LarsSaabyeChristensen
Haren ogandrenoveller
Innhold
TimLottgikkisineegnetanker.Derpleidehansomoftest ågå.Hantenktepånestesetning.Nårhankomhjem igjen,skullehanskriveden.Hvishanbaregikkmangenok turer,bledettilsluttenbokavdet.Såfikkhanøyepå enpikemedenhundibånd.Denvillenærmerebekken, ogdethjalpikkeatpikenvillenoeannet.Hundenvar størreennhenne.Hvemsendteensålitenpikeutforå lufteensåstorhund?Itilleggbjeffetden.Turenvaralleredeødelagt.Setningenlotikkebareventepåseg,denforsvantogså.Hankunneikkeenganghuskehvordanden begynte.Vardetnoemed Deforlisteskipenepåhavets bunn ?Nei,detvarigår.Ellerforleden.Hankunnelike gjernesnu,meduforrettetsak.Dakomhundenbyksende motham.Denhaddeåpenbartslittseg.TimLottrakkå stanse.Merrakkhanikke.Inesteøyeblikkbetdenseg fastiarmenhans,hankjentetenneneskjæretversgjennomjakkenogskjorten,oghanprøvdeåristedenløs,men hundenhangfast,ognåsøkktennenenedihuden,han toksegselviåskrike,mensdenlikeskrekkslagnepiken komløpendeoghalteogdroidenfordømtehunden, somomsiderslapptaketoglusketbortmedhalenmellom bena.
–Møkkahund,ropteTimLott. Pikenbegynteågråte.
–Unnskyld,detvarikkemeningen.Brunoer… –Jegdriterihundensmening!Denbetmeg.Se!
TimLottbrettetoppermetogvistefremmerkeneetter tennene.Pikenskalvoverhelekroppen.
–Brunoharaldribittnoenfør.
–Nei,menengangmåjoværedenførste!Ogdetble meg!Denharikkehundegalskapogså?
TimLottventetikkepåsvar,hangikkistedetsporenstrekshjemogringteetterendrosje.Menshanventet, sjekkethanpåWikipedia:Hundegalskapangriperhjernen først,ogdaerløpetalleredekjørt.Skullehanringtetteren ambulanseistedet?Detfaktumathanfaktisktenktedette, måtteværebevispåathanfremdelesvarvedsinefullefem, idetminsteinærheten.Drosjenkomomsider,ogTimLott blekjørttilVolvatmedisinskesenter,hvorvakthavende lege,dr.Lien,strakstokenblodprøveførhansatteenstivkrampesprøyte.Etterpårensethansårene,lapåenliten bandasjeogspurte:
–Vetduhvemsomeierhunden?
–Anerikke,mendenheterBruno,veierhundrekiloog bleluftetavetbarn.
–Fullstendigansvarsløst.Hundererikkeleketøy.
–Denkunnedreptmeg.
–Absolutt.Duvarfaktiskheldig.
–Heldigeretuheldigordidenneforbindelse.
–Detvarihvertfallikkehøyrearmendinsombleskadet, sådukanfortsattskrive.
–Skriverjeg?
–Jegskrevihvertfallsæroppgavepågymnasetomdeg.
–Jegerkeivhendt.
–Hundenbøruansettavlives.
–Deterdetminstemankangjøre,saTimLott.
Såskrevdr.Lienutenresept,ogTimLotthentetmedisinenpåapoteketførhankomseghjem.Selvvarhanikke istandtilåskrivenoesomhelst.Ikkevarhankeivhendt heller.Hanhissetsegopp,ogdakunnehanbarepakke sammenpennalet.Åskriveiaffektoverlothantilsinejevnaldrendekollegaer,somalle,ilikhetmedham,varpåhell. Debrukteenformuleringsegimellomsomstammetfra
ungdomstidendadereistepåinterrailhversommer:død påperrongen.Denhaddenokgåttutpådato,dentalemåtenogså,menvartilgjengjeldsann.Deresenesteoppgave nå,somiogforsegvaredelnok,varåminneomdydene vihaddemistet.Detkunnedegjørevedåvisetildennøyaktigeavstandenmellomlivoglære.Noenavdemfantseg tilrettemeddette,ganskeenkeltfordideikkehaddenoe valg,andrestrittetfremdelesimot,ogdemistrivdesmest.
TimLottstrittetikkelengerimot,dethaddehanikkekreftertil,menhanvarhellerikkevilligtilågiopp.Detvar nestenendaverre.Detilhørtekortsagtengenerasjonsom villeværeungesålengesommulig,ogsomderforbletidliggamle.Dahansenerepåkveldenlestegjennomsetningensomhanikkehaddefåttskrevet,enøvelsehanetter hvertvarblittenmesteri,ringtedetpå.Detkunneenten værenaboen,denkranglevorne,ellerenloddselger.Skolekorpsenegikkikketiggergangogsolgtedorullerijanuar. Dagenvaruansettødelagt.TimLottåpnetutenglede.Det varingenavdem.Detgjordeikkesakenbedre.Detvaren ung,fremmedkvinne,menpikensomstodrettbakhenne, kjentehanstraksigjen.
–Vivillebaresiunnskyld,sakvinnen.
–Hvordanvisstedereatjegboddeher?
–Beatekjentedegigjen.
–Kjentemegigjen?
–Duerforfatteren,erduikke?
TimLottvarlikevedårekkefremhånden,mentokseg idet,ogspurteistedetendaengang,riktignokienlangt milderetone:
–Kjentehunmegigjen?
Kvinnennikket,trakkdenulykkeligedatterenfremogla armenrundthenne.Hunnikketogsåsåvidt.Detvarsom omallevarblittstummeetøyeblikk.TimLotthørteimidlertidsegselvsi:
–HvordangårdetmedBruno?
–Hanerlikeulykkeligsomoss.Ikkesant,Beate?
Pikenfortsatteånikke.Devarulykkelige.Hvorfor
spurtedeikkeomTimLottvarulykkelig?Hanhissetseg littoppigjenogsa:
–JegmåttepåVolvatogtastivkrampesprøyte,dessuten erjakkenogskjortenfullstendigødelagt,menellersgårdet bra.
–Viskalselvfølgeligdekkeutgiftenedine,sakvinnen.
TimLottblestøtt:
–Utgiftenekanjegnokbære,menikkeatjegheretterer utryggimittnabolag.
Kvinnensa:
–Deterakkuratdetvivilsnakkemeddegom,ikkesant, Beate?
Pikenbegynteågråte.TimLottføltesegilletilmote,som omaltdettevarhansskyld,somomdetvarhansomhadde kommetiveienforhunden.Kvinnenventetlittførhunfortsatte:
–JegantarlegensaatBrunoburdeavlives?
–Hanantydetnoesånt,ja.
–Mendeteropptildeg.
–Meg?
–Ja,duerdenforulempedepart.Sådeteropptildegom Brunoskaldøellerfåleve.
Pikensluttetågråteogløftetblikket.
–Brunoerakkuratlikegammelsommeg,sahun.
TimLotthaddealleredebestemtseg,mensalikevel:
–Ikkeihundeår,vel?
–Nei,menneskeår.
–Jegmåtenkeoverdet.
MorenlaarmenrundtBeateigjenogsa:
–Tenkerdutilimorgen,da.
–Ja,detburdeholde.Tilimorgen.
–Ogviborrettnedeisvingen,inr.5.
TimLottlurtepåhvorforhanikkehaddesettdemfør, sannsynligvisfordihanalltidgikkisineegnetanker,men kvinnenlaforttil:
–Viharnettoppflyttethit.
–Jegharingenvennerher,bareBruno,saBeate.
Sågikkdehåndihånduttilporten.TimLottventettil hanikkekunnesedemlenger.Mendahanskullelukke døren,dukketnaboen,denkranglevorne,opplikevel.Han komfraløpetur.Hankomalltidfraløpetur.Hanstansetog sånedoverveien,hanogså.
–Detervelikketiggereduharhattpåbesøk?spurtehan.
–Nei,ærligtalt,detvardenyeifemmer’n.
–Hvavilledeheroppe?
TimLottsukket,naboenvarikkebarekranglevoren,han varensnushaneitillegg,deteromtrenttosideravsamme sak:
–Hvisduabsoluttskalvitedet,bethundenderesmeg.
–Betdendeg?
–Ja,ognåharvisnakketomhvasommågjøres.
TimLottvistefremvenstreunderarm,naboenlenteseg nærmereogristetpåhodet.
–Daerdetikkemeråsnakkeom,Lott.Hundenmåavlives!Fortestmulig.
–Detvarakkuratdetvisnakketom.
–Ja,også?
–Sakeneravgjort.Deterikkenoemeråsnakkeom. NaboenklappetTimLottpåskulderenogsa: –Hvisikkenærmesteveterinærgjørdet,harjegenhagle påhytta.
TimLottklappetnaboenpåskulderenogsa: –Duerengodnabo,nabo.
SåkunneTimLottomsiderlukkedørenogåpneenflaske vin.
Mensetningenhanhaddetenktpåimorgesdukketikke oppigjen,hellerikketankenehanhaddegåtti.
Halvenattenlåhanimidlertidvåkenogtenktepåmakten somplutseligvarblitthamtildel.Hanbestemteoverlivog død.Dethaddehanaldrigjortfør.Detvarnoeannetennå skalteogvaltemedkarakterersomikkefinnesienroman somennåikkeerskrevet.Riktignokvardetbarelivetog dødentilenhund,menlikevel.
TimLottliktedet.
Nestedagventethanidetlengsteførhangikknedi svingentilnr.5.Ognågikkhanikkeisineegne,hangikk ideandrestanker,etuvantstedågå.Detsomhanhadde bestemt,måttederettesegetter.Detvarigrunnenikkeså uliktåskriveenromanlikevel.Kanskjehankunnebruke dettilnoe,nåraltkomtilalt.Hansaktnetfartenforådrøye dennetilstandenendalitttil:åhanoenisinhulehånd.Det villesannsynligvisblilengetilnestegang.
Deboddeietlavthusmedflatttak.Iflerevinduervar detennåikkegardiner.Påtrammenutenforstoddetstablermedpappesker.TimLottringtepå.Dettoksintid.Det irriterteham.Hvorforkomdeikkeløpende?Hvorforrev deikkeoppdøren?Såvisstehandet:Devilleleveihåpet lengstmulig.
Omsiderkomdetnoen.Morenåpnet,bakhenneventet Beate,datteren,detvarvissthennesplass.BeggesåforventningsfulltpåTimLott,oghankunneikkelaværeåsoleseg idenneglansen.
–Hundenskalleve,sahan.
Etøyeblikksstillhetfulgte,såløpdatterengledestrålendeinnoverihuset,mensmorentoketskrittnærmereog snakketlavt,beveget:
–Takk,takkskalduha.DetbetyraltforBeate.
–Menjegforutsetteratdereikkelarhenneluftehunden alenemer?
–Detloverjeg.
–Godt.Daleggervidettebakoss. Morenristetpåhodetogsukket.
–Jeg,ellervi,harværtgjennomenopprivendeskilsmisse,skjønnerdu,ogdetharpregetbådeBeateogBruno, mennåskaldetblibedre.
TimLottgikkhjemigjen,fremdelesideandrestanker, sattesegvedarbeidsbordetogskrev: Nåskalaltblibedre. Hvaskullehanmedensliksetning?Denvarikkeengang sugdfraegetbryst.Menbaredetåskrivedenneenesetningen,uansetthvormalplassertogupersonligdenvar,virket riktig. Hankomikkepånoeannetordenndet, riktig. Kan-
skjedetvarfordihannettopphaddelattnådegåforrett? Hvismansåpåsetningensometskillemellomførogetter, ogbehandletdenvarsomt,rommetdenenhelroman.Det ringtepå.Baredeikkekommedblomster,fordakomde forgjeves.Hanlotsegikkebestikke.Menavgjørelsenvarjo alleredetattogdermedkunnedetikkeregnessomdet,en bestikkelse,baresomenrenskårentakk.Uansettlikteikke TimLottblomster.DeminnetformyeomMammutsalget.
Haddepikenvirkeligkjenthamigjen?Etøyeblikkblehan itvil.Kanskjedetvarslikdebestakkham,meddetletteste avalt,nemligsmiger.Hanåpnet.Detvardenkranglevorne, naboen,hanvarheldigvisikkesvettdennegangen,han holdtbareenrakeihånden,kranglevornemenneskergjør alltidnoeannet.
–Hvordangikkdet?spurtehan.
–Sakeneravgjort,svarteTimLott.
–Bra.Deterbarniveienvår.Vikanikkeharovdyr løpenderundther.
TimLottnølte,hanmåtteoppklaredennemisforståelsen,menhannøltedessverreforlengeognaboenkomham iforkjøpet:
–Detskjønnerjoselvdu.
–Hvada?
–Atviikkekanharovdyrløpenderundther.
–Hvorforskulleikkejegskjønnedet?
–Dukunnejoværtensentimentalgjøk.Erikkeforfatterevanligvisdet.
–Ervidet?
–Hvavetjeg?Dugårjobarerundtheridinegenverden.
TimLottføltesegmedettbådeunderlegenogopphisset, enhøystuheldigblanding,velegnetfordårligsamvittighet ogtennersgnissel.
–Sakeneravgjort,gjentokhan.
–Jeghørerdusierdet,Lott.Ogjegerrettogslettglad foratjeghartattfeilavdeg.Såpassrausskaljegvære.
Denkranglevornelasomvanlighåndenpåskulderen hansogsa,innforståttogbindende:
–Naboereralltidisammebåt,nabo. DenestedageneholdtTimLottseginne.Setningenhan haddeskrevet, nåskalaltblibedre, virketikkeriktiglenger,menhankunneikkesinøyaktighvasomvarfeilheller. Kanskjedetvarfordidenminnethamomgamlepolitiske parolersomfremdelesforurensetdendagligetale.Tilslutt strøkhanden.Detbletommereennellersihuset.Enuro komoverham,annerledesennfør,sannsynligvisfordihan haddeventetsegdetstikkmotsatte,atdengodegjerningen, somhanfremdeleskalteden,skullegihamroogarmslag, kanskjetilogmedinspirasjon,etorddetogsåvarlenge sidenhanhaddebrukt.Hanstiltesegvedvinduetogsåut pådenstilleveien,derdetavogtildukketoppnoenskoleelever,etpostbud,barnellerturgåere,gjerneparpåTim Lottsalder,medkursforskogeneinord.Hanhaddeikke løyettilnaboen.Hanhaddebareunnlattåsisannheten. Mendetvarikkedet.Detvarikkedetsomplagetham.Det varBruno.Hvishundenbetnoenigjen,hvada?Detvar opplagt.Davardethansskyld.
Telefonenringte.TimLottnærmestforsammen.Bare det.Vardetsliklivethansvillebli.Hansvarte.Detvardr. LienpåVolvat.Devillegjernetanoenflereprøver.
–Erdetnoegalt?spurteTimLott.
–Vikansnakkeomdetnårdukommer.Kandukomme nå?
Tydeligerekunneikkelegensidet.TomLottvarsyk. Hanhaddefåtthundegalskap.Derforalledissetankene. Detgikkrundtforham.Hanvarikkevedsinefulle fem.Oghansomhaddelatthundenleve!Menhvishan ikkevarvedsinefullefem,kunnehanhellerikkevære ansvarligforsinehandlinger,hellerikkegodegjerninger.HantokendrosjeborttilVolvat,komrettinn tildensammedr.Lien,sombahamleggesegpåbenken.
–Viharfunnetenuregelmessighetiblodverdienedine,sa han.
–Hvabetyrdet?
–Detbetyriførsteomgangatjegtarenbenmargsprøve ogsenderdentilRadiumhospitalet.
TimLottblestilleenstund.Såsahanordet:
–Kreft?
–Deterdetviskalundersøke.Menjegvilikkeatduskal bekymredeg.
–Deterdessverreforsent,saTimLott.
Dr.Lienbrettetoppskjortenhansogsatteenbedøvelsessprøytenederstiryggen,vedandrevirvel.Mensdeventet påatdenskullevirke,spurtehan:
–Nårkommernestebokfradinhånd?
TimLottkjentesegtrettoglikeglad.Detvaridetminste ikkehundegalskap.
–Hvemvet,svartehan.
–Detvetveldu.
–Detvetmanaldri.
Bedøvelsenvirket,ogdr.Lienkunnetabenmargsprøven. Detvarsomåblilugget.TimLottlålitttilpåbenken.
Legensa:
–Duskalihvertfallværetakknemligforatdenhunden betdeg.
–Skaljeg?
–Ellershaddeviikkeoppdagetdettesåpasstidlig.
TimLottgikkhjem,stølogfremdelesganskelikeglad. Hanvaraltsåenheldigmann.Hanstansetutenfornr.5i svingen.SkullehantakkeBruno?Hvaomhanhaddesagt athundenmåttedø?Villealtgåttannerledesda?Villeikke legenhafunnetnoenuregelmessigheteriblodethansda?
Tankenvarumuligåtenke.Detvarikkeentanke.Detvar drøm,spinn,vakuum.Hanfrøsplutselig,komtilsegselv, likeglad,likeuglad,ogvillegåvidere,hjem,hanvillehjem, hvorellers,mendahørtehanetbjefflikeved.Hansnudde seg.MorenogBrunostodetstykkeunna,huntviholdti båndetmedbeggehenderoghevetstemmenforåoverdøve bekken.
–Duharvelikkeombestemtdeg?
TimLottristetpåhodetoggikknærmere.
–DeterkanskjelurtatBrunoerinnetilaltdetteharlagt seg,sahan.
–Jegtroddevivarblittenige.
–Vi,ja.Mendeterenvissinteressekonfliktiveienvår. –Interessekonflikt?Detdreiersegvelhelleromverdier.
Morenkomogsånærmere.TimLotttoketskrittbakover.Hanliktehenneplutseligmindre.Hansa:
–Deterigrunnendetsammeformeghvadukallerdet.
–Synsdudet?Synsduikkeatlivogdøddreiersegom verdier ?
TimLotthåpethunikkekomnærmere.Hantenkte:Det erlettfordegåsi,det,somikkeskaldø.
–Uenighetenerlikestoruansettomvikallerdetinteresserellerverdier,sahan.
Morenstanset.
–Beatevilveldiggjerneatdukommertilmiddaghososs endag,sahun.
TomLottklappetBruno,selvomdetbødhamimot.Det måtteikkeblipersonlig.Dessutenvarhanredd.
–Jegerakkuratiinnspurtenmedennybok,såjegkan ikkelove…
Morenavbrøtham:
–Dubehøverikkebestemmedegnå.
TimLottgikkretthjem,ikkeisineegnetanker,men fremdelesiandres.Førhanrakkålukkedørenetterseg stodnaboendermedfotenfremme.
–Jegsyntesjegkunnesehundennedisvingen,sahan.
–Også?
–Såjegsyner?
–Detskulleikkeforundremeg.
–Bleviikkeenigeomatdenskulleavvikles?
–Avvikles?
–Duskjønnerhvajegmener.Bleviikkeenigeomdet?
–Blevi?
–Ja,detgjordevi.
–Unnerduikkebarnetendagekstramedkjæledyretsitt?
–Detvardetjegvisste.Duerensentimentalgjøk.