1 minute read
Øvelser
I BIOLOGIFAGET
KOMPETANSEMÅL planlegge og gjennomføre undersøkelser; samle, behandle og tolke data og presentere resultater og funn utforske hvordan de taksonomiske kriteriene har endret seg i tråd med den teknologiske utviklingen, og sammenlikne organismer med hensyn til fellestrekk og variasjon utforske sammenhenger mellom anatomi og fysiologi og gjøre greie for prinsippene for livsprosessene i organismer utforske abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem, drøfte sammenhenger som forklarer det biologiske mangfoldet, og reflektere over naturens egenverdi
Biologi er læren om alt levende. Biologisk forskning går ut på å utvikle kunnskap om livet på jorda for å kunne forstå oppbygningen og funksjonen til celler, organer og organismer, og hvordan organismene samspiller i økosystemene. Denne kunnskapen er viktig for at vi skal forstå oss selv i verden, og for at vi skal kunne forvalte naturressursene på en god og bærekraftig måte. Biologi er et fag som bygger på to forsknings metoder: den hypotetisk deduktive metoden og den induktive metoden. Disse metodene skal du bruke når du arbeider med biologi 1. Ved å teste hypoteser, samle inn data og presentere dem på en god måte gjennom en skriftlig rapport lærer du hvordan man forsker i biologi.
Geospiza fuliginosa For å forstå biologifagets problemstillinger må du ikke bare lære teorien. Du må også kunne utforske og drøfte biologiske problemstillinger, og du må kunne ta etisk baserte avgjørelser. For å kunne gjøre riktige valg og delta i samfunnsdebatten om biologiske temaer må du ha solide kunnskaper i biologi og forstå hvordan naturen henger sammen.
Tidlig oppdaget menneskene at det finnes veldig mange forskjellige dyr og planter. De første som prøvde å lage et system, hadde en inndeling i bare to riker: planter og dyr. Det er ganske annerledes enn de seks rikene vi nå bruker for å holde orden på mangfoldet av levende organismer. Den teknologiske utviklingen, med kunnskaper om arvestoffet, DNA, har vært banebrytende for å kunne undersøke nært og fjernt slektskap mellom arter. Resultatet har vært at arter som ser like ut, kanskje ikke er i slekt. Og omvendt er arter som ikke likner hverandre i det hele tatt, nære slektninger.
Linneae borealis