Leonardo da Vinci

Page 1


LEONARDO DA VINCI

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 1

28.05.2019 15:15:59


47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 2

28.05.2019 15:15:59


WALTER ISAACSON

LEONARDO DA VINCI Oversatt fra amerikansk av Lene Stokseth

font

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 3

28.05.2019 15:15:59


47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 4

28.05.2019 15:15:59


INNHOLD

Takk 7 Hovedpersoner 11 Valutaen i Italia i 1500 13 Omslaget 13 Viktige perioder i Leonardos liv 13 Tidslinje 14

Jeg kan også male 21 Barndom 31 Lærling 43 På egen hånd 88 Milano 111 Leonardos notisbøker 125 Underholder ved hoffet 132 Privatliv 149 Den vitruviske mann 160 Ryttermonumentet 180 Vitenskapsmann 190 Fugler og flyvning 201 Mekanikk 210 Matte 220 Menneskets natur 232 Madonna i grotten 242 Milano-portrettene 255 Kunst og vitenskap 278 Nattverden 297 Personlig uro 311 Firenze igjen 317 Den hellige Anna 332 Tapte og funne malerier 342 Cesare Borgia 352

INNLEDNING

KAPITTEL 1

KAPITTEL 2

KAPITTEL 3

KAPITTEL 4

KAPITTEL 5

KAPITTEL 6

KAPITTEL 7

KAPITTEL 8

KAPITTEL 9

KAPITTEL 10

KAPITTEL 11

KAPITTEL 12

KAPITTEL 13

KAPITTEL 14

KAPITTEL 15

KAPITTEL 16

KAPITTEL 17

KAPITTEL 18

KAPITTEL 19

KAPITTEL 20

KAPITTEL 21

KAPITTEL 22

KAPITTEL 23

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 5

28.05.2019 15:15:59


6

leonardo da vinci

Hydraulisk ingeniør 364 KAPITTEL 25 Michelangelo og de tapte slagene 372 KAPITTEL 26 Tilbake til Milano 397 KAPITTEL 27 Anatomi, andre runde 410 KAPITTEL 28 Verden og vannet 441 KAPITTEL 29 Roma 460 KAPITTEL 30 Peke ut veien 478 KAPITTEL 31 Mona Lisa 490 KAPITTEL 32 Frankrike 510 KAPITTEL 33 Avslutning 531 CODA Beskriv tungen til hakkespetten 539

KAPITTEL 24

Hyppig siterte kilder 541 Noter 547 Illustrasjonsliste 583 Steds- og personregister 587

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 6

28.05.2019 15:15:59


TAKK

Marco Cianchi har vært fagkonsulent for denne boken, og har kommet med mange forslag, hjulpet til med oversettelser og vært guide i Italia. Han er professor ved Accademia di Belle Arti i Firenze og er utdannet i kunsthistorie ved universitetene i Firenze og Bologna. Han har lenge samarbeidet med Carlo Pedretti og har skrevet mange bøker, blant annet Le macchine di Leonardo (Becocci, 1981), Leonardo, I Dipinti (Giunti, 1996) og Leonardo, Anatomia (Giunti, 1997). Han er blitt en god venn. Juliana Barone fra Birkbeck College ved University of London har også vært fagkonsulent for store deler av manuskriptet. Hun skrev sin doktoravhandling om Leonardo ved Oxford og er forfatter av Leonardo: The Codex Arundel (British Library, 2008), Studies of Mo­tion: Drawings by Leonardo from the Codex Atlanticus (De Agostini, 2011), The Treatise on Painting (De Agostini, 2014) og de kommende bøkene Leonardo, Poussin and Rubens og Leonardo in Britain. Jeg ble anbefalt dr. Barone av Martin Kemp, som er professor emeritus i kunsthistorie ved Oxford University og en av vår tids største kjennere av Leonardo. I løpet av de siste femti årene har han skrevet eller vært medforfatter av syttito bøker og vitenskapelige artikler om Leonardo. Han var så vennlig å bruke tid på meg ved Trinity College i Oxford, delte forskningsresultater med meg, viste meg et tidlig utkast til en bok han er medforfatter av, Mona Lisa: The People and the Painting (Oxford University Press, 2017) og har i utallige e-poster gitt uttrykk for sitt syn i en rekke spørsmål. Frederick Schroeder, Bill Gates’ kurator for Leicester-kodeksen, og Domenico Laurenza, forfatter av mange bøker om Leonardos inge­

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 7

28.05.2019 15:15:59


8

leonardo da vinci

niørkunst og oppfinnelser, leste mine partier om Leicester-kodeksen og ga meg sine oppdaterte oversettelser av verket, som skal publiseres i 2018. David Linley tok meg med til Windsor Castle for å se Leonardo-tegningene der, og presenterte meg for kuratoren og Leonardoforskeren Martin Clayton. Andre Leonardo-forskere og kuratorer leste deler av manuskriptet, ga meg tilgang til samlinger, bidro med hjelp og kom med forslag, blant andre Luke Syson, tidligere ved National Gallery i London og nå ved Metropolitan Museum of Art i New York City, Vincent Delieu­ vin og Ina Giscard d’Estaing ved Louvre, David Alan Brown ved ­National Gallery of Art i Washington D.C., Valeria Polette ved Gallerie dell’Accademia i Venezia, Pietro Marani ved Politecnico di Milano, Alberto Rocca ved Biblioteca Ambrosiana i Milano og J­acqueline Thalmann ved Christ Church i Oxford. Jeg vil også takke staben ved Villa I Tatti i Firenze, Dumbarton Oaks Library i Washington D.C. og Harvard Fine Arts Library. Getty Images, ledet av Dawn Airey, engasjerte seg i denne boken som et spesialprosjekt, og de som hadde ansvaret for anskaffelsen av bilder, var blant andre David Savage, Eriz Rachlis, Scott Rosen og Jill Braaten. Jeg vil også rette en stor takk til Pat Zindulka, Leah Bitounis, Eric Motley, Chloe Tabah og andre overbærende kolleger ved Aspen Institute. Takk også til Filippo Dal Corno, byråd for kultur i Milano og styremedlem av Aspen Italia, som organiserte en privat omvisning i Leonardo-utstillingen i Palazzo Reale med den velkjente kuratoren Pietro Marani, så vel som til andre vennlige kolleger i Aspen Italia som hjalp meg med tilgang til Leonardo-kilder i Firenze, Venezia og Milano. I over tretti år er alle bøkene mine blitt utgitt av Simon & Schuster, og det er fordi de som jobber der, er usedvanlig begavet: Alice Mayhew, Carolyn Reidy, Jonathan Karp, Stuart Roberts (som fotfulgte denne boken og dens illustrasjoner), Richard Rhorer, Stephen Bedford, Jackie Seow, Kristen Lemire, Judith Hoover, Julia Prosser, Lisa Erwin, Jonathan Evans og Paul Dippolito. I hele min forfatterkarriere har Amanda Urban vært min agent, kloke rådgiver og venn. Strobe Talbott, en kollega fra da jeg begynte i Time i 1979, har lest utkast til alle bøkene mine fra og med The Wise Men, og har bidratt med skarpsindige kommentarer og oppmuntring. Nå som vi nærmer oss

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 8

28.05.2019 15:15:59


Takk

9

arbeidslivets dessertbord, ser jeg med glede tilbake på minner fra helt siden den gang vi sto ved salatbuffeen. Som alltid går den største takken til min kone Cathy og vår datter Betsy, som er kloke, intelligente, støttende og svært kjærlige. Tusen takk.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 9

28.05.2019 15:15:59


47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 10

28.05.2019 15:15:59


HOVEDPERSONER

Cesare Borgia (ca. 1475–1507). Italiensk krigsherre, uekte sønn av pave Aleksander 6., modell for Machiavellis Prinsen, oppdragsgiver for Leonardo. Donato Bramante (1444–1514). Arkitekt, venn av Leonardo i Milano, arbeidet med katedralen i Milano og i Pavia, samt med Peterskirken i Vatikanet. Caterina Lippi (ca. 1436–1493). Foreldreløs bondejente fra Vinciområdet, moren til Leonardo, giftet seg senere med Antonio di Piero del Vaccha, kjent som Accattabriga. Charles d’Amboise (1473–1511). Fransk guvernør i Milano fra 1503 til 1511, Leonardos mesen. Beatrice d’Este (1475–1497). Fra Italias mest ærverdige familie, gift med Ludovico Sforza. Isabella d’Este (1474–1539). Beatrices søster, markise av Mantova, prøvde å få Leonardo til å male et portrett av seg. Francesco di Giorgio (1439–1501). Kunstner, ingeniør og arkitekt som samarbeidet med Leonardo om tårnet på katedralen i Milano, reiste med ham til Pavia, oversatte Vitruvius og tegnet en versjon av Den vitruviske mann. Frans 1. (1494–1547). Konge av Frankrike fra 1515, Leonardos siste mesen. Pave Leo 10., Giovanni de’ Medici (1475–1521). Sønn av Lorenzo de’ Medici, valgt til pave i 1513. Ludvig 12. (1462–1515). Konge av Frankrike fra 1498, erobret Milano i 1499.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 11

28.05.2019 15:15:59


12

leonardo da vinci

Niccolò Machiavelli (1469–1527). Diplomat og forfatter fra Firenze, utsending til Cesare Borgia og venn av Leonardo i 1502. Guiliano de’ Medici (1479–1516). Sønn av Lorenzo, bror av pave Leo 10., Leonardos mesen i Roma. Lorenzo «il Magnifico» de’ Medici (1449–1492). Bankier, kunstmesen og de facto hersker i Firenze fra 1469 til sin død. Francesco Melzi (ca. 1493 – ca. 1568). Fra en adelsfamilie i Milano, innlemmet i Leonardos husstand i 1507, ble hans surrogatsønn og arving. Michelangelo Buonarroti (1475–1564). Skulptør fra Firenze, Leonardos rival. Luca Pacioli (1447–1517). Italiensk matematiker, munk og venn av Leonardo. Piero da Vinci (1427–1504). Notarius publicus i Firenze, far til Leonardo, giftet seg ikke med Leonardos mor, fikk senere elleve andre barn med fire koner. Andrea Salai, født Gian Giacomo Caprotti da Oreno (1480–1524). Ble innlemmet i Leonardos husstand da han var ti år gammel og fikk kallenavnet Salai, som betyr «lille djevel». Ludovico Sforza (1452–1508). De facto hersker i Milano fra 1481, hertug av Milano fra 1494 til han ble fordrevet av franskmennene i 1499, Leonardos mesen. Andrea del Verrocchio (ca. 1435–1488). Billedhugger, gullsmed og kunstner fra Firenze. Det var i hans verksted Leonardo fikk opplæring og arbeidet fra 1466 til 1477.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 12

28.05.2019 15:15:59


VALUTAEN I ITALIA I 1500 Dukaten var gullmynten i Venezia. I Firenze het gullmynten florin. Begge inneholdt 3,5 gram gull, noe som ville tilsvare drøyt 1100 nors­ke kroner i 2017. Én dukat eller florin var verd omtrent 7 lire eller 120 soldi, som var sølvmynter.

OMSLAGET Omslaget er en detalj fra et oljemaleri i Uffizi-galleriet i Firenze som man tidligere mente var et selvportrett malt av Leonardo. Nyere røntgenanalyser tyder på at det er et portrett av Leonardo malt av en ukjent kunstner på 1600-tallet. Det bygger på, eller er grunnlaget for, et lignende portrett som ble gjenoppdaget i Italia i 2008, det såkalte Lucania-portrettet av Leonardo da Vinci. Det er blitt kopiert mange ganger. I British Royal Collection henger det en versjon malt av Giuseppe Macpherson i 1770-årene med akvarell på elfenben. Den ble vist på utstillingen «Portrait of the Artist» i Queen’s Gallery i Buckingham Palace i 2017.

VIKTIGE PERIODER I LEONARDOS LIV Vinci 1452–1464 Firenze 1464–1482 Milano 1482–1499 Firenze 1500–1506 Milano 1506–1513 Roma 1513–1516 Frankrike 1516–1519

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 13

28.05.2019 15:15:59


TIDSLINJE

Samarbeider med Verrocchio om Kristi dåp

ca. 1473

Blir medlem av malerlauget. Den første kjente tegningen er av et landskap

1452

ca. 1475 Født 15. april

Hundreårskrigen tar slutt; Konstantinopel faller Gutenberg trykker Bibelen

Machiavelli blir født; Lorenzo de’ Medici tar makten

Kopernikus blir født

ca. 1472

verden

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 14

Portrett av Ginevra de’ Benci, datter av en velstående florentinsk bankier

Ludovico Sforza blir hersker av Milano; Magellan blir født Johannes de Spira etablerer Rafael blir født et forlag i Venezia

1481

ca. 1468

liv

Michelangelo blir født

De hellige tre kongers tilbedelse, bestillingsoppdrag

Blir lærling på verkstedet til Verrocchio i Firenze

vitenskap

ca. 1478

1482 Flytter til Milano og begynner med notisbøker

Bebudelsen, et ungdommelig eksperiment med mislykket perspektiv, varsler storhet

kunst

28.05.2019 15:16:03


Damen med hermelinen; leirmodell til ryttermonumentet stilles ut i Milano

Illustrerer Paciolis De divina proportione

1496

1493 Studerer anatomi og arkitektur

1498

1489

Første forsøk på en flymaskin

Vasco da Gama finner sjøveien til India; Ludvig 12. blir konge av Frankrike; Savonarolas Forfengelighetens bål; Frankrike erobrer Milano Suleiman 1. av det ottomanske riket blir født; Savonarola avsetter Medici-familien i Firenze; Ludovico blir offisielt utnevnt til hertug kong Karl 8. av Frankrike invaderer Italia Portugiseren Diaz runder sørspissen av Afrika

Kristoffer Columbus seiler til Den nye verden; Lorenzo de’ Medici dør; Rodrigo Borgia blir pave Alexander 6.

ca. 1490 1483

Den vitruviske mann og Paradisfesten blir presentert under bryllupsfesten til hertugens nevø; Salai flytter inn hos Leonardo Påbegynner Nattverden i spisesalen til klosteret Santa Maria delle Grazie

1495

Får sammen med Predis-brødrene i oppdrag å male Madonna i grotten

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 15

28.05.2019 15:16:06


Studerer fuglers flukt; andre mislykkede forsøk på å fly; sliter med å male Anghiarislaget, et stort bestillingsoppdrag i Firenze som han til slutt ikke fullfører

1499 Forlater Milano

1505

1503 Vender tilbake til Firenze, begynner å male Mona Lisa og jobber med det resten av livet

Michelangelos David-statue; den unge Rafael kommer til Firenze for å studere hos Leonardo og Michelangelo

1502

Leonardos venn Amerigo Vespucci gir ut sin beretning om seilasen til Den nye verden

Paven hyrer arkitekten Donato Bramante til å bygge om Peterskirken i Roma

Vender tilbake til Milano, der han oppholder seg til og fra i sju år

1506

1507 Maler og ingeniør for Ludvig 12.

Begynner som militæringeniør for Cesare Borgia

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 16

28.05.2019 15:16:09


1513 ca. 1508 Deler tiden mellom Milano og Firenze; studerer vannverk; tegner Trivulziomonumentet; den andre Madonna i grotten

Michelangelo fullfører utsmykningen av Det sixtinske kapell; Gerhardus Mercator, som lager det første verdenskartet, blir født; Medici-huset gjenvinner makten i Firenze Henrik 8. blir konge av England

Vasari blir født

Flytter til Roma; den ikoniske Torino-tegningen, et mulig selvportrett fra de foregående årene som ofte definerer vårt bilde av Leonardo Andreas Vesalius, som utgir den første korrekte boken om menneskets anatomi, blir født i Brussel

Giovanni de’ Medici blir pave Leo 10.

Martin Luther innleder den protestantiske reformasjonen Frans 1. blir konge av Frankrike

1516 1509

1514

Flytter til Amboise som gjest av Frans 1.

Fortsetter med studier i anatomi og hydraulikk Dør 2. mai Besøker Parma og Firenze; planer for å drenere Pontinske sumper

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 17

1519

28.05.2019 15:16:13


47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 18

28.05.2019 15:16:13


LEONARDO DA VINCI

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 19

28.05.2019 15:16:13


Fra Leonardos notisbok ca. 1495: en skisse til Nattverden, geometriske studier av sirkelens kvadratur, åttekantede kirkekonstruksjoner og et avsnitt av speilskriften hans.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 20

28.05.2019 15:16:15


Innledning

Jeg kan også male På den tiden da Leonardo rundet den skjebnesvangre milepælen det var å fylle tretti, skrev han et brev til herskeren i Milano der han listet opp alle grunnene til at han burde få en stilling hos ham. Han hadde hatt en viss suksess som maler i Firenze, men slet med å fullføre bestillingsoppdragene og speidet mot nye horisonter. I de første ti avsnittene falbød han sine ingeniørkunster, blant annet evnen til å tegne broer, vannveier, kanoner, pansrede kjøretøy og offentlige bygninger. Først på slutten, i det ellevte avsnittet, tilføyde han at han også var kunstner. «Likeledes kan jeg innen malerkunsten gjøre alt som er mulig,» skrev han.1 Ja, det kunne han. Han skulle komme til å skape to av historiens mest berømte malerier, Nattverden og Mona Lisa. Men i egne øyne var han vel så mye en vitenskapens og ingeniørkunstens mann. Med en lidenskap som var både leken og manisk, gjorde han innovative studier av anatomi, fossiler, fugler, hjertet, flymaskiner, optikk, botanikk, geologi, vannsystemer og våpen. Det gjorde ham til den arketypiske renessansemannen, en inspirasjon for alle som mener at «naturens uendelige verk», som han kalte det, er sammenvevd i en enhet fylt med vidunderlige mønstre.2 Hans evne til å kombinere kunst og vitenskap, som ble ikonisk med tegningen av en fullkomment proporsjonert mann med utstrakte armer og bein innfelt i en sirkel og et kvadrat – kjent som Den vitruviske mann – gjorde ham til historiens mest kreative geni. Den vitenskapelige utforskningen formet billedkunsten hans. Han

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 21

28.05.2019 15:16:15


22

leonardo da vinci

skrelte huden av ansiktet på lik og sporet musklene som beveger leppene, for deretter å male verdens mest minneverdige smil. Han studerte menneskekranier, utførte lagdelte tegninger av knoklene og tennene, og fremstilte pinslene til den avmagrede Hieronymus med løven. Han utforsket optikkens matematikk, viste hvordan lysstråler treffer hornhinnen og skapte magiske illusjoner med skiftende visuelle perspektiver i Nattverden. Ved å knytte studiene av lys og optikk til malerkunsten lærte han å mestre bruk av skyggelegging og perspektiver for å fremstille gjenstander på en todimensjonal flate slik at de virker tredimensjonale. Denne evnen til å «få en glatt flate til å fremstille en figur som om den er modellert og skilt fra flaten, er malerens fremste intensjon,» sa Leonardo.3 Det er i stor grad hans fortjeneste at flerdimensjonalitet ble renessansekunstens viktigste nyvinning. Etter hvert som han ble eldre, bedrev han ikke vitenskapelig forsk­ ning bare for at den skulle tjene kunsten, men også ut fra en frydefull trang til å forstå dybden i skapelsens skjønnhet. Når han famlet etter en teori for hvorfor himmelen ser blå ut, var det ikke bare for å fylle maleriene sine. Nysgjerrigheten hans var uforfalsket, personlig og vidunderlig insisterende. Men selv når han var fordypet i tanker om himmelens blåfarge, var ikke den vitenskapelige bestrebelsen adskilt fra kunsten. De tjente begge hans lidenskapelige drivkraft, som kort og godt var å finne ut av alt som var å vite om verden, også om hvordan vi passer inn i den. Han hadde en ærbødighet for helheten i naturen og en fornemmelse for harmonien i dens mønstre, som han gjenkjente i store og små fenomener. I notisbøkene tegnet han hårkrøller, virvelstrømmer og virvelvinder, samtidig som han utforsket matematikken som kunne ligge bak slike spiraler. Da jeg var på Windsor Castle og betraktet den virvlende kraften i «Syndflodstegningene» som han laget mot slutten av livet, spurte jeg kuratoren Martin Clayton om han trodde at Leonardo hadde tegnet dem som kunstverk eller som vitenskapelige skisser. Allerede idet jeg formulerte spørsmålet, skjønte jeg at det var dumt. «Jeg tror ikke at Leonardo ville ha trukket det skillet,» svarte han.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 22

28.05.2019 15:16:15


Jeg kan også male

23

Jeg ga meg i kast med denne boken fordi Leonardo da Vinci er det ypperste eksemplet på hovedtemaet i mine tidligere biografier: Evnen til å trekke tråder mellom ulike disipliner – kunst og vitenskap, humaniora og teknologi – er en nøkkel til nyskapning, fantasi og genialitet. Benjamin Franklin, som jeg har skrevet om tidligere, var en Leonardo for sin tid: Uten formell utdannelse ble han en selvlært polyhistor og opplysningstidens beste amerikanske vitenskapsmann, oppfinner, diplomat, forfatter og forretningsstrateg. Ved å fly en drage beviste han at lyn er elektrisitet, og han fant opp en stang som kunne temme den. Han utviklet bifokale briller, fortryllende musikkinstrumenter, rentbrennende ovner, kart over Golfstrømmen og USAs unike form for hjemmelaget humor. Når Albert Einstein sto fast i arbeidet med relativitetsteorien, tok han frem fiolinen og spilte Mozart for å få hjelp til å gjenopprette forbindelsen med kosmos’ harmonier. Ada Lovelace, som jeg portretterte i en bok om innovatører, kombinerte sin far lord Byrons poetiske følsomhet med morens kjærlighet til matematikkens skjønnhet for å danne seg et bilde av en universalregne­ maskin. Og Steve Jobs toppet produktlanseringene sine med et bilde av gateskilt i krysset mellom humaniora og teknologi. Hans store helt var Leonardo. «Han så skjønnhet i både kunst og ingeniørkunst,» sa Jobs, «og det var hans evne til å kombinere dem som gjorde ham til et geni.»4 Ja, han var et geni: sprudlende fantasifull, lidenskapelig nysgjerrig og kreativ på tvers av mangfoldige disipliner. Men vi bør være varsomme med det ordet. På forunderlig vis reduserer vi Leonardo ved å stemple ham som et «geni», for det gir inntrykk av at han ble truffet av lynet. Han tidlige biograf, 1500-tallskunstneren Giorgio Vasari, gjorde den feilen: «Noen ganger blir et bestemt menneske på overnaturlig vis skjenket skjønnhet, eleganse og talent av himmelen i så rikelig monn at alle hans handlinger er guddommelige, og alt han gjør, kommer åpenbart fra Gud snarere enn fra menneskelig virke.»5 Leonardos genialitet var faktisk menneskelig, drevet frem av egen vilje og ærgjerrighet. Den kom ikke til ham fordi han som Newton og Einstein var gudgitt en hjerne med så stor prosesseringskraft at vi vanlige dødelige knapt kan fatte det. Leonardo hadde nesten ingen skolegang og kunne knapt lese latin eller utregne divisjonsstykker.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 23

28.05.2019 15:16:15


24

leonardo da vinci

Genialiteten hans var av den typen vi kan forstå og til og med lære av. Den var basert på ferdigheter vi kan strebe etter å forbedre i oss selv, som nysgjerrighet og grundig observasjon. Han hadde en så pirrelig forestillingsevne at den lekte med fantasiens grenser, og det er også noe vi kan forsøke å bevare i oss selv og oppmuntre i våre barn. Leonardos fantasier gjennomsyret alt han rørte ved: teaterproduksjoner, planer for å gi elver nye løp, skisser av idealbyer, diagrammer for flymaskiner og nesten alle aspekter ved hans billedkunst og ingeniørkunst. Brevet han skrev til herskeren av Milano, er ett eksempel – de militære ingeniørkunstene hans fantes den gangen hovedsakelig i hans eget hode. Hans første oppgaver ved hoffet var ikke å konstruere våpen, men å arrangere festivaler og opptog. Selv på høyden av karrieren var de aller fleste krigs- og flymaskinene hans mer visjonære enn praktiske. I begynnelsen tenkte jeg at Leonardos hang til fantasier var en svakhet som røpet manglende disiplin og flid, siden han hadde en tilbøyelighet til å la kunstverk og traktater bli liggende uferdige. Det er til en viss grad sant. Visjoner som ikke blir satt ut i livet, kan på sett og vis kalles hallusinasjoner. Men jeg erkjente også at hans evne til å tilsløre skillet mellom virkelighet og fantasi var – i likhet med sfumato-teknikkene han brukte for å tilsløre konturene i et maleri – en nøkkel til kreativiteten hans. Dyktighet uten fantasi er gold. Leonardo visste å forene observasjon og fantasi, og det gjorde ham til historiens fullkomne nyskaper. Mitt utgangspunkt for denne boken var ikke Leonardos kunstneriske mesterverker, men notisbøkene hans. Etter mitt syn får vi det beste innblikket i hans sinn i de over 7200 sidene med notater og skriblerier som mirakuløst nok er bevart. Papir viser seg å være en uovertruffen teknologi for informasjonslagring, fortsatt leselig etter fem hundre år, noe våre egne Twitter-meldinger neppe vil være. Heldigvis hadde ikke Leonardo råd til å sløse med papir, så han fylte hver flik av sidene sine med alle slags tegninger og speilvendt rabling som synes vilkårlige, men som gir innsyn i de mentale sprangene hans. Nedtegnet side om side, rytmisk om ikke meningsfullt, finner vi matematiske utregninger, skisser av hans frekke, unge venn,

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 24

28.05.2019 15:16:15


Jeg kan også male

25

fugler, flymaskiner, teaterrekvisitter, virvelstrømmer, hjerteklaffer, groteske hoder, engler, heverter, plantestengler, oppsagde kranier, tips til malere, notater om øyet og optikk, militære våpen, fabler, gåter og skisser til malerier. Den tverrfaglige briljansen yrer på hver side og gir en herlig oppvisning av et sinn som danser med naturen. Notisbøkene hans er den mest fantastiske dokumentasjonen av nysgjerrighet som noen gang er skapt, en vidunderlig veiviser til personen som den eminente kunsthistorikeren Kenneth Clark har kalt «historiens mest uavlatelig nysgjerrige mann».6 Mine yndlingspassasjer i notisbøkene er huskelistene, som sprudler av nysgjerrighet. En av dem, fra 1490-årene i Milano, er dagens liste over ting han vil finne ut av. «Måling av Milano og byens forsteder» er første punkt. Det har et praktisk formål, noe som fremkommer i et senere punkt på listen: «Tegne Milano.» Andre viser hans iherdige jakt på folk han kunne spørre ut: «Få abbedsmesteren til å vise deg kvadrering av en triangel … Spør Giannino Bombardieri om måten Ferrara-tårnet er murt opp på … Spørre Benedetto Portinari om hvordan de går på isen i Flandern … Få en vannmester til å vise deg hvordan man reparerer en sluse, kanal og mølle på lombardisk vis … Skaffe målene for solen som mester Giovanni, franskmannen, har lovet meg.7 Han er umettelig. Om og om igjen, i år etter år, skriver Leonardo lister over ting han må gjøre og lære. Noen av dem innebærer den slags nærgående iakttagelser som de færreste tar seg tid til. «Studer gåsens fot: Hvis den alltid hadde vært åpen eller alltid lukket, ville ikke skapningen ha klart å bevege seg.» Andre omfatter hvorfor er himmelen blå-spørsmål om så trivielle fenomener at vi sjelden tenker over dem: «Hvorfor er fisken i vannet raskere enn fuglen i luften når det burde være omvendt, siden vann er tyngre og tykkere enn luft?»8 De beste spørsmålene er de som virker helt vilkårlige. «Beskriv tungen til hakkespetten,» sier han til seg selv.9 Hvem i all verden ville en dag, tilsynelatende helt uten grunn, bestemme seg for å finne ut hvordan tungen til en hakkespett ser ut? Ja, hvordan skulle man egentlig gå frem? Dette er ikke viten Leonardo trengte for å male et bilde, heller ikke for å forstå fuglers flukt. Men det står der, og som vi skal se, kan man lære fascinerende ting om hakkespettens tunge. Grunnen til

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 25

28.05.2019 15:16:15


26

leonardo da vinci

at han ville vite det, var at han var Leonardo: nysgjerrig, lidenskapelig og alltid full av undring. Det merkeligste av alt står i dette notatet: «Gå hver lørdag til det varme badet der du får se nakne menn.»10 Vi kan forestille oss at Leonardo ønsket å gjøre det av både anatomiske og estetiske grunner. Men trengte han virkelig å minne seg selv på det? Neste punkt på listen er: «Blås opp lungene til en gris og se om de øker i bredden og i lengden, eller bare i bredden.» Som kunstkritikeren Adam Gopnik i The New Yorker skrev en gang: «Leonardo er og blir rar, uforlignelig rar, og det kan ingenting endre på.»11 For å gå løs på disse spørsmålene bestemte jeg meg for å skrive en bok som tok utgangspunkt i nettopp notisbøkene. Jeg begynte med pilegrimsreiser for å se originalene i Milano, Firenze, Paris, Seattle, Madrid, London og Windsor Castle. Det var i tråd med Leonardos formaning om å innlede enhver undersøkelse med å gå til kilden: «Han som kan gå til fontenen, går ikke til vannkrukken.»12 Jeg fordypet meg også i den lite benyttede skattkisten av akademiske artikler og doktoravhandlinger om Leonardo. Hver eneste av dem representerer mange års iherdig forskning på svært spesifikke områder. I de siste tiårene, særlig etter gjenoppdagelsen av Madrid-kodeksene i 1965, er det blitt gjort store fremskritt i analyse og tolkning av skriftene hans. Dessuten har moderne teknologi avdekket ny informasjon om Leonardos malerkunst og teknikker. Etter å ha fordypet meg i Leonardo gjorde jeg mitt beste for å være mer oppmerksom på fenomener jeg tidligere hadde ignorert, og anstrengte meg for å legge merke til ting slik han hadde gjort. Når jeg så solen treffe gardinet, tvang jeg meg selv til å stoppe opp og betrakte måten skyggene kjærtegnet foldene på. Jeg forsøkte å se hvordan lyset som ble reflektert fra én gjenstand, nesten umerkelig farget skyggene til en annen gjenstand. Jeg merket meg at glimtet av en skinnende flekk på en blank flate beveget seg når jeg la hodet på skakke. Når jeg så på et tre langt borte og et som var nær, prøvde jeg å visualisere perspektivlinjene. Når jeg så en virvelstrøm, sammenlignet jeg den med en hårlokk. Når jeg ikke klarte å forstå en matematisk idé, visualiserte jeg den etter beste evne. Når jeg spiste middag med folk,

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 26

28.05.2019 15:16:15


Jeg kan også male

27

studerte jeg forholdet mellom bevegelsene og følelsene deres. Når jeg så en antydning til et smil streife en kvinnes lepper, forsøkte jeg å fatte hennes indre mysterier. Nei, jeg var ikke i nærheten av å bli Leonardo, beherske innsiktene hans eller mønstre et minstemål av hans talenter. Jeg kom ikke en millimeter nærmere å kunne designe et glidefly, finne opp en ny måte å tegne kart på eller male Mona Lisa. Jeg måtte presse meg til virkelig å bli nysgjerrig på tungen til hakkespetten. Men det jeg lærte av Leonardo, var at ønsket om å undre seg over verdenen vi møter hver dag, kan berike ethvert øyeblikk i livet. Det finnes tre viktige, tidlige fremstillinger av Leonardo som er skrevet av nesten samtidige forfattere. Maleren Giorgio Vasari, født i 1511 (åtte år før Leonardo døde), skrev den første ordentlige kunsthistorieboken, Vite, eller De fremste maleres, skulptørers og arkitekters liv, først utgitt i 1550 og deretter i en revidert utgave i 1568 som inneholdt rettelser basert på videre intervjuer med folk som kjente Leonardo, deriblant hans elev Francesco Melzi.13 Vasari var florentiner på sin hals og ga Leonardo – og særlig Michelangelo – overdrevent god omtale for å ha skapt det han kalte og som for første gang sto på trykk, en «renessanse» i kunsten.14 Som Huckleberry Finn sa om Mark Twain: Han tok enkelte ting litt langt, men hovedsakelig fortalte han sannheten. Resten er en blanding av sladder, forskjønnelser, påfunn og utilsiktede feil. Problemet er å vite hvilke pittoreske anekdoter – som den om at læreren til Leonardo kastet fra seg sin egen pensel i beundring for eleven – som tilhører hvilken kategori. Et anonymt manuskript skrevet i 1540-årene, kjent som «Anonimo Gaddiano» etter familien som i sin tid eide det, inneholder fargerike detaljer om Leonardo og andre florentinere. Også her kan noen av påstandene, som at Leonardo bodde hos og arbeidet sammen med Lorenzo de’ Medici, være utbrodert, men teksten beskriver fargerike detaljer som virker troverdige, som at Leonardo likte å gå i rosenrøde kjortler som bare rakk ham til knærne, selv om andre gikk i fotside plagg.15 En tredje tidlig kilde er Gian Paolo Lomazzo, en maler som med sin teoretiske interesse helt gikk over til å skrive da han ble blind.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 27

28.05.2019 15:16:15


28

leonardo da vinci

Et upublisert manus, Libro di sogni (Drømmeboken), er fra 1563, mens hovedverket fra 1584, Trattato dell’arte della pittura, scoltura et architettura, er en slags kunstteoretisk avhandling. Han var elev hos en maler som hadde kjent Leonardo og intervjuet Leonardos elev Melzi, så han hadde tilgang til førstehånds historier. Lomazzo er særlig avslørende med hensyn til Leonardos seksuelle tilbøyeligheter. I tillegg finnes det kortere skriftlige beretninger skrevet av to av Leonardos samtidige, den florentinske kjøpmannen Antonio Billi og den italienske legen og historikeren Paolo Giovio. Mange av disse tidlige fremstillingene nevner Leonardos utseende og personlighet. Han blir beskrevet som en oppsiktsvekkende vakker og elegant mann. Han hadde lange, gylne krøller, muskuløs kroppsbygning, bemerkelsesverdig fysisk styrke og en elegant fremtoning når han spaserte gjennom byen i fargerike gevanter eller satt til hest. «Leonardo var velproporsjonert og stilfull av person og utseende,» ifølge Anonimo. I tillegg var han en sjarmerende samtalepartner og naturelsker, kjent for å være varm og vennlig mot både mennesker og dyr. Andre detaljer er det mindre enighet om. I løpet av forarbeidet oppdaget jeg at mange fakta om Leonardos liv, fra fødestedet til omstendighetene rundt dødsfallet, har vært gjenstand for debatt, mytologisering og mystikk. I notene forsøker jeg å bruke mitt beste skjønn og drøfter kontroversene og motargumentene. Jeg oppdaget også, først til min bestyrtelse og så til min glede, at Leonardo ikke alltid var en gigant. Han gjorde feil. Han kunne bokstavelig talt spore helt av og forfølge matematiske problemer som ble tidsslukende distraksjoner. Som kjent unnlot han å fullføre mange av maleriene sine, for eksempel De hellige tre kongers tilbedelse, Hieronymus med løven og Anghiarislaget. Følgelig eksisterer det nå høyst femten malerier som helt eller hovedsakelig kan tilskrives ham.16 Selv om hans samtidige jevnt over oppfattet ham som vennlig og snill, kunne Leonardo også være dyster og urolig. Notisbøkene og tegningene gir et innblikk i hans febrilske, fantasifulle, maniske og til tider oppstemte sinn. Hadde han vært skoleelev i begynnelsen av det 20. århundret, kan det tenkes at han ville blitt underlagt et farmasøytisk regime for å dempe humørsvingningene og ADD-symptomene.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 28

28.05.2019 15:16:15


Jeg kan også male

29

Man trenger ikke bekjenne seg til forestillingen om kunstneren som plaget geni for å prise seg lykkelig over at Leonardo selv måtte ta livet av sine demoner mens han manet frem sine drager. Følgende spor finnes i en av de besynderlige gåtene i notisbøkene hans: «Svære skikkelser vil komme til syne i menneskeform, og jo nærmere du kommer dem, desto mer vil den enorme størrelsen mins­ke.» Svaret: «Skyggen som en mann med et lys kaster om natten.»17 Selv om det samme kan sies om Leonardo, synes jeg ikke han forminskes av å bli avslørt som menneskelig. Både skyggen hans og den virkelige mannen fortjener å ruve. Feilene og særhetene gjør at vi kan forholde oss til ham, føle at vi kan etterligne ham, og verdsette triumfene hans desto mer. Leonardos, Columbus’ og Gutenbergs 1400-tall var en tid preget av oppfinnelser, oppdagelsesreiser og kunnskapsspredning ved hjelp av nye teknologier. Kort sagt var det en tid som vår egen. Det er derfor vi har så mye å lære av Leonardo. Hans evne til å kombinere kunst, vitenskap, teknologi, humaniora og fantasi er fortsatt en oppskrift på kreativitet. Det samme gjelder hans avslappede forhold til ikke å passe helt inn: født utenfor ekteskap, homofil, vegetarianer, keivhendt, lett å distrahere og til tider kjettersk. Firenze blomstret på 1400-tallet fordi byen tolererte slike mennesker. Fremfor alt bør Leonardos grenseløse nysgjerrighet og eksperimentering minne oss på hvor viktig det er at vi innprenter i både oss selv og barna våre ikke bare overlevert kunnskap, men også en vilje til å stille spørsmål ved den – bruke fantasien og tenke, som begavede utskudd og rebeller i en hvilken som helst tidsepoke, annerledes.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 29

28.05.2019 15:16:15


Byen Vinci og kirken der Leonardo ble døpt.

47294 Leonardo da Vinci_materie.indd 30

28.05.2019 15:16:16


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.