NATURFAG VG1
Helse- og oppvekstfag • Restaurant- og matfag
Siri Halvorsen • Per Audun Heskestad
Bokmål
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Kosmos HS RM følger læreplanen LK20, naturfag yrkesfag vg1 for helse- og oppvekstfag (naturfag HS) og restaurant- og matfag (naturfag RM).
Omslagsdesign: Kristine Steen / Aksell.no
Omslagsfoto: Getty Images / nasakid (insekt, sommerfugl, oleandersvermer, larve)
Grafisk formgiving: Kristine Steen / Aksell
Hovedillustratør: Terje Sundby / Keops
Forlagsredaktør: Eva Irgens
Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2025
Boken er satt i MinionPro 11,25/14,5 punkt og trykt på 100 g G-print
ISBN 978-82-02-84724-1
2. utgave
1. opplag 2025
www.kosmos.cdu.no www.cdu.no
Forord
Kosmos kommer fra gresk og betyr verden, men kosmos betyr også orden og system, altså det motsatte av kaos! Vi håper at denne boka skal hjelpe deg til å se at det er orden og system i naturfag.
Hvert kapittel begynner med å gi en kort oversikt over hva du skal lære, og kompetansemålene fra læreplanen i naturfag på vg1 for helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. Viktig stoff har vi uthevet med rammer, slik at det skal være lett å kjenne det igjen. Innimellom teksten finner du diskusjonsspørsmål. Disse spørsmålene bør du tenke over eller diskutere med andre, for da blir det lettere å forstå teksten.
Avsnitt med Fordypning er tenkt å være en ekstra utfordring for deg som ønsker å gå litt i dybden. Og hvis du ønsker å lære enda mer, kan du gå til temasidene.
Etter hvert delkapittel finner du Hva har du lært -oppgaver. Når du løser disse oppgavene, får du en repetisjon av stoffet du nettopp har gjennomgått.
Til slutt i hvert kapittel finner du et sammendrag av stoffet, mange ulike typer oppgaver og forslag til forsøk. Når du løser de ulike oppgavene og gjennomfører forsøkene, vil du få en mer grunnleggende forståelse av lærestoffet.
På elevnettstedet kosmos.cdu.no finner du selvrettende oppgaver, videoer, animasjoner og løsningsforslag til oppgavene i læreboka.
Lykke til med naturfag!
Hilsen forfatterne
Kapittel
1 Forskning i naturfag
2 Mikroorganismer
3 Næringsstoffer
4 Helse og livsstil
5 Teknologi og bærekraft
Kompetansemål
Etter at du har jobbet med kapittelet, skal du kunne
• utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder
• risikovurdere egne forsøk og håndtere avfallet fra disse på en forsvarlig måte
• HS: drøfte hvilken betydning mikroorganismer har for kropp og helse
• RM: gjøre rede for mattrygghet og betydningen av mikroorganismer i matproduksjon, for driftshygiene og ved håndtering av mat
• gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv
• utforske egenskaper og reaksjoner til noen stoffer og stoffblandinger som er relevante for eget utdanningsprogram
• drøfte aktuelle helse- og livsstilsspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder
• […] diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv
• utforske egenskaper og reaksjoner til noen stoffer og stoffblandinger som er relevante for eget utdanningsprogram
• utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv
4.1 Helse,
4.2 Kosthold
4.3 Trening
4.4 Psykisk
4.5 Stoffer
4.6 Kildekritikk
5.2
5.3
5.4
5.5
1.1 Forskning gir ny kunnskap
Hvorfor er forskning viktig?
Verden rundt oss er full av ting vi kan undre oss over, og som vi ikke helt forstår. Av og til har vi et spørsmål som vi ikke vet svaret på, eller et problem som vi ikke vet hvordan vi skal løse. Da kan vi utforske dette, gjerne ved å gjøre noen forsøk. Dermed kan vi få svar på det vi lurer på, og kanskje får vi til og med helt ny kunnskap.
Når et forsøk gjøres grundig og systematisk, kan vi kalle det forskning. Gjennom forskning får vi kunnskap og innsikt som vi trenger for å løse framtidige problemer, også problemer som vi ikke kjenner til i dag.
spørsmål, idé eller problem forskning ny kunnskap og innsikt
Forskning er systematisk arbeid som gir oss ny kunnskap og innsikt.
Her er et spørsmål vi kan stille oss: Hvorfor lever mennesker lenger i dag enn før? I 1850 var gjennomsnittsalderen for kvinner i Norge 50 år, og gjennomsnittsalderen for menn var 48 år. I 2025 har forventet levealder steget til 84 år for kvinner og 82 år for menn.
Fordypning
Det er mange grunner til at levealderen har økt. Det skyldes blant annet bedre kosthold, mer kunnskap om bakterier og virus, bedre hygiene og ikke minst utviklingen av nye medisiner og vaksiner. Alle disse tingene har det vært forsket mye på opp gjennom årene.
Kan du komme på andre årsaker til at vi lever lenger i dag enn for 175 år siden?
Forskning ga oss vaksine mot koronaviruset
Koronapandemien skyldtes den smittsomme sykdommen covid-19. Sykdommen ble oppdaget i Kina i desember 2019. Fordi det ikke fantes noen vaksine mot koronaviruset den gangen, spredte sykdommen seg raskt over hele verden. På noen få år døde om lag 6,7 millioner personer som følge av viruset.
Forskerne begynte nesten umiddelbart å arbeide med å utvikle en vaksine mot sykdommen, og allerede i desember 2020, bare ett år etter at sykdommen ble oppdaget, var vaksinen klar til bruk. Så raskt har en vaksine aldri før blitt utviklet.
Velg din egen problemstilling
Når du skal utforske en selvvalgt problemstilling, må du aller først finne ut hva du vil vite mer om. Lurer du på noe som har med utdanningsprogrammet ditt å gjøre? Er det noe i hverdagen du vil vite mer om?
Formuler så et kort spørsmål som begynner med hva, hvordan eller hvorfor. Spørsmålet bør helst bestå av bare én setning.
Hva kan du tenke deg å utforske?
Hvorfor bør vi vaske hendene ofte når vi lager mat?
Hvordan kan vi unngå å bli forkjølet?
Hva bør vi gjøre hvis vi skal leve så sunt som mulig?
Hvorfor er det lurt å spise grovbrød?
Hvorfor hever brøddeigen?
Rekkefølgen på forskerarbeidet
Når vi har et spørsmål eller et problem i naturfag, ønsker vi å finne et svar eller en løsning på problemet. Da tenker vi først gjennom våre egne erfaringer og vår egen kunnskap, før vi undersøker annen tilgjengelig kunnskap. Da kommer vi gjerne fram til noe som kan være en løsning. En slik mulig løsning kaller vi en hypotese.
For å teste hypotesen kan vi gjøre ulike forsøk, og når vi er ferdige med forsøkene, bearbeider og tolker vi resultatene. Hvis resultatene stemmer med hypotesen, blir hypotesen styrket. Hvis resultatene derimot ikke stemmer med hypotesen, blir den avkreftet. Da lager vi i så fall en ny hypotese, og så tester vi denne hypotesen ut med nye forsøk. Når resultatene fra flere forsøk stemmer med hypotesen, sier vi at hypotesen er blitt til en teori.
Hypotesen stemmer
Spørsmål, idé eller problem Lage hypotese
Teste hypotesen med forsøk
Hypotesen holder ikke Teori
Vi kan aldri vite om en hypotese vil være «sann» til evig tid, for det kan jo hende at noen klarer å motbevise den senere. Når vi sier at en hypotese er bevist i naturvitenskapen, betyr det altså bare at ingen har klart å motbevise den.
Helt til slutt er det vanlig å skrive en rapport der vi beskriver forsøket og registrerer resultatene slik at vi kan presentere dem for andre.
Rekkefølgen på forskerarbeidet Hva skal gjøres?
1 Spørsmål, idé eller problem Vi har et spørsmål vi ønsker å få svar på, en idé vi vil undersøke, eller et problem vi ønsker å løse.
2 Lage en hypoteseVi skriver hva vi tror kan være svaret på spørsmålet eller løsningen på problemet.
3 Teste hypotesen med forsøk Vi gjennomfører forsøk ved å utføre eksperimenter eller målinger for å teste hypotesen.
4 Tolke resultatene og presentere funnene Vi finner ut om resultatene støtter hypotesen eller ikke, og skriver en rapport.
Hva har du lært?
1. Hvorfor trenger vi forskning?
2. Hvilke spørreord begynner ofte en problemstilling med?
3. Hva er en hypotese?
4. Hvordan kan vi teste en hypotese?
5. Hva må vi gjøre hvis resultatene våre ikke stemmer med hypotesen?
1.2 Valg av metode
Hvilken metode skal vi velge?
Før vi skal gjøre et forsøk, bør vi tenke gjennom hvordan vi skal utføre det. Dette kalles å velge en metode. Det finnes flere metoder. Vi kan for eksempel gjennomføre forsøket som en spørreundersøkelse, som et eksperiment eller som en observasjon.
Dersom vi vil finne ut hva folk mener om noe, eller hvorfor de velger som de gjør, er det lurt å bruke en spørreundersøkelse. Hvis forsøket vårt går ut på å måle noe, for eksempel fart, tid eller hvordan stoffer reagerer med hverandre, bør vi utføre et eksperiment. Dersom vi vil finne ut hvordan noe forandrer seg over tid, for eksempel hvor fort en tomatplante vokser, kan vi observere planten over tid.
Før vi skal gjøre et forsøk, bør vi tenke gjennom hvordan vi skal utføre det. Det vil si at vi må velge en metode.
Hvilken metode velger du?
Variabler
Når vi har valgt metode og skal utføre forsøket, må vi passe på at vi har kontroll på det vi måler. Dersom vi skal undersøke om mengden vann, mel, sukker eller gjær påvirker hvor godt en brøddeig hever, må vi variere mengden av én ingrediens om gangen. På denne måten har vi kontroll på det vi måler. Det vi varierer – her vann, mel, sukker og gjær –kaller vi variabler. Når vi gjennomfører et forsøk, bør vi altså undersøke én variabel om gangen. Vi kan for eksempel starte med å bare variere mengden vann.
Når vi utfører forsøk, bør vi undersøke én variabel om gangen.
Feilkilder
I de aller fleste forsøk må vi ta hensyn til feilkilder. En feilkilde sier noe om hvor sikkert et resultat er. Et eksempel på en feilkilde er at en vekt er innstilt feil, slik at den hele tiden måler 5 gram for mye. Unøyaktigheter i målingene kan også være en feilkilde. Når vi for eksempel måler tiden med en stoppeklokke, er målingene avhengige av hvor fort vi trykker på stoppeklokka. For å redusere feilkildene må vi arbeide nøye og systematisk, og vi må gjenta forsøkene mange ganger.
Hva ser du på bildene?
Kan du tenke deg hva som kan utgjøre feilkilder her?
Fordypning
Når vi gjør et forsøk, bør vi alltid ha med en kontrollgruppe eller en kontrollprøve. Sett at vi skal gjøre et forsøk der vi skal undersøke holdbarheten til en fuktig brødskive. Vi fukter en brødskive med vann og legger den i en plastpose. I en annen plastpose legger vi en tørr brødskive. Dette er kontrollprøven vår. Så observerer vi hva som skjer med brødskivene i løpet av noen dager. Nå kan vi sammenlikne de to brødskivene og si noe om hva fukt har å si for holdbarheten til brød.
Gode råd for å redusere feilkildene:
• Kontroller måleinstrumentet.
• Vær så nøyaktig og systematisk som mulig når du måler.
• Gjør forsøket flere ganger.
• Ha med en kontrollgruppe eller en kontrollprøve.
Hva har du lært?
1. Du skal undersøke hvor mange i klassen som bruker mobilen i naturfagtimen. Hvilken metode vil du bruke?
2. Hva er en variabel?
3. Hva kan vi gjøre for å unngå feilkilder i målinger og resultater?
Forskning krever samtykke fra pasienten
Den norske legen Gerhard Armauer Hansen ble verdenskjent fordi han i 1873 klarte å finne ut hvilken bakterie som er årsaken til sykdommen lepra.
Dessverre ble Armauer Hansen også kjent fordi han var den første i Norge som ble fradømt sin stilling som lege ved sykehuset han jobbet på.
I arbeidet med å finne ut hvordan sykdommen oppstår, overførte Armauer Hansen bakterier fra én pasient til en annen uten å ha spurt pasientene på forhånd.
Heldigvis ble ikke pasienten smittet, men Armauer Hansen ble i Bergen byrett dømt for å ha misbrukt sin stilling som lege. Dommen var viktig blant annet fordi den viste at leger ikke kan forske på pasienter uten at de har samtykket til det.
Forskning i naturfag
