Liljen på marken
Ann-ChristinGjersøe
Liljenpåmarken
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2024
ISBN978-82-02-81963-7
1.utgave,1.opplag2024
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes,CappelenDammAS Omslagsfoto:www.shutterstock.com/www.stock.adobe.com
Sats:Type-itAS,Trondheim2024
Trykk:LivoniaPrintSIA,Latvia,2024
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
SOMMERSHOLM HOVEDGAARD
1867
Herskapet:
GerhardAdler–godseierogamtmann
MaudAdler–godseierfrue
BirkthornAdler–dereseldstesønn,studereri Tyskland
AxelAdler–mellomstesønn,botaniker
OttoAdler–yngstesønn,handelsagent
RoseAdler–datter
AureliaCollett–myndling
Tjenerskapet:
FruSandø–husjomfru
HerrBlom–tjener
FruMunk–fruAdlerskammerjomfru
FruPoppe–kokke
Margrete–Aureliaskammerpike
Jenny–tjenestepike
Alise–tjenestepike
Øvrigetjenestepiker
Rosenlund
HugoCrossby–godsforvalter,godseierensnevø
Skovstua
Gudbrand–skogvokter
Mary–hanskone
Jesper–deressønn,stallgutt
Deresøvrigebarn
Rødfløyen
Stallmester,fjøsmesterogandregårdsarbeidere
Husmor
Hasselskovgaard,Danmark
VincentsHasselskov–godseier,GerhardAdlersonkel
LouiseHasselskov–godseierfrue
Alma,Sara,
NoraogOlga–deresdøtre
Rose–gjest
HugoCrossby–gjest
Marte–Roseskammerpike
Torkel–Roseskjæreste,gårdsarbeider
Møllegaarden
BoyeMøller–møllersønn
Hansforeldre
(18161867)
Kapittel1 Alise
SommersholmHovedgaard,mai1867
Jegglippetmedøyneneogsattemegoppisengen,etøyeblikkforvirretoveratjegikkevåknetikammersetmitti Humlegaarden.
Såvardetsomomnoeimegsluknetidetjeghusket. Naturligvisvarjegikkehjemme.Jegvarher,påpikeloftet påhovedgården.
Jegsanknedisengenigjenogbleliggendeogsebort motkvistvinduet,somJennyhaddeslåttopppåvidt gapførvilaossigårkveld.Varmenheroppepåloftet kunneværekvelendeomsommeren,haddehunfortalt, menmorgenluftensomstrømmetinngjennomdentynne, blafrendegardinen,føltesklarogfrisk.
Jegtrakkteppetopptilhakenogpustetlangsomtut.
Jennysovtungtennå,slikhunhaddegjortfradetøyeblikkethunlahodetpåputen.Selvhaddejegliggetog vriddmegtillangtpånattførjegsovnet.Forsååvåkne igjen.Såhaddejegdormetavpåny,førjegigjenvåknet. Hvorfor,visstejegikke,forselvomSommersholmvaret
stortgods,haddedetikkeværtenlydåhøreinatt.Ikke annetennenugle.
Mensåvardetogsåminførstenattherpåpikeloftet. Bakgardinenvarhimmeleniferdmedålysneavdag, ogjegtokmegiåtenkepåfar,somhvermorgenpleide åbankepåkammersdørenmin.Itidenetterathandøde, haddeminnenefrahanssistedagermaltogmaltihodet mitt.Detvarsomomdevarrissetinnibådehjertet oghukommelsen,defrykteligesmerteropeneogsynet avdenbrunligevæskensomrantfradetoppsvulmede, gapendesåretplogenhaddeetterlattibenethans.Meni dag…
Jeghuskethamslikjeg ville huskeham.Medetlunt smilommunnenidethanønsketmeggodmorgen.Han haddealltidgjortdet,ønsketmeggodmorgen.Såhadde visattossnedforåtaenkoppkaffeoglittåspise,før vitokfattpådagen.Ognårjegkomhjemetteråhatilbraktdagenpåhovedgården,pratetviomhvordandagen haddevært.
Demangeoggodeminnenevarmetmeglangtinni hjertet.Samtidiggjordedetsåvondtåtenkepåatfarikke lengervarher,athanaldrimerskullekommetilbake,at detnestenikkevartilåholdeut.
Menpåetvislevdehanvidere,gjordehanikke?
Jeglahåndenovermagen.Farvilleforalltidlevevidere iminnenemine.Menogsåidetlillelivetsomvokste underhjertetmitt.
Etstedutenforvinduetskarlydenavengalendehane gjennommorgenstillheten.
«Ånei,»gryntetJennyogvredsegunderteppet.«Er
detmorgenallerede?»Menselvomhunvartrett,var hunikkesenomåsettesegoppisengen.«Godmorgen, Alise.»Hungnedsøvnenutavøyneneogsmilte.«Hardu sovetgodt?»
«Jeghåperjegkommertilåsovebedrenestenatt,» innrømmetjegogsattemegoppisengen,menpassetpå atteppetskjultemagenmin.Selvomdetennåvartidligi svangerskapet,varjegreddJennyvilleleggemerketilat jegvarrundereomlivet.
«Duvet,nårmanikkeharlysttilåståopp,gjelderdet åtenkepånoemangledersegtil,»sahunogsprattut avsengen.«OgimorgenerdetdanspåBøplassen!Du blirmed,duogså,ikkesant?Alledeandrepikeneskal, og…»Huntiddebråttogsåulykkeligpåmeg.«Omforladelse,»bahun.«Farendinerjodød.»
Jegsmilteforåforsikrehenneomathunikkebehøvde åværeleiseg.«Detersniltavdegåspørre.Ogkanskje blirjegmed.»
«Detsynesjegduskal!»Jennysmiltesåsmilehullene komfremidetsøteansiktet.«Åsitteherpåpikeloftetog stureerikkenoeforenung,vakkerkvinnesomdeg.Eller meg!»
Dentrillendelatterenogdetgodehumørethennes smittetsomalltidoverpåmeg.MenjegkjenteJenny,og kunneikkeunngååleggemerketildetlille,opprømte smilethennesmensvistelteogkleddeoss.
«Erdetkanskjeenspesiellpersonduglederdegtilå dansemed?»spurtejeg,oghåpetathunikkevilleblifornærmetfordijegspurte.MenJennybleikkedetminste fornærmet.Øyneneskinte,ogkinneneblerødere.
«Kanskje,»svartehunhemmelighetsfullt,førviforsvantutavdøren.
Delette,dansendestegenehennesfikkmegtilåtenke påensommerfugl–ogmittegethjerte,somengang haddeføltessomomdethaddesommerfuglvinger.
Nåføltesdetsomenlitenevighetsiden.
Enga
Jennyslysesangstemmeklangoverengamensvihengte lakenetterlakenopppåtørkesnorene.
Sangenogduftenavblomsterengognyvaskettøyminnetmegomnoe.Eller noen. OmmorogBesta,som ogsåhaddeværtsågladiåsynge.Påvarmedagersom dettehaddevipleidåsitilhverandreatvimåttehuske dennedagennårvitilvinterenmåttehakkehulliisen medøksa,ellerendaverre:måttegådenlangeveienbort tilvaskeplassenvedSommerselva,foråskylleklesvasken.
Ogdetvardagersomdettejeghusketbest,dasolen skinteogmorhaddelettforåleogBestasanggamle, danskesangermensviskyltevaskenielvenellerhengte denopppåsnorene.
Enrytterkomforbipålandeveien,mendetvarførstda Jennyroptenavnethansogvinketatjegforstohvemdet var.
«Otto!»
ForundretsåjegatBirksyngstebrorstansethestenog stegnedfrasadelen.
«Goddag,Jenny.»
Jegvissteikkehvasomoverrasketmegmest–atherr
OttohaddestansetforåsnakkemedJenny,atdevar påfornavnellerathanidetheletattsnakkettilentjenestepike.Mendabeggeforsvantbaklakeneneogjegså skyggenederesgliinntilhverandre,forstojegatdekjente hverandrebedreennjegvarklarover.
Jenny–ogherrOtto?
Jegblesåoverrumpletatjegikkeklarteåtaøynenefra deto.Menhvilkenretthaddevel jeg tilålamegforferde?
JeghaddetrossaltforelsketmegienavAdler-sønnene selv.
Foratdetoskullefåværeifred,gikkjegtiltørkesnorenlengstvekk.
KanskjeburdejeghaværtgladpåJennysvegne,men hunvarsåung.OgherrOtto…Jegrevtilmegetlaken frahaugenavvåttsengetøyitrillebåren,stakkhånden nediklypeposenoghengtedetopp.
DetfantesvelknapttobrødresomvarmerforskjelligeennherrOttoogBirk.Ogikkebareavutseende; herrOttovaralleredetykkfallen,sinungealdertiltross, oghårethansvarrødgyllent,ikkemørkt,somBirks.Av sinnvardeulikeogså.HerrOttoarbeidetaldrisammen medhusmennene,hverkenunderonneneelleriskogen. Degangenejegsåham,satthansomregelienavhovedgårdensstaseligevogner.Ilangeperioderdesisteårene haddehandessutenoppholdtsegiChristiania,menetter atfrøkenAureliasfardødeoghunbleherrAdlersmyndling,flyttetogsåhantilbaketilSommersholm.Ogskulle jegtrodetsomblesagt,vardetavéngrunn:Hanvar
nesegrusforelsketifrøkenAureliaogønsketågifteseg medhenne.
MenhvemfrøkenAureliaønsketågiftesegmed, visstejegsåaltforgodt.HeldigvishaddeBirkgjortdet klartathanikkegjengjeldtedeamorøsefølelsenehennes.
JeggløttetbortmotJennyogherrOtto,somhalvhjertetforsøkteåskjulesegbakdevaiendelakenene.Det kunnekanskjeværeatBirksyngstebrorhaddebeilettil frøkenAureliatidligere,menskullejegtromåtenhan pressetseginntilJennypå,haddehanforlengstglemtden vakregrossererdatteren.
Fullavbangeanelserfortsattejegåhengeopplakenene.
«Jegharsavnetdeg,»hørtejegherrOttosilavt.«Kan duikkekommetilværelsetmittikveld,hm?Jegharnoe åfortelledeg.»
Hårenereisteseginakkenmin.Haddejegvirkelighørt rett?Jegspissetører,menhørteikkeJennyssvar.Altjeg hørte,vardenkokettelatterenhennes.
«Kanskje,»svartehuntilslutt.
«Værsåsnillåkomme,vakre,lilleJennyenmin.»
Jegvissteikkehvasomvarverst,lydeneavdeto somkyssethverandreellerherrOttosinnsmigrendeord. Beggedelergamegfrysningerlangtinnisjelen.
«Jegmågånå,mendasesviikveld,ikkesant?»
Detvarnestensåjegfikklysttilåfiketilham,derhan ublygtkyssetJennyogtviholdtihåndenhennes,førhan gjentokathanmåttegå–forsåådrahenneinntilsegpå ny.Sågikkhantilbaketilhestenogstegoppisadelen.
Menjeghadderukketåsedettriumferende,selvgodeflirethans.
Å,Jenny. Hjertetmittbløddeforhennedahunkom borttilmeg.Forat hun varforelsket,varikkevanskelig åse.
«Sinoe,da,»sahunblussendeogsendtemeget skjelmsksmilmenshunhengteoppetoverlaken.
Jeglothendenehvileiklypeposen.Forhvaskullejeg si?AtjegvarreddherrOttogahennefalskeforhåpninger?Mendajegsådeskinnendeøynenehennes,betjeg ordeneimeg.
«Detvarikkeminhensiktålytte,»sajeg.«Menjeg hørtehvaderesnakketom.»
Jennysendtemegetforlegentblikk.«Deterikkesom dutror,»forsikrethun.
Jegunnlotåsihvajegtrodde.«Harderekjenthverandrelenge?»spurtejegistedetmensvihjalphverandre medåhengeoppdetsistelakenet.
«Noenmåneder,»røpethunoglolitt.«Detvaren morgenjegskulletenneoppikaminenibiblioteket,ogda varhander.Hanvarsyk,»lahuntil,«oghaddesovnet.»
DetlåpåtungenminåspørreomherrOttohaddevært sykellerfull,menjeglotvære.
«Barelovmegatduerforsiktig,»sajeg,menJenny avfeidemegmedsinsedvanligesorgløselatter.
«Dubehøverikkeåbekymredeg.Ottoerengentleman.Hanersnill,omtenksom…»Huntiddeogsåuttil åmåttetenkesegom,utenåfinnenoemeråsi.
Såbegyntehunåsyngeigjen.
Jeglastabelenmedputevarinnilintøyskapetidetjeg hørtematklokkenkimetilaftensmat.
Endelig!
Tidligereidaghaddejegsettmelkekjørerne,Monsog Mads,kommemedposten,mentiltrossforatjeghadde gjortmegflereærendforbiposthyllen,haddefruSandø ennåikkesortertbrevene.Menkanskjedet nå låetbrev fraBirkogventetpåmegiHumlegaardenshylle?
Fullavhåpsprangjegnedtrappen,førjegsaktnetfartenidetjegnærmetmegkorridorenderposthyllenvar.
Inoenavhyllenelådetbrev,mendehaddeliggetderen godstund.Omhusmenneneikkevissteatdeventetbrev, kunnedettatidførpostenblehentet.OgHumlegaardens hylle…Jegholdtpustendajegnærmetmeg.Menidag somalleandredagervardentom.
Skuffelsenfløtutimagen,varmogsviende.Menom detvarbrevtilmeg,villevelikkefruSandøhalagtdet idenhyllen?Hvisdetvarbrevtilnoenitjenerskapet, pleidehunådeledemutmensvisatttilbords.
Fyltavnyeforhåpningerfortsattejeginnikjøkkenet, ogdajegsåfruSandøstådermedentykkbrevbunkei hendene,løphjertetmittløpsk.
«ErdetbrevtilherrAdleridag?»spurteherrBlom.
«Somalltid,»smiltefruSandøtilbake,«opptilflere.»
Hustjenerenholdtfremetsølvfatsombreveneble lagtpå.
«OgtilfruMaud?»spurtekammerjomfruenogstakk ørnenebbnesensinfrem.
«Nei,mendetertotilherrOttoogetttilherrAxel,» svartefruSandøoglabrevenepåfatetherrBlomholdt.
«Davardetikkeflere,fruSandø?»Hansåspørrende påhusjomfruen.
«IkketilfamilienAdler,»svartehun.
Jegsattemegpålangkrakken,såspentatjegføltemeg valen.ForfruSandøholdtfremdelesnoenbrevihånden.
«FruPoppe,»sahunhøytogkikketbortmotkokka. «Tilmeg?»utbrøtfruPoppe,tydeliggladforåfå brev.
Jegholdtpusten.
«FruMunk,»fortsattefruSandøogoverraktedetsiste brevettilkammerjomfruen.
Jegsanksammen,likeskuffetsomjegalltidbleoverat detikkevarbrevtilmeg.
«Ikkeværleideg,»hvisketJennyoglahåndenforsiktigpåskulderenmin.«Kanskjedetkommerbrevtildeg nesteuke.»
Jegvissteathunforsøkteåmuntremegopp,mendet varsomomdetlillejeghaddehattavhåp,bleknust dennedagen.ForhvorforskrevikkeBirk?
Kjøkkenpikenbegynteåøseoppgrøtiskålene.Omdet varluktenavgrøtenvisstejegikke,menjegorketikke tankenpååspise.Orketikkeåsitteoglatesomingenting mensjegforsøkteåsvelgegråten.Altjegville,varåvære alene.Jeg måtte værealene,omikkedeandreskulleseat jegbrastigråt.
«Jeg…jegerikkesulten,»stotretjegfremogreiste meg.
Jegmerketdeandresblikkpåmeg.Dennye,stumme kammerpikenmeddestore,mørkeøynenesomliksom sårettinnimeg.StuepikenesogfruMunksgranskendeblikk,somjeglamerketilglednedmotmagen min.
«Jegharsåvondtihodet,»løyjeg,for noe måttejeg si.«Godkveld.»
Såroligjegkunneforlotjegkjøkkenet.Menpåveiopp trappentilpikeloftetlajegpåsprang.Oppdesistetrinnene,bortoverkorridorenoginnidetlillekammersetjeg deltemedJenny.
Derorketjegikkelengeråholdetårenetilbake,men lotdemstrømmefrittidetjegfaltnedpåsengen.
Hvorforskriverduikke,Birk?Hvorfor?
Jeglothåndengliinnenforhalslinningenoglahånden omringenjeghaddefåttavham.Ringensomskullevære enpåminnelseomløftenevihaddegitthverandre.Men selvomjegforsøkteåholdefastveddetvihaddelovet hverandre,vardetsomomminnenefrakveldeniKarnannasgamlesteinhyttebleknetmerogmerforhverdag somgikk.Istedetvardetandrebildersomdukketoppi tankenemine.
JeghaddeingenanelseomhvordandetsåutiHeidelberg,derBirkstuderte.Likevelsåjeghamklartformeg. Menhansattikkeoverbøkeneogleste.Lyttetikketil forelesningene.Istedetmorethansegsammenmedstudievenneneogslektninger,entendevarsamlettilstore middager,ballellerandretilstelninger.Ogderungemenn varsamlet,vardetogsåunge,vakrekvinner.
Jegboretansiktetnediputen.Tankenvarikketilå
holdeut.MenbildeneavBirksammenmedunge,leende kvinner,kleddivakrekjolerogpyntetmedglitrende smykker,kvernetogkvernetihodetmitt.
Ogrevhjertetmittifiller.
Forvirretkikketjegutidetmørkekammerset.Hvavar detsomhaddevekketmeg?Vardetalleredemorgen?Så forstojegidetkammersdørenblelukket.
Jennytroddekanskjeatjegsov,derhunlistetsegbort tilsengen.
Å,Jenny,ånei.
Jeghaddemestlysttilågråtedajeghørtehennekleav segimørket.Ikkevardetførstegangheller,varjegredd, athunhaddetilbraktnattenhosherrOtto.
Omhunforstoatjegvarvåken,såsahuningenting.Ingenavosssanoe,ogsnarthørtejegathunsov tungt.
Selvfikkjegikkesoveigjen,etteratjegkomtilåtenke pånoefruPoppeengangitidenhaddesagttilmeg:Opp gjennomårenehaddemangenungtjenestepikesvermet forAdler-mennene.Menallevissteatdetikkekunnebli noemerenndet,ogomdetroddeatfølelsenederesvar gjengjeldt,endtedetalltidpåsammemåte–ikkebare fikkpikenhjertetsittknust,hunmåtteforlateSommersholmogså.
MenjegvarikkedenrettetilåoverbringeJennyden sammeadvarselen,varjegvel?
Jegvredmegikvalerunderteppet,forjegvisstesågodt hvordandetvaråværeforelsket.
Likevelklartejegikkeåfrimegfratankenomatdet villeværebedreforJennyåfåhjertetsittknust,jatilog medåmistearbeidet,ennåmøteherrOttoihemmelighet omnettene.