Kusinen
Kusinen
Kapittel1
Februar
Telefonsamtalensomforandretalt,komenstundetterat Fannyogkollegaenhennes,Kajsa,vartilbakepåkontoret etterlunsj.
Hverfredagspistedepåenkoreanskrestaurantinærhetenavfirmaetdevaransatti.Fannyføltesegentanke stinnettersinbibimbapdahunslosegnedvedskrivebordet.
PC-enblevekketfrasinhvilemodus,oghunpustetførhun åpnetinnboksen.
Deteksternereklamebyråetsomvarengasjerttiloppdraget,haddesendtfiree-postmeldinger.Idenførstebledet lovetatdetnyekampanjematerialetskullekomme,meden unnskyldningforsenlevering,idenandrevarselvefilene vedlagt,dentredjekonstaterteatfeildokumentervarsendt, ogdenfjerdeinneholdtdetkorrekteforslaget.
Sånnvardethvergang.
Fannyklikketoppforslageneogskummetigjennomdem. Hervardetmyeågjøre.Attilogmedetsåvelkvalifisertbyråhaddeåpenbareproblemermedågjøredennye ogsunnebarnegrøteninteressant,varillevarslende.Selvvar hunikkeoverbevistomproduktet.Sommarkedsansvarlig
forområdetsominterntblekalt«hipsterhelse»,vardetbare årettesegettersjefenesbeslutningoggjøredetbesteutav det.
Sidendealleredevarforsinket,måttehunogKajsastraks idémyldreomdenyeskissenehvisdenalleredestramme timeplanenskulleholde.Ogdetmåtteskjerasktnoktilat rettelseneskullekunneforetasiløpetavhelgen.
«Fornoedritt,»sahunforsegselv,menikkestillenoktil åunnslippeKajsa,somsattrettoverforhenneidetklinisk hvite,åpnekontorlandskapet.
«Erdetsåille?»spurteKajsa.
«Deinsistererpååtroatmålgruppenharhumor.»
Byråetstankevaratgrøtenvillebliensuksesshoslandets «bevisstesmåbarnsforeldre».EtteralledemislykkedeprøverørsforsøkenehunogsamboerenChristoferhaddegjort, varikkeFannyspesieltgodtegnettildenneoppgaven.Først villeikkeChristofer,sågahanetter–mendavardeeldre, nærmereførti,kanskjealleredeforgamle.Derforvarhvert møteomdetnyebarnegrøtproduktetsmertefullt.
Fannyreistesegoppoverskjermbrettetmellomhennesog Kajsasskrivebord.
«Kandusjekkelittfort?»spurtehun.
«Jegerigangallerede,»saKajsa.
Kollegaenrynketpannendahunsåpåskjermen.Detbetyddeikkenoeisegselv,forKajsanektetåbrukedatabriller,troligfordihunhellerikkevillevedkjennesegalderen sin.Mendahunhevetøyebryneneogtrakkdenenepekefingerenoverhalsen,hersketdetingentvilomhvahun mente.
«Detvarjotypisk,»saKajsaetterathunogsåhadde
simulertenhenging.«Deidioteneprøveråvinnetidvedå sendedetsåsent.»
Såstrategiskevarnokikkebyrået,tenkteFanny.Hun liktebyråetsteam.Devarhyggeligeogseriøse,mendenne gangenhaddedefåttenkorttidsfrist.Sjefenhenneshadde fremskyndetlanseringen,avsværtuklaregrunner.Antagelig varmotivetathanvilleatnoeskulleskje,ellerdenkonstanteogubegrunnederedselenforatdeansatteskulleha noenminutterutennoeågjøre.
«Vifårtaetmøteromderingenkanhøreossrope,»sa huntilKajsa.
«Baregimegtreminutter,»sakollegaen.«Jegmåbarefå sendtenannenmail.»
Fannyrakkakkuratåsettesegigjenførtelefonenringte. HunsåChristofersnavnpåskjermen.
Christoferkremtetfleregangerførhanbegynteåsnakke.
«Hei,Fanny!»sahan.
«Fikkdubordpåenavrestaurantene?»
«Nei,menaltså,detblirendringiplanene.»
«Hvorfordet?»spurtehun.
Nykremtingbleetterfulgtavfleresukk.
«Jegerforferdeligleiforatdettekommerplutselig,»sa han,ogdethørtesutsomomhanlestehøytfranoeskriftlig.
«Menjegmågjøredetslutt.»
«Hva?Tullerdu?»
«Nei,menaltså…Dethandlerikkeomdeg,menjeg synesikkeatdetfølesriktiglenger.JegfårbohosAndréet paruker,sådufårtidtilåflytteutiroogmak.»
«Hvaerdettefornoe?»
Fannysåsegrundtilokalet.Virksomhetenforegikksom
vanlig.Hunskulleønskedehaddehattegnekontorer,for herutevillehunikkebrytesammen.
«Jeggjørdetslutt,»saChristofer.«Jegbaremådet.»
«Etterfemtenår?Gjørdudetsluttpåtelefonen,etterfemtenår?»
«Hvilkenrolleskulledetspille?»spurtehan.
Skjeddevirkeligdette?Hunkjenteattårenetrengteseg fram,ogprøvdeåstrykedembortmedoversidenavpekefingrene.
«Jegerpåjobb,»sahun.«Detteersåsyktdårlig gjort.»
«Deterkanskjeikkeoptimalt,menjegvarnødttilåfå sagtdet.»
Hunblevarmiansiktet,ogpulsensteg.Munnenvar knusktørr,menøynenerant.Dumpet,herpåkontoret,midt blantkollegene?Enfredagettermiddag?Dettemarerittet bleservertmedalttilbehør.
«Hadet.Nåmåjegleggepå,»sahan,ogsamtalenvar slutt.
Fannystirretpåmobilskjermen.
Kajsareistesegogpektebortmotdendelenavkontoret dermøterommenelå.
Fannynikket,forhunvissteikkehvordanhunskullereagere.Hvordanbledetforventetatetmenneskeskullehåndterenoeslikt?Brytesammenogløpeut?Detvillevære rimelig,menhunkunneikkesesegselvgjøredet.Hun kunnebarereisesegogfølgeetterKajsapåbensomtilhørte enannen.
Hunholdtfremdelesmobilenihånden.
Påveitilmøterommetpassertehunetledigtoalett,unn-
skyldtesegoverforKajsaoggikkinndit,låstedørenogsatte segpåklosettetogskalv.
Tenk,tenk,tenk–tenktehun.Menhunvisstehellerikke hvahunskulletenke.Hvafantesdetåtenkepåsomikkevar direkteforferdelig?
«Hvorerdu?»tekstetKajsaetterenstund.
«Påtoalettetfortsatt,»svarteFanny.
«Ok,barekomhitforsinket.»
«Jegkanikke.»
Hvordanskulledetidetheletattværemuligåreiseseg igjen?Ogdessutenhameningeromkampanjemateriale?
«Hardulåstdeginne?Skaljeghentevaktmesteren?» skrevKajsa.
«Nei,jegkanbareikkegåut.Detharhendtnoe.»
Kajsasendteenmengdetekstmeldinger,menFannyorket ikkeålesedem.Hunblesittendepåtoalettettilhunhørteat kollegenebegynteårope«godhelg»tilhverandreutenfor.
Dahunblebekymretforatsistemannsomgikk,villeaktiverealarmen,stakkhunhodetutogropteathunskullebli derenstundtil.
«Greit,»hørtehunenavkarenesvare.
Såsatthundervidere,tilhunvarsikkerpåatdetvartomt utenfor.Førstdadristethunsegut.
Hungikkborttilplassensin,ogsomenrobotsamlethun sammensakenesine.Denødvendigebevegelsenegikkpåren automatikk.Huntokpåsegvinterjakkenoghengtevesken overskulderen.
IheisennedlestehunKajsassistemeldinger.Delslurte hunpåhvordandetgikkmedFanny,delsbekymrethunseg fortimeplanen,ogderetterigjenforFanny.Kajsavarsmart.
Hunforstoatdethaddehendtnoealvorlig.Ikkeallekollegervarlikeempatiske.
«Ringmegsenere»,lødsistetekstmelding.MenFanny anteikkehvordanhunskulleklareåsnakkemedetannet menneske.Hunanteikkeenganghvordanhunskulleorke ådrahjem.
Kapittel2
Hunsattisofaenogstirretnedpådetstyggehvitebordet foranseg.Yoghurtskålenoglavprisgranolaenstoomtrent urørt,selvomdethaddegåttentimesidenhunhelteden opp.Matlysteneksisterteikke.Yoghurtenvoksteimunnen ogfikkhennetilåtenkepåenmanet.Hunburdegåutog sepåfolkistedet,settesegpåenkaféogspiseetluksuriøst smørbrødietmindretristmiljø.
Kjøkkenetvarminimalt,såliteatdetikkeengangvar plasstiletordentligkjøkkenbord.Derforlevdehunnesten bareidenkombinertestuaogsoverommet,medensofasom vararvet,ellermuligensfunnetetsted;denhaddesåmange flekkeratdetvarsomomdenbarpregavetheltliv.Fanny haddelagtetpleddoverden.
Hunhaddealdriforståtthvorforfolkvarblittsåbegeistretfornettoppdissegråfargenesomdekketveggeneogsom gafølelsenavetlivsfiendtligindustrilokale.Varikkelivet dystertnokfrafør?
Menåmåtteflytteutherfravilleblitusengangerverre ennåflytteinn.Studentensomhaddehattpraksisoppholdi Brussel,skullekommetilbaketilsommeren.Hanhaddetid-
Sommerligerehattethåpomåfåetsommervikariatdernede,men dethaddeikkegåttioppfyllelse,ogdermedforsvantogså Fannyshåpomåkunnebliboende.
Områdetderleilighetenlå,varlikevelfint.Hunhadde aldriboddiMajornafør,ogtrivdesvirkeligdefiremånedenehunhaddetilbrakther.Nåvardetdessutendentiden pååretdadagenevekselvisvarsommerligeognøytraltgöteborgregnfulle.
Selvomhusleienvarhøy,føltesdetverdtprisen.Herfantesdettrossaltandrepåhennesaldersomboddepåsamme måte–ellerrettogslettikontorlokaler–utenåfremstå somlutfattige.Detfantesfordelerveddettelettbohemaktigepreget.Detvaret«sellingpoint»,tenktehun.
Fannysattveddetlillekjøkkenbordetogstirretpåkaffekoppenmedteksten«Lovewilltearusapart».Dentilhørtedenungefyrensomeideleiligheten,menhunlurtepå omhanidetheletattvisstenoeomJoyDivision.Nåfor tidenfantesdetingenplatersomsignalisertehvilkeinteresserbeboernehadde.Eventuellebøkerhaddehantattmed segellerpakketvekk,hvishanidetheletattlestenoeannet ennpensumlitteratur.Påveggenehangplakatenehansmed oppmuntrendevisdomsordsommanettilproduktivitetog disiplin.
Hvishunselv,dahunvarpåhansalder,skullehahatt noenoppmuntrendevisdomsord,burdedehaoppfordret hennetilåsparepenger.Demkunnehuntrengenå.Fannys selvbildesahenneathunvarenurbanperson,ensånnsom trengtenærhettilkafeer,utestederogkultur.Christoferog hunhaddeboddiLinnéstanienleilighetpåtreogethalvt romsomChristoferhaddefåttavenslektningsomvargård-
eier.Bedrebeliggenhetkunnehunikketenkeseg.Dervardet plasstileventuellebarn,ogbilhaddedehellerikkebehøvd åskaffeseg.Dehaddeværtfrie.Hunhaddeikkeværtsærlig interessertiåbegisegutpåboligmarkedet.
Hunprøvdeenskjeyoghurttil,mendensmaktefortsatt ubehagelig.Smaksløkenehennesogaltannetsompåvirket spising,lottilåværerammetavenslagsforstyrrelse.Det varbarekaffesomgikkned.
EngangfornoenårsidensåFannyetsjeldentvakkert atriumhuspånettstedettiletmeglerfirma.Hunliktestilen medstorevinduersomminnetomhuseneiåseneoverLos Angeles.
«Tenkomvarmtvannsberederengåristykker,»saChristofernårhunsnakketomslikt.«Daervifaenmegilleute.»
Ogdetstemtejo.Detvarogsåderfordeikkeengang haddetenktpånoeannetennåleie.Christoferbleslitenved tankenpåoppussingavbadogannetsomskullefikses.
«Detkommertilåblidyroppussingogvannskaderog enmassesmåfeilsomdukkeropp,»sahan.«Viharalltid uflaksmedsånt.»
Dahunboddeidengamleleiligheten,haddehunføltseg somenvinner,ensomboddesåmyebilligereennvennene ogslappaltstyrmedåkjøpeleilighetellerhus.Pengenehun tjente,blederforbruktpåreiserogfornøyelser.Hunhadde settverden,reistmedbiliUSA,handletdyreklæriTokyo oghengtiThailanddadetfremdelesvarlitthiptåbackpackerundtiAsia.Fannyslivvarmorsomtogstimulerende, helttildetnåikkevardetlenger.Forførstegangsynteshun atmorenhennesalltidhaddehattrettnårhunkommed innvendingermotFannyslivsvalg,frautdannelsetilvalgav
klær.MorenhaddeingensynspunkterpåhvordanFanny pustet,mendetvarnokdetenestevedFannysomfikkslippe kritikk.Boligkarrierevarderimotoftenoehuntokopp.
SidendetvarChristofersomeideleiligheteniLinnégatan, haddehaningenproblemernå,menshunmåttebegynnefra null.
Denneleilighetenhaddeidetminsteikkedestøvete instrumentene,denklumpetevinylspillerenogstereoen samtusorterteplatersomChristoferaldriklarteåfinne plasstil.Imotsetningtilfyrenhunleideleilighetenav,hadde Christoferetsværtulykkeligogugjengjeldtkjærlighetsforholdtilinstrumenter,ellerihvertfalleninteresseforå kjøpemusikkdingser.Hanoghansbestevenn,André,leide etøvingslokalederdesattogdrømteomenmusikkarriere.
Christofersstadigeturertildetteøvingslokaletvardet somhaddefåttdemtilåholdesammenminstetparårfor lenge.Pådenmåtenslappdeågåhverandrepånervene,og Fannykunnegåpåkinoaleneellertaetglassvinisofaen ellergåutmednoenvenner–degangenevennenehennes fikkpermisjonfrafamilien.
Somsåmangeandremeddiffusekunstnerdrømmerhadde Christoferistedetbegyntåjobbeienoffentligetat.Ogsom såmangeandremeddiffusekunstnerdrømmersomhadde begyntåjobbeienoffentligetat,fikkdethamtilåforakte segselv.
BådehanogAndrétrengtemusikkprosjektetsitt.
«Deterliksomikkelengerrartengangådebuteresom musikernårmanerfemti,»sahannårhunlurtepåhvordan detegentliggikkmedhamogAndré.«Åværeungerikke engangoppskryttidag.Deterheltuinteressant.»
DessverrevardetogsåuinteressantforFannyålevesammenmedensomnektetåblivoksen.Hanhaddeværtmotvilligtilprøverørsforsøkene,menhanvarkonfliktsky,og detutnyttethun.Forhunvillevirkelighabarn–ogkanskje villeetbarnhagjorthamvoksen.
Nåbledetikkeslik–ogdetvarenlærepenge.Hvisman levdeforlengesammenmedenpersonsomnektetåblistor, ja,dahavnetmanher,ietkrypinnpåfremleieiMajorna, utennoendirektemulighetertilåkunnefåsegenboligpå etfintstedibyen.
Hunsåpåkoppenigjen.
«Lovewilltearusapart»?Virkelig?Detvarvelsnarere noeannetsomhadderevethenneifiller.Dårligevalgog utsattebeslutninger.Ogenmistrivselmedhvordanlivetvar blitt,bådeprivatogyrkesmessig.Kaffekrusetvarimidlertid medtattpågrunnavuvørenoppvaskogalder,ogdetkunne hunidentifiseresegmed.Hunføltesegogsåmedtattogslitenogdårligbehandlet.Oggammel.Menvardetikkehennesegenfeil?Hunhaddeikketattvarepådethunhadde hatt,ogkanskjevardetteenguddommeligstraffforallede sorgløseårenedahunhverkentenktepåsinegenfremtid ellerklimaet.Altbletattforgitt.Menhunburdehavisst bedre.Folkgikkfrahverandre,detvarikkeuvanlig.Selv haddehunbareikketenkttanken,kanskjefordihunikke haddetroddathunkunnehafåttdetbedre–tiltrossforat Fannyvardendriftigeogdensomnåfortiden,rentobjektivt,såbestutavdem.
Hunløftetkruset.Kaffenvarkald,menhundrakkden.
Fannyskammetsegoveråtenkeathunvarbedreenn Christofer,mendetvarhansomvarblitttriveliglubbenmed
årene,ogdessutentynnihåretpåenmåtesomhanfremdelesprøvdeåskjule,medstadigdårligereresultat.Fanny trenteyogaogløp,ikkeminstfordidetvarénavfåmåter årekkeåværesammenmedvenninnenepå,desomellers varopptattavbarnogdentypenhverdagslogistikksomhun baredrømteom.Nårdeklagdeoverhentingibarnehagen ogbråketeunger,spiltehunforståelsesfull.Hvishunhadde innrømmethvorbitterhunbleoveraltsomdetokforgitt, villedeikkeenganghattlysttilåtrenemedhennelenger.
Nåstoyogamattenplassertiethjørne.Hunhaddeikke orketågåtilshalaensidensamlivsbruddet.Degangene hunfikkettreningssug,nøydehunsegmedvideoerhun fantpånettet,selvomdenuinspirerendeleilighetenikkega sammeatmosfæresomyogastudioetmedallebuddhastatuene,røkelsenogdeindiskeveggteppene.
Omhunbarefikkenlitthøyerelønn,baresåhøyathun villefårådtiletinnskuddoglånerenten.Bankenekastet ikkepengeretterfolklenger,slikdehaddegjortfornoenår siden.Resultatetavhennesmøtermeddiversebankansatte varmildesttaltnedslående,pågrensentilfornedrende.De anbefaltehenneåslutteådrømmeomenleilighetibyen, menhellersatsepånoeienbylittutenfor,ellerienkriserammetforstad.
Hunbefantseglikevelpågrensentilåkunnekjøpenoe mindre,ienbydelsomidetminstevargreinok.Skjøntfirmaethunjobbeti,villeantageligmeneatdenlillelønnsøkningenhuntrengte,varlittioverkant.MenFannyfortjente den.Hunhaddetjentinnenheldelpengertilfirmaetopp gjennomårene.
Kollegenevarmorsomme,såtidligerehaddehunikkesett
noengrunntilåmaseellerkrevemer.Nåvardetnoeannet, særligforditittelen«markedsansvarlig»egentligbetydde markedssjef,baremeddårligerelønnogflereoppgaver.Og dennedagenskulledetværemedarbeidersamtale.