Norsk skjønnlitteratur
ISBN: 9788202554453
VÅREN 2017
– ET GRATIS BOKMAGASIN FRA CAPPELEN DAMM –
UNG TJØNN - STIG SÆTERBAKKEN - TANIA KJELDSET - HILDE LINDSET - BEATE GRIM ISTIN BUVIK SIVERTSEN - EIVIND HOFSTAD EVJEMO - TOR ÅGE BRINGSVÆRD - INGE UND - LARS SAABYE CHRISTENSEN - NILS-ØIVIND HAAGENSEN - EIVIND LARSSEN UGO STØLAN - MONICA AASPRONG - A.C. KLEPPE - MARIANNE TEIE - ELI FOSSDAL V IG AASVIK - BRITT KARIN LARSEN - SONDRE MIDTHUN - PETER STRASSEGGER - BR UNG TJØNN - STIG SÆTERBAKKEN - TANIA KJELDSET - HILDE LINDSET - BEATE GRIM ISTIN BUVIK SIVERTSEN - EIVIND HOFSTAD EVJEMO - TOR ÅGE BRINGSVÆRD - INGE UND - LARS SAABYE CHRISTENSEN - NILS-ØIVIND HAAGENSEN - EIVIND LARSSEN UGO STØLAN - MONICA AASPRONG - A.C. KLEPPE - MARIANNE TEIE - ELI FOSSDAL V IG AASVIK - BRITT KARIN LARSEN - SONDRE MIDTHUN - PETER STRASSEGGER - BR UNG TJØNN - STIG SÆTERBAKKEN - TANIA KJELDSET - HILDE LINDSET - BEATE GRIM ISTIN BUVIK SIVERTSEN - EIVIND HOFSTAD EVJEMO - TOR ÅGE BRINGSVÆRD - INGE UND - LARS SAABYE CHRISTENSEN - NILS-ØIVIND HAAGENSEN - EIVIND LARSSEN UGO STØLAN - MONICA AASPRONG - A.C. KLEPPE - MARIANNE TEIE - ELI FOSSDAL V IG AASVIK - BRITT KARIN LARSEN - SONDRE MIDTHUN - PETER STRASSEGGER - BR UNG TJØNN - STIG SÆTERBAKKEN - TANIA KJELDSET - HILDE LINDSET - BEATE GRIM ISTIN BUVIK SIVERTSEN - EIVIND HOFSTAD EVJEMO - TOR ÅGE BRINGSVÆRD - INGE UND - LARS SAABYE CHRISTENSEN - NILS-ØIVIND HAAGENSEN - EIVIND LARSSEN UGO STØLAN - MONICA AASPRONG - A.C. KLEPPE - MARIANNE TEIE - ELI FOSSDAL V IG AASVIK - BRITT KARIN LARSEN - SONDRE MIDTHUN - PETER STRASSEGGER - BR UNG TJØNN - STIG SÆTERBAKKEN - TANIA KJELDSET - HILDE LINDSET - BEATE GRIM ISTIN BUVIK SIVERTSEN - EIVIND HOFSTAD EVJEMO - TOR ÅGE BRINGSVÆRD - INGE UND - LARS SAABYE CHRISTENSEN - NILS-ØIVIND HAAGENSEN - EIVIND LARSSEN UGO STØLAN - MONICA AASPRONG - A.C. KLEPPE - MARIANNE TEIE - ELI FOSSDAL V IG AASVIK - BRITT KARIN LARSEN - SONDRE MIDTHUN - PETER STRASSEGGER - BR UNG TJØNN - STIG SÆTERBAKKEN - TANIA KJELDSET - HILDE LINDSET - BEATE GRIM ISTIN BUVIK SIVERTSEN - EIVIND HOFSTAD EVJEMO - TOR ÅGE BRINGSVÆRD - INGE
MSRUD ER WOLD N - ARNE VAAGE RYNJULF MSRUDFOR- GENERELLE HENVENDELSER: bokhandel@cappelendamm.no ER WOLD Sentralbord: 21 61 65 00 - ARNEDINE KONTAKTPERSONER I CAPPELEN DAMM: VAAGE Kjedeansvarlige: RYNJULF Cecilie Nessheim tlf. 920 29 855 MSRUDcecilie.nessheim@cappelendamm.no Beate Fosen Gaardbo tlf. 481 87 530 ER WOLD beate.fosen.gaardbo@cappelendamm.no - ARNEMarkedssjef norsk skjønnlitteratur & dokumentar: VAAGEOleole.bjerkebakke@cappelendamm.no -Bjerkebakke Markedsansvarlig norsk skjønnlitteratur RYNJULF & dokumentar: MSRUDArne -Marius Stølan arne.marius.stolan@cappelendamm.no Informasjonssjef norsk skjønnlitteratur ER WOLD & dokumentar: Hansen - ARNETone tone.hansen@cappelendamm.no VAAGE RYNJULF MSRUD ER WOLD - ARNE VAAGE RYNJULF www.forlagsliv.no www.cappelendamm.no MSRUD ER WOLD
INNHOLD
I dette magasinet kan du lese om norske, skjønnlitterære utgivelser for voksne utgitt på Cappelen Damm 1. halvår 2017. God lesning!
Følg gjerne Litteratur- og dokumentaravdelingen på Facebook
Ansvarlig utgiver: Cappelen Damm AS Design & layout: Kamilla Ildahl Berg
kamilla.ildahl.berg@cappelendamm.no Design omslag: Kamilla Ildahl Berg
Illustrasjon omslag: Illustrasjonen er hentet fra omslaget på boken til Brynjulf Jung Tjønn: Alt det lyse og alt det mørke. Laget av Elisabeth Vold Bjone
Her får du poesi, gode lesetips, intervjuer med våre forfattere og debattstoff! Et nettmagasin fra Cappelen Damms avdeling for norsk skjønnlitteratur- og dokumentar.
Det tas forbehold om endringer i utgivelsesprogram og priser.
– Norges største forlagsblogg
3 – VÅREN 2017 –
Foto: Tanya Hamzalova Wibye
– VÅREN 2017 –
4
ROMAN
JOBBSØKERKURS
ENDTE OPP SOM ROMAN I januar 2016 ble forfatteren Stig Aasvik sendt på et obligatorisk jobbsøkerkurs i regi av NAV. Sammen med 30 andre jobbsøkere gjennomførte han et fire uker langt kurs der målet var å hjelpe jobbsøkerne tilbake i arbeidslivet. Ett år senere er Aasvik fortsatt på jakt etter en jobb. Men én ting kom ut av disse ukene i et kontorbygg på Helsfyr i Oslo: Romanen Lofotveggen. «Det er spenstig, det gir fart og driv, det er fornøyelig i alt sitt alvor. Han skriver som en soignert og fintfølende Knausgård kunne tenkes å gjøre, nådeløst, men nennsomt og vart om nære og kjære. Hele teksten gror fram av et velstelt og rikt «`indre ordsmonn'»
STIG AASVIK er født i 1970 og bor i Oslo. Indre anliggender fra 2012 ble belønnet med Bokhandelforeningens forfatterstipend; romanen fikk gode anmeldelser og ble dessuten nominert til Årets bok i Natt & Dag. Lofotveggen er Aasviks fjerde roman.
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
«Lofotveggen er fin. Språket er strålende. Overgangene fra tankesprang til tanke-sprang så naturlige. Ikke et øyeblikk savnes en ytre handling.» FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN
«I form av en tett, uhyre interessant og drivende bevissthetsstrøm, er Lofotveggen en sterk og allmenngyldig dannelsesroman om livet – og om kunsten – og det som former oss på veien. »
«Applaus!» EIVIND MYKLEBUST, KLASSEKAMPEN
ANNE SCHÄFFER, VÅRT LAND
Stig Aasvik: LOFOTOVEGGEN ISBN: 9788202542047 – Kr 379,- ROMAN – I salg
LES INTERVJUET MED FORFATTEREN PÅ NESTE SIDE
5 – VÅREN 2017 –
INTERVJU
INTUITIVT, TILFELDIG, KONTROLLERT fruktbart sted, et sted jeg kunne skrive fra. Jeg skrev og skrev. Om meg selv. Mitt vanskelige forhold til faren min. Lofotværingen. Fjellet som skjøv meg til side og lukket seg da jeg var i krise og sto på terskelen til voksenlivet. Noe tok fyr i meg når jeg skrev om dette. På jobbsøkerkurset ble vi bedt om å snakke om arbeidserfaringen vår i plenum. Jeg stengte meg inne, ikke så ulikt faren min. Jeg ville ikke snakke om arbeidserfaringen min i dette nederlagsforumet, men jeg kunne skrive om det. Jeg tok utgangspunkt i selve jobbsøkerkurset og min bakgrunn som ghostwriter. I over ti år har jeg undercover, ved siden av jobb og familieliv, tatt på meg oppdrag som såkalt ghostwriter. Et av disse skriveoppdragene gikk ut på å skrive en bok for Carl I. Hagen. Og det skriver jeg en del om i Lofotveggen. Jeg skriver om faktiske hendelser, men jeg oppdaget også at jeg begynte å overdrive, forstørre og forvrenge hva som faktisk hendte.
Gratulerer med ny bok – din fjerde roman. Takk. Det er gått fem år siden du ga ut forrige bok, og det tok seks år mellom din andre og tredje roman. Du tar deg god tid. Er det en nødvendighet? Jeg bruker mye tid på å komme i gang. Det ligger mange forsøk bak resultatet. Mye fortvilelse. Stanging. Lesing. Selve skrivingen går fort når jeg først forstår hva jeg holder på med. Sånn var det også forrige gang. Indre anliggender skrev jeg på kontoret da jeg jobbet på Stortinget. Lofotveggen skrev jeg på jobbsøkerkurs i regi av NAV. Har du mistet jobben? Ja. Noe du vil utdype her? Ikke annet enn at jeg leter etter en ny jobb.
Var han leder av Fremskrittspartiet da du jobbet med ham?
Og jobbsøkerkurset?
Han kalte seg ikke leder, men formann. For øvrig hadde han akkurat trukket seg fra politikken, men ga klar beskjed om at han allerede savnet seg selv i media.
Det var ikke noe for meg. Men du skrev en roman på dette kurset? Ja, og det er nok det beste jeg kan si om jobbsøkerkurset.
Du skriver om deg selv? Det er vel riktigere å si at jeg tar utgangspunkt i meg selv. Den eksistensielle krisen som ligger i bånn er reell nok, familien min, omgivelsene mine, selve jobbsøkerkurset, alt dette stemmer. Parallelt med dette har jeg også en dikteråre i meg. En trang til å vri på sannheten. Dette er tydeligst i den siste delen som beskriver arbeidsforholdet mitt til Carl I. Hagen.
Hva handler Lofotveggen om? Om å sitte på jobbsøkerkurs og stirre nederlaget i øynene. Jeg spurte meg selv: Hvordan havnet jeg her? Hva gikk galt? Jeg kom fram til at det var temmelig mye som hadde gått galt for meg. Helt i kjelleren, på bånn i meg selv, med ryggen mot veggen, så å si, oppdaget jeg at dette var et 6
– JANUAR –
ROMAN
Det virker likevel som om du ikke holder mye tilbake i dine selvutleveringer.
plass på hesteryggen, på Miramis, og flyr med Mio til Landet på den andre siden.
Enten man snakker eller skriver, så holder man alltid noe tilbake for noe annet. Bak hvert valg ligger det en drøss med alternativ. Sånn sett holder jeg mye tilbake. Når jeg velger å skrive om enkelte scener fra mine reiser til Lofoten, så har jeg valgt bort andre. Når jeg skriver om vanskelige konfrontasjoner med faren min, så har jeg valgt bort andre, og kanskje verre eller mer interessante konfrontasjoner. Selv på jobbsøkerkurset hendte det saker og ting som jeg ikke har skrevet om. For eksempel at det fantes en usedvanlig flink og sympatisk karriereveileder der, bare det at vi i løpet av fire uker kun hadde ham – han het Sturle – som vikar to ganger.
Du snakker med din døde mor i Lofotveggen? Ja, nettopp, er ikke språket fantastisk, hva det kan brukes til når man tror sterkt nok på det, utnytter dens uendelige muligheter. Besjelingens stilfigur heter prosopopeia. Den er utledet av det greske prosoponpoien som betyr å gi maske eller ansikt til noe dødt, eller stemme til en ting, et dyr, begrep eller til en død person. Og det er her moren min kommer inn. Jeg har snakket med henne siden hun døde. Men det var først når jeg begynte å skrive for alvor at samtalen vokste. Mange års lesning av Göran Sonnevis poesi har også forsterket samtalen. Sonnevi er min Vergil, min veiviser under jorden.
Hva syns du om betegnelsen virkelighetslitteratur?
Du har utviklet en særegen måte å skrive på, du slenger ut en rekke tema, som nesten blir refreng, og så behandler du dem tilsynelatende tilfeldig. Det ene avler det andre. Kan du fortelle litt om denne måten å skrive på?
Jeg har siden debuten i 2004 tatt utgangspunktet i meg selv, og mine såkalte virkelige omgivelser, jeg har brukt mitt eget navn, ikke dermed sagt at jeg har erfart alt jeg har skrevet, jeg har forvrengt og forstørret og gått utenom, men nå er det jo jeg som har skrevet dette, da, språket er mitt, og språket er personlig, virkelig, det er jeg som har valgt ordene, rekkefølgen, det er jeg som har vektlagt noe framfor noe annet, det er jeg som har avgjort hva som skal være med, strukturert, funnet en form, en rytme. I mine øyne blir alt virkelig, lys levende, så sant man har funnet et troverdig språk, en troverdig form. Innenfor disse rammene blir alt virkelighetslitteratur. Det gjelder enten jeg ligger på sofaen og leser Karl Ove Knausgårds fantastiske bøker og lever meg inn i familien Knausgård, eller når jeg ligger i senga og leser Astrid Lindgren for sønnen min, der vi tar
Jeg skriver litt som jeg snakker: Veldig assosiativt, et bilde føder et nytt, en bevegelse en ny, en retning en annen, ikke dermed sagt at jeg mister tråden, eller jo, det skjer også, men jeg forsøker å plukke opp, finne tråden, for så å utvikle det jeg har påbegynt. Jeg spiller ikke noe instrument, men jeg vil tro at musikere, og innenfor flere sjangre enn jazz, spiller på en lignende måte: intuitivt, tilfeldig, kontrollert.
7 – JANUAR –
Rundt eiendommen gikk et gjerde, og langs hele dette gjerdet var det samlet gjenstander: deler av gamle båter så vel som av biler, bølgeblikkplater, takstein, presenninger, stabler av planker. Var det han som hadde spart på alt dette, og til hvem? Jeg ville gå bort til gjerdet og henvende meg til ham, for å få høre stemmen hans, i det minste dialekten, og kanskje også møte blikket hans. Jeg ville spørre om han visste om noen kafé i bygda, siden jeg hadde gått langt og var tørst og sulten. Sekken hadde jeg satt fra meg i grøftekanten, og da jeg rettet meg opp igjen, hadde han fått øye på meg. I stedet for å arbeide videre løftet han hånden, som til hilsen, og smilte. Smilte man på den måten til fremmede her i bygda, eller var det slik at han syntes han dro kjensel på meg? Den roen jeg følte jeg hadde hatt for et øyeblikk siden var borte nå, der vi gikk i møte med hverandre fra hver vår side av gjerdet, men uroen nå ville jeg ikke vært foruten, det var den uroen som kommer når man kjenner at alt er mulig. Det var noe ved blikket hans som ikke var fremmed for meg. Han kunne vært faren min, som likevel ikke var død, for slik var livet mitt fremdeles, at absolutt alt kunne skje. – Er det datteren din du venter på, du? sa jeg.
UTDRAG FRA AV LYS ER DU KOMMET
Selv om jeg aldri vil finne det jeg leter etter, skjer det andre ting. Forrige høst kom jeg ned til en bygd etter å ha gått i fjellet i noen dager, det var en fin soldag, og bygdas landskap lå der badet i en egen lysende vennlighet, som om det aldri skulle ha skjedd noe vondt der. En av gårdene skilte seg ut, den så fraflyttet ut, med tomme vinduer, et hus med tomme vinduer kan likne et avsjelet menneske, man får lyst til enten å puste liv i det igjen eller dekke det til med jord, for å skåne det. En gammel mann holdt på med noe utenfor huset, jeg så den bøyde ryggen, de langsomme bevegelsene, han gikk og vinsjet inn hesjetråd fra noen staurer, så var altså høyet tørket og kommet i hus i låven, kanskje var dette hans egen gård som han hadde flyttet fra, i påvente av at yngre skulle overta? Jeg så ham rette seg opp med jevne mellomrom og stirre nedover veien og dalen, som om han virkelig ventet på noen, eller var det bare den vakre høstdagen han betraktet? Kanskje hadde han i mer enn seksti somre gått her på det samme jordet og tatt inn hesjetråd for at den ikke skulle ruste, men vare enda et år, siden det ennå fantes dyr som åt høy, kanskje ville han gjort det samme uansett, så hvorfor fikk jeg denne sterke følelsen av at han ventet på noen? 8
– VÅREN 2017 –
ROMAN
Ulike tider har gitt ulike versjoner av foreldreløshet. En liten jente bor hos fosterforeldre. Hun vet ikke hvorfor moren ikke ville ha henne, hun vet ikke hvorfor hun er der. I voksen alder begynner hun å lete for å få svar på spørsmålene. Av lys er du kommet er en frittstående roman som behandler mye av den samme tematikken som er gjennomgående i Britt Karin Larsens forfatterskap: En nysgjerrighet og varme for mange som føler seg utenfor og som blir behandlet annerledes, så som tatere, skogfinner – og i denne romanen – fosterbarn. Foto: Anita Krok
Vakkert og behersket «Britt Karin Larsen beveger seg i svært velkjent landskap i denne lille romanen om ensomme barn og andre ulykkelige skjebner. (...) godt, temposterkt og effektivt. Og hun skaper ikke minst en troverdig forteller ut av hovedpersonen Anni.» SINDRE HOVDENAKK, VG
«Britt Karin Larsens nye roman `Av lys er du kommet´ er en bok som tar opp problemstillinger som angår oss alle. (...) et must for fans av Larsen.» BJØRN HATTERUD, HAMAR ARBEIDERBLAD
Britt Karin Larsen: AV LYS ER DU KOMMET ISBN: 9788202530310 – Kr 379,- ROMAN – I salg
9 – VÅREN 2017 –
BRITT KARIN LARSEN (f. 1945) bor i Hedmark. Hun har skrevet dikt, barnebøker, dokumentarbøker og romaner. Hun er kritikerrost både i inn- og utland. Britt Karin Larsen mottok Dobloug-prisen i 2014.
– Og så skal jeg ta bilde av deg. Han prøvde å holde krabben med én hånd mens han, med den andre, ville fiske kameraet opp fra vesken. Han trakk det opp, hengte det rundt halsen, før han plukket opp krabben igjen. – Den har veldig lyst til å møte deg, sa han. Han beveget den frem og tilbake, lot som den ville håndhilse på meg. Jeg sa ingenting. – Legg hånden på skallet, så tar jeg et bilde, sa pappa. – Så kan du vise alle du kjenner at du har tatt på en kongekrabbe. Igjen svarte jeg at jeg ikke ville. – Så du vil heller ha den i fanget da? spurte han, skarpere nå. Fordi all erfaring tilsa at han mente det han sa, at å stå mot ham bare resulterte i noe enda verre, reiste jeg meg og gikk et stykke bortover dekket. Med ryggen til ham klamret jeg meg til håpet om at innfallet hans skulle passere i stillhet.
UTDRAG FRA FARVEL TIL ALT DÉT
Men episoden med krabben hadde jeg fortalt henne, den hvor pappa, mamma og jeg hadde vært på båttur i Malangfjorden, og pappa, i et forsøk på å kurere meg for det han mente var fobi mot krabber, holdt en av de største jeg noen gang hadde sett frem for meg og ville at jeg skulle ta på den. – Nei, nei, aldri, sa jeg til ham. Jeg hadde nektet, og som et siste håp om å få pappa bort fra ideen, kikket jeg bort på mamma. Hun satt lenger bort på dekket og rullet seg en røyk. Da hun var ferdig, la hun hodet på skakke, beskyttet lighterflammen med hånden, og tente på. Hun spurte om ikke pappa, i stedet for å tulle, heller skulle konsentrere seg om å styre båten? – Ta nå bare på krabben, sa pappa. I det samme begynte den å bevege på seg. Rolig, som om den kroet seg, og nøt det som var i ferd med å skje, beveget den to av de fremste bena opp og ned. Jeg gjentok at jeg ikke ville, og spurte hvorfor jeg måtte. – Fordi du kommer til å vokse på det, sa pappa.
10 – VÅREN 2017 –
ROMAN
Sondre Midthun viste seg om en av våre mest lovende, unge forfattere med den kritikerroste debutromanen Kom aldri nærmere (2011). Her er endelig oppfølgeren, hvor den voksne hovedpersonen står ansikt til ansikt med barndomsminnene, bygda, og ikke minst seg selv. Farvel til alt dét er en djerv roman, trist, men også morsom, rik på menneskelige relasjoner og eksistensielle betraktninger.
«Debutanten Sondre Midthun skriver så godt at det gjør vondt.»
Foto: Kjell R. Strøm
Sagt om romanen Kom aldri nærmere (2011):
SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD
«Midthun skriver med et følsomt og kontrollert språk, og en distanse som gjør at stoffet ikke blir kvelende. Boka er en løfterik debut og blir en av høstens sterkeste.» MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET
«(...) dette er ein gnistrande god debut og tidvis heilt strålande romanhandverk.» ELI FOSSDAL VAAGE, BERGENS TIDENDE
Sondre Midthun: FARVEL TIL ALT DÉT ISBN: 9788202478919 – Kr 399,- ROMAN – Utkommer primo februar
11 – VÅREN 2017 –
SONDRE MIDTHUN er født i 1986 og bor i Oslo. Han har bakgrunn som journalist, tidsskriftredaktør og fra Skrivekunstakademiet i Bergen. Han debuterte i 2011 med romanen Kom aldri nærmere. Farvel til alt dét er hans andre bok.
SLUTTEN PÅ FLAGGET VÅRT De to brødrene Adam og Florian vokser opp på en jordbruksskole i Østerrike, nær den jugoslaviske grensen. De er mye overlatt til seg selv, og nå som det har brutt ut krig på den andre siden av grensen, holder alt på å gå av hengslene. Det er en tid for opprustning, og gamle idealer som mot, tapperhet og kjærlighet til fedrelandet blomstrer opp hos både unge og voksne. Livet til de to guttene påvirkes av frykten for det som truer utenfra og utspiller seg gjennom den grusomste fantasilek og en stadig speiding etter tegn på at krigen også skal ramme dem. Slutten på flagget vårt er en morsom og brutal roman om brødrekjærlighet, feilslått nasjonalisme og krisene vi ikke kan unngå i livet.
Sagt om romanen Før de henter oss (2015): «Strassegger viser oppfinnsomhet og en imponerende vilje til å skildre en virkelighet som ligger milevis fra sin egen. I 2012 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for et lignende kunststykke, Stasia (2012). [...] en stilistisk sterk og målbevisst forfatter.» ERIK ENGBLAD, KLASSEKAMPEN
Peter Strassegger: SLUTTEN PÅ FLAGGET VÅRT ISBN: 9788202546465 – Kr 379,- ROMAN – Utkommer medio februar
12 – VÅREN 2017 –
PETER FRANZISKUS STRASSEGGER er født i 1984 i Graz, Østerrike og bor i Oslo hvor han jobber som psykolog. Han debuterte med romanen Stasia (2012), som han ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for. I 2015 ga han ut den kritikerroste romanen Før de henter oss. Slutten på flagget vårt er hans tredje roman.
ARTIKKEL AV PETER F. STRASSEGGER ROMAN
Å kunne akseptere frykten i en roman Jeg har de siste årene skrevet på en roman med utgangspunkt i opplevelser fra min egen barndom da jeg vokste opp i Østerrike, nær grensen til Jugoslavia. Jeg husker godt de første dagene etter at krigen brøt ut i 1991. Bombeflyene til den jugoslaviske folkehæren som fløy over hodene på oss, trefningene ved grenseovergangene til Slovenia, og usikkerheten for hva som vil skje videre. Blir Østerrike dratt inn i dette? Kommer krigen også til oss? Det var slutten på den kalde krigen, ingen visste hvordan neste periode ville se ut. Det var slutten på en tid, og begynnelsen på en annen. Et stabilt Europa var ikke gitt. Jeg ville skrive en roman om dette, om barn som vokste opp da, men tankene mine var egentlig rettet mot Europa i dag. For på samme måte som i 1991 føles det nå som vi er inni en ny tid. Vi går mot slutten av en periode og begynner på en ny. Det er slutten på tiden som definerte oppveksten min, en tid jeg trodde var preget av fred og fremgang. Men iløpet av de siste ti–femten årene har noe endret seg, noe uvisst og skremmende har sneket seg opp i bevisstheten vår, en uro for at en uomgåelig krise nærmer seg. Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette, vi vet egentlig ikke helt hva krisen går ut på, men vi føler at det er slutten på alt som utgjør oss. Hva har man å ty til for å verne seg, og for å beskytte det man er glad i? Har man noe annet enn seg selv, sitt land og tradisjoner, sitt samhold og sine verdier, sin klokskap og sin historie? Med utgangspunkt i en slik tankegang skrev jeg romanen Slutten på flagget vårt, hvor jeg forsøker å vise noen konsekvenser ved denne måten å tenke på. Det er en fortelling om
brødreparet Adam og Florian som, lik meg, vokser opp på grensen til Jugoslavia, og som, lik meg, forsøker å gi mening til en tiltakende uro. Adam og Florian har ikke mye å klamre seg til, men de har en ting som er stabilt og sikkert i livet deres: nasjonalflagget. Det gir dem en trygghet. Og med flagget følger en følelse av stolthet for forgangen storhetstid, og det blusser opp ridderlige idealer som tapperhet, mot og kjærlighet til fedrelandet. Guttene gjør seg klare for krigen, klare til å ta imot den nye tiden. Men for å komme dit må de først lage et fiendebilde. Det jeg forsøker å skrive om tangerer forhold i virkeligheten. Det merket jeg tydelig i skriveprosessen. Jo nærmere jeg kom inn på romanen, desto mer engasjerte jeg meg for samtiden. Samtiden er som alltid sammensatt og vanskelig å forstå. I all tilsynelatende fred og fremgang føler man at noe ikke stemmer, at noe kommer til å skje. 2016 var et år hvor høyrepopulismen gjorde det godt i mange vestlige land. I Frankrike stiger oppslutning om Nasjonal Front foran årets presidentvalg, AfD har blitt en reell konkurrent for sentrumspartiene i Tyskland, hvor det også holdes valg i år. Jobbik og Fidesz legger premisser i Ungarn, Brexit er et faktum, og så var det denne Donald Trump, som ikke synes å skape annet enn uvisshet for hva som vil skje videre. Også i Østerrike var det presidentvalg i fjor. For første gang siden andre verdenskrig kom ikke kandidatene fra sentrumspartiene til andre Teksten fortsetter på neste side …
13 – VÅREN 2017 –
ARTIKKEL AV PETER F. STRASSEGGER
«Det jeg forsøker å skrive om tangerer forhold i virkeligheten.»
valgrunde. På lik linje med mange andre europeere var østerrikerne misfornøyde med de tradisjonelle sentrumspartiene, og valgte dem bort til fordel for mer radikale partier. Det interessante, og kanskje overraskende for mange som ikke vet så mye om Østerrike, var at det høyrepopulistiske partiet, FPÖ ikke vant. Brexitog Trump-effekten fikk ikke gjennomslag, det østerrikske folket stoppet en høyrepopulistisk seiersbølge på tampen av året. Mange pustet lettet ut da stemmene var talt opp natt til 5. desember. Jeg var mer delt. Visst var jeg glad for at Norbert Hofer og FPÖ ikke fikk landets høyeste embete, samtidig må man ikke glemme at omtrent halvparten av velgerne stemte på Hofer. Den høyrepopulistiske bølgen var ikke over, kanskje den ble satt litt på vent. Det som er vanskelig for meg å forstå er hvordan noen kan stemme på partier som har en retorikk som gjerne generaliserer fra grupper til enkeltindivider, og setter etniske grupper opp mot hverandre. Jeg har selvfølgelig lest at det er mange grunner til det, innvandring, finanskrisen, flyktningskrisen og fremmedgjøring blir ofte trukket frem som forklaringsfaktorer for den høyrepopulistiske bølgen. Men jeg blir ikke klokere av å lese slikt, jeg tror man må begynne nærmere der folk faktisk er; med følelsene deres, og redselen deres. Det er muligens en av de viktigste faktorene, og det var den jeg tok utgangspunkt i da jeg skrev romanen min. Hvor skal man gjøre av redselen som oppstår i møte med en ny og ukjent situasjon? Og kan vi som tilhører det moderate sentrum i politikken, akseptere at noen folk er redde for andre folk?
Jeg er jo selv psykolog, og i psykologien finnes et grunnleggende prinsipp når man skal jobbe med en frykt. Man må åpne seg for den, akseptere den, tåle den, stå den ut. En frykt for noe er som regel uønsket, de færreste ønsker å være redde, vi ønsker å komme oss forbi den. Og fra psykologien vet man også at dersom man forsøker å fortrenge angsten, eller flykte fra den, så blir den bare sterkere. Uten aksept kommer man ikke noen vei. Redselen i Europa er fortsatt stor. Dersom vi ikke tar den på alvor, og klarer å vise en slags medfølelse med den, vil den vokse, bli større og få ubehagelige konsekvenser. Nasjonalisme, proteksjonisme og rasisme er slike konsekvenser. Populistene tjener på at angsten er der, men de tjener også på at sentrumspartiene ikke har klart å forholde seg til den. Man trenger ikke akseptere konsekvensene og holdningene som følger frykten, men man må akseptere at folk er redde. For det er menneskelig å bli redd, uansett årsak. PETER F. STRASSEGGER
14 – JANUAR –
Tarjei Vesaas´ debutantpris 2012
«Peter Strassegger scorer på kreativitet og originalitet.»
«Almas usentimentale, flakkende beretning mellom før og nå virker troverdig, tangerer eksistensielle kjernespørsmål og baserer seg på presise sanseinntrykk […]»
LIVE LUNDH, VÅRT LAND
«Stasia er opprivende lesning: barnets lyse og naive fortellerstemme gjør det mørke enda mørkere. Boka kribler lenge i bakhodet, og får meg til å håpe på mer av denne typen litteratur fra Strassegger: uvanlig, oppfinnsom og oppslukende.»
STEINAR SIVERTSEN, STAVANGER AFTENBLAD
«Strassegger skriv så godt.» MARTA NORHEIM, NRK
ELLEN SOFIE LAURITZEN, DAGSAVISEN
Peter Strassegger: STASIA ISBN: 9788202419516 – Kr 149,- ROMAN
Peter Strassegger: FØR DE HENTER OSS ISBN: 9788202510398 – Kr 149,- ROMAN
15 – JANUAR –
Foto: Maja Hattvang
seg, sløkte lyset, lot døra stå på gløtt, stod der litt, til eg turde å vere aleine. Greit nå, Vibeke? kviskra far. Nei, vent litt til, kviskra eg med dyna opp til haka og tenkte på alle lydane som liksom held seg borte så lenge far var i nærleiken, alle skuggane som ikkje turte å kome fram når far var her. Men snart måtte han gå, og det var liksom slik at det var eg som måtte gi han lov til å gå, det var eg som måtte sei at det var greit, for viss ikkje så ville lydane og skuggane erte meg fordi eg ikkje turte å vere aleine, så eg sa, før eg eigentlig ville, mens eg hadde vondt i hjartet, at far, nå kan du gå, sa eg, så stille eg klarte. Og eg høyrde far gå ned trappa og bli borte frå natta, og med ein gong starta knirkinga i hjørnene, knirkinga under himlingane, knirkinga bak gardinene, kravlinga langs veggane, over golvet. Lydane som alltid kom når far gjekk, skuggane som følgde etter lydane, og eg trakk dyna over hodet og tvang meg sjølv til å ikkje skrike, ikkje rope etter far, men bare tenke at snart ville det gå over, snart ville alle lydane og knirkinga gi opp, dei ville bare teste meg, dei ville bare sjå kor lenge eg klarte å halde meg, sjå kor lang tid det ville gå før eg ropte etter far, men eg skulle vise dei, eg skulle vise dei, eg skulle ikkje rope etter far, eg skulle klare meg heilt aleine denne natta også.
UTDRAG FRA ALT DET LYSE OG ALT DET MØRKE
Saga bora seg gjennom trestokken. Eg heldt meg for øyrene, sagflisen spruta som ein snøstorm, far stod midt i stormen, med vernebriller og øyreklokker, innimellom spytta han ut sagflis, hosta, men stansa ikkje. Innimellom tenkte eg på all sagflisen han hadde svelgd, at det la seg i magen hans, kanskje var det difor han nesten ikkje åt, fordi magen alltid var full av deigete, seig, sagflismasse. Men han laga middag til meg, han slo av saga og stormen la seg, han var kvit som ein snømann, børsta av seg tresplintrene og blei far igjen, følgde meg heim, laga varmmat, sørga for at eg sette meg ved bordet for å gjere leksene, sjølv om eg ikkje alltid ville, før han tok på seg arbeidshanskane igjen, dei knudrete, oransje hanskane, gjekk tilbake til sagbruket. Og litt seinare kom han heim igjen, las igjennom leksene, det lukta så godt av han, skjegget hans var fult av rester av skog. Far laga kveldsmat, så såg eg litt på tv, pussa tennene, fekk på meg pysj, la meg under dyna, far song, og sjølv om han ikkje trudde på Gud, ba han ei slags bøn, til kven, veit eg ikkje, men kvar kveld sa han: Pass på jenta mi, i alt det lyse og i alt det mørke. Så lukka han auga, det var som om han kvar gong heldt tilbake ein gråt, kyssa meg på kinnet, reiste
16 – VÅREN 2017 –
ROMAN
Om å forstå og leve med fortida Opningsscena er som saksa frå ein tv-serie. Gravide Hildegunn oppsøker mor si, ustabile Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og hennar oppvekst i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida — formidla i eit vakkert og sanseleg språk.
BRYNJULF JUNG TJØNN (f. 1980) er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane. Han debuterte med romanen Eg kom for å elske i 2002. Han har senere utgitt flere romaner for voksne, samt den kritikerroste barnebokdebuten I morgen skal vi sitte i solen (2009). For ungdomsromanen Så vakker du er ble Jung Tjønn tildelt Brageprisen 2013. Om sistnevnte skrev juryen: «Tjønns prosa er rytmisk, billedsterk og poetisk. [...] Tjønn har skrevet en bevegende og håpefull fortelling om en ung gutt som mobiliserer krefter til å håndtere livet.»
Brynjulf Jung Tjønn: ALT DET LYSE OG ALT DET MØRKE ISBN: 9788202439842 – Kr 379,- ROMAN – Utkommer ultimo april
17 – VÅREN 2017 –
To nye bind i Cappelen Damms gjenutgivelse av Stig Sæterbakkens forfatterskap.
Stig Sæterbakken Besøket
Besøket
Usynlige hender
På sin 42-årsdag blir Sigmund Winther oppsøkt av en klassekamerat som han ikke har sett siden ungdommen. På et gammelt kassettopptak får han høre sin egen stemme for første gang. Opplevelsen blir et sjokk og tvinger ham til å revurdere det selvbildet han har levd med, og forholdet han har til menneskene rundt seg.
Politiførstebetjent Kristian Wold blir satt på en ett år gammel forsvinningssak. Mandatet fra hans overordnede er ikke til å misforstå: en aller siste gjennomgang før saken henlegges. Kristians samvittighet driver ham imidlertid til å si ja når Inger Danielsen, mor til den 14 år gamle jenta som er forsvunnet, ber om å få treffe ham. Det blir et møte som får uante følger for dem begge.
«(...) en spennende intrige rundt dypt eksistensielle spørsmål»
«Stig Sæterbakken skriver ubehagelig godt om begjær, moralske overskridelser og om mennesker du slett ikke vil ligne på. (...) en råsterk utgivelse.»
GRO KVANVIG, FÆDRELANDSVENNEN
ANNETTE ORRE, DAGSAVISEN
Stig Sæterbakken: BESØKET ISBN: 9788202543617 – Kr 299,ROMAN – I salg
Stig Sæterbakken: USYNLIGE HENDER ISBN: 9788202543624 – Kr 299,ROMAN – I salg
18 – VÅREN 2017 –
ROMAN
Der ingenting er gitt av Karl Ove Knausgård
den undersøker, men hva den taper. Gjennom natten handler om en på alle måter vanlig mann, en tannlege, gift og med to barn, som etter tyve års ekteskap blir forelsket. Han er i dyp tvil om hva han bør gjøre, følge plikten og forbli med sin familie, eller følge lysten, tenke på seg selv og innlede et forhold. Han velger det siste. Det fungerer ikke, han flytter tilbake til familien sin, men alt er forandret, det har kommet en avstand mellom ham og de andre, eller det han har gjort, har fått en avstand til å bli synlig, uansett, hans sønn vil ikke lenger snakke med ham, han har blitt som en fremmed, og en kveld begår sønnen selvmord. Gjennom natten er således en roman om bunnløs sorg, bunnløs skyld, bunnløs ensomhet. Den ender i en slags lykkens mareritt; i en stil har sønnen en gang beskrevet sin idealverden, i den er det julaften hver fjerde uke, og på de siste sidene av romanen er det denne idyllen, med den vesle familien som feirer jul ifølge sine bestemte ritualer, hvor alt er godt mellom dem, og ingen andre og intet annet truer dem, som kjøres igjen og igjen og igjen. Ambivalensen i dette er avgrunnslik, lykken like ettertraktelsesverdig og nødvendig som kvalmende og umulig. Disse størrelsene, frihet og ensomhet, det skapende og det ødeleggende, lykken og avgrunnen, livet og døden, er tett sammenfiltret gjennom hele Stig Sæterbakkens forfatterskap, men aldri like hardt og brutalt og ømt og sorgfullt som her. Det som er tapt, er tapt for alltid. Natten forsvinner i natten.
I alt Stig Sæterbakken gjorde, fantes en enorm tro på litteraturen og på litteraturens kraft. Han formidlet den i alle sine essays, han formidlet den som redaktør, som lærer og som kunstnerisk leder for Norsk litteraturfestival. Da han døde, ble alt dette, som var så lett å ta for gitt, tydelig. Norge er et lite land, norsk er et lite språkområde, og det vi kaller en litterær generasjon, teller ikke mange mennesker. Stig Sæterbakken var en av de viktigste forfatterne i denne generasjonen, ikke minst fordi han forsvarte og forsøkte å gripe det som hendte utenfor sentrum, i det menneskeliges marginal, der hvor ingenting er gitt, men alt må tas. Essayene handler om hva en slik frihet kan vinne, men ubundenheten er også åpenbart en flukt, for de innsiktene den åpenbarer, er dem om intet, om nihil, om døden som venter oss alle, og det essayene ofte beskriver, er selve flukten, skriften over siden, overskuddet den skaper, gleden over det, og trøsten den skjenker. I det siste essayet i den siste essaysamlingen, som handler om Emmanuel Vigelands mausoleum, dette mørke, underlige, katakombeaktige rommet i Oslo, hvor alle vegger er dekorert av groteske bilder der død og sex glir over i hverandre, står det plutselig og helt uventet: «In the end, crying is all that matters.» Og, som den siste setningen, «It’s the prayer we direct towards any great work of art: God, take this pain away, which is me.» I denne innsikten, at vår bønn til alle store kunstverk lyder, Gud, ta denne smerten, som er meg, bort, er det som om et nytt sannhetsnivå legger seg oppå de forutgående. Da er vi ikke lenger i analysenes og resonnementenes land, men har tatt steget inn i den ordløse kroppen, det følelsesfylte jeg-et, som kan være fritt eller ufritt, alene eller midt i det sosiale, men som vi alle kjenner, det som Ekelöf kalte det for alle like, og som kanskje bare kunsten kan komme nær, og gjennom det løfte oss ut av oss selv. I sin siste roman, Gjennom natten, skriver Stig Sæterbakken seg inn dit, er selv der, prosaen er likesom gjennomlyst av mørke, og det er ikke det friheten vinner,
Teksten er hentet fra antologien ALT MENNESKELIG – EN BOK OM STIG SÆTERBAKKEN, Audun Lindholm (red.), Cappelen Damm 2016.
19 – VÅREN 2017 –
DEBUTANT Blunderbuss / Anna-Julia granberg
Den løse veven som utgjør livet. Det løper en rød tråd gjennom novellene til Kjeldset. Enten det er den gamle mannen som skal på date, Ansgar som er hekta på læreren sin, eller Rakel som gjemmer seg i kjellerstuen på Halloween, så er de alle en del av den løse veven som utgjør livet. Slik T-banen binder sammen øst og vest i Oslo, henger skjebnen i Halloween sammen via en underliggende skinnegang, der sammenhengen kommer til syne i små glimt. Tania Kjeldset skriver vakre og såre noveller– med sikkert blikk og presist språk sirkler hun inn våre liv.
Tania Kjeldset: HALLOWEEN ISBN: 9788202542832 – Kr 379,- NOVELLER – I salg
20 – VÅREN 2017 –
TANIA KJELDSET (f. 1960) er utdannet illustratør. Hun har skrevet og illustrert en rekke barne- og bildebøker. Halloween er hennes første bok for voksne.
INTERVJU MED TANIA KJELDSET NOVELLER
«Novellen er i sitt vesen, eller kan være, ganske gåtefull. Den hegner om sin egen hemmelighet, og det er opp til leseren å lirke den fram.» Foto: Jon Siverts
Du har jo en betydelig karriere bak deg som forfatter og illustratør av barne - og ungdomsbøker – og nå debuterer du altså som «voksenbokforfatter». På hvilken måte har det vært annerledes å skrive for denne lesergruppen – og hvilke nye erfaringer har du gjort deg i så måte?
noveller for ungdom. Men som barne - og ungdomsforfatter har man et visst ansvar for leseren sin. Jeg har turnert i skolen over 15 år og ser hvilken effekt litteratur har på barn og unge. Det gjør et dypt inntrykk. Så dystopien er mer fremtredende i Halloween, og ansvaret for å «la leseren lande mykt» er ikke noe jeg trenger å ta hensyn til.
Den første novellen i Halloween skrev jeg for 4–5 år siden. Jeg skrev den etter en opplevelse på T-banen, og skjønte at dette ikke var ment for barn. Men hva skal man med en enkelt novelle? Jeg la den til side og tok den fram med jevne mellomrom, og tenkte at en gang, får den kanskje en søster eller bror… i mellomtiden satt jeg fast i et romanprosjekt, som til slutt, paradoksalt, endte opp i en annen novelle. Så hadde jeg plutselig to, som er veldig mye mer enn én. Ikke minst var det lystbetont å skrive noveller. Så jeg bestemte meg for å gjøre det jeg virkelig ville, skrive en novellesamling. Det har vært den største forandringen. At det var forløsende å skrive igjen.
Novellekunsten blomstrer som aldri før i norsk samtidslitteratur, hvorfor valgte du å skrive nettopp i denne sjangeren? Jeg har skrevet noveller i mange år, så det er ingen ny sjanger for meg. Pia Larsen, min redaktør på barn og ungdom, inviterte meg tidlig med på antologier, og skal ha en stor del av æren for at jeg ble glad i det korte formatet. I tillegg startet jeg jo med å skrive bildebøker, som jo også kan sies å være et lite tekstformat. Min lengste novelle, «Den skyldige», er i fem deler, og trykket i flere opplag i sin helhet i 9.klasses skolebind Fabel. Så novellene lever sitt eget liv rundt omkring i diverse klasserom. Novellen er i sitt vesen, eller kan være, ganske gåtefull. Den hegner om sin egen hemmelighet, og det er opp til leseren å lirke den fram. Jeg liker novellens fortettede form, det store i det små, om du vil. Jeg liker tanken på å liste inn i liv som leves,
Å skrive for voksne åpner opp for et utvidet erfaringsrom, den voksne leser kan jo også i større grad trekke slutninger selv. Rent språklig er det lettere, synes jeg. Å skrive godt og troverdig for barn er ingen enkel øvelse. Ellers synes jeg ikke det er så ulikt det å skrive 21
– VÅREN 2017 –
INTERVJU MED TANIA KJELDSET
Foto: Jon Siverts
være der når de avgjørende endringene skjer. Som en flue på veggen.
T-banen i Oslo har en – mer eller mindre – sentral plass i flere av novellene dine. Har du en særlig fascinasjon for T-banen utover at du bruker den som språklig og litterært virkemiddel?
Kan du fortelle litt om din novellesamling Halloween?
T-banen er sentral fordi den indirekte griper inn i handlingen. Det var ikke planlagt, men oppsto som en slags konsekvens av den første novellen, «Avstand mellom tog og plattform».
En av novellene handler om Rakel som vil gjemme seg i sitt eget hus på Halloween. Jeg ble inspirert av en tråd på facebook der skikken rundt Halloween ble debattert. En av deltagerne var blitt utsatt for stygg ramponering av vinduene, og ønsket å slukke alle lys og gjemme seg mens det sto på. Med dette utgangspunktet skrev jeg novellen «Ikke mitt barn» der vi møter paret Rakel og Georg ved middagsbordet sekundene før det braker løs. Det oppsto en mulighet til å bruke Halloween som en slags fellesnevner for novellene, og jeg liker at ordet er såpass ladet med betydning. Her møter vi Ansgar som er hekta på læreren sin i «En hjerterystelse». Eller tilårskomne Bjørg som har satt inn en kontaktannonse i «Bill.mrk Haster». Unge Gloria som finner en illevarslende konvolutt i nattbordsskuffen til moren sin. Det er et broket persongalleri som befolker disse 8 historiene.
Kun dager etter at du debuterte med kortere tekster, debuterte din datter Maia Kjeldset Siverts på Flamme forlag med prosasamlingen Det ble en rotte!. Er det en ren tilfeldighet, eller nøye planlagt? Det ligger nok ingen plan bak dette, men når det er sagt er det jo fantastisk morsomt, og ikke minst veldig hyggelig. Både for Maia og for meg. Jeg vet at hun har jobbet knallhardt med stoffet sitt og gleder meg til å lese boka! På sett og vis er det jo Maia som er den ekte debutanten her. Jeg er veldig stolt av henne!
22 – JANUAR –
Erik Fosnes Hansen er en av våre aller største samtidsforfattere med et knippe oppslukende klassikere på merittlisten. Nå foreligger nye utgaver av hans romaner med nyskrevne etterord av norske og internasjonale forfattere.
«En sjeleskildring med forbløffende innsikt.»
«Storartet om tilfeldighetenes lov.»
AFTENPOSTEN
HANS H. SKEI, AFTENPOSTEN
« […] en av de beste romanene denne anmelder har lest. […] nøler ikke med å plassere Erik Fosnes Hansens glimrende roman blant nyere norsk litteraturs mest betydelige verker.» JOHN H. RYDNE, VG
Erik Fosnes Hansen: BERETNINGER OM BESKYTTELSE ISBN: 9788202529420 – Kr 169,I salg
Erik Fosnes Hansen: SALME VED REISENS SLUTT ISBN: 9788202493936 – Kr 169,I salg
Erik Fosnes Hansen: FALKETÅRNET ISBN: 9788202529413 – Kr 169,I salg
23 – JANUAR –
« […] se frem til en oppslukende og deilig leseropplevelse.» INGRID BREKKE, AFTENPOSTEN
Erik Fosnes Hansen: LØVEKVINNEN ISBN: 9788202529437 – Kr 169,I salg
KREFTENE SOM DRIVER OSS
nysgjerrighet på seg selv. Psykologen min sier at jeg forstår henne for mye. At jeg må tillate meg selv å kjenne på sinne. Men jeg er ikke sint. Jeg er ikke en sint person. Pappa sier jeg at han ser mye av henne i meg. Jeg liker ikke at han sier det. Han merker det nok. For det hender han tilføyer, ikke sånn som det har blitt, men fra den første tiden, da hun fremdeles hadde sprudlende perioder. Du vet, sier han, egentlig er hun ikke en tung og mørk person, egentlig er hun lett, lys, og tror at ting ordner seg, kanskje hun trodde det for mye. Det var noen år jeg nesten ikke snakket med henne. Jeg nektet å møte henne hvis ikke pappa var med. Det er utrolig at hun tillot det. At hun ikke bare kom og insisterte på at hun ville se meg. Det var nesten som om hun var glad til. Det var alltid en ny mann der de gangene vi besøkte henne. En som kom eller en som gikk. Jeg synes hun sank i sine vurderinger av menn. Valgene virket veldig tilfeldige. Jeg legger nytt sengetøy på sengen hennes. Åpner vinduet. Døren til arbeidsværelset står på gløtt. Hun sitter med ryggen til døren, hodet støttet i hendene. Jeg er ikke sikker på hvor glad jeg er i henne. Noen ganger vil jeg ta tak i henne, riste henne. Si: Du har et godt liv. Kan du ikke bare skjønne det: At du har det godt.
UTDRAG FRA AVSKJEDER MED JUDITH
Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville vært å kjenne henne før hun ble som hun ble. Før verden ble for skremmende. Pappa sier at hun elsket livet. Han sier at hun var den morsomste han kjente. Jeg har aldri hørt henne være morsom. De gangene hun prøver blir det krampaktig og litt skummelt. Hun skriver fremdeles. Det er det som holder henne her, tror jeg. Hun har sagt at hun aldri hadde trodd at hun kom til å få barn. Og så kom du, sier hun. Hun sier ikke at hun følte seg heldig. At jeg var en gave. Det lykkeligste. Bare: Og så kom du. Pappa ble kjent med henne da hun skulle skrive et manus for en kunstfilm han skulle spille i. Han sa han ble forelsket i henne med det samme og visste at det ikke kunne vare. Hun var for rastløs for ham. De prøvde å bo sammen etter at jeg ble født. Det var en ulykkelig tid, sier hun om mine første år. Heldigvis har jeg et lett sinn. Jeg tar meg ikke nær av det hun sier. Jeg tror nok at hun er glad i meg. Noen ganger ser jeg det i blikket hennes, når jeg kommer med mat til henne. Jeg er glad for at han snakker pent om henne. Hun har ikke bare snakket pent om ham. Selv om hun må ha vært verst, hun må ha vært fryktelig å være sammen med. Særlig i den perioden hun drakk. Hun var veldig ustabil. Tok med seg fremmede hjem mens han lå og sov. Det er hun selv som har fortalt det. Ikke med skam. Nesten med en 24
– VÅREN 2017 –
NOVELLER Foto: Dagfinn Hobæk
I Hilde Lindsets nye novellesyklus følger vi forfatteren Judith i ulike faser av hennes liv. Hun beskrives gjennom relasjoner, både nære og fjerne. Ofte kan de mer perifere møtene si noe like substansielt om henne, eller avsløre noe mer enn de nærmeste ser. Judith oppleves svært forskjellig for omgivelsene, noe som kan skyldes at vi møter henne i ulike livsfaser fra hun er ung til hun er gammel, eller at hun som alle mennesker har ulike roller, som mor, kjæreste, eller hotellgjest, men mest av alt kommer det av at Judith er en svært sammensatt person. Uansett hvilke situasjoner vi møter henne i får vi likevel et innblikk i noe dypt menneskelig. Hilde Lindset har en bemerkelsesverdig evne til å formidle hvem vi er for hverandre, og til å vise frem kreftene som driver oss til å handle som vi gjør. Hilde Lindset: AVSKJEDER MED JUDITH ISBN: 9788202546458 – Kr 379,- NOVELLER – Utkommer primo april
25 – VÅREN 2017 –
HILDE LINDSET er født i Oslo i 1978. Hun debuterte med novellesamlingen Jeg burde ha sperret deg inne i 2012. For denne mottok hun Saabye Christensen-stipendet. I 2014 kom hennes andre novellesamling, Helvetesporten, og i 2015 utga hun novellesamlingen Til døden. Avskjeder med Judith er hennes fjerde bok.
OMSLAGET TIL BOKEN VAR IKKE KLART DA DETTE MAGASINET BLE TRYKKET
Foto: Ulrica Zwenger
«Blir jeg blind, skal jeg skaffe meg byens beste utsikt» «Jeg folder hendene og ber: Kjære Gud la meg ikke bli religiøs.»
26 – VÅREN 2017 –
SITATER
Den grimsrudske setning
Dette er en perfekt gavebok som både lokker fram smilet og innbyr til ettertanken. Gjennom hele Beate Grimsruds forfatterskap, myldrer det av originale og tankevekkende setninger. Utvalget kjennetegnes av hennes helt særegne livsvisdom: «Hun er vakker, omtrent som meg, men på henne synes det så mye bedre», «Taushet høres likt ut på alle språk».
«Oppgaven min som forfatter er ikke å være,
men å forestille meg hvordan det er.»
Beate Grimsrud: DET FINNES GRENSER FOR HVA JEG IKKE FORSTÅR ISBN: 9788202511425 – Kr 199,- SITATER – Utkommer primo april
27 – VÅREN 2017 –
BEATE GRIMSRUD er født i 1963 i Bærum, men er bosatt i Stockholm. Hun debuterte i 1990 med Det er grenser for hva jeg ikke forstår. For romanen Å smyge forbi en øks (1998) ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Sverige i 1998. Hun skriver alle sine bøker på både norsk og svensk. Beate Grimsrud ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2011 fra både Sverige og Norge for En dåre fri.
UTDRAG FRA OMSORG:
Jeg vet ikke om det er omsorg vi egentlig driver med. Omsorg krever en relasjon som eksisterer forut for jobbsituasjonen. Du kan selvfølgelig bli glad i brukere eller pasienter og ha et nært forhold til dem på et plan. Men du blir jo ikke glad i alle brukerne. Det er ikke alle brukerne du engang kommer særlig godt overens med. Men i begrepet omsorgsyrket ligger et slags nestekjærlighetens imperativ. Og sånn som jeg forstår det, forutsetter det en grunnleggende kjærlighet for mennesket i seg selv, og dermed også for alle mennesker. Tanken er god, og kanskje var det nettopp en sånn type kjærlighet man liksom ville tvinge fram ved å kalle disse yrkene nettopp det. Omsorgsyrke. Det legger et enormt press på den som skal utføre jobben. Det å virkelig møte et menneske, særlig et menneske som er så grunnleggende forskjellig fra deg selv, og i denne typen situasjon, krever et vanvittig overskudd og innsats. Noen ganger gjør det meg sint at folk lider fordi jeg vet hva det vil kreve av meg å ta del i historien deres. Hvis man i tillegg til å møte noen og lytte til dem, «blir pålagt» å elske, blir jobben, det å være en «sann» eller ekte omsorgsarbeider, et umulig virke. Jeg utfører mine arbeidsoppgaver fordi jeg tror på det systemet vi har, altså et system der folk som ikke har like gode forutsetninger som meg selv, blir ivaretatt og får hjelp og støtte. Jeg abstraherer kjærligheten min, sender den inn i systemet, og får ut konkrete arbeidsoppgaver som jeg utfører. Så i den grad jeg viser omsorg, viser jeg den gjennom handlingene mine. I handlingene mine er det kjærlighet, i de arbeidsoppgavene som utdannelsen min har gjort meg i stand til å praktisere, det kan jeg være med på. I systemet er det omsorg. Men jeg har ingen personlig omsorg for disse menneskene. Jeg prøver å si til meg selv at det er det som er min rolle. At det er nok. Å legemliggjøre statens omsorg for sine innbyggere. Men burde jeg ikke også elske?
28 – VÅREN 2017 –
DEBUTANT ROMAN
Hva betyr omsorg i dag? Foto: Kristin Buvik Sivertsen
17. februar 2015 blir politiet tilkalt til en omsorgsbolig i forbindelse med et mistenkelig dødsfall og en mulig voldtekt. Drøye halvannen måned senere blir en nyutdannet politikvinne koblet inn i saken. Hun setter i gang å intervjue beboere, ansatte og andre som kan bidra til å kaste lys over hva som har skjedd. Med en innsiktsfull, skarp og spennende debut stiller Sivertsen spørsmål om hva omsorg betyr i dag.
KRISTIN BUVIK SIVERTSEN (f. 1986) bor i Oslo. Hun har en Master i Litteraturvitenskap fra Københavns universitet. Omsorg er hennes debut.
Kristin Buvik Sivertsen: OMSORG ISBN: 9788202542825 – Kr 379,-ROMAN – Utkommer primo april
29 – VÅREN 2017 –
30 – VÅREN 2017 –
ANTOLOGI Foto: Maja Hattvang
SIGNALER 2017
Foto: Maja Hattvang
Alle ting må begynne et sted, også litteraturen! Signaler er Cappelen Damms årvisse debutantantologi hvor upubliserte talenter står side om side med etablerte forfattere. Antologien har siden 1986 fanget opp litterære impulser, og mange toneangivende forfattere har startet sine litterære karrierer her. Vil du se hvordan norsk litteratur kommer til å utvikle seg, bør du lese Signaler. Elever ved KUNSTHØYSKOLEN I OSLO har designet boken. Bergens Tidendes anmelder Silje Stavrum Norevik ga fjorårets utgave av Signaler (2016) karakteren 5 av 6 mulige og følgende skussmål: "En godtepose av nye litterære stemmer. Rekordmange sendte inn tekster til Signaler i år. Resultatet er en bok med mange litterære godbiter."
Eivind Hofstad Evjemo (red.): SIGNALER 2017 ISBN: 9788202544188 – Kr 349,- ANTOLOGI – Utkommer mai
31 – VÅREN 2017 –
Om redaktøren: EIVIND HOFSTAD EVJEMO (f. 1983) kommer fra Levanger, men bor i Oslo. For debutromanen Vekk meg hvis jeg sovner (2009) mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris. For sin andre roman Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012) mottok han Ungdommens kritikerpris og UT-Awards for "Årets bok" og "Årets trønderske forfatter".
Foto: Johanna Siring
I 2017 er det 50 år siden Tor Åge Bringsværd debuterte som forfatter. Et forfatterskap så allsidig og fabulerende som Bringsværds skal man lete lenge etter i norsk samtidslitteratur. Hans formidable fortellerglede og nysgjerrighet gjenspeiles også i denne utgivelsen. For å kalle denne boken et overflødighetshorn er å underdrive. Den inneholder reisebrev fra Iran, nærlesninger av Kurt Vonnegut og skildringer av hundens språk, for å nevne noe. Ikke minst får vi en morsom forklaring på den gåtefulle tittelen. Veneziansk spaserstokk med elefanthode er en glitrende reise i kultur- og litteraturhistorien, med en av Norges beste fortellere, Tor Åge Bringsværd, som guide.
Tor Åge Bringsværd: VENEZIANSK SPASERSTOKK MED ELEFANTHODE ISBN: 9788202545819 – Kr 379,- ESSAYS – Utkommer medio mars
32 – VÅREN 2017 –
TOR ÅGE BRINGSVÆRD (f. 1939 i Skien) har en stor produksjon bak seg, for voksne og barn. Romaner, noveller, dramatikk og bildebøker.
ESSAYS
I tilfelle du lurer Omtrent hvert tiende år merker jeg at det kan være både hyggelig og nødvendig å stoppe litt opp, trekke pusten og se meg omkring i mitt eget hode. Jeg trenger å summe meg – i betydningen legge sammen alle små og store puslebiter. For å se hvilke bilder og sammenhenger tilfeldighetene vil jeg skal oppdage. Alle trenger å finne et pustehull av og til – en "råk" i hverdagen. Boken er (som vanlig) redigert etter en tilnærmet hulter-til-bulter-metode, og kan således leses i tilfeldige rykk og napp.
tykk stang omtrent i nesehøyde (hvis man altså, slik som jeg, kommer raskt skliende på maven lik en levende bobsleigh). Utrolig nok greide jeg å bøye hodet, så den spanske middelalderlåsen traff meg ikke i fjeset, men øverst på issen. Der lå jeg mens blodet fløt og velmenende mennesker satte glassene fra seg, samlet seg i en medfølende krets og spurte gudene vet hvor mange ganger om hvordan det gikk – og de mest ivrige viftet hendene foran øynene mine og ba meg telle fingre, og noen av dem ville gjerne vite hvilken dag det var. Jeg prøvde å reise meg, men ble vennlig skjøvet ned igjen. Og ingen, absolutt ingen, ville låne meg et speil … Heldigvis kom ambulansen langt om lenge, to unge mennesker på sitt aller første oppdrag, ingen av dem greide å bandasjere meg (men som gammel speider vet jeg jo at hodebandasjer er pyton) og til slutt ga de opp. Jeg holdt et håndkle stramt over hodet og ba dem heller få meg til lege og sykehus. For jeg var lys våken, klar som en flaske agua con gas. På sykehuset fikk jeg god og kvikk behandling og så mange sting i hodet at det tallet jeg kunne nevnt bare ville høres ut som skryt, men akkurat så mange var det. Men ingen hjernerystelse. "Vi har aldri sett noen som er så tykk i hodet," sa legen imponert. Og så ble jeg sendt ut i verden igjen.
Samtidig er disse råkbøkene også ment som "brev" til leserne. Dette er det fjerde brevet i rekken. De tre andre heter Pustehull (1989), Samtaler med svart hund (2003) og Rekkverk (2009). Siden jeg nærmer meg de ustøe åtti-årene, tenkte jeg opprinnelig å kalle boken Rullator. Før eller siden trenger vi alle noe å støtte oss til. Så det er en god tittel, og jeg hadde den på blokken i lang tid. Men for noen år siden skjedde det noe som fikk meg på ganske andre tanker. En ettermiddag i utkanten av Palma falt jeg nemlig pladask på maven, sopte bortover gulvet (for dette skjedde innendørs) og skled på hodet rett inn i en spansk restaurantdør, hvor engstelige eiere hadde funnet det for godt å innstallere en diger jernlås med en 33
– VÅREN 2017 –
Hva vil jeg med alt dette? Jeg vil forklare bokens tittel. Og takke Jon (Bing) som for tiden er i himmelen. For da jeg mailet ham samme kveld, om litt av hvert, men mest om mageplasket og sklituren på et mallorcinsk flisgulv, fikk jeg et resolutt svar om at jeg heretter burde bruke stokk, og at en slik støtte-stav ville han gi meg straks jeg var hjemme igjen. "En stokk?" sa jeg, nesten fornærmet. "Ikke en hvilken som helst stokk," sa Jon. "Men en ekte veneziansk spaserstokk med elefanthode av sølv!" Og han mente alvor. Da jeg igjen var hjemme, og vi tok opp igjen våre faste tirsdagsmøter, overrakte han meg stokken, som virkelig er et klenodium. Jeg visste at akkurat denne stokken var viktig for ham – Venezia var Jons favorittby og elefanter var... ja, ikke sant? Men jeg visste også at det var nettopp derfor han ville at jeg skulle ha den. Selv om vi aldri snakket om slike ting, så følte jeg at det ikke bare var en stokk han ville gi meg, men først og fremst en raus og omsorgsfull bekreftelse på vennskap. Så naturligvis sa jeg ja-takk. Og tittelen på 4. råk ga seg selv.
PS Hvordan tenker jeg meg himmelen? Jeg tenker at hvis jeg kommer dit, skal jeg kjøpe en bøtte popcorn og gå på kino sammen med Jon og den amerikanske science fiction-mesteren Ray Bradbury. Jeg tenker meg at Bradbury sitter i midten og at Jon og jeg sitter på hver vår side. Jon hadde det samme nostalgiske forhold til ham som jeg har, og faktisk var det på grunn av Ray Bradbury at vi to traff hverandre en gang i urtiden. Det var på et studentmøte, begge hadde vi Bradbury som yndlingsforfatter og begge mente vi at vi var den eneste tilstedeværende eksperten på bøkene hans. Det er faktisk den eneste gangen vi virkelig har kranglet, men det var også den krangelen som gjorde oss til venner. Sånn kan det gå. Men i himmelen går vi altså på kino – Jon, Ray Bradbury og jeg – og ser gamle B-filmer, som midt i all klossethet eier en slik underlig poesi. Og etterpå? Da går vi på en brun kafé, og der sitter vi lenge – lenge – lenge – og snakker om vesentlige ting, som for eksempel gleden vi kjente som barn ved å løpe på nye gummisko over duggvått sommergress … TOR ÅGE BRINGSVÆRD FRA FORORDET TIL VENEZIANSK SPASERSTOKK MED ELEFANTHODE
34 – VÅREN 2017 –
ROMANER
Tor Åge Bringsværd: KALIFENS GAVE ISBN: 9788202501174 – Kr 379,I salg
Tor Åge Bringsværd: IKKE FORDI DEN HAR ET SVAR, MEN FORDI DEN HAR EN SANG ISBN: 9788202431006 – Kr 149,I salg
Tor Åge Bringsværd: SLIPP HÅNDTAKET NÅR DU VRIR ISBN: 9788202389727 – Kr 169,I salg
35 – VÅREN 2017 –
Tor Åge Bringsværd: KVINNEN SOM VAR ET HELT BORD ALENE ISBN: 9788202399542 – Kr 149,I salg
Jeg har hatt lyst til å komme meg bort. Sa hun. Som frø som bæres av vinden og lander andre steder. Hun trakk pusten. Men jeg. Fortsatte hun. Jeg drømmer aldri om å fly. Jeg vil sette meg fast i noen. Som tistler gjør. Føre fingrene mine gjennom noens hår. Lugge meg fast for bare livet. Til jeg er et annet sted. •
Før jeg møtte henne. Sa han. Pleide jeg å la fingrene gli over trærnes bark. Lengtende etter hud å røre ved.
•
Jeg liker rom som er fulle av damp. Sa han. Som baderom rett etter at noen har dusjet. Jeg liker å tenke på at noen har vært akkurat der helt uten klær. Når det kun er dampen igjen.
TRE UTDRAG FRA EROTIKA.
36 – VÅREN 2017 –
PROSA Foto: Heidi Furre
Hva er erotikk? Eller det erotiske?
OMSLAGET TIL BOKEN VAR IKKE KLART DA DETTE MAGASINET BLE TRYKKET
Dette kan virke som spørsmål med enkle svar, i hvert fall når man ser hvordan de besvares av massemediene. Erotika byr på friske tilnærminger til temaer man skulle tro var ferdigbehandlet. Her finnes pirrende tekster om korte møter, men også humoristiske skildringer av avbrutte samleier. Sjelden har tilsynelatende lette tekster formidlet en slik tyngde.
Inger Wold Lund: EROTIKA ISBN: 9788202544034 – Kr 369,- PROSA – Utkommer primo mars
37 – VÅREN 2017 –
INGER WOLD LUND (f. 1983, Bergen) er billedkunstner og forfatter. Lund har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, Konstfack i Stockholm og Staatliche Hochschule für Bildende Künste i Frankfurt. Hun har de siste årene stilt ut ved blant annet M.I/mi1glissé i Berlin, Roberta i Frankfurt, Kunsthall Stavanger, Museo Apparente i Napoli, Galerie Parisa Kind i Frankfurt, Hordaland kunstsenter i Bergen og INCA i Seattle. Hennes første bok Ingenting skjedde ble publisert av Flamme Forlag i 2015. Samme år kom en samling tekster i engelsk språkdrakt ut på Ugly Duckling Presse i New York.
PÅ HVILKEN SIDE ER GLEDEN Astronauten og dykkeren står hverandre nær Begge når nye høyder:
HARDE TIDER
Fra hvert sitt dyp henter de døden Og vender tilbake fra stedene hvor ingen overlever Derfor denne ensomheten de ikke kan dele
Og til slutt brukte pengene opp menneskene Fins faen ikke tristere syn enn blakke penger
De drømmer om å komme med blomster
som kaster seg ut fra skyskraperne
Uten å vite hvem av dem som åpner
LENGE ETTER BRECHT BIOGRAFI Jeg venter på hun som jeg ikke vil møte Likevel er jeg utålmodig Hvordan våger hun Hvordan våger hun å komme for sent Tror hun kanskje at det er hun som ikke vil møte meg?
Barnevogn, sidevogn, vannvogn Stillevogn
UTDRAG FRA DE NYE REGLENE
38 – VÅREN 2017 –
LYRIKK
HÅNDBOK Ikke stol på den torturerte mannen Han sier hva som helst for å slippe mer smerte Bare ikke sannheten Den kjenner han ikke Han er derfor tilgitt Torturisten derimot kan du stole på Han vil bare sitt eget beste Han er derfor ikke tilgitt
Foto: Magnus Stivi
Saabye Christensen følger opp diktsamlingen Kargo (2016) med enkle, men presise dikt om verden.
LARS SAABYE CHRISTENSEN (f. 1953) har siden debuten i 1976 utgitt en rekke romaner, dikt- og novellesamlinger. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), en av de største litterære salgssuksesser i Norge, som stadig nye generasjoner trykker til sitt hjerte. Forfatteren fikk Nordisk Råds Litteraturpris for Halvbroren. Han har også mottatt Rivertonprisen, Kritikerprisen, Brageprisen, Bokhandlerprisen, Doblougprisen og Den norske leserprisen. Forfatteren er utgitt i 36 land.
Lars Saabye Christensen: DE NYE REGLENE ISBN: 9788202546663 – Kr 299,- LYRIKK – Utkommer primo april
39 – VÅREN 2017 –
Foto: Maja Hattvang
kanskje det hjelper Nils-Øivind Haagensen er en av Norges mest særegne og populære poeter. Her følger vi hans utvikling fra debuten og frem til Haruki og jeg. I tillegg til tekster som ikke har vært tilgjengelig på mange år, byr boka på mye ekstrastoff, bl.a. et forord av Johan Harstad og et intervju med forfatteren. Kanskje det hjelper er en tykk og flott utgivelse — en gave for poesielskere. NILS-ØIVIND HAAGENSEN (f. 1971) debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998, og har utgitt en lang rekke bøker etter det. I 2004 mottok han Sult-prisen, og i 2013 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Han er forlagssjef i Flamme forlag. Nils-Øivind Haagensen: KANSKJE DET HJELPER ISBN: 9788202546670 – Kr 399,- LYRIKK – Utkommer primo april
40 – VÅREN 2017 –
LYRIKK
det var jeg som skrev slike dikt, det holdt lenge at han var den som holdt orden på den delen. Regnestykket gikk opp, ligningen NØH = Oss. Og slik har det vært siden, jeg tenker fremdeles på det fra tid til annen: Det er godt vi har Nils-Øivind, han skriver de diktene som trengs. Han samler oss. Derfor skulle det bare mangle at vi nå også gjør vårt for å samle ham. Samle oss rundt ham. Ta for eksempel de lincoln/dylanske ordene i ett av diktene på alvor, så mye at vi gjør dem til virkelighet:
UTDRAGET ER HENTET FRA JOHAN HARSTADS FORORD TIL KANSKJE DET HJELPER
Jeg kan ikke lenger huske første gang jeg leste Haagensens dikt, men jeg kan fremdeles gjenkalle følelsen av, hva skal jeg kalle det, en slags forbløffelse? Jeg leste en av diktsamlingene hans, jeg husker ikke lenger hvilken, det kan ha vært i den leiligheten i Trondheim hvor jeg måtte sove med skjerf og lue om vinteren, men jeg husker altså en slags forbløffelse, over at han skrev slik, at man kunne skrive slik, kunne man virkelig skrive slik? Hvordan slik? Jeg vet ikke. Fritt, kanskje. Jeg tror jeg tenkte at Nils-Øivind Haagensen skrev fritt, ikke uten anstrengelser, nødvendigvis, men at han skrev som en forfatter som var blitt fristilt fra det litterære gruppearbeidet og fikk holde på med sitt på et bord for seg selv. Som en forfatter som for lengst var ferdig med pensum og nå drev med egenarbeid mens resten av klassen halset etter. Denne forbløffelsen – hvis man kan kalle den det – skled over i noe beslektet med misunnelse, fordi denne poeten holdt på med noe som jeg selv gjerne skulle ha likt å gjøre. Som jeg selv ikke hadde fått til i de årene jeg forsøkte å bli poet, og feilet. Og slik det skal være i møte med de beste forfatterskap, ble jeg i noen dager i tvil om det meste av hva jeg selv holdt på med (uansett hva bokprosjektet jeg satt og bakset med måtte dreie seg om). Mine egne ark mistet verdi. Men så, langsomt, kom den sigende, denne opplevelsen av fellesskap som jeg og andre lesere før eller etter meg har funnet i det haagenske: Nils-Øivind skrev oss sammen, han samlet oss, vi som leste ham; plutselig var det ikke lenger avgjørende at
å være radikal er å gå til roten av tingene, for mennesket er imidlertid roten mennesket selv, Karl Marx skrev det, jeg kan være ditt menneske hvis du vil være mitt, jeg skrev det ( fra Hvorfor er jeg så redd?, 2006)
Hvorfor samle oss rundt ham, hvorfor samle ham i det hele tatt, det må da skyldes mer enn godhet og gjengjeldt omsorg fra vår side? Og det gjør det. Det finnes åpenbare grunner til å løfte frem Nils-Øivind Haagensens forfatterskap, og den tydeligste av dem er at det dreier seg om et forfatterskap av betydning, hos kritikere, lesere og kolleger. Jeg vil tro at han kan ha vekket interessen for og vist verdien av lyrikk for mange som i forargelse og fortvilelse hadde avskrevet den som utilnærmelig og pretensiøs. For lesere (og i enda større grad for ikke-lesere) som utelukkende så
41 – VÅREN 2017 –
og river hele verden med seg alt du kan tenke deg, sier han alt du kan forestille deg blir revet med av diktet flyter av gårde dukker under og dukker opp igjen ( fra Haruki og jeg, 2010)
poesien som et ubestigelig fjell, dekket av ugjennomtrengelige, språklige bilder og abstraksjoner, dulgte motiver og tilnærmet tungetale, sprengte han en tunnel tvers gjennom det. Ikke ved å være enkel, eller reduserende, ikke ved å skrive noe som ikke behøver å forstås, men ved hjelp av noe annet, noe som vanskelig lar seg beskrive som noe annet enn noe som forstås, der og da, intuitivt nærmest, eller kroppslig, uten dekodingens uunngåelige anstrengelser og blindveier. Som om forbindelsen var opprettet på forhånd, av en omsorgsfull poet som under ly av natten hadde krøpet inn og koblet seg på. Han beskriver det godt mot slutten av denne boka:
Vi er, vet jeg nokså sikkert, flere forfattere som har våget litt ekstra fordi han allerede hadde tråkket opp sporene og pekt ut mulige retninger. Kanskje er det også derfor, i det urunde året 2017, at Nils-Øivind Haagensen forsøkes samlet, for å vise hvor han selv har gått siden debuten i 1998? Muligens er det fordi vi ikke kunne vente lenger nå, at denne boken utgis i anledning 19-årsjubileet for debuten. Fordi vi tenker at vi trenger det, like mye som han fortjener det, fordi, som tittelen sier: Kanskje det hjelper. Kan hende er det også et symptom på de nilsøivindhaagenske fristilte at denne samlingen ikke utgis i anledning et tjueårsjubileum, eller i det minste dekker en mer standarisert periode på ti eller femten år, men i stedet lander på tolv (dvs. perioden 1998–2010). For alt jeg vet er det fordi han etter 2010 meldte overgang fra Cappelen Damm til Oktober Forlag og at Kanskje det hjelper er å betrakte som NilsØivind Haagensen: The Cappelen Damm Years. Det er heller ikke utenkelig at Haagensen selv mener at dette er det mest naturlige og at det foreligger et markant
Haruki ringer og sier at et dikt må være som et menneske som snakker med seg selv og sier at diktene mine må være som to mennesker som snakker med hverandre slik et menneske snakker med seg selv skjønner du? så sier han at diktet må være som ei stor elv som renner over den største du kan tenke deg som renner over
42 – VÅREN 2017 –
LYRIKK
som om blod faktisk ikke er blod, snakker de, om parenteser og tall, steiner og gravskrifter, annaler, og jeg må gjøre noe med det, ikke sant?, jeg vil gjerne gjøre noe med det, jeg vil ikke skrive dumt på den måten, jeg vil skrive om blod som blod, om havet som et grønt hav og fjellene like evige som tid og tidløshet, jeg vil skrive at hver gang en fugl letter fra et tre er det fordi treet har gitt den et lite puff, og jeg vil skrive at hver gang en fisk trekkes opp på land i et dikt er det fordi den ville opp på land, lengtet ut av vannet, fordi den fikk nok av bølger og strøm og salt for en stund, slik diktet stundom får nok, slik diktet stundom lengter, lengter opp og ut, og slik det spreller i hendene våre, kaster seg i dørken av båten, slår, slår, slår
skifte her, i livet eller teksten eller begge deler, mellom denne samlingens avsluttende Haruki og jeg (2010) og den påfølgende God morgen og god natt (2012). Ikke umulig at jeg overtenker dette. Uansett: Slik lyrikken hans bryter formen, bryter vi her ut av alle runde tall og konstaterer følgende: Nils-Øivind Haagensen har siden 1998 utgitt femten bøker. Elleve av disse er diktutgivelser. Ni av dem er inkludert i denne samlingen. Litt avhengig av hvordan man teller og gjør opp. Det finnes ekstrastoff. Det finnes ingen tilfeldigheter. Hva enn beveggrunnene består i: I en utgivelse av dikt i samling opptrer ikke diktene og diktutgivelsene lenger bare som frittstående. En viss samklang blir uunngåelig og et verdifullt biprodukt av lesingen: Utgivelsene settes i sammenheng med hverandre, og det oppstår en annen slags bevegelse for leseren, for forfatteren, for tekstene. Linjer trekkes opp, nylesninger åpenbarer seg; den økonomisk marginaliserte poesien synger nå av full hals. Vinduene i gaten vibrerer.
(fra Nils-Øivind Haagensen skriver, 2005)
UTDRAGET ER HENTET FRA JOHAN HARSTADS FORORD TIL KANSKJE DET HJELPER
det hender at ordene gjør seg dumme, hvis du skjønner, det hender at de stiller seg opp i lang, dum rekke og forteller om, for meg, helt ukjente ting, forteller om hav jeg aldri har satt mine ben i og mennesker som for alt jeg vet ikke finnes, forteller om rastløse fjell som flytter på seg i late morgentimer og himler som siler gjennom stjernene, og så hender det at ordene tar for lett på ting, naturkatastrofer, krigsforbrytelser, landesorg, det hender at de snakker om slike ting med en merkelig og uvelkommen kynisme, kulde, avstumpethet,
43 – VÅREN 2017 –
FRAMTIDSMUSEUM En natt han tror hun sover påstår han at det er hun som er blitt hans hjem. Det kan minne om en hemmelig besvergelse, et nærmest barnslig uttrykk for håp: La oss bli i dette, hvisker han, underholder tanken om at det man sier virker direkte på verden. Langt borte, bare centimeter unna, opptas hun av noe ganske annet: beskjedne spørsmål om sporene man etterlater seg. For noe finnes som ikke kan erstattes, ikke sant?
ALT ER ETTERTID Barnet tar stadig nye rom i bruk, lar seg umerkelig feste til veggene, gulvet, til særlige steder i huset. Hun binder seg til lett forglemmelige gjenstander, lar en kopp av grønn plast med bitemerker på kanten minne om: a) Blikket hennes da hun påsto at tallerkenen ødela seg selv. b) Spørsmålet: «Er det varmt under huden din også?» c) De nattlige oppvåkningene, frykten for at det bare er i drømme hun eksisterer.
44 – VÅREN 2017 –
LYRIKK Foto: Anna-Julia Granberg/ Blunderbuss
ENDEHJEM En mann mister kjæreste og barn i en bilulykke. Han blir alene i et hus hvor alle ting minner om dem. Noen ganger ser han dem så klart at han ikke vet hva han skal tro. Men hva skjer når de slutter å vise seg? Endehjem er en vakker og filosofisk diktsamling om kjærlighet, ensomhet og erindring.
Eivind Larssen: ENDEHJEM ISBN: 9788202533397 – Kr 299,- LYRIKK – I salg
45 – VÅREN 2017 –
EIVIND SUDMANN LARSSEN (f. 1984) kommer fra Lillehammer og bor nå i Bergen. Han debuterte i 2014 med romanen Ingen savner Edward Niema. Endehjem er hans første diktsamling.
MYTE (I) («Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.») Luk. 8.11
Lenge før seddelpressenes tid
EKTESKAP
seilte en båt
(«Men da han begynte på opgjøret, blev en ført for ham, som skyldte ti tusen talenter»)
lastet med skriftsteder
Matt. 18.24
inn i den farlige brytningen mellom fjære og flo
De sover i en dobbeltseng men det er lenge siden kjærlighetslivet
Utenfor kysten av
ble et enkeltmannsforetak
Den blinde flekk
og de store klisjéfylte ordene
grunnstøtte båten
gikk ut av produksjon
mot en nesten usynlig klippe
Hver kveld snur han ryggen til kvinnen i sitt liv
Mesteparten av lasten
og i hjertets underavdelinger
forsvant i dypet
fører hun nøye regnskap
Noe ble ført ut
over hvor mye han skylder
med tidevannet For lenge siden har han gitt opp Noe finnes fortsatt
å reformulere sine betingelser
flytende
slik hun kan reformulere sine
langs familievennlige
hos venninnene han treffer
strandsoner
men aldri blir kjent med
der barn på godværsdager
Hver kveld ser hun en rygg
samler lys
som har blitt en klagemur
i plastbøtter
hun kan mumle bønner ved
og bygger slott
Hun blir ikke bønnhørt
på sandgrunn
Men hver bønn har sin pris
46 – VÅREN 2017 –
LYRIKK
tilfeldige skriftsteder Foto: Renate Torseth
Mannakorn er små lapper med skriftsteder fra Bibelen på. Disse legges i bolle, så trekkes en lapp og man tar så utgangspunkt i dette skriftstedet for en utlegning. Slik utlegger også Stølan «tilfeldige» skriftsteder, utlegninger som beveger seg fritt og overraskende i forhold til Bibelens utgangspunkt. Ofte med humor og alvor i en og samme tekst.
ARNE HUGO STØLAN (f. 1955) debuterte i 1987 med samlingen Min tid med Mathilde, og har gjennom flere tiår skrevet og utgitt dikt. Han er også litteraturanmelder i VG og underviser ved Skrivekunstlinjen på Nansenskolen. Arne Hugo Stølan: MANNAKORN ISBN: 9788202546359 – Kr 299,- LYRIKK – I salg
47 – VÅREN 2017 –
LYRIKK I POCKET
YAHYA HASSAN ISBN: 9788202442002 Kr 299,I salg
Terje Dragseth: JEG SKRIVER SPRÅKET ISBN 9788202529598 Kr 169,I salg
Kristin Berget: HENNES ANSIKT ISBN: 9788202368043 Kr 299,I salg
Lars Saabye Christensen og Rune Johan Andersson MANN FOR SIN KATT ISBN: 9788202477196 – Kr 229,I salg
Eli Fossdal Vaage HEKLA MYTER ISBN: 9788202477721 Kr 149,I salg
Casper André Lugg: LITE REKVIEM ISBN: 9788202389741 Kr 149,I salg
48 – VÅREN 2017 –
LYRIKK Foto: Cecilia Järdemar
NOMENKLATUR Monica Aasprong har gjennom sitt forfatterskap etablert en nyskapende poetisk praksis. Hennes siste utgivelse tar for seg navn og deres betydning og sammenheng i offentligheten.
MONICA AASPRONG (f. 1969) er fra Kristiansund og bor i Stockholm. Ved siden av å være forfatter jobber hun som oversetter og gjendikter.
Nomenklatur er en navneliste; de navn eller fagord som forekommer innen en bestemt vitenskap, kunstart, fag eller yrke; terminologi. Kompromissløst, dristig og tankevekkende fra en poet som går egne veier.
OMSLAGET TIL BOKEN VAR IKKE KLART DA DETTE MAGASINET BLE TRYKKET
Monica Aasprong: NOMENKLATUR ISBN: 9788202509637 – Kr 349,- LYRIKK – Utkommer ultimo april
49 – VÅREN 2017 –
på bakken: himmelen var blitt lyseblå! Så skjedde alt. Han lå helt stille. Alle løp og skrek. Det luktet røyk og jord, han hørte plutselig mamma: du må forte deg til skolen! Men han husket ikke veien.
UTDRAG FRA IVANS BLOMSTER
Onkelen Han husker ikke hvem som vant. Han husker ikke hvem de andre var, han kjente en av dem, men husker ikke hva han het. De andre sa at det var viktig at de sloss for landet. Han husker noen trær de lange stammene de vokste rett bak huset.
Han tenkte på det våpenet han ikke hadde tatt med. Bare noen meter fra ham. Og han drømte at han lå i denne skogen og de fremmede beskjøt ham eller kanskje det var naboer som skjøt. Han ville si noe men var blitt stum. Han husket ingenting. Han husket ikke hva han het, og ikke hvem de andre var. Han gråt. Han ville hjem til bestemor og kjøkkenet og husket plutselig at huset var blitt borte. Han lå så tett mot bakken og her ligger han fremdeles.
Den natten slo de hastig leir og han var vakt. Ved daggry så han stjernen. Hadde aldri sett den før. Den skinte på ham det var bare den og han som var der. Det var da han oppdaget de høye trærne og den gylne himmelen bak dem, han hadde aldri sett en himmel som den himmelen gullgul. Og han husket årene før krigen bestemor som laget saft de mørke skyggemønstrene fra løvverket derute over gulvet, epleduften kjellerlukten. Han så solen stå opp og han husket skoleveien, frokosten som hoppet opp og ned i magen da han løp. Han lo litt solen varmet godt, og ennå hadde han en papyross i lomma. Når de andre våknet var det hans tur. Skulle sove måtte bare inn i skogen først – Da smalt det første skuddet.
Det er natt det regner allting lukter barnåler og jord. De snakket om de barna nakkeskuddene og gråten. Vinden hastig pust. Han husker nesten ikke. Bare epleblomstene om våren og den lune varmen. Himmelen rakk å ha så mange farger. Det ble sommer han er sunket lenger ned det dufter godt av nye blomster, alt er lenge siden nå. Han husker mor og far og huset engen, husker Morgenstjernen men han husker ikke hva han het og ikke hvorfor han ble liggende igjen.
De var overalt og han rakk knapt å få på buksa men han rakk å tenke før han kastet seg 50 – VÅREN 2017 –
LYRIKK Foto: Louise von Dardel
Ivans blomster Det er store rom som åpner seg i A.C. Kleppes femte diktsamling. Historie, filosofi og naturvitenskap er naturlige innganger for denne poeten, som samtidig ikke er redd for å virke nostalgisk. Samlingen er et minnearbeid, og tar utgangspunkt i den døde vennen Ivans liv og familie. Diktene krysser grenser i Europa og handler om alt som flyter forbi, alle innsiktene tidens flyt rommer.
A. C. KLEPPE (f. 1951) er fysiker. Hun har utgitt fire diktsamlinger, Bilder tegnet i dagslys (1990), Å løpe over en eng (1994), Før snøen samler stjerner (2000) og Den gangen vi var skog (2004). I 2006 kom hennes første novellesamling, Her ute.
OMSLAGET TIL BOKEN VAR IKKE KLART DA DETTE MAGASINET BLE TRYKKET
A.C. Kleppe: IVANS BLOMSTER ISBN: 9788202546762 – Kr 299,- LYRIKK – Utkommer ultimo mai
51 – VÅREN 2017 –
lenge før høstingen var stråene spist av den glupske sola kvinnene samlet bark igjen kua så på dem mens hun åt på enga og han måtte se bort da så han den yngste søsteren og kjolelivet som var altfor stort det bølget rundt henne
UTDRAG FRA DU BESTEMMER DEG FOR AT DETTE ER ET MINNE
den vinteren spiste de brød med bark og Mathias glemte hvordan mel kunne smake de sto ikke stille da frøs de bare det var ingen trøst at neste sommer kunne bli varm faren satt der moren gikk langs veiene og samlet kvister og greiner i ett av husene var det til slutt ingen som åpnet en nabo tok seg inn den tredje uka det ble samlet inn korn til gravølet jorda hadde lukket seg
den høsten slaktet de kua den høsten dro broren sin vei den høsten ville Mathias følge etter den høsten satt han i kirken og visste at man skal hedre sin far og sin mor den høsten idet han samlet sammen tingene sine og tenkte at han ikke skulle dra så langt slo faren øksa inn i skinnleggen det kom verk og feber død og han var bundet
den våren kom sola han myste alltid broren og søsteren var bare glorier faren fikk til slutt tak i såkorn og broren og han sådde sammen med faren jorda smuldret seg myk under fingertuppene deres
52 – VÅREN 2017 –
DEBUTANT
LYRIKK
Poetisk
dypdykk i et levd liv
Foto: Kristine Helliesen
For 100 år siden måtte Martinus Mathisen, Marianne Teies oldefar, forholde seg til barnedød, tuberkulose og fattigdom. Martinus' liv er preget av savn, sorg og tap, men også av samhold og nærhet. Dette poetiske dypdykket skaper nærhet til en del av norgeshistorien. Samlingen tar oss inn i denne historien, samtidig som den peker på likhetene som finnes mellom oss mennesker, uavhengig av tid og rom.
MARIANNE TEIE (f. 1978) er bosatt i Oslo hvor hun også jobber som lærer. Du bestemmer deg for at dette er et minne er hennes første utgivelse. Marianne Teie: DU BESTEMMER DEG FOR AT DETTE ER ET MINNE ISBN: 9788202546724 – Kr 299,- LYRIKK – Utkommer primo mars
53 – VÅREN 2017 –
DIKT Eli Fossdal Vaages nye diktsamling består av stor og mangslungen poesi . Fra vare sanselige inntrykk til barokke betraktninger og påkallelser, fra oppvekstminner til det å selv være mor, viser forfatteren seg som en av våre mest innovative unge poeter.
54 – VÅREN 2017 –
LYRIKK
Det tar gjerne mor litt tid å bli til mor tar litt tid å sjå at handa, munnen, brystet, veit nøyaktig kva dei vil
Kvar i kroppen oppstår vilje? Ein lysande kant av blod og feitt viser cellene vegen
Men sidan? Altruisme eller beint fram egoisme, spør aldri ei mor kva som er kva
Det tar litt tid for mor å forsvinna
tar litt tid å kle deg av seg, bit for bit ta på seg andre klede, teikna munnen opp på nytt med raude linjer
Leggja hjarta att i gongen, årvakent og bløtt
Der spring ho ned til vegen og blir borte Sjå ei røyksøyle heng att då bussen køyrer i den blåe lufta der no nettopp pusta ut
ELI FOSSDAL VAAGE (f. 1984) er født i Leirvik på Stord, men bor i Bergen. Hun har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Bergen, og var med i Cappelen Damms debutantantologi Signaler i 2010. I 2014 debuterte hun med den kritikerroste diktsamlingen Hekla myter. Dette er hennes andre bok. Eli Fossdal Vaage: DIKT (arb.tittel) ISBN: 9788202546434 – Kr 299,- LYRIKK – Utkommer ultimo april
55 – VÅREN 2017 –
OMSLAGET TIL BOKEN VAR IKKE KLART DA DETTE MAGASINET BLE TRYKKET
ANTOLOGI
Her kommer Ren sommer!
Etter suksessene Ren poesi og Ren snø følger selvfølgelig Ren sommer. Denne flotte gaveboken rommer 100 vakre, morsomme, melankolske og varme dikt og tekster om den norske sommeren. Dette er samlingen for alle som liker sol, saltvann, sommerkjoler – og poesi. Ren sommer er både den perfekte gavebok og strandlektyre. Rydd plass i bokhyllen for årets vakreste og mest sommerlige utgivelse!
NÅ 43.000!
Ellen Wisløff (red.):
Vidar Kvalshaug (red.):
En fantastisk samling kjente og kjære dikt, samt gullkorn fra noen av de viktigste nye stemmene i norsk poesi.
Ren snø samler flere enn 100 enkle, vakre, triste og morsomme dikt og småtekster til alle som liker ski, snø og hytteliv.
REN POESI
Dikt om kjærlighet, dikt til trøst, inspirasjon og ettertanke – en lekker og meningsfull gave til noen du er glad i.
Ellen Wisløff (red.): REN POESI
Hedda Lilleng (red.): REN SOMMER ISBN: 9788202546717 – Kr 199,- ANTOLOGI Utkommer primo april
ISBN: 9788202486259 – Kr 199,- ANTOLOGI – I salg
56 – VÅREN 2017 –
REN SNØ
Blant bidragsyterne finner man Lars Saabye Christensen, Jan Erik Vold, Kari Bremnes og Helge Torvund.
Vidar Kvalshaug (red.): REN SNØ ISBN: 9788202525408 – Kr 199,- ANTOLOGI – I salg
Erik Fosnes Hansen: ET HUMMERLIV ISBN: 9788202542702 – Kr 169,Måned: Juni
Kim Lein: DE SØVNLØSE ISBN: 9788202542726 – Kr 169,Måned: Juni
Tor Even Svanes: TIL VESTISEN ISBN: 9788202542733 – Kr 169,Måned: Juni
Vigdis Hjorth: HVA ER DET MED MOR ISBN: 9788202544249 – Kr 169,Måned: Mai
Vigdis Hjorth: OM BARE ISBN: 9788202544232 – Kr 169,Måned: Mai
Knut Nærum: VOODOO PÅ VESTKANTEN ISBN: 9788202542559 – Kr 169,Måned: Januar
57 – VÅREN 2017 –
Silje Aanes Fagerlund: ENESTE ISBN: 9788202542597 – Kr 169,Måned: Februar
Kristian Klausen: VEIEN TIL MEKKA ISBN: 9788202542627 – Kr 169,Måned: Mars
Knut Ødegård: EDDA IV ISBN: 9788202542641 – Kr 169,Måned: April
Sivert Nesbø: SOM EIT BARN ISBN: 9788202530501 – Kr 169,Måned: Mars
Line Nyborg : BARE MAMMA SOM ER GUD - EN TRILOGI ISBN: 9788202542689 – Kr 199,- Måned: April
Selma Lønning Aarø: HENNES LØGNAKTIGE YTRE ISBN: 9788202542696 – Kr 169,Måned: Juni
58 – VÅREN 2017 –
Bergens Tidende
Adresseavisen
Dagbladet
Fædrelandsvennen
VG
«Vigdis Hjorth har skrevet sin sterkeste roman (…)» Cathrine Krøger, Dagbladet
VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2016
LYDBOK: Vigdis Hjorth: ARV OG MILJØ ISBN: 9788202554866 – Kr 379,-
Vigdis Hjorth: ARV OG MILJØ ISBN: 9788202542719 – Kr 179,Måned: Juni
59 – VÅREN 2017 –
Vakkert og behersket «Britt Karin Larsen beveger seg i svært velkjent landskap i denne lille romanen om ensomme barn og andre ulykkelige skjebner. (...) godt, temposterkt og effektivt. Og hun skaper ikke minst en troverdig forteller ut av hovedpersonen Anni.» SINDRE HOVDENAKK, VG
«Britt Karin Larsens nye roman "Av lys er du kommet" er en bok som tar opp problemstillinger som angår oss alle. (...) et must for fans av Larsen.» BJØRN HATTERUD, HAMAR ARBEIDERBLAD
ISBN: 9788202554453