Introduksjon

Når du er her

Når det meste er greit er livets tråder rette når flokene kommer og jeg ikke greier å forstå ikke greier å forholde meg til eller finne mening har flokene blitt til kaos kaos er blitt mitt mønster et mønster du ikke ser før du virkelig er her for meg

Randi Etnan

Det er mange som er opptatt av barn og unges psykososiale oppvekst og læringsmiljø. Utfordringene er store, men det er mange som gjerne vil bidra til å utgjøre en forskjell. Trygge voksne mennesker som tør å være til stede, kan ofte utgjøre en stor forskjell i mange unge menneskers liv. Dette kan gjelde uavhengig av hvilken jobb du har, eller hvor du møter barn og unge som har behov for noen når livet er altfor vanskelig.

Boka du har foran deg, handler om hvordan du i din lærerprofesjon kan forstå og møte barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner i ditt arbeid.

Intensjonen med denne boka er å belyse hvordan læreren, både alene og i samarbeid med andre, kan møte og forstå barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Jeg henvender meg først og fremst til lærere i barnehage, grunnskole og i videregående skole og til lærerstudenter. Andre som også har tilknytning til skolen, vil ha interesse av boka. Jeg belyser hvordan læreren, både alene og i samarbeid med andre, kan møte og forstå barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Boka er forankret i Læreplanen fra 2020 og er basert på forskningsbasert kunnskap fra flere ulike vitenskapelige fagfelt, blant annet om hvordan hjernens utvikling påvirkes av omsorgssvikt og/ eller traumatisk stressbelastning.

Boka kan også være aktuell for fagpersoner og andre som er opptatt av hvordan barn og ungdom har det, og hvordan de mestrer livet sitt. For at du som lærerstudent eller lærer skal være best mulig i stand til å hjelpe barn og unge i vanskelige livssituasjoner, er det viktig å bygge et godt tverrfaglig samarbeid rundt det sårbare barnet.

I boka veksler jeg på å bruke betegnelsen barn, unge, ungdom, elev, individ og person for å omtale de menneskene læreren har ansvar for mens de er i sitt livs viktigste utvikling: midt i sin barndom, ungdom og oppvekst.

Gjennom mange år som lærer i grunnskole og videregående skole, og nå de senere årene innenfor lærerutdanningen, har jeg sett behovet for en bok som handler om hvordan læreren kan forstå og møte barn som er i svært krevende og stressende livssituasjoner. Jeg er også sykepleier med master i folkehelsearbeid og har i min praksis i psykiatrien sett hvordan unge voksne mennesker strever unødvendig, fordi de ikke har opplevd stress- eller traumebevisst omsorg da de trengte det. Vold og seksuelle overgrep mot barn er et stort globalt folkehelseproblem, men har hittil ikke vært en del av pedagogisk faglitteratur i lærerutdanningen. Gjennom nasjonale retningslinjer for universitets- og høgskolesektoren stilles det nå krav om slik kompetanse for alle som utdannes til lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole. For de fleste lærere har heller ikke dette med stressbelastet omsorg vært et stort tema i utdanningen. Jeg møter stadig studenter som etterspør større kunnskap og ferdigheter i møte med de barna som strever ekstra mye. Det er spørsmål fra mange av lærerstudentene jeg har undervist i pedagogikk opp gjennom årene som er den egentlige grunnen til at jeg har valgt å skrive denne boka.

Den norske regjeringen har erkjent at vold og overgrep er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som kan medføre betydelige helsemessige utfordringer, både fysisk og psykisk. Helse- og omsorgsdepartementet (2022) understreket at vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn er alvorlige brudd på menneskerettighetene. Hovedsøkelyset i boka er derfor på barn og unge i slike vanskelige livssituasjoner, eller som jeg i mange tilfeller også benevner som stressbelastende livssituasjoner. Vold og krenkelser overfor barn er et viktig tverretatlig fagfelt som det er kommet mye ny forskning rundt de siste ti årene, fra flere ulike vitenskapelige disipliner. Her nevnes særlig psykologi, pedagogikk, helsevitenskap, nevrologi og sosiologi. I denne boka presenteres et holistisk syn på utvikling og læring. Jeg anser det helhetlige menneskesynet som grunnleggende for å forstå barns tidlige utvikling og samtidig viktig for læring i et livsløpsperspektiv. Den enkelte av oss kan møte på barn som er utsatt for vold eller overgrep, enten som nabo, familiemedlem, venn, tilfeldig forbipasserende eller medelev. Ulike profesjonsgrupper som f.eks. barnehagelærere, lærere i grunnskole og videregående skole, helsesykepleiere, politi, advokater, barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer, sykepleiere, tannleger og leger kan gjennom sitt daglige arbeid møte barn som er sårbare og utsatt for traumatisk stress. Alle disse og andre ansatte i barnehage, skole, flyktningmottak, fosterhjem og ved barnevernsinstitusjoner er tilknyttet ulike etater i sin kommune. Det er disse etatene som utgjør basen for det grunnleggende tverretatlige samarbeidet i norske kommuner.

I samfunnet vårt har vi regler og rammer for hvilken atferd vi aksepterer fra barn og unge. Noen av disse reglene er tydelige og formelle, som for eksempel skolereglement. Andre forventninger er vi ikke helt klar over at vi har overfor barn og unge. Når vi opplever en oppførsel som er uforståelig, uakseptabel eller utfordrende, er kunnskapen i denne boka sentral. Stressbevisst omsorg viser at stressreaksjoner, og da særlig traumatiske stressreak sjoner hos barn og unge, kan utløse omfattende reguleringsvansker. En oppførsel som er uakseptabel eller utfordrende hos traumatiserte barn, kan forstås som et språk som uttrykker indre smerte. I veldig mange tilfeller er det læreren i barnehager og skoler som får den første og viktige relasjonen til barnet utenfor hjemmet. Læreren har alle muligheter til å kunne guide barna ved å vise dem trygge, sunne og sosialiserende mestringsstrategier for livet, også de barna som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette er tanken bak bokas hovedtittel: Derfor er jeg her.

Lærerrollen har forandret seg mye og vil fortsatt være i endring i takt med utviklingen i samfunnet vi lever i. Begrepet lærerrollen vil gjennom hele boka henvise til alle de pedagogiske profesjonsutøvere og lærerstudenter som jobber med barn og unge fra starten av barnehagen fram til elevene er ferdige med videregående utdanning. Forskere innenfor flere vitenskapelige disipliner har gitt oss økt kunnskap om de mange utfordringer og muligheter den profesjonelle lærerrollen gir. Lærerne møter mangfoldet som barn og ungdom representerer, i hele utdanningsløpet. Alle barn og unge møter lærere fra barnehage til videregående skole, fem dager i uka, fra de er et år til de er omtrent nitten år gamle. I denne viktige perioden av livet deres er de under særlig rask utvikling og vekst, både fysiologisk, psykologisk, emosjonelt, sosialt og kulturelt.

Barn og unge som har erfart at mennesker rundt dem har tråkket på deres verdighet og krenket dem i denne grunnleggende fasen av livet, trenger å bli sett og møtt av den gode læreren med en trygg tverrfaglig tilnærming. Denne boka vil gi læreren, skolens ledelse og andre sentrale personer rundt det utsatte barnet en nøkkel som gjør dem i stand til å møte barnets behov for å bli sett og forstått bakenfor alle symptomer og atferdsuttrykk.

Det er ikke meningen at lærerne skal inn i behandlerrollen, men bevisstheten og kunnskapen om lærerens viktige rolle som støttespiller og omsorgsperson er helt sentral. Det er jo ikke slik at alle barn som har en utagerende eller utpreget stille atferd (Sæteren, 2019), har vært utsatt for omsorgssvikt eller alvorlige krenkelser. Likevel vil den stressbevisste tilnærmingen denne boka beskriver, være en god måte å forstå de barna på som strever i oppveksten sin. Dette gjelder i mange tilfeller også om det de strever med, er konsentrasjonsproblemer eller det som i flere sammenhenger blir kalt for ulike vansker. Vanskelige livssituasjoner kan ha mange årsaker. Boka berører ingen spesifikke diagnoser, men også barn med diagnoser trenger å føle seg trygge før de er i stand til å utvikle sitt potensial og lære. Grunnprinsippene i den stressbevisste tilnærmingen kan komme veldig mange barn i ulike livssituasjoner til nytte. Grunntanken er at det vi ofte kaller avvikende atferd, egentlig er et språk som har sitt utspring i at evnen til følelsesregulering ikke er godt nok utviklet og opptrent.

Bokas oppbygging

Boka er inndelt i ni hovedkapitler. For å gi leseren noen pusterom underveis har jeg lagt inn noen små poetiske tekster og kunstneriske illustrasjoner.

I kapittel 1 beskriver jeg hva som menes med vanskelige livssituasjoner, vold, overgrep, omsorgssvikt og traumatisk stress hos barn og ungdom. Jeg introduserer begrep som skam, kjærlighet, identitetsutvikling, fortielse og reviktimisering og hvordan dette kan påvirke utviklingen av identiteten til unge mennesker.

I kapittel 2 redegjør jeg for lærerens rammer og roller, der tematikken forankres i aktuelt ramme-, plan- og lovverk, samt nasjonale og internasjonale juridisk bindende konvensjoner. Kapittelet belyser også hvordan vi forstår mistanker og kan identifisere vold og overgrep mot barn og unge.

I kapittel 3 ser vi nærmere på hvordan overgrep og alvorlig krenkelse påvirker hjernens utvikling og dermed barnets atferd og læringsmuligheter. Kapittelet beskriver nærmere hvordan hjernen fungerer, hva som menes med læring med hele kroppen, og hva som skjer når kroppen eller psyken utsettes for traumatisk stress. Dybdelæringsbegrepet belyses her med utgangspunkt i samspillet mellom hjerne, kropp og omverden. Dette for å få dypere innsikt i hvordan dette samspillet også påvirker elever som har vært utsatt for ekstreme stressbelastninger.

I kapittel 4 belyses den stressbevisste tilnærmingen og hvordan lærere kan forstå de unges smerteuttrykk og hva stress og traumatisk stress handler om. Både traumeerfaringer og reguleringsvansker belyses. Videre utdypes det hvordan lærere kan forstå de unges smerteuttrykk.

I kapittel 5 ser vi nærmere på hva grunnleggende tilknytning, omsorg og forsvarsmekanismer innebærer for barn og ungdom. Videre utdypes det hvilke grunnpilarer læreren kan bruke som tilnærming for å støtte barnet i en god utvikling og læring. Her tas det særlig utgangspunkt i de to begrepene toleransevinduet og trygghetssirkelen for å gi innsikt i lærerens handlingsrom. Samtidig vises det til måter å forstå uro på, og hvordan læreren i sin hverdag kan møte elevenes mange behov og utfordringer, også når de har vært utsatt for alvorlige traumatiske stressbelastninger.

I kapittel 6 rettes oppmerksomheten mot lærerens samfunnsmandat, og hvordan læreren kan møte og samtale med eleven i en vanskelig livssituasjon med likeverd og respekt. Videre blir det belyst hvordan du som student eller lærer trenger å kjenne deg selv for å komme i posisjon til å gjennomføre de viktige samtalene med barn som strever, både gjennom aktiv lytting og planlagte samtaler.

I kapittel 7 rettes oppmerksomheten mot betydningen av lærerens profesjonsforståelse i møte med mangfoldet av elever, og vi viser eksempler, pedagogiske modeller og handlingsplaner ved bekymring. Lærerens kunnskapssyn i den flerkulturelle skolen er her sentralt både i oppvekstmiljøet, klasserommet og i skole–hjem-samarbeidet.

I kapittel 8 vender vi søkelyset på hva folkehelse og livsmestring betyr i skolen for læreren knyttet til den tverrfaglige satsingen i LK20. Spørsmål som berøres, er også hva helsebegrepet innebærer, og hvordan helse- fremmende oppvekstarenaer kan bidra til livsmestring både i barnehage og skole.

I kapittel 9 ser vi nærmere på hvordan læreren i et tverrfaglig samarbeid kan identifisere tegn på vold og seksuelle overgrep mot barn. Avslutningsvis står lærerens handlingsrom i det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge i vanskelige livssituasjoner i fokus.

Underveis i boka er det eksempler fra lærerhverdagen, samt historier og QR-koder med videoer som er viktige å åpne og se gjennom for å forstå sammenhengen de er satt inn i. Dette er hovedsakelig små filmer fra Redd Barna som illustrerer tydelig hva barn og ungdom har opplevd, og hva de trenger.