Moa Brännström Ott
SNEKRE SELV
For deg som vil lære å lage enkle og praktiske småmøbler
Oversatt fra svensk av Mette-Cathrine Jahr
INNHOLD
FORNEMMELSE FOR
SKOG OG TREVIRKE
Myke og harde treslag
På trelastlageret
Heltre
Platemateriale
VERKTØY OG TEKNIKKER
Ta mål
Sage
Høvle
Utstemming og sammenføyning
File og raspe
Spiker og dor
Bore og skru
Spikke Lime
Slipe
PROSJEKTER
Krydderhylle
Skjærefjel
Tørkestativ til sopp og krydderurter
Sengelampe
Liten vegghylle
Sengegavl
TV-benk på hjul
Pidestall til blomster
Knivblokk
Krakk
Skostativ
Oppbevaringstavle
Brettbord
Skjermvegg
Fuglebrett
Balkongbord
Blomsterkasse
Plantebord
Oppbevaringsbenk
Dyrk i høyden
FORNEMMELSE FOR TRE
Jeg har en enorm respekt for tre som materiale. Det at treet har vokst hele sitt liv før det ble til den planken som jeg skal sette sagen i, gjør at det fortjener min omtanke og respekt. Når man jobber med tre, er det viktig å kjenne treets egenskaper og begrensninger. Det er et levende materiale, og jeg synes man skal behandle det deretter.
Jeg er utdannet møbelsnekker på Carl Malmstens skole for håndverk på Capellagården på Öland, men min interesse for finsnekring begynte mye tidligere. På videregående gikk jeg på håndverkslinjen med hovedvekt på finsnekring, og allerede som barn samlet jeg på pinner og elsket å sitte på kjøkkengulvet og spikke. Tre har kort sagt vært min lidenskap hele livet.
Når jeg forteller folk at jeg jobber som finsnekker, blir jeg vanligvis møtt med «Å, så gøy, jeg skulle ønske jeg kunne snekre!», og da svarer jeg bestandig «Men så gjør det da!»
Men det virker som de fleste hverken vet hvor eller hvordan de skal komme i gang. Hvor kjøper man materialer, og hvilken tresort egner seg best til hva, hva slags verktøy trenger man, og hvordan skal de brukes?
Da jeg ble spurt om jeg kunne lage en håndbok i finsnekring, nølte jeg ikke et sekund. Selvfølgelig ville jeg det, det er jo akkurat det alle de som har sagt «Å, så gøy!», trenger for å gjøre sine egne snekkerdrømmer til virkelighet. Du må ikke være mann og ha en hel maskinpark hjemme for å kunne
snekre. Du kan snekre veldig fine ting med en relativt velfylt verktøykasse, nøyaktighet og tålmodighet.
Jeg er født og oppvokst i Stockholm, men familien min stammer fra Västerbotten. I innlandet der har vi en slektsgård, og dit drar jeg så ofte jeg kan. Der finner jeg roen. Jeg pleier å si at jeg har en norrlandsk sjel. Nærheten til naturen og skogen gjør at jeg føler meg trygg. Når jeg er i byen med alt dens kjas og mas, tror jeg den daglige kontakten med trematerialer gir meg litt av den samme roen og tryggheten. Det blir som et bånd mellom meg og skogen.
Som finsnekker er min ekstreme nøyaktighet både min beste og verste egenskap. Når jeg arbeider på oppdrag, blir det alltid en kamp mellom tid og detaljarbeid. Derfor synes jeg det er morsomst å snekre ting til meg selv. Da er det ingen andre som bestemmer hvor lang tid jeg kan bruke. Jeg bestemmer selv hvordan det skal se ut, og jeg tilpasser mål og størrelse akkurat som jeg vil. Jeg går ut fra at det er det de fleste er ute etter når de skal snekre noe til sitt eget hjem. Og så selvfølgelig den herlige følelsen av at «denne har jeg laget selv, fy flate så flink jeg er!»
/ Moa
SAGE
Når du snekrer, kommer du til å sage mye, så det lønner seg å ha sager som egner seg til finsnekring. All ære til den gamle hederlige håndsagen, men den egner seg ikke så godt når det er viktig med pene snittflater. Da er det bedre å velge en sag med tynnere blad og mindre tenner. Det finnes forskjellige typer som er spesielt godt egnet for finsnekring. Jeg anbefaler gjerne de japanske variantene.
Løvsag
Stikksag
Flush cut
Gjæringskasse
Japansag, dobbeltsidig Japansag, med stiv rygg
Kløyv Kapp
Japansag Japansager, eller japanske trekksager som de også kalles, kutter materialet når man trekker dem mot seg i stedet for når man skyver dem fra seg. Derfor kan de ha et tynt, fint blad og fine sagtenner, og de bøyer seg ikke når du sager med dem. Det finnes modeller med sagtenner i forskjellige størrelser og ulike lengder på bladet, med og uten rygg. Jeg anbefaler at du kjøper to japansager. Velg en litt større modell med rygg (ca. 240 mm langt blad). Den har også veldig fine tenner og lager lekre snitt, men er mer allsidig enn en mindre variant siden den kan lage dypere snitt. Ryggen bidrar til å holde bladet stivt, slik at snittet blir rett og fint.
I tillegg bør du ha en japansag uten rygg, som i stedet har én side for kapp og én for kløyv. Det betyr at tennene på den ene siden er beregnet på å kappe trevirke på tvers av fibrene, mens tennene på den andre siden er beregnet på å kløyve, det vil si på langs av fiberretningen. Bladet på disse sagene er gjerne litt tykkere enn på sager med rygg (nå snakker vi tiendedels millimetere) for å holde seg stivt uten rygg. Stell godt med japansagen din, for siden tennene er så fine, kan de også lett brekke. Sag ikke i andre materialer enn tre og sag i riktig hastighet
for sagen. De fleste japansager har utbyttbart blad.
Flush cut-sag
En flush cut-sag er en fintannet trekksag med et tynt, fleksibelt blad (ca. 150 mm langt), ofte dobbeltsidig tannet. Sagen gjør det mulig å kappe av plugger og lignende når man ønsker å legge snittet så nær overflaten på arbeidsstykket som mulig. Tennene på en flush cut-sag er ikke vigget; det betyr at bredden på tennene er lik bredden på bladet. Vanlige sager er vigget, det vil si at tennene er bøyd til hver sin side for at treet ikke skal feste seg i sagbladet når man sager.
Løvsag
Skal du sage buede og uregelmessige former, bruker du en løvsag. Den har et tynt, smalt blad som gjør det enkelt å styre i forskjellige retninger. Bladet er også svingbart og kan vris på tvers av ryggen, noe du må gjøre hvis arbeidsstykket er bredere enn dybden på buen. Vinkelen på bladet endres ved at man vrir håndtaket for å løsne litt på sagbladet. Deretter vrir man de to tappene i hver ende av sagbladet i ønsket retning og strammer bladet med håndtaket igjen.
Stikksag
En stikksag er en elektrisk håndsag med et lite sagblad (ca. 60 til 105 mm langt) som beveger seg raskt opp og ned når man sager. Det finnes forskjellige sagblader til ulike materialer, så sørg for å bruke et sagblad for tre. Av de forskjellige elektriske håndsagene som finnes, synes jeg stikksagen er lettest å håndtere og minst farlig. Det er en allsidig sag som kan sage både rette og kurvede linjer. Du sager enkelt et hull i en plate ved først å bore et hull der stikksagen får plass, og så kan du sage ut den formen du vil ha på hullet. Stikksager fungerer best på platematerialer og tynnere bord. Pass alltid på å ha et skarpt og rett sagblad, ellers blir snittet lett skjevt, og treet kan flise seg opp.
Ha alltid arbeidsstykket ditt godt fastspent, og sørg for at den linjen du skal sage, ligger fritt utenfor arbeidsflaten. Hold sagen støtt mot trestykket og pass på at sagen har god fart før du begynner å sage, ellers kan bladet lett sette seg fast i arbeidsstykket, slik at sagen hopper. Bladet sager når det går oppover, derfor vil treet flise seg på oversiden når du sager. Et tips for å få det fint på fremsiden er å tegne opp markeringene på det som skal være baksiden, og så ha den siden vendt oppover når du sager.
Gjæringskasse
En gjæringskasse er en kasse i tre eller plast med styrespor for vinkler på 45° og 90°. Det finnes også kasser med flere vinkler, men det er disse to som er mest brukt. Bruk kassen sammen med japansag eller en annen fin sag for å sage i nøyaktige vinkler. Velg en kasse der sporene er relativt smale for å få et så nøyaktig snitt som mulig.
