Delta! Særtrykk by Cappelen Damm

! a t l e D

G2 V / 1 G sfag V

Samfu

Torgeir Salih Holgersen Morten Iversen Eva Kosberg

FORORD Hvorfor Delta!? For å kunne delta aktivt i demokratiet, trenger vi kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Vi må vite hvilke muligheter vi har til å påvirke viktige beslutninger som angår oss og familien vår, arbeidsplassen, hjemkommunen, landet vårt og verden. Samtidig har vi behov for å forstå hvilke konsekvenser de beslutningene vi tar kan få på ulike områder. Uansett hva man jobber med, er demokratiet avhengig av at vi kan nok om samfunnet til å kunne delta bevisst og aktivt. Dette er hovedtanken bak dette læreverket, som har fått navnet Delta! nettopp fordi vi ønsker å gi elevene grunnlag for å bli aktive samfunnsborgere.

Prinsipper for bokas innhold Vi har hatt som mål at elevene ved hjelp av denne boka skal kunne delta aktivt både i samfunnet rundt seg og i klasserommet i undervisningstimene. Det har vi forsøkt løst gjennom prioriteringer av innhold og struktur etter disse prinsippene:

Tekster for alle Vi har tekster tilpasset alle typer elever -både de teoristerke og de mer praktisk anlagte. For elever på studiespesialisering kan samfunnsfag være et fag som åpner for mer diskusjon og praktisk jobbing enn det de finner ellers i skolehverdagen. For elever på yrkesfaglig studieretning, derimot, er samfunnsfag kanskje et fag som er tyngre og lenger unna hverdagen deres enn det de opplever i programfagene sine. Vårt mål er å få begge disse elevgruppene med.

Konfliktperspektivet Vi har tekster som forklarer fenomener fra ulike ståsted, og vi vektlegger konfliktperspektivet. De fleste spørsmål i samfunnsfag handler til slutt om fordeling av goder, og den reviderte læreplanen i samfunnsfag legger også økt vekt på at elevene skal kunne vurdere motstridende analyser og vurderinger av sentrale samfunnstema. I Delta! har vi derfor hentet inn bidrag fra ulike samfunnsdebattanter, både forskere, andre fagfolk og politikere. Blant annet har de politiske ungdomspartiene bidratt med kommentarer til påstander til diskusjon gjennom hele boka.

Kildearbeid og «Utforskeren» Vi ønsker å fremme arbeid med kilder. Rettssaken og debatten i etterkant av 22. juli har vist oss hvor viktig det er å øve opp evnen til kritisk vurdering av informasjon og påstander som spres, særlig via nettet. Dette er sentralt i Utforskeren, det nye hovedområdet i læreplanen. Alle kapitlene i boka har derfor oppgaver som forutsetter kritisk bruk av kilder. Hvert kapittel har også egne avsnitt som tar opp prinsipper for kildekritikk, eller utfordringer knyttet til bruk av aktuelle kilder til de ulike temaene.

Oppgaver og fagtekst Vi har et bredt utvalg av oppgaver. Alle oppgavene er testet ut i samfunnsfagsklasser. Oppgavene tar utgangspunkt i kompetansemålene, og de dekker alle de grunnleggende ferdighetene i faget. Oppgavene har vært grunnlaget for oss da vi skrev lærebokteksten. Vi begynte rett og slett med å lage oppgaver til alle kompetansemål, og skrev teksten ut i fra disse. Dette har vi gjort for å holde oss så tett til læreplanen som mulig, og for å gi oss selv rom til å lage en hovedtekst som bare behandler det den i følge læreplanen skal behandle. Fagteksten og framstillingen er enkel og presis, og gir elevene kunnskap nok til å jobbe godt med oppgavene. Den stramme prioriteringen av hva som skal med i hovedteksten har gitt oss frihet til å ta inn en rekke fordypningstekster. I en tettpakket hverdag med mye å gjøre er Delta! dermed en garanti for at alle kompetansemål blir godt dekket, og det gjennom relevant, variert og spennende undervisning.

Gratis nettsted Læreboka har også et gratis nettsted for elevene. Her vil de finne nyhetssaker forankret i lærebok og læreplan, flere fordypningstekster, oppgaver på ulike nivåer, test deg selv oppgaver, filmer og lenkesamlinger. I tillegg tilbyr vi et lærernettsted med forslag til årsplaner, undervisningsopplegg, vurderingsoppgaver med vurderingskriterier og ekstra materiell for ulike elevgrupper.

God lesing! Oslo, 23. mai 2013, Torgeir Salih Holgersen, Morten Iversen, Eva Kosberg

Innhold Forord Kapittel 1: Kampen om framtiden Demokrati! Dette er politikk Hvorfor har vi de politiske partiene? Norges økonomi Velferdsstaten Oljesmurt økonomi Oljen og miljøet Det politiske fargekartet De røde partiene De blå partiene De grønne partiene Hvor finner du svar? Partiene som kilder Sammendrag Oppgaver Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Hvordan skrive en artikkel i samfunnsfag

Kapittel 2: Slik styres Norge Det offentlige Norge Stortinget Regjeringen Fylket og kommunene Sametinget Hvordan kan du delta? Valgkanalen Organisasjonskanalen Aksjonskanalen Mediekanalen Andre måter å organisere demokratiet på

Kapittel 3: Du og samfunnet Hvordan formes vi av samfunnet? Sosialisering Din identitet Hva er kultur? Hva former samfunn og kultur? Hvordan definere det norske? Typisk norsk Det norske i forandring Minoriteter i Norge Hva kjennetegner minoritetene i Norge? Samene Hva er rasisme? Hat på nettet Sammendrag Oppgaver Fordypningstekster: Minoritetsungdom i Norge forteller En del av to kulturer

Kapittel 4: Kriminalitet Hva er kriminalitet? Hvordan forebygge kriminalitet? Med samfunnet som utgangspunkt Med individet som utgangspunkt Det norske rettssystemet Hvilken straff kan du få? Hva forteller kriminalitetsstatistikken? Mørketall Utfordringer ved bruk av statistikk Hvem er de kriminelle? Innvandrere og kriminalitet Sammendrag

De ikke-demokratiske statene

Oppgaver

Sammendrag

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Den absolutte straffen Men det var jo så lite…

Oppgaver Fordypningstekster: Jeg – en politiker? Demokratiets utfordringer Han er sikkert på Facebook!

Kapittel 5: Arbeidsliv

Kapittel 7: Én og samme verden?

Hva skal du bli når du blir stor?

Hva er globalisering?

En jobb kan være så mangt

Den Europeiske Union Oppbygging EU som fredsprosjekt Norge og EU EØS

Arbeidsledighet Hvordan unngå arbeidsledighet? Arbeidsmarkedstiltak Likevektsledighet Rettigheter i jobben Hva forklarer forskjellene? Når hver forhandler for seg selv Når fagforeningen forhandler for alle Tariffavtaler Makt og status

Veldig mange har veldig lite Årsaker til fattigdom Kan bistand bidra? Kan vi handle oss ut av problemene? Du finner det på Wikipedia! Sammendrag

Hva forteller fraværsstatistikken?

Oppgaver

Sammendrag

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Kampen for miljøet

Oppgaver Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Hvordan søker du jobb? Ungdomsarbeidsledigheten i Sør-Europa

Kapittel 8: Krig og fred Suverenitet og makt

Kapittel 6: Ung økonomi Bruk og kast? Ditt forbruk Hva skjer om du ikke betaler? Dine rettigheter

Hva er krig? De forente nasjoner FN-organisasjonen FN som fredsskaper FN og menneskerettighetene NATO

Dine penger Spare, spare, spare Å låne penger

Terrorisme Hvem er terroristene? Hva skaper terrorisme?

Din egen herre Hva skal du selge, og hvem skal du selge til? Vær smart, vær innovativ! Å skaffe kapital

Å finne informasjon om konflikter

Bedrifters økonomi Balanseregnskap Er bedriften lønnsom?

Fordypningstekster: Når terroren rammer Har NATO lykkes i Afghanistan? Norsk våpeneksport

Sammendrag Oppgaver Fordypningstekster: Kort om kredittkort Et selskap blir født

Sammendrag Oppgaver

Tillegg: Læreplan og lærebok Stikkordsliste

Kampen om framtiden «Min oppfordring er enkel. Engasjer dere. Bry dere. Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati.» Jens Stoltenberg, statsminister Rådhusplassen, 25. juli 2011

LÆRINGSMÅL Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne >> forklare hva som ligger i begrepene demokrati og politikk >> forklare hva som menes med at Norge har en blandingsøkonomi og er en velferdsstat >> p lassere norske partier i forhold til hverandre med utgangspunkt i begrepene høyre og venstre, og rød, blå og grønn >> hente informasjon om partienes politikk og vurdere kildene kritisk >> diskutere velferdsstaten og bærekraftig utvikling muntlig og digitalt >> drøfte en problemstilling i en samfunnsfaglig artikkel

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Demokrati! I tiden etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 var Norge et land i sorg. Folk søkte støtte hos hverandre og hos landets ledere, og både kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg holdt taler hvor de snakket om demokratiets betydning. Men hva betyr det egentlig at vi lever i et demokrati? Ordet demokrati kommer fra de to greske ordene «demos», som betyr folk, og «krati», som betyr styre. Direkte oversatt betyr ordet demokrati dermed folkestyre. I et demokrati er det altså folket, alle innbyggerne sammen, som sammen skal bestemme hvordan landet skal styres. I Norge har vi et indirekte demokrati. Her velger folket representanter som skal bestemme på vegne av dem. Derfor kaller vi denne formen for demokrati også for representativt demokrati. Samtidig har man også i et demokrati mulighet til å forsøke å påvirke de beslutningene som tas mer direkte, for eksempel gjennom å skrive innlegg i avisen eller på nettet, gå i demonstrasjonstog, eller ganske enkelt diskutere med andre. Demokrati er likevel ikke det samme som at en alltid får det som en vil. Mannen som sto bak terrorangrepet 22. juli 2011, begrunnet terroraksjonen med at han var misfornøyd med innvandringspolitikken. Gjennom terrorangrepet ville han drepe mennesker han var uenig med, og skremme andre fra å delta i debatten. Retten til å kjempe for det du mener er riktig, er en viktig rettighet i et demokrati. Et terrorangrep som retter seg mot mennesker som ønsker å delta i samfunnsdebatten, er derfor ikke bare et angrep på enkeltmennesker, men også et angrep på demokratiet som styreform. Den mest effektive måten vi kan forsvare demokratiet på mot et slikt angrep, er å ikke la oss skremme, men fortsette å delta. Derfor kom daværende statsminister Jens Stoltenberg med oppfordringen du kan lese på forrige side.

Dette er politikk Det at hundretusenvis går ut i gatene for å vise sin støtte til demokratiet, skjer ikke veldig ofte. Tvert imot. Hverdagen i et demokrati handler gjerne om folk som er misfornøyde og klager over alt som ikke er som det burde være. Ofte kan det hende at vi er misfornøyde med god grunn. La oss for eksempel se på 16 år gamle Helenes opplevelse en dag hun skulle ta toget til skolen: Det var veldig fullt, så jeg måtte stå helt inntil døra. Da vi kom til Ås stasjon, presset alle menneskene på for å komme ut, og noen trykket på «åpne»- knappen. Da døra åpna seg, var vi sikkert fem stykker som ramla ut. Jeg hadde på meg støvletter med høye, tynne hæler, og det var første gang jeg brukte dem. Da jeg datt, knakk den venstre hælen. I tillegg 8

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

slo jeg hull på buksa mi og fikk et stort skrubbsår på kneet. Jeg måtte gå rundt på skolen hele dagen i sokkelesten. Haltende. Jeg skulle noen ærender etter skolen, så det passet meg veldig dårlig.

Hvem skal betale for at kollektivtrafikken skal bli bedre?

Har du opplevd noe lignende? Eller har du i stedet opplevd å måtte vente i tre timer fordi den ene bussen som går fra hjemplassen din, ikke kom? Har du opplevd at fritidsklubben på hjemstedet har blitt lagt ned? Eller at besteforeldre eller oldeforeldre ikke har fått sykehjemsplass? Mange ganger er alle enige om at et problem burde løses. Men så er det uenighet om det er dette problemet som bør løses først, og om hvordan problemet bør løses. Ulike løsninger betyr nemlig ulik fordeling av goder og byrder. Dette er også definisjonen av politikk: fordeling av goder og byrder i et samfunn. Svært få ønsker å få flere byrder og færre goder. Derfor er nesten alle opptatt av politikk, selv om ikke alle er klar over at det er politikk de er opptatt av. Helene falt og ødela skoene og buksa si fordi det var så fullt på toget. Hva bør gjøres annerledes for å hindre nye fall ut på perrongen i framtiden? Bør Helene ta et tidligere tog som ikke er like fullt? Da må hun ofre en times søvn om morgenen, og for mange ungdommer er det en stor byrde. NSB kan også sette inn flere tog, slik at det blir bedre plass på toget. Men hvis NSB skal kjøre flere tog for det samme antallet mennesker, øker kostnadene. Hvem skal 9

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

betale for det? Skal togkunder måtte betale dyrere billett? Hvis økte priser fører til at færre vil ta toget, blir det heller ikke noen vits for NSB å sette opp flere avganger. En tredje løsning er at staten bevilger mer penger til NSB. Men de pengene må også komme fra et sted.

Hvorfor har vi de politiske partiene?

På Hamnøya i Nordland bor det ca. 35 personer. Nå skal det bygges bro ut til øya.

De representantene som blir valgt til å styre for oss, kaller vi politikere. Det er de som blant annet bestemmer om det skal satses mer på flere avganger i kollektivtrafikken, og om dette i så fall skal betales med for eksempel økte skatter eller bompenger. Det siste kan være en ypperlig løsning for dem som først og fremst bruker kollektivtransport. Da får de to goder: flere avganger å velge mellom og mindre trengsel. Samtidig slipper de økte byrder i form av høyere billettpriser eller høyere skatter. For dem som vil fortsette å kjøre bil, blir regnskapet derimot helt motsatt. For dem blir det økte byrder med økte bompengesatser uten at det kommer noe gode tilbake i form av bedre vei. De ulike interessene vil lett føre til at kollektivbrukere og bilister også kan ha helt ulike syn både på hvor viktig det er å løse problemet med trengsel på toget sammenlignet med andre problemer, og på hvordan problemet bør løses. På samme måte finner vi konflikter mellom ulike grupper i en rekke andre saker som politikerne avgjør. I kampen om hvilke problemer som skal løses først, og hvilke løsninger som skal velges, vil du tape om du forsøker å kjempe alene. Derfor har vi politiske partier. Medlemmene i et parti er langt fra enige om alt, men de er enige om å jobbe sammen for å få gjennom noen bestemte løsninger på problemer som medlemmene er særlig opptatt av.

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Høyre mot venstre Et av de viktigste skillene i politikken går mellom høyre- og venstresiden. Begrepene oppsto under den franske revolusjonen i 1789, da valgte representanter fra folket gjorde opprør mot kongen og bestemte seg for å skrive en grunnlov. Representantene holdt til i en sal som var delt av en midtgang. På venstre side av midtgangen satt de som ville at folkevalgte skulle overta all makt som kongen hadde hatt før. De ville også ha allmenn stemmerett, noe som den gangen ordrett betød at alle menn skulle få avgi stemme ved valg. På høyre side av midtgangen satt de som ville at kongen fortsatt skulle ha en god del makt. De mente også at bare de mest velstående skulle ha stemmerett. Venstresiden har etter dette fått navn fra dem som satt på venstre side, og de har videreført tankene om at ulikheter må bekjempes. Høyresiden har fått navn fra dem som satt på høyre side av midt-

Er et et skikkelig veinett løsningen for å beholde bosetninger rundt i Norge, eller er dette bortkastede penger?

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Oppdrett av fisk har blitt en av Norges største eksportnæringer. De private eierne er underlagt regler fra staten.

gangen, som da som nå mener at det er nødvendig å godta ulikheter for å få et samfunn til å fungere. Da de eldste partiene i Norge ble dannet, handlet også konfliktene om hvem som skulle ha politisk makt og rettigheter. I den Grunnloven Norge fikk 17. mai 1814, hadde kongen mye makt – det var for eksempel han personlig som bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen. Venstre ble dannet i 1884 av bønder og andre som ønsket å frata kongen denne makten. Høyre ble dannet samme år av dem som var imot en slik endring. I Grunnloven fra 1814 var det bare menn som eide en viss mengde jord eller hadde en inntekt over et visst nivå, som hadde stemmerett. Arbeiderpartiet, som ble stiftet i 1887, la seg politisk til venstre for Venstre ved blant annet å være først ute med å kreve allmenn stemmerett for menn i Norge. Ikke lenge etter at partiet Høyre ble dannet, gikk også de bort fra å mene at kongen skulle bestemme hvem som skulle sitte i regjeringen. I 1913 var kampen for like politiske rettigheter for alle i hovedsak over. Da vedtok Stortinget enstemmig at stemmerett også skulle gjelde for kvinner. Striden mellom høyre- og venstresiden handler i dag først og fremst om fordeling av økonomiske goder. For å forstå hva denne striden handler om, må vi først vite litt om hva som kjennetegner Norges økonomi i dag.

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Norges økonomi Norsk økonomi kalles en blandingsøkonomi fordi den består av en blanding av kapitalistisk markedsøkonomi og politisk styring. Flertallet av alle bedrifter er eid og styrt av private eiere, også kalt kapitalister. Samtidig har mange av de største norske selskapene staten som den største eieren. I tillegg får mange kommuner inntekter ved at de eier selskaper som produserer energi. Vi har også lover som sikrer at eierne ikke kan ta beslutninger om hvordan bedriften skal drives uten å ta de ansattes fagforeninger med på råd. Mesteparten av det vi bruker pengene våre på, kjøper vi i et marked hvor det er konkurransen mellom de ulike selgerne som avgjør prisen. Det gjelder blant annet klær og bolig. Et viktig unntak er mat og andre landbruksprodukter. Her blir prisene i stedet avtalt gjennom forhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner. Norsk økonomi kjennetegnes også av at staten og kommunene gir oss flere goder enn det folk får i de fleste andre land.

Velferdsstaten Vi bruker ordet velferdsstaten om alle de godene staten, kommunene eller fylkeskommunene sørger for at innbyggerne i Norge får tilgang til. Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste:

Den norske velferdsstaten Gratis goder betalt av det offentlige

Subsidierte goder, det vil si goder som delvis er betalt av det offentlige

Pengestøtte til enkeltindivider

Behandling ved sykehus eller psykiatrisk institusjon

Pleie ved alders- og sykehjem

Alders- og uførepensjon

Behandling hos lege og tannlege for barn under 16 (lege) eller 18 år (tannlege)

Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut

Sykepenger

Barne- og familieverntjenester

Hjemmehjelptjenester

Betalt fødselspermisjon

Arbeidsformidling 10-årig grunnskole (obligatorisk)

Arbeidsledighetstrygd (dagpenger) og sosialhjelp Barnehage

Barnetrygd Studiestipend og studielån

Videregående opplæring og studier ved offentlige universiteter og høyskoler Bruk av parker, lekeplasser og biblioteker

Bruk av svømme- og idrettsanlegg, teatre og konsertscener

Kunstnerstipend

Bruk av veier uten bomring

Bruk av kollektivtransport

Produksjonsstøtte for landbruk

Vi betaler for velferdsstaten delvis gjennom inntekter fra de bedriftene som er eid av staten eller kommunene, men mesteparten av inntektene kommer fra ulike typer skatter og avgifter. 13

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Øyafestivalen i Oslo er et av flere kulturarrangementer som får pengestøtte av det offentlige.

Inntektsskatten og formuesskatten er progressive, det vil si at de rikeste betaler mest. Andre skatter og avgifter er flate, det vil si at alle betaler like mye uavhengig av inntekt og eiendom. Det gjelder blant annet momsen (merverdiavgiften), NRK-lisensen og kommunale avgifter på vann, kloakk og søppelhenting.

Oljesmurt økonomi Sammenlignet med de fleste landene i verden var Norge allerede rikt da vi fant oljen. Alle de andre landene i Nordvest-Europa er også rike, selv om de ikke har mye olje. Grunnen er at det var her den industrielle revolusjonen oppsto og spredte seg først. Bruken av maskiner har gjort det mulig å produsere flere varer på kortere tid, og dermed også skape mer velstand. Det er derfor de rike landene i verden også omtales som industriland. Naturressurser i et land kan bidra til industrialisering ved at det blir trukket ny teknologi til dette landet. Både fisk, tømmer og spesielt vannkraft har på den måten hatt langt større betydning for at Norge har blitt et rikt land enn olje. Men i dag er det likevel olje og gass som er vår viktigste næring når vi ser på verdien av alt vi produserer og selger til utlandet. 14

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Oljen og miljøet Oljeutvinning gir ikke arbeid til veldig mange direkte, men langt flere får arbeid i leverandørindustrien, det vil si verftene som bygger oljeplattformer, og en rekke ulike teknologibedrifter som leverer ulikt utstyr som brukes i oljeleting og oljeutvinning. Samtidig gir oljen enorme inntekter til staten, som bidrar til å finansiere en stor velferdsstat med mange ansatte i blant annet utdanning og helse og omsorg. Mesteparten av inntektene fra oljevirksomheten blir i dag ikke brukt i Norge, men spart i Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet. Den viktigste grunnen til det, er at økt bruk av oljepenger i Norge i dag kan føre til det vi kaller press i økonomien. Det vil bety at norske bedrifter utenfor oljevirksomheten får problemer med å konkurrere med bedrifter fra utlandet. Det vil gjøre norsk økonomi enda mer oljeavhengig. Det største problemet med oljevirksomheten er at bruken av olje er hovedårsaken til global oppvarming. Global oppvarming vil ikke bare gjøre det varmere, men også endre når og hvor i verden det kommer mye og lite regn. Det vil gi mer tørke i noen viktige jordbruksområder og mer flom i andre. Verdens matproduksjon kan dermed bli rammet hardt. Kommer oppvarmingen over et bestemt nivå, vil prosesser i naturen selv bidra til å forsterke oppvarmingen, som dermed kan bli helt umulig å stanse. Spørsmålet blir da om fortsatt satsing på oljen er i tråd med målet om bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekt sine behov.

Utblåsing: I 2010 eksploderte en stor oljebrønn utenfor sørkysten av USA. Millioner av tonn med olje rant ut. Miljøvernere frykter at en tilsvarende utblåsing fra en oljebrønn i havet utenfor Nord-Norge vil få større konsekvenser, fordi olje brytes mye langsommere ned i kaldt enn i varmt hav.

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Det politiske fargekartet Ikke alle politiske stridsspørsmål handler om økonomisk fordeling. Noen stridsspørsmål handler mer om verdier, for eksempel synet på prostitusjon eller homofilt ekteskap. De politiske skillene her følger ikke alltid skillet mellom høyre og venstre i økonomiske spørsmål. Medlemmer i det samme partiet kan dessuten ha ulike meninger om flere viktige spørsmål, og partiene selv kan også noen ganger endre standpunkt. Dette gjør det vanskelig å plassere alle partiene tydelig i forhold til hverandre. Likevel er det vanlig å plassere de større partiene på en partiskala hvor Fremskrittspartiet står lengst til høyre mens Rødt står lengst til venstre: Rødt

VENSTREPARTIER

KrF MELLOMPARTIER

DE RØD-GRØNNE

Venstre

Høyre

Frp

HØYREPARTIER DE BORGERLIGE

De røde partiene Partiene på venstresiden er opptatt av å utjevne forskjeller i makt og inntekter mellom bedriftseiere og ansatte. For å oppnå dette har partiene på venstresiden alltid hatt et nært samarbeid med fagforeningene. Arbeiderbevegelsen brukes derfor som et fellesord for fagforeninger og partier på venstresiden. Helt fra middelalderen har det å heise et hvitt flagg betydd at man overgir seg, mens rødt flagg har betydd det motsatte: vilje til fortsatt kamp. Arbeiderbevegelsen har også lenge brukt det røde flagget i sin kamp for at arbeiderne skal få en større del av godene. Partiene som tilhører arbeiderbevegelsen, omtales derfor som røde partier. Rødt og Sosialistisk Venstreparti ønsker at velferdsstaten skal dekke mer enn i dag. Blant annet vil de gi gratis varm lunsj for skoleelever. Rødt ønsker også gratis barnehager. Samtidig vil begge partiene bygge flere kommunale leiligheter og innføre begrensninger på hvor mye prisen på boliger kan øke. Både SV og Rødt vil betale for en større velferdsstat gjennom høyere skatter for de rikeste. Rødt vil også at staten skal overta banker og andre større bedrifter som i dag eies av private. De som på denne måten vil innføre det vi kaller en sosialistisk økonomi, omtales gjerne som mørkerøde. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Sosialdemokrater vil ikke ta bedrifter fra private eiere, og ønsker at forholdet mellom fagforeninger og bedriftseiere skal preges av samarbeid mer enn kamp. Sosialdemokrater omtales derfor gjerne som lyserøde. Arbeiderpartiet er det partiet som har styrt Norge lengst etter andre verdenskrig, og de er i stor grad fornøyd med hvordan den norske blandingsøkonomien har fungert fram til nå. Arbeiderpartiet ønsker også å bevare og forbedre velferdsstaten, men er forsiktig med å 16

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

love nye velferdsgoder fordi flertallet i partiet heller ikke ønsker å øke skattene.

De blå partiene Partier som er opptatt av at hver enkelt borger i større grad skal ha rett til å styre sin private eiendom og bruke egne inntekter slik de selv vil, kaller vi borgerlige partier. Borgerlige mener også at private oftest driver mer effektivt enn stat og kommune, og ønsker derfor ofte å selge bedrifter som staten og kommunene eier. Det kalles privatisering. Som kontrast til de røde på venstresiden ønsker de borgerlige på høyresiden en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi, med mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap enn det Norge har i dag. De borgerlige partiene omtales som blå. Fremskrittspartiet regnes som et mørkeblått parti, fordi partiet ønsker kraftige kutt i skatter og avgifter. For å betale for skattekuttene, vil partiet kutte kraftig i støtten til landbruket, i bistand til fattige land og i støtten til ulike kulturtiltak, blant annet teatre og opera. Fremskrittspartiet ønsker også å bruke mer av oljepengene nå. Spesielt ønsker partiet å bruke mer penger på vei. Høyre deler Fremskrittspartiets syn på at prisene på landbruksvarer bør slippes fri og overlates til markedet. Høyre ønsker også skattelettelser, men vil kutte mer forsiktig både i skatter og statlige utgifter enn det Fremskrittspartiet går inn for. Partiet regnes derfor som et lyseblått parti. Samtidig er Høyre sterkt imot bruk av mer oljepenger, fordi det kan svekke norske bedrifter i konkurransen med utenlandske. Kristelig Folkeparti og Venstre er også borgerlige partier som er opptatt av vern av privat eiendom, men de blir vanligvis ikke omtalt som blå partier. Fordi de ønsker flere offentlige velferdsgoder og høyere skattenivå enn partiene på høyresiden, blir de kalt mellompartier. I flere europeiske land bruker mellompartier i sentrum av politikken gul som partifarge. I Norge er det bare Kristelig Folkeparti som bruker gul partifarge. KrF er mindre opptatt av rent økonomiske spørsmål enn andre norske partier og er i stedet mer opptatt av kristne verdiers rolle, blant annet i skole og barnehage, ekteskap og abortlov.

De grønne partiene Grønn er naturens farge. Partier og politikere som omtaler seg som grønne, mener at fokuset på økonomisk vekst og høyere levestandard i form av større hus, flere ting og mer reising ikke er det som skaper økt livskvalitet i et samfunn som allerede er rikt. For Miljøpartiet De Grønne er dette den politiske hovedsaken. Rødt og SV kaller seg rødgrønne partier. De mener at kapitalistisk markedsøkonomi fører til stadig økonomisk vekst, mer handel 17

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Ulvefrykt: Selv om Senterpartiet bruker grønn som partifarge, står partiet på motsatt side av dem som ellers kalles grønne partier i synet på bevaring av rovdyr.

og dermed mer transport og forurensning. De mener mer politisk styring er nødvendig for å skape en økonomi hvor det finnes arbeid til alle, samtidig som forurensning og forbruk av ressurser reduseres. Begrepet “de rødgrønne” har samtidig blitt brukt om regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Da handler grønn like mye om at Senterpartiet bruker grønn som partifarge som at SV er opptatt av miljøvern. For Senterpartiet handler grønnfargen mest om forsvar av “grønne næringer”, spesielt landbruket. Senterpartiet er opptatt av å forsvare privat eiendomsrett og ble tidligere regnet som et borgerlig mellomparti, men de senere årene har partiet samarbeidet mer med partiene på venstresiden. En viktig grunn til det er at Senterpartiet er sterkt uenig med partiene på høyresiden når disse ønsker å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket. Også Venstre bruker grønn som partifarge. I motsetning til partiene på venstrefløyen mener Venstre at miljøproblemene kan løses ved å bruke det kapitalistiske markedet mer aktivt. Venstre vil øke avgiftene på CO2-utslipp og andre former for forurensning og samtidig sette ned andre skatter.

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet legger ofte vekt på ønsket om inntekter og arbeidsplasser når slike hensyn kommer i konflikt med miljøhensyn. Blant annet er det disse partiene som er mest positive til å åpne nye områder utenfor Nord-Norge for oljeutvinning.

Hvor finner du svar? Som vi har forklart tidligere i kapitlet, handler det norske demokratiet i stor grad om at vi stemmer på de ulike partiene. For at du skal kunne ta et valg som stemmer med det du selv mener, må du vite hva partiene mener om de sakene du er mest opptatt av. Men hvordan skal du finne ut av det? Uansett hva slags informasjon du er ute etter, bør du stille tre spørsmål til kilden: 1. Gir kilden relevant informasjon? At en kilde er relevant, betyr at den faktisk gir deg informasjon om det du søker etter. 2. Hvor har kilden kunnskapen sin fra? Jo flere ledd informasjonen har gått gjennom, jo større er faren for misforståelser på veien. Derfor er den første kilden til informasjon om et bestemt spørsmål det vi kaller primærkilden, den kilden som har mest sikker kunnskap. Andre kilder som videreformidler informasjonen i en kilde, kaller vi sekundærkilder. 3. Kan vi anta at kilden har noen andre motiver enn å gi deg objektiv informasjon? Hvis kilden har som mål å påvirke deg i en bestemt retning, vil framstillingen ofte bli tendensiøs, altså bevisst ensidig for å påvirke i en bestemt retning.

Partiene som kilder Kanskje er du som Helene opptatt av hva de ulike partiene har tenkt å gjøre med problemet med overfylte tog på Østfoldbanen? Et parti vil alltid være primærkilden til kunnskap om hva partiet går inn for. Ved å lese hva partiet skriver på sin egen hjemmeside, kan du få svar fra dem som har bestemt hva partiet mener, og som vet hvilke saker de vil prioritere. Et problem med nettsidene er at selv om de inneholder informasjon om mange deler av partiets politikk, vil de ofte ikke inneholde så mye detaljer om hvert enkelt politikkområde. Hvis du ikke finner den relevante informasjonen på partiets nettside, kan du sende en e-post med spørsmål til partikontorene eller spørre representanter for partiene som står på stand i valgkampen. Problemet med de svarene du får her, er at partienes hovedmål ikke er å gi velgerne objektiv informasjon om hva de mener og hva de vil prioritere. Deres hovedmål er å få flest mulig stemmer ved valget. De vil altså gi en tendensiøs framstilling hvor de framhever alt de vil gjøre som er populært, og sier minst mulig om tiltak de vil gjennomføre som er upopulære. Det er heller ikke uvanlig at partiene lover å gjøre noe som de likevel ikke gjennomfører om de får makt etter valget. Dette kaller vi valgflesk. 19

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Konkurranseutsetting: blir togtilbudet bedre hvis det blir mer konkurranse om tilbudet?

Ulike virkelighetsoppfatninger Bare en liten del av den politiske uenigheten handler om at partiene åpent forteller at de i valget mellom ulike goder prioriterer ulikt. Oftere handler politisk uenighet om at partiene ser ulikt på hva som vil bli virkningen av ulike tiltak. Et tydelig eksempel på dette er diskusjonen om konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting innebærer at oppgaver som staten eller kommunene betaler for, blir lagt ut på anbud slik at private bedrifter kan konkurrere om å utføre oppgavene. Togdrift er blant de oppgavene hvor konkurranseutsetting diskuteres. De borgerlige partiene mener at det å gi NSB konkurranse fra flere togselskaper vil føre til at togdriften blir mer effektiv. Dermed vil togpassasjerene kunne få et bedre tilbud uten at det blir dyrere billetter eller økte utgifter for staten og dermed økte skatter. Partiene på venstresiden mener det tvert imot vil bli mer kaos når flere selskaper skal drive tog på de samme skinnene. De tror heller ikke at driften blir billigere når det kommer inn private selskaper som er avhengige av å dele ut et overskudd til eierne. Så hvem skal du tro på? Når primærkilden ikke nødvendigvis gir deg korrekt og dekkende informasjon fordi den ønsker å påvirke deg, er det ofte et godt råd å søke etter mer objektive kilder, selv om det da blir sekundærkilder. Men finnes det i det hele tatt objektive

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

kilder når det handler om politikk? Mediene kan stille partiene viktige kritiske spørsmål, men også journalister og medieeiere har politiske meninger. Det samme har lærere i samfunnsfag og lærebokforfattere. I politiske stridsspørsmål finnes det ikke noe alternativ til at du selv vurderer hvem som har den mest overbevisende argumentasjonen. Det som er viktig, er at du aldri føler deg trygg på at et bestemt parti vil løse problemene du er opptatt av, før du også har vurdert argumentene til dem som er kritiske til partiets forslag til løsninger.

Sammendrag: Kapittel 1 >> Politikk handler om hvordan goder og byrder blir fordelt i et samfunn. Demokrati betyr folkestyre, det vil si at folket selv bestemmer denne fordelingen. >> I Norge har vi et indirekte demokrati, hvor valgte politikere fra ulike partier tar politiske beslutninger på vegne av alle. >> Den som står politisk til venstre, mener at politiske og økonomiske forskjeller er urettferdige og bør jevnes ut. Den som står til høyre, mener at ulikheter i fordelingen av goder og byrder er nødvendige for å få samfunnet til å fungere. >> Norsk økonomi blir beskrevet som en blandingsøkonomi fordi vi har en blanding av kapitalistisk markedsøkonomi og økonomisk utjevning med en stor velferdsstat. >> I politikken betyr rød at du tilhører venstresiden, blå at du tilhører høyresiden, mens grønn betyr at du prioriterer bevaring av klima og natur foran økt forbruk. >> Et parti er primærkilden, og dermed den direkte kilden, til kunnskap om hva partiet står for. Du må likevel være kritisk til hva partiet forteller, fordi partiets mål ikke er å overbevise deg om å støtte partiet.

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

OPPGAVER Repeter og Redegjør 1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati? 2. H vilke helsetjenester er ikke dekt av den norske velferdsstaten i dag? 3. H va menes med mørkeblå i politisk sammenheng? 4. H va forteller partinavnene Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti,

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre om hva partiene står for? 5. H vordan kan vi forklare at partiet Venstre ikke regnes til venstresiden i norsk politikk? 6. H va er fordelene med å få informasjon fra en primærkilde? 7. Hva er valgflesk?

Finn UT 8. U ndersøk partienes stortingsvalgs programmer: Arbeid i grupper hvor hver gruppe får ansvar for å presentere ett politikkområde. Politikkområdene kan for eksempel være samferdselspolitikk, helsepolitikk, utdanningspolitikk eller miljø- og energipolitikk. a. Presenter likheter og forskjeller mellom partienes stortingsvalgsprogrammer. Hva legger de mest vekt på innenfor det politikkområdet dere har valgt? b. F inn en sak innenfor deres politikkområde hvor partiene er tydelig uenige, og presenter hvordan partiene deler seg i to eller flere grupper i synet på hva slags politikk som bør føres. Presenter også hva slags begrunnelser partiene gir for sitt syn. 9. F inn ungdomspartienes venner og motstandere: Del klassen i åtte grupper hvor hver gruppe får tildelt hvert sitt ungdomsparti.

a. Analyser kommentarene fra alle ungdomspartiene til påstander til diskusjon i denne boka som ligger samlet på delta.cdu.no/ungdomspartiene. Plasser hver kommentar i en av to kategorier: “enig” eller “uenig”. b. T a for dere en påstand om gangen, og gi ett poeng til hvert av de andre ungdomspartiene som dere har plassert i samme kategori som deres, og minus ett poeng til dem dere har plassert i motsatt kategori. c. S ummer poengene for hvert ungdomsparti for alle påstandene, og lag en liste med ungdomspartiets beste politiske venner øverst ammenlign rangeringen dere har laget, S med moderpartienes plassering på høyrevenstre-aksen på side 16. I hvor stor grad stemmer de overens?

Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Reflekter og diskuter 10. Hva mener du ville være den beste løsningen for å unngå trengsel på togene i Osloområdet? Diskuter alternativene nedenfor i grupper og presenter deretter gruppas syn med begrunnelse i samlet klasse. Dersom medlemmene i gruppa er uenig, presenterer dere et flertallssyn og et mindretallssyn.

kerne på side 24-25. Velg en av påstandene og debatter den digitalt. Skriv først et innlegg om hva du mener. Kommenter deretter innlegg fra andre elever med svarinnlegg. a. Når statens utgifter til alderspensjoner og pleie for eldre vil øke, må vi betale mer selv for andre offentlige goder.

a. La folk ta ansvar ved å stå opp en time tidligere og bruke tog som er mindre fulle.

b. F olk i Norge forbruker en for stor del av verdens ressurser.

b. Øke billettprisene og få flere til å kjøre bil i stedet.

c. S kal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

c. Øke bompengeavgifter for dem som kjører inn og ut av Oslo, for så å bruke pengene på å finansiere flere togavganger. d. Et annet forslag. Forklar og begrunn. 11. Diskuter politiske stridstemaer: Kartlegg i samlet klasse de viktigste argumentene for og imot hver av påstandene nedenfor ved hjelp av kommentarene til ungdomspoliti-

d. Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester. 12. Formuler en problemstilling og skriv en artikkel knyttet til temaet Et bærekraftig Norge. Finn informasjon som belyser problemstillingen fra ulike synsvinkler. Husk å føre kildene dine riktig.

Vær kreativ: 13. Organiser et rollespill i klassen i form av en paneldebatt hvor hvert parti er representert med en elev. Resten av klassen er publikum som utfordrer panelet med spørsmål. Velg et dagsaktuelt tema for debatten. NB: Hvis du er politisk aktiv i et parti eller ungdoms

parti, skal du representere et annet parti i denne debatten! 14. Skriv et dikt med utgangspunkt i oppslagsbildet på side 6.

Fordypningstekster: Kampen om fremtiden

Ungdomspartiene kommenterer Påstand

Rød Ungdom

Arbeidernes Ungdomsfylking

Kristelig Folkepartis Ungdom

Unge Høyre

Når statens utgifter til alderspensjoner og pleie for eldre vil øke, må vi betale mer selv for andre offentlige goder.

Folk i Norge forbruker en for stor del av verdens ressurser.

Det er viktig at de eldre får god behandling og den hjelpen de trenger. Det koster penger, og det har Norge. For å få inn mer penger til felleskassa kan vi skattlegge de rikeste mer. I dag finnes det hull som gjør at de rikeste slipper unna med mindre skatt. Disse må tettes.

Dagens økonomiske system, kapitalismen, må alltid tjene mer penger for å overleve. Det betyr å selge flere varer. Om det er varer du trenger, spiller ingen rolle. For å stoppe overforbruket må vi få et annet system som produserer det vi trenger, ikke alt mulig annet.

AUF er uenig i påstanden. Å øke egenandeler for offentlige goder er bare en finansieringsmetode. AUF mener at i stedet for å øke egenandeler eller kutte i offentlige tilbud kan man sikre finansieringen gjennom økte avgifter og skatter.

Ja. Dersom alle i verden skulle hatt samme forbruk som vi har i Norge, hadde vi trengt mange flere jordkloder enn den vi har. Det er ikke bærekraftig, og derfor må vårt forbruk ned, slik at forbruket i den fattige delen av verden kan gå opp. Det er det eneste rettferdige.

Det skal ikke være sånn at du må ha mye penger for å skaffe deg plass på et godt sykehjem når du blir gammel, eller for å få viktige medisiner når du er syk. Utdanning bør være gratis. Når det gjelder andre tjenester, må vi se på om vi framover bør lage mer inntekts graderte satser, slik at de med dårlig råd betaler lite, mens de som har mye, betaler litt mer.

Hvis alle skulle forbrukt like mye av verdens ressurser som vi gjør i Norge, måtte vi hatt fire–fem jordkloder. Dermed bruker vi for mye i Norge sett opp mot vår ”andel” av verdens ressurser. Ny teknologi kan hjelpe oss å utnytte de ressursene vi har på en bedre måte. Samtidig må rike land ha lavere forbruksvekst for å gi rom til at de fattige i verden skal bruke mer.

Ja, med mindre man vil øke bruken av oljepenger, betyr det at vi må betale mer selv for andre offentlige tjenester.

Premisset i den påstanden er at mennesker ikke kommer til å utvikle mer klimavennlige, energieffektive og ressurseffektive løsninger i framtiden. Men det kommer vi til å gjøre. Målet for framtiden må være at flere land løfter seg ut av fattigdom. Da er man nødt til å bli mer ressurseffektive

Fordypningstekster: Kampen om fremtiden

Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester.

Økt utvinningstempo på norsk sokkel er å gå baklengs inn i framtiden. Norge trenger satsing på en ny fornybar fastlandsindustri, ikke økt oljeleting til havs. Det er ved å investere i verdens reneste aluminiumsindustri og bygge opp verdensledende kompetanse på annen miljøvennlig produksjon at vi skaper framtidens arbeidsplasser.

All erfaring tilsier at kommersielle selskaper ofte leverer dårligere tjenester enn det offentlige klarer. Konkurranseutsetting og privatisering fører ofte til et stort press på de ansattes lønn og pensjon og økt press på den enkelte. Når arbeidspresset øker og bemanningen minker, ser vi ofte at svaret er dårligere tjenester til brukerne.

Oljeinntektene er svært viktige for dette landet. Det er også en sektor med veldig mange arbeidstakere. Så svaret her er ja. Samtidig utdanner vi enda flere i denne bransjen. Skal vi klare å opprettholde syssel settingen, og ikke minst velferden, er vi avhengige av å åpne nye havområder for oljeleting.

Vi ønsker en god balanse mellom private og offentlige tjenester. På noen områder mener vi det er nødvendig at det offentlige tar ansvar, også for å få kostnadene på tjenestene mest mulig like og rettferdig. Samtidig er det også viktig at det offentlige hele tiden blir presset til å yte sine beste tjenester, og da kan konkurranse fra private være bra.

Unge Venstre

Nei, det må vi ikke. Sverige har ingen problemer med å skape sysselsetting og velferd på nivå med Norge, selv uten å ødelegge klodens klima. Vi bør satse på framtidens næringer, ikke gårsdagens.

Ja. Det offentlige tilbudet bør være bærebjelken både i utdanningsvesenet og helsevesenet, men privat konkurranse gir større valgfrihet til den enkelte og hjelper samtidig det offentlige til å bli stadig bedre.

Fremskrittspartiets Ungdom

FpU mener vi må ta i bruk de naturressursene vi har for å opprettholde velferdsnivået i Norge. Samtidig er det viktig at vi bruker vår unike mulighet til å bygge landet med tanke på at norsk petroleums industri er et tidsbegrenset eventyr. Hvis vi ikke allerede nå starter en satsing på blant annet forskning og infrastruktur, så vil vi få en brå overgang den dagen oljen tar slutt.

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester på en rekke områder. Eksempelvis har man sett at jevnt over er brukertilfredsheten på private sykehjem vesentlig høyere enn på offentlige sykehjem. Konkurranse fører til at også offentlig sektor må moderniseres og effektiviseres.

Sosialistisk Ungdom

Senterungdommen

Fordypningstekster: Kampen om fremtiden

vordan skrive en artikkel H i samfunnsfag Det å skrive en fagartikkel er en egen sjanger, på lik linje med andre sjangre som dikt, eventyr og kåseri. Det som kjennetegner en artikkel, er at den inneholder følgende elementer: 1. En innledning som inkluderer en klart formulert problemstilling. 2. En hoveddel hvor du presenterer innsamlet informasjon med kildereferanser og drøfter problemstillingen. 3. En konklusjon hvor du oppsummerer svaret på problemstillingen som du har kommet fram til gjennom drøftingen i hoveddelen. 4. En kildeliste som inkluderer alle kildene som du har referert til i hoveddelen.

Kort innledning Innledningen må verken være for lang eller for kort. Det du må ha med i innledningen, er problemstillingen du har valgt, og hvordan du i resten av artikkelen går fram for å finne svar på problemstillingen. Her kan du nevne hva slags kilder du bruker. Du kan også si et par setninger om hvorfor du har valgt å undersøke det temaet og den problemstillingen du har valgt. Det du ikke må gjøre, er å presentere mye bakgrunnsinformasjon om problemstillingen. Det hører til i hoveddelen.

Fruktbar problemstilling Det kanskje aller viktigste for å kunne skrive en god artikkel, er at du lager deg en fruktbar problemstilling. Vi bruker ordet fruktbar fordi det handler om at problemstillingen skal gi deg noe mer, nemlig et grunnlag for å skrive en interessant artikkel. Det du må unngå, er spørsmål som • enkelt kan besvares med ja eller nei eller et annet kort svar 26

• e r veldig vide, slik at du kan fylle på med nærmest uendelig mye informasjon • har veldig åpenbare svar som nesten alle kjenner til fra før • kan besvares med ren synsing, det vil si at du ikke trenger å samle inn faktainformasjon for å kunne svare på spørsmålet En fruktbar problemstilling forutsetter at du må samle inn en passe mengde informasjon, og at du må vurdere betydningen av denne informasjonen. Den trenger ikke nødvendigvis å lede til et entydig svar. Tvert imot vil problemstillinger som leder til et nyansert svar, ofte være de mest fruktbare.

Kildereferanser i teksten og kildeliste I hoveddelen i en samfunnsfaglig artikkel må du bruke informasjon som du har samlet inn fra ulike kilder. Hvis du bygger på informasjon fra intervjuer eller andre undersøkelser du har gjennomført selv, må du fortelle i teksten hvordan du samlet inn informasjonen. Hvis du har hentet informasjonen fra bøker eller nettsider, må kildene refereres med en gang og hver gang du bruker informasjon som du har hentet fra kilden i teksten din. Kilder skal refereres til i parentes eller fotnoter. I samfunnsfaglige artikler skal kilder refereres i teksten med parentes. I parentesen skal du skrive etternavnet på forfatteren og hvilket år kilden ble publisert. Dersom kilden er en nettside uten forfatternavn eller oppgitt publiseringstidspunkt, skriver du i parentesen navnet på nettstedet og artikkelen og datoen du lastet den ned. Det som ikke er tilstrekkelig, er bare å føre opp kildene på slutten i kildelista. Kildelista skal komme i tillegg til referanser i teksten.

Fordypningstekster: Kampen om fremtiden

I kildelista skal du i tillegg til etternavn og utgivelsesår også skrive inn forfatterens eller forfatternes fornavn. Hvis det er en bok, skal du skrive hvilket forlag den er utgitt på. Hvis det er en nettside, skal du også oppgi nettadressen, URLen, og datoen og tidspunktet du leste den på.

Drøfting I en god samfunnsfaglig artikkel blir problemstillingen drøftet i hoveddelen. Det viktige i en drøfting er at du argumenterer og vurderer. Ofte vil en drøfting i samfunnsfag handle om å vurdere ulike forklaringer på samfunnsforhold. Da må du vurdere hva slags faktainformasjon som støtter opp om den ene forklaringen, og hva som gir støtte til den andre. Samtidig må du vurdere om de to forklaringene utelukker hverandre, eller om begge kan være sanne samtidig. En annen type drøfting handler om å vurdere hva informasjonen du har samlet inn, faktisk betyr. Er all informa-

sjonen troverdig? Hvis to kilder sier ulike ting, hvilken kilde skal vi stole mest på?

En dekkende konklusjon Det er en vanlig feil å ha for lang konklusjon eller å ikke ha med en konklusjon i det hele tatt. Begge deler blir galt. Det du må ha med i konklusjonen, er oppsummering av svaret på problemstillingen din, slik det kommer fram i hoveddelen. En dårlig konklusjon kan inneholde nye faktaopplysninger eller vurderinger som skulle vært en del av drøftingen i hoveddelen. En annen dårlig konklusjon er en som ikke samsvarer med den drøftingen du har gjennomført. Hvis argumentene for og imot i hoveddelen framstår som like sterke, bør ikke konklusjonen gi entydig støtte til det ene standpunktet, men dersom du i drøftingen klart har vist at argumentene for det ene standpunktet står mye sterkere enn det andre, bør du heller ikke nøle med å skrive dette klart i konklusjonen.

Oppgaver 1. H vilken av disse kan være en fruktbar problemstilling? a. H vor stor andel av Norges eksportinntekter kommer fra olje og gass? b. H vilken betydning har olje og gass for norsk økonomi i dag? c. Hvordan er Norges økonomi i dag? 2. H vilken av disse setningene framstår ikke som en del av drøftingsdelen i en artikkel?

a. K onkurranseutsetting av helsetjenester vil ødelegge velferdsstaten, mens konkurranseutsetting av kollektivtransport vil fungere bra. b. På motsatt side hevder partiene på venstresiden at konkurranseutsetting fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. c. S er vi til Sverige, hvor den borgerlige regjeringen har brukt konkurranseutsetting i stor grad, er vurderingene delte.

DU OG SAMFUNNET Helt fra du var liten, har du hatt mennesker rundt deg som har lært deg hva du skal gjøre for å fungere som en del av samfunnet. Du har lært om du skal spise med fingrene, med pinner eller med gaffel og kniv. Du har lært hvordan du kler deg i bursdagsselskap, og hvordan du henvender deg til fremmede. Du vet hvor lenge du får være oppe om kvelden, og du vet hvem du må spørre om du vil være ute lenger. Alt dette, sammen med alle de andre tingene du vet om hvordan du skal oppføre deg, er resultater av en lang læringsprosess. Denne læringsprosessen er formet av samfunnet og kulturen du er en del av.

LÆRINGSMÅL Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne >> d efinere begrepene norm, rolle, sosial kontroll, kjønnsrolle, internalisering, rollekonflikt, identitet, kultur, urfolk og rasisme >> h ente og sammenligne informasjon om norsk kultur i dag og tidligere, samisk kultur og etniske minoriteters kultur >> diskutere hva som er positivt og negativt med kulturell variasjon >> diskutere hvordan rasisme, fordommer og diskriminering kan motarbeides

Kapittel 3: Du og samfunnet

Rollekonflikt: lese til prøve eller gå ut med venner?

Hvordan formes vi av samfunnet? Har du tenkt på at du oppfører deg ulikt i forskjellige situasjoner? Dette handler ikke nødvendigvis om skuespill eller bevisste valg, men om at vi som mennesker innehar en lang rekke roller. En rolle er summen av alle forventninger som knytter seg til en stilling eller en posisjon. Hvis vi tenker på en lærer, en sykepleier eller en bestemor, får vi med en gang klare forventninger til hvilke kjennetegn og ferdigheter disse har. En vanlig norsk ungdom har mange slike roller hver eneste dag. Du er kanskje en sønn, en bror og et barnebarn, men også en skoleelev, kamerat, kjæreste, fotballspiller og gamer. Vi sklir inn og ut av rollene uten å tenke over det, og mange av dem overlapper hverandre.

Sosialisering Hver gang du er i en bestemt sosial situasjon, har du en rolle, og du møter en rekke normer, altså forventninger til hvordan du skal opptre. Det er det at vi kjenner normene, som gjør at vi vet at vi skal takke for maten, at vi skal være stille på biblioteket, og at vi kan synge og rope på fotballkamp. Uansett om du følger normene eller ikke, vil du møte sanksjoner, det vil si reaksjoner på det du gjør. Negative sanksjoner vil kunne være at læreren gir en anmerkning fordi du kommer for sent til timen, eller at de andre hvisker og ser 30

Kapittel 3: Du og samfunnet

på deg fordi du har mat i ansiktet. Positive sanksjoner arter seg som belønning, som gode karakterer, å bli invitert med på hyttetur, eller når mormor lager det beste du vet til middag, fordi hun synes det er så hyggelig å ha deg på besøk. Sanksjonene skaper et sosialt press som sørger for at folk stort sett holder seg til reglene for hvordan det er akseptert å oppføre seg. Noen ganger kan det oppstå situasjoner hvor forventningene til ulike roller kolliderer. Kameratgjengen forventer at du skal være med ut om kvelden, mens foreldrene dine krever at du benytter kveldstimene til en siste krampelesing før morgendagens viktige matteprøve. Dette kalles rollekonflikt, og den oppstår når du har to roller som ikke er forenlige. Du kan ikke både bli med vennene ut og lese til prøven samtidig. Hvilken rolle velger du, hvilke normer er sterkest? Alle rollene vi har, er et resultat av det vi kaller sosialisering. Sosialisering skjer hele tiden: i familien, med venner, på skolen, på bandøving og på trening. Sosialisering kan defineres som prosessen hvor vi lærer oss normer, verdier, kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å leve i et samfunn og for at samfunnet skal bestå. Når normene er blitt en så naturlig del av oss at vi følger dem uten å tenke over at vi gjør det, sier vi at de er internaliserte. Eksempler på en slik internalisert norm kan være at vi automatisk sier «unnskyld!» om vi skubber borti noen på bussen. Vi har lært hvordan vi skal oppføre oss i ulike sammenhenger, og etter hvert går det vi har lært, av seg selv. Som barn blir vi tidlig opplært til å dele. Denne normen er internalisert hos mange.

Kapittel 3: Du og samfunnet

Din identitet

Hva er din identitet?

Ordet identitet har det samme opphavet som ordet identisk, som betyr lik. Når du går inn i ulike roller gjennom hverdagen, plasserer du deg samtidig i en rekke ulike grupper av mennesker som du er lik på en eller annen måte. Men summen av alle gruppene du tilhører, blir helt unik for deg. Samtidig er det også du som avgjør hvilke av alle gruppene du tilhører som er de viktigste for deg. Til sammen vil dette prege den oppfatningen du selv har om hva det er som kjennetegner akkurat deg. Det er dette som er din identitet. Identiteten din er preget av de rollene du har i hverdagen, uten at du nødvendigvis har valgt disse rollene selv. Men samtidig vil identiteten din også kunne prege måten du opptrer på i de ulike rollene. Hvis du for eksempel har en identitet som skoleflink fordi du tidligere har fått tilbakemeldinger om at du mestrer skolen godt, viser forskning at du mest sannsynlig også vil være mye mer konsentrert om skolearbeidet enn om du ikke har en slik identitet. Har du ikke opplevd at andre mener at du er flink på skolen, men heller fått positive sanksjoner på andre ting, for eksempel at du er morsom eller sosial, vil du også bli mindre opptatt av å forsøke å bli flink på skolen og mer opptatt av å bekrefte rollen din som morsom eller sosial. Identiteten din vil dermed ikke bare prege hvem du oppfatter at du er, men også påvirke hvem du blir. Det å skape deg en identitet som vil kunne gi deg et godt liv i framtiden, er kanskje noe av det som er aller vanskeligst med å være ungdom.

Kapittel 3: Du og samfunnet

Hva er kultur? Normene du følger, og rollene du har, er delvis et resultat av kulturen og samfunnet du er en del av. Kulturen former oss, og den lærer oss hva som er sentralt og viktig. Den vide definisjonen av kultur er at kultur er det motsatte av natur. Natur er alt som hører til i naturen, som dyr, planter, fjell og sjø. Kultur, derimot, er alt som mennesket har forandret eller skapt, alt som mennesket har vært med på å få fram. Kultur er alle verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres, ofte i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon. Mye av det vi har rundt oss, er dermed kultur. Det gjelder for eksempel hvilken type mat du spiser, hvordan du snakker til eldre mennesker, hva du gjør på dagtid og i fritiden, om du snakker i munnen på andre, og om du synes punktlighet er viktig. Alt dette kan variere mye mellom ulike grupper mennesker. For eksempel kan kulturen være ulik for en arbeider på et fiskemottak i Honningsvåg, en elev på musikk, dans og drama i Kristiansand og en pensjonert tidligere bankdirektør på vestkanten i Oslo. Både i Norge og i andre land finner vi kulturforskjeller mellom ulike landsdeler, mellom småsteder og storbyer, mellom kjønn, mellom generasjoner og mellom yrkesgrupper som ellers har omtrent like materielle levekår.

Hva former samfunn og kultur? En rekke faktorer er med på å forme og omforme samfunn og kultur. Disse virker ikke hver for seg, men i samspill med hverandre. Noen faktorer kan også være viktigere enn andre, og hvilke faktorer som er viktigst, kan variere. Det er altså ikke mulig å finne fasitsvar av typen «dette skapte Norge». Men det er mulig å peke på en del faktorer som i varierende grad kan ha bidratt til å forme kulturen i et samfunn. Klima og landformer gir utgangspunktet for hvordan samfunn formes. I Norge har vi høye fjell og dype daler, noe som har gjort at mennesker har måttet bosette seg til dels langt fra hverandre. Men en faktor avgjør ikke alene hvordan skikkene i et samfunn er. Både Norge og Afghanistan begge har høye fjell og dype daler, men norsk kultur ligner likevel mer på dansk kultur, selv om Danmark er forholdsvis flatt. Så hva annet kan vi legge til som er formende for kulturen vår? Tradisjoner og skikker bringes videre, ofte uten at vi tenker over det. Tenk på hvor ulike et norsk og et indisk bryllup er, og på hvor viktig det er for oss å bake de samme kakene hver jul. Tradisjonene sitter dypt i oss alle og er med på å vedlikeholde kulturen. Det samme gjør språket, som i stor grad styrer hva og hvordan vi tenker om ting. Tradisjoner, skikker og språk preges videre ofte av det religiøse, 33

Kapittel 3: Du og samfunnet

tenk bare på hvor sterkt dåp og konfirmasjon fortsatt står i Norge. Språket vårt er også farget av samfunnets religion, ofte uten at vi vet det. Uttrykk som «å falle på steingrunn», «herre Gud» og et godt banneuttrykk som «fa(nd)en ta deg» stammer alle fra kristendommen, som igjen er en del av vår felles norske kulturarv. Kulturen i et samfunn er også avhengig av hvor langt utviklingen har kommet når det gjelder teknologi og økonomi. Enkel tilgang på teknologi som kan rense vann og gi innbyggerne strøm, gir store føringer for hvordan kulturen utvikler seg, det samme gjør tilgang på kontaktteknologi som mobiltelefoner og Internett. Livet som leves i fattigdom, vil arte seg annerledes enn et liv i et velstående land som Norge, og kulturen vil formes deretter. Om du må bruke storparten av dagen til å skaffe mat til familien, vil strategier for å finne og å spare på mat bli en del av en kultur som vi ikke finner i norsk kultur i dag. Vi vil heller ikke finne igjen det fokuset vi i Norge har på riktig type mat og matlaging, i land hvor mat er en mangelvare.

Hvordan definere det norske 17. mai er et symbol på norsk kultur. Den feires av de fleste som bor i Norge -uansett hvor de bor og kommer fra.

Det finnes store kulturforskjeller mellom folk i Norge, så hva er da egentlig norsk kultur? Kanskje tenker du først på brunost, fisk og bunad? Kanskje tenker du på blondt hår, på matpakke med grovt brød, på taco og gullrekka på NRK på fredagskvelden, eller på olje og rikdom? Er det dette som definerer oss i dag?

Kapittel 3: Du og samfunnet

Norsk kultur kan defineres som den kulturen som finnes i Norge. Men hvem er det da som representerer denne kulturen? Skipsrederen som er født i Norge, men som er bosatt og driver forretninger i utlandet, er han fortsatt norsk? Eller hva med idrettsutøveren som har levd omtrent hele sitt liv i et annet land, men som har fått norsk statsborgerskap og vinner medaljer for Norge. Er han norsk? Noen vil mene at det å avklare hvem som er norsk, og hva det norske er, både er vanskelig og heller ikke spesielt viktig. Men det å være norsk er for mange en viktig del av deres identitet. Dermed er mange opptatt av at vi må ta vare på og bygge videre på norsk kultur i en verden hvor vi påvirkes sterkere og sterkere av kulturer fra andre land. Da blir spørsmålet hva det er med det norske samfunnet og den norske levemåten vi vil bevare og bygge videre på. Dette er politiske spørsmål, og dermed er det også noe som de politiske partiene er uenige om.

Typisk norsk Går det likevel an å si noe objektivt og vitenskapelig om hva som kjennetegner den norske kulturen? Vi må i så fall se etter trekk ved hva nordmenn gjør, sier og tenker, som er mer framtredende og mer utbredt i Norge enn i mange andre land. Når vi bruker statistikk til å se på hvordan folk lever i Norge sammenlignet med andre land, er rikdommen noe av det mest typiske. I gjennomsnitt lever vi lenge, har høy utdanning og høy inntekt. Norge er også et samfunn hvor gapet mellom de rikeste og de fattigste er mindre enn i de fleste andre land. Et annet framtredende trekk ved Norge er at folk flest er opptatt av demokrati. Det er ikke helt tilfeldig at Norge i 1913 var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. I internasjonale skoleundersøkelser scorer norske elever middels på blant annet matematikk og naturfag, men høyt på forståelse av hva det betyr å delta i et demokrati. Likhetstankegangen viser seg også i nordmenns holdninger til dialekter. I mange andre land finnes det en dialekt som oppfattes som «finere» enn de andre, og jo høyere sosial status en har, jo «penere» prater en. I Norge finnes det også statusforskjeller mellom dialektene, men samtidig er dialektbruk allment akseptert uansett hvilken utdanning eller jobb en har. Dette kommer tydelig til syne for eksempel ved at nyhetsoppleserne i de store tv-kanalene kan bruke dialektene sine på riksdekkende radio eller tv. For mange er det også et mål å holde på talemåten hvis de flytter til en annen del av landet, fordi den er en del av identiteten deres.

Er vi uformelle og ikke-religiøse? Nordmenn er også ofte uformelle. For mange utlendinger vil det kunne oppfattes som rart at menn i Norge kan gå uten dress på de fleste 35

Kapittel 3: Du og samfunnet

arbeidsplasser, og at vi ikke bruker formelle vendinger som «De», «takk» og «vær så snill» så ofte som folk gjør i en del andre land. Når det gjelder religiøsitet, oppga kun 18 prosent av Norges befolkning i 2011 at de deltar på gudstjeneste eller andre religiøse møter månedlig. 39 prosent oppga å ha gjort det i løpet av det siste året. Samtidig er medlemstallene i Den norske kirke synkende. Ved årsskiftet 2011/2012 var 77 prosent av befolkningen i Norge medlemmer av Den norske kirke. I 1970 var andelen 94 prosent. Dette forteller oss at færre nordmenn i dag bruker tid på å utøve sin religion sammen med andre ved for eksempel å ta del i gudstjenesten på søndager, og det er også færre nordmenn som er uttalt religiøse i dag enn tidligere. Er en «typisk nordmann» da en som har høy utdanning, god kjøpekraft, snakker dialekt og sjelden går i kirken? Selv om statistikken viser at dette antakeligvis gjelder mange nordmenn, er unntakene mange. En kan være like norsk om en ikke passer inn i mønstrene som er skissert her.

Det norske i forandring Den norske kulturen blir både påvirket innenfra ved at nordmenn forandrer seg, og utenfra gjennom innvandring og annen påvirkning. I 1950-årene var kjønnsrollene i Norge tradisjonelle. Mannen arbeidet og forsørget familien, mens kvinnen passet barn, vasket og laget Oslo, 1956: Unge fedre møter på kurs i spedbarnsstell hos Oslo Røde kors. Mannens rolle i familien besto i stor grad av å forsørge kone og barn gjennom arbeidet sitt.

Kapittel 3: Du og samfunnet

mat. I dagens Norge lærer vi at kjønnene skal være likestilte og like mye verdt. Seks av ti studenter ved høyskoler og universiteter og fire av ti stortingsrepresentanter er kvinner. Samtidig viser statistikken at de fleste fortsatt velger yrker som er typiske for sitt kjønn, og kvinner gjør fortsatt mest husarbeid. De som mener at likestilling handler om fullstendig likhet, vil derfor kunne si at vi ikke har full likestilling. Likevel har jenter og gutter i Norge like muligheter når det gjelder utdanning, og det finnes klare regler mot diskriminering og forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Om vi ikke er helt i mål når det kommer til at resultatene er de samme for kvinner og menn, har vi i alle fall kommet et langt steg på vei. I andre kulturer er det større forskjeller mellom hva som forventes av kjønnene. Dette kan vi for eksempel se i sysselsettingsmønsteret, som viser hvilke yrker som velges, og om sysselsettingsandelen blant kvinner er høy aller lav. Vi trenger ikke å gå lenger enn til et vestlig samfunn som USA for å finne større ulikheter enn dem vi har i Norge. I 2010 var for eksempel 23 prosent av gifte kvinner med barn hjemmeværende i USA, et tall som er vesentlig høyere enn i Norge.

Også familie- og samlivsformer endrer seg I Norge har vi også sett en enorm utvikling de siste hundre årene med tanke på hvordan familien ser ut. Vi har gått fra storfamilien med mange slektninger under samme tak, via kjernefamilien med

Oslo, 2013: Daniel har pappaperm. I dag har mannsrollen endret seg til at mannen også skal være en aktiv del av familien.

Kapittel 3: Du og samfunnet

mor, far og barn til at det i dag finnes mange forskjellige familieformer. I takt med at skilsmisse har blitt både mer vanlig og mer akseptert, har alenemødre, alenefedre, stemødre og stefedre blitt vanligere, og mange lever med stesøsken og halvsøsken. Det er også en økende andel aleneboende i Norge – rundt 20 prosent av den voksne befolkningen bor alene i dag. Hvordan et samliv formaliseres, forandres også. Mens ekteskapet historisk sett har vært den dominerende samlivsformen, lever stadig flere par i dag som samboere. Dette gjelder 18 prosent av Norges befolkning, mens 49 prosent lever i ekteskap. Siden 2009 har det også vært lov for homofile å gifte seg, og i 2010 ble drøyt 250 ekteskap mellom to av samme kjønn inngått. Normene knyttet til det å være homofil og å leve i et homofilt forhold har endret seg bare i løpet av en generasjon. Forbudet mot homofili ble opphevet i 1972, men det skulle gå nesten 20 år før vi i 1993 fikk partnerskapsloven som gjorde at homofile offisielt kunne registrere samlivet sitt og blant annet få rett til å arve hverandre når den ene parten dør. Homofilt partnerskap hadde imidlertid fortsatt ikke samme status som ekteskap mellom mann og kvinne, blant annet når det gjelder muligheten for å få kunstig befruktning, retten til å adoptere barn eller dele foreldrerett til den andre partens barn. Dette ble endret ved innføringen av den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven i 2009.

Minoriteter i Norge En etnisk gruppe er en gruppe som opplever seg som et fellesskap på grunnlag av felles språk eller religion, historie og tradisjoner. I Norge har vi alltid hatt ulike etniske grupper, og vi har dermed alltid vært et flerkulturelt samfunn, det vil si et samfunn hvor ulike etniske grupper lever side om side sammen. Vi vet at Norge har vært befolket av både nordmenn og samer så langt tilbake som kildene våre rekker. Allerede på 1300-tallet kom de første gruppene med omreisende romanifolk med historisk opprinnelse i India til Norge. I tillegg til romanifolket regnes også romfolk, skogfinner, kvener og jøder som nasjonale minoriteter i Norge fordi de har levd i Norge i flere generasjoner. Norge er altså hjemland for flere folkegrupper. De siste tiårene har nye grupper av innvandrere kommet til Norge og gitt sitt bidrag til at den norske kulturen er i endring. Det er per 1.1.2013 593 000 innvandrere i Norge, og 117 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 14 prosent av befolkningen. Dette tallet har steget kraftig de siste 20 årene. I 1992 hadde kun 4 prosent av den norske befolkningen innvandrerbakgrunn. De nye gruppene av innvandrere begynte å komme i 1970-årene, da de første arbeidsinnvandrerne kom til Norge fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. Siden har innvandringen 38

Kapittel 3: Du og samfunnet

økt, særlig arbeidsinnvandring fra Europa etter at EU og dermed EØS-avtalen i 2004 ble utvidet til å omfatte også en del østeuropeiske land. Den største innvandrergruppen i Norge i dag er polakkene. Det kommer for eksempel flere polakker til Norge enn det kommer innvandrere fra alle afrikanske land til sammen. Det er en høy andel unge blant innvandrerne, nesten halvparten av alle innvandrerne er i alderen 20 til 40 år. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men flest i Oslo. Her er nesten en tredjedel av innbyggerne innvandrere.

Lena er en av nesten 40 000 svenske arbeidsinnvandrere som bor i Norge.

Hva kjennetegner minoritetene i Norge? Minoritetene i Norge er mange, noe som gjør det vanskelig å peke på fellestrekk ut over at de er nettopp minoriteter. Noen grupper er godt integrerte og jobber og deltar i samfunnet på lik linje med gjennomsnittsnordmannen, og vi legger dermed lite merke til dem. I andre grupper, spesielt blant innvandrere med flyktningbakgrunn, lever mange i fattigdom, med så dårlig betalte jobber at de lever under fattigdomsgrensa. Disse er avhengige av økonomisk støtte for å overleve. Arbeidsledigheten er generelt høyere blant innvandrere enn blant andre nordmenn. I første halvdel av 2013 var 6,8 prosent av innvandrerne i Norge arbeidsledige, mens andelen i den øvrige befolk39

Kapittel 3: Du og samfunnet

Ungdomstekstene kan leses på side 48-49 og på bokas nettsted.

ningen var på 2,0 prosent. Samtidig er innvandrerne svært viktige for det norske arbeidsmarkedet. Spesielt er det mange innvandrere innenfor helse- og omsorgsyrker, servering og handel og i bygge- og anleggsvirksomhet. Mange bedrifter innenfor disse bransjene er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å overleve. Livet som minoritetsungdom i Norge er nok ganske likt livet som de fleste norske ungdommer lever, i den forstand at forskjellene fra person til person kan være både små og veldig store. Ungdom med ulik kulturbakgrunn framhever både like, ulike og av og til motstridende sider ved de to kulturene de er en del av. Marina (15) sier: «Det jeg liker med den norske kulturen, er at den er så fri. Hvis jeg hadde levd i tråd med den norske kulturen, ville jeg ikke følt meg hindret i å uttrykke meg. Kulturen min hjemme er ikke sånn. Kulturen min er strengere enn den norske. Jeg føler at man må tenke mer på hva man får lov til å gjøre i min kultur.» Derya (15) sier derimot: «Kurdere behandler hverandre som bror og søster om du så er fremmed eller venn. (…) Nordmenn er som regel hyggelige og imøtekommende mennesker, men likevel ville det vært veldig rart om en fremmed kom og satte seg ved siden av deg i bussen og slo av en prat.» Mohammed (15) er enig og sier: «Det er noen regler som er litt rare i den norske kulturen, som for eksempel at du ikke skal gå på besøk til noen uten at du sier det til dem du skal besøke på forhånd, mens det er helt vanlig i Somalia.» Alle de tre ungdommene sier noe om at kulturen de har med seg hjemmefra, er tettere, i den forstand at kontakten og kontrollen folk har med hverandre, er tydeligere. Mens Marina framhever dette som negativt fordi hun opplever sin egen kultur som streng, får Derya og Mohammed fram det positive ved dette, gjennom at de viser hvordan tette bånd også gjør at de i sin minoritetskultur har et mye nærmere forhold både til familie og fremmede. På tross av at de beskriver et fenomen som ligner, opplever de det forskjellig. Det er nettopp denne mangfoldigheten som kjennetegner innvandrernes kultur. Når tre minoritetsungdommer opplever sine kulturer såpass ulikt, forteller dette oss noe viktig, nemlig at den eneste fellesnevneren vi kan sette på minoritetene, er at de er nettopp minoriteter.

Samene Samene har en spesiell status i Norge. I tillegg til å være en minoritetsgruppe har de status som urfolk. Et urfolk er gjerne i mindretall i forhold til resten av befolkningen, men var bosatt i områder innenfor i et land før landegrensene ble etablert. Det viktigste er likevel at urfolksgruppa har hatt en tradisjonell tilknytning til et område, ikke at de var de første menneskene som satte sin fot der. Samefolket er bosatt i både Norge, Sverige og Finland og på Kola-halvøya i Russland. Fordi det ikke finnes noen offisiell regis40

Kapittel 3: Du og samfunnet

trering av hvem som er samer, vet vi ikke nøyaktig hvor mange samer det er. En måte å anslå antallet samer på er å se på hvor mange som bor i det såkalte SNT-området, det vil si nord for Saltfjellet. Her bor det nesten 38 000 mennesker. Ser vi derimot på hvor mange som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, er tallet mye lavere. 13 890 var registrert her i 2010. Det er vanlig å anta at det totalt sett i hele det samiske området finnes mellom 50 000 og 80 000 med samisk opphav. De fleste av disse bor i Norge.

Fra fornorsking til bevaring Fornorskingspolitikken er en viktig grunn til at det i dag er vanskelig å fastslå akkurat hvor mange som er samiske. Samene har i lange perioder blitt tvunget til å oppgi sin kultur og sin identitet, og mange oppfatter ikke seg selv som samiske i dag selv om de har samisk opphav. Samene ble fra sent på 1800-tallet sterkt undertrykt av den norske staten. Rasetenkningen sto på denne tiden sterkt, og det var en utbredt oppfatning at urfolk var primitive folkeslag, som ble sett på som mindre verdt enn de høytstående nordmennene. Det samiske burde derfor fjernes, og samene burde bli så norske som råd var. Dette kaller vi assimilering. Assimileringspolitikken innebar at samiske barn måtte bo på internatskoler, gjerne langt borte fra for-

Karasjok, 1950: Samiske barn får norskundervisning ved internatskolen for flyttsame-barn.

Kapittel 3: Du og samfunnet

eldrene. All undervisning foregikk på norsk, og det var også forbudt å snakke samisk i friminuttene. Heldigvis er ikke situasjonen for samene slik i dag. Samene har sin egen folkevalgte forsamling, Sametinget, og de har sin egen nasjonaldag 6. februar. Den samiske kulturen blir nå forsøkt bevart – en prøver å holde de samiske språkene i live, og samiske barn og ungdom får tilbud om undervisning på morsmålet sitt i skolen. For mange er det samedrakt, joik og det samiske flagget de forbinder med det samiske, sammen med reindrift og det å bo i Finnmark. Men når vi snakker om samene, er det viktig å huske at samisk kultur ikke lar seg definere ut fra disse enkle bildene. Det blir som å definere nordmenn ved å si at vi bruker bunad og er fiskere. I 2011 fantes det 3020 reindriftssamer i Norge, og disse utgjør bare en liten del av den samiske befolkningen. Mange samer bor utenfor Nord-Norge, blant annet i Oslo. For de fleste samiske ungdommer vil nok dermed hverdagen være svært lik den som en etnisk norsk ungdom opplever, om enn med enkelte kulturelle forskjeller. Men slike forskjeller finnes også blant etniske nordmenn – språkforskjellene er store mellom Bærum, Valdres og Sogndal, og de fleste av oss har nok opplevd kulturforskjeller i møte med andre nordmenn. Slik er det også med samene. Selv om det finnes fellestrekk som gjør at samene som folk har en felles identitet, er samene like forskjellige som nordmenn.

Hva er rasisme? En av de store utfordringene i vårt flerkulturelle samfunn er rasismen. Hva som skal ligge i begrepet rasisme, er omstridt. Men tar vi

Kapittel 3: Du og samfunnet

utgangspunkt i definisjonen som ligger i FNs konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, handler rasisme om at mennesker blir fratatt rettigheter eller muligheter på grunn av sin hudfarge eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse. Rasisme kan komme til uttrykk på mange ulike måter, alt fra “uskyldige” slengbemerkninger til vold og drap. Motivet for rasisme kan være forestillinger om at det finnes ulike menneskeraser med ulik kvalitet, men i dag handler rasisme oftere om generaliseringer knyttet til religion eller andre kulturelle trekk. Å generalisere betyr at du legger til grunn at noe som gjelder for en eller flere personer som tilhører en bestemt gruppe, også gjelder for alle andre som tilhører den gruppa. Ikke alle generaliseringer er gale. Vi kan for eksempel si at somaliere har mørk hudfarge, selv om vi ikke har møtt alle somaliere i hele verden. Generaliseringen vil likevel gjelde for de fleste fra Somalia. Men ofte gjør vi generaliseringer uten å ha noe kunnskapsmessig grunnlag for dem. Slike generaliseringer kaller vi fordommer. En muslim som selv er for full likestilling, kan for eksempel bli angrepet for å stå for kvinneundertrykking fordi noen har fordommer om at alle muslimer mener at likestilling strider mot islam. Tilsvarende kan en jøde som kanskje selv er kritisk til Israels politikk, bli anklaget for å støtte angrep på palestinerne

Rasisme? I en undersøkelse gjennomført av Antirasistisk senter ble John Magno (19) og William Karlsen (27) nektet inngang til sju av elleve nattklubber.

Kapittel 3: Du og samfunnet

fordi noen har fordommer om at alle jøder støtter alt det Israel gjør. Rasistiske generaliseringer trenger ikke nødvendigvis å være basert på fordommer. En arbeidsgiver som får mange jobbsøknader fra kvalifiserte søkere, kan tenke at det er viktig å snakke godt norsk i jobben. Han kan videre tenke at Marwan Iqbal trolig har innvandrerbakgrunn og kanskje ikke snakker så godt norsk. Han kan godt være klar over at Marwan Iqbal like gjerne kan være oppvokst i Norge og snakke helt flytende norsk. Men i en hektisk hverdag er det greit å unngå for mange intervjuer, og siden det er litt usikkert med språket til Iqbal, kaller han heller inn Mats Iversen. Arbeidsgiveren tenker ikke nødvendigvis rasistisk i dette tilfellet, men virkningen er at Marwan Iqbal ikke får den samme muligheten som Mats Iversen bare fordi han heter det han heter, fordi han har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er i strid med «loven om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v.» som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en del av forklaringen på at arbeidsledigheten er mye høyere blant folk med innvandrerbakgrunn enn blant etnisk norske.

Hat på nettet Avisene har alltid hatt egne spalter for leserinnlegg, men vanlige folk som skriver avisinnlegg, vil ofte oppleve å få sine innlegg avvist på grunn av mangel på plass. Med Internett har plassproblemet forsvunnet. Alle de større avisene på nettet har ulike former for debattfora der vi har anledning til å kommentere artikler. Dette har åpnet for at flere kan delta mer og oftere i debatter. Men nettdebattene brukes også til å spre fordommer og hat. Et eksempel kan være en nyhetssak om en person med afrikansk bakgrunn som er siktet for voldtekt. Under nyhetssaken kom følgende kommentar: “Nå må dere ikke være så “rasistiske” at dere fordømmer den rike tradisjonen med voldtekt og kriminalitet han har beriket vårt land med.” Ingen i Norge påstår at voldtekt er akseptert i norsk kultur, selv om det skjer flere hundre voldtekter hvert år begått av etnisk norske gjerningsmenn. Når en innvandrer begår en kriminell handling, er veien derimot kort for mange til å generalisere og påstå at dette er uttrykk for personens kultur. Når slike kommentarer får bli stående uimotsagt, kan de bidra til å spre fordommer som det ikke finnes grunnlag for. Gjennom å finne fram noen nøye utvalgte beskrivelser fra virkeligheten og unnlate å ta med mange av omstendighetene rundt, er det mulig å bygge opp et helhetlig bilde av at en bestemt gruppe har en ond plan om å ødelegge vårt samfunn eller overta makta. Slike framstillinger kaller vi konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteoriene framstår ofte både som sammenhengende og basert på kilder, men det bildet de ønsker å skape, er likevel fjernt fra virkeligheten. Det 44

Kapittel 3: Du og samfunnet

finnes mange nettsteder som prøver å skape et bilde av at Europa er i ferd med å bli tatt over og «islamisert» av innvandrere fra muslimske land. Det var en slik forestillingsverden, spredt gjennom Internett, som lå bak terrorangrepet som drepte 77 mennesker i Norge 22. juli 2011. Andre nettsteder konstruerer “beviser” for at jødene kontrollerer verden, og at Holocaust er et av jødenes påfunn for å tjene penger. Det er en stor og komplisert jobb å gå inn i konspirasjonsteorienes verden og finne beviser for at påstandene som framsettes her, ikke gir et riktig bilde av virkeligheten. Det er derimot ganske lett å se hvilke nettsider som har som mål å vise hvor ond og farlig en bestemt minoritetsgruppe er. Selv om også slike nettsteder av og til kan skrive noe som er sant, bør du som hovedregel ikke anta at påstander som stammer fra slike nettsteder, er sanne, og du bør aldri bruke slike nettsteder som objektive kilder.

Sammendrag: Kapittel 3 >> En rolle er summen av alle forventninger som knytter seg til en stilling eller en posisjon. Alle rollene vi har, er et resultat av det vi kaller sosialisering. >> T il alle rollene du har, er det knyttet bestemte normer. Normer er forventninger til hvordan du skal oppføre deg. Etter hvert vil du internalisere normene slik at det føles helt naturlig å følge dem. >> Rollekonflikter oppstår når normene som hører til de ulike rollene du har, motsier hverandre. >> Identiteten din, hvem du selv opplever at du er, består av summen av alle rollene du har, og hvordan du vektlegger hvilke roller og normer som er viktigst for deg. >> Begrepet kultur brukes om alt som mennesker har skapt eller påvirket. Det er vanskelig å slå fast hva som kjennetegner en kultur, fordi mye er felles på tvers av kulturer, samtidig som det finnes store forskjeller mellom mennesker innenfor hver kultur. >> V i kan se forskjeller mellom kulturer til ulike tider og fra ulike steder i verden. Kjønnsroller, det vil si ulike normer for jenter og gutter, samlivsformer og måten sosial kontroll utøves på i en familie, er deler av kulturen hvor vi kan se slike forskjeller. >> S amene er et urfolk, det vil si at de bodde i Norden før det ble etablert stater her. Etter at den norske staten i mange år forsøkte å utrydde samisk språk og identitet, støtter staten nå samene for at kulturen deres skal kunne overleve. >> Rasisme handler om at mennesker blir fratatt rettigheter eller muligheter på grunn av sin hudfarge eller sin opprinnelse.

Kapittel 3: Du og samfunnet

OPPGAVER Repeter og redegjør 1. F orklar begrepene identitet, internalisering og sosialisering.

4. På hvilken måte kan du oppleve sosial kontroll på skolen?

2. Hva er en rolle og en rollekonflikt?

5. Hva er kultur?

3. H vilke uformelle normer kjenner du til fra henholdsvis skolehverdagen, idrettsverdenen og familielivet?

6. Hva vil det si å være et urfolk? 7. Hva er rasisme?

Finn ut 8. Gjennomfør et intervju med en av besteforeldrene dine eller en annen i samme generasjon som dem. Finn ut på hvilke måter kjønnsroller (hva gjorde gutter/jenter), ulike typer sosial kontroll, sanksjoner (hvilke typer belønning/straff ble brukt) og normer (hvilke skrevne/uskrevne regler måtte en følge) har endret seg siden de var barn. Presenter for hverandre i klassen, og diskuter hva som kan sies om endringer i barneoppdragelse ut fra det som var felles i intervjuene. 9. Gå til forsiden av nettstedene til VG og Dagbladet. Undersøk hvor mange av bildene som viser kvinner, og hvor mange av bildene som viser menn. Regn så ut hvor mange prosent av bildene av både kvinner og menn hvor personen på bildet kun er iført badetøy eller undertøy eller er uten tøy. Hva kommer du fram til? Diskuter deretter hvilke forventninger som møter unge jenter i dagens Norge. 10. Gå sammen i grupper på fire, og del tekstene skrevet av samen Eli Anne Nystad (side 50), svensken David, somalieren Mohammed, og afghaneren Marina (sidene 48-49) mellom dere slik at en person på hver gruppe leser én tekst.

a. Les tekstene som dere har fått tildelt, og gjenfortell dem deretter for hverandre. b. F inn tre normer som kulturene dere har lest om, har til felles med norsk kultur. c. F inn to normer eller tradisjoner som er utbredt både i kulturen til de etniske gruppene som ungdommene representerer, og i mange andre grupper, men som skiller den fra det som er typisk i norsk kultur. d. Presenter en norm eller tradisjon som er utbredt blant noen som tilhører gruppa av ungdommer, men som ikke deles av alle der. Diskuter også hvor utbredt denne normen eller tradisjonen er. e. Presenter en fordom knyttet til noen av de etniske gruppene som dere har lest om, som dere oppfatter som utbredt, men ikke sann. Diskuter mulige årsaker til at denne fordommen eksisterer.

Kapittel 3: Du og samfunnet

Reflekter og diskuter 11. H vordan skiller personene som er beskrevet nedenfor seg fra det du tenker på som typisk norsk? Synes du disse avvikene fra det typisk norske en berikelse eller et problem for samfunnet? a. H an går alltid i dress og slips på jobben og sier alltid takk for maten, men plages av et intenst hat mot fotball og alle former for skisport på TV. b. H un valgte å avslutte skolegangen etter ungdomskolen. Hun mener at Bibelen krever at en kvinne skal være lydig mot sin mann. c. H un kom til Norge fra Pakistan som barn, og hun snakker urdu med barna. Hun sitter i kommunestyret og i styret for den lokale moskeen.

d. H an elsker Lillestrøm og skiturer i marka, men han har meldt flytting til Kypros og blitt kypriotisk statsborger for å slippe høye norske skatter. 12. Statistisk sentralbyrå antar at vi i 2060 vil være 6,9 millioner nordmenn, og at ca. en halv million av disse vil være muslimer. a. H vor mange prosent av den norske befolkningen vil ifølge disse tallene være muslimske i 2060? b. Det finnes en del som hevder at muslimer vil ta over det norske samfunnet, selv om tallene tyder på det motsatte. Hvordan kan vi motarbeide denne typen forestillinger og fordommer mot muslimer, jøder eller andre minoritetsgrupper?

Vær kreativ 13. Arbeid med rollekonflikter i grupper på fem–seks. Skriv ned hver for dere en situasjon hvor dere har opplevd en rollekonflikt. Les det dere har skrevet for hverandre. Velg en av historiene og dramatiser den som et rollespill. Presenter rollespillet for de andre i klassen. Diskuter i klassen hvordan de presenterte rollekonfliktene kan løses. Spill deretter ut ulike måter rollekonflikten kan løses på.

14. Design plakater som til sammen skal utgjøre en holdningskampanje mot rasisme. Jobb i grupper.

Fordypningstekster: Du og samfunnet

Minoritetsungdom i Norge forteller Afghansk og norsk: Marina Det første jeg tenker på når jeg hører «norsk kultur», er bunad og fjell. Norsk kultur er også norsk mat, for eksempel pinnekjøtt. Men jeg vet ikke så mye om norsk kultur fordi jeg har vokst opp på steder med minoritetskulturer og har selv minoritetsbakgrunn. Men som barn var jeg med i Lucia-toget og julekalender på skolen. Det jeg liker med den norske kulturen, er at den er så fri. Hvis jeg hadde levd i tråd med den norske kulturen, ville jeg ikke følt meg hindret i å uttrykke meg. Kulturen min hjemme er ikke sånn. Kulturen min er strengere enn den norske og enda strengere for jenter enn for gutter. I den norske kulturen er det liksom ingen som bryr seg så veldig om hva du gjør, eller hvordan du går kledd. Du kan gå i BH og shorts uten at folk sier noe. Jeg føler at man må tenke mer på hva man får lov til å gjøre i min kultur, fordi det er så mange som bryr seg med det. Det spiller ikke så stor rolle for meg hva andre sier om meg, men det betyr mye for familien min. Det at jeg for eksempel ikke kan kle meg som jeg vil, uten at folk som ikke engang kjenner meg bryr seg, er noe jeg ikke liker med min egen kultur. Vi må være mye mer forsiktig med hva vi sier, og hva vi gjør. Jeg synes det er lettere å være seg selv i den norske kulturen. Det finnes normer og regler der også, men mange av de normene er basert på at alle kan få være som de vil, og at alle skal stå for den de er. I min kultur opplever jeg det mer som at man blir presset til å være «perfekt» og oppføre seg «riktig». Det er ikke alltid så lett å stå for den du er og det du mener da.

omvendt, folk hilser godt på hverandre og snakker lenge. Folk sier ikke mer enn hei bare når de møter noen de ikke kjenner i hjemlandet mitt. Noen ganger når jeg møter vennene mine andre steder enn på skolen og skolebussen der vi alltid møtes, er det eneste de sier «hei». I begynnelsen lurte jeg på om de ikke var venner med meg lenger, fordi jeg var vant til å si ”hei” bare til folk en ikke kjenner. Nå har jeg blitt som dem, men jeg er redd for at jeg en dag når jeg er i Somalia, sier bare ”hei” der også. Selv om jeg har vært tre år i Norge, kan jeg nokså mye om norsk kultur. Det er noen regler som er litt rare i den norske kulturen, som for eksempel at du ikke skal gå på besøk til noen uten at du sier det på forhånd til dem du skal besøke, mens det er helt vanlig i Somalia. Folk i Somalia pleier også å ha mye kroppskontakt. Da jeg kom til Norge, var det mange som trodde at jeg likte gutter fordi jeg var vant til å ha mye kroppskontakt med folk. Nordmenn pleier å reise mye til utlandet når det er ferie, og jeg lurer på om det begynner å bli en ny del av den norske kulturen. Det er også forskjell på maten som er vanlig i Norge, og den som er vanlig i Somalia. I Norge er det vanlig å spise poteter, grønnsaker og fisk, og i Somalia er det ris, kylling og spagetti. Jeg synes at den norske kulturen er bra, og at den har mange positive sider. Mine favoritt-ting i den norske kulturen er ski og fjellturer. Jeg synes det er veldig kjekt. Selv om jeg kommer fra et land som er langt fra Norge, synes jeg det var lett å venne seg til den norske kulturen.

Somalisk og norsk: Mohammed

Svensk og norsk: David

Etter min mening er folk i Somalia mer åpne enn folk her i Norge. Når du møter på en du kjenner her i Norge, kan det hende at det eneste han eller hun sier, er ”hei”. Men i Somalia er det

Det er en vanlig oppfatning i Skandinavia at de skandinaviske landene er relativt like. Dette stemmer nok ganske godt, men samtidig finnes det store forskjeller. Før jeg flyttet til Norge,

Fordypningstekster: Du og samfunnet

hadde jeg store forventninger til økonomien i landet. I Sverige anser man Norge som Europas «gullgris», med tanke på de enorme lønningene som finnes der om man sammenligner med de andre europeiske landene. Denne oppfatningen forsvant allerede etter et par måneder i landet, da jeg blant annet oppdaget at norske myndigheter ikke hadde sørget for at norske skoler tilbød elevene mat. Menneskene i Norge og Sverige er ganske like. Den sosiale omgangstonen blant ungdom er omtrent den samme. Men det er store forskjeller på hvordan nordmenn og svensker ser på saker og ting. Jeg ble overrasket over hvor utrolig mange nordmenn som virkelig skrøt av landet sitt og framgangen og rikdommen her. Dette var nesten litt skremmende, ettersom jeg aldri opplevde dette i Sverige. Dette understrekes av Gro Harlem Brundtlands uttalelse «det er typisk norsk å være god», og av stemningen etter OL på Lillehammer i

1994. Norske medier slår opp norsk framgang med større overskrifter enn det svensk framgang blir omtalt med i Sverige. Dette har nok også å gjøre med at nordmenn har en sterkere nasjonalfølelse enn svenskene, noe som fra svensk side kan oppleves litt som propaganda. Jeg anser dette med nasjonalfølelsen som den største kulturforskjellen mellom Norge og Sverige. Derimot sier jeg ikke at svensker ikke har nasjonalfølelse, bare at den norske befolkningen setter seg selv og nasjonalfølelsen mye høyere enn det en gjør i andre land. Bare se på hvordan man feirer nasjonaldagen. Det har vært Norges «helligste» dag siden 1814, med enorme feiringer rundt om i landet. I Sverige var nasjonaldagen en vanlig hverdag fram til 2008, da myndighetene bestemte at også svenskene burde ta del i sin nasjonaldag. Dette er et godt eksempel på at svensker, som mange andre nasjonaliteter, ikke har en like sterk nasjonalfølelse som det nordmenn har.

Oppgaver 1. H vilke fellestrekk kan du finne i det ungdommene tenker på som typisk norsk? 2. K an du peke på fellestrekk i beskrivelsene ungdommene gir av sin egen kultur? 3. David peker i sin tekst på at nordmenn har sterk nasjonalfølelse, og at vi er svært stolte av landet vårt. Stemmer dette? Diskuter. 4. Del klassen i grupper:

b. Presenter funnene for hverandre. c. Diskuter i klassen hva som kjennetegner kulturen til minoritetsgrupper i Norge med utgangspunkt i presentasjonene av de ulike minoritetsgruppene. d. Bruk det du nå har lært, til å skrive en oppsummering om minoritetsgrupper i Norge. Teksten skal være på 250 ord og ha overskriften «Minoriteter i Norge».

a. F inn informasjon om hva som kjennetegner de minoritetsgruppene i Norge som disse ungdommene representerer (svensker, somaliere, kurdere og afghanere). 49

Fordypningstekster: Du og samfunnet

En del av to kulturer Av Eli Anne Nystad, 23 år, fra Karasjok, førskolelærerstudent Jeg har bodd mesteparten av mitt liv i Karasjok i indre Finnmark. Det er det som er hjemme for meg. Jeg føler at jeg har levd et ganske beskyttet liv i Karasjok. Der snakker de aller fleste samisk, og det er det språket jeg har brukt til daglig. Det er mitt morsmål. På mange måter føler jeg ikke at norsk er mitt andrespråk. Jeg foretrekker å se på engelske tv-program og lese engelske bøker, og jeg føler at jeg kan engelsk bedre enn norsk. Det kan hende det er fordi jeg får kritikk for den måten jeg snakker norsk på – det er ikke rent nok, ikke godt nok. Jeg kan fire språk (samisk, norsk, engelsk og finsk), men i mitt hjem snakket vi bare samisk med hverandre. I Karasjok bor det nordmenn og samer side ved side, og det har aldri vært et problem. 50

Utfordringer Det ble et problem så fort jeg bevegde meg ut av de samiske områdene. Der er ikke det samiske like akseptert. Det hender at man hører stygge kommentarer fordi man snakker samisk, eller så ser folk rart på meg fordi de ikke forstår språket. Det er til tider ensomt å være blant nordmenn, hvor det ikke er folk som snakker samisk og helt forstår meg. Det er utfordrende å komme fra to kulturer. Nordmenn ser på samer som eksotiske og annerledes enn dem. Det virker som om nordmenn ikke skjønner at samene også lever i 2013 og ikke på 1800-tallet. Man får til stadig rare spørsmål: om vi har veier i nord, bor vi i lavvo, finnes det strøm, har vi rein i hagen,

Fordypningstekster: Du og samfunnet

og så videre. Nå bor alle i hus, har elektrisitet, og til alles store sjokk så har ikke alle samer rein. Reindrifta kommer veldig høyt opp i medienes søkelys, og det er det de aller fleste forbinder med samer, men de fleste samer har helt vanlige jobber. Men man kan ikke klandre dem heller, for de vet ikke bedre. Jeg synes virkelig det er på tide å oppdatere det fagstoffet nordmenn leser om samer. Lærere må også lære mer om samer slik at de kan lære det bort videre.

Bevare kulturen Jeg er veldig stolt over min bakgrunn og har aldri forsøkt å skjule for noen at jeg er same. Jeg føler meg heldig som får være en del av denne fantastisk fine kulturen, og man har et mye rikere liv når man er en del av to kulturer. Jeg er heldig som har fått vokse opp med å være stolt over hvem jeg er. Jeg er glad for at jeg ikke levde 60 år tilbake i tid, da hadde jeg ikke vært like heldig. Nordmenn klager hvis man nevner fornorskningen, det skjedde jo for lenge siden. Men fornorskningen lever i dag også til en viss grad, som når nordmenn klager på at det er samiske program på tv. Det er en ganske egosentrisk tankegang. Nordmenn tenker bare på at de ikke skjønner samisk, og at vi forstår norsk. Men tv-program og radiosendinger er med på å holde liv i det samiske språket, noe som er veldig viktig for meg. Folk bør prøve å skifte synspunkt, og tenke på hvordan det ville vært for dem om de snakket et språk som ikke alle kunne, og man måtte krangle seg til alt mulig for at språket ikke

skulle dø ut. Tenk om nordmenn måtte kjempe for å få noe på sitt eget språk!

Norsk og samisk Jeg er norsk selv om jeg er en same. Så jeg er en del av to kulturer. Jeg spiser pinnekjøtt på julaften, liker vafler og brunost og feirer 17. mai. At jeg går i kofte, er det samme som når nordmenn går med bunad, kofta ser bare litt annerledes ut. Man bruker bunad og kofte til samme type anledninger. For meg er det ikke vi og dem, det er oss. I hvert fall er det realiteten for meg. Jeg ønsker ingen skiller mellom oss. Jeg vil ikke krangle, jeg vil leve i fred ˇ sammen med nordmenn. Men CSV-eren i meg våkner til live når nordmenn rakker ned på samer i forskjellige nyhetsartikler som handler ˇ ˇ om samene. (CSV står for cájet sámevuoda, som på norsk betyr “vis din samiske identitet”.) Nordmenn tror at alle samer er like, at alle lever akkurat likt, at alle har rein, at alle får kjøre med snøscooter, og at vi har flere rettigheter enn dem og krever altfor mye. Men jeg får ikke kjøre med snøscooter hvor som helst, jeg må kjøre på merkede løyper. Reindriftssamer har særlige rettigheter som de har kjempet for. Nordmenn har bestemt hva vi må tåle. Vi har ingenting vi skulle ha sagt. Man får bare høre “hallo, det var en spøk, det der må du tåle”. Jeg mener at jeg ikke skal måtte tåle negative holdninger forkledd som “spøk”. Alle har rett til å være seg selv, ingen har rett til å rakke ned på andre. Vi er tross alt i 2013! Nå er det på tide å leve som om vi alle er i 2013, og ikke i 1813.

Oppgaver 1. H vilke fordommer mot samer har Eli Anne Nystad opplevd at en del nordmenn har? 2. H va mener hun med at «ČSV-eren» i henne våkner? Når skjer dette?

3. Diskuter påstandene: a. Det er egoistisk om nordmenn vil fjerne samiskspråklige tv-programmer. b. S amene bør tåle at nordmenn gjør narr av kulturen deres. 51

Utdrag av Delta! med kapittel 1 og 3 Vi venter i spenning pĂĽ at den reviderte planen i samfunnsfag skal vedtas i departementet. Det tror vi skjer i begynnelsen av juni. SĂĽ snart planen er vedtatt, kan vi ferdigstille og trykke Delta!, gi ut boka som brettbok og publisere fagnettsted. Ferdig bok sendes ut til skolene fĂ¸rste uka i august 2013.