Læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse 74

Strategiarbeidet fra KLI-prosjektet blir brukt som eksempler i denne boka, og vi har gjort alt materiellet tilgjengelig på bokas side på www.cda.no for fri kopiering og bruk, og en komplett oversikt over de vitenskapelige publikasjonene fra prosjektet finner du bakerst i denne boka. Selv om KLI-prosjektet ble gjennomført på videregående skole, kan ideene og materiellet enkelt tilpasses ungdomstrinnet. Strategiene og undervisningseksemplene som presenteres, skal ikke sees på som ferdige oppskrifter, men snarere som inspirasjon og et startpunkt for diskusjoner i lærerkollegiet og for den enkelte lærers undervisningsplanlegging i sitt fag og for sine elever.

Vår ambisjon med denne boka er å gi noen helt konkrete tips til hvordan lærere kan arbeide med kritisk kildevurdering, såkalt kritisk literacy, i klasserommet. Vi mener at det er en viktig kompetanse som elever bør arbeide systematisk og langsiktig med. Tidligere var det først og fremst akademikere og journalister som var opptatt av kilder og teksters troverdighet. Nå må elever ganske langt ned i klassetrinnene mestre vår tids digitale lesekontekst. Mestrer dagens elever denne utfordringen? Forskning indikerer at veldig mange elever (og voksne for den saks skyld) ikke gjør det. Det er derfor viktig at elevene lærer at ikke all informasjon er god og objektiv, og at de som publiserer noe på internett, kan ha både gode og dårlige hensikter. Elevene må gå fra å være informasjonssøkende lesere til også å bli kritiske og ettertenksomme lesere. Da åpner internett for gode muligheter til dybdelæring, for elevene får på nettet møte ulike perspektiver på en rekke problemstillinger, de får vurdere ulike informasjonskilder mot hverandre, og de kan søke etter oppdatert informasjon.

Malmø og Oslo 11.12.2020 Eva Wennås Brante og Øistein Anmarkrud

Eva Wennås Brante er dosent i pedagogikk ved Institutionen för Kultur, språk, medier, Malmö Universitetet, der hun blant annet underviser om lese- og skriveopplæring i lærerutdanningen. I sin forskning er hun spesielt opptatt av kritisk lesing og informasjonssøking på nettet, samt digitalisering av svenskundervisning for yngre barn. Brante har tidligere erfaring som lærer i barneskolen.

Øistein Anmarkrud er professor i spesialpedagogikk ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. I sin forskning er han spesielt opptatt av hvordan lesere med og uten dysleksi leser og forstår multiple informasjonskilder. Anmarkrud har tidligere arbeidet som rådgiver i dysleksiteamet ved Bredtvet kompetansesenter, og som pedagogisk-psykologisk rådgiver i PPT.

Gode digitale lesestrategier

6 Gode digitale lesestrategier

1Hvorfor trengs digitale lesestrategier?

Internett kan være en uuttømmelig kilde til god, kvalitetssikret og troverdig informasjon om nærmest alt det en elev i ungdomsskolen eller i videregående måtte lure på. Internett kan også være en uuttømmelig kilde til informasjon som ikke er kvalitetssikret, informasjon som bevisst ønsker å feilinformere leseren, og informasjon som rett og slett er direkte løgn. Dette gapet henger sammen med at nettet er for alle – på godt og vondt. Den frie tilgangen til nettet gjør at flere kan ytre seg i

offentligheten enn før, og det mener vi er av det gode i et demokrati. At alle kan publisere nær sagt hva som helst, fører også til at internett er fullt av informasjon som det er god grunn til å forholde seg særdeles kritisk til. Elever må derfor lære å «skille skitt fra kanel». Dette er viktig, for forskning viser at internett er ungdoms viktigste kilde til informasjon, både i forbindelse med skolearbeid og på fritiden (se for eksempel Cho et al., 2017; Salmerón et al., 2018). Ungdom vender seg til nettet når de lurer på hva utslettet de har fått på armen kan være, når de lurer på hva de bør spise, og hvordan de skal trene. De går på nett når de skal finne informasjon om Henrik Wergeland til en oppgave i norsk, når de skal holde en presentasjon om fotosyntesen i naturfag, eller når de har en kommende prøve om maktfordelingsprinsippet i samfunnsfag.

At elevene i dag har tilgang til kunnskap om nær sagt alt ved et fingersveip, er en enorm fordel. Internett kan ha en utjevnende funksjon, i og med at tilgjengelig kunnskap ikke lenger er et spørsmål om å ha råd til mange hyllemeter bøker og dyre abonnement på tidsskrifter og aviser. Tidligere var man opptatt av at ikke alle hadde råd til teknologi og nettilgang. Det er fortsatt forskjell på hvem som har råd til den nyeste mobiltelefonen, det nyeste nettbrettet og den nyeste datamaskinen, og hvor ofte teknologien byttes ut, men tilgang til internett er ikke lenger en utfordring i Norge. En stadig større andel norske elever går på skoler med 1-til-1-dekning av datamaskiner eller nettbrett, slik at teknologi og hensiktsmessig programvare er tilgjengelig for alle elever i skolearbeidet.

Når ungdom støtter seg på informasjon fra nettet i stadig flere av sine små og store valg, er gode digitale leseferdigheter viktig for mer enn læring og faglig utvikling på skolen. Det å beherske nettet er i dag nærmest en forutsetning for aktivt medborgerskap og for å ta gode og velbegrunnede valg i egne liv. Derfor regner OECD det som en nøkkelferdighet å kunne sammenstille og kritisk vurdere multiple digitale informasjonskilder med hensyn til troverdighet (OECD, 2014). Dette er også tydelig i den nye læreplanen i norskfaget, hvor kritisk tilnærming til tekst er et av kjerneelementene i norskfaget, og hvor elevene skal vise digital dømmekraft og «… kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har» (Utdanningsdirektoratet, 2020a, s. 2).

Gode digitale lesestrategier

8 Gode digitale lesestrategier

Forskning viser imidlertid at det er et fåtall elever som på egen hånd snubler over og tar i bruk gode strategier for kritisk kildevurdering (jf. Bråten et al., 2019). De aller fleste elever trenger at lærerne støtter dem i å utvikle strategier. Når lesekonteksten i stadig større grad flytter seg fra lesing på papir til digital lesing på nett, trengs nye lesestrategier i tillegg til de vi allerede vet er effektive for lesing av for eksempel tradisjonelle lærebøker, og som skolen allerede har arbeidet med i mange år. Vi viser i neste del hvorfor nettet som lesekontekst fordrer nye lesestrategier. Deretter utdyper vi hva vi mener med digitale lesestrategier og strategiundervisning, og gir en oversikt over denne boka og hvordan den kan brukes.

Internett som lesekontekst

Det er ingen fundamental og grunnleggende forskjell mellom det å lese på skjerm og det å lese på papir. De grunnleggende lesetekniske prosessene er akkurat de samme: Ord skal avkodes og identifiseres, og mening skal bygges fra ordnivå til forståelse av setninger, avsnitt og hele tekster. Det å lese en PDF-fil på skjerm og en papirtekst er nærmest identiske prosesser. Men når leseren beveger seg ut på nettet, oppstår viktige forskjeller, og vi skal se på tre av dem: leserkontroll, multimodalitet og multiple tekster.

For det første gir internett elevene en form for leserkontroll som de tidligere ikke har hatt. Læreboka og andre skoletekster valgt ut av læreren begrenser hvilke tekster og hvilke tema elevene leser og lærer om. Gjennom internett, og de navigeringsvalg de gjør der, er det imidlertid elevene selv som konstruerer sitt tekstutvalg. Det gir dem en autonomi og kontroll over egen kunnskapstilegnelse som elever tidligere ikke hadde. Det er godt dokumentert gjennom forskning at elever blir mer motiverte når de opplever autonomi og kontroll over læringen sin (se Guthrie et al., 2012). Internett gjør det også enklere å gå i dybden på et tema de synes er spennende og vil lære mer om. De kan bare søke eller klikke videre, og trenger ikke å vente på et fjernlån fra biblioteket.

Den nye leserkontrollen krever imidlertid gode og hensiktsmessige søkestrategier og at elevene kan vurdere kvaliteten og troverdigheten