Cappelens ABC Lesebok by Cappelen Damm

CAPPELENS ABC LESEBOK

Cappelens ABC legger opp til en helhetlig, systematisk og differensiert lese- og skriveopplæring for 1. og 2. trinn. Lek, samtaler, lytting, sang og eksperimentering med språket er viktige virkemidler i læringsprosessen. Elevbøkene har lese- og skriveoppgaver med langsom, men tydelig progresjon og klar struktur. Flere av lesetekstene har melodi som fins på cd-en til verket. Leseboka har en bokstavinnlæringsdel og et mangfold av tekster både fra eldre og nyere tid.

Cappelens ABC har følgende komponenter: Elevbok 1, 2, 3 og 4 Lesebok Oppgavekort Bildebok 1, 2 og 3 Bokstavplansjer Cd Lærerens bok Nettsted: http://abc.cappelen.no

ABC

Lesebok

ANNE LISE AASGAARD SOLLI SISSEL HOLT JOHANSEN

• • • • • • • •

CAPPELENS

ISBN-10: 82-02-23703-3 ISBN-13: 978-82-02-23703-5

788202 237035 www.cappelen.no

Bokmål

ANNE LISE AASGAARD SOLLI SISSEL HOLT JOHANSEN

CAPPELENS

ABC

Lesebok

INNHOLD

SI –...............................................................................................................6 Ole og Siri ....................................................................................................7 Skolestart .....................................................................................................8 Hei alle sammen...........................................................................................9 Da klokka klang .........................................................................................10 Sommerferien er over .................................................................................11 LO – ...........................................................................................................12 Alle leker ....................................................................................................13 Venner ........................................................................................................14 Ekornet Leo ................................................................................................15 Huskedikt....................................................................................................16 Jon og Sofus...............................................................................................17 RE – Siri og Ole leser .................................................................................18 Til skolen ....................................................................................................19 Trafikk ........................................................................................................20 Trafikk ........................................................................................................21 Alle biler .....................................................................................................22 Lukas og katten hans, Natt, er veldig gode venner ...................................23 MA – Mia og Amar maler .........................................................................24 Sara og Mari..............................................................................................25 Høst............................................................................................................26 Høst............................................................................................................27 Høstvers......................................................................................................28 Høstdansen.................................................................................................29 VN – Amar .................................................................................................30 Vivi danser .................................................................................................31 Kroppen ......................................................................................................32 Rapp om kroppen vår ................................................................................33

Her er en hånd...........................................................................................34 Stine og Gunn på huskene .........................................................................35 ÅK – Kåre sover .........................................................................................36 Ole og Siri aker ..........................................................................................37 Syk .............................................................................................................38 Å være syk..................................................................................................39 Legeundersøkelse........................................................................................40 God dag-syken............................................................................................42 FU – Amar og Leo .....................................................................................44 Lek .............................................................................................................44 Året ............................................................................................................46 Året ............................................................................................................47 Månedene...................................................................................................48 Stians far står på ski..................................................................................49 BT – Levi ....................................................................................................52 Barna leker.................................................................................................53 Barn ...........................................................................................................54 Barn ...........................................................................................................55 Hege er den beste venn jeg vet om ...........................................................56 Isak Isbjørn .................................................................................................57 YH – Levi leser ...........................................................................................58 Kong Keops.................................................................................................59 Pyramide ....................................................................................................60 Pyramide ....................................................................................................61 Dromedaren................................................................................................62 Mumiemystriet............................................................................................63 ØG – Leo og Amar.....................................................................................64 Fotball ........................................................................................................65

Hobby .........................................................................................................66 Min hobby ..................................................................................................67 Dragen........................................................................................................68 Sosna og Hopper ........................................................................................69 DÆ – Iva og Leo leker ...............................................................................70 Siri får brev.................................................................................................71 Klokka.........................................................................................................72 Klokka.........................................................................................................73 Klokken .......................................................................................................74 Da musene holdt møte ...............................................................................75 JP – Sara og Mari er på fjellet...................................................................76 Pappa har bursdag.....................................................................................77 Stjernehimmelen..........................................................................................78 Stjernene .....................................................................................................79 Den lille stjernen .........................................................................................80 Da jeg var på besøk i himmelen.................................................................81 CQWXZ – Barna leker.................................................................................82 Iva lager mat..............................................................................................83 Kloden vår ..................................................................................................84 Kloden vår ..................................................................................................85 Zorilla er en ilter kar ..................................................................................86 Den lille generalen ......................................................................................87 Katten drømmer..........................................................................................90 Historien om den bitte lille kona ................................................................92 Løven og musa ...........................................................................................94 Hanen og diamantringen ............................................................................96 Vargen og Reinen .......................................................................................97 Hvem er ikke redd iblant? ..........................................................................98

Vi er alene i kveld ....................................................................................100 Maja er alene ...........................................................................................102 Da Per så … i mørket................................................................................104 Den mystiske posen ..................................................................................106 Rift............................................................................................................108 I skuffen til far..........................................................................................109 Merja, merja mojsi ...................................................................................110 Stine og Markus .......................................................................................111 Drager ......................................................................................................112 Dinosaurene..............................................................................................113 Våpen .......................................................................................................114 Ekornet .....................................................................................................116 Nattkatten ................................................................................................118 Ruffen lærer å svømme .............................................................................120 Den våte, lille teddybjørnen .....................................................................125 Meldinger .................................................................................................126 Flagg ........................................................................................................128 Fotballkampen ..........................................................................................130 En god latter forlenger livet .....................................................................132 Glad apekattsang .....................................................................................133 En teddybjørn i senga ..............................................................................134 Per tenker.................................................................................................136 Når to snakker .........................................................................................137 Vepsen ......................................................................................................138 Når jeg er sint ..........................................................................................139 Ine og Morti Kofisi....................................................................................140 Den nye gutten.........................................................................................142 Sommerferie..............................................................................................144

Ss Ii

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

si 6

Ole ser Siri. Siri ser Ole. Eli ser Leo. Leo er ny.

Ole

Siri

Eli

Leo

er 7

I sommer har vi hatt fri. NĂĽ er ferien forbi.

Hei, alle sammen Hei, alle sammen, og god morgen til deg. Nå skal dagen starte, og alle gleder seg. Vi skal synge og skrive og lese og regne, og finne på oppgaver som vi skal tegne. Når vi skal ut, må ingen være sene, for alle skal få bli med, og ingen gå alene. Vi skal trives og føle at alle har det bra, for da blir det så lett å være blid og glad.

dagen

lese

oppgaver

og 9

Da klokka klang Da klokka klang, s책 fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, men glad og lett og rank og rett vi var p책 plass med ett. Vi sto som perler p책 en snor og ingen av oss sa et ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen to og to. Margrethe Munthe

Sommerferien er over Sune spankulerer tøft og slentrende gjennom den lille skolegården. Da Sofie ser Sara og Magdalena stå utenfor det nye klasserommet, går hun fra Sune og springer bort til jentene. Sune ser etter guttene i klassen og får øye på Michael og Andreas. – Hallois, gutter! roper Sune. Andreas kaster en barkbit på Sune. Sune skubber borti ham og sier: – Har dere sett de små, fjottete førsteklassingene? Andreas nikker. – Og de barnerumpene har med seg mamma, sier Michael, og skraper i bakken med tennisskoen. – Førstisrumper! Guttene ler rått og ser utover skolegården. Borte ved bordet sitter en bitte liten, svarthåret gutt. Han ser seg omkring og virker usikker. – Se der! Michael peker på puslingen på benken. – Han sitter der alene. Uten mamma. Vi går dit! De tre tøffe karene går med raske skritt bort til den lille gutten. Han er en skikkelig minigutt. Ingen i skolegården er mindre enn han. – Jaha, du. Hva har vi her, da? sier Michael og peker på pilten. – En førstisrumpe. Den lille gutten svarer ikke, han later som om Sune, Andreas og Michael ikke fins. Sune syns nesten litt synd på ham. Her kommer det tre enorme andreklassinger og begynner å erte ham på selveste skolestartdagen. – Skal ikke du gå i barnehagen to år til? erter Andreas og stirrer olmt. Da reiser puslingen seg og stirrer tilbake, minst like olmt. Sune begynner plutselig å føle seg usikker. Sånn skal vel ikke minigutten reagere. Han skal jo bli redd. Sune tar på seg sitt tøffeste smil og sier selvsikkert: – Vi skal faktisk begynne i andre klasse. Da åpner den lille, svarthårete pilten munnen og hveser: – Stikk, før jeg gjør dere om til bowlingballer! Sune, Michael og Andreas tror ikke sine egne ører. For en tøffing. Her kommer de og skal sette puslingen på plass og vise at andreklassinger faktisk er tøffest i verden, og så skjer dette. – Stikk, sa jeg! hveser den lille gutten igjen. Da går de tidligere så tøffe guttene sin vei. Men Sune rekker i alle fall å snu seg og si: – Vi fleipet jo bare, skjønner du vel! Les mer i «Sune begynner i 2. klasse» av Anders Jacobsson og Sören Olsson/oversatt av Pål Brekke Indregard

Ll Oo

sol, 12

o Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

sol ,

sol sol ,

, sol, is

Alle leker Ole leker. Ole leker med Siri. Eli leker. Eli leker med Leo. Ole, Siri, Eli, Leo leker. Alle leker.

leker

alle

med 13

Sola varmer og himmelen er bl책. Vil du bli med i skogen n책?

Ekornet Leo

Ekornet Leo er en ordentlig luring. Han hopper rundt og gjør ingenting. Noen ganger stjeler han litt mat. Det er fordi han er så lat. Han ligger i skyggen under grønne grantrær, ligger og peller i sine tær. Noen ganger stjeler han litt mat. Det er fordi han er så lat.

mat

lat

Leo

tær

noen

han 15

Huskedikt Hei og husk og hipp og hopp! Se, her husker Tipp og Topp! Ingen er på samme sted. Topp går opp og Tipp går ned. Hipp og hopp og husk og hei! Tipp og Topp går hver sin vei. Høyt og lavt går Tipp og Topp: Topp går ned når Tipp går opp. André Bjerke

Jon og Sofus Jon så på krittet og syntes det var helt alminnelig. Han trodde det var slikt som læreren brukte til å skrive med på tavla. Derfor gikk han videre til han fant et sted det gikk an å tegne. Han kom til et grønnmalt gjerde hvor det var god plass. Der tegnet han en gutt med krittet. Men det ble ikke noen fin gutt, for Jon var ikke noe flink til å tegne. Det ble en nokså rar gutt. Det aller rareste var at gutten ble levende med det samme Jon hadde tegnet ham. Han hoppet rett ut av veggen og sa: «God dag, jeg heter Sofus.» Jon syntes det var morsomt å få selskap, så han sa de kunne være venner og tegne mer. Og det ville Sofus også. Jon tegnet hodet til en liten kanin, men Sofus sa at han måtte være så snill ikke å tegne kaniner, for Sofus likte ikke kaniner. «Jeg er veldig modig,» sa Sofus, «men jeg er liksom litt engstelig for kaniner.» Derfor måtte Jon stryke ut den kaninen før den var tegnet halvferdig, for ikke å skremme Sofus. «Ta heller og tegn en stor port!» sa Sofus. Det gjorde Jon, og så ble porten virkelig, og så åpnet de den.

Les mer i «Trollkrittet» av Zinken Hopp

Rr Ee

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Siri og Ole leser Siri leser. Siri leser roser. Ole leser. Ole leser ikke roser. Ole leser is.

leser 18

roser

ikke

Til skolen Siri ser. Siri ser en bil. Siri g책r ikke over gata. Ole ser. Ole ser en buss. Ole g책r ikke over gata. Leo ser. Leo ser en sykebil. Leo ser og ser. Leo g책r til skolen.

bil

gata

buss

sykebil

skolen 19

Bil og buss og trikk â&#x20AC;&#x201C; lager stor trafikk.

Trafikk I byen er det stor trafikk. Det er busser, biler, sykler og trikk. Skal du over veien, er du nødt til å gå på grønt, men aldri på rødt. Se deg til venstre og høyre og venstre igjen. Regelen er viktig, du må huske den.

gå

biler sykler

det

du 21

Alle biler Alle biler har sin sang, synger i gatene synger p책 veiene hjulene synger motorene synger oppover bakkene ned gjennom svingene hele dagen lang, hele dagen lang. Mathis Mathisen

Lukas og katten hans, Natt, er veldig gode venner Om kvelden før han sovnet, pleide han å ligge og snakke med Natt, som nesten alltid hadde krøllet seg sammen på puta hans. Hver gang Lukas lukket øynene, var det som om han lukket en usynlig dør og gikk inn i en verden som bare tilhørte ham og Natt. Det var en hemmelig verden ingen andre visste om. Selv om den bare fantes inni hodet hans, var den likevel helt virkelig. Han kunne gå omkring i denne verdenen, den var der bak de lukkete øyelokkene, og alt så ut som vanlig, bare at alt var annerledes. Lukas tenkte at den hemmelige verdenen var en troll-verden. Det var trollveier der og troll-hus, troll-butikker og troll-rullebrett. I den hemmelige verdenen snakket de troll-språk og hadde troll-klær. Av og til lyste troll-sola, av og til falt troll-regnet. De spiste troll-mat og lekte troll-leker, lo troll-latter og fikk troll-sår når de snublet og skrubbet knærne. Alt var altså fullstendig som i virkeligheten. Men når Lukas satte ordet troll foran, da ble det hemmelig og spennende. Der lå han i senga og drømte om alle de eventyrene han selv, Troll-Lukas og Troll-natt skulle finne på sammen – bare det ble sommer og varmt.

Les mer i «Katten som elsket regn» av Henning Mankell/oversatt av Kjersti Scheen

Mm Aa

m Q W E R T Y U I O P Ă&#x2026; A S D F G H J K L Ă&#x2DC; Ă&#x2020; Z X C V B N M

Mia og Amar maler Mia maler. Mia maler ikke sol. Mia maler mose. Amar maler. Amar maler ikke mose. Amar maler Siri.

Mia 24

maler Amar mose

sol

Sara og Mari Sara ser en rev. Reven er lur. Mari Mari Mari Mari

ser ser ser ser

bær. blå bær. røde bær. femti bær.

Mari ler. Sara ler. Sara og Mari ler og ler.

Sara

Mari

reven

lur

bær

femti 25

Om hĂ¸sten skjer det mange forandringer i naturen, bĂĽde med trĂŚr og dyr og temperaturen.

Høst Det er høsttur i skogen, og alle blir med. Ola og Kari og alle kan se. Det er blader på trærne i fargerik prakt, og dyrene har kledd seg i vinterdrakt. Det er sopp vi kan plukke, putt bær i et spann. I luften flyr fugler til varmere land. Alle må kle på seg varmere klær. Nå har vi snart vinteren her.

Ola

Kari

bær

må

kan 27

Høstvers Hutte meg tu for et plaskevær. Øsende, pøsende plaskevær. Plask, plask, plask over land og by. Plask, plask, plask på min blå paraply Anne-Lise Gjerdrum

Høstdansen «Vi lager digre hauger,» sa ho Johanna, «og så baser vi i dem.» Sokrates sto og så på dem en stund, og så sa han: «Du Stoccafisso, du kan ligge her og hvile litt, jeg skal bare lage noen hauger, jeg også.» – Så stupte han opp i bladene, måkte sammen den ene haugen etter den andre, og ho Johanna stupte kråke opp i en av haugene. Rakel ba Aurora om at hun skulle legge masse blad oppå henne, så hun nesten skulle bli borte. Det var akkurat som vinden gjorde dem litt småville, og Sokrates var nesten den villeste … Han dukket i bladhaugene og krøp opp igjen med masse gule blad på hodet. Men da de hadde holdt på slik en lang stund, ble de trette, og satte seg på hver sin haug og bare så på hverandre og på bladene som føk omkring.

Les mer i «Aurora fra Fabelvik» av Anne-Cath. Vestly

Vv Nn

Q W E R T Y U I O P Ă&#x2026; A S D F G H J K L Ă&#x2DC; Ă&#x2020; Z X C V B N M

Amar Amar ser en nese. Amar ser en rar nese. Amar vil vise Levi en rar nese. Nesa er rosa. Amar og Levi ler og ler.

nese 30

nesa

Levi

vise

rosa en

Vivi danser Vivi vil danse. Vivi vil danse med en vase p책 nesa. Vivi danser. Vasen velter. Vasen faller i gulvet med et brak.

vase

gulvet

danse velter

p책 vil 31

Vil du vĂŚre sunn og frisk, er det lurt med korn og fisk.

Rapp om kroppen vår Kom, skal jeg fortelle deg om kroppen min. Den er både stor og fin. Her har jeg plass til mange ting. Jeg har armer, bein og føtter, og bein og rygg som støtter. Jeg har mage, rumpe og lår, som disser når jeg går. Jeg har hode med øye, nese, munn og tenner, så jeg kan tygge mat som er sunn. Jeg har ører så jeg hører og øyne så jeg ser. En kropp som jeg kan bo i, og ønsker ikke mer.

armer

hører

ører

jeg

har 33

Her er en hånd Her Det Her Det Her Det Her Det Her Det Her Det Her Det Her Det Det

er er er er er er er er er er er er er er er er er

en hånd. meg. en fot. meg. et bein. meg. en kropp. meg. et hode. meg. et øye. meg. et øre. meg. en munn. meg. meg som sier meg.

Benkt-Erik Hedin/gjendiktet av Jens Graasvoll

Stine og Gunn på huskene Den andre skoledagen går Stine bort til huskene i det første friminuttet. Jenta med den store fortanna følger etter henne. Hun heter Gunn. De tar hver sin huske og lager fart. – Hvor mange tenner har du mistet? spør Gunn. – Ingen, svarer Stine. – Har mistet to oppe og en nede alt, jeg, sier Gunn. – Vet du hvor mye penger jeg fikk for det? – Nei? svarer Stine. – Tjener du penger på å miste tenner? – Ti kroner for hver tann, hviner Gunn og bremser ned farten. – En gutt der hvor jeg bor, sier at han får hundre, men det tror jeg bare er ljug. Du, egentlig er det innmari rart at du ikke har mistet en eneste tann. Hun glaner på Stine. – Du har vel en løs en, iallfall? sier hun. Stine rister på hodet. Tennene hennes sitter bom fast. – Få kjenne, da! Gunn gir seg ikke. – Jeg er sikker på at du har. – Nei, har jeg sagt! Stine vil ikke ha fingrene til Gunn inn i munnen sin. Dessuten har hun kjent etter mange ganger selv. I flere uker faktisk. Ganske hardt også. Men hver dag blir hun like skuffet. Det er ikke noe som er løst i munnen til Stine. Hun kikker bort på den store tanna til Gunn. – Hvordan får du de pengene? spør hun. Gunn svarer at de legger tanna i et glass med vann på kvelden, og så ligger det penger der dagen etter. – Men da er tanna borte, altså, forklarer Gunn. – Det er tannfeen som har tatt den. – Hvem er det? spør Stine. – En fe med mye penger, svarer Gunn.

Les mer i «Stine, klasse 1A» av Tania Kjeldset

Åå Kk

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Kåre sover Kåre vil lese. Kåre vil lese om Emil, men Kåre orker ikke. Kåre sover og sover.

Emil 36

sover

orker

men

Ole og Siri aker Ole og Siri aker. Ole og Siri aker på en sekk. Ole og Siri aker på Leo. Leo ramler og slår seg. Leo slår armen sin. Leo blør. Siri og Ole vasker såret. Leo får plaster på armen.

aker

vasker

ramler

seg 37

Å være syk er ikke gøy. Jeg har vondt i hodet og tåler ikke støy.

Å være syk Å være syk er ikke gøy, hvis feberen er høy. Da må jeg ligge stille, og kanskje ta en pille. Basiller og virus de koser seg, når de sniker seg rundt og smitter meg. Vondt i hals og vondt i hodet. Jeg kan nesten ikke tro det.

syk

virus

hals

sniker

meg 39

Legeundersøkelse Jeg var hos en lege han så i min hals og trakk opp en sko og en dampveivals. Han dro opp en hammer en saks og en sei og sa: Pass litt på hva du får i deg! Shel Silverstein/gjendiktet av Per Axel Prydz

God dag-syken – Hva er det motsatte av stor? Sune kryper sammen. Han glir nesten ned fra stolen. Han trekker på skuldrene og lager trutmunn for å vise at han ikke vet. – Jo, Sune, det vet du vel. Kom igjen nå! Nå ser alle på Sune. Frøken og alle de andre. Sune åpner munnen. – God dag, god dag, piper han. Mange begynner å le. De vet jo at Sune har god dag-syken og ikke kan si noe annet enn det tåpelige «god dag, god dag». Men det vet ikke frøken. – Sune, Sune, sukker hun. – God dag er vel ikke det motsatte av stor. Da avslører Andreas alt sammen. – Han kan ikke si noe annet enn god dag, for han har fått god dag-syken. De andre nikker bekreftende. – Si brødskive med bringebær. – God dag, god dag, får Sune fram og blir sint. Teite sykdom. Teite god dag-syken. – Jaså, Sune. Så du har fått god dag-syken. – Hva? Vet frøken at det fins en sånn sykdom? Alle ser overrasket på henne. – Det er lenge siden noen hadde god dag-syken sist, sier hun og ser på Sune. – Men jeg vet heldigvis hvordan en kurerer den. Frøken ser lur ut. Hun står framme ved kateteret og nikker ettertenksomt. – Vet du? utbryter Miklos. Kan en helbrede god dag-syken? tenker Sune. Det har han aldri hørt noe om. Den har alltid gått over av seg selv utpå kvelden en gang. – Si hvordan! roper ungene. – Fortell! roper Sofie. Ja! Si det, tenker Sune opprørt. Jeg må bli frisk, så jeg kan begynne å snakke igjen. Men frøken rister på hodet. – Det kan jeg ikke. Det er en hemmelighet. – Si det, snille frøken, roper klassen. Frøken tier. Sune skriver en lapp og gir den til henne. FORTELL DA, VÆR SÅ SNILL! Men frøken ser enda mer hemmelighetsfull ut, og barna holder på å sprekke av nysgjerrighet. – Snille, snille frøken. – Snille, snille, verdens beste frøken.

Men hun sier ingenting. Da blir Sune ordentlig sint. Det begynner å koke i ham av utålmodighet og nysgjerrighet. Det bobler inne i ham, og plutselig roper han: – Jeg vil vite det! Plopp! Sune sa ikke god dag! Han er frisk! God dag-syken er borte. – Hva? sier alle barna. – Hva? sier Sune. – Jeg kan snakke igjen. – Javisst kan du det, sier frøken og fniser. – Hva var det som skjedde? vil Jørgen vite. – Det sa bare plopp, svarte Sune. – Men hvordan kurerer en god dag-syken, frøken? – Jeg kurerte deg jo nettopp, Sune. – Det merket jeg jo. Men hvordan gjorde du det? – Ved hjelp av helt vanlig nysgjerrighet.

Les hele fortellingen om Sune av Anders Jacobsson og Sören Olsson/oversatt av Kjetil Indregard i «Morsomme fortellinger om førsteklassinger»

Ff Uu

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Amar og Leo Amar og Leo ser en flue. Flua suser. Flua er på Leo. Amar Amar Amar Amar

suser 44

lurer

ler. Leo skriker. finner en eske. lurer flua inn i esken. er lur.

finner

flua

inn

Lek Sara og Mari ruller og ruller. Sara ruller over Mari. Mari ruller over Sara. Mari og Sara ler. De ler og ler. Kåre aker. Kåre aker på en pose. Kåre aker så det suser. Lua faller av. Kåre ler. Levi vil også ake på en pose. Levi får låne pose av Ole. De aker sammen.

pose

ruller

faller

lua

av 45

Her kan du hele året se. Tolv måneder, du må kunne det! Sommer, høst, vinter og vår – det er tider i et år.

Året I januar og februar er det vinter og mye klær. I mars og april er det vår og varmere vær. I mai og juni er sommeren på vei. I juli og august har du sommertøy på deg. I september og oktober kommer høsten luskende. I november og desember blir det kaldt og mye snø. Nå har vi sunget om de måneder tolv. Nå kjenner du vel året og har full kontroll.

vinter

mai

juni

juli

du 47

Månedene September og november og juni og april har 30 dager hver, men det er mange fler', og de har 31, mens stakkars februar har bare 28, og får den en dag til, kan jenta gå på låveball og fri til den hun vil. Alf Prøysen

Stians far står på ski Faren til Stian går ut av hytta. «Kom Stian,» sier han. «Er det ikke flott her? Se på de høye fjellene. Snøen er hvit. Sola skinner. Å, dette er deilig. Ta på deg skiene, Stian. Nå skal vi ut i bakken.»

«Ser du det hotellet der nede?» spør Stians far. «Dit skal vi. «Kanskje vi møter noen vi kjenner.» Faren til Stian setter seg på en benk. Han tar på seg skiene. Stian tar også på seg skiene. Han går litt rundt hytta. «Kom og hjelp meg,» sier faren. «Den ene bindingen virker ikke.»

Stian prøver å feste skien. Men det går ikke. «Æsj!» sier faren til Stian. «Sånn er det alltid.» Han sparker til skien. Den glir bortover. Nedover bakken. «Oj sann!» sier Stians far. «Skien min kjører fra meg.» Fang skien! Faren til Stian reiser seg. Han står på bare en ski. Han hopper etter den andre skien.

Så tar han fart. Han farer nedover bakken. Han nærmer seg skien. De er på vei til hotellet. Skien suser rett mot døra. «Jeg har den, Stian!» roper Stians far. Skien glir bortover gulvet. Faren klarer nesten å fange den. Men den andre skien hans setter seg på tvers i døråpningen. Han farer gjennom rommet og glir innunder et bord. Der ligger skien hans. «Jeg fikk tak i den, Stian!» sier han.

Les mer i «Stians far står på ski» av Jørn Jensen/oversatt av Camilla Carstens

Bb Tt

Q W E R T Y U I O P Ă&#x2026; A S D F G H J K L Ă&#x2DC; Ă&#x2020; Z X C V B N M

Levi Levi tar buss. Levi skal til mormor. Mormor bor i Italia. Levi skal til Italia. Levi skal leke i Italia. Levi skal leke katt og mus. Levi skal kaste ball.

buss 52

bor

ball

katt

kaste skal til

Barna leker Leo, Amar, Mia, Levi og Iva leker. De leker boksen går. Levi må stå. Levi teller til hundre. Levi leter. Levi finner Iva. Levi roper: Iva på boks! Levi leter. Levi finner Amar. Levi roper: Amar på boks! Mia kommer. Hun sparker til boksen og roper: Boksen går! Boksen går! Alle løper, mens Levi må telle til nitti.

leter

boksen

telle

nitti 53

Alle barn liker 책 leke uansett hvor de bor. Det er det noen som ikke tror.

Barn Vi vil at alle barna på vår klode skal ha nok mat og tak over hodet. Vi vil at alle barna skal leve i fred og frihet. Ja, det vil vi kreve. Hold en i hånden og kall ham din venn, da får du sikkert et smil igjen. Barn må få de klærne de trenger, selv om dette koster penger. Vi vil at alle barna må få leke, det er slik de vokser seg store og spreke. Hold en i hånden og kall ham din venn, da får du sikkert et smil igjen.

leve

kreve

leke

barna

din 55

Hege er den beste venn jeg vet om Hege er den beste venn jeg vet om. Hun har også helt rødt hår. Hege bor i leiligheten over. Hun er også åtte år. Og du kan tro at vi er gærne som tar neglelakk på tærne og tar heisen opp og ned. Om igjen! Og tar heisen opp og ned. Om igjen! Og tar heisen opp og ned. Lillebjørn Nilsen

Isak Isbjørn For lenge siden bodde jeg rett nord for det nordligste på Nordpolen. Der var det vinter til og med om sommeren. Det var snø overalt, og det var kaldt. Jeg sov under et snøteppe, jeg spiste snøflakes til frokost, og den beste vennen min var en snømann. Atsjoo Snømannsen het han. Atsjoo var alltid forkjølt. Hvis noen spurte hva han het, så pleide han å nyse – atsjoo! – og derfor het han det han het. Enda han var en snømann, var snø det verste han visste. Og jeg var en isbjørn, men is var det verste jeg visste. Vi var lei av alt som var kaldt. En skikkelig kald vintermorgen gikk jeg på besøk til Atsjoo Snømannsen. Han sto der i en snøfonn ved råken sin i isen og hakket tenner og frøs. – Hvordan står det til med deg i dag? spurte jeg. – Atsjoo! svarte Atsjoo. – Det var da trist å høre, sa jeg. – Vil du varme deg foran peisen hjemme hos meg, kanskje? – Kanskje ikke, sa Atsjoo. – Jeg svetter så fælt foran peiser. Så blåste han på de frosne fingrene sine og hakket tenner igjen. Etterpå lekte vi ynglingsleken vår, Sommer og Varme kalte vi den, enda vi ikke trodde på sånne påfunn og barnsligheter. Det visste jo enhver isbjørn at sommer og varme bare fantes i eventyrene. Men det kjentes ikke like kaldt når vi lekte at det var varmt. Så vi bygde palmer av is og solstoler av snø. Vi lagde en strand ved råken i isen og parasoller av isflakene. Vi satt der i den iskalde snøen og så mot horisonten og lurte på om det likevel var sommer på den andre siden av havet. – Vi kan sende flaskepost til dem som bor på den andre siden av havet, og spørre om det er sommer der! ropte jeg glad. – Men tenk om det ikke bor noen på den andre siden av havet, sa Atsjoo. – Da får de vel skrive at de ikke bor der, sa jeg og tok fram en papirlapp og en blyant.

Les mer i «Kosedyrene forteller» av Martin Olczak/oversatt av Kjersti Scheen

Yy Hh

y Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Levi leser Levi leser. Levi leser om kameler. En kamel kan bli over to meter. Levi skal ut og reise. Han vil ri på en kamel. Levi er kry. Han rir på en kamel.

kamel 58

meter

kry

reise over

bli

Kong Keops Kong Keops bodde i Egypt. Kong Keops ville bygge en grav. Kong Keops ville bygge en pyramide. Når han døde, skulle han bo i pyramiden. Vi kan besøke pyramiden. Pyramiden er 146 meter høy og større enn flere fotballbaner.

Keops

bygge

høy

besøke

kong 59

I Egypt bodde egypterne for lenge, lenge siden. De bygde så høyt, egypterne. Og vet du hvordan egypterne fikk bygd pyramiden? André Bjerke

Pyramide En farao var en mektig mann. De bygde en pyramide til minne om han. Med kalkstein ble pyramiden bygd opp. Firkantet bunn og spiss i en topp. En sfinks er fortsatt 책 se. Den er symbolet for solguden Re.

symbolet

pyramide

firkantet

opp 61

Dromedaren Har du sett en dromedar, den er s책 morsom og s책 rar? Vil du leie en og ride for 책 se en pyramide? S책 kan dere to spasere rundt og rundt og dromedere. Erling Dittmann

Mumie-mysteriet Lasse og Maja leser i Valleby Blad at nattevakten med sine egne øyne så at museets mumie gikk rundt inne i museet. Lasse og Maja husker hva læreren deres har fortalt: «I det gamle Egypt trodde folk at menneskene fortsatte å leve etter døden. Derfor ble de døde kroppene deres tatt vare på og stelt, så de kunne bli oppbevart i flere tusen år. Kroppene ble vasket og smurt inn med oljer og urter, og til slutt ble de svøpt i linbandasjer. Så ble gravene deres fylt med gull, mat og møbler, ja, alt det som de døde kunne trenge i sitt nye liv. Da alt var klart, stengte prestene gravkammeret og kom med en forbannelse, et trylleformular, som skulle beskytte mumien mot gravplyndrere. Den som likevel brøt seg inn i graven og forstyrret den døde, ville bli rammet av grufulle sykdommer og ulykker.

Les mer i «Mumie-mysteriet» av Martin Widmark/oversatt av Tor Fretheim

Øø Gg

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Leo og Amar Leo skal møte Amar i byen. Leo og Amar skal svømme. Leo svømmer femti meter. Amar svømmer femti meter. Leo og Amar skal svømme tusen meter. De skriver i en gul bok. Tror du vi klarer tusen meter? sier Leo. Bombesikkert! svarer Amar.

svømme 64

gul

meter

før

Fotball Se! Ballen kommer! brøler Levi. Vivi står klar. Øynene følger ballen. Vivi kaster seg mot ballen og griper den i lufta. Hun har den. Hurra! Hurra! Heia Vivi! roper alle på laget. Bravo! Bravo! heier mor og far. Vivi ler og vinker tilbake til mor og far. Hun er klar for neste ball.

laget

følger

brøler

griper

øynene 65

En hobby kan du holde p책 med n책r du har fri. Du kan selv velge hva din hobby skal bli.

Min hobby

Vil du vite hva min hobby er? Det er å samle på rare klær. Jeg leter i skuffer og skap og kister. Jeg ser overalt etter plagg som frister. Så kler jeg meg ut og er – så fin og rar i mine klær. Så gjemmer jeg alt på et hemmelig sted – til neste gang jeg vil ha noe å holde på med.

samle frister

plagg

gjemmer

hva 67

Dragen Der! Se der! Kan du se hva det er? Høyt over skyer og byer og trær? Ja, det er Per som er ute med dragen. Selv har han laget den. Per kunne lage'n! Ingen kan lage en drage som Per! Han er klunkende kry: Den er flunkende ny! Hei, vil du fly! Og det skjer som du ser: Ut mot de fjerne susende skyene, høyt over trærne, husene, byene, kommer den flygende. André Bjerke

Sosna og Hopper Sosna sitter og pirker på et sår på kneet, pirker bort skorpen, drar den forsiktig av, og det begynner å blø. – Jeg sparer, sier hun. – På hva da? Hopper følger en maur med øynene. Den bærer på en barnål. – På sårskorper, sier Sosna og legger skorpen i lomma på shortsen. – Hæ? Æsj! Hvorfor det? Hopper ser på blodet på Sosnas kne. – Det koster ikke noe, og det er lett å få tak i. Jeg gidder ikke spare på servietter mer. Jeg får aldri noen nye. Med denne her har jeg fire. To store og to små. Hun klemmer rundt såret så blodet pipler fram. – Sånn. Nå blir det ny skorpe snart. – Sparer du bare på dine egne skorper, eller vil du ha fra meg også? spør Hopper. – Har du noen sår da? Sosna ser på Hoppers knær. – Du har jo ingen sår. – Ikke nå akkurat, men hvis jeg får.

Les mer i «Sommeren før» av Mia Bull-Gundersen

Dd Ææ

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Iva og Leo leker Iva og Leo leker. De bærer snø. De lager en snøhule. Skoleklokka ringer – ring, ring, ring. Iva og Leo hører ingenting. Mia henter Iva og Leo. Hun sier: Jeg tror lærer Mære er sur. Læreren sier: Nå må dere lære klokka!

lære 70

lærer

læreren

dere

hun

Siri får brev Siri får brev. Siri får et brev med røde hjerter på. Siri leser brevet.

w w

Kjære Siri! Vil du være med på kino klokka seks? Hilsen Ole w w

w w

Siri venter på Ole. Klokka er ti på seks. Siri kan ikke se Ole. Siri ser og ser. En gutt kommer løpende. Det er Ole! De går sammen inn på kino.

røde hjerter

kjære løpende

være 71

Klokka viser at tida går, timer, minutter, sekunder du får. Lær deg klokka, så kan du se – det tar tid å telle til tre.

Klokka Klokka tikker og klokka går. Vi må passe på tiden vår. Klokka må vi lære, for presise vil vi være. Timer, minutter og sekunder små– det må vi se å lære oss nå. En time er seksti minutter, og det er her vi slutter.

presise

seksti

minutter

oss

her 73

Klokken Du kjenner klokken vår igjen? Den er en god og gammel venn. Den kjenner også deg – javisst! Det er jo også derfor den vil si deg: tikk, vil si deg: takk, vil si deg: takk for sist! André Bjerke

Da musene holdt møte Musene holdt en gang møte for å finne ut hva de skulle gjøre med sin plageånd, katten. Den var jo på jakt etter dem tidlig og sent, lå på lur eller listet seg etter dem uten en lyd. Og før en visste ordet av det, slo den kloa i en stakkar. Mange av musene hadde ordet og foreslo både det ene og det andre, men alt de snakket, kunne ingen finne på noe som kunne monne mot Mons. Da var det endelig en ung, liten mus som foreslo at de skulle henge en bjelle på katten, for da ville alt bli så bra: – Bare katten så vidt rører på seg, kommer bjella til å klinge og varsle oss så vi kan komme oss unna. De andre musene syntes at det var en strålende idé, og de pep og hoppet og danset av glede. Bare en gammel mus satt stille og sa ikke noe, men så tok hun ordet til sist: – Det er et aldeles utmerket forslag, sa hun alvorlig, – og jeg er sikker på at det ville hjelpe. Men det er bare én ting jeg må spørre om … – Og hva er det, da? Kom med det, kom med det! ropte musene i kor. – Hvem skal henge bjella på katten? spurte den gamle. Det kunne ingen svare på. Stille forsvant musene, én etter én, og gjemte seg i hvert sitt hull. Herman Wildenvey

Jj Pp

Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

Sara og Mari er på fjellet Når månen kommer fram, skal de se på stjernene. Mari teller stjernene. Hun teller og teller. Far viser Sara og Mari Orion.

fjellet 76

stjernene

Orion

månen

Pappa har bursdag Pappa har bursdag. Sara kjøper stjerner til pappa. Stjernene kan limes i taket. Sara lager en fin pakke. Hun tar blått papir. Hun finner fram sølvstjerner. Hun lager Orion på papiret. Det blir en fin pakke. Sara gjemmer pakken under senga. Når pappa får stjernene, kan han lage Orion i taket.

papir kjøper

pakken

pappa

under 77

Av sju klare stjerner vi Karlsvogna f책r, og stjerner kan leve millioner av 책r.

Stjernene Milliarder av stjerner på himmelen står. Melkeveien heter galaksen vår. De blinker og skinner for deg og meg, som står og kikker. Vi går aldri lei. Det er stjernebilder som du kan se. Løven, Væren og Tyren er med. Enda fins det mange fler', men da må vi lære mer.

blinker skinner

kikker

aldri

deg 79

Den lille stjernen Jeg ser en liten stjerne på himmelen i kveld. Det er en liten stjerne som blinker av seg selv. Hva gjør du, lille stjerne, når natten svinner hen? Hva gjør du hele dagen før det er kveld igjen? Jeg er en liten stjerne som blinker ned til deg. Jeg kikker ned på jorden, og du ser opp på meg. Jeg bor her langt av gårde og lyser dag og natt. Jeg viser meg om kvelden og skinner som en skatt. Gøril Bratterud Wang

Da jeg var på besøk i himmelen En kveld fant jeg en skadet svale på bakken. Den var frossen og stiv, for den første snøen hadde akkurat falt. Men jeg kunne kjenne hjertet pikke da jeg satte pekefingeren mot brystet på den. Så jeg tok den med hjem, la den i en skoeske og dyttet bomull rundt den kalde kroppen. Den fikk ligge i vinduet over radiatoren. For da kom den kanskje til å bli varm og kvikne til i løpet av natta, tenkte jeg. Men jeg trodde det ikke. Da jeg hadde krøpet til køys, så jeg ut gjennom vinduet. Månen skinte som et gyllent nebb på himmelen, og stjernene blinket som øyne. – Adjø, lille fugl, hvis du skal fly til himmelen i natt, hvisket jeg. Så lukket jeg øynene, og lurte på hvordan det var der.

Les mer i «Da jeg var på besøk i himmelen» av Ulf Stark/oversatt av Kjersti Scheen

Cc Qq Ww Xx Zz

w q Q W E R T Y U I O P Å A S D F G H J K L Ø Æ Z X C V B N M

z x

Barna leker Ole, Siri, Mari, Levi og Vivi leker cowboy. De leker at de bor i USA. Ole sier: Jeg vil ri til min kusine i Texas. Siri sier: Jeg vil svømme til min fetter i Cuba. Da sier Mari: Jeg har en tante i Qatar. Men hvordan skal vi komme dit?

kusine 82

Cuba

Qatar

Iva lager mat Iva elsker tzatziki. Hun finner fram to agurker, yoghurt, hvitløk, salt og pepper. Når mor kommer hjem, er maten ferdig. Mor ser på salaten. Så deilig salat du har laget! sier hun. Men jeg tror du har funnet squash i stedet for agurk, ler mor. – Men det går sikkert bra. På tirsdag skal Iva lage pizza. På onsdag kommer far hjem fra Spania, og da ønsker far seg bacalao.

tzatziki

salaten pizza

bacalao fra 83

Lille Mai og store Mai fra Kina har onkler og tanter i Argentina.

Kloden vår Kloden vår har mange land, med mange navn vi ikke kan. Colombia og Canada – dit kunne vi nok gjerne dra. Kan du finne Qatar og Calcutta? Der ser du alle de tøffe gutta. I elva Amazonas, der bor det krokodiller. De er ikke snille og bruker briller. Vil du reise til Mexico, må du ta på jakke og sko. Det er også greit i Norge. Der kan du kjøpe pizza på torget.

Colombia

Canada

Amazonas

også 85

Zorilla er en ilter kar Zorilla er en ilter kar, som holder til i Zanzibar. I Mexicana fins en fyr, Xenarthra, som er beltedyr. I Wagawaga, tenk deg du, bor det en Wallaby-kenguru! Men alle sammen har reist vekk Med zeppeliner til Quebec! Anne-Lise Gjerdrum

Den lille generalen DEN LILLE GENERALEN kunne nesten ingenting. Han kunne ikke engang lese og skrive. Og siden han ville bestemme, ikke bare over landet, men også over tankene til de som bodde i landet, så hadde han forbudt alle å lese. Og å lese, det vil si å skrive, og å skrive, det vil si å lage bøker. Den eneste måten folk der i landet kunne få vite hva som skjedde, var å høre på UTROPEREN, og han ropte bare det som DEN LILLE GENERALEN befalte ham. Utenfor våre grenser står verden i brann! Den trues av jordskjelv, av flom, av forbrytere på frifot! Men i vårt land er det fred, masse fred, litervis, kilovis, tonnevis med fred! Og nå når dere skjønner hvor heldige dere er, av sted med dere og betal skatten til DEN LILLE GENERALEN! Det ropte UTROPEREN ut. Men i landet bodde det en gammel mann som likte å lese, og han likte å skrive også, og han ville bestemme over sine egne tanker. Han bodde i en kjeller som var full av planter og fugler, for et fritt menneske elsker naturen. Denne mannen hadde sju kanarifugler i et bur. På de små føttene sine hadde hver av kanarifuglene bokstaver fra alfabetet og et tegn: et punktum, et komma eller et spørsmålstegn. På den måten bar hver kanarifugl med seg forskjellige bokstaver og tegn på de stive, små tærne sine. Den gamle mannen, han het Placido forresten (så dumt! Hvordan kunne jeg glemme å fortelle dere hva han het?), åpnet buret, og ut fløy

fuglene og satte seg på en svamp som var full av blekk. Så hoppet de rundt på de hvite arkene som Placido hadde lagt fram for dem, og laget dikt som ble dikt og protester. Det første arket som ble trykt på denne måten, ble løftet opp av et vindpust og sugd ut av vinduet i kjelleren der Placido arbeidet. Så fløy det gjennom lufta som en komet og falt ned midt på torget. Den dagen slapp vinden løs mange ark over landet. Alle naboene snakket med hverandre om det som kanarifuglene til Placido hadde trykt på papiret med de små føttene sine, og mens de snakket sammen, gikk det opp for dem at DEN LILLE GENERALEN var både liten og meget uvitende. Så ble Placido sperret inne i et fangehull i slottet, og derfra kunne han høre de skrekkinngytende ordene fra DEN LILLE GENERALEN. Karabinissimus protest! Feiekostus verdnensis! Det betød at soldatene hans skulle ta med seg koster og feie ut alle bokstavene de fant i landet. Hele alfabetet skulle feies ut! Da det ikke fantes flere bokstaver å feie ut, kom DEN LILLE GENERALEN personlig og satte fyr på den tørre haugen. Den svarte røyken fra blekket i de brente bokstavene samlet seg i en sky som la seg rett over slottet. DEN LILLE GENERALEN trodde det var blitt natt, og gikk til sengs. I mellomtiden var den svarte skyen med røyken fra alle de brente bokstavene som hang over slottet, blitt truffet av et lyn, og uværet brøt løs. Blekk pøste ned i bøttevis over slottet. DEN LILLE GENERALEN klatret opp i utkikkstårnet for å se gjennom den digre kikkerten sin hva som var på ferde. Da blekket fosset ned over uniformen hans, la det seg pent i svarte striper så uniformen ble seende ut akkurat som en fangedrakt. Da begynte soldatene å le, og så gikk de fra hele DEN LILLE GENERALEN.

Men det regnet over resten av landet også. Blekket silte ned langs veggene på husene og laget bokstaver og ord: Frihet. Brød. Bokstavene samlet seg sammen igjen på arkene som lå slengt i gatene. Bokstavene føk rundt som glade fluer og laget skilt: Ferske egg. Skomaker. Meieri. Så var det slutt på uværet, og sola kom fram igjen. Naboene gikk ut av husene sine og begynte å lese versene til Placido igjen, og de skjønte at DEN LILLE GENERALEN aldri kom til å gå ut av slottet sitt mer fordi han skammet seg sånn over fangedrakten sin. Nå er kjelleren til Placido blitt et helt bibliotek, og gjennom kikkerten til DEN LILLE GENERALEN kan alle naboene se på stjernene.

Les mer i «Det opprørske alfabetet» av Jorge Diaz/oversatt av Inger Elisabeth Hansen

EVENTYR

Katten drømmer Katten drømmer. Katten drømmer kattens drømmer. Katten drømmer kattedrømmer. Det er kattens musedrømmer. Arild Nyquist

Eventyr

Historien om den bitte lille kona Det var en gang en bitte liten kone som hadde en bitte liten stue. Og et bitte lite bord og en bitte liten stol og en bitte liten krakk og et bitte lite spann. Og en bitte liten katt som sa mjau – Og så hadde hun en bitte liten ku som sa MØØØØ. Og en gang tok den bitte lille kona det bitte lille spannet og gikk for å melke den bitte lille kua. Og så satte hun den bitte lille melken på det bitte lille bordet.

Men så kom den bitte lille katten inn – Og først hoppet den opp på den bitte lille krakken og så på den bitte lille stolen og så på det bitte lille bordet og drakk opp all melken! Men da kom den bitte lille kona inn – HUSJ KATTE! Og katten sprang til skogs og kom ALDRI mer hjem. Men kanskje kom den hjem til slutt likevel.

Eventyr

Elsa Beskow/oversatt av Knut Eide

Løven og musa En gang løven lå og tok seg en lur, kom ei lita mus løpende over snuten på ham. Løven våknet og slo kloa i den vesle synderen. Musa, stakkar, ba pent for livet sitt, og til slutt sa hun: – Lar du meg løpe, skal jeg lønne deg for det en annen gang. Da lo løven, men han lot musa løpe. Ikke lenge etter hendte det at løven var fanget av noen jegere. Med sterkt tau surret de føttene hans, og der lå han hjelpeløs og kunne ikke røre seg. Den vesle musa hørte at løven brølte, og sprang så fort hun kunne. Med de kvasse tennene sine gnog hun tauet over og befridde løven. 94

– Der ser du, sa musa. – Du lo av meg da jeg sa at jeg skulle hjelpe deg igjen, men nå tenker jeg at du er glad for hjelpen. En skal ikke forakte de små.

Eventyr

Æsops fabel

Hanen og diamantringen En bondekone hadde mistet diamantringen sin på gårdsplassen. Hun lette og hun lette etter den overalt, men til ingen nytte, og da mørket falt på, skjønte hun at den var tapt. Noen dager senere, da hanen sto ute på gårdsplassen og hakket i jorda, fikk han øye på noe blankt og skinnende som blinket i sola. Det lå gjemt under noen strå, og han pikket løs på det med stor iver, for han tenkte at det måtte være et aldeles strålende korn. Men der ble han skuffet; det var så hardt at det svidde i nebbet, og ikke smakte det noe godt heller. «Vel, vel,» sa han til seg selv og sparket dyktig med jord over, «det kan for alt jeg vet, godt være en fin stein for fint folk, men den er ikke noe tess for meg. Nei, takke meg til et godt byggkorn da, isteden!» Verdier har skiftende verdi …

Vargen og reinen For lenge siden hendte det at reinen og vargen møttes for første gang. Vargen så på det svære geviret som reinen bar, og de mørke, blanke øynene. Og vargen ble redd. – Hva skal du bruke det takkete geviret ditt til? spurte den. – Du har rett i at det er takkete, sa reinen, – men hva det skal brukes til, vet jeg ikke ennå, for jeg har nettopp fått livet. – Hvorfor glor du på meg med sånne digre, blanke øyne? spurte vargen og skalv i røsten. – Unnskyld, det var ikke meningen å plage deg, sa reinen. – Jeg skal vende blikket et annet sted. Men hva er du for en? Det skjelver en stor skrekk gjennom leveren min når jeg ser de gule tennene dine og det røde gapet ditt. Da viftet vargen langsomt med rova og snerret: – Ja, pass deg for meg, og vis respekt, for jeg er svært sulten! Fra den stunden har vargen forfulgt reinen for å ete den, og aldri siden har de forsøkt å snakke sammen.

Eventyr

Samisk eventyr gjenfortalt av Kirsti Birkeland

SKUMMELT

Karlsson på taket er modig – påstår han selv i hvert fall. Men Lillebror er litt redd av seg. Men er ikke alle mennesker det en gang iblant? lurer han på.

Hvem er ikke redd iblant? Pappa er ikke redd, for lyn eller tordenvær, ikke for ville dyr og ikke for mamma'n min, selv om hun kan bli sint, så blir ikke pappa redd. Men er det ikke rart at han da blir redd for en edderkopp som kryper på vårt stuegulv, tenk, så rart det er at en pappa kan bli så redd! Jeg er bestandig redd, jeg gråter i tordenvær, og kom det ville dyr, så ville jeg skrike høyt, jeg kan bli ganske redd når mamma blir kjempesint. 98

Men for edderkopper blir jeg så glad. For en edderkopp synes jeg er kjempesøt, hvorfor skulle jeg bli redd for en edderkopp da? Og derfor tenker jeg: Hvem er ikke redd iblant? For rotter er mamma redd, for bøller er mormor redd, for tjuver er farfar redd, for mørket er jeg litt redd. Jeg tror alle mennesker er litt redd.

Skummelt

Astrid Lindgren/gjendiktet av Trond Brænne

Vi er alene i kveld Vi er alene i kveld. Mor har gått til en venninne. Vi er alene, Brumlebass og jeg … Jeg tror Brumlebass er redd. Brumlebass er nok redd for mørket. Mørket er så mørkt at Brumlebass nesten ikke får puste. Vær ikke redd, du, Brumlebass. Jeg skal holde hardt, hardt rundt magen din. Kom nærmere hodet mitt med hodet ditt. Hold labben din på kinnet mitt.

100

Det kommer ikke noe troll inn vinduet. Det står ingen heks bak døra. Det er ikke noe spøkelse under senga. Sov du, Brumlebass, det er natt nå, og vi skal sove du og jeg.

Skummelt

Anne-Lise Gjerdrum

Maja er alene Maja ser på tv. Det er halvmørkt i stua. Bildene flimrer over skjermen. Hun sitter ytterst på sofakanten, stiv i rygg og nakke. Hun syns det banker, at det går i trappa, at dører knirker overalt! Så slår hun av lyden. Er det ikke Emilie som kommer? Men nei, det var visst bare vinden. Det blåser i kveld, det er blitt mildvær, snøen smelter. De store grantrærne i hagen svaier, greiner slår mot vindusrutene, skygger farer over veggene i stua. Av og til raser det fra taket, snøen klasker i bakken så huset rister. Maja lytter med åpen munn og store øyne. 102

«Skrap-skrap-skrap,» sier det plutselig et sted. Hva var det? Hun lytter igjen. Så sier det «skrap-skrap-skrap» på nytt. Den store redselen som har ligget på lur inni Maja, hopper fram!

Og nå HAR NOEN GJORT DET! Hun ser noe utenfor! Det er grønnhvitt, og det presser seg mot ruta til verandadøra! Maja stirrer. Det er et ansikt. Det lyser grønt, øynene er svarte hull, og munnen gaper. Et spøkelse! Les mer i «Maja i Lakkskobakken» av Kjersti Scheen

Skummelt

Hun tenker på at stua er i første etasje. Hvem som helst kan gå opp verandatrappa og titte inn.

Da Per så … i mørket Per nådde Anna igjen utenfor nummer 13B. Hun sto stille utenfor porten, og Per skjønte hvorfor. Det var kullsvart innenfor. Nummer 13 var en gammel bygård. Kanskje den eldste i gata. Per kjente ingen som bodde der. Han hadde aldri besøkt 13B, som var et lite hus innerst i gården. Anna tok hånden til Per. Per klemte den. Det kom rare lyder der innefra. – Hører du? sa Anna. Per hørte. Det puslet, skrapte og freste der inne.

104

– Rotter? sa han til Anna. – Freser rotter? spurte hun hviskende. – Kanskje, svarte Per usikkert. De sto og lurte litt begge to. Hva var det som skjedde innerst i nummer 13B? – Noen har det vondt, sa Anna, og da må vi hjelpe til. Det kunne ikke Per være uenig i, så han fortsatte etter Anna. De gikk lenger inn i porten. Nå hadde de svart mørke foran seg og bak seg. Per følte seg veldig liten og var glad for hånden til Anna. Da freste det rett bak dem.

Skummelt

Hvordan tror du dette går? Skynd deg på biblioteket og lån «Da Per så ... i mørket» av Jón Sveinbjørn Jónsson

Den mystiske posen Sam er på vei hjem fra skolen. Han plystrer. Sam plystrer bestandig. Det regner skrått mot bakken. Sam blir våt i fjeset. Han skal treffe Anna og Gustav bak butikken. Da kommer det en diger, grå varebil i full fart mot Sam. Han kaster seg inntil en lyktestolpe. Hjertet banker opp i halsen. Bilen bremser brått like ved siden av ham. Hjulene hviner mot den våte asfalten. Vinduet på siden av bilen går sakte ned. Men den stopper ikke. En hånd kommer ut av vinduet. I hånden henger en tøypose. Posen blir kastet ned på veien. Så kjører bilen videre. Igjen hviner dekkene mot asfalten. Eksosen står som en svart sky i regnet. Sam bøyer seg. Posen ligger inntil lyktestolpen. Han skal til å løfte den opp. Da rører posen på seg. Sam hopper bakover.

106

Hva hvis det ligger en slange i posen? tenker Sam. En giftig slange med hoggtenner. Livsfarlig og lynrask. Han skulle tatt nummeret på bilen. Men alt gikk så fort. Noe svart kryper sakte ut av posen. Noe lite og tynt. Sam går bakover. Det kan være en slange. Eller en hoggorm. Gustav fanget en hoggorm en gang. Kanskje han skulle hente Gustav? Han ville visst hva de skulle gjøre. To små bein kommer ut av posen. En svart rygg. Så blir det stille igjen. Kanskje dyret er like redd som meg. Sam smiler litt. Da kommer et lite hode ut av posen. Over det ene øyet er det en hvit flekk. En liten kattunge. En redd, liten kattunge. Den ser på Sam. Den ser nedover veien. Og den ser oppover lyktestolpen. Sam skjønner hva den tenker på. – Du kan ikke rømme, sier han lavt. – Men jeg er ikke noen slem mann. Nå skal jeg ta deg med til Anna og Gustav. De vet helt sikkert hva jeg skal gjøre med deg.

Skummelt

Les mer i «Den mystiske posen» av Karin Kinge Lindboe

BARN

Rift En rift i klærne, en rift i skinnet kan viltre unger så ofte få. Men bare vent litt, så skal vi finne en plasterlapp eller nål og tråd. Gudrun Simonsen

108

I skuffen til far Bakerst i skuffen bakerst i skuffen i skapet i skuffen til far. Der vet jeg det ligger der vet jeg det ligger noe godt og klissent han har. Det kiler i magen det kiler i magen jeg 책pner forsiktig og ser. Der ligger det fire der ligger det fjorten og kanskje enda noen flere! Jeg putter i munnen jeg putter i munnen hver eneste en han har. S책 er det ikke flere s책 er det ikke flere lakris i skuffen til far. Barn

Arild Nyquist

På den tida da Pippi fremdeles seilte på havet, kjente hun ganske mange sjørøvere. Og sangene deres var rarere enn alle andre sanger, sa Pippi. Pippi pleier av og til å synge de sangene for Tommy og Annika. Her er en av dem:

Merja, merja mojsi Merja, merja mojsi Korja korja kajsi Merja korja kajsi kum Merja korja kajsi kum Merja korja kajsi kum Merja, merja mojsi Korja korja kajsi Merja korja kajsi kum Merja korja kajsi kum Merja korja kajsi kum Peje Paje Poger Har du sett min svoger? Peje Paje Poger Puff, Peje Paje Poger Puff, Puff, Puff, Puff.

110

Kirja korja kappa Har du sett min pappa? Kille Kalle Karlsen Kuff Kille Kalle Karlsen Kuff Astrid Lindgren/gjendiktet av Trond Brænne

Stine og Markus De subbet gjennom slapset i parken. Det nærmet seg april, og den snøen som lå igjen, var mest i veien. Men det var kuldegrader om natta, og Stine gikk fremdeles i boblejakke og cherroxer. Plutselig bøyde Markus seg ned og tok opp noe som lå på bakken. Han holdt hånden fram så Stine kunne se. Det var en larve. En lysegrønn larve med svarte streker. – Kjenn på den, sa Markus. – Den er helt stivfrossen. Stine tok forsiktig på den grønne larven. Den var iskald. Men Markus hadde drevet med livredning av dyr før. Nå puttet han larven forsiktig inn i votten. Han sa han skulle ta den med hjem og tine den på badegulvet. – Kanskje den overlever da, sa han og holdt votten forsiktig i den ene hånden. Stine kjente ingen som var så snill mot dyr. Men Markus fikk ikke lov til å ha dyr hjemme. Det nærmeste han kom et kjæledyr, var insekter og andre småkryp som han gjemte på rommet sitt.

Barn

Les mer i «Stine og skoletannlegen» av Tania Kjeldset

DYR

Drager Drager lever i huler. Drager har øglekropp med skjell. Drager løper fort. Drager kan fly. Drager spyr og blåser ild gjennom munnen. Drager passer på store skatter.

112

Dinosaurene

De fantes på jorda i 40 millioner år – og så forsvant de. Triceratops hadde tre farlige horn. Den hadde to horn i panna og ett på nesa. Den hadde også horn rundt halsen.

Den spiste planter slik kua gjør. Diplodocus var en av de største dinosaurene. Den var nesten 30 meter lang. Den var like lang som tre busser etter hverandre. Halsen var også veldig lang. Diplodocus spiste også bare planter.

Dyr

For lenge, lenge siden, før det fantes mennesker på jorda, bodde det noen underlige dyr her: Dinosaurene!

Våpen Den som fant opp våpen, smugtittet på dyra. Hva brukte dyra for å drepe? Oppfinneren så et neshorn drepe et annet dyr med støttennene sine. Oppfinneren lagde en spydspiss av stein. Med spydspissen drepte han dyr. Han kom hjem med dyrekjøtt. Han lagde mye god mat. Oppfinneren så en ørn drepe en hare med klør som liknet på skarpe kniver. Oppfinneren lagde en kniv av stein som kunne dele kjøttet. Oppfinneren så noen sverdfisker leke med sverdene sine. Oppfinneren lagde et sverd

114

som barna kunne leke med n책r de hadde spist seg gode og mette.

Dyr

Slik fikk mennesket b책de spyd, kniv og sverd.

Ekornet En dag snakker de om dyr på skolen. – Jeg vil ha en katt, sier Anna. – Men jeg er allergisk mot katter. – Jeg vil ha fisker, et helt akvarium, sier Karin. – Men vi har ikke plass til et akvarium hjemme hos oss. – En undulat, nei, to undulater vil jeg ha, sier Sabine. – Men pappa tror at undulater bare skitner til. – Et lite marsvin som bare er glad i meg, vil jeg ha, sier Sven. – Men farmor syns at det lukter vondt av marsvin.

116

– Men vet dere hva jeg har? sier Pelle. – Jo, i et tre utenfor blokka vår bor det et ekorn. Det er helt tamt. Det spiser nøtter av hånden min. Det har lang hale og små, snille øyne.

Dyr

Les mer i «Anna og hemmeligheten» av Hans Peterson/oversatt av Olaf Coucheron

Nattkatten «Kan jeg få en katt?» sa Elisabet. «Nei,» sa mor. «Kan jeg få en katt?» sa Elisabet. «Nei,» sa far. «Kan jeg få en katt?» sa Elisabet. Da sa tante Violetta også nei. Hun bodde i samme hus som dem. Onkel Vankel spurte hun ikke. Han mente alltid det samme som tante Violetta. Da Elisabet hadde lagt seg, ba hun aftenbønn. Til slutt sa hun: «Kan jeg få en katt?» Gud svarte ikke. Da sukket Elisabet. Hun hadde sovet. Så våknet hun igjen. Det var natt og helt stille i huset. Mor og far sov. Tante Violetta sov, og onkel Vankel sov. Men Elisabet var helt våken. Kanskje hun skulle tisse. Hun kjente etter. Nei, hun skulle ikke. Kanskje hun var tørst? Hun kjente etter. Nei, hun var ikke. Kanskje hun hadde drømt noe farlig? Hun prøvde å huske, men kom ikke på noe. 118

Så snudde hun puta si. Det gjorde mor når Elisabet ikke fikk sove. Etterpå la hun seg på ryggen. Hun lukket øynene og pustet langsomt. Det mente far var lurt. Da sa det sprrooiinnnng! Elisabet satte seg opp. Noen hadde hoppet ned på madrassen hennes! Det var helt sikkert! Noen hadde kommet ovenfra og hoppet ned, og madrassen hadde sagt sprrooiinnnng!

Dyr

Les mer i «Nattkatten» av Kjersti Scheen.

Ruffen lærer å svømme

Ruffen har vannskrekk. Ruffen vil ikke bade. En dag Ruffen krøp for seg selv og plukket blomster, hørte han noen som ynket seg nede ved strandkanten. En blekksprut hadde satt fast den ene fangarmen sin mellom to steiner, og nå kom den ikke løs igjen. «Jeg skal hjelpe deg,» sa Ruffen. Og slik gikk det til at Ruffen fikk en venn.

120

Dyr

De begynte å trene med en gang. «Først og fremst må du venne deg til å få vann i ansiktet,» sa Tusen og tredve. Ruffen vasset forsiktig omkring på grunna og sprutet på seg selv. Siden måtte han dukke hele hodet under vann. «Hold øynene åpne!» ropte Tusen og tredve. Men det var slett ikke vondt. Ruffen syntes det var så pent under vannet at han nesten ikke ville ta hodet opp igjen.

De to vennene trente hver dag. Nå var det moro å lære å svømme, syntes Ruffen, for nå var det ingen som ertet eller var ekle. Men han passet godt på så de andre sjøormene ikke skulle oppdage noe. Bare vent, tenkte han, en dag skal jeg overraske dem alle sammen. I begynnelsen holdt Tusen og tredve et par av armene sine under magen hans … … men snart klarte han å svømme noen få tak på egen hånd. Og han ble fort flinkere.

122

Han lærte å svømme på ryggen. Han lærte å kråle. Han lærte å dykke. Han lærte å hoppe. Han lærte å stupe.

Dyr

Og en dag sa Tusen og tredve: «Nå kan jeg ikke lære deg mer, Ruffen. Nå svømmer du like godt som jeg. Ja, kanskje bedre.» De to vennene tok avskjed med

hverandre. Ruffen ble igjen. Men Tusen og tredve kunne endelig legge på svøm videre sydover – mot Kanariøyene. «Fortsatt god ferie,» ropte Ruffen etter ham. Les mer i «Den store boken om Ruffen» av Tor Åge Bringsværd

124

Den våte, lille teddybjørnen Johan kom gående nedover gata – tripp, trapp, tripp – mens regnet trommet på paraplyen hans – drypp, drypp, drypp. Vannet strirant i rennesteinen, gata var full av dammer og pytter – og i den ene av dem lå en stakkars teddybjørn. En våt, liten teddybjørn, en brun, liten teddybjørn, en bedrøvet, liten teddybjørn lå der i regnet! Kanskje jeg skulle ta ham med meg hjem og prøve å få ham tørr igjen? tenkte Johan. Men så kom han til å huske på at den var jo ikke hans. Han plukket opp teddybjørnen – å fy, så våt den var! – og ruslet fra hus til hus for å spørre om noen barn ville kjennes ved den. Rrrrrrr! Han ringte på den ene dørklokka etter den andre. Men alle barna svarte: – Nei, det er ikke min teddybjørn, min ligger ovenpå i senga, den! Til slutt kom han forbi et hus hvor vinduet sto åpent, og Johan kunne høre noen som hikstet og gråt der inne i stua. Det lød nesten som om noen hadde mistet en snill, gammel teddybjørn. Ja, ganske riktig. Da han ringte på døra, viste det seg at den våte, lille teddybjørnen hørte hjemme der! Så ruslet Johan av gårde igjen – tripp, trapp, tripp – mens regnet trommet på paraplyen hans – drypp, drypp, drypp. Fortauet skinte vått, og rennesteinen rant full, og pytten som den stakkars teddybjørnen hadde ligget i, var blitt enda større. Men den våte, lille teddybjørnen, den brune, lille teddybjørnen, den stakkars, lille teddybjørnen som hadde ligget ute i regnet, var trygt hjemme igjen og ble pakket inn i et deilig frottéhåndkle og tørket riktig godt – så han ikke skulle begynne å hoste og nyse!

Dyr

Amund Schrøder

MELDINGER

adia N r e t e Jeg h

Jeg har badet to ganger Hei Hassan! Vil du komme til meg?

126

Fyrlys gir signaler til båter om natten

ver Vi kan gå o nt lys veien på grø

Meldinger

Hei, jeg har vært syk i dag

Flagg Amar viser et flagg. Amar viser et flagg fra Irak. Amar er stolt av flagget sitt.

Levi har en mormor i Italia. Her er hennes flagg. Levi har b책de et flagg fra Italia og et flagg fra Norge p책 rommet sitt.

128

Læreren har med tre flagg.

Meldinger

Læreren spør: Hvem har disse tre flaggene?

Fotballkampen 2A og 2B skal sparke fotball. 2A tror de vinner. 2B tror de vinner. 2A har lagd plakater, og 2B har lagd plakater. De har lagd heia-plakater. Læreren blåser i fløyta. Kampen starter. Levi er dommer. Siri sparker ballen til Ole. Ole setter ballen rett i mål. Det er 1–0 til 2A. Amar løper med ballen. Han dribler Leo.

130

Endelig er Amar foran mål. Han sparker det han kan. Men målmannen redder ballen. Det er fortsatt 1–0 til 2A. Vivi får tak i ballen. Hun løper med ballen. Hun sparker ballen mot mål. Ballen suser i mål. Alle i 2B jubler. De vifter med plakatene sine og roper: Heia 2B! Heia 2B!

Meldinger

Når fotballkampen er slutt, kommer læreren med is til alle. Alle jubler og roper: HURRA for 2A og 2B!

FØLELSER

En god latter forlenger livet Når vi er glade, holder vi oss friske. Når noen kiler oss, ler vi. Når noen gjør en rar grimase, ler vi. Tror du dyra ler? Har du prøvd å kile en katt?

132

Glad apekattsang Vi er apekatter, apekatter, apekatter små, og vi liker oss best i trærne. Og vi tuller og vi tøyser og vi ler og leiker så, at alle andre tror at vi er gærne. Men det er bare det at vi er glad i tøys og tull og latter. Vi vil da ikke kjede oss som voksne apekatter. Vi er apekatter, apekatter, apekatter små, vi liker oss best i trær!

Følelser

Hogne Moe

En teddybjørn i senga Hvis ikke du får sove og det er blitt mørke natt, og ingen stjerner skinner inn av ruten. Da brummer teddybjørnen blidt: – Nå skal jeg trøstesynge litt. Legg hodet ditt tett inntil mitt på puten. Da nynner han i øret ditt en bamsemelodi som gjør deg trygg og varm helt ut i tærne. Han sier: – Bare sov i ro, vær ikke redd, for vi er to. Ja, trøste det vil teddybjørner gjerne. Men ligger du med latterbobler inni deg en kveld og hjertet under pysjen fullt av glede, da kan du høre bamse le så dyna hopper opp og ned. Da er han glad og vil at du skal se det. Ingebjørg Dahl Sem

134

FĂ¸lelser

Per tenker Hvis nesen gikk sin vei da ble det mindre av meg. Hvis hĂĽnden gikk sin vei da ble det mindre av meg. Hvis Ă¸rene flĂ¸y sin vei da ble det enda mindre av meg. Og hvis hele jeg gikk min vei da ble jeg borte jeg. Huff. Arild Nyquist

136

Når to snakker Når to snakker sammen, kommer ordene ut fra hver sin munn. De kommer som to vinder og møter hverandre. Noen ganger er ordene harde. Da kan det si PANG! Eller Poff, Poff! Mens andre ganger er de bløte med bare små bokstaver. Da sier de piff. Men altså: Av og til smeller det som sterke kruttkjerringer. Da er de ikke venner akkurat, men spruter mot hverandre med sine ildtunger.

Følelser

Arild Nyquist

Vepsen I stripet badedrakt og ør av dødsforakt flyr den med hevet spyd midt i sin egen lyd. Et ondt og giftig stikk det korte øyeblikk av salig raseri. Og så er alt forbi. Hva betyr det å være sint som en veps? Inger Hagerup

138

Når jeg er sint

Når jeg er sint, får jeg lyst til å bite, klore noen, sparke noen, trampe i golvet, skrike, hyle og si stygge ord. Men så gjør noe meg glad igjen. Da skjønner jeg ikke at jeg hadde lyst til å bite, klore noen, sparke noen, trampe i golvet, skrike, hyle og si stygge ord.

Følelser

Anne-Lise Gjerdrum

Ine og Morti Kofisi Ine vet hvordan det er å være redd. «Jeg er redd for store gutter. Særlig hvis jeg møter dem når jeg er alene. Og det er jeg jo nesten alltid.» «Nei, da. Det er du ikke, det. Du har jo meg.» Morti Kofisi smiler.

140

Han har jo rett, tenker Ine. Hun har jo ham. Men før, da hadde ikke Ine noen venner. Hun hadde så veldig ønsket seg en venn. Men tiden bare gikk, og Ine fikk ingen venn. Det var ganske trist. Men så dukket heldigvis Morti Kofisi opp.

Les mer i «Ine og Morti Kofisi» av Ingunn Aamodt

Følelser

Og han hadde heller ingen venner! Tenk det! Morti Kofisi kom fra landet Kofisi. Alle de andre Kofisiene hadde en bestevenn. Bare ikke Morti Kofisi. Derfor hadde han kommet til henne. Og nå var de to venner.

Den nye gutten Det blir tomt etter Åse. Veldig tomt. I leiligheten flytter det inn en mamma og pappa og et lite barn som har en smokk i munnen. Nå må Anna gå alene til skolen. På skolen står pulten til Åse tom et par dager. Hver gang Anna ser på den tomme pulten, gjør det vondt i hjertet og magen hennes. Men en dag kommer det en ny gutt. Han heter Pelle. Han kommer langt borte fra, og han snakker slett ikke som alle andre. Når han skal lese høyt i boka, hvisker og kniser de andre barna.

142

Anna syns synd på Pelle. Hun tenker på Åse, som også har begynt på en ny skole og har fått nye klassekamerater. – Ikke bry deg om dem, hvisker hun til Pelle. – Jeg vil være sammen med deg, Pelle. Vil du være sammen med meg? Pelle svarer ikke. Men han ser straks mye gladere ut.

Følelser

Les mer i «Anna og hemmeligheten» av Hans Peterson/oversatt av Olaf Coucheron

Sommerferie Siri og Ole er på vei hjem fra skolen. Det er siste skoledag, og de har sagt god ferie til alle. Det er fint og varmt vær. Siri og Ole skal på badestranda sammen med moren til Siri når de kommer hjem. På veien går de innom biblioteket. De skal låne bøker som de kan lese i sommerferien.

144

– Tenk, nå er vi ferdige med 2. klasse allerede, sier Ole. – Ja, sier Siri. – Tenk på alt det vi har lært. – Jeg lurer på hva vi skal lære til neste år, jeg, når vi begynner i 3. klasse, sier Ole. – Nå skriver vi et kort til alle dem vi har vært sammen med i denne boka, sier Siri.

145

God sommer! e l O g o i r i S a r F

lest i r a h m o s e ll a Til denne boka.

147

TEKSTKILDER Beskow, Elsa Historien om den bitte lille kona . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 Oversatt av Knut Eide Birkeland, Kirsti Vargen og reinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97 Samisk eventyr gjendiktet av Kirsti Birkeland Bjerke, André Huskedikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 fra For moro skyld, Aschehoug 1956 Dragen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68 fra Rim, regler og barnevers, Faktum 1990 Klokken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74 fra Moro-vers, Aschehoug 1980 Bringsværd, Tor Åge Ruffen lærer å svømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .120 fra Den store boken om Ruffen, Gyldendal 1998 Bull-Gundersen, Mia Sosna og Hopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69 fra Sommeren før, Aschehoug 2005 Diaz, Jorge Den lille generalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87 fra Det opprørske alfabetet, Carlsen 1992 Oversatt av Inger Elisabeth Hansen Dittman, Erling Dromedaren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62 © Lyche Musikkforlag, Drammen Gjerdrum, Anne-Lise Høstvers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 fra Ri, ri på islandshest, Cappelen 1981 Zorilla er en ilter kar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86 Vi er alene i kveld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100 Når jeg er sint . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .139 Hagerup, Inger Vepsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .138 fra Lille persille, Aschehoug 1974 Hedin, Benkt-Erik Her er en hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 fra Dikt vi har sammen, Tiden 1975 Gjendiktet av Jens Graasvoll

148

Hopp, Zinken Jon og Sofus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 fra Trollkrittet, Eide 1995 Jacobsson, Anders og Sören Olsson Sommerferien er over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 fra Sune begynner i 2. klasse, Damm 2004 Oversatt av Pål Brekke Indregard God dag-syken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 fra Morsomme fortellinger om førsteklassinger, Damm 1998 Oversatt av Kjetil Indregard Jensen, Jørn Stians far står på ski . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 fra Stians far står på ski, Damm 2003 Oversatt av Camilla Carstens Jónsson, Jón Sveinbjørn Da Per så … i mørket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104 fra Da Per så … i mørket, Damm 1999 Kjeldset, Tania Stine og Gunn på huskene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 Stine og Markus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111 fra Stine og skoletannlegen, Cappelen 2002 Lindboe, Karin Kinge Den mystiske posen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106 fra Den mystiske posen, Aschehoug 2005 Lindgren, Astrid Hvem er ikke redd iblant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98 Merja, merja mojsi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .110 fra Astrid Lindgrens store sangbok, Damm 1993 Gjendiktet av Trond Brænne Mankell, Henning Lukas og katten hans, Natt, er veldig gode venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 fra Katten som elsket regn, Damm 2000 Oversatt av Kjersti Scheen Mathisen, Mathis Alle biler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 fra Jeg er her, Aschehoug 1995 Moe, Hogne Glad apekattsang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .133 © Norsk Noteservice as, Oslo. Trykt med tillatelse

149

Munthe, Margrethe Da klokka klang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Nilsen, Lillebjørn Hege er den beste venn jeg vet om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56 Nyquist, Arild Katten drømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90 I skuffen til far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .109 Per tenker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136 Når to snakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137 fra Krokodillesang, Aschehoug 2003 Olczak, Martin Isak Isbjørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57 fra Kosedyrene forteller, Damm 2003 Oversatt av Kjersti Scheen Peterson, Hans Ekornet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116 Den nye gutten Fra Anna og hemmeligheten, Damm 1986 Oversatt av Olaf Coucheron . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .142 Prøysen, Alf Månedene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 fra Gåsemor. Alle barns rim og regler, Stabenfeldt 1951 Scheen, Kjersti Maja er alene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 fra Maja i Lakkskobakken, Damm 2004 Nattkatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .118 fra Nattkatten, Damm 1998 Schrøder, Amund Den våte, lille teddybjørnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125 fra Bamseboka, Damm 2001 Sem, Ingebjørg Dahl En teddybjørn i senga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .134 fra Bamseboka, Damm 2001 Silverstein, Shel Legeundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 fra Lys på loftet, Mortensen 1988 Gjendiktet av Per Axel Prydz

150

Simonsen, Gudrun Rift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .108 fra Barnas verden. Bilder, rim og regler, Aschehoug 1962 Stark, Ulf Da jeg var på besøk i himmelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81 fra Da jeg var på besøk i himmelen, Gyldendal 2003 Oversatt av Kjersti Scheen Vestly, Anne-Cath. Høstdansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 fra Aurora fra Fabelvik, Tiden 1972 Wang, Gøril Bratterud Den lille stjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 Widmark, Martin Mumie-mysteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63 fra Mumie-mysteriet, Cappelen 2004 Oversatt av Tor Fretheim Wildenvey, Herman Da musene holdt møte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75 fra Pamfilius 2, Aschehoug 1997 Aamodt, Ingunn Ine og Morti Kofisi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .140 fra Ine og Morti Kofisi, Damm 2003

151

Hovedillustratører: Bjørk Bjarkadottir: s. 6, 11, 12, 16, 22, 23, 24, 25, 28, 30, 31, 34, 36, 41, 43, 44, 45, 52, 53, 56, 58, 64, 65, 68, 69, 70, 74, 75, 77, 83, 86, 112, 129, 130,131, 132, 137,139 Oftedal, Kristin: s. 7, 8,10, 13, 14, 18, 19, 20, 26, 32, 38, 46, 48, 54, 59, 60, 66, 72, 78, 84, 147 Fotografier og illustrasjoner: Ball, Solveig Lid: s. 62, 80, 133 Beskow, Elsa: s. 92, 93 Bigum, Claus: s. 49, 50, 51 Dahl, Hans Normann: s.101 Dyvik, Per: s. 103 © Paul René Gauguin/arving Jan Gauguin: s. 138 Getty Images: Alexander Walter/Taxi s. 115ø, Joseph Van Os/Image Bank s. 115nv, Theo Allofs/Photonica s. 115 nh, Pat LaCroix/Image Bank s. 126ø Graff, Finn: s. 91,109,136 Hansen, Thore. s.120-124 Hertzberg, Marianne: s. 119 Jordfald, Øivind S.: s. 87, 89 Kaardal, Anders: s. 140 Keeping. David: s. 96, 108,113 Kitchen, Bert: s. 95 Kjeldset, Tania: s. 35, 111 Kramer, Hilde: s. 125, 135 Lindgren, Astrid: s. 98, 99, 110 Moseng, Elisabeth: s. 106 Neset, Malvin: s. 17 Samfoto: Ove Bergersen/NN s. 127ø, Mikael Andersson/Mira s. 127n Sandler, Anna: s. 57 Scanpix: Rolf Bruderer/Masterfile s. 126n Stark, Ulf: s. 81 Vekterli, Alfhild: s. 97 Vestly, Anne-Cath.: s. 29 Wikland, Ilon: s. 117, 143 Willis, Helena: s. 63

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Cappelens ABC følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er laget til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Bjørk Bjarkadottir og Kristin Oftedal Omslagsdesign: RenessanseMedia AS, Marit Hole Omslagsfoto/illustrasjon: Kristin Oftedal Grafisk formgiving: RenessanseMedia AS, Marit Hole Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Lene E. Kongsvik Hernæs Trykking/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 Utgave 1 Opplag 4 ISBN 978-82-02-23703-5 www.cdu.no http://abc.cappelen.no