Friedrich Hayek
Hans Chr. Garmann Johnsen
Friedrich Hayek
Betingelsene for et liberalt samfunn
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-76995-6
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Kapittel 5
og demokrati: Hayek og den norske
Kapittel 6
Forord
Da jeg for noen år siden fikk en forespørsel fra Cappelen Damm om å skrive en bok om Friedrich Hayek, svarte jeg umiddelbart ja. For som student ved Norges Handelshøyskole (NHH) på 1970-tallet kom jeg en dag over Hayeks bok The Constitution of Liberty i bokhandelen. Jeg kjøpte boken og satte meg umiddelbart ned og leste den fra perm til perm. Fascinasjonen for boken og interessen for Hayek har fulgt meg siden.
Jeg traff Hayek bare én gang, da jeg besøkte ham og hans kone i deres hjem i Freiburg i den tyske delstaten Baden-Württemberg 12. juni 1983. Vi hadde en lang og hyggelig samtale om mange temaer, men jeg foretok ikke noe formelt intervju. Jeg tok imidlertid notater, og i arbeidet med denne boken har jeg glede av å gå tilbake til disse. Jeg sitter igjen med et inntrykk som jeg kan holde opp mot det som skrives om Hayek. I det store og det hele er det bildet som dannes i de biografiene som er kommet de senere årene, gjenkjennelig.1 Til dem som sier at Hayek fremstod som en høflig og vennlig person, kan jeg nikke anerkjennende. Nå, 40 år etter, har jeg hatt muligheten til å reflektere over Hayeks tekning i et helhetlig perspektiv. Mange har vært velvillige og hjulpet til i arbeidet med boken. Jeg vil gjerne takke følgende: Bruce Caldwell og Hansjoerg Klausinger, Jurgen Reinhoudt, Chris Marino, Friedrich Stadler, Elisabeth Nemeth,
1 Jeg skrev på 1980-tallet noen artikler om Hayek i studenttidsskriftet Ideer om Frihet og dessuten et innlegg i Morgenbladet med tittelen «Hayeks lære om kunnskap og evolusjon» (Morgenbladet 28. juli 1986, s. 4). Min hovedoppgave i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen i mai 1987, med tittelen Orden uten Stat: Om den liberale kritikk av statsplanlegging, med hovedvekt på F.A. Hayeks arbeider, var et forsøk på å forfølge Hayeks idé om spontan orden i samfunnet.
Alexander Linsbichler, Viktor J. Vanberg, Wendula von Klinckowstroem, Åsmund Svendsen, Jon P. Knudsen, Cæcilie Stang, Christian Garmann Johnsen og Åge Johnsen. En særlig takk til Lars Peder Nordbakken. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å minnes Richard Ennals, en god kollega og venn gjennom mange år, som dessverre nylig gikk bort. Hans innsikt og støtte har vært en uvurderlig inspirasjon for meg. Jeg vil også takke for støtte fra Hoover Institution Library & Archives, stiftelsen Liberalt forskningsinstitutt og for muligheten til å bruke min forskningstid ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.
Kristiansand, januar 2025
Hans Chr. Garmann Johnsen
Innledning
Hvorfor Hayek?
Hvem var Friedrich August von Hayek? Hva var hans intellektuelle bidrag, og hvorfor skulle man i dag være interessert i det han skrev? Hoveddelen av denne boken er viet til det andre av disse spørsmålene: Nemlig hva som var Friedrich August von Hayeks intellektuelle bidrag.
Den korte beskrivelsen av Hayek er at han spilte en sentral rolle i diskusjonene om konjunkturpolitikken tidlig i 1930-årene, om sosialismen i slutten av 1930-årene, om totalitære ideologier rundt annen verdenskrig, om fornyelse av liberalismen i etterkrigstiden og om demokratiet og rettsstaten i de siste årene av sitt liv. I tillegg til dette skrev han bøker og artikler om psykologi, vitenskapsfilosofi og idéhistorie. Hayek har bidratt til økonomisk teori og vist hvordan en markedsøkonomi med frie aktører alltid vil bevege seg i form av konjunktursvingninger som vil gi midlertidig arbeidsledighet. Han argumenterte sterkt for at offentlig politikk for å motvirke disse svingningene ville undergrave den økonomiske utviklingen og forverre konjunkturnedgangene. Det er, som vi skal se, relevante innsikter med tanke på de økonomiske utfordringene vi møter i dag. Videre var Hayek tidlig ute med å analysere demokratiets utfordringer ved å advare om at man gjennom demokratiske valg kan ende med totalitære regimer. Det er en innsikt som er meget relevant for den situasjonen demokratiet som institusjon møter i dag på verdensbasis. Og, ikke minst, Hayek undersøkte grunnlaget for vår kunnskapsforståelse, særlig vår forståelse av vitenskapelig kunnskap som er relevant for dagens diskusjon om post-sannhetssamfunnet.
Den lange beskrivelsen av Hayek forsøker å gi innsikt i hva som var Hayeks bakgrunn, motiv og prosjekt – hva som forklarer at han kunne spille den rollen han gjorde, og hva vi kan lære av å studere hans liv og tanker. Historiske personer kan ha betydd mye for utviklingen av et felt uten at man i dag vier dem mye allmenn interesse. Skal vi forstå i hvilken grad Hayek er et unntak i så måte, må vi også innom de to andre spørsmålene over: hvem var Hayek, og hvorfor skulle man i dag være interessert i det han skrev? I denne introduksjonen til Hayek skal jeg forsøke å gi et første svar på alle disse tre spørsmålene. Resten av boken vil utdype dette, men, som nevnt, med særlig vekt på Hayeks intellektuelle bidrag.
Prosjektet
Friedrich Hayek ble født i Wien 8. mai 1899. Han var eldst av tre barn. Familien hans var ikke velstående, men tilhørte likevel det som er kalt den lavere delen av overklassen i Wien. Friedrich meldte seg som soldat under første verdenskrig og tjenestegjorde det siste året av krigen. Han studerte ved Universitetet i Wien tidlig i 1920-årene.
Etter et studieopphold i USA i 1923/24 returnerte han til Wien, hvor han giftet seg. Paret fikk to barn. Friedrich ble leder av Österreichisches Institut für Konjunkturforschung (Det østerrikske institutt for konjunkturforskning) i Wien. I 1932 ble han professor ved London School of Economics (LSE).
Som jeg skal gå nærmere inn på i denne boken, var det som følge av diskusjonene Hayek deltok i ved LSE, at han en gang i midten av 1930årene formulerte sin store tanke, nemlig at grunnen til at den vestlige sivilisasjonen så ut til å være truet, slik de politiske strømningene på det tidspunktet tydelig viste, var at noe hadde gått galt på veien. Dette noe som hadde gått galt, kan kanskje best oppsummeres i begrepet «the abuse of reason». På et eller annet tidspunkt hadde den vestlige verdens opplysningsprosjekt tatt en feil vending. I bind tre av Law, Legislation and Liberty, publisert i 1979, skrev Hayek:
[…] we must shed the illusion that we can deliberately «create the future of mankind», as the characteristic hubris of a socialist sociologist has recently expressed it2. This is the final conclusion of the forty years which I have now devoted to the study of these problems since I became aware of the process of the abuse and decline of reason which has continued throughout that period. (Hayek, 1979, s. 152)
Hayek skulle altså komme til å vie store deler av sitt liv til å vise hva, når og hvordan dette hadde skjedd. Det var en formidabel oppgave og ble da heller aldri til et stort og entydig prosjekt, men snarere en serie arbeider som like fullt hadde dette store temaet som fellesnevner. Hver for seg gav de innspill til Hayeks viktigste prosjekt, som var alternativet til the abuse of reason: betingelsene for et liberalt samfunn.
Hayek ble britisk statsborger i 1938. I 1950 skilte han seg og giftet seg med sin kusine. Samme år flyttet han til USA, etter å ha blitt tilbudt et professorat ved University of Chicago. I 1962 forlot han USA og slo seg ned i Tyskland, i Freiburg, som professor ved universitetet der og som leder av Walter Eucken-instituttet. I 1967 gikk han av med pensjon, men ble tilbudt en stilling ved universitetet i Salzburg i Østerrike og fungerte der som professor i økonomi fra 1969 til 1977. I 1974 ble Hayek tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (Nobels minnepris i økonomi), en pris han delte med den svenske økonomen Gunnar Myrdal (1898–1987).
Hayek flyttet tilbake til Freiburg i 1977, hvor han bodde fram til sin død 23. mars 1992.
Før jeg begynner å diskutere noen av de ulike puslespillbitene som til sammen utgjør Friedrich Hayeks livsverk, hans prosjekt eller hans
2 Hayek refererte her til den svenske sosiologen Torgny T. Segerstedt (1908–1999) og hans artikkel «Wandel der Gesellschaft». Bild der Wissenschaft, 6, 5 (1969).
oeuvre, vil jeg fremheve hva det var som gav ham den posisjonen han fikk i sin samtid, hvorfor vi bør se på ham som en av 1900-tallets viktigste samfunnstenkere, og hvilke forhold som gjør at han fortsatt har relevans. Dette dreier seg om Hayeks kompromissløse påpeking av at et liberalt samfunn3 med respekt for det enkelte individ må baseres på et demokrati som er begrenset av rettferdige, universelle lover, hvis hovedhensikt er å beskytte individet, og institusjoner som har til hensikt å regulere og skape fredelig sameksistens mellom mennesker. Bak disse formuleringene ligger det mange betingelser, og formuleringene har gitt opphav til ulike tolkninger, som vi skal se nærmere på. Et sentralt argument i det som skrives her, er likevel at Friedrich Hayek hadde et stort mål med sitt intellektuelle og samfunnsmessige engasjement. Det betyr ikke at han var en endimensjonal tenker. Heller ikke betyr det at det var noen enkel og ukontroversiell vei som førte fram til formuleringene over, ei heller at det ikke finnes mye i Hayeks tenkning som ikke synes å være helt i tråd med disse formuleringene. Likevel; det er et mål – når man engasjerer seg i en tenker over mange tiår, slik tilfellet er med mitt forhold til Hayek – å prøve å komme til en forståelse av hvem han egentlig var og hva han egentlig ville. Det handler om å se det store bildet, på tross av at det som gjør en tenker spennende, er at vedkommende er kompleks, motsetningsfylt, inkonsistent og eksperimenterende. Jeg skal argumentere for at dette i særdeleshet gjelder for Hayek.
Jeg vil i hovedsak diskutere Hayek på grunnlag av hans egne begreper og argumenter. Det vil si at jeg primært er opptatt av i hvilken grad han var konsekvent i sin tenkning og tro mot egne prinsipper. Det er ut fra dette jeg vil trekke inn og vurdere hans kritikere. Det er ikke så interessant å trekke inn alle dem som var eller er uenige med Hayek på et prinsipielt grunnlag. Som Vikash Yadav (2023) nylig påpekte, har det vært en del høyrøstede stemmer i den offentlige
3 Forstått bredt, inkludert dets økonomi, kultur og sosiale organisering.
debatten om Hayek. Enkelte kritikere har gjort ham til et hatobjekt, som en slags bandefører for en gjeng ultraradikale frimarkedsliberalister og tenkeren bak det de ser på som Reagans og Thatchers antisosiale politikk og dens ettervirkninger i form av nyliberalismen.
Andre har gjort ham til sin helt og ser det som sin oppgave å forsvare ham mot enhver kritikk. Ingen av delene gir etter mitt syn noen god forståelse av Hayek. Men det finnes også en mer lavmælt, faglig og innsiktsfull litteratur som over noen tiår har diskutert ulike deler av Hayeks tenkning. Det er denne jeg først og fremst støtter meg til. Av kritikere vil jeg i hovedsak ta med dem Hayek selv diskuterte med, eller dem som har påpekt logisk brist i hans tenkning. Jeg er for eksempel interessert i hva Hayek mente om sosialismen, men, ut fra argumentet over, i mindre grad i hva sosialistene mente eller mener om Hayek. Det samme gjelder for liberalister: Jeg er interessert i hva Hayek mente om liberalismen, men i mindre grad i hva liberalister mener om Hayek.
Det er god grunn til å anta et en viktig årsak til at Hayeks navn har kommet opp i mediene i de senere årene, skyldes diskusjonen om nyliberalismen (eller neoliberalismen). Kritikere ser på det som en ideologi som har fått et fotfeste i den vestlige verden. Faktum er at det har vært en stor interesse for Hayek i senere år, som vi skal se under. I den forbindelse er også Mont Pelerin Society (MPS)4, der Hayek var initiativtaker og en viktig premissleverandør, fremhevet som et arnested for denne ideologien. Denne boken handler hverken om nyliberalismen eller om Mont Pelerin Society, selv om begge vil bli nevnt. Den vil handle om Friedrich Hayek som person, økonom, samfunnsviter og filosof.
Med det som bakgrunn har det vært en spennende utfordring å skrive denne boken med et bredt anlagt perspektiv på Hayeks tenkning. Jeg skal senere reflektere over spørsmålet om Hayek var et kom-
4 MPS er nærmere beskrevet i avsnittet «Mont Pelerin Society» i kapittel 4.
plisert menneske. Det jeg tror man uten videre kan enes om, er at han var en usedvanlig reflektert, engasjert og ikke minst grundig tenker med et bredt interessefelt og en historisk og kulturell forankring i en av de mest turbulente og prinsipielt avgjørende perioder i utviklingen av de vestlige demokratier. Det er få andre tenkere, om noen, som har forsøkt å trenge så dypt ned i de grunnleggende temaene som har betydning for et fritt, liberalt samfunn, og med en slik bred tilnærming, som han.
En hayekiansk forståelse
Vikash Yadav skriver at «the effort to present Hayek retrospectively as embodying a consistent intellectual position in a career that spanned decades will not stand scrutiny» (Yadav, 2023, s. viii). På tross av dette vil jeg hevde at det er en sammenhengende helhet i det Hayek skrev, selv om han utviklet sine tanker over årene. Som vi skal se under, er dette et diskusjonstema innenfor Hayek-litteraturen. For allerede nå å klargjøre min posisjon så tenker jeg at det er vanskelig å se at det han engasjerte seg i, var fullstendig tilfeldig. Jeg tar for gitt at han hadde en form for internt kompass som gav retning til hans engasjement. Hayek fremhevet også selv kontinuitet i sin tenkning (Hayek, 1978c). Det betyr ikke at han kun var opptatt av én sak; snarere omtalte han seg, slik vi skal se senere, som en muddler (en som roter rundt). Jeg vil sitere Viktor Vanberg (f. 1943) fra vår samtale: «Hayek was an intellectual world in himself.»5 Riktignok var han ikke alltid konsekvent, og noe av hans mer anvendte, politiske engasjement var ikke alltid tro mot hans egen grunnleggende filosofi. Likevel er det en kjerne i hans tenkning som utgjør et perspektiv, og som betyr at Hayek representerer en original og konsistent tilnærming til liberalistisk tenkning som også avviker fra mange andre
5 Samtale med Viktor Vanberg ved Walter Eucken Institut, Freiburg am Breisgau, 3. oktober 2023.
tilnærminger til liberalismen. Det siste er med på å forklare Hayeks kontroverser, også med «hans egne».
Som sagt over: Det som ofte gjør en person spennende å studere, er nettopp selvmotsigelser og utfordringer personen og tankene hans eller hennes møter i virkeligheten. Det gjelder også Hayek. Han var ingen fanatiker, selv om han var selvbevisst og hadde klare mål. Han var preget av den tiden han levde i. Det betyr at det han relaterte seg til og kommenterte, var omskiftelig. Den intellektuelle kjernen i Hayeks tenkning må forstås i lys av dette. Det er ikke snakk om en teori, men heller et perspektiv som gjør at vi kan bruke begrepet en hayekiansk forståelse av liberalisme som skiller seg fra andre forståelser av liberalismen. Det er denne forståelsen jeg skal forsøke å få fram gjennom denne boken. Og for dem som ikke er kjent med Hayeks ideer fra før, tror jeg at hans forståelse av liberalismen vil fremstå som overraskende.
Hayek var kontroversiell. Det er ikke til å komme forbi at han etter annen verdenskrig ble omfavnet av republikanere i USA, eksempelvis senator og presidentkandidat Barry Goldwater (1909–1998) i 1960årene og senere president Ronald Reagan (1911–2004) i 1980-årene. Han ble tildelt Presidential Medal of Freedom av president George H. W. Bush (1924–1993) i 1991. Winston Churchill (1874–1965) refererte til Hayeks bok The Road to Serfdom i valgkampen i 1945 i England, og Hayek ble tatt til inntekt for det konservative partiet (Ebenstein, 2001, s. 138–139). I 1970-årene ble Margaret Thatcher (1925–2013) fascinert av hans tanker, som hun tok med seg inn i Downing Street i 1979. Hun utnevnte Hayek til Companion of Honour i 1984, men Hayek var ikke særlig opptatt av politikk.6 I hans brev og skrifter er det få referanser
6 I Hayek on Hayek skriver han: «Had I remained in my native country, or even had I continued in England after I had become completely assimilated […] I should almost certainly have been drawn into public and political activities or administrative work. The latter I did not really care for, thought my belief that I was not good at it was not entirely true.» (Kresge & Wenar, 2005, s. 137) Intervjuet ble gjort i 1972.
både til de politiske debattene i Østerrike i mellomkrigstiden og til de politiske debattene i England og USA etter krigen.7 Hayek skrev et etterord i The Constitution of Liberty (1960) med tittelen «Why I am not a Conservative»,8 kanskje først og fremst for å fristille seg fra partipolitiske diskusjoner.9 Disse og andre eksempler på de mer politiske sidene av hvordan Hayeks tanker er brukt, er imidlertid ikke hovedgrunnen til at vi bør interessere oss for ham i dag.10 Det som gjør det verd å diskutere ham i dag, er at han først og fremst var en kunnskapsrik og til dels nyskapende samfunnstenker som bidro til å revitalisere den liberale idétradisjonen innenfor europeisk filosofi og samfunnsteori. Hayek var en nettverksbygger. Han involverte seg i mange aktiviteter for å organisere samarbeid rundt liberale ideer, og under annen verdenskrig engasjerte han seg sterkt for å skaffe asyl i England for intellektuelle som måtte forlate Tyskland og Østerrike, for å nevne noe. Under går vi nærmere inn på Hayek som sosial entreprenør. Personlig var Hayek likevel ikke det vi kan kalle et organisasjonsmenneske. Han gikk sine egne veier. Han var ikke en talsmann for den østerrikske skolen innenfor økonomisk teori, ei heller en leder av MPS som bestrebet seg på å formulere en felles oppfatning om ulike spørsmål. Han ønsket ikke at MPS skulle være en organisasjon i tradisjonell forstand, men praktiserte sin egen filosofi om viktigheten av å være et fritt tenkende menneske.
7 I de senere årene av sitt liv var Hayek mer direkte i sine politiske kommentarer. Det fremkommer blant annet i en serie intervjuer han gav på midten og slutten av 1970-tallet, og som i deg kan sees på YouTube. Vi kommer tilbake til det under.
8 Opprinnelig presentert som er foredrag på et MPS-møte i 1955 (Ebenstein, 2001, s. 191).
9 Hayek refererte ofte til Keynes, som i et appendiks til General Theory hadde skrevet om hvordan politikken bruker ideer. Dette er en referanse Hayek brukte til å begrunne hvorfor han selv fokuserte på ideer fremfor politikk. Se avsnittet «Hva er et liberalt samfunn?» i kapittel 4.
10 Det han hende, slik det antydes nedenfor, at Hayek på sine eldre dager ble mer politisk engasjert og spisset sine uttalelser mer enn han hadde gjort tidligere.
Økonomi, samfunnsvitenskap og filosofi
Selv om Hayek mottok Nobels minnepris i økonomi i 1974, tror jeg ikke han var særlig interessert i økonomisk teori. Han mente åpenbart at økonomisk utvikling var viktig, og han var opptatt av at man må ha en riktig forståelse av hvordan økonomien fungerer når man skal forklare samfunnsmessig utvikling. Han mente åpenbart også at feil forståelse av de økonomiske prosessene kan få fatale konsekvenser for hvordan vi innreder samfunnet. Han hadde sett disse fatale konsekvensene i Østerrike etter første verdenskrig. Men i likhet med Karl Marx (1818–1883) var ikke Hayek opptatt av økonomisk teori som sådan. Han var heller opptatt av hvordan samfunnet organiseres og hvordan økonomisk organisering spiller en stor rolle i utviklingen av samfunnet.11
Hayek gav viktige bidrag til samfunnsvitenskapen, men, paradoksalt nok, var han ikke særlig interessert i samfunnsvitenskap.
Flere steder i sine arbeider uttrykte han skepsis overfor den retningen samfunnsvitenskapen hadde tatt,12 og som han i økende grad kom til å kalle scientism: ideen om at man kan bruke naturvitenskapen som rollemodell for samfunnsvitenskapen.13 I sin kritikk av sosiologen
Karl Mannheim (1893–1947) i The Road to Serfdom (Hayek, 1944, s. 117) viste Hayek, som vi kommer nærmere tilbake til i avsnittet «Veien til trelldom» i kapittel 4, liten evne til å gå dypere inn i Mannheims tenkning. Dette hang sammen med en generell skepsis overfor empirisk samfunnsvitenskap, illustrert med eksempelet om at hvis man spør mennesker i et totalitært samfunn om de føler seg undertrykt, er sannsynligheten stor for at nettopp totalitarismen gjør at man ikke overskuer, og dermed heller ikke kan uttrykke et inngående ønske om, mer liberale alternativer.
11 Om Hayeks forhold til Marx, se Ebenstein (2001, s. 227–231).
12 Allerede Road to Serfdom (Hayek, 1944) er et oppgjør med mange sosiologer, i særdeleshet Karl Mannheim.
13 For en gjennomgang av begrepet, se Caldwell (2004, s. 241).