7.4 Planter

og den naturlige dynamikken i økosystemet. Det kan føre til at de tjenestene og godene som vi mennesker høster fra økosystemet blir redusert eller i verste fall forsvinner.

Alle tiltak som berører naturen, skal vurderes etter denne loven, men ofte legger politikerne mer vekt på andre hensyn enn på hensynet til naturen. Naturmangfoldloven har et eget kapittel om områdevern og et eget kapittel om fremmede arter. Loven sier at de mest truede artene og naturtypene kan få spesielle bevaringsregler gjennom en forskrift.

Hvordan naturmangfoldloven blir praktisert, varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Viktige næringsinteresser innenfor jordbruk, skogbruk, fiskeri, samferdsel, havbruk, gruvedrift samt olje- og energiutbygging har stor påvirkning på naturmiljøet, og en del av dem ønsker en svak og lite forpliktende lov. Selv om lovens intensjoner er gode, blir ikke loven alltid praktisert slik at den virkelig fører til bedre naturforvaltning og mer bærekraftig naturbruk.

Politikerne og myndighetene er de som til sist bestemmer hva som er en økologisk forsvarlig forvaltning av det biologiske mangfoldet.

Naturmangfoldloven skal sikre bærekraftig bruk av naturen. Bærekraftig bruk vil si å få til en balanse der vi sikrer menneskenes ressursbehov samtidig som det biologiske mangfoldet blir bevart for framtidige generasjoner.

REPETISJON

a Nevn noen årsaker til at natur er viktig for mennesker. b Forklar forskjellen på naturens nytteverdi og egenverdi. c Hva er formålet med naturmangfoldloven?

14.2

I forrige kapittel leste du om hvordan forskjellige abiotiske og biotiske faktorer påvirker populasjoner og økosystemer. I naturen skjer det hele tiden større og mindre forandringer som ikke alltid har noe å gjøre med menneskelig virksomhet eller utnytting av naturressursene. Skogbrann, skred i fjellet, leirras, isbreer som vokser, blir mindre eller blir helt borte, og elver som finner nye løp, er eksempler på det. Når slike store eller små endringer skjer, vil mange av artene som lever på akkurat det stedet, dø, og hele levestedet blir forandret. Det gir muligheter for andre arter enn de som levde der opprinnelig. Denne utviklingen kalles suksesjon.

1 2

Primærsuksesjon skjer når nytt land gjøres tilgjengelig, slik at artsmangfold etableres der det før ikke fantes liv. I noen tilfeller kan det dannes nye leveområder, for eksempel når isbreer smelter og blir mindre og etterlater seg områder der det åpnes opp for nytt plante- og dyreliv. Primærsuksesjon tar svært mye lengre tid enn sekundærsuksesjon. Endringer, som skogbrann og jordras, skjer i områder der det finnes jord med frø og mikroorganismer fra før, og der noen planter og dyr kan ha overlevd. Derfor begynner ikke livet i slike tilfeller på et nullpunkt. Endringen som vil skje her, er en sekundærsuksesjon. Konkurranseforholdet mellom de gjenlevende artene er forandret. Andre arter vil dominere i en periode før området etter en tid vender tilbake til noe som likner på det opprinnelige økosystemet. Kanskje kommer det nye arter inn i området. Noen blir der bare en kort periode, mens andre kan ha livsmiljøet sitt her i lang tid framover.

Menneskelige inngrep kan føre med seg liknende konsekvenser, for eksempel ved veibygging, hvor mye jord og stein blir liggende bar, eller ved hogst. Også der vil området gå gjennom en suksesjonsprosess. I tilfellet med veibygging og bar jord blir det en primærsuksesjon, mens med hogst blir det en sekundærsuksesjon.

La oss se på et barskogområde etter en skogbrann. Skogbrann er en naturlig del av mange skogøkosystemer, men fører ofte til store kjemiske og fysiske forandringer. Noen arter er tilpasset slik at de kan overleve branner. Furu har høy krone og tykk bark, og mange typer furuskog er tilpasset skogbrann. For noen få arter er brann nødvendig for at de skal kunne formere seg.

liker nitrogen. Derfor vokser den blant annet i områder som har vært utsatt for skogbrann.

Sotpraktbille

Det antas at over 100 norske arter er avhengige av brann. Mange av dem finnes plutselig blir frigjort ved en brann. En mer enn 5000 år gammel tradisjon er einer- og lyngbrenning, som ble brukt aktivt som skjøtsel av lyngheier. Siden det foregår mye mindre slik nedbrenning nå enn for 150–200 år siden, er flere av artene sjeldne og truet. Sotpraktbille (Melanophila acuminata) er spesialist på trær som har blitt svidd av brann. Larvene utvikler seg i trær som nylig har brent. Billen bruker antennene til «føle» varme. Slik unngår den å lande et sted den kan risikere å bli brent.

Elektronmikroskopbilde av sotpraktbille. Bildet er farget.

Pionérarter er de artene som etablerer seg aller først i en suksesjon. Mange fugler og andre dyr kan flykte og dermed overleve en skogbrann. Mye av dyre- og plantelivet kan forsvinne. De aller fleste grantrærne vil for eksempel dø. Etter brannen blir det frigjort mye nitrogen til jorda. Pionérartene, altså de som kommer først inn i området, er ofte arter som liker nitrogen. Nitrogenet er en ressurs som gir økt vekst av for eksempel geitrams og brennesle. Pionerartene kjennetegnes også av at de vokser og sprer seg raskt. På dette stadiet sier vi at suksesjonen er i primærfasen. Ikke så lenge etter brannen vil det vokse opp mange lauvtrær. Etter noen år begynner små granplanter å etablere seg. Suksesjonen går over i den etter hvert svært artsrike konsolideringsfasen, der noen arter kommer til og andre forsvinner. Sakte vil området igjen bli til en barskog, ganske lik den som var der før brannen. Da får vi et stabilt sluttsamfunn i klimaksfasen.

Suksesjon er en forandring av artssammensetningen over tid. Når slik forandring begynner der det ikke finnes liv fra før, kaller vi det primærsuksesjon. Ved sekundærsuksesjon finnes det både jord, frø og enkelte arter av planter og dyr i området, men økosystemet er skogbrann gjennomgår vegetasjonen flere faser. Først kommer pionérartene, deretter flere og flere arter (konsolideringsfase). Til slutt kommer klimakssamfunnet, som ofte er en barskog.

REPETISJON

a b Forklar ordet suksesjon c d

14.3 Menneskeskapte endringer i naturen

De menneskeskapte miljøfaktorene og forvaltningen av naturen påvirker artene og leveområdene deres.

Naturen er en ressurs for alle artene som har sitt levested og sin tilgang på næring der. Også vi har rett til å ha vårt levested og tilgang på ressurser fra naturen. For menneskene er naturen en ressurs både i form av dyrkbar jord, uttak av tømmer fra skog, jakt og fiske. Men naturen er også et sted vi kan tilbringe fritiden og få rekreasjon. Et av problemene med vårt «forbruk» av natur er at den uberørte naturen påvirkes i et stadig større omfang.

Påvirkningen fra mennesker gjør at endringer i naturen går mye raskere enn naturlig, så raskt at arter og økosystemer noen ganger ikke henger med i utviklingen Enkelte økosystemer, naturtyper og arter er særlig utsatt fordi de er eller har vært overbeskattet. Mange arter er utsatt fordi vi rett og slett ødelegger leveområdene deres når vi bygger ut, bygger veier og flytter elveleier. Rapporten fra FNs naturpanel (2020), IPBES, slår fast at det blir stadig tydeligere hvordan menneskeskapte, globale endringer fører til store trusler for menneskelig velferd. Interessant nok slo de fast at risikoen for smitte mellom dyr og mennesker øker når dyr mister levestedet sitt. Ekspertene advarte om nye pandemier allerede før covid-19-pandemien. I rapporten står det at vi også truer vårt eget ressurs- og livsgrunnlag, og at ødelagt natur utgjør et hverdagsproblem for mer enn tre milliarder mennesker.

De viktigste menneskeskapte påvirkningene som truer naturen, er arealendringer og klimaendringer. Andre viktige påvirkningsfaktorer er overbeskatning, forurensning og innføring av fremmede og invaderende arter. Alle påvirkningene er gjenstand for forvaltning på både nasjonalt og internasjonalt nivå.

Menneskene utnytter naturens ressurser til dyrkbar jord, jakt og fiske og til friluftsliv. Vi påvirker naturen stadig raskere og mer omfattende. Forvaltningen må ta for seg arealendringer og klimaendringer.

REPETISJON

a Hva er IPBES? b Gi eksempler på hvordan menneskene utnytter naturens ressurser. c Gi noen eksempler på at menneskene påvirker naturen i ditt nærmiljø. d Hva er en pandemi? Ordet forvaltning kommer fra tysk verwaltung, som betyr styring eller administrasjon.

FNs naturpanel IPBES (The Intergovernmental Science-Policy on Biodiversity and Ecosystem Services) er et globalt vitenskapspanel som skal framskaffe kunnskap om påvirket og ødelagt natur.

Areaendring er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.

14.4 Endring i arealutnyttelse

Eksempler på endret arealbruk er gjengroing og utbygging. Vei- og hyttebygging, vind- og vannkraftutbygging, mudring, gruvedrift og dumping av masser endrer arealene. Slike næringsinteresser skaper inntekter og arbeidsplasser og kan komme i konflikt med ønske om å bevare natur. Andre endringer i landskapet, som fragmentering, monokulturer og torvuttak, påvirker også det biologiske mangfoldet. I Tyskland fant forskere at 78 prosent av insektene forsvant mellom 2008 og 2017. Artsmangfoldet ble også redusert med 1/3. Undersøkelsen ble gjort både på blomsterenger og i skog.

Vi mennesker endrer landskapet når vi bygger hus, hytter og veier, og når vi bygger ut for vann- og vindkraft.

Fragmentering gjør at det blir færre egnede habitater for en art, og at habitatene blir mindre. Små bestander er mer utsatt for utrydding i møte med tilfeldige hendelser, som skogbrann og ras, enn store bestander. Dessuten blir det større avstand mellom egnede habitater. Allerede når 30 prosent av landskapet er ødelagt, kan små habitater bli isolert. Dette er kritisk for arter med dårlig spredningsevne. Gode spredningskorridorer kan dempe effekten av fragmentering. Dersom 70 prosent av arealet er ødelagt, nærmer de fleste artene seg en nedre grense for overlevelse. Det egnede arealet blir da så lite at individene ikke finner det de trenger Fragmentering

Arealendringene kan gjøre at artens habitat, levested, blir redusert eller ødelagt. Når levesteder blir ødelagt, blir det færre individer. Avstanden mellom populasjoner av samme art vil også øke, noe som kan isolere populasjonene og redusere det genetiske mangfoldet. Faren for innavl vil også øke. Vi får en fragmentering av landskapet, og det fører til at habitater splittes opp. Populasjoner blir isolert, og på lengre sikt kan de dø ut, eller de må bytte levested.

Minkende areal med levelige områder Minkende størrelse på leveområdene

90 %

50 %

25 % Uegnede habitater Egnede habitater

I Norge er de fleste arealinngrepene omfattet av plan- og bygningsloven. Den stiller krav om konsekvensutredning for tiltak som kan ha vesentlige virkninger for miljøet. Det er imidlertid ofte umulig å forutsi eksakt hvilke effekter ett enkelt inngrep vil kunne ha på enkeltarter og artsmangfoldet generelt. Ofte gjør summen av flere forskjellige inngrep at arten blir mer truet eller dør ut.