Fullført og bestått
Guri Skedsmo, Ruth Jensen og Jeffrey B. Hall (red.)
Fullført og bestått
– lovende og frafallshemmende praksiser for å beholde elevene i opplæringsløpet
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-81514-1
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Frafall i skolen rammer både høyinntekts- og lavinntektsland, og internasjonal så vel som nasjonal forskning på frafall i skolen viser at det er et komplekst fenomen. Formålet med denne boken er å bidra med økt kunnskap om lovende og frafallshemmende praksiser i den norske konteksten for å beholde elevene i opplæringsløpet. Samtidig retter vi oppmerksomheten mot mulige implikasjoner for styringen av skolen, praksis på ulike nivåer i utdanningssystemet og videre forskning. Mange av utfordringene skolene står overfor, er knyttet til den lokale eller regionale konteksten. Det krever at skolene må arbeide sammen med aktører i og utenfor skolen for å finne gode måter å håndtere dem på. I prosjektet Professional Actors’ Work to Retain Students in Secondary Education (ProAct) undersøker vi nettopp dette samarbeidet, som foregår på tvers av nivåer i skolesystemet (skole, kommune, fylkeskommune), og på tvers av offentlige instanser og profesjoner (PPT, Nav, politi, helsefaglig personell osv.). I prosjektet samarbeider vi med tre fylkeskommuner i Norge, og i hvert av fylkene har vi valgt ut to videregående skoler som vi følger over tid, ungdomsskoler som avgir elever til disse skolene, og vi har inkludert ansvarlige skolemyndigheter i kommunene der ungdomsskolene er lokalisert. Prosjektet sikter mot å generere og systematisere ny kunnskap som kan bidra til å forstå et så komplekst fenomen som frafall, hva slags tiltak og prosesser som kan bidra til å beholde elevene i opplæringsløpet, og ikke minst legge til rette slik at skoler, skolemyndigheter og andre involverte aktører kan lære av hverandre og samarbeide til beste for elevene. Målgruppen for boken er skoleledere, lærere og representanter for andre viktige yrkesgrupper i skolen, ansatte i fylkeskommuner og kommuner,
ulike støttetjenester for skoler, representanter fra offentlige sektorer som er relevant i samarbeidet med skoler om elevers behov, nasjonale myndigheter samt forskere ved universiteter og høyskoler og masterstudenter for en rekke relevante studier, som kan bidra i det tverrfaglige arbeidet i laget rundt elevene.
Vi retter en stor takk til Norges forskningsråd, som har tildelt prosjektmidler fra programmet «Forskning og innovasjon i utdanningssektoren» (FINNUT). Vi vil takke politikere og statstjenestepersoner på nasjonalt nivå som har bidratt med sine perspektiver i datainnsamlingen, utdanningsmyndighetene i de tre fylkene som har valgt å delta i prosjektet, skoleledere, personalet og elevrepresentanter ved de seks videregående skolene, skoleledere ved de seks ungdomsskolene, som avgir elever til de videregående skolene, skolemyndighetene i kommunene der de seks ungdomsskolene er lokalisert, representanter fra støttetjenestene og andre samarbeidspartnere for skolene. Datainnsamlingen har vært svært omfattende og har gått over flere år. I denne boken hadde vi plass til et utvalg av analysene, og arbeidet med det videre datamaterialet vil fortsette etter at prosjektet formelt avsluttes våren 2025. Spesielt takker vi alle som har stilt seg til disposisjon for observasjoner og intervjuer. Det har vært utrolig spennende å besøke alle skolene. Engasjementet og omsorgen for elevene kommer tydelig frem, ikke bare gjennom praksisene vi har identifisert, men også som en del av skolenes kultur. Dette preger miljøet og blir spesielt synlig i interaksjonen mellom de involverte aktørene.
Takk til prosjektets referansegruppe for faglige samtaler og tilbakemeldinger underveis i prosjektet, også i rammen av internasjonale forskningssymposier og møter: professor James Spillane ved Northwestern University i USA, professor Anne Homme ved Universitetet i Bergen, professor Christian Ydesen ved Universität Zürich i Sveits, professor Felicitas Acosta ved Universidad Nacional de General Sarmiento i Argentina og dr. Helga Aune ved Universitetet i Oslo. Takk også til kollegaer som har bidratt med spørsmål og kommentarer til arbeidet vårt.
Vi retter også en takk til forskergruppen Læreplanstudier, utdanningsledelse og styring (CLEG) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo for muligheten til å presentere og diskutere kapittelutkast under utvikling.
En stor takk til alle forfattere og prosjektpartnere som har bidratt til denne boken – ikke bare gjennom kapitlene, men også gjennom hele pro -
sessen, fra idémyldring og felles skriveseminarer til tilbakemeldinger og diskusjoner rundt skisser og mer ferdige kapittelutkast.
Til slutt retter vi en takk til fagfellene for konstruktive tilbakemeldinger og til redaktør Katinka Lønne Christiansen for god oppfølgning fra ideutkast til utgivelse av denne antologien.
Oslo, oktober 2024
Guri Skedsmo, Ruth Jensen og Jeffrey Hall
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo
Innhold
Skape fleksible strukturelle rammer rundt elevene ................................. 81 Laget rundt eleven – et kollektivt ansvar 83
........................................................................................................................ 85
Rektors betydning for å skape gode praksiser ............................................ 85
Mellomledere som (rektors) aktører mellom strukturer og mange profesjoner ................................................................................................ 87
Kapittel 5
Skolenes strategiske arbeid for å beholde elevene ................................. 91 – aktørene, her og nå-arbeidet, praksisene og tilpasningene Ruth Jensen og Jeffrey B. Hall
.................................................................................................................. 92
..........................................................................
........................................................................................................................
Tidlig innsats for å skape mestringstro og trygghet i valg av program ... 107
Karakteristiske trekk ved her og nå-arbeidet, praksisene og
Kapittel 6
Skolehverdagen i videregående skole sett fra elevenes perspektiv... 112
Kristin Helstad
fra elevperspektiv ................................................................................... 114
erfaringer – empirisk analyse................................................................
«Vi er kanskje de mest engasjerte elevene.»
Kapittel 7
Ungdomsskolelederes strategier for å skape gode
Skedsmo, Josefine Jahreie og Guro Håve
Kapittel 8
Frafallshemmende
utfordringer og muligheter
Dekontekstualisering .......................................................................................... 163
Oversettbarhet 163
ProAct-praksisenes oversettbarhet....................................................................... 166
IKO-modellen og oversettbarhet ........................................................................... 168
Elevsamtalen og oversettbarhet 169
Oversettbarhet – skolespesifikke praksiser........................................................ 169
Kontekstualisering ............................................................................................... 170
Oversettelsesregler; finnes det? ............................................................................ 171
Oversettelsesregler – en typologi ................................................................... 172
Konklusjon – oversettelsesregler og overføring av frafallshemmende praksiser .................................................................................... 173
Translatører og translatørkompetanse ......................................................... 174
Kapittel 9
Manglende fullføring som gjenstridig problem ......................................... 178 – implikasjoner for politikk, praksis og forskning
Anne Homme
Innledning ......................................................................................................................
Statlige initiativer 2010–2024
problem med mange navn .................................................................
.....................................................................
..........................................................................................................
strategies» 187
Institusjonelt arbeid – funn fra ProAct-prosjektet ..................................... 188
Drøfting – implikasjoner for politikk, praksis og videre forskning ............... 189 Konklusjon 191
................................................................................................................ 191
Kapittel 10
Lovende og frafallshemmende praksiser ..................................................... 195
– muligheter og utfordringer
Guri Skedsmo, Ruth Jensen og Jeffrey B. Hall
Å få bukt med frafallsproblematikken – sett fra nasjonalt nivå .................. 196
Utnyttelse av handlingsrommet på regionalt og lokalt nivå ........................ 197
Potensial og utfordringer i grensearbeidet ......................................................... 199
Håndtering av dilemmaer i arbeidet med å redusere frafall 200
Å undersøke og forstå frafallshemmende praksiser
Guri Skedsmo, Ruth Jensen og Jeffrey B. Hall
i dette kapitlet presenterer vi forskningsprosjektet, Professional Actors' Work to retain Students in Secondary Education (ProAct), som ligger til grunn for denne boken og vi gir en oversikt over tidligere nasjonal og internasjonal forskning. Videre legger vi frem sentrale teoretiske og analytiske perspektiver som prosjektet er forankret i og forskningsdesignet, ikke minst hvordan vi har gått frem metodisk for å undersøke og forstå frafallshemmende praksiser. Til slutt presenterer vi de ulike kapittelbidragene i boken.
Utdanning blir sett på som en nøkkel til å gi barn og unge et grunnlag for å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Selv om vi i Norge i mange år har hatt som ambisjon å skape en felles skole for alle elever, er det et stort antall elever som hvert år dropper ut av videregående opplæring. Andelen elever med høyt fravær som faller fra, har holdt seg relativt stabilt (SSB, 2024). Mens nesten alle 16-åringer begynner i videregående skole, er det i gjennomsnitt 72 prosent som fullfører på normert tid, og det er store forskjeller mellom fylkene (SSB, 2024). Andelen elever som fullfører innen de fem–seks årene de har rett til opplæringen, har imidlertid økt. Av elevkullet
som startet i 2017, har 82 prosent fullført opplæringen sin i 2023 (SSB, 2024).
Sammenliknet med kullet som startet i 2006, er dette en økning på 10 prosent. Analyser av ulike typer statistikk over tid viser at elever som ikke fullfører videregående opplæring, har økt risiko for å være økonomisk inaktive ti år etter (Bäckman et al., 2015; Brekke et al., 2014; Ramsdal et al., 2013). Hvert år en elev fullfører i videregående skole, kan gi positiv uttelling med tanke på senere lønnsutvikling og pensjonsutbetaling (OECD, 2018).
Det kan dermed se ut til at fullføring av videregående opplæring ikke bare representerer en viktig inngangsbillett til arbeidslivet, men også er med på å forme livet eleven har som voksen. Andelen ungdom som faller ut av skolesystemet, er et stort samfunnsproblem, og kan ses som indikator på at utdanningssystemet svikter sitt ansvar overfor disse elevene. En studie av nasjonale utdanningspolitiske tiltak viser at frafall i Norge blir sett som et sentralt samfunnsproblem som knytter seg til økonomi og full sysselsetting (Helgøy et al., 2019b). I motsetning til for eksempel Sverige, hvor nasjonale myndigheter har vektlagt strukturendringer, har norske utdanningsmyndigheter i større grad prioritert spesifikke, nasjonale tiltak for å redusere frafall. Denne strategien er blitt karakterisert som mer målrettet og proaktiv enn den svenske, og forskerne peker på at det statlige handlingsrommet i Norge er større enn i Sverige på grunn av større grad av markedsorientering, desentralisering av ansvar og oppgaver og private aktører i den svenske konteksten (ibid.).
Reform 94 ga alle elever individuell rett til videregående opplæring, og økningen i antallet elever innebar store endringer i organiseringen av opplæringen (Markussen, 2010). Samtidig med reformen ble det opprettet en obligatorisk oppfølgingstjeneste (OT) i hvert fylke, som har ansvar for å veilede elever som står uten skole og arbeid. Selv om det var en rekke tiltak tidligere, ble det hovedsakelig fra år 2000 innført flere nasjonale initiativer med mål om å redusere frafallet (Markussen, 2010). I 2002 ble det utarbeidet en tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6 (2002–2003)), som inkluderte tiltak på fylkes- og skolenivå, særlig rettet mot å bekjempe sosiale forskjeller og sikre bedre gjennomføring i utdanningen for elever fra lavinntektsfamilier. Planen hadde flere delmål, der reduksjon av frafall i videregående skole var sentralt. Kunnskapsløftet, som ble innført fra 2006, hadde som sentralt mål å forbedre fullførelsen av videregående opplæring og redusere frafall ved å gjennomføre endringer for hele opplæringsløpet og ved å legge vekt på grunnleggende ferdigheter (Meld. St. 31, 2007-2008). Videre skulle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som ble innført ett år tidligere,
gi informasjon til aktører på ulike nivåer, samt bidra til å sammenstille tall for å gi oversikt over utviklingen over tid. Et eksempel på konkrete initiativer knyttet til frafallsproblematikken er «Ny GIV», som ble satt i gang i 2011 og deretter gradvis iverksatt. Målet var å lette overgangen mellom grunnskolen og videregående skole ved å øke samarbeidet på strategiske områder mellom utdanningsmyndigheter på fylkeskommunalt og kommunalt nivå (Kunnskapsdepartementet, 2013).
I 2016 ble det vedtatt å innføre nye fraværsregler, bl.a. med innføring av grense på 10 prosent for udokumentert fravær i et fag for å få karakter (Kunnskapsdepartementet, 2016). I spesielle tilfeller kan rektor benytte skjønn og tillate fravær på inntil 15 prosent. Selv om evalueringer har identifisert noen positive effekter av tiltakene, peker de også på utfordringer, som hvordan man kan sikre at tiltakene har langvarig effekt, samt vanskelighetene med å måle effektene, ettersom tiltakene er gjennomført på ulike måter avhengig av den lokale skolekontekstens spesifikke utfordringer (Helgøy et al., 2019a). Fra skoleåret 2024–25 trådde ny opplæringslov i kraft, som inneholder et eksplisitt krav til skolene om å følge opp elever med fravær. Dette gjøres for å bidra til å forebygge fravær og hindre at det blir høyt (Opplæringslova, 2023).
Utfordringene i den lokale eller regionale konteksten, som krever at skolene tilpasser tiltakene i arbeidet med elevene, og som pågår lenge før frafall blir et problem, er utgangspunktet for forskningsprosjektet Professional Actors’ Work to Retain Students in Secondary Education (ProAct). Prosjektet startet opp i 2020 og avsluttes i 2025 og er finansiert av Norges forskningsråd. Målet med prosjektet og også bidragene i denne boken er å identifisere og beskrive lovende og frafallshemmende praksiser der skoleledere og lærere jobber sammen med skolemyndigheter og andre offentlige instanser og aktører for å beholde elevene i den videregående opplæringen. Vi retter oppmerksomheten mot det institusjonelle arbeidet som foregår på tvers av nivåer i skolesystemet (skole, kommune, fylkeskommune) og på tvers av offentlige instanser og profesjoner (PPT, Nav, politi, helsefaglig personell, næringslivet, foreninger osv.). Gjennom beskrivelser av lovende praksiser for å møte lokale og regionale utfordringer sikter prosjektet mot å generere og systematisere ny kunnskap som kan bidra til å forstå et så komplekst fenomen som frafall. Videre ser vi nærmere på hva slags tiltak og prosesser som kan bidra til å beholde elevene i opplæringsløpet, og ikke minst legge til rette slik at skoler, skolemyndigheter og andre involverte aktører kan lære av hverandre og samarbeide til beste for elevene.
Lovende praksiser ble nettopp valgt som et sentralt begrep fordi vi ønsket en praksisnær tilnærming til å forstå både frafall som fenomen og kunnskapen som produseres om dette fenomenet. Ønske om et bedre forskningsgrunnlag som grunnlag for å ta beslutninger i utdanningssektoren har ført til økte krav om evidensbasert kunnskap. Dette har ført til hierarkier av kunnskap, der evidensbasert kunnskap, som krever kompliserte forskningsdesign i form av randomiserte kontrollstudier (RCT) og kontrollerte eksperimenter, blir plassert på toppen av hierarkiet fordi de kan underbygge kausale beskrivelser av at tiltak «virker» på et aggregert nivå på tvers av kontekster (Johansson et al., 2015). Slike studier gir imidler tid lite grunnlag for å forutsi lokal effektivitet: at tiltaket vil fungere her, som er det som er viktig for praksis. Dette handler om at iverksetting av tiltak lokalt vil avhenge av den lokalt forankrede kunnskapen til for eksempel skoleledere, lærere og representanter fra ulike profesjoner for å lykkes (Biesta, 2007; Smeyers & Depaepe, 2007). Når vi velger å rette oppmerksomheten mot lovende praksiser, handler dette om å beskrive praksiser som ser ut til å fungere i bestemte kontekster, og som er tilpasset lokale utfordringer (jf. Joyce & Cartwright, 2020). Dermed tar vi hensyn til at virkningen av tiltak som iverksettes for å øke andelen av elever som fullfører og består videregående opplæring, må forstås i lys av en rekke faktorer i den lokale konteksten, inkludert handlinger, holdninger, verdier, normer og vaner hos elever, lærere, skoleledere og andre involverte aktører (jf. Biesta, 2010). Vårt utgangspunkt er at kunnskap om lovende praksiser kan inspirere pågående arbeid i andre kontekster, gitt at tilnærmingen tilpasses og integreres (jf. kapittel 8). På denne måten kan forskningsresultatene fra dette prosjektet brukes som grunnlag for faglige vurderinger og avveininger om hva som kan fungere i egen kontekst. Derfor retter vi i denne boken også oppmerksomheten mot premisser og betingelser for at kunnskap kan deles på tvers av nivåer og institusjoner (jf. Joyce & Cartwright, 2020).
Videre i dette kapittelet presenterer vi først tidligere forskning på dette området som er gjennomført internasjonalt og i den norske konteksten. Deretter legger vi frem sentrale teoretiske og analytiske perspektiver som prosjektet er forankret i, samt prosjektets forskningsdesign med vekt på hvordan vi har gått frem metodisk for å samle inn og analysere datamaterialet. Med dette som utgangspunkt presenterer vi til slutt de ulike kapittelbidragene i boken.