og sprer seg

Læreplanen skriver «virale og mikrobielle sykdommer». Mikroorganismer, også kalt mikrober, er mikroskopiske organismer, som bakterier, noen protister og sopper, og virus.

Amerikansk svartbjørn, Ursus americanus, med en innvollsmark fra fisk (Diphyllobothrium sp.)

5.1 Hvordan infeksjoner oppstår og sprer seg

Mikroorganismene er over alt

Vi omgir oss med et stort antall mikroorganismer, også kalt mikrober. De er bakterier, virus, sopp og parasitter. For at en kropp skal kunne holde seg i live, er den avhengig av å beskytte seg mot disse mikroorganismene. Hvis mikroorganismer trenger inn i kroppen vår, inn i vevet, kalles det en infeksjon. Da kan vi bli syke. Mennesker med svekket immunforsvar, for eksempel mange kreftpasienter, blir syke av mikroorganismer de fleste av oss ikke merker. Også innvollsmark kan forårsake infeksjoner. Mange former for innvollsmark er synlig med det blotte øye. Innvollsmark kan blant annet finnes i kjøtt, på dårlig vaskede grønnsaker og hos husdyrene våre.

Noen av mikroorganismene har fast tilhold på kroppen vår. De finnes på huden, på slimhinnene i tarmen, i øvre deler av luftveiene og i skjeden. At mikroorganismene har tilhold på kroppen vår, kalles kolonisering. Det er normalt å være kolonisert med mikroorganismer. Det skjer først i forbindelse med fødselen. Da blir barnet kolonisert med de samme mikroorganismene som moren har i skjeden og ved endetarmen. Mikroorganismene som naturlig lever på kroppen vår, har mange viktige oppgaver, inkludert å beskytte oss mot andre og sykdomsframkallende

mikroorganismer. Vi får også daglig kontakt med mikroorganismer gjennom maten vi spiser, gjennom luften og via andre mennesker. Evnen til å kunne stå imot en infeksjon av en mikroorganisme uten å bli syk kalles immunitet. Det finnes mange ulike mikroorganismer, men som oftest er bare én bestemt type ansvarlig for én bestemt infeksjonssykdom.

Et begrep som får stadig større betydning innenfor medisinen, er mikrobiomet. For få tiår siden var mikroorganismer kun sett på som fæle og skadelige. Dette synet har endret seg fullstendig. Vi vet at mange av mikroorganismene er livsnødvendige, både for mennesker, dyr, planter og sopper. Ordet mikrobiom står for samlingen av alle mikroorganismer som lever på ytre og indre overflater hos alle levende organismer. Noen mikroorganismer er harmløse, andre er nyttige, og noen er sykdomsframkallende. I temadelen om tarmfloraen i del III kan du lese mer om tarmens innhold av mikroorganismer.

Vi omgir oss med et stort antall mikroorganismer, også kalt mikrober. De er bakterier, virus, sopp og parasitter. Noen mikroorganismer er harmløse, andre er nyttige, og noen er sykdomsframkallende.

Bildet viser H1N1-virus, som er et influensavirus.

Immun (latin), av in(ikke) og munis (plikt eller byrde), betyr «fri for byrder, uimottakelig for sykdom».

Bakterieinfeksjoner

Bakterier har mange livsviktige oppgaver i og på kroppen vår. Likevel forbinder mange bakterier først og fremst med sykdom. En del arter av bakterier fører til sykdom hos oss mennesker. I den vestlige verden er luftveisinfeksjoner, som halsbetennelse og lungebetennelse, og sykdommer, som ørebetennelse og øyebetennelse, blant de mest kjente infeksjonssykdommene som vanligvis er forårsaket av bakterier. En infeksjon som de fleste av oss har hatt, er betennelse i sår. Slike sårinfeksjoner kommer ofte av bakteriene streptokokker eller stafylokokker.

For å kunne beskytte seg best mulig mot sykdommer som kommer av bakterier, er det viktig å vite hvordan bakteriene sprer seg. Mange av sykdommene som rammer luftveiene våre – svelg, hals og lunger – smitter gjennom luften. Når vi hoster eller nyser, spruter vi millioner av små vanndråper ut i luften. I disse vanndråpene og på partikler i luften kan det være bakterier. Mange bakterier kan leve svært lenge uten å være i kontakt med en organisme, og ved å ta på dem kan vi bli smittet eller smitte andre. Disse smittemåtene kalles dråpesmitte og luftsmitte.

Kokker er bakterier med kuleform. Bildet viser streptokokker, som danner perle kjedeformede kolonier. Stafylokokker har drueklaseformede kolonier. Bildet er kunstig farget.

Når du nyser, spruter du ut væske som inneholder mikroorganismer som kan smitte andre.

T.h. Her er det en viss fare for kontaktsmitte

Bildet viser et farget bilde av stafylokokker. En annen smittemåte er kontaktsmitte. Kontaktsmitten kan skje direkte, ved kroppskontakt med den som er smittebærer, eller indirekte, ved at vi tar på klær, overflater eller andre gjenstander som smittebæreren har vært i kontakt med. Også seksuelt overført smitte regnes som direkte kontaktsmitte. For å redusere faren for kontaktsmitte er det viktig med god personlig hygiene, blant annet håndvask. Som regel blir bare noen få av de mange som blir infisert, synlig syke av infeksjonssykdommer, men også friske smittebærere kan overføre sykdommer. Derfor kan det være vanskelig å finne kilden til smitte.

Smitte kan også komme gjennom vann og matvarer. Mage- og tarmsykdommer smitter ofte på den måten. I Norge har vi stort sett god kontroll både med den offentlige vannforsyningen og med matvarer som selges i forretninger og på spisesteder. Men når vi er turister i andre land, kan faren for slik smitte være atskillig større. Dette kommer ikke bare av dårligere hygieniske forhold, men like gjerne av at vi der blir utsatt for nye bakteriearter som kroppen vår ikke har erfaring med, og som vi dermed ikke har utviklet beskyttelse mot.

I mediene hører vi med jevne mellomrom om sykehusinfeksjoner. Som navnet forteller, er dette sykdommer som mange blir smittet av når de er innlagt på sykehus. Blant de vanligste sykehusinfeksjonene har vi urinveisinfeksjon, luftveisinfeksjoner, som bronkitt og lungebetennelse, og sårinfeksjoner etter operasjoner. Stafylokokkene hører til de vanligste bakterietypene på sykehus. Vi kjenner til omkring tretti ulike arter av stafylokokker. Mange av dem er normalt ufarlige. De finnes på hud og slimhinner hos mennesker og dyr. Enkelte arter kan forårsake sykdom, for eksempel sårinfeksjon, brennkopper, verkebyller og blodforgiftning. Også mange andre mikrober er viktige ved sykehusinfeksjoner.

Semmelweis

Den ungarske legen Ignaz Semmelweis er kjent for sine studier av barselfeber i Wien midt på 1800-tallet. Sykehusets barselavdeling var delt i to. På den ene avdelingen arbeidet medisinstudenter, på den andre jordmorstudenter. Det var vel kjent i Wien at dødeligheten var størst på avdelingen der medisinstudentene arbeidet. Om morgenen obduserte medisinstudentene kvinnene som døde av barsel feber. Deretter gikk de over på fødeavdelingen for å undersøke fødende kvinner. Semmelweis mente at medisinstudentene tok med seg et slags «likstoff» fra obduksjonssalen til barselsalen. Han beordret alle som undersøkte de fødende kvinnene, til å ta en grundig håndvask med klorkalk, et stoff som blandes med vann og skiller ut klorgass. Dødeligheten falt deretter markant på barselavdelingen. Barselfeber skyldes infeksjon med streptokokker. Medisinstudentene som obduserte de som døde av barselfeber, smittet fødekvinnene etterpå. Håndvasken som Semmelweis innførte, virket fordi bakteriene ble drept av klorkalken.

Bakterier smitter på forskjellige måter: gjennom luft (dråpe- og støvsmitte), gjennom kontakt med smittebærere (mennesker eller dyr) og gjennom vann og mat.

Virus og virusinfeksjoner

Virus er partikler som har en kappe med arvestoff inni. De forårsaker sykdommer, som vannkopper, influensa, forkjølelse, covid-19, kyssesyke og herpes (munnsår). Virus regnes ikke som levende fordi de er avhengige av en vertscelle for å kunne formere seg. Vi deler virus inn i tre grupper: plantevirus, dyrevirus og bakteriofager (bakterievirus) avhengig av hva slags organismer de går til angrep på.

Noen virus, f.eks. adenovirus, har en kappe som består av proteiner. Andre virus har en lipidmembran med en proteinkappe under. Arvestoffet er enten DNA eller RNA og består av alt fra tre til to hundre gener. En familie av RNA-virus kalles retrovirus. Retro betyr baklengs. De kalles retrovirus fordi virusets RNA kan omgjøres til DNA inne i cellen ved hjelp av et virusenzym, revers transkriptase, og deretter integreres i cellens eget arvestoff.

Virusgenenes eneste hensikt er å gi viruset egenskaper som gjør at det kan komme inn i en celle, kopiere arvestoffet sitt og lage nye virus. Kappen har ofte krystallform med en svært fin og symmetrisk fasong. Viruset alene har ingen organeller, ikke noe cytoplasma og ikke noe selvstendig stoffskifte.

Virus kan ha ulike fasonger avhengig av vertscellen. I eukaryote celler har virus en annen grunnstruktur enn i prokaryote celler. Virus kan ha RNA eller DNA som arvemateriale.

FORDYPNING

proteinkappe

DNA lipidmembran proteinpigg lipidmembran proteinpigg RNA proteinkappe DNA

adenovirus herpesvirus koronavirus bakteriofag plantevirus

De fleste virus angriper bare bestemte celler hos bestemte organismer, enten dyr, planter eller bakterier, og de angriper vanligvis bare én eller noen få arter. Et influensavirus angriper vanligvis celler i luftveiene. Det gjør også koronaviruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid19. Covid-19 står for «corona-virus-disease 2019» fordi sykdommen først ble oppdaget i slutten av 2019, i Kina.

Virus formerer seg ved at virusets arvestoff tar kontroll over en vertscelle og bruker maskineriet i vertscellen til å lage et enormt antall kopier av seg selv. Viruset fester seg til cellen og sender arvestoffet sitt inn i cellen. Viruset bruker vertens proteiner og noen av sine egne til å lage kopier av sitt eget arvestoff. Videre blir byggesteiner fra vertscellen brukt til å lage nye kapper, og slik blir det dannet mange kopier av viruset. Virus forårsaker på denne måten sykdom fordi de ødelegger celler ved å ta kontroll over dem. Herpesviruset er et DNA-virus som har DNA som arvestoff og er et eksempel på virus som formerer seg på denne måten. Dette viruset angriper slimhinneceller i og ved munnen eller kjønnsorganene.

Hivviruset vil kun angripe bestemte typer hvite blodceller, ikke andre celletyper i mennesket. Hiv er en forkortelse for engelsk Human Immune Deficiency Virus, som betyr «humant immunsviktvirus».

Covid-19

Sykdommen covid-19 er forårsaket av et koronavirus, SARSCoV-2. Sykdommen rammer noen mennesker hardt, mens andre har få eller ingen symptomer. Viruset spres gjennom dråpesmitte og kontaktsmitte. De første smittede i Norge ble oppdaget tidlig våren 2020. I løpet av månedene etter at viruset ble identifisert, spredde smitten seg til nesten alle land i verden, og dødstallene ble høye. Smitten ble først klassifisert som en epidemi, men utviklet seg etter hvert til en pandemi. Kartlegging av arvematerialet i viruset har vist at viruset er svært likt et annet koronavirus som smitter flaggermus. Om smitte har skjedd fra flaggermus til menneske, er fortsatt ukjent. Viruset i flaggermus likner viruset hos mennesker, men arvestoffet er en del forskjellig. Virus muterer hele tiden, og ved å sammenlikne koronavirus fra mennesker og flaggermus antar forskere at de to virustypene hadde et fellers stamvirus for mellom førti og sytti år siden. Tidlig på 2000-tallet var det også en annen sars-epidemi i Asia. Den rammet et begrenset antall personer, men omtrent ti prosent av de som ble smittet, døde.

DNA

bakteriofag

bakterien sprekker, virus slipper ut bakterie

nye virus DNA-et kopieres Formering hos et virus (bakteriofag) som angriper en bakterie. Viruset sender DNA-et sitt inn i bakterien og bruker vertscellens maskineri til å lage kopier av viruset. Viruset slipper ut av vertscellen ved å sprenge den i stykker. En slik formeringsmåte kalles lytisk vekst. Alternativt kan virus-DNA-et bygges inn i bakteriens arvestoff uten at bakterien drepes.

Lytisk betyr noe som har med nedbrytning, oppløsning, å gjøre.

b DNA

a RNA c kjerne

hivvirus med RNA d virusdeler

e

Mange typer virus har RNA som arvemateriale. Hivviruset er et eksempel på et retrovirus. Hiv må først lage en kopi av RNA-arvestoffet sitt, en DNA-tråd, som kan settes inn i vertens DNA. For å klare å kopiere RNA til DNA har retrovirus enzymet revers transkriptase. Virus-DNA-et blir fraktet til kjernen der det blir avlest, og nytt virus-RNA blir transportert ut av cellekjernen for å lage nye virusproteiner (translasjon) og arvemateriale til nye viruspartikler. Figuren ovenfor viser hvordan hivviruset formerer seg i vertscellen.

Andre RNA-virus kan lage nye kopier av sitt arvestoff direkte fra RNA uten å gå veien om DNA. Influensavirus og koronavirus er eksempler på dette. Disse to typene RNA-virus går inn i cellens cytoplasma. Der kopieres RNA for å lage nye viruspartikler og for å lese av RNA for å lage virusproteiner.

Eksempel på formering hos et retrovirus, hivviruset: a) Hiv fester seg på en T-celle. RNA fra viruset går inn i cellen. b) RNA kopieres til DNA. c) DNA går inn i cellekjernen og blir satt inn i cellens DNA. Virus-DNA kopieres så til RNA. d) RNA går ut av kjernen og er oppskrift til nye virusproteiner. Det dannes virusdeler til nye virus. e) De nye virusene går ut av cellen og angriper nye celler.

Kyssesyke

En relativt vanlig sykdom hos unge er mononukleose. Mononukleose kalles på folkemunne «kyssesyke». Årsaken er at sykdommen kan overføres ved kyssing. Den smitter gjennom dråper, f.eks. når noen hoster, eller når noen drikker av en flaske til en smittet person. Sykdommen skyldes EpsteinBarr-viruset (EBV). Arvestoffet til dette viruset er DNA. Mange har blitt smittet med Epstein-Barr-viruset som barn, uten å vite om det. Hvis man blir smittet først når man er i puberteten eller senere, kan man få mononukleose. Inkubasjonstiden, som er tiden fra du blir smittet til du får de første tegnene på sykdom, varer fra én til sju uker. Viruset invaderer først celler spesielle hvite blodceller, som frakter viruset med til lymfesystemets vev. Du får en betennelsesreaksjon med ømme og hovne lymfeknuter, mandler, lever og milt. Vi har ikke medisiner som kurerer mononukleose. Siden viruset angriper hvite blodceller, blir immunforsvaret svekket. Dermed blir også forsvaret mot bakterier dårligere, og noen pasienter får antibiotika for å unngå en alvorlig bakterieinfeksjon. Åttifem prosent av dem som får sykdommen, er mellom 15 og 25 år. Symptomene likner influensa og kan vare i opptil seks uker. Lever og milt blir ofte forstørret, og pasienten bør holde seg unna fysisk aktivitet i flere måneder. Etter gjennomgått infeksjon vil Epstein-Barr-viruset bli værende i kroppen resten av livet. Hos de aller fleste vil immunforsvaret holde viruset under kontroll resten av livet uten at man merker noe mer til viruset.

Epidemi – stammer fra gresk og betyr «over folk». Det brukes om sykdomsutbrudd som raskt sprer seg i stort omfang.

Pandemi – stammer fra gresk og betyr «alt folk». Det brukes om et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker i et stort geografisk område, ofte flere verdensdeler.

Virus er ikke celler. De er partikler med ulike typer kappe og med arvestoff inni. Arvestoffet er enten DNA eller RNA. Virus formerer seg inne i andre celler ved å hente byggesteiner til nye virus fra vertscellen. Eksempler på virus som kan gi sykdom hos mennesker, er influensavirus, herpesvirus, hivvirus og koronavirus.

Epidemier og pandemier

Så lenge mennesker har levd, har det eksistert infeksjonssykdommer. Når mennesker lever tettere sammen, kan folk lettere treffes. Det gir større sannsynlighet for at epidemier og pandemier kan oppstå. Handel og bevegelse øker muligheten for kontakt mellom mennesker, fugler og dyr. Virus kan forflytte seg fra én vert til en annen. En vert kan være en enkelt celle eller en organisme. Viruset som var ufarlig for verten den kom fra, kan bli farlig for den nye verten. For at et virus skal spre seg i befolkningen, er det avhengig av at en infisert vert skal spre det effektivt videre. De mest suksessrike virusene dreper ikke verten for fort, for da har de best muligheter til å lage kopier av seg selv og spre seg videre.

Gjennom historien har det oppstått mange pandemier som har spredd seg til befolkninger over hele jordkloden. Ofte er årsaken virus eller bakterier som har spredd seg til mennesker fra andre arter. I tabellen på neste side vises en oversikt over noen utvalgte, kjente pandemier fra 1300-tallet og til i dag.

Svartedauden kommer til gårds av Theodor Kittelsen

Pestis, er latin og betyr «ulykke, smittsom sykdom.»

Svartedauden

Den største pestpandemien som har rammet Europa og Asia, er svartedauden. Antakeligvis døde rundt en tredjedel av Europas befolkning. Svartedauden er en pest, en infeksjon som skyldes bakterien Yersinia pestis. Mange hypoteser går ut på å finne området der pandemien oppstod. Tidligere mente man at svartedauden startet i Kina. Nå foreslår historikere at pesten med stor sannsynlighet startet i Mongolia, og at den ble brakt til Europa av europeiske handelsmenn som dro til Asia for å kjøpe og selge varer midt på 1300-tallet.

Sykdommen kom til Oslo i 1348 og dukket opp i Bergen året etter. Pesten smitter fra lopper som oppholder seg på gnagere, og til mennesker. Loppene holdt seg på rotter helt til rottene døde. Da gikk loppene over på mennesker. Dødeligheten for mennesker var enorm. Historier om at krigere kastet pestsmittede lik over bymurene og utryddet hele byer, er nok ikke sanne. Det er heller ingenting i historiske kilder som tyder på at mennesker forstod at smitteveien var fra lopper til mennesker. På den tiden hadde de verken forstørrelsesglass eller mikroskop. Antakelig var svartedauden en byllepest. Byller er bakteriefylte utvekster på kroppen, særlig lymfeknutene i armhulen, lysken og på halsen. Byllene ble svarte. Bakteriene spredde seg via lymfesystemet og blodårene. Etter smitte døde folk person i en familie ble smittet, ble vanligvis hele familien syk. Svartedauden er ikke utryddet. Også i dag finnes bakterien Yersinia pestis. Den eksisterer hos noen rotter og muligens andre gnagere i Kongo, Russland og på Madagaskar. Nå vet vi at sykdommen skyldes bakterier, og en type antibiotikum, streptomycin, brukes som effektiv medisin og dreper bakterien.

Navn Tidsperiode Type/vert

Svartedauden 1347–1351 Yersenia pestis-bakterier/rotter, lopper Dødstall (millioner)

200

Spanskesyken 1918–1919

2009–2010

Covid-19 2019– 40–50

0,2

> 10 (pr. mai 2021*)

R-tall For å ha et mål på smittsomheten til infeksjonssykdommer bruker forskere et R-tall, reproduksjonstall. Dette tallet forteller oss hvor mange mennesker som i gjennomsnitt blir smittet av én syk person. En person med influensa vil med sannsynlighet smitte én til to personer. Meslinger er svært smittsomt, og én syk person kan smitte i gjennomsnitt tolv til atten personer.

* Covid-19 kan komme til å vare dermed forandre seg i årene som kommer.