Lesebroa by Cappelen Damm

Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud

LESEBROA Vi lærer å lese mer

Heidi Tingleff og Gunn Ballangrud

LESEBROA Vi lærer å lese mer!

Illustrert av Øyvind Tingleff

Bokmål

© 2003 N.W. Damm & Søn ISBN 978-82-496-0883-6 3. opplag 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag, sats og illustrasjoner: Øyvind Tingleff Redaksjon: Elisabeth Flood Strøm Trykk: Narayana Press, Danmark 2007

Hei! Jeg heter Bubo. Jeg er ei ugle – en hubro. Jeg bor i et tre like ved skolen.

Alle elevene er på vei til skolen. Jeg liker å se hva de lærer.

Se der, ja. Tavla er full av bokstaver. Noen er store, og noen er små. Barna lager ei regle om alle bokstavene i alfabetet. 3

Bokstavregle Anne vil ake Berit vil bake

Celine vil spille Dina vil drille

Erik m책 le Fia er fe

Gustav vil gale Hanne har hale

Inge har is Jorunn har gris

Kari vil klappe Lene m책 lappe

Martin er mett Nora er nett 4

Ole ser oter Pusen har poter Q-en er rar Rolf er en kar Siri er sur Tor er på tur Unni er klok Viktor har bok Wanda er heks Her er en X Yngve er kry Zelda kan sy

Æsop er sprø Ørnulf sa bø

Åge er gutt Nå er det slutt 5

Hva er en bokstav? Hva er en bokstav? En besynderlig ting – en sløyfe, en prikk og en krøll og en ring, og så er den slik den skal være. En liten bokstav sier ikke det spor, men sammen med andre blir den til ord som lærer deg alt du vil lære.

André Bjerke

L-dikt Lyse lilje, blå fiol løfter seg mot luft og sol.

F-dikt Flammen freser, flammen flyr. Fenger flammen, tar det fyr! André Bjerke

N-dikt Norske nisser nyser ikke. Når det blåser kaldt fra nord låser de med nissenøkler sine nisse-nesebor.

S-dikt Sola gir varme. Sola gir svette. Sola forærer deg fregner. Sola står opp og sola går ned selv når det tordner og regner.

Halfdan Rasmussen 7

Æ-dikt æ er a som bærer e. Ære være a for det!

U-dikt U-u-uh! I natt er uglen ute. Huttetu som den kan tute!

Y-dikt Hanen er kry når dagen er ny. Den galer mot sky: Kykkeliky! André Bjerke

Vokalregle AEI vi vil gå på ski O UY på snøen fra en sky ÆØÅ kom, så skal vi gå. 8

Noen vokaler går sammen to og to. Da lager de noen nye lyder. Det er lydene ai, ei, au, øy. Dem kaller vi diftonger. Laila og Erik lager dikt med disse lydene. Her er noen av diktene:

Her er Svein. Han står på en stein.

Ser du den haien? Den spiser av paien.

Tror du en sau sier bæ eller mjau?

En ugle med tøy var ute og fløy. 9

Trollet som ikke kunne lese Det var en gang et troll som bodde i en skog. I skogen var det en hule. I hulen hadde trollet en skatt. Det var ei trollbok. Den hadde han arvet etter faren sin.

Trollet ville så gjerne vite hva som sto i trollboka. Hver dag så han i boka. Han så på de rare figurene. Han myste med øynene. Han skakket på hodet. Han snudde boka opp ned. Men figurene ble ikke til ord for ham. Trollet kunne ikke lese. Han ble lei seg. 10

En dag var trollet på tur i skogen. Da så han en liten gutt. Trollet var redd for gutter. Han ville løpe sin vei. Men da fikk han se at gutten leste i ei bok.

Trollet glemte helt å være redd. – Kan du lese, du? sa han. Gutten skvatt da han så trollet. Men han ville ikke vise at han var redd. – Ja, det kan jeg, svarte han. – Dette er leseboka mi. – Kan du lære meg å lese? spurte trollet. – Kan du ikke lese, du som er så stor? sa gutten. Nå var han ikke redd mer. – Nei, sa trollet stille.

– Jeg kan prøve å lære deg, sa gutten. Så satte de i gang. – Dette er en A, sa gutten. Han pekte på A i boka. – A, sa trollet. – Så kommer B, sa gutten. – B, sa trollet. – Den neste er C, sa gutten. – Den ser jammen rar ut, sa trollet.

Slik leste de alle bokstavene. – Kan du bokstavene nå? spurte gutten. – Å, ja. Det kan jeg nok, mente trollet.

– Men hva er det for en? Han pekte på A. – Den har jeg ikke sett før. – Har du glemt det alt! sa gutten. Så måtte de lese alle bokstavene en gang til. – Nå kan jeg dem, smilte trollet. – La meg se. Det er ..........? Han hadde glemt alle bokstavene igjen! Så leste de alle bokstavene enda en gang.

A-B-C-D-E-F-GH-I-J-K-L-M-NO-P-Q-R-S-T-UV - W - X -Y - Z - Æ - Ø - Å

Trollet slo seg i hodet. Han ville at bokstavene skulle sitte fast. Men han fikk det ikke til. Han glemte bokstavene med en gang. Til sist sa han: – Det går ikke. Troll kan nok ikke lære å lese. Men bli med til hulen min. Der har jeg ei trollbok. Jeg vet ikke hva som står i den. Kan ikke du lese den for meg?

Gutten ville helst ikke være med. Det var litt skummelt. Men trollet var så lei seg, så han sa ja.

Sammen gikk de til hulen og fant fram boka. – Nå kan du lese for meg, sa trollet. Gutten åpnet boka og kikket i den. Den var full av rare figurer. Gutten hadde ikke sett slike figurer før. Det var trollbokstaver! Han kunne ikke lese trollbokstaver. Hva skulle han gjøre? – Skal du ikke lese? sa trollet. Han ventet spent. 15

Gutten kikket i boka en gang til. Så leste han. Det vil si, han lot som om han leste:

Elle, melle, deg fortelle, dill dall dull sill sall sull.

– Var det alt? sa trollet. – Nei, det er litt til, sa gutten Elle, melle, deg fortelle, mir mar mur sir sar sur. – Er det enda mer? sa trollet. – Ja, det er litt til, sa gutten. 16

Elle, melle, deg fortelle, ditt datt dutt sitt satt slutt. – Det var det, sa gutten. – Nå har jeg lest boka for deg. Trollet var glad. – Takk skal du ha, sa han til gutten. – Nå vet jeg hva som står i boka. Han lukket boka med et smell. – Nå behøver jeg ikke å åpne den mer! Men gutten tok leseboka si under armen og gikk hjem. Etter et svensk eventyr

Bokstavene bruker vi til å lage ord. Tenk så mange ord vi kan lage. Mange tusen ord. Ett ord er Bubo. Jeg er Bubo. Jeg er et litt rart ord. Det er meg, deg og seg også.

Når vi skriver seg, bruker vi e og g. Men det er en fisk som heter sei. Når vi skriver sei, bruker vi e og i. Er ikke det rart? Men sånn er det. Det finnes mange rare ord. Jeg skal hjelpe deg med dem.

jeg meg deg seg

Jeg har munnen full av tenner Jeg har munnen full av tenner. Jeg har hodet fullt av hår. Jeg har fine, lange bukser som kan slenge når jeg går. Jeg har lommer. Jeg har belte. Ingen er så fin som jeg. Alle blanke speil i gata står og kikker etter meg. Halfdan Rasmussen

Maur Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup 19

Den vesle kaninen Det var en gang en liten kanin, som fikk så lyst til å springe sin vei. En dag sa den til moren sin: Nå springer jeg fra deg! Hvis du springer fra meg, sa moren, så springer jeg etter deg, for du er jo min vesle kanin. Hvis du springer etter meg, sa den vesle kaninen, så blir jeg til en fisk i en sildestim, og så svømmer jeg fra deg.

Hvis du blir en fisk i en sildestim, sa moren, så vil jeg bli en fisker og fiske deg. Hvis du blir en fisker, sa den vesle kaninen, så vil jeg bli en blomst i en fin hage. Hvis du blir en blomst i en fin hage, sa moren, så vil jeg bli gartner. Så kommer jeg til å finne deg. Hvis du blir gartner og finner meg, sa den vesle kaninen, så blir jeg en fugl og flyr fra deg.

Hvis du blir en fugl og flyr fra meg, sa moren, så vil jeg bli treet som du kommer hjem til. Hvis du blir et tre, sa den vesle kaninen, så vil jeg bli en seilbåt og seile fra deg. Hvis du blir en seilbåt og seiler fra meg, sa moren, så vil jeg bli vinden og blåse deg dit jeg vil ha deg. Hvis du blir vinden og blåser på meg, sa den vesle kaninen, så vil jeg bli en liten gutt og springe inn i et hus.

Hvis du blir en liten gutt og springer inn i et hus, sa moren, sĂĽ vil jeg bli moren din og ta deg i armene mine og gi deg en god klem. Ja, da sĂĽ, sa den vesle kaninen. Da kan jeg jo like godt bli hos deg og vĂŚre din vesle kanin. Og det gjorde den!

Gammel engelsk fortelling

Heksa Mini Langt inne i skogen bor heksa Olde. Hun bor i ei hytte. Den er gammel og fæl. Det er Olde også. I hytta til Olde er det rotete. Det er fullt av skitt og lort. Hun gjør aldri rent. Hun har en kost. Men hun feier ikke med den. Hun flyr på den. Olde er sulten. Hun vil lage et godt brygg. Hun må hente mus og frosk, urter og egg. Det banker på døra. Det er noe nytt. For Olde har aldri gjester. Det banker igjen. Hun åpner døra.

Der står ei lita heks. Hun har hvit kjole på seg. Hun er ren og pen. Hun har med katten sin. Den er også hvit. – Er du heksa Olde? spør hun. – Ja, hva vil du? sier Olde. – Jeg vil bo her. Jeg vil lære å bli heks. Jeg heter Mini. Olde ser på Mini. – Hvit kjole! Fysj! Hvit katt, å nei! Du er ingen ordentlig heks. Jeg skal lære deg å bli heks. Kom inn! sier Olde. Mini går inn. – Fysj, som det lukter, sier hun. – Det skal lukte, sier Olde. – Ei hytte skal lukte ekkelt.

Mini ser seg om. – Fysj, så rotete det er! Og det er fullt av skitt og lort! sier Mini. – Det skal være skitt og lort her, sier Olde, – men nå må jeg av sted. Jeg skal brygge i dag. Du skal få smake på det gode brygget mitt. Olde åpner et skap. Der står det en liten kost. – Se her, den passer til deg. Du kan øve deg så lenge. Ha det bra, sier Olde. Så setter hun seg på kosten sin. Hun farer ut av døra og blir borte i skogen. Mini tar den lille kosten. Her kan det bli rent og pent. Nå vil hun feie.

Hun feier gulvet. Hun feier taket. Hun feier bord og stoler. – Gulvet må vaskes, sier Mini Hun henter ei bøtte med vann. Så vasker hun gulvet. – Nå lukter det godt her, sier Mini. – Men kjolen min er blitt skitten. Jeg må vaske den. Mini tar gryta til Olde. Hun fyller den med vann. Mini tar av seg kjolen. Så vasker hun den. Til slutt er den hvit igjen. Mini ser på katten sin. – Du skal også vaskes. Katten hopper opp i gryta. Den vil gjerne bli ren. Til slutt er den helt hvit.

Så hører de en lyd. Mini og katten ser opp. Høyt der oppe flyr Olde. Hun lander foran Mini. – Har du øvet deg med kosten? spør hun. – Ja, jeg har feid hytta, sier Mini – Feid hytta! roper Olde. Hun løper inn. Hun ser seg om. Alt er rent og pent. Olde river seg i håret. Hun hopper opp og ned. – Du skal ikke feie. Du skal ikke vaske. Du skal fly! roper Olde. – Se på hytta mi nå! Den er ren! Den som var så deilig ekkel!

– Men jeg liker at det er rent, sier Mini. – Du blir aldri ei god heks. Du får ikke bo her. Ut med deg! roper Olde. – Her er den hvite katten din. Her er den hvite kjolen din. Kom deg ut! Mini tar på seg kjolen. Så tar hun katten på armen. Hun titter ned i bøtta til Olde. Hva skal Olde ha i brygget sitt? – Fysj, sier Mini. – Frosker og mus. En slange og to egg. Det brygget vil ikke jeg smake på. Nei, jeg vil ha melk. Deilig, hvit melk. Kirsten Ahlburg

og også om kom som oss over for

Hør på disse ordene: troll, slott, foss, klokke, bolle. Vi sier dem med å-lyd. Men de skrives med o. Det er ganske mange sånne ord. Her er noen flere: og, også, kom, som, om, oss, over, for.

Tom har hoven tommeltott. Kommer doktor? Det var godt! Klokken fire over tolv kommer doktor Tottenknoll. André Bjerke

hopp sopp topp kopp kropp

sokk kokk lokk flokk stokk sjokk

votter rotter potter

Huske-dikt Hei og husk og hipp og hopp! Se, her husker Tipp og Topp! Ingen er på samme sted. Topp går opp når Tipp går ned. Hipp og hopp og husk og hei! Tipp og Topp går hver sin vei. Høyt og lavt går Tipp og Topp: Topp går ned når Tipp går opp. André Bjerke

Kanonkongen Knoll Kanonkongen Knoll som var gal som et troll kjøpte kuler og krutt for en krone, så ladet han opp sin største kanon og skjøt hode og hatt av sin kone. Halfdan Rasmussen

Tre rare katter Tre rare katter har vi fått. Den ene heter Knoll. Så må den andre hete Tott. Den tredje har vi ganske flott gitt navnet Tordenskiold. Men disse tre er noen troll, for når vi roper: «Tott!» så kommer ikke Tott, men Knoll, og når vi syns vi like godt kan rope både «Knoll!» og «Tott!» da kommer Tordenskiold. Så du forstår at vi er gått helt surr i det med Tott og Knoll og Tordenskiold. For hvem er Tott? Og hvem av dem er Tordenskiold? Og hvem er Skjott? Og hvem er Toll? Og hvem er Tordenknott?

André Bjerke

Trampe Troll

Trampe Troll går tur hver dag. Han går gjennom skogen. Skogen rister når han går. De andre dyrene blir redde. Musa piler ned i hullet sitt. Reven blir i hulen sin. Haren hopper vekk. Skjæra flyr opp i et tre. Frosken stuper ut i vannet. Så redde blir de. Trampe Troll er lei for det. Han skjønner ikke hvorfor dyrene blir så redde. – Kanskje jeg ser fæl ut? tenker han.

– Jeg går ned til vannet og ser etter. Vannet er som et speil. Han bøyer seg ned. Han ser seg selv i vannet. – Jeg vil gre håret mitt, så ser jeg ikke så fæl ut, tenker han. Han grer det lange, bustete håret sitt. Han synes han blir fin. Trampe Troll går gjennom skogen. Jorda rister når han går. Dyrene blir redde og gjemmer seg igjen. – Hva er galt nå da? sier Trampe til seg selv. Han går ned til vannet igjen. Han bøyer seg ned for å speile seg.

– Nå ser jeg det. Jeg ser sur og sint ut, tenker Trampe. – Sånn kan jeg ikke være. Jeg vil synge en sang. Da blir jeg i godt humør. Trampe synger mens han går i skogen. Han er i godt humør, og han synger høyt. Alle kan høre ham, og alle blir redde. Det hjalp ikke å gre håret. Det hjalp ikke å synge. Hva skal Trampe gjøre nå? Han går ned til vannet. – Denne gangen må jeg se godt etter, tenker han. Han ser godt etter. Men han kan ikke se at noe er galt. Trampe setter seg ved et tre. Han lukker det ene øyet. Så lukker han det andre øyet. Han sover. Han sover hele dagen og hele natta. 35

Så våkner han. Han hører en lyd. Det er en fugl. Hvor er fuglen? Trampe kan ikke se noen fugl. Så merker han noe i håret sitt. Det er fuglen. – Hva gjør du i håret mitt? Kom deg vekk! sier han. – Jeg laget reir i håret ditt mens du sov, svarer fuglen. – Jeg har lagt tre egg i reiret. – Er du ikke redd for meg? spør Trampe. – Jeg er jo et troll.

– Nei, jeg synes du ser snill ut. Og så har du så fint, bustete hår. Det passer fint som reir, svarer fuglen. Trampe er glad. Nå har han fått en venn. – Du kan bo i håret mitt så lenge du vil, sier Trampe til fuglen. – Nå vil jeg vise deg skogen min! Trampe går gjennom skogen. Jorda rister når han går. – Pass på! Gå på tå, ellers faller eggene ut av reiret, sier fuglen.

Trampe går på tå. Nå rister ikke jorda når han går. Musa kommer opp av hullet sitt. Reven løper opp av hulen sin. Skjæra flyr ned fra treet. Haren kommer tilbake. Frosken hopper opp av vannet. Alle vil se reiret i håret til Trampe. – Det er høyt oppe, sier musa. – Det er bra. Så kan ingen nå det, sier reven. – Er det egg i redet? spør haren. – Jeg kan se tre egg, svarer skjæra. – Da kommer det tre unger, sier frosken.

Det har vært en god dag for Trampe. Han går ned til vannet og setter seg ved treet. Sola går ned. Fuglen sover i reiret sitt. Trampe gleder seg til neste dag. Da skal han gå gjennom skogen igjen, med fuglen og reiret på hodet. Han skal gå på tå. Det har fuglen lært ham.

Ole Bundesgaard

er her der hver hvert

Dette diktet har André Bjerke skrevet: Her er Erna. Der er Sverre. Sverre er en vrien herre. Han er tverr. Men hun er verre! Det skjer iblant, som du kan se: Vi sier æ, men skriver e.

Ja, sånn er det med noen ord. Jeg kan noen flere: er, hver, sterk og hjerte. Her sier vi også æ, men skriver e. Enda finnes det flere, det vil du oppdage etter hvert. hjerte smerte

herre kjerre

Damen i Hjerter Damen i Hjerter hun baker små terter med sukkerpynt på. Knekten i Hjerter han stjeler små terter og flykter på tå.

Kongen i Hjerter han savner små terter og banker ham blå. Knekten i Hjerter må gi fra seg terter og bukke og gå.

Fra Barnerim og regler. Gåsemorvers

Huset som Per bygde Her er huset som Per bygde.

Her er melet som var i huset som Per bygde.

Her er rotta som 책t opp melet som var i huset som Per bygde.

Her er katta som fanget rotta som 책t opp melet som var i huset som Per bygde.

Her er hunden som skremte katta som fanget rotta som 책t opp melet som var i huset som Per bygde.

Her er kua som stanget hunden som skremte katta som fanget rotta som 책t opp melet som var i huset som Per bygde.

Her er jenta som melket kua som stanget hunden som skremte katta som fanget rotta som 책t opp melet som var i huset som Per bygde.

Her er gutten som likte jenta som melket kua som stanget hunden som skremte katta som fanget rotta som 책t opp melet som var i huset som Per bygde.

Snøfnugg Kom vesle hvite snøfnugg og sett deg på min panne. Fortell om alle stjernene som seiler over landet.

Kom vesle hvite snøfnugg og hils på mine hender. Fortell meg hvor du kommer fra og hvor din reise ender.

Kom alle hvite snøfnugg, kom ned, kom ned på bakken, så jeg kan gi min storebror en snøball midt i nakken!

Halfdan Rasmussen

De tre ønskene To menn satt ved et gjerde. De het Miks og Maks.

– Jeg har terninger. La oss spille et spill, sa Maks. – Ja, det vil jeg gjerne, sa Miks. Så satte de i gang. Maks vant. Han vant en gang til. Han vant hele tiden. Miks ble sint og lei. – Nå vil jeg vinne! sa han. – Jeg vil slå en sekser! Han slo terningen hardt. Det ville nok hjelpe.

Terningen fløy av sted. Den fløy tvers over gjerdet. Den landet i en busk. – Au, sa det i busken. – Hvem slo denne terningen? Miks og Maks ble redde. En busk som snakket! Det hadde de ikke hørt før. Men så kom en liten mann ut av busken. Det var en liten dverg. – Puh, sa Maks. – Det var ikke busken som snakket. Det var bare en liten dverg. – Dverger er ikke bare, bare, sa dvergen. Han tok seg til nesa og var ganske sur. – Hva ønsker dere? – Hva mener du? spurte Miks og Maks.

– Vet dere ingen ting! svarte dvergen. – Når man møter en dverg da får man tre ønsker. Sånn er det. Det vet da alle! Men fort dere nå å ønske. Jeg har ikke hele dagen på meg! Miks og Maks lo høyt. Tenk, de skulle få tre ønsker! – Jeg vil ønske først! sa Miks. Jeg har et flott ønske! Han så lur ut. – Nå skal jeg aldri tape mer! Jeg vil bli en heldiggris! Dvergen knipset med fingrene. Og vips! Så ble Miks til en gris.

– Å nei, å nei, gråt Miks. – Se på meg nå! – Hvorfor gråter du? sa dvergen. – Du fikk jo ønsket ditt. – Hva mener du? ropte Miks. – Se på meg. Synes du jeg er heldig? Dvergen ble sur. Han ga Miks terningen. – Prøv å slå nå. – Nei takk. Jeg har ikke lyst til å spille mer, gråt Miks. – Slå! ropte dvergen.

Miks slo terningen. Det ble en sekser. Han slo igjen. Det ble en sekser det og. Og igjen! Og igjen ... Hele tiden ble det seks. – Hva sa jeg? sa dvergen. – Du er blitt en heldiggris!

– Heldiggris. Det er jo bare noe man sier, gråt Miks. Han var veldig lei seg. Men Maks lo. – Det var et dumt ønske. Sånn går det når man ikke tenker seg om. Jeg vil være lurere. Jeg vil ha en sterk vilje. Jeg ønsker å ha bein i nesa! – Det skal du få, sa dvergen. Og vips var det skjedd. Miks fikk bein i nesa. Lange og med hår på. – Au! skrek Maks. – Hva har du gjort? Han kunne nesten ikke snakke. Beina var i veien. Dvergen ble sint. – Du ville ha bein i nesa, og det har du fått.

– Jammen, sa Maks. – Det er jo bare noe man sier! – Dere har fått ønskene deres. Og så blir dere bare sure. Hva er det med dere? Nå går jeg. Dere kan bare glemme det siste ønsket! sa dvergen. – Stopp! ropte Miks og Maks. – Du må gi oss det siste ønsket! Vi vil gjerne være oss selv igjen! 51

Dvergen var lei av dem. Han gikk sin vei. Men han løftet fingeren sin, og vips så var Miks og Maks som før. Miks hadde fått tilbake sin egen nese. Maks hadde ikke bein i nesa lenger. De var akkurat som før. Men man kan vel si at de hadde fått lang nese. Eller hva? Rune Fleischer

Det falt et lite snøfnugg Det falt et lite snøfnugg på klokker Hansens hatt. Det falt et lite snøfnugg på halen av en katt. De to små snøfnugg ropte: Kom hit, kom hit, kom hit! Og så kom tusen snøfnugg. Og så ble verden hvit. Og så var klokker Hansen blitt borte med sin hatt. Tilbake stod en snømann og ropte på sin katt. Halfdan Rasmussen

dum ung tung

Uhu! U kan lure oss noen ganger. Det har jeg laget et dikt om. Min fetter som er ung og dum han vil ikke tro at u kan bli o men det kan den jo.

Bare se pĂĽ ung og dum. Der skriver vi u, men sier o. SĂĽnn er det med noen ord med o-lyd.

ung pung tung 54

jukse bukse

bukker klukker krukker

Bertils bukser Bertils bukser brente. Benny ropte, åh! Benny hadde nemlig Bertils bukser på.

Halfdan Rasmussen

Sukkerungen Sukkerungen plukker opp sukker av en sukkerkopp. Sukkerungen ler og klukker. Tungen drukner seg i sukker, til hans sukkertørst er slukket. Da er også buksen sprukket!

André Bjerke 55

En musehistorie Det var en gang en liten dum mus som var lei av å være grå. «Gid jeg var blå som himmelen eller grønn som gresset eller hvit som snøen eller rød som pølsa eller lekker og gul som osten!» satt den og ønsket.

Men da katten kom, var musa glad fordi den var grå som jorda, for der hadde den hullet sitt. Louis Moe

Storken og reven

En gang skulle storken spise hos reven. Reven satte fram ei skål med suppe. – Hos oss spiser vi av samme fat, sa reven. – Slik viser vi at vi er venner. – Det lukter godt! sa storken. Han var sulten og gledet seg til maten. Så begynte de å spise. Storken plukket og plukket i suppa med det lange nebbet sitt. Men han klarte ikke å få i seg noe. Reven slikket i seg all suppa med den lange tunga si. Storken var like sulten. Han syntes at reven var lumpen. 57

Neste dag skulle reven spise hos storken. Storken satte fram mat i ei krukke. Krukka hadde trang hals. – Nå kan du spise, sa storken til reven. Han stakk det lange nebbet sitt ned i krukka. Han plukket opp matbiter med nebbet. Reven klarte ikke å få nesa ned i krukka. Nå var det han som ikke fikk mat. Nå var det han som bare fikk kjenne den gode lukten! Fra Æsops fabler

Klumpe og Dumpe Det var en gang to nisseunger. Den ene het Klumpe. Den andre het Dumpe. De var gode venner. Begge hadde lapp på buksa si. En dag lekte de i skogen. De hoppet bukk. De hoppet bukk en lang stund. Så ville de gjøre noe annet. – Skal vi plukke blomster? spurte Klumpe. – Nei, jeg gidder ikke å plukke blomster, sa Dumpe.

– Kan vi ikke gjette gåter i stedet? Det ville Klumpe gjerne. – Kan du noen gåter? sa han til Dumpe. – Ja, hør nå, sa Klumpe. – Hva har to bein og to vinger og sier klukk, klukk? – Har to bein og to vinger og sier klukk, klukk, sa Dumpe. – Nei, det klarer jeg ikke å gjette. – Det er ei høne, sa Klumpe. – Å, det var ikke lett å gjette, sa Dumpe. – Kan du en gåte til? – Hva har fire bein og fire vinger og sier klukk, klukk? sa Klumpe. 60

– Nei, det vet jeg heller ikke, sa Dumpe. – To høner! sa Klumpe. – Å, nei, den var vel dum! sa Dumpe. – Kan du en gåte til, eller? – Ja, sa Klumpe. – Hvem går ut hver dag uten å forlate huset sitt? – Som går ut hver dag? Jo, nå vet jeg det! Det er tre høner! sa Dumpe glad. – Nei, nå var du dum, Dumpe, sa Klumpe. – Jeg lurte deg. Det er ikke tre høner, det er ... Hva tror du det er?

Gammel regle

61 Svar på gåtene: En snegle

Ei tann kan bite. En løve kan brøle. Men en løvetann kan verken bite eller brøle. Det er en blomst! Det er rart. Løve og tann. Løvetann

To ord er blitt til ett. Et helt nytt ord. Det går an å lage flere ord med løve. Løve og brøl blir løvebrøl. Løve og unge blir løveunge. Mote og løve blir moteløve. Det går an å lage flere ord med tann også. Melke og tann blir melketann. Tann og pine blir tannpine. Tann og lege blir tannlege. Slike ord kaller vi sammensatte ord.

Sko, sko Sko, sko, nye sko, røde, hvite, blå sko, gule, grønne, grå sko. Skynd deg hit og kjøp! Sko, sko, nye sko, store sko og små sko, dansesko og gå-sko. Skynd deg hit og kjøp! Sko, sko, nye sko, silkesko og tresko, aftensko og te-sko. Skynd deg hit og kjøp! Sko, sko, nye sko, gummisko og svingsko, hoppe-sko og spring-sko. Ta dem på og løp!

Inger Hagerup

Mini øver seg

Her er den lille heksa Mini igjen. Nå bor hun i et stort hus. Hun bor på loftet. I huset bor det mange mennesker. Men ingen vet at heksa er der. Mini har mange flasker. Hun har mange bokser og esker. Hun har løvetenner og drømmepulver. Hun har latterdråper og gråtekrem. Hun har krympesaft og voksepudding.

Mini øver seg. Hun øver seg på å trylle. Hun leser i trylleboka si. Hun bruker tryllestaven sin. Det er ikke lett.

Noen ganger gjør hun feil. En dag skulle hun gi katten sin saft. Den skulle få nypesaft. Men Mini tok feil. Hun ga katten krympesaft. Katten krympet. Den ble liten. Den ble veldig liten. Den ble enda mindre. Mini ble forskrekket. Men katten ble glad. Nå kunne den sitte i lomma til Mini. Der liker den seg kjempegodt. Nå kan den være med alle steder. Mini har ei skjære også. Hva tror du den har fått?

Gåter Hvilken tann biter ikke?

Hvilket hode har ingen kropp?

Hvilket hjerte banker ikke?

Hvilke pærer vokser ikke på trær?

66 Svar på gåtene: Løvetann. Kålhodet. Vaffelhjerte. Lyspære

Alle hjerter banker Alle hjerter banker, alle hjerter banker, vaffelhjerter banker ei, vaffelhjerter banker ei, sier jeg til deg. Refreng: Og derfor denne melo melo melodi. Den er mitt svermeri. Alle klokker ringer, alle klokker ringer, blĂĽklokker ringer ei, blĂĽklokker ringer ei, sier jeg til deg. Ref. Alle tenner biter, alle tenner biter, lĂ¸vetenner biter ei, lĂ¸vetenner biter ei, sier jeg til deg. Ref.

Alle slanger biter, alle slanger biter, vannslanger biter ei, vannslanger biter ei, sier jeg til deg. Ref.

Alle pærer modner, alle pærer modner, lyspærer modner ei, lyspærer modner ei, sier jeg til deg. Ref. Alle baller spretter, alle baller spretter, snøballer spretter ei, snøballer spretter ei, sier jeg til deg. Ref. Alle seler svømmer, alle seler svømmer, bukseseler svømmer ei, bukseseler svømmer ei, sier jeg til deg. Ref. 68

Nå begynner vi! Først kom et lass med lisser, et lass med lakrislisser, og lakrismus, og røde brus, og sjokoladenisser! Så kom en bil med boller, en bil med kokosboller, og kakemenn, og is i en vaniljeis-beholder! Så kom en vogn med vafler, og saft på små karafler, og bær på glass, og ananas, og skje og kniv og gafler! Så kom en buss med resten. Nå har vi allting nesten som er å få av godt – så nå kan vi begynne festen!

André Bjerke

Gullhår og de tre bjørnene Det var en gang tre bjørner. De tre bjørnene bodde i en stor skog. Det var en stor bjørn, en mellomstor bjørn og en liten bjørn. Den store bjørnen var bjørnefar. Den mellomstore bjørnen var bjørnemor, og den minste bjørnen var bjørnungen. En dag laget bjørnemor grøt. Hun fylte et stort fat til bjørnefar. Hun fylte et mellomstort fat til seg selv og et lite fat til bjørnungen. Så gikk de tre bjørnene en tur i skogen, mens de ventet på at grøten skulle bli kald. Ei lita jente kom forbi huset til bjørnene. Hun het Gullhår. Hun banket på døra, men ingen svarte. Døra var åpen, så Gullhår gikk inn. Hun var sliten og ville hvile seg.

Det var tre stoler i stua. Gullhår ville prøve stolene. Først prøvde hun en stor stol, men den stolen var for hard. Så prøvde hun en mellomstor stol, men den stolen var for myk. Så prøvde hun en liten stol, og den var akkurat passe. Men stolen gikk i stykker da hun satte seg i den.

Gullhår var sulten. Hun fikk øye på grøtfatene. – Å, så fine grøtfat. Jeg har lyst på grøt! tenkte Gullhår. Hun smakte på grøten i det store fatet. – Det er et fint fat, tenkte Gullhår, – men denne grøten er altfor varm. Så smakte hun på grøten i det mellomstore fatet. – Denne grøten er altfor kald, tenkte Gullhår. Til slutt smakte hun på grøten i det lille fatet. – Mmm. Denne grøten er akkurat passe, tenkte hun og spiste opp all grøten. 72

Nå ville Gullhår ta seg en lur. På soverommet var det tre senger. Sengene så fristende ut. Først prøvde Gullhår ei stor seng. – Denne senga er for hard, tenkte hun. Så prøvde hun ei mellomstor seng. – Denne senga er for myk, tenkte hun. Så prøvde hun ei lita seng. – Denne senga er akkurat passe, tenkte hun, og så sovnet hun i senga.

Etter ei stund kom bjørnene tilbake. De så snart at det hadde vært noen i huset deres. – Noen har sittet i stolen min! sa bjørnefar. – Noen har sittet i stolen min! sa bjørnemor. – Noen har sittet i stolen min og sittet den helt i stykker! sa bjørnungen. Så fikk bjørnene øye på grøtfatene. – Noen har smakt på grøten min! sa bjørnefar – Noen har smakt på grøten min! sa bjørnemor. – Noen har smakt på grøten min og spist den opp! sa bjørnungen.

Så gikk de opp trappa. – Noen har sovet i senga mi! sa bjørnefar. – Noen har sovet i senga mi! sa bjørnemor. – Noen har sovet i senga mi, og hun sover der ennå! sa bjørnungen. Akkurat da våknet Gullhår. Hun så den store bjørnefaren, den mellomstore bjørnemoren og den lille bjørnungen. Hun hoppet ut av senga, løp ned trappa og fór ut av døra i bjørnehuset før bjørnene fikk snudd seg. Hun løp og løp til hun var hjemme. Siden gikk hun aldri ut i skogen alene, og hun så aldri det fine, lille huset til bjørnene igjen.

sjelden sju ski kanskje

Hør på disse ordene: Kinn og skinn. De høres nesten like ut. Men de begynner med ulike lyder.

kjære kjole kjenne kikke

Den første lyden i kinn hører vi også i kino, kjelke, kyss, kjempe. Du ser at denne lyden kan skrives både som k og kj.

Den første lyden i skinn hører vi også i skjørt, sjal, skip, skje, skinke, sjef. Du ser at lyden kan skrives som skj, sk og sj.

kyss skyss

kinn skinn

kjele skjele

Kjell skjell

kjære skjære

Molboene og kirkeklokka

Molboene hadde hørt at det ville bli krig i landet. De skjønte at de måtte redde alt som reddes kunne. Det kjæreste de hadde var kirkeklokka. Den måtte ikke fienden få tak i. De hentet klokka ned fra kirketårnet. Men hvor skulle de gjemme den? – Kanskje vi skulle senke den i sjøen? sa en av molboene. – Der vil ingen finne den.

De rodde ut og lempet kirkeklokka overbord. De rodde ut og lempet kirkeklokka over bord. Nå var den skjult for fienden. – Men hvordan skal vi finne den igjen? sa en av molboene. De tenkte seg om vel og lenge. Til slutt sa den klokeste av dem: – Vi må skjære et merke i båtripa. Det syntes alle var lurt. De skar et dypt hakk i båten der de hadde lempet klokka i sjøen. Så rodde de glade og fornøyde hjem. Nå var de sikre på at de ville finne igjen den kjære kirkeklokka når krigen var over.

Skinnvotten Det var en gang en gammel mann som gikk tur med hunden sin gjennom skogen en vinterdag. Så mistet han den ene votten. Utpå ettermiddagen kom ei lita mus pilende. Den smatt inn i votten og pep: – Dette skal være huset mitt i natt. En stund etter stod en liten frosk utenfor og spurte: – Hvem er det som bor i denne votten her? – Pilemus Silkehår. Hvem er du? – Jeg er Friskefrosk Langelår. Kan jeg få bo sammen med deg? – Ja da, bare kom inn. Da sola holdt på å gå ned, kom det en liten hare hoppende. Den stanset foran votten og spurte: – Hvem er det som bor i denne votten her?

– Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår. Hvem er du? – Jeg er Haremann Hoppsadans, får jeg lov å bo sammen med dere? – Ja da, kom inn. Nå var det tre stykker som bodde i votten, og det ble temmelig varmt. Utpå kvelden kom en rev. Den stanset ved døra og spurte: – Hvem er det som bor i denne votten? – Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår og Haremann Hoppsadans. Hvem er du? – Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få bo sammen med dere? – Ja da, bare kom.

Nå satt det fire i votten og tittet ut i skogen og snøværet.

Plutselig kom en ulv settende. Den stanset ved votten. – Hvem er det som bor i denne votten? – Det er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hoppsadans og Revemor Silkesvans.

Hvem er du? – Jeg er Ulven Aldrimett. La meg få bo hos dere. – Ja da, kom inn. Ulven smøg seg inn i votten. Nå var det fem stykker der. Midt på natten kom det et villsvin forbi. Det stanset og spurte: – Hvem er det som bor i denne votten? – Det er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hoppsadans, Revemor Silkesvans og Ulven Aldrimett, men hvem er du? – Jeg er Villsvinet Trynebrett. Kan ikke jeg også få bo i votten? – Hvis du ikke er for tykk så. – Å nei da, jeg skal gjøre meg så liten som jeg kan. – Ja, kom bare inn. Nå satt det seks i votten, og nå var det veldig trangt. De kunne nesten ikke røre seg. 81

Da knakk det i en kvist. Så kom det en bjørn tassende. – Hvem bor i denne votten her? brummet bjørnen. – Det er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hoppsadans, Revemor Silkesvans, Ulven Aldrimett og Villsvinet Trynebrett. Hvem er du? – Jeg er Bamsefar Labbdiger, kan jeg få bo sammen med dere? – Vi kan ikke la deg komme inn, vi har ingen plass. – Å jo da, trykk dere sammen, så går det nok. – Ja, men da må du ikke gjøre deg så brei. Så krøp bjørnen inn i votten. Det knaket i alle sømmer, for nå var det sju stykker som bodde der.

I mellomtiden merket mannen at han hadde mistet votten sin. Han og hunden gikk for å lete etter den. Hunden løp foran, og så fikk den se noe som rørte seg i snøen, akkurat som det var levende. Da begynte hunden å bjeffe: Voff, voff, voff! Alle dyrene sprang ut av votten og ble borte i skogen. Så kom den gamle mannen og tok på seg votten sin. Han kunne ikke skjønne at den var så god og varm. Den hadde jo ligget i snøen hele natta!

Ukrainsk eventyr

Se min kjole Våre kjoler er i alle farger, grønn, blå, rød, hvit, sort og mange fler, men hør nå bare, hva jeg vil fortelle, grønn, blå, rød, hvit, sort og mange fler.

Se min kjole, den er hvit som snøen, alt hva jeg eier, det er hvitt som den, det er fordi jeg elsker alt det hvite, og fordi en baker er min venn. Se min kjole, den er blå som sjøen, alt hva jeg eier, det er blått som den, det er fordi jeg elsker alt det blå, og fordi en sjømann er min venn. Se min kjole, den er rød som rosen, alt hva jeg eier, det er rødt som den, det er fordi jeg elsker alt det røde, og fordi et postbud er min venn. 84

gi gikk

gjerne gjøre gjennom

hjelpe hjem

En dag så jeg to barn som hadde gått seg vill i skogen. De gikk og gikk gjennom skogen. Hva skulle de gjøre? De ville så gjerne finne veien hjem. Da var det fint at jeg kunne hjelpe dem!

jeg

gjøre

gjennom

gikk

gjerne

hjelpe

hjem

Alle disse ordene begynner på samme lyd. Men de skrives på ulike måter. Her må du bruke hjernen!

Jaguar og jaguar – Vet du hva, Jens? ropte far da han kom inn døra. – Onkel Hjalmar har kjøpt en Jaguar. Han skal hente den i morgen. Da kan vi dra og se på den. – Hjelpe meg, sa Jens. Hva har han gjort? – Har han kjøpt en jaguar? – Ja, svarte far. – Jeg skulle gjerne hatt en jeg også. Jeg har alltid ønsket meg en Jaguar. – Jeg ønsker meg en katt, jeg, sa Jens. Men far hørte ikke. – Jeg gleder meg til å se den. Den er veldig rask, sa han. – Hvor kommer den fra? spurte Jens. – Fra England, svarte far. Han gikk bort til hylla og tok ned et blad. – Finnes det jaguarer der da, spurte Jens forbauset. Men far svarte ikke. Han leste i bladet sitt.

Jens gikk opp på rommet sitt. Dette syntes han var rart. Hvorfor hadde onkel kjøpt en jaguar? Hva skulle han med den her? Jaguarer lever jo i jungelen. Hvorfor ville far også ha en jaguar? Jaguarer er jo farlige. Jens trodde ikke han ville være med til onkel i morgen. Han ville ikke at far skulle gå dit heller. Men han slapp ikke unna. Neste dag dro de avgårde for å se på jaguaren til onkel Hjalmar. – Hjelp! tenkte Jens. – Hvordan skal dette gå? Hvordan tror du det gikk? 87

Reven som gjeter

Det var en gang ei kone som skulle ut og leie seg gjeter. Så møtte hun en bjørn. – Hvor skal du hen? sa bjørnen. – Å, jeg skal ut og leie meg gjeter, sa kona. – Vil du ikke ha meg til gjeter? spurte bjørnen. – Jo, bare du kan lokke, så, sa kona. – Hø-i, sa bjørnen. – Nei, deg vil jeg ikke ha, sa kona da hun hørte det. Så gikk hun sin vei. Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv. – Hvor skal du hen? spurte ulven. – Jeg skal ut og leie meg gjeter, sa kona. – Vil du ikke ha meg til gjeter? spurte ulven. – Ja, kan du lokke, så, sa kona. – Uh-uh! sa ulven – Nei, deg vil jeg ikke ha, sa kona.

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en rev. – Hvor skal du hen? spurte reven. – Å, jeg skal ut og leie meg gjeter, sa kona. – Vil du ikke ha meg til gjeter? spurte reven. – Jo, bare du kan lokke, så, sa kona. – Dill-dall-holom! sa reven, så grant og fint. – Ja, deg vil jeg ha til gjeter, sa kona.

Så satte hun reven til å gjete buskapen sin. Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitene til kona. Den andre dagen gjorde han ende på alle sauene hennes. Den tredje dagen åt han opp alle kuene. Da han kom hjem om kvelden, spurte kona hvor han hadde gjort av buskapen hennes. – Skallen er i åa og kroppen i holtet, sa reven. Kona sto nettopp og kjernet. Likevel ville hun se etter. Men mens hun var borte, smatt reven nedi kjerna og drakk opp fløten. Da kona kom hjem og fikk se det, ble hun så sint at hun tok den vesle fløteskvetten som var igjen og kastet den etter reven, så han fikk en skvett på halen. Derfor har reven hvit haletipp den dag i dag.

Pinnsvinet En dag ble Morten med Silje hjem. – Hva skal vi gjøre? sa Silje. – Vi kan sparke fotball, sa Morten. Så gikk de ut i hagen. Det var ikke noe godt å sparke fotball der. Hagen var altfor liten. – Hva skal vi gjøre da? sa Morten. – Vi kan leke gjemsel, sa Silje. – Det er ikke noe moro når vi bare er to, svarte Morten.

Hva skulle de gjøre? I det samme hørte de Jesper gjø. Han var nede ved gjerdet. Han fortsatte å gjø. De løp ned for å se hva det var. 90

Jesper stod ved gjerdet og gjødde og gjødde.

– Se der, ropte Silje. – Et pinnsvin! Ja, det var et pinnsvin. Det lå helt stille foran Jesper. – Så rart det ser ut, sa Morten. – Tror du det sover? – Nei, det har bare rullet seg sammen. Det er redd for Jesper. Det tror at det gjemmer seg! – Vi må ta inn Jesper, sa Silje. – Ja, svarte Morten. – Og så tar vi med ei skål med kattemat. Det er bra for pinnsvin. Det har jeg sett på TV.

De gikk inn med Jesper og hentet ei skål med kattemat. Da de kom ut, satte de maten foran pinnsvinet. Så gikk de et stykke unna. De stod helt stille. – Nå rører den på seg, sa Morten. – Se, en bitte, liten snute titter fram! Tror du den får øye på maten? Etter en stund gikk pinnsvinet forsiktig bort til skåla. Den snuste litt på maten. Så begynte den å spise. – Den er ikke redd for oss, sa Silje. – Den ser oss nok ikke, sa Morten, for pinnsvin ser ikke så godt. Snart var skåla tom. Pinnsvinet ruslet av gårde. Etter en liten stund var det borte i gresset bak gjerdet. Knud Hermansen og Ejvind Jensen

Mummitrollets vise

Det fins så mang en vei og sti man gjerne ville gå, så mange Filifjonker man burde hilse på. Det fins så mange dyr og troll man ikke kan forstå, og noen er så store, og noen er så små – og en er svart og en er hvit, og en skal hit og en skal dit, i dur og moll, for troll er troll og ja og nei. Jeg er et mummitroll som tror at verden er så stor så stor – for meg.

Men – jeg legger meg i gresset og hviler meg en stund, jeg kjenner sola skinner, jeg får en liten blund. De andre kan få tenke, de er klokere enn meg. For slik en sommerdag er fin – det syns iallfall jeg – når alt er blått og lukter godt, og man er fri til trolleri, til hva man vil, til lek og spill og mere til. Jeg er et troll som du og tror at verden det er her jeg er – just nu.

Tove Jansson

Hva, hvor, hvorfor. Det er spørreord. Det er hvem og hvordan også. Alle ordene begynner med hv. Men vi hører bare v-lyden.

hvem hva hvor hvorfor hvordan hvilken

hver hverandre hvit

Det er ikke bare spørreordene som er slik. Det er noen andre også. Hver, hvert, hverandre og hvit er også slike ord.

Hva heter du? Hvor bor du?

Hvorfor spør du om det?

Spørre-regle

Hvor og Hva og Hvem og Hvordan bodde i et hus ved Jordan. Men en dag var Hvor blitt vekk. Hva var nesten hvit av skrekk. «Han er ikke kommet hjem!» «Hvem?» sa Hvordan. «Hva?» sa Hvem. Hva sa: «Hvor er Hvor blitt av?» «Hvor er vekk!» sa Hvem til Hva. «Kanskje Hvor er falt i Jordan!» «Jordan? Hvordan det?» sa Hvordan. Da kom Hvor med Hvis og sa: «Kan Hvis bo her?» «Ja,» sa Hva, – « – hvis Hvis vil!» Nå er de fem: Hvor, Hva, Hvordan, Hvis og Hvem.

André Bjerke

Den vesle høna

Det var en gang ei lita høne som fant et hvetekorn. – Hvem vil så dette hvetekornet? spurte høna. – Ikke jeg, sa hanen. – Ikke jeg, sa hunden. – Ikke jeg, sa katta. – Men jeg vil, sa den vesle høna. Så sådde hun kornet. Det gikk noen uker. Så tittet et grønt lite stå opp av jorda. Sola gav det varme. Regnet gav det vann. Om høsten var det blitt et fint aks. Akset var fullt av nye hvetekorn.

– Hvem vil slå kornet? spurte den vesle høna. – Ikke jeg, sa hanen. – Ikke jeg, sa hunden. – Ikke jeg, sa katta. – Men jeg vil, sa den vesle høna. Så klippet hun strået med nebbet sitt. Nå skulle kornet treskes. – Hvem vil treske kornet? sa den vesle høna. – Ikke jeg, sa hanen. – Ikke jeg, sa hunden. – Ikke jeg, sa katta. – Men jeg vil, sa den vesle høna. Så tresket hun kornet. – Hvem vil male kornet til mel? spurte den vesle høna. – Ikke jeg, sa hanen. – Ikke jeg, sa hunden. – Ikke jeg, sa katta. – Men jeg vil, sa den vesle høna. Så malte hun kornet til mel.

– Hvem vil bake kake av melet? spurte den vesle høna. – Ikke jeg, sa hanen. – Ikke jeg, sa hunden. – Ikke jeg, sa katta. – Men jeg vil, sa den vesle høna. Så bakte hun en deilig kake av melet. Da kaka var ferdig, spurte hun: – Hvem vil spise kaka? – Jeg vil, sa hanen. – Jeg vil, sa hunden. – Jeg vil, sa katta. – Nei, jeg vil! sa høna, og så spiste hun opp hele kaka.

Gåter: Hva har tolv bein og sier: Voff, voff, voff?

Hva har øyne, men kan ikke se?

Hvilket dyr er kaldest?

Hvilken fisk er varmest?

Hvem kan snakke alle språk?

Hvem kan spise alt, men dør av vann?

Flammene Ekkoet ild i midten Sild, for den har Gris, for den har -is i enden En terning Tre hunder Svar på gåtene:

100

Turid Den som skal besøke Turid må gå rundt og rundt og rundt, og blir ganske voldsomt svimmel. Det kan neppe være sunt. Hvor er venstre? Hvor er høyre? Hvilken vei er hvilken vei? Hvorfor går det rundt i hodet? Hva er vitsen? Hvem er jeg?` Aller, aller øverst oppe, under gylden morgensol, sitter Turid uten tanker i sin myke lenestol. Turid trives godt på toppen, tankeløs i ro og fred. Og hun glemmer at hun selv blir svimmel, når hun selv må ned.

Gerhard Stoltz

101

Jesper Jesper var en liten hund. Han bodde på en gård. Like ved gården lå et lite vann. En dag løp Jesper ned til vannet. Han kikket ned i vannet. Han så noe der. Det var et dyr. Så kom katten forbi. – Kjære katt. Det er et dyr i vannet. Hva er det for et dyr? sa Jesper. – Mjau, et dyr? sa katten. – La meg se. Den kikket ned i vannet – Det er jo en katt, en stor flott katt. Kan du ikke se det? – Nei det er da ikke en katt, sa Jesper.Jeg synes det ser ut som en liten hund. – En hund, nei det er det ikke, sa katten og gikk sin vei.

102

– Hva kan det være? tenkte Jesper. Så ropte han på hanen. – Kjære hane. Kan du si meg hva for et dyr som er i vannet? spurte Jesper. – Kykkeliky, la meg se, sa hanen og kikket ned i vannet. – Det er jo en hane, en stor flott hane. Kan du ikke se det? – Nei det er da ikke en hane, sa Jesper. – Jeg synes det ser ut som en liten hund. – En hund, nei det er det ikke, sa hanen og gikk sin vei. Jesper ropte på anda. – Kjære and. Kan du si meg hva for et dyr som er i vannet? – Kvakk, kvakk, la meg se, sa anda og kikket ned i vannet. – Det er jo ei and, ei stor flott and. Kan du ikke se det?

103

– Nei det er da ikke ei and, sa Jesper. Jeg synes det ser ut som en liten hund. – Tror du det? Jeg får hoppe uti og se etter, sa anda. Hun hoppet i vannet med et plask. – Men nå er dyret vekk, sa Jesper. Hvor er det blitt av? – Det er ikke her, sa anda. – Her er det bare vann. Så måtte Jesper gå hjem. Han fikk aldri vite hva det var for et dyr. Hvem tror du det var?

Knud Hermansen og Ejvind Jensen

104

tiger piler hake klase mater hyle bile file bake

tigger piller hakke klasse matter hylle bille fille bakke

skulle ville kunne måtte

skal vil kan

Se på disse ordene. To og to ord er nesten like. Én liten bokstav skiller dem. Og så har de helt forskjellig mening. Tenk deg at : En tiger løper etter deg. Det er noe annet enn En tigger løper etter deg. Hva tror du jeg mener når jeg sier: Jeg datt på baken. Det betyr noe annet enn Jeg datt på bakken. 105

Tre små menn Disse tre små menn som heter Ditt og Datt og Dummepetter sklir på sklien. Den er glatt! En må dette. Er det Petter? Eller er det Datt som detter? Eller var det Ditt som Datt? André Bjerke

Snørrvers Jeg har pusset nese nå i godt og vel en uke Jeg har en tønne full av snørr den har jeg tenkt å bruke Til å tømme ut i bakken grønn og herlig gørr Tenk, hvor fint, en sommerdag å stå på ski i snørr Jakob Martin Strid

æsj!

106

Natt i skogen

Ute skinner solen i skogen går en katt i trærne sover ugler og snart så blir det natt.

Og kattens grønne øyne de skuer mellom trær og ugler bakser over men kommer ikke nær.

Nå er det natt i skogen i skogen går en katt i trærne smiler ugler for tenk nå er det natt.

Og snart så blir det morgen og solen stiger opp jeg rusler rundt i stuen med kaffe i min kopp.

Og ugler flyr så stille imellom skogens trær og det er svart i skogen og jeg er ikke der.

Da kommer katten stille den labber inn til meg jeg klør Mons litt på snuten og sier hei på deg.

Jeg sitter her og skriver om skogen og en katt og uglene som flakser i en dyp og beksvart natt.

Arild Nyquist 107

Tegnelek Det var en gang to koner. De bygde hus sammen. Så en dag ble de uvenner. – Jeg vil bo alene, jeg, sa den ene. – Det vil jeg også det, sa den andre.

– Jeg vil ha egen dør, jeg, sa den ene. – Det vil jeg også det, sa den andre. – Jeg vil ha lås på døra mi, jeg, sa den ene. – Det vil jeg også det, sa den andre.

– Jeg vil ha granbar foran døra mi, jeg, sa den ene. – Det vil jeg og det, sa den andre.

– Jeg vil ha vindu i huset mitt, jeg, sa den ene. – Det vil jeg også det, sa den andre.

– Jeg vil ha pipe på taket mitt, jeg, sa den ene. – Det vil jeg også det, sa den andre. Så hadde de like fine hus. 108

Så skulle den ene kona gå til brønnen etter vann. Veien var glatt. Hun datt og reiste seg opp igjen. Så gikk hun to skritt. Den andre bakken var også glatt. Kona datt og reist seg opp igjen. Så gikk hun fire skritt. Den tredje bakken var glatt. Hun datt og reiste seg opp igjen Så gikk hun to skritt til. Så datt hun og reiste seg opp igjen. Så kom hun seg opp bakken til brønnen, men så datt hun rett ned i brønnen. Den andre kona lurte på hvor hun var blitt av. Hun gikk for å se etter henne. Hun gikk den samme veien. Hun datt like mange ganger. Da hun kom til brønnen dro hun opp den første kona. Så tok de en annen vei hjem. De datt ikke en eneste gang. Nå har vi tegnet en katt!

109

Hvordan dele en appelsin Det var en gang tre par venner. Hvert par fikk en appelsin som de skulle de dele. De skulle selv bestemme hvordan. Det første paret begynte å krangle nesten med det samme de fikk appelsinen. Begge ville ha den! – Den er min, sa den ene. – Nei! Jeg vil ha den, sa den andre. Slik holdt de på. De dyttet og ropte og skrek. Snart begynte de å slåss med hverandre. Den sterkeste la den andre i bakken. De holdt på å mose appelsinen mens de sloss. Men den sterkeste fikk fatt i den og ropte: – Jeg har vunnet! Appelsinen er min!

Etter dette var vennskapet deres slutt. Taperen ville alltid hevne seg, og vinneren måtte alltid vise at han var den sterkeste. Hver gang de møttes, kranglet og sloss de. Dette var en sørgelig løsning. 110

Det andre paret tenkte seg om en liten stund. Så fant de fram en kniv. Med den delte de appelsinen i to deler. Det var viktig at delene ble like store! Den som ikke delte, fikk velge først. På den måten fikk de hver sin bit av appelsinen. Begge ville gjerne hatt mer appelsin, så ingen av dem var helt fornøyd. Men de ble heldigvis ikke uvenner. Derfor var løsningen deres ganske god.

Det tredje paret satte seg ned og tenkte seg lenge og grundig om. Til slutt kom de fram til en skikkelig god idé. Først presset de saften av appelsinen sin. Saften delte de. Den smakte godt, men de tenkte mest på det neste som skulle skje.

111

For før de presset appelsinen, tok de forsiktig ut steinene. De tok godt vare på steinene. Da våren kom, la de steinene i jorda. Sola varmet jorda. De to vennene sørget for vann. Hver dag tittet de på stedet der de hadde sådd. Snart spirte appelsinsteinene. De to vennene stelte de små appelsinspirene. De vannet dem og lukte vekk ugresset rundt dem. Appelsinspirene strakte seg mot lyset og varmen og ble etter hvert til små, fine appelsintrær. Etter noen år blomstret trærne. Og en høst kunne de to vennene plukke søte, saftige appelsiner. De spiste så mange de orket. Enda var det flere appelsiner igjen. De lo og gledet seg, og vennskapet deres ble bare bedre og bedre. De kunne selge appelsiner på torget og gi bort appelsiner til venner og naboer.

112

Dette må kunne kalles en fantastisk fin måte å dele en appelsin på!

Hvorfor bjørnen er stubbrumpet Bjørnen møtte en gang reven som kom luskende med et knippe med fisk. – Hvor har du fått alle de fiskene fra? spurte han. – Jeg har vært ute og fisket, svarte reven. Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske. Han bad reven fortelle hvordan han skulle gjøre. – Det er ingen sak, svarte reven. – Du skal bare gå ut på isen. Der skal du hogge deg et hull. Så skal du stikke halen nedi. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den. Det betyr bare at fisken biter. Jo lenger du holder den der, dess mer fisk får du. Rett som det er, skal du rykke opp. Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt. Han holdt halen nedi hullet helt til den var frosset fast. Så rykket han til – og rykket den tvert av. Så nå går bjørnen der med kort hale den dag i dag.

113

Tekstoversikt

114

Hva er en bokstav? André Bjerke. Småskolens lesebøker, bind 1, Cappelen 1950 L-dikt, F-dikt, Æ-dikt, U-dikt, Y-dikt. André Bjerke. André Bjerkes ABC, Aschehoug 1983 N-dikt, S-dikt. Halfdan Rasmussen. Halfdans ABC, Litor 1984 Oversatt av Arild Nyquist Trollet som ikke kunne lese. Etter et svensk eventyr. Oversatt fra dansk. Søren og Mette og deres kammerater. Alinea 1985 Jeg har munnen full av tenner. Halfdan Rasmussen. Børnerim, Aschehoug 1964 Mauren. Inger Hagerup. Den sommeren. Aschehoug 1971 Den vesle kaninen. Gammel engelsk fortelling. Leseboka 2. Teknologisk forlag 1980 Heksa Mini. Kirsten Ahlburg. Oversatt fra dansk. Heksen Mini. Special-pædagogisk forlag 2002 Tom har hoven tommeltott. André Bjerke. Andé Bjerkes ABC. Aschehoug 1983 Huske-dikt. André Bjerke. Moro-vers. Aschehoug 1980 Kanonkongen Knoll. Halfdan Rasmussen. Halfdans ABC. Litor 1984 Oversatt av Arild Nyquist Tre rare katter. André Bjerke. Moro-vers. Aschehoug. 1980 Trampe Troll. Ole Bundesgaard. Oversatt fra dansk. Trampe Trold. Special-pædagogisk forlag 2001 Erna og Sverre. André Bjerke. André Bjerkes ABC. Aschehoug 1983 Damen i Hjerter. Barnerim og regler. Gåsemorvers. Bokklubbens Barn 1972. Til norsk ved Alf Prøysen. Snøfnugg. Halfdan Rasmussen. Kaspar Himmelsprett og andre barnerim. Aschehoug 1977. Til norsk ved Inger Hagerup. De tre ønskene. Rune Fleischer. Oversatt fra dansk. De tre ønsker. Special-pædagogisk forlag 2002 Det falt et lite snøfnugg. Halfdan Rasmussen. Kaspar Himmelsprett og andre barnerim. Aschehoug 1977. Til norsk ved Inger Hagerup.

Bertils bukser. Halfdan Rasmussen. Halfdans ABC. Litor 1984. Oversatt av Arild Nyquist Sukkerungen. André Bjerke. André Bjerkes ABC. Aschehoug 1983 En musehistorie. Louis Moe. Barnas Verden – Bilder, rim og regler. Aschehoug 1962 Klumpe og Dumpe. Gammel «regle». Oversatt fra dansk. Søren og Mette og dyrene. Alinea 1985 Sko, sko. Inger Hagerup. Barnas Verden – Bilder, rim og regler. Aschehoug 1962 Minikatt. Etter et utkast fra Jorun Guldbrandsen Nå begynner vi! André Bjerke. Moro-vers. Aschehoug. 1980 Skinnvotten. Ukrainsk eventyr. Barnas Verden – Bilder, rim og regler. Aschehoug 1962. Oversatt av Alf Prøysen Pinnsvinet. Knud Hermansen og Ejvind Jensen. Oversatt fra dansk. Søren og Mette og Jep. Alinea 2001 Mummitrollets vise. Tove Jansson. Barnas Verden – Bilder, rim og regler. Aschehoug 1962. Til norsk ved Sissel Castberg Spørre-regle. André Bjerke. Moro-vers. Aschehoug. 1980 Turid. Gerhard Stoltz. Hvem bor her? Eide forlag 1998 Jesper. Knud Hermansen og Ejvind Jensen. Oversatt fra dansk. Søren og Mette i skole. Alinea 2000 Natt i skogen. Arild Nyquist. Kelner! Aschehoug 1997 Tre små menn. André Bjerke. Moro-vers. Aschehoug. 1980 Snørrvers. Jakob Martin Strid. Mustafas kiosk og andre rim for barn. Chr. Schibsteds Forlag AS 2002. Oversatt og gjendiktet av Erlend Loe. Hvordan dele en appelsin. Fritt etter en muntlig fortelling av Johan Galtung Forlaget har søkt å komme i kontakt med alle som har opphavsrettigheter til tekstene. Skulle noen ha rettigheter til tekster uten å ha vært i forbindelse med forlaget, vennligst ta kontakt.