ARBEIDSBOK 3 Anne Kari Aschim
Damms leseunivers 1 har fire arbeidsbøker: arbeidsbok 1, 2, 3 og 4. Bøkene kan brukes uavhengig av norskverk. Lesing og skriving er to ferdigheter som henger nøye sammen og som utvikles samtidig og i samspill men hverandre. Dette tar arbeids bøkene hensyn til ved å gi oppgaver som støtter opp om både avkoding, leseforståelse, utvikling av ord og begreper og skriving i ulike sjangrer. Oppgavene utvikler også gode læringsstrategier. Bøkene har stigende vanskelighetsgrad og passer godt der elevene arbeider etter til passet opplæring. Nummeret på arbeidsboka svarer altså ikke til et bestemt klassetrinn, men sier noe om vanskelighetsgraden. jeg leser og skriver tar for seg den aller første opplæringen.
arbeidsbok 1, 2, 3 og 4 gir mange og varierte oppgaver som utvikler elevens lese- og skrive ferdigheter videre. Bøkene passer etter at eleven har knekt lesekoden og oppover til 3. og 4. trinn – avhengig av hvor eleven står faglig. ressurspermen har et eget kapittel om arbeidsbøkene. Her blir hver oppgavetype grundig gjennomgått. Ressurspermen har i tillegg mange tips og ideer til supplerende oppgaver for elever som trenger mer øving på spesielle områder. Ressurspermen har også kopieringsoriginaler. Arbeidsoppgaver: Til Damms leseunivers 1 finnes også en egen bok med arbeidsoppgaver. Boka har én oppgaveside til hver av bøkene i Damms leseunivers 1. ISBN 978-82-04-10870-8
www.cappelendamm.no
Leseunivers_arbeidsbok_bokmål_2012.indd 6-7
BOKMÅL
11.07.12 18:27
ARBEIDSBOK 3 Anne Kari Aschim Illustrert av Anna Fiske
Bokm책l
1
Arbeidsbok3_BM.indd 1
11.07.12 18:30
Innhold Alfabetet............................................................................................. 3 Rim................................................................................................. 4–5 Stavelser og sammensatte ord..................................................... 6–7 Språklyder, o-lyden, å-lyden og j-lyden ......................................... 8–9 Ord-i-ord.......................................................................................... 10 Ordkjeder......................................................................................... 11 Ord og begreper........................................................................ 12–13 Setninger.................................................................................... 14–15 Definisjon av ord............................................................................. 16 Substantiv og verb..................................................................... 17–19 Skriveoppgaver med kommunikasjon som nytteverdi............. 20–21 Høyfrekvente ord............................................................................. 22 Diftonger.......................................................................................... 23 Alfabetet........................................................................................... 24 Ordlister........................................................................................... 25 Definisjon av ord............................................................................. 26 Setninger.................................................................................... 27–28 Ord og begreper / læringsstrategier............................................... 29 Skriveoppgaver med kommunikasjon som nytteverdi............. 30–31 Høyfrekvente ord / ords opprinnelse............................................. 32 Dobbel konsonant........................................................................... 33 Nøkkelord i tekst og sammendrag av tekst.............................. 34–35 Å begynne en fortelling.................................................................... 36 Tankekart.......................................................................................... 37 Høyfrekvente ord og tekstforståelse......................................... 38–39 Verb.................................................................................................. 40 Tankekart.......................................................................................... 41 Antonymer, synonymer og homonymer................................... 42–44 Fortelling.......................................................................................... 45 Konsonantforbindelser.................................................................... 46 Språklyder, skj-lyden, kj-lyden og j-lyden......................................... 47 «Stumme» bokstaver...................................................................... 48 Systematisering / klokka................................................................. 49 Morfemer / forstavelser og endelser........................................ 50–51 Brev.................................................................................................. 52 Læringsstrategier............................................................................. 53 Adjektiv...................................................................................... 54–55 Brev.................................................................................................. 56 Ordbank..................................................................................... 57–60 Ordliste...................................................................................... 61–63 2
Arbeidsbok3_BM.indd 2
11.07.12 18:30
Alfabetet a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge. sabeltiger
flygeøgle
mammut
dinosaur
___________________________________________________________________ ___________________________________________________________________ tiger
elefant
leopard
sjiraff
løve
___________________________________________________________________ ___________________________________________________________________ lukt
syn
følelse
smak
hørsel
___________________________________________________________________ ___________________________________________________________________ humle
marihøne
bie
sommerfugl
veps
mygg
___________________________________________________________________ ___________________________________________________________________
Læringsmål: å repetere alfabetet
3
Arbeidsbok3_BM.indd 3
11.07.12 18:30
Hør det rimer Denne sopp til strømpestopp er nok ingen riktig sopp, men en rødmalt liten propp som i strømpen stoppes opp. Denne sopp til strømpestopp er en strømpestoppesopp. André Bjerke Fant du rimene i dette diktet? Her ser du at dikteren har rimet mange ganger på samme ord. Rim flere ganger på disse ordene: nisse sur pose
l l r ___________________ ___________________ ___________________ d ___________________ ___________________ ___________________ h ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ mel fiske hus ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ ___________________ Læringsmål: å leke med ordenes form – lære å lytte til form og rytme – å oppdage at ord som høres like ut, også ligner hverandre når vi skriver dem
4
Arbeidsbok3_BM.indd 4
11.07.12 18:30
Lag rim Skriv inn en eller flere konsonanter før endelsene og les hvilke rimord du fikk. _____ ute
_____ opp
_____ att
_____ ute
_____ opp
_____ att
_____ ute
_____ opp
_____ att
_____ ute
_____ opp
_____ att
_____ ute
_____ opp
_____ att
_____ akke
_____ øye
_____ iste
_____ akke
_____ øye
_____ iste
_____ akke
_____ øye
_____ iste
_____ akke
_____ øye
_____ iste
_____ akke
_____ øye
_____ iste
Læringsmål: å leke med ordenes form – lære å lytte til form og rytme – å oppdage at ord som høres like ut, også ligner hverandre når vi skriver dem
5
Arbeidsbok3_BM.indd 5
11.07.12 18:30
Del ord Del i stavelser. Sett streker slik: nesehorn: ___________ maskin _____________ menneske _____________ ansikt _____________ etterpå _____________ vanskelig _____________ forferdelig __________ grønnsaker __________ sommerfugler _________ fuglesang __________
Del i ord. Det er mange måter å dele ord på. Se på de tre siste ordene over. De kan også deles på denne måten: grønn-saker, sommer-fugler, fugle-sang Del disse ordene på samme måte:
måne-ferd måneferd _____________________ postkasse ______________________ vaskemidler ___________________ bløtkake _______________________ sabeltiger _____________________ snøfiller _______________________ krypdyr _______________________ vannlilje _______________________ fotballspiller ___________________ steikepanne____________________
Gjør oppgave 1 på side 58 i ordbanken
Læringsmål: å identifisere stavelser i ord – å identifisere enkeltord i sammensatte ord – å oppøve helordslesing
6
Arbeidsbok3_BM.indd 6
11.07.12 18:30
Sammensatte ord Brannbil og bilbrann betyr ikke det samme.
I et ord som er satt sammen av to substantiv, forteller det siste ordet hva slags ting vi snakker om, altså en bil i ordet brannbil og en brann i ordet bilbrann. Bytt om ordene i disse sammensatte ordene. bjelleku
__________________ Tegn det nye ordet:
ringfinger __________________ Tegn det nye ordet:
sykkeltur
__________________ Tegn det nye ordet:
Læringsmål: å forstå at det siste ordet er det meningsbærende i sammensatte ord – å vise at man har forstått dette gjennom å tegne ordet
7
Arbeidsbok3_BM.indd 7
11.07.12 18:30
Noen vokaler lager flere lyder Bokstaven o kan bli både lyden o og lyden å når vi leser. Det kommer an på ordet bokstaven står i. I ordet skole sier vi o. I ordet sopp sier vi å. Skriv om du hører o eller å i disse ordene:
å stol _________ rom __________ slott __________ godt __________ vondt ________ jobb __________ tolv ___________ rose _________ boks __________ På denne tegningen ser du flere ting som skrives med o. Noen får o-lyd og noen får å-lyd. Skriv ordene på riktig plass. Etterpå kan du fargelegge tegningen. o-lyd
å-lyd
______________
______________
______________
______________
______________
______________
______________
______________
______________
______________
______________
______________
Læringsmål: å bli bevisst at bokstaven o representerer både o-lyden og å-lyden
8
Arbeidsbok3_BM.indd 8
11.07.12 18:30
Noen lyder trenger flere bokstaver J-lyden kan vi skrive på forskjellige måter. Se på tegningene under og måten ordene er skrevet på.
hjerte
juletre
gift
jente
geit
gjerde
hjul
gyngehest
jakke
gjespe
hjelm
gjedde
Se på hvordan ordene er skrevet. Hvor mange måter er j-lyden skrevet på? _____ Skriv ett ord med hver skrivemåte. __________________________________________________________________ __________________________________________________________________ Finn noen ord med j-lyd i ordlista. Skriv dem her: __________________________________________________________________ __________________________________________________________________ Læringsmål: å bli bevisst at j-lyden kan skrives med forskjellige bokstavkombinasjoner
9
Arbeidsbok3_BM.indd 9
11.07.12 18:30
Ord-i-ord Hvilke ord kan du finne i ordet fotografiapparat? Skriv her: ______________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________
Hvilke ord kan du finne i ordet skolevaktmesteren? Skriv her: ______________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________
Hvilke ord kan du finne i ordet dyreklistremerkene? Skriv her: ______________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________ ______________________________________________________________
Læringsmål: å oppøve evnen til automatisk ordgjenkjenning – å skrive ord riktig
10
Arbeidsbok3_BM.indd 10
11.07.12 18:30
Ordkjeder Her er fire og fire ord som er skrevet uten mellomrom. Del ordene slik: kan ingen meter der hvorsomdujeg nåreisedavil kandegsinegjøre hvakjøpemenbok kattlesevårmin nesetunghvembarn viskolehankomme solsnølanghver brilledetmåbil matstolturkjøre nissebåldagegen myggreisegjøreikke herhøytjeglys myenestenmånereint skriverettigjenåtte tyggeforbialdrivite gladforleseogså veldigromraskbegge unnatynnhøstjul hjelpsaftgressneste fuglsjøknivhøyre hellerfiskhvadeg serferdighjemrød vardetvanskelignå Lag noen slike ordkjeder, og la en klassekamerat dele dem opp. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å oppøve evnen til rask ordgjenkjenning
11
Arbeidsbok3_BM.indd 11
11.07.12 18:30
Fisker og dyr i ferskvann Noen fisker kan ikke leve i saltvann. De lever bare i innsjøer. Vi kaller dem ferskvannsfisker. Noen andre dyr lever også i eller ved ferskvann. Kan du finne slike fisker og andre dyr som har gjemt seg i disse rutene?
k
a
l
b
t
u
a
n
k
l
ø
t
g
f
e
h
p
a
i
m
s
r
f
e
l
v
f
l
o
n
k
b
r
r
g
j
e
d
d
e
k
b
m
e
o
t
e
r
g
k
v
l
u
å
t
s
i
k
s
e
p
s
m
o
r
t
k
b
a
d
a
b
b
o
r
s
s
r
d
k
a
s
g
u
g
m
e
t
o
v
i
l
h
a
r
m
v
t
e
ø
y
e
n
s
t
i
k
k
e
r
Skriv hvilke fisker og andre dyr du fant. __________________________________________________________________ __________________________________________________________________ __________________________________________________________________ Tegn en av fiskene.
Læringsmål: automatisk ordgjenkjenning – ord og begreper
12
Arbeidsbok3_BM.indd 12
11.07.12 18:30
Fisker Noen fisker lever i saltvann. Andre fisker lever i ferskvann. Enkelte fisker kan leve både i saltvann og ferskvann. Skriv disse fiskene på riktig sted i tabellen under: laks sei
torsk gjedde
mort makrell
sik
kveite ørret sild
Ferskvannsfisk
abbor
steinbit
Saltvannsfisk
Kan du finne på flere fisker så tabellen blir full? Gjør oppgave 2 på side 58 i ordbanken Læringsmål: å kategorisere ord – å utvikle nye ord og begreper – en begynnende forståelse for teknikken tokolonnenotater
13
Arbeidsbok3_BM.indd 13
11.07.12 18:30
Setninger En setning begynner med stor bokstav og slutter med punktum. Noen setninger er spørsmål. De slutter med spørsmålstegn. Skriv disse setningene ferdig: Den fotballen kan du _______________________________________________ Kommer det mange _______________________________________________ Kan du denne _____________________________________________________ Den gutten som kastet ball __________________________________________ Har du husket riktig tegn? Utropstegn
!
Dette tegnet heter utropstegn. Det bruker vi etter et utrop, altså når vi roper noe, slik: Kom hit!
Ja, det vil jeg!
Nei!
Vi vant!
Fargelegg utropstegnene.
Lag noen utrop: ___________________________________________________ ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ Læringsmål: å forstå hva en setning er – å formulere fullstendige setninger – å bruke stor bokstav og riktig tegn
14
Arbeidsbok3_BM.indd 14
11.07.12 18:30
Å lage spørsmål av setningene Eksempel: I morgen skal vi spille fotball. Skal vi spille fotball i morgen? Prøv du! Når Linn kommer skal vi spise. ________________________________________________________________ Gutten leker ute i søla. ________________________________________________________________ Jentene hopper tau eller strikk. ________________________________________________________________ Klassen leser mange bøker på en uke. ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ Lag tre spørsmål selv. ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ Har du husket spørsmålstegn? Læringsmål: å forstå at spørsmål formuleres på en annen måte enn fortellende setninger – bruk av spørsmålstegn
15
Arbeidsbok3_BM.indd 15
11.07.12 18:30
Hva betyr ordene? Forklar hva disse ordene betyr. Gjør slik: en kaffekopp
en kopp til å ha kaffe i = ____________________________________________________
ei dokkeseng
= ____________________________________________________
en snømann
= ____________________________________________________
en plastbøtte
= ____________________________________________________
et juletre
= ____________________________________________________
en matpakke
= ____________________________________________________
en gravemaskin = ____________________________________________________
Finn på flere slike ord og forklar dem. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Men hva er en masekopp eller ei skravlebøtte?
Gjør oppgave 3 på side 59 i ordbanken
Læringsmål: å forstå hva sammensatte ord betyr og hvilket ord som er det meningsbærende
16
Arbeidsbok3_BM.indd 16
11.07.12 18:30
Substantiv og verb Substantiv er navn på personer eller ting. Er dette substantiv? Sett kryss. nei ja nei ja poteter smake trost
kald
sparke
maskin
hode
planetene
snill
skyer
presang
svimmel
plystrer
Martin
ører
Maiken
Verb er ord som forteller hva som skjer eller hva vi gjør. Er dette verb? Sett kryss. ja nei ja nei skrive neser finger
vanskelig
lukte
henter
snør
bøker
kaste
ligge
Læringsmål: å utvikle forståelse for hvilke ord som hører til ordklassene substantiv og verb
17
Arbeidsbok3_BM.indd 17
11.07.12 18:30
Substantiv Substantiv er navn på personer eller ting. Det kan også være ting vi ikke kan ta på, slik som en vind eller en sang. Det kan være en eller flere av personene eller tingene. Vi sier at vi bøyer substantivene. Bøy substantivene i tabellen under. Entall Ubestemt en vind
Flertall Bestemt
den vinden
Ubestemt flere vinder
Bestemt alle vindene
en sang en skade en reise en kveld Som du ser er det noen substantiv vi skriver en foran. Foran andre substantiv skriver vi ei eller et, for eksempel ei jente eller et skap. Vi bøyer ordene litt forskjellig. Prøv du. Entall Ubestemt et skap
Flertall Bestemt
skapet
Ubestemt skap
Bestemt skapene
et hus ei bok et eple ei nål et skrik ei kråke Læringsmål: å bøye substantiv, konkrete og abstrakte – hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord – å systematisere læring
18
Arbeidsbok3_BM.indd 18
11.07.12 18:30
Verb Verb forteller om noe som skjer eller noe vi gjør. Vi kan si: I dag leser jeg. Hvis vi gjorde det i går, sier vi: I går leste jeg. Skriv disse verbene på samme måte: I dag
I går
snakker tenker sparker leker regner blåser vokser
Fortell om noe du gjorde i går. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å utvikle en begynnende forståelse for bøyning av verb, med vekt på fortidsformen
19
Arbeidsbok3_BM.indd 19
11.07.12 18:30
Å skrive lister Hva ville du kjøpe hvis du plutselig fikk tusen kroner? Lag ei liste over hva du ville kjøpe. Du må velge minst fem ting.
_________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________
Skriv en fortelling om hvordan du fikk de tusen kronene. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å planlegge og systematisere en begivenhet – å utvikle fantasi og skriveglede
20
Arbeidsbok3_BM.indd 20
11.07.12 18:30
Annonse Du vil gjerne kjøpe deg et dataspill, men du har ikke så mange penger. Skriv en annonse til ei avis der du sier at du ønsker å kjøpe brukte dataspill. Du må skrive hva slags dataspill du er interessert i, hva du heter, hvor du bor, hvor gammel du er og hvordan du kan treffes. Husk overskrift. Du kan gjerne skrive noe mer.
_________________________________________________________ _________________________________________________________ _____________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ ______________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________
Læringsmål: å lære å bruke annonser – å oppøve evnen til å formidle et skriftlig budskap – å oppleve at skriving kan være nyttig
21
Arbeidsbok3_BM.indd 21
11.07.12 18:30
Ord du møter ofte Finn ord i rutenettet. t
r
h
d
e
t
n
æ
m
i
i
p
v
e
r
v
e
å
e
p
l
j
a
r
g
a
i
d
d
e
f
e
r
s
j
e
g
e
h
r
d
g
i
e
n
r
d
g
v
i
e
h
e
g
e
a
e
r
e
r
t
e
g
k
i
r
g
u
m
å
n
r
d
j
d
e
t
n
o
k
d
h
j
a
v
e
h
v
e
m
e
v
e
d
e
t
e
d
e
r
h
a
g
e
r
i
r
e
r
t
b
u
u
r
f
l
o
r
t
o
Hvor mange ganger fant du ordet det? ______ de ______
jeg ______
her ______
der ______
nei ______
hva ______
hvem ______
er ______
seg ______
Fant du noen andre ord? Skriv dem her. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: rask gjenkjenning av høyfrekvente ord
22
Arbeidsbok3_BM.indd 22
11.07.12 18:30
Ord med to vokaler etter hverandre I noen ord kommer det to vokaler etter hverandre. I ordene vei, øye, sau og hai er det slik. Ei, øy, au og ai kaller vi diftonger. Det er to bokstaver, men bare én lyd. Sett kryss på tegningene av ord med diftonger.
Skriv noen setninger der du bruker ord med diftonger. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å oppdage diftongene – å lytte dem ut – å øve på hvordan de skrives
23
Arbeidsbok3_BM.indd 23
11.07.12 18:30
Plantealfabetet Prøv å finne navn på en plante til hver bokstav i alfabetet. Planter kan være både blomster, trær og andre grønne vekster.
ask (et tre) p _________________________ a _________________________ b _________________________ q _________________________ c _________________________
r _________________________
d _________________________ s _________________________ _________________________ e _________________________ t f _________________________ u _________________________ g _________________________ v _________________________ h _________________________ w _________________________ i
_________________________ x _________________________
j
_________________________ y _________________________
k _________________________ z _________________________ l
_________________________ æ _________________________
m _________________________ ø _________________________ _________________________ n _________________________ å o _________________________ Hvilken plante liker du best på denne lista? ________________________ Gjør oppgave 4 på side 59 i ordbanken Læringsmål: å øve alfabetet – å øve på å finne ord og begreper
24
Arbeidsbok3_BM.indd 24
11.07.12 18:30
Ordlister Lag dine egne ordlister til disse bildene. Skriv flere ord på hver linje. Kjøkkenord
Turord
_________________________ _________________________
_________________________
_________________________
_________________________
_________________________
_________________________
_________________________
_________________________
_________________________ Verktøyord
_________________________ _________________________ _________________________ _________________________ _________________________
__________________________________________________________________ __________________________________________________________________ Læringsmål: utvikling av ord og begreper innen samme kategori
25
Arbeidsbok3_BM.indd 25
11.07.12 18:30
Hva betyr ordene? Fortell hva disse ordene betyr. Gjør som i eksemplet.
ei stue er et rom der vi hygger oss og slapper av stue _______________________________________________________________ kjøkken ____________________________________________________________ soverom ___________________________________________________________ kjele _______________________________________________________________ sofa _______________________________________________________________ votter ______________________________________________________________ komfyr _____________________________________________________________ lampe _____________________________________________________________ lue ________________________________________________________________ støvler _____________________________________________________________ tallerken ___________________________________________________________ visp _______________________________________________________________
Læringsmål: å beskrive og definere ord – å uttrykke forståelse med egne ord
26
Arbeidsbok3_BM.indd 26
11.07.12 18:30
Ord hulter til bulter Her har ordene byttet plass. Lag riktige setninger.
er
årstid
høsten
en
fin
____________________________________________________________________ spiller
i
vi
friminuttene
fotball
____________________________________________________________________ hørselen
høy
vår
skade
kan
lyd
____________________________________________________________________ fins
månen
det
luft
på
ikke
____________________________________________________________________ Har du husket stor bokstav og riktig tegn? Læringsmål: riktig setningsbygning, at ordenes rekkefølge i setningen avgjør betydningen
Noen har glemt riktig tegn og stor forbokstav. Kan du hjelpe? Skriv i skriveboka di. om våren feirer vi påske og pinse og 17. mai om sommeren feirer vi sankthansaften vi har ferie fra skolen om sommeren mange reiser bort på sommerferie det er deilig med litt fri fra skole og arbeid da kan vi bade og kose oss i sol og varme
Læringsmål: å få forståelse for hva en setning er – å få forståelse for riktig tegnsetting
27
Arbeidsbok3_BM.indd 27
11.07.12 18:30
Setninger hulter til bulter I denne fortellingen har setningene byttet plass. Les setningene og skriv nummer i rutene slik at det blir en fortelling. En dag ba hun Hjalmar i fødselsdagsselskapet sitt uten at moren hennes visste det.
2 Hun hadde en god venn som het Hjalmar. Til slutt ble hun også venner med Hjalmar.
1
Det var en gang ei jente som het Linn. Hjalmar var en hest. Moren til Linn ble veldig forskrekket da Hjalmar kom inn i stua.
Skriv setningene i riktig rekkefølge slik at det blir mening i historien. Skriv her: ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å få forståelse for oppbyggingen av en historie
28
Arbeidsbok3_BM.indd 28
11.07.12 18:30
Sansene Mennesker og dyr har flere sanser. Vi kan se, høre, smake og lukte. Hvordan bruker vi sansene? Fyll ut i tabellen under. Jeg kan se: • vennene mine • at gresset er grønt
høre: • at det blåser
smake: •
lukte: •
Læringsmål: å systematisere lærdom – å øve på å lage kolonnenotater – å utvikle nye ord og begreper
29
Arbeidsbok3_BM.indd 29
11.07.12 18:30
Invitasjon Dere skal ha åpen dag på skolen for de eldre i nærområdet. Både besteforeldre og andre eldre skal få komme. Lag en invitasjon som skal deles ut og henges opp i nærområdet. Tenk over hva som skal skje på en slik dag og skriv det i invitasjonen. Skriv og pynt så fint du kan.
Gjør oppgave 1 på side 60 i ordbanken Læringsmål: å oppleve at skriving er kommunikasjon og at det er nyttig – å uttrykke seg på varierte måter
30
Arbeidsbok3_BM.indd 30
11.07.12 18:30
Reklame Lag en reklameside til et blad. Du kan lage reklame for hva du vil, for eksempel en maskin, en sykkel, en bil, leker, spill, sminke, klær eller noe å spise. Skriv og tegn så fint du kan.
Hva ble du veldig fornøyd med i denne reklamen? ___________________________________________________________________ Hva kunne du ha gjort bedre? ___________________________________________________________________ Læringsmål: å se at skriving kan brukes på mange spennende måter – å uttrykke seg variert og med fantasi – å se kritisk på et eget arbeid
31
Arbeidsbok3_BM.indd 31
11.07.12 18:30
Dobbel konsonant Ordene skal og skall har forskjellig betydning. Sett inn riktig ord i disse setningene: I morgen ____________ jeg ta en skitur. Det eplet hadde jammen tykt ___________ . _____________ vi gå på kino?
Ordene vil og vill har også forskjellig betydning. Sett inn riktig ord i disse setningene: Den hesten var veldig _____________ . Når jeg kommer hjem, ____________ jeg gjøre lekser med en gang. _________ du være med meg hjem? I Afrika så jeg en ______________ løve.
Ordene tak og takk har også forskjellig betydning. Sett inn riktig ord i disse setningene: _________ for maten. Det var godt. Klokka sier tikk, ____________ . Alle hus har et __________. Kan du ta i et __________ med meg? Det er så tungt.
Læringsmål: å utvikle evnen til å høre forskjell på ord med enkel og dobbel konsonant – å skrive ord rett
32
Arbeidsbok3_BM.indd 32
11.07.12 18:30
Dobbel konsonant Hvilken konsonant? Sett inn dobbel konsonant i disse ordene: pe __ __ erkaker
bo __ __ er
pa __ __ ekaker
ertesu __ __ e
ho __ __ etau
tra __ __ etri_ _
bu __ __ holdeplass
prinse __ __ e
stekepa __ __ e
so __ __ erfugl
sø __ __ elbø __ __ e
stupebre __ __
sna __ __ eboble
postka __ __ e
ka __ __ eko __ __
formi __ __ ag
Skriv en fortelling der du bruker noen av ordene du har jobbet med på denne siden og den forrige. Pass på å få med den doble konsonanten! ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å utvikle evnen til å høre at det skal være dobbel konsonant – å skrive ord rett
33
Arbeidsbok3_BM.indd 33
11.07.12 18:30
Viktige ord i en fortelling Når vi skal fortelle hva en historie handler om, trenger vi å finne de viktigste ordene i historien. Sett strek under de ordene som forteller mest om hva denne teksten handler om.
I Norge fins det mange innsjøer. Innsjøer har ikke salt vann som i havet. Vannet i en innsjø kalles ferskvann. Den største fisken i ferskvann er gjedda. Den kan bli en meter lang! Gjedda rører seg sakte i vannet. En liten mort svømmer forbi. Nå blir det middag! Mort fins i mange innsjøer i Norge.
I den neste teksten er noen ord tatt bort. Kan du skrive ord som passer på strekene?
Det er fullmåne. Mange syns at ________________ ser ut som et ansikt. Dette ansiktet kaller vi ____________ i månen. Men ____________ fins ingen mann i månen. Det vi _____________ er fjellene og slettene på månen. Vi ser også _______________ hull. ________________ kalles kratere. Månen ser ut som ei flat skive, men den er en ________________ ball av stein.
Skriv de ordene du mener er viktigst i teksten over. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å oppøve evnen til å finne nøkkelord i en tekst – å finne sammenhenger i en tekst, og utnytte dette for å oppnå tekstforståelse
34
Arbeidsbok3_BM.indd 34
11.07.12 18:30
Sammendrag Finn ei bok du nettopp har lest. Skriv ned de 10 viktigste ordene og bruk disse ordene til å fortelle kort hva boka handlet om. Bokas navn (tittel): ____________________________________________________ Viktige ord i boka (stikkord/nøkkelord): ___________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Bruk ordene og skriv kort hva boka handlet om (sammendrag). ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å oppøve evnen til å finne nøkkelord i en tekst – å få øvelse i å skrive et kort sammendrag
35
Arbeidsbok3_BM.indd 35
11.07.12 18:30
Fortellinger En fortelling kan starte på mange forskjellige måter. Her er noen vanlige måter å begynne på. Det var en gang ...
I dag er det ...
Før i tiden ...
Her er en historie om ...
Gaute våkner tidlig. Han …
Det er søndag. Da pleier ...
Maiken har en god venn som hun ... Les denne teksten.
Dette handler om kua Gullstjerna. Hun er akkurat blitt melket og har fått mat, men hun er litt lei i dag. Hun skulle gjerne ha gjort noe annet enn å stå her i fjøset og gumle og spise. Hun blir jo melket innimellom, og om s ommeren får hun være mye ute. Men hun syns det blir litt kjedelig av og til. Noen ganger lurer hun på om hun skal rømme ut i den store verden … Finn på to andre måter å begynne denne fortellingen på.
1 ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
2 ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Tegn Gullstjerna.
Læringsmål: å kunne variere begynnelsen på en fortelling – å bli bevisst på at fortellinger begynner på forskjellige måter og etter hvert ta det i bruk i egne fortellinger
36
Arbeidsbok3_BM.indd 36
11.07.12 18:30
Sommerord Skriv det du tenker på når du hører ordet sommer.
ferie
,
Bruk ordene og lag et dikt eller en fortelling om sommeren. Du kan tegne også.
Læringsmål: å kategorisere og utvikle ord og begreper – å bruke tankekartet som en hjelp til friskriving
37
Arbeidsbok3_BM.indd 37
11.07.12 18:30
Arbeid med tekst Les stykket nedenfor. Ofte er det jeg som kommer først hjem om ettermiddagen. Da lager jeg middag til familien min. Jeg liker å lage mat. Jeg liker både pizza, kebab, spagetti og pølser. Aller best liker jeg pannekaker. Da lager jeg en røre av egg, mel, melk og litt smeltet smør. Så steiker jeg pannekakene i steikepanna. De blir fine og lysegule. Pannekaker smaker godt med blåbærsyltetøy på syns jeg. Det lukter så godt på kjøkkenet når jeg steiker dem. Det er godt med suppe ved siden av pannekaker. Jeg lager ertesuppe eller tomatsuppe. Da bruker jeg en posesuppe som jeg bare har vann og melk oppi. Det syns jeg er lettest. Tell hvor mange ganger du finner ordet jeg i teksten. Gjør det samme med ordene det og de. Skriv svaret: jeg fant jeg ___________ ganger det fant jeg ____________ ganger de fant jeg ____________ ganger Hvem tror du forteller?_________________________________________________ Hvor gammel tror du den som forteller er? _________________________________ Lag en overskrift til historien, og fortell hva som skjedde da resten av familien kom hjem. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å oppdage og gjenkjenne høyfrekvente ord – å være aktiv i forhold til en lest tekst
38
Arbeidsbok3_BM.indd 38
11.07.12 18:30
Å forstå det du leser Finn ei bok du har lest. Svar på disse spørsmålene: Hvem er hovedpersonen i boka? _________________________________________ Hvem er ellers med i boka? _____________________________________________ ____________________________________________________________________ Når foregår handlingen? ________________________________________________ ____________________________________________________________________ Hvor foregår handlingen? _______________________________________________ ____________________________________________________________________ Hva handler boka om? _________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å se hvordan man kan stille spørsmål til det man leser – å trekke ut vesentlige opplysninger av en tekst
39
Arbeidsbok3_BM.indd 39
11.07.12 18:30
Verbalfabetet Skriv et verb på hver bokstav i alfabetet.
å ake a ______________________
p ______________________
b ______________________
q ______________________
c ______________________
r ______________________
d ______________________
s ______________________
e ______________________
t ______________________
f ______________________
u ______________________
g ______________________
v ______________________
h ______________________
w ______________________
i ______________________
x ______________________
j ______________________
y ______________________
k ______________________
z ______________________
l ______________________
æ ______________________
m ______________________
ø ______________________
n ______________________
å ______________________
o ______________________ Hva liker du best å gjøre på denne lista? ______________________ Gjør oppgave 2 på side 60 i ordbanken Læringsmål: å øve alfabetet – å øve på ordklassen verb
40
Arbeidsbok3_BM.indd 40
11.07.12 18:30
Vinterord Skriv det du tenker på når du hører ordet vinter.
snø,
Bruk ordene og lag et dikt eller en fortelling om vinteren. Du kan tegne også.
Læringsmål: å kategorisere og utvikle ord og begreper – å bruke tankekartet som en hjelp til friskriving
41
Arbeidsbok3_BM.indd 41
11.07.12 18:30
Ord som betyr motsatte ting Ordene pen og stygg forteller om noe som er helt motsatt eller ulikt. Finn slike ord til ordene under. høy______________________ tålmodig_____________________ bred_____________________ oppe ________________________ inni _____________________ skarp________________________ smart____________________ svak_________________________ redd ____________________ ny__________________________
Skriv en fortelling om to barn som er helt forskjellige. Bruk noen ord som betyr motsatte ting. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å bli kjent med vanlige antonymer – motsetninger
42
Arbeidsbok3_BM.indd 42
11.07.12 18:30
Ord som betyr nesten det samme Finn på ord som betyr nesten det samme som ordene under. skrike ___________________ godt ________________________ lytte_____________________ stinke _______________________ kaste ____________________ rolig ________________________ begynne _________________ jobbe _______________________ hyggelig _________________ skitten ______________________ Finn på flere slike ord. Du kan gjerne gjøre det sammen med en venn. Se i ordlista eller i ei bok for å finne på ord. Skriv de ordene du eller dere fant. Skriv dem her. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å variere språket – at flere ord kan bety nesten det samme – å bruke varierte ord i setninger og fortellinger
43
Arbeidsbok3_BM.indd 43
11.07.12 18:30
Silhuetter Noen ord skrives annerledes enn vi tror fordi de kommer fra et annet ord. Ordet godt skrives med d fordi det kommer av ordet god. Hvilket ord tror du trygt kommer fra? ____________________ Hvilket ord tror du stygt kommer fra? ____________________ Hvilket ord tror du lavt kommer fra? _____________________ For å huske hvordan ordene skrives kan vi lage silhuetter. Skriv ordene nedenfor inn i silhuettene. Gjør slik når du er ferdig med et ord. god
godt trygg trygt stygg stygt
lav
lavt
Hva betyr det at noe er trygt? ____________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å bli bevisst på ikke-lydrette ords skrivemåte – å kjenne igjen ords opprinnelse – å arbeide systematisk
44
Arbeidsbok3_BM.indd 44
11.07.12 18:30
Brev fra månen Tenk deg at du er en astronaut som har landet på månen. Skriv et brev til noen du kjenner, og fortell hvordan reisen gikk og hvordan det ser ut på månen. Lag streker til å skrive på. Du kan gjerne tegne også.
Læringsmål: å uttrykke seg skriftlig, fritt og fortellende om et gitt emne
45
Arbeidsbok3_BM.indd 45
11.07.12 18:30
Ord som begynner på flere konsonanter Skriv ordene.
Læringsmål: å få en forståelse for ord som skrives med konsonantforbindelser
46
Arbeidsbok3_BM.indd 46
11.07.12 18:30
Ord som begynner på samme lyd, skal bo i samme hus hjem
sjø
gjerde
hjerte
skøyter
gjedde
skinke
kino
kjele kjøleskap
skjelett
jeger
ski
kiste hjul
kylling
kjøkken
skjære
gift
kjøpe
skjell
j-lyd
skj-lyd
kj-lyd
Læringsmål: å lytte ut lyder som skrives med forskjellige bokstavkombinasjoner
47
Arbeidsbok3_BM.indd 47
11.07.12 18:30
Ord der vi ikke hører alle bokstavene Si disse ordene inni deg eller til en venn: hva
til
god
vil
med
når
skal
hvem
ved
Får alle bokstavene en lyd når du sier ordene? Skriv de ordene der alle bokstavene får en lyd når du sier dem. Skriv her: ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Gå til ordlista på side 61. Finn de ordene som begynner på g. Undersøk om du kan høre alle bokstavene når du sier ordene. Skriv ord på g der du hører alle bokstavene. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Læringsmål: å lytte ut alle språklyder i ord – å skjønne at ikke alle bokstaver i skrevne ord står for en språklyd – å få med alle bokstaver under skriving – analyse
48
Arbeidsbok3_BM.indd 48
11.07.12 18:30
Din dag Lag en oversikt over hva du pleier å gjøre i løpet av en dag. Skriv på strekene når du pleier å stå opp, spise, gå på skolen osv.
Gjør oppgave 3 på side 60 i ordbanken Læringsmål: å reflektere over gjøremål – å uttrykke seg om gjøremål – å øve på klokka
49
Arbeidsbok3_BM.indd 49
11.07.12 18:30
Når vi skriver en stavelse foran et ord Noen ord kan få en annen mening hvis vi skriver u foran dem. Da betyr de ofte det motsatte. Skriv u foran disse ordene: lykkelig ____________________ ønsket ____________________ redd ______________________ mulig _____________________ tørst ______________________ rolig ______________________ båt _______________________ sann ______________________ Ett av ordene fikk ikke motsatt betydning. Tegn det.
Disse ordene får en annen betydning hvis vi skriver for foran dem. Skriv ordene.
forstå _____________________ stå ________________________ elsket telle _______________________ klare ______________________ søke ______________________
middag ____________________
bilde _____________________ bryter _____________________ Hvis vi klarer å kjenne igjen slike små deler av ord, blir det lettere både å forstå ordene, lese dem og skrive dem. Læringsmål: å kjenne igjen stammen i ord og bli kjent med forstavelsene u- og for- – lesing på morfemnivå
50
Arbeidsbok3_BM.indd 50
11.07.12 18:30
Når vi skriver en stavelse etter et ord Ord kan også få en litt annen betydning hvis vi skriver en stavelse på slutten av ordet. Prøv å skrive ing etter disse ordene. Skriv ordene slik:
lesing
les ______________________ skriv ___________________ snakk ___________________ hopp ___________________ dykk ____________________ bad ____________________ Både ing, het, else og dom er vanlige endelser på ord. Skriv ordene i tabellen under med riktig endelse. Noen av ordene kan få flere av endelsene. Da må du skrive dem flere steder. ing rik
het
else
dom rikdom
trygg ung lett kjeft hjelpsom stup dans anstreng Hvis vi klarer å kjenne igjen slike små deler av ord, blir det lettere både å forstå ordene, lese dem og skrive dem.
Læringsmål: å kjenne igjen stammen i ord og bli kjent med vanlige endelser – å utvikle lesing og skriving på morfemnivå
51
Arbeidsbok3_BM.indd 51
11.07.12 18:30
Skriv et brev Skriv et brev til noen du kjenner der du bruker så mange av ordene på forrige side som mulig. Bruk gjerne andre ord som ender på ing, het, else og dom også. Lag flere linjer hvis du trenger det. Du kan godt tegne til.
Hvor mange ord fikk du med ing? __________ med else? __________
med het? __________
med dom? __________
Læringsmål: å gjenkjenne og få forståelse for vanlige endelser – lesing og skriving på morfemnivå – å bruke ordene i selvkomponert tekst
52
Arbeidsbok3_BM.indd 52
11.07.12 18:30
Hva vet du? Hva lurer du på? Hva lærte du? Denne siden kan kopieres. Da kan du gjøre flere slike oppgaver. Finn ei faktabok du har lyst til å lese. Det boka handler om kaller vi et emne. Se på bildet utenpå boka. Les hva boka heter. Skriv det du vet om emnet fra før. Skriv hva du lurer på om emnet. Dette vet jeg
Dette lurer jeg på
_______________________________
_______________________________
_______________________________
_______________________________
_______________________________
_______________________________
_______________________________
_______________________________
Les boka. Fikk du svar på noe av det du lurte på? _____________ Skriv hva du lærte av boka. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ Læringsmål: å bevisstgjøre egne kunnskaper – å oppøve en aktiv leserinnstilling – å oppsummere lærdom – å strukturere læring
53
Arbeidsbok3_BM.indd 53
11.07.12 18:30
Si to ting om disse substantivene
tjukk – blid
Læringsmål: en begynnende forståelse for adjektiv
54
Arbeidsbok3_BM.indd 54
11.07.12 18:30
Adjektiv Et adjektiv forteller hvordan et substantiv er eller ser ut. Eksempler: en lang gutt ei morsom jente Oksen var sint.
Bilen var rød.
Sett strek under adjektivene i disse setningene: Grøten var varm.
Maiken var lur.
Martin var flink.
Lua til Jon var blå med en rød stripe. Linn likte god mat.
Han hadde brune bukser.
Barna var fattige.
Det var en søt frosk.
Snart kommer den kalde vinteren.
Espen er sjenert.
Brus er godt, men det er ikke sunt.
Det var en stor og sprek hest.
Finn på noen setninger der du bruker minst ett adjektiv i hver. ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________ ____________________________________________________________________
Gjør oppgave 4 på side 60 i ordbanken
Læringsmål: en begynnende forståelse for hva et adjektiv er – og øvelse i å bruke adjektiv
55
Arbeidsbok3_BM.indd 55
11.07.12 18:30
En venn i klassen Skriv et brev til en i klassen som du liker godt. Skriv hvorfor du liker han eller henne spesielt godt. Fortell også litt om deg selv og hva du liker å drive med. Finn på resten selv. Skriv sted og dato på den øverste linja.
Læringsmål: å oppleve at skriving er kommunikasjon og at det er nyttig – å uttrykke seg fritt og fortellende om et gitt emne – å finne positive uttrykk om medelever
56
Arbeidsbok3_BM.indd 56
11.07.12 18:30
Ord å øve på
sier skal
OR
over
så
mange lese
DBANK
være
57
Arbeidsbok3_BM.indd 57
11.07.12 18:30
Ord du møter ofte ORD
1
Les disse ordene så fort du kan! Les dem mange ganger! Ta tiden med ei stoppeklokke.
BAN K
aldri
alltid
annen
blant
dag
ennå
etter
flere
forbi
første
Skriv dem på datamaskin også!
Øv på å skrive dem.
aldri ______________________ alltid _______________________ annen _____________________ blant _______________________ dag _______________________ ennå ________________________ etter ______________________ flere ________________________ forbi ______________________ første _______________________
2
Les disse ordene så fort du kan! Les dem mange ganger! Ta tiden med ei stoppeklokke. glad
hardt
heller
hjem
hvis
hvorfor
ikke
ingen
kald
kanskje
Øv på å skrive dem.
Skriv dem på datamaskin også!
glad ______________________ hardt _______________________ heller _____________________ hjem ________________________ hvis _______________________ hvorfor ______________________ ikke _______________________ ingen _______________________ kald _______________________ kanskje ______________________ 58
Arbeidsbok3_BM.indd 58
11.07.12 18:30
ORD
3
Les disse ordene så fort du kan! Les dem mange ganger! Ta tiden med ei stoppeklokke.
BAN K
kort
lang
mange
minst
morgen
neste
ny
nær
ofte
over
Skriv dem på datamaskin også!
Øv på å skrive dem.
kort _______________________ lang ________________________ mange ____________________ minst _______________________ morgen ____________________ neste _______________________ ny ________________________ nær ________________________ ofte _______________________ over ________________________
4
Les disse ordene så fort du kan! Les dem mange ganger! Ta tiden med ei stoppeklokke. rundt
siden
sjø
sky
snart
stor
stund
tidlig
under
veldig
Øv på å skrive dem.
Skriv dem på datamaskin også!
rundt _____________________ siden _______________________ sjø ________________________ sky _________________________ snart ______________________ stor ________________________ stund _____________________ tidlig ________________________ under _____________________ veldig _______________________ 59
Arbeidsbok3_BM.indd 59
11.07.12 18:30
Adjektiv ORD Ord som forteller hvordan et substantiv er eller ser ut, kaller vi adjektiv.
1
2
3
4
BAN K
Øv på disse adjektivene så du kan kjenne dem igjen når du leser i ei bok. Øv på å skrive dem i skriveboka di og på datamaskin. bratt
bøyd
deilig
dårlig
feit
frossen
giftig
god
grønn
hard
Øv på disse adjektivene så du kan kjenne dem igjen når du leser i ei bok. Øv på å skrive dem i skriveboka di og på datamaskin. hvit
hyggelig
høyt
kald
kaldt
kort
kvalm
lang
liten
lys
Øv på disse adjektivene så du kan kjenne dem igjen når du leser i ei bok. Øv på å skrive dem i skriveboka di og på datamaskin. morsom
nervøs
ny
perfekt
rask
rein
rosa
rund
rynkete
rødt
Øv på disse adjektivene så du kan kjenne dem igjen når du leser i ei bok. Øv på å skrive dem i skriveboka di og på datamaskin. råtten
sint
sjenert
skarp
skitten
skummel
sliten
spennende
tjukk
tynn
Bruk noen av adjektivene til å lage en liten fortelling i skriveboka di. Bruk noen av adjektivene og skriv en liten fortelling på datamaskin. 60
Arbeidsbok3_BM.indd 60
11.07.12 18:30
dytte døv dårlig
Ordliste a abbor Afrika akkurat aldri alge allikevel alltid annen ansikt april arbeider astronaut august b bakside balanse ballonger banan bandy bedre begynne behøve bein beite bekk beskytte bestemme besvime bety bevege bilde bite bittert blant blind blindeskrift blinke blomster blunk blø blødde bløtkake
blå blåse boksen boksing bord bratt brennesle brennmanet brev briller brun brygga brygge brødskive bråke buksvømmer bunnen buorm busk bygge bytte bøye bål bånd d dag danse deilig demonstrasjon denne desember dinosaur direktør divali drikke drømme dufte duk dunke dunkjevle dyr dyreart dyrke
e edderkopp egen egentlig eksos elefant elg elgjakt elgku elgokse elvesnelle ende endelig eng ennå etter etterpå f falle fane fang fange fangst farge faste februar feit felle ferdig ferie ferskvann filter finne fiske fiskekrok fiskestang fjell fjerde fjøs flagg flaks flamme flat
flere flue fly flygeøgle flytevest forandre forbi forelsket forferdelig formiddag forsiktig forskjellig forstå forsvinne forurensning fossil fotball fotballspiller frakte framgang framover framtida fred friminutt frosk frossen fugl fuglesang fullmåne fungere furte fælt fødselsdag født følelse første g gaffel gammel gape gardiner genser gevær gift gifte gjedde gjennom
gjerde gjester gjøre glad gli godt golf grave gress gresskar grunnlov grus grøft grønne grønnsaker gråte gul gulrot h hagen hai halloween hals halvmåne hardt hav hegre hekle heldig heller helt hete hettemåke hindu hjelm hjem hjemme hjerte hjul hode hogge holde hull hund hundre hvem hverandre 61
Arbeidsbok3_BM.indd 61
11.07.12 18:30
hvile hvis hviske hvit hvite hvordan hvorfor hygge hyggelig hytte høre hørsel høst høstferie høstmåneder høyre høyt høytid høytidsdag hånd i id idé ikke ingen ingenting innføre inni innsjø insekter istid j jakke jammen januar jeg jobbe jobben jogge jorde jul julegave juletre juli jungeldyr juni
k kaffepause kakao kald kaldt kalender kalv kanskje kaste kile kirke kjempegodt kjenne kjøkkenet kjøpe kjøtt kjøttkaker klatre kle klistremerke klokke klø knegge kniv knytte koke komfyr komposthaug konge kontor kort krabbe krater kravle kristen kroken krypdyr kryss kurs kurv kvalm kvartal kyr kyss l lampe lande
landskap lang langt larve lastebil leire lenge lenger leve ligge lim liste livet ljå lomme luke lukke lukt lukte lukter luktesans lyd lys lyse lysfest lytte lørdag løv m mage mai maling mammut mange mangle mark markblomst marken mars maskin matte melk melpose menneske meter middag midtsommer
miljø million mindre mink minne minst miste morfar morgen moro mort munnen muslim mye mygg møbler mørk måke måne måned måneferd n nasjonaldag natur nebb nervøs nese nesehorn neste nesten nisse Norge november ny nydelig nysgjerrig nyte nyttår nyttårsaften nær nøkkerose o ofte også oktober olje
omkring omtrent oppfatte oppgave oppleve oretrær over overalt overflate overrasket p papir pause pels peon perfekt perm pinse planlegge plante planter plast plastballer pleie plutselig plystre pløye postkasse poteter presang prøve puste pølsebit pølser påske r raketter ramadan rask regnet reint reir reise renseanlegg ringe ringer
62
Arbeidsbok3_BM.indd 62
11.07.12 18:30
rom rosa rose rovdyr rundt rydde rygg ryggsekk rynkete rød rødt råtten s sabeltiger saft sakte salt samba samle samme sammen sand sankthansaften sanser sau saus sebra selskap selvstendig september sette siden sigd sikte sint siv sjanse sjenert sjiraff sjøen sjømenn sjøsyk skade skap skarp skikk skinne
skitt skitten skitur skive skje skjære skogen skrike skrive skuddår skuffen skummel skvette sky skylle skyte slags slette sliten slitsomt sluke smak smake smaksløk smakssans smelte smykke småfugler småkryp snart snurr snurre snurrestol snøfiller snøret sola sommerfugler sommermåneder sparke speide spennende spise springe sprøyte spyd spørre spørsmålstegn stall
stein steikepanne stige stilk stille stillhet stinke stirre stokkand stor strekke stripete stuing stund stuping støl større støttenner støv støy sulten summe surt svane svett svi svimmel sykkel sykkelhjelm syn synke synshemmet sørover søtt såpe sårbar t takke tang tapet tegning tegnspråk tekstil telefon tenke tennis tett
tiden tidlig tilbake titte tjukk tolv travel tre trekke trenge trenger treske trives trost trær tunga tygge tynn tynne tyrannosaurus tøff tørr u uheldig under unna unntatt utdødd utover
velte vende venn venstre vente verden vind vinge vintermåneder vips visst vond vondt vugge våkne vår vårmåneder ø ønske øve øverst øy øyelokk øyenbryn øyenvipper å åker åtte
v vakt Valentindagen vannet vannflate vannkanten vannlilje vannløper vanskelig varm varmt vaskemidler vei vekst veldig velge vellykket 63
Arbeidsbok3_BM.indd 63
11.07.12 18:30
© 2005 N.W. DAMM & SØN AS ISBN 978-82-04-10870-8 4. opplag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaksjon: Elisabeth Flood Strøm Illustrasjoner: Anna Fiske Omslagsdesign: Hanne Skulstad Sats: Framnes Tekst & Bilde as Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2012 www.cdu.no
64
Arbeidsbok3_BM.indd 64
11.07.12 18:30