4.6 Kanaltransport mellom celler

Kvinner i biologifaget

Du har lest om Aristoteles, von Linné, Darwin, Mendel, Watson og Crick. Dette er naturvitere som er kjente for sine oppdagelser innenfor for eksempel systematikk, genetikk og evolusjon. Felles for dem er at de er alle menn. På denne temasiden finner du en del kvinner som også er kjente innen biologifaget, selv om de ikke er så berømte som mennene nevnt ovenfor. Mange av dem er likevel verdensledende innenfor sine fagfelt.

Florence Nightingale

Florence Nightingale hadde ingen naturvitenskapelig utdannelse. Hennes arbeid bidro likevel til et helt nytt syn på smitte og hygiene, og hun regnes som grunnleggeren av «den moderne sykepleien». Som 33-åring reiste Nightingale til områder preget av Krimkrigen. Tusenvis av soldater døde fordi de lå samlet i skitne og overfylte sykesaler med åpen kloakk. Verken soldatene eller rommene ble vasket jevnlig. Instrumenter som ble brukt til operasjoner og amputasjoner, ble ikke rengjort før de skulle brukes på nytt. Nightingale observerte at flere soldater døde av sykdommer enn på slagmarken. Hun innførte derfor strenge tiltak for å endre rutinene på kroppsvask, klesvask, bading, matmengde og bruk av utstyr til matlaging og operasjoner. Dødeligheten ble sterkt redusert. Da hun kom hjem, organiserte hun en endring i det britiske militærets sanitetsvesen. For å påvise hvilken betydning sykdom hadde under Krimkrigen og ellers i militæret, utarbeidet hun statistiske analyser, og hun regnes som en foregangskvinne på området. Hun etablerte verdens første utdanning for sykepleiere og jordmødre.

Kristine Bonnevie arv og genetikk

Kristine Bonnevie var zoolog og Norges første kvinnelige professor. Et viktig bidrag til vitenskapen var det faktum at hun var kvinne og en banebrytende person for sin tid. Bonnevie var den første kvinnen som oppnådde en doktorgrad i realfag ved et norsk universitet. Hun arbeidet med flere retninger innenfor zoologien: marinbiologi (klassifisering av virvelløse dyr), cellebiologi og arv (tvillinger, polydaktyli). Rosalind Franklin DNA-strukturen

Eneggede tvillinger Rosalind Franklin var biofysiker og arbeidet med røntgendiffraksjonsanalyser for å finne strukturen av RNA og DNA. Hennes arbeid hadde stor betydning for det senere arbeidet til James Watson, Francis Crick og Maurice Wilkins, og for at disse tre fikk nobelprisen i medisin eller fysiologi i 1962. Forskningen disse fire utførte, bidro til å påvise oppbygningen av DNA som en dobbeltheliks.

Rachel Carson giftstoffer i naturen

Rachel Carson var amerikansk marinbiolog og forfatter av verdenskjente bøker, for eksempel Silent spring (Den tause våren, utgitt på norsk) og The sea around us (Havet som omgir oss, utgitt på norsk). Silent spring ble en internasjonal bestselger som åpnet manges øyne med hensyn til miljøvern. Carson forsket på samspillet mellom organismer på forskjellige trofiske nivåer, blant annet hvordan sprøytemiddelet DDT, som ble brukt for å drepe mygg, samtidig drepte alle fuglene i omgivelsene. Hun påviste hvordan ett inngrep i naturen kunne føre til skader på hele kretsløpet. Hennes arbeid førte til strenge restriksjoner på utslipp av mange plantevernmidler og insektmidler. Jane Goodall

Jane Goodall er en britisk etolog. Hun studerer dyrs atferd og er kjent som dyreverner og miljøaktivist. Goodall har i mer enn seksti år drevet atferdsstudier på sjimpanser i Afrika. Sjimpanser ble regnet som dyr med en mye mer primitiv atferd enn mennesker, selv om vi har felles fjerne slektninger. Goodall er kjent for observasjoner av sjimpanser som lagde seg redskaper av kvister for å kunne fiske opp termitter fra tuer. Hun studerte hvordan læring ble overført fra mor til sjimpanseungene og hvordan de skaffet seg nok næring. Hun oppdaget at sjimpanser ikke bare spiser planter og insekter, men at de også dreper og spiser større dyr, som svin og andre apearter. Goodall ble i 2002 utnevnt til FNs budbringer for fred.

Jennifer Doudna er utdannet biokjemiker, og Emmanuelle Charpentier er mikrobiolog. Doudna og Charpentier vant i 2019 nobelprisen i kjemi for utviklingen av CRISPR-Cas9, en genteknologisk metode som gjør det mulig å benytte en «gensaks» og genredigere på en presis måte. Med teknologien kan man i prinsippet klippe ut og legge til DNAsekvenser og slik for eksempel fjerne sykdomsframkallende gener i en organisme. Et svært vellykket resultat ble publisert i 2019. Da ble amerikanske Victoria Grey, en kvinne med sigdcelleanemi, behandlet med metoden, og hun ble frisk. Sigdcelleanemi er en arvelig sykdom forårsaket av en punktmutasjon, og den skaper misdannede røde blodceller. I Norge er gensaksene allerede anvendt for å utvikle matplanter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, og oppdrettsfisk som ikke lar seg krysse med villfisk om den rømmer fra merdene.

Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna May-Britt Moser i hippocampus

Moser er utdannet psykolog og har en doktorgrad i nevrovitenskap. Moser fikk mann Edvard Moser og John O´Keefe, nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelser av et posisjoneringssystem i hjernen. Ved å studere rotter fant de at spesielle gitterceller («grid cells») å danne seg et kart over omgivelsene. Resultatene av denne oppdagelsen kan overføres til mennesker. Mosers arbeid kan forklare menneskers og dyrs stedsans og vår evne til å orientere oss, og også hvordan noen mennesker i forbindelse med sykdom, for eksempel Alzheimer, mister evnen til å forstå hvor de befinner seg.

• Bruk kilder og lag et essay på 150–200 ord der du beskriver én av disse kvinnene og hennes forskning.