Kirsti Mac Donald
Grammatikk
8–10
Bokmål
Norsk start Denne grunnleggende norske grammatikken inneholder en kombinasjon av forklaringer, regler og oppgaver. Boka kan brukes som en selvstendig støttebok, uavhengig av hvilke læremidler elevene ellers bruker. Den er tilpasset læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter.
ISBN 978-82-02-36122-8
9
788202 361228 www.cappelendamm.no
Norsk start 8–10 Grammatikk Bokmül Kirsti Mac Donald
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstillng og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse organ for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Norsk start følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget grunn leggende norsk og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Illustratør: Smaapigerne Grafisk formgiving: Sandvik design Forlagsredaktør: Unni Wiel Trykk og ferdiggjøring: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-36122-8 www.cdu.no http://norskstart.cappelendamm.no
FOTO iStockphoto: s. 4, 15, 29, 38, 49, 52, 59, 88 Scanpix: Cornelius Poppe s. 4 Fotolia: s. 6, 11, 12, 13, Thinkstock: s. 16, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 27, 29, 31, 35, 40, 44, 45, 47, 53, 58, 63, 64, 68, 69, 70, 73, 76, 77, 79, 84, 86
Innhold 1 SUBSTANTIV 4
8 PREPOSISJONER 63
Egennavn og fellesnavn 4 Ubestemt artikkel 6 Bøyning av substantiv 7 Genitiv 12 Sammensatte substantiv 13 Pekeord + substantiv 15
2 PRONOMEN 16
Personlige pronomen 16 Refleksivt pronomen 21
3 VERB 22
Infinitiv 22 Modalverb 23 Bøyning av verb 24
4 SETNINGER 40
Fortellende setninger 40 Spørresetninger 42 Imperativsetninger 44
5 ADJEKTIV 45
Sted 63 Tid 65 Tilhørighet 67
9 ADVERB 68
Måtesadverb 68
Tidsadverb 70 Stedsadverb 70 Gradsadverb 71 Setningsadverb 71
10 SETNINGSLEDD 73 Subjekt 74 Objekt 74 Predikativ 75 Adverbial 76 Indirekte objekt 77 Analyse 78 Ordstilling i helsetninger 78 11 LEDDSETNINGER 79 Ordstilling i leddsetninger 83
Bøyning av adjektiv 47
12 DET-SETNINGER 84 6 TALL 53
Grunntall 53 Ordenstall 56 Andre mengdeord 57
7 EIENDOMSORD 58
13 TEKST 86 Konjungsjoner 86 Subjunksjoner 87 Adverb 87
1 Substantiv Ord som forteller hva noe eller noen heter, kaller vi substantiv.
Egennavn og fellesnavn 1
Hvem er dette? Hva heter de? Hvor bor de?
Nür vi snakker om navnet pü en bestemt person eller et bestemt sted, kaller vi det egennavn. Egennavn skriver vi med stor bokstav først: Tatiana, Nader, Oslo, London, Norge, Iran.
4 norsk start
2 Vi har også en annen type navn: Det jeg sitter på, heter en
.
Bøkene mine ligger i en
.
Når det er kaldt, må jeg ha på meg ei Oslo er en
og et
.
.
Norge er et
.
Ord som en stol, en sekk, en bag, ei lue, ei jakke, et skjerf, et skaut, en by og et land kaller vi fellesnavn fordi de er felles for alle av den typen. Ei jente er fellesnavn, for det er navnet på alle jenter. Tatiana er egennavn, for det er navnet på ei bestemt jente. Et land er fellesnavn, for det heter alle land. Norge, Polen, Sudan og Iran er egennavn, for det er navnet på bestemte land. 3
Fyll ut med fellesnavn og egennavn som passer. Fellesnavn en gutt
Egennavn Stanislav
et land en by ei jente ei elv et fjell en innsjø ei bok Polen Bagdad Safia Jamil
Substantiv 5
Ubestemt artikkel 4
Skriv inn riktig substantiv.
ei
en
et
ei
en
et
Ofte står det ei, en eller et foran et fellesnavn. Ei, en og et kaller vi for ubestemt artikkel.
Ubestemt artikkel viser hvilket kjønn ordene er: Hunkjønn: ei/en* jente, ei/en lue, ei/en sol, ei/en klokke, ei/en hjemmelekse Hankjønn: en gutt, en genser, en sekk, en stol, en venn, en film Intetkjønn: et flagg, et språk, et vindu, et bord, et skjerf, et sjal *De fleste steder i landet er det vanlig at folk bruker artikkelen ei i hunkjønn når de snakker. Men en er også riktig.
Vanligvis kan vi ikke vite hvilken artikkel et ord skal ha. Vi må lære artikkelen sammen med ordet. 5
Skriv disse ordene med artikkel på riktig plass. en ball, ei hånd, et bein, en shorts, et kne, en sko, et hode, ei fotballtrøye, en arm 1
9
2 3 4
7
6
5 8
5 4
6 7 8 9
6 norsk start
2
3
1
Bøyning av substantiv Når vi bøyer et substantiv, forandrer vi det på bestemte måter.
Entall og flertall Entall
Flertall
en kopp
fire kopper
ei flaske
to flasker
Ordene med strek under står i flertall: Nader og Stanislav er venner. Noen ganger gjør de lekser sammen. Men noen ganger ser de filmer i stedet for å gjøre lekser. 6
Substantiv i flertall a Se på teksten over. Hva skjer med et substantiv når det forteller at det er flere enn én? b Hva heter ordene med strek under når de står i entall?
7
Fyll ut med riktig form av ordene til venstre. Entall Flertall
en elev
elever
Det er 15
ei jente
jenter
åtte
en gutt
gutter
sju
ei dør
dører
Det er ei
et vindu
vinduer
Det er fire
en stol
stoler
Det er atten
ei hylle
hyller
På veggen er det fem
!
i klassen, og . i klasserommet. her. i rommet. .
De fleste substantiv slutter på -er i flertall.
Substantiv 7
Ingen endelse i flertall Det er noen substantiv som ikke får endelse i flertall. Det gjelder intetkjønnsord som er korte (én stavelse), og noen hankjønns- og hunkjønnsord. 8
Fyll ut med flertall av ordene til venstre. et år
Nader er 14
et ord Vi har lært mange nye
. .
et spill
Jeg har fått to nye
et språk
Hvor mange
forstår du?
et fag
Hvor mange
har dere på skolen?
en ting
Jamil har mange
en feil
Jeg liker ikke å gjøre
ei mil Vi har reist mange en meter
Jeg kastet 30
til pc-en.
i sekken sin. når jeg snakker. i ferien. med ball.
-e i flertall Ord som slutter på -er i entall og forteller om personer, får -e i flertall: en fotballspiller – to fotballspillere, en tyrker – mange tyrkere, en baker – to bakere 9
Sett inn den riktige formen av ordene. en spiller
Hvor mange
er det på et fotballag?
en lærer
Hvor mange
har dere?
en iraker
Hvor mange
er det i klassen?
en somalier
Hvor mange
er det i klassen?
en inder
Hvor mange
er det i klassen?
8 norsk start
Spesielle former Noen ord har spesielle former i flertall.
10 Les ordene i entall og flertall. Etterpå kan dere dekke over høyre side og prøve å si riktig flertallsform. Entall Flertall to søstre ei søster to brødre en bror to mødre ei mor en far to fedre ei bok to bøker en fot to føtter en mann to menn et tre to trær et kne to knær 11 Lag så mange setninger som mulig med ett ord fra hver kolonne. For eksempel: Jeg har ei bok. Jeg har mange bøker. jakker sykkel et bøker en brødre ei jakke Jeg har to spill mange lærere bok bror
Bestemt form 12 Hvordan kan dere forandre ordene til venstre for at de skal passe bedre i setningen? (ei klokke)
er elleve.
(et friminutt)
Jeg gleder meg til
.
(en klasse)
Det er 18 elever i
min.
(en skole)
Jeg har noen venner på
(en venn)
De beste
. mine heter Abdil og Marek.
Klokka, friminuttet/friminuttene, klassen, skolen, vennene står i bestemt form.
Substantiv 9
I bestemt form får substantivet en endelse: Endelser i bestemt form Hunkjønn -a/-en * klokka/klokken
Hankjønn -en skolen
Intetkjønn -et brevet
Flertall -ene vennene
* I hunkjønn kan vi velge om vi vil bruke endelsen -a eller -en: klokka eller klokken. Men i dagligtalen er -a det vanligste de fleste steder i landet.
13 Når vil du si a, og når vil du si b? a Jeg har lest ei bok. b Jeg har lest boka. Vi bruker ofte bestemt form når det vi snakker om, er kjent. Den vi snakker til, vet hva vi snakker om. 14 Sett inn ordene i bestemt form entall. et brev
Har du fått
ei jakke
Denne
en lærer ei bok
? er dyr! kan hjelpe oss.
Jeg har glemt
mi hjemme.
15 Sett inn ordene i bestemt form flertall. et friminutt Vi spiller basket i en venn
Jeg spiller fotball med
et ord
Jeg husker ikke alle de nye
et dataspill
Skal vi prøve
ei jente
Hvordan er
10 norsk start
. mine. . dine? i klassen din?
16 Ubestemt og bestemt form. a Les denne historien. Ei mus kom til en bekk. Det var ikke noen bro over bekken, så musa visste ikke hvordan den skulle komme over. Da kom det en rev gående. Den snakket vennlig til musa: – Jeg har mye lengre bein enn deg, så jeg kan klare å vasse over, sa den. Musa var litt redd for reven, men siden den var så vennlig i stemmen, ble musa stående der den var. – Hvis du vil, kan du sitte på hodet mitt, så kommer du tørr over bekken, sa reven. – Hvis du lover å være snill, så, sa musa usikkert. Og det lovet reven. Musa visste ikke hvordan den ellers skulle komme over bekken, så den bestemte seg for å si ja takk til reven. Reven bøyde seg ned slik at musa kunne klatre opp på hodet. Da musa var på plass, gjorde reven et kast med hodet og åpnet gapet, og så var musa borte. Og reven hadde vært snill – mot seg selv. Se på ordet mus i teksten. Første gangen vi hører om musa, står ordet i ubestemt form. Historien handler om ei mus som vi ikke kjenner. Etterpå vet vi hvilken mus det handler om, og da står ordet i bestemt form. b Sett strek under substantivene rev og bekk også, og se hva som skjer med dem. c Finn ordet hodet i teksten. Det ordet står i bestemt form også første gang det nevnes, for det er klart at det er revens hode. De fleste substantiv har disse formene:
ubestemt form
Entall bestemt form
ei/en jente ei/en dør
jenta/jenten døra/døren
en gutt en klasse
gutten klassen
et bilde et land
bildet landet
ubestemt form Hunkjønn jenter dører Hankjønn gutter klasser Intetkjønn bilder land
Flertall bestemt form jentene dørene guttene klassene bildene landene
Substantiv 11
▲
Du må ikke ha beina på stolen!
I flertall har nesten alle ord -ene i bestemt form. Men det er noen få unntak: Barn og bein har -a i bestemt form flertall. De ordene som har -e i ubestemt form flertall (se side 8), får -ne i bestemt form. -a et barn et bein -ne en lærer en spiller
barnet beinet
barn bein
barna beina
læreren spilleren
lærere spillere
lærerne spillerne
Genitiv Når vi setter en -s på slutten av et substantiv, forteller vi at substantivet har eller eier noe. (Jamil har ei søster.) (Norge har en konge.) (Skolen har en rektor.)
Jeg kjenner Jamils søster. Harald er Norges konge. Skolens rektor heiste flagget.
!
Ordet etter genitiv står i ubestemt form.
17 Skriv det som står i parentes, med genitiv. (Hovedstaden i Norge)
heter Oslo.
(sykkelen til Tatiana)
Jeg låner
(mobilen til Martin)
Noen har tatt
(historien om Sudan)
Hva kan du fortelle om
12 norsk start
. . ?
Sammensatte substantiv 18 Hvilken ferie liker du best: sommerferien, høstferien, juleferien, vinterferien eller påskeferien? Hvilken ferie er lengst? Hvilken ferie er i desember? 19 Finn navnet på så mange baller som mulig. fotball,
20 Lag sammensatte ord. a sko til å bruke om vinteren
vintersko
sko som er laget av skinn støvler til å spille fotball i sko til å danse i b spill på data prøve i matte time i gym kamp i fotball prosjekt med film
Substantiv 13
Noen ord får -s etter seg når de står først i et sammensatt ord. Det gjelder for eksempel ungdom, selskap, sport og arbeid: ungdomsskole, sportsbutikk. 21 Lag nye ord. skole for ungdom klær til å bruke i selskap tid til arbeid utstyr til sport gjeng med ungdom Noen korte ord får -e etter seg, for eksempel barn, gutt og jul: barnesko, gutteklær, juletre. 22 Lag ordene. klubb for gutter ferie i jula skole for barn trær til jul
!
Et substantiv som står først i et sammensatt ord, står i ubestemt form entall: klær for jenter > jenteklær, fest i jula > julefest
23 Hva slags bil? bil som frakter varer bil som henter søppel bil for politiet bil som skal slukke brann
bil som selger is
14 norsk start
Pekeord + substantiv
▲ – Se på alle de buksene! – Jeg liker denne buksa best. Når vi peker på noe, kan vi sette pekeord foran substantivet. Når vi peker på noe som er et stykke borte, bruker vi den, det og de. Den genseren er super. Det bildet liker jeg. Se på de skoene! Når vi har tingene nær oss, bruker vi denne, dette og disse: Denne genseren er enda finere! Dette bildet har jeg malt. Disse skoene er for trange!
fjern nær
Hankjønn/hunkjønn den boka denne boka
Intetkjønn det stedet dette stedet
Flertall de bøkene disse bøkene
Substantiv har vanligvis bestemt form etter pekeordene. 24 Sett inn et substantiv som passer. Jeg liker ikke denne
!
Hva skal du gjøre med disse Dette
? kan du få!
Hvor mye koster den Er de De bor i det
? dine? der borte.
Substantiv 15
2 Pronomen Pronomen betyr i stedet for navn og er ord som kan stå i stedet for substantiv.
Personlige pronomen Han, hun, de 1 Hvilket ord kan vi bruke i stedet for Safia i denne teksten? Safia sitter på rommet og leser. Safia har mange lekser, og Safia er ganske trøtt. Men Safia er nødt til å bli ferdig før Safia skal legge seg. Hvis du setter inn pronomen, kan du heller si: Safia sitter på rommet og leser. Hun har mange lekser, og hun er ganske trøtt. Men hun er nødt til å bli ferdig før hun skal legge seg.
16 norsk start
2
Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Nader? Nader sitter på rommet og leser.
3
og
er ganske trøtt. Men
før
skal legge seg.
har mange lekser, er nødt til å bli ferdig
Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Chaima og Jamil? Chaima og Jamil sitter på rommet og leser. og
er ganske trøtte. Men
før
skal legge seg.
han
har mange lekser, er nødt til å bli ferdige
hun
de
jeg, du 4
Sett inn jeg eller du. Husk stor bokstav i begynnelsen av en setning.
Stanislav:
Hvor gammel er
, Nader?
Nader:
er 14 år. Hvor gammel er
Stanislav:
er 15 år.
?
vi – dere 5
Sett inn pronomen i stedet for ordene i parentes under teksten. Nader spør: Hvor gamle er
(Chaima og du)
Nader spør: Hvor kommer
? Jamil sier:
er 15 år.
(Chaima og jeg)
fra? Jamil sier:
(Chaima og du)
kommer fra Marokko.
(Chaima og jeg)
pronomen 17
Pronomen Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person 2. person 3. person 6
jeg du hun han
(Vi snakker om: jente, dame) (Vi snakker om: gutt, mann)
vi dere de
(Vi snakker om: flertall)
Trekk linjer til riktig svar. Hva gjør Stanislav?
Hun lærer norsk.
Hva gjør dere? Vi snakker sammen. Hva gjør Safia?
De danser.
Hva gjør Chaima og Jamil?
Du spør og spør.
Hva gjør jeg?
Jeg svarer på spørsmål.
Hva gjør du?
Han spiller fotball.
den – det Når vi snakker om noe som ikke er personer, kan vi bruke den og det i entall. Vi bruker den hvis det står i stedet for et substantiv i hankjønn eller hunkjønn. Vi bruker det hvis det står i stedet for et substantiv i intetkjønn. I flertall bruker vi de: Hvor er sekken? Hvor er kartet? Hvor er bøkene?
Den er her. Det er på side 10. De ligger i hylla.
Pronomen (Når vi snakker om: substantiv, hankjønn og hunkjønn) den (Når vi snakker om: substantiv, intetkjønn) det
18 norsk start
▲ Oslo er hovedstaden i Norge. Hvor mange innbyggere har Oslo? Den har omtrent 600 000 innbyggere. (en by = den) Hvor ligger Marokko? Det ligger i Nord-Afrika. (et land = det) 7
Fyll ut med Det eller Den. Hvor mye er klokka?
er halv tolv.
Hva heter skolen?
heter Fagersjø.
Hvor er klasserommet?
er i oppgang B.
Hvem eier dette skjerfet?
er mitt.
Hvor er ballen?
ligger i skolegården.
Hva heter hovedstaden i Tyrkia?
heter Ankara.
Hvor ligger Marokko?
ligger i Nord-Afrika.
Legg merke til at vi skriver og uttaler disse ordene litt forskjellig: det (Vi sier «de».) de (Vi sier «di».)
!
8
Svar med pronomen. Hvor bor Ali?
bor i Bergen.
Hvor kommer foreldrene hans fra?
kommer fra Pakistan.
Hvor bor bestemoren hans?
bor i Pakistan.
Hva heter byen hun bor i?
heter Karachi.
Er Karachi større enn Oslo?
er mye større.
pronomen 19
Objektform
▲
Pronomenene har ulike former: Subjektsformen bruker vi om personer som gjør den handlingen vi forteller om. Objektsformen bruker vi om personer som ikke gjør handlingen.
Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person 2. person 3. person
9
Jeg liker deg. Liker du meg?
Subjektsform
Objektsform
Jeg skriver. Hva gjør du? Hun danser. Han spiller fotball.
Læreren hjelper meg. Skal jeg hjelpe deg? Vi kan se på henne. Jeg kan spille med ham/han.
Nå kommer vi snart. Dere er sene. De er ikke her.
Kan dere vente på oss? Vi kan ikke vente på dere. Jeg kan ikke se dem.
Les setningene først. Dekk deretter over setningene til høyre. Jeg liker Anne, og Du liker Anne, og Lisa like Anne, og Ali liker Anne, og Vi liker Anne, og Dere liker Anne, og De liker Anne, og
Anne liker meg. Anne liker deg. Anne liker henne. Anne liker ham/han. Anne liker oss. Anne liker dere. Anne liker dem.
10 Fyll ut med riktig pronomen. jeg – meg
Nå må
du – deg
Skal jeg vente på
? Når kan
han – ham/han
Hvor er Nader?
er ikke her. Jeg så
hun – henne
Hvor er Lisa? Jeg har ikke sett
vi – oss
gå. De andre venter på
komme?
Når skal
de – dem
Hvor er Chaima og Jamil? Der kommer
i skolegården.
i dag.
skal flytte. Du må besøke
dere – dere
20 norsk start
.
flytte? Jeg skal besøke
er hjemme.
. . . Jeg ser
.