden hunhaddeværtdahunmøtteham.Forhennehandletdet kanskjebareomåblivoksenomsider?Bliensomeideleilighetogstiftetfamilie?Lyttettilfornuftensstemme?Det varpåhøytid.Hunhaddefylttrettinå.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.