Norsk start 8-10 Grammatikk

Kirsti Mac Donald

Grammatikk

8–10

Bokmål

Norsk start Denne grunnleggende norske grammatikken inneholder en kombinasjon av forklaringer, regler og oppgaver.

Boka kan brukes som en selvstendig støttebok, uavhengig av hvilke læremidler elevene ellers bruker. Den er tilpasset læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

ISBN 978-82-02-36122-8

9

788202 361228 www.cappelendamm.no

Norsk start 8–10 Grammatikk Bokmül Kirsti Mac Donald

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstillng og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse­ organ for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Norsk start følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget grunn­ leggende norsk og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn.

Illustratør: Smaapigerne Grafisk formgiving: Sandvik design Forlagsredaktør: Unni Wiel Trykk og ferdiggjøring: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-36122-8 www.cdu.no http://norskstart.cappelendamm.no

FOTO iStockphoto: s. 4, 15, 29, 38, 49, 52, 59, 88 Scanpix: Cornelius Poppe s. 4 Fotolia: s. 6, 11, 12, 13, Thinkstock: s. 16, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 27, 29, 31, 35, 40, 44, 45, 47, 53, 58, 63, 64, 68, 69, 70, 73, 76, 77, 79, 84, 86

Innhold 1 SUBSTANTIV 4

8 PREPOSISJONER 63

Egennavn og fellesnavn 4 Ubestemt artikkel 6 Bøyning av substantiv 7 Genitiv 12 Sammensatte substantiv 13 Pekeord + substantiv 15

2 PRONOMEN 16

Personlige pronomen 16 Refleksivt pronomen 21

3 VERB 22

Infinitiv 22 Modalverb 23 Bøyning av verb 24

4 SETNINGER 40

Fortellende setninger 40 Spørresetninger 42 Imperativsetninger 44

5 ADJEKTIV 45

Sted 63 Tid 65 Tilhørighet 67

9 ADVERB 68

Måtesadverb 68

Tidsadverb 70 Stedsadverb 70 Gradsadverb 71 Setningsadverb 71

10 SETNINGSLEDD 73 Subjekt 74 Objekt 74 Predikativ 75 Adverbial 76 Indirekte objekt 77 Analyse 78 Ordstilling i helsetninger 78 11 LEDDSETNINGER 79 Ordstilling i leddsetninger 83

Bøyning av adjektiv 47

12 DET-SETNINGER 84 6 TALL 53

Grunntall 53 Ordenstall 56 Andre mengdeord 57

7 EIENDOMSORD 58

13 TEKST 86 Konjungsjoner 86 Subjunksjoner 87 Adverb 87

1 Substantiv Ord som forteller hva noe eller noen heter, kaller vi substantiv.

Egennavn og fellesnavn 1

Hvem er dette? Hva heter de? Hvor bor de?

NĂĽr vi snakker om navnet pĂĽ en bestemt person eller et bestemt sted, kaller vi det egennavn.

Egennavn skriver vi med stor bokstav først: Tatiana, Nader, Oslo, London, Norge, Iran.

4 norsk start

2 Vi har også en annen type navn: Det jeg sitter på, heter en

.

Bøkene mine ligger i en

.

Når det er kaldt, må jeg ha på meg ei Oslo er en

og et

.

.

Norge er et

.

Ord som en stol, en sekk, en bag, ei lue, ei jakke, et skjerf, et skaut, en by og et land kaller vi fellesnavn fordi de er felles for alle av den typen.

Ei jente er fellesnavn, for det er navnet på alle jenter. Tatiana er egennavn, for det er navnet på ei bestemt jente.

Et land er fellesnavn, for det heter alle land. Norge, Polen, Sudan og Iran er egennavn, for det er navnet på bestemte land.

3

Fyll ut med fellesnavn og egennavn som passer.

Fellesnavn en gutt

Egennavn Stanislav

et land en by ei jente ei elv et fjell en innsjø ei bok Polen Bagdad Safia Jamil

Substantiv 5

Ubestemt artikkel 4

Skriv inn riktig substantiv.

ei

en

et

ei

en

et

Ofte står det ei, en eller et foran et fellesnavn. Ei, en og et kaller vi for ubestemt artikkel.

Ubestemt artikkel viser hvilket kjønn ordene er: Hunkjønn: ei/en* jente, ei/en lue, ei/en sol, ei/en klokke, ei/en hjemmelekse Hankjønn: en gutt, en genser, en sekk, en stol, en venn, en film Intetkjønn: et flagg, et språk, et vindu, et bord, et skjerf, et sjal *De fleste steder i landet er det vanlig at folk bruker artikkelen ei i hunkjønn når de snakker. Men en er også riktig.

Vanligvis kan vi ikke vite hvilken artikkel et ord skal ha. Vi må lære artikkelen sammen med ordet.

5

Skriv disse ordene med artikkel på riktig plass. en ball, ei hånd, et bein, en shorts, et kne, en sko, et hode, ei fotballtrøye, en arm 1

9

2 3 4

7

6

5 8

5 4

6 7 8 9

6 norsk start

2

3

1

Bøyning av substantiv Når vi bøyer et substantiv, forandrer vi det på bestemte måter.

Entall og flertall Entall

Flertall

en kopp

fire kopper

ei flaske

to flasker

Ordene med strek under står i flertall: Nader og Stanislav er venner. Noen ganger gjør de lekser sammen.

Men noen ganger ser de filmer i stedet for å gjøre lekser.

6

Substantiv i flertall a Se på teksten over. Hva skjer med et substantiv når det forteller at det er flere enn én? b Hva heter ordene med strek under når de står i entall?

7

Fyll ut med riktig form av ordene til venstre.

Entall Flertall

en elev

elever

Det er 15

ei jente

jenter

åtte

en gutt

gutter

sju

ei dør

dører

Det er ei

et vindu

vinduer

Det er fire

en stol

stoler

Det er atten

ei hylle

hyller

På veggen er det fem

!

i klassen, og . i klasserommet. her. i rommet. .

De fleste substantiv slutter på -er i flertall.

Substantiv 7

Ingen endelse i flertall Det er noen substantiv som ikke får endelse i flertall. Det gjelder intetkjønnsord som er korte (én stavelse), og noen hankjønns- og hunkjønnsord.

8

Fyll ut med flertall av ordene til venstre. et år

Nader er 14

et ord Vi har lært mange nye

. .

et spill

Jeg har fått to nye

et språk

Hvor mange

forstår du?

et fag

Hvor mange

har dere på skolen?

en ting

Jamil har mange

en feil

Jeg liker ikke å gjøre

ei mil Vi har reist mange en meter

Jeg kastet 30

til pc-en.

i sekken sin. når jeg snakker. i ferien. med ball.

-e i flertall Ord som slutter på -er i entall og forteller om personer, får -e i flertall: en fotballspiller – to fotballspillere, en tyrker – mange tyrkere, en baker – to bakere 9

Sett inn den riktige formen av ordene. en spiller

Hvor mange

er det på et fotballag?

en lærer

Hvor mange

har dere?

en iraker

Hvor mange

er det i klassen?

en somalier

Hvor mange

er det i klassen?

en inder

Hvor mange

er det i klassen?

8 norsk start

Spesielle former Noen ord har spesielle former i flertall.

10 Les ordene i entall og flertall.

Etterpå kan dere dekke over høyre side og prøve å si riktig flertallsform.

Entall Flertall to søstre ei søster to brødre en bror to mødre ei mor en far to fedre ei bok to bøker en fot to føtter en mann to menn et tre to trær et kne to knær 11 Lag så mange setninger som mulig med ett ord fra hver kolonne.

For eksempel: Jeg har ei bok. Jeg har mange bøker.

jakker sykkel et bøker

en brødre

ei jakke Jeg har

to spill

mange lærere bok bror

Bestemt form 12 Hvordan kan dere forandre ordene til venstre for at de skal passe bedre i setningen? (ei klokke)

er elleve.

(et friminutt)

Jeg gleder meg til

.

(en klasse)

Det er 18 elever i

min.

(en skole)

Jeg har noen venner på

(en venn)

De beste

. mine heter Abdil og Marek.

Klokka, friminuttet/friminuttene, klassen, skolen, vennene står i bestemt form.

Substantiv 9

I bestemt form får substantivet en endelse: Endelser i bestemt form Hunkjønn -a/-en * klokka/klokken

Hankjønn -en skolen

Intetkjønn -et brevet

Flertall -ene vennene

* I hunkjønn kan vi velge om vi vil bruke endelsen -a eller -en: klokka eller klokken.

Men i dagligtalen er -a det vanligste de fleste steder i landet.

13 Når vil du si a, og når vil du si b? a Jeg har lest ei bok. b Jeg har lest boka.

Vi bruker ofte bestemt form når det vi snakker om, er kjent.

Den vi snakker til, vet hva vi snakker om.

14 Sett inn ordene i bestemt form entall. et brev

Har du fått

ei jakke

Denne

en lærer ei bok

? er dyr! kan hjelpe oss.

Jeg har glemt

mi hjemme.

15 Sett inn ordene i bestemt form flertall. et friminutt Vi spiller basket i en venn

Jeg spiller fotball med

et ord

Jeg husker ikke alle de nye

et dataspill

Skal vi prøve

ei jente

Hvordan er

10 norsk start

. mine. . dine? i klassen din?

16 Ubestemt og bestemt form. a Les denne historien.

Ei mus kom til en bekk. Det var ikke noen bro over bekken, så musa visste ikke hvordan den skulle komme over. Da kom det en rev gående. Den snakket vennlig til musa: – Jeg har mye lengre bein enn deg, så jeg kan klare å vasse over, sa den. Musa var litt redd for reven, men siden den var så vennlig i stemmen, ble musa stående der den var. – Hvis du vil, kan du sitte på hodet mitt, så kommer du tørr over bekken, sa reven. – Hvis du lover å være snill, så, sa musa usikkert. Og det lovet reven.

Musa visste ikke hvordan den ellers skulle komme over bekken, så den bestemte seg for å si ja takk til reven. Reven bøyde seg ned slik at musa kunne klatre opp på hodet. Da musa var på plass, gjorde reven et kast med hodet og åpnet gapet, og så var musa borte. Og reven hadde vært snill – mot seg selv.

Se på ordet mus i teksten. Første gangen vi hører om musa, står ordet i ubestemt form.

Historien handler om ei mus som vi ikke kjenner. Etterpå vet vi hvilken mus det handler om, og da står ordet i bestemt form. b Sett strek under substantivene rev og bekk også, og se hva som skjer med dem. c Finn ordet hodet i teksten.

Det ordet står i bestemt form også første gang det nevnes, for det er klart at det er revens hode.

De fleste substantiv har disse formene:

ubestemt form

Entall bestemt form

ei/en jente ei/en dør

jenta/jenten døra/døren

en gutt en klasse

gutten klassen

et bilde et land

bildet landet

ubestemt form Hunkjønn jenter dører Hankjønn gutter klasser Intetkjønn bilder land

Flertall bestemt form jentene dørene guttene klassene bildene landene

Substantiv 11

▲

Du må ikke ha beina på stolen!

I flertall har nesten alle ord -ene i bestemt form.

Men det er noen få unntak: Barn og bein har -a i bestemt form flertall.

De ordene som har -e i ubestemt form flertall (se side 8), får -ne i bestemt form.

-a et barn et bein -ne en lærer en spiller

barnet beinet

barn bein

barna beina

læreren spilleren

lærere spillere

lærerne spillerne

Genitiv Når vi setter en -s på slutten av et substantiv, forteller vi at substantivet har eller eier noe.

(Jamil har ei søster.)

(Norge har en konge.)

(Skolen har en rektor.)

Jeg kjenner Jamils søster.

Harald er Norges konge.

Skolens rektor heiste flagget.

!

Ordet etter genitiv står i ubestemt form.

17 Skriv det som står i parentes, med genitiv.

(Hovedstaden i Norge)

heter Oslo.

(sykkelen til Tatiana)

Jeg låner

(mobilen til Martin)

Noen har tatt

(historien om Sudan)

Hva kan du fortelle om

12 norsk start

. . ?

Sammensatte substantiv 18 Hvilken ferie liker du best: sommerferien, høstferien, juleferien, vinterferien eller påskeferien?

Hvilken ferie er lengst?

Hvilken ferie er i desember?

19 Finn navnet på så mange baller som mulig. fotball,

20 Lag sammensatte ord. a sko til å bruke om vinteren

vintersko

sko som er laget av skinn

støvler til å spille fotball i

sko til å danse i b spill på data

prøve i matte

time i gym

kamp i fotball

prosjekt med film

Substantiv 13

Noen ord får -s etter seg når de står først i et sammensatt ord. Det gjelder for eksempel ungdom, selskap, sport og arbeid: ungdomsskole, sportsbutikk.

21 Lag nye ord. skole for ungdom klær til å bruke i selskap tid til arbeid utstyr til sport gjeng med ungdom Noen korte ord får -e etter seg, for eksempel barn, gutt og jul: barnesko, gutteklær, juletre.

22 Lag ordene. klubb for gutter ferie i jula skole for barn trær til jul

!

Et substantiv som står først i et sammensatt ord, står i ubestemt form entall: klær for jenter > jenteklær, fest i jula > julefest

23 Hva slags bil? bil som frakter varer bil som henter søppel bil for politiet bil som skal slukke brann

bil som selger is

14 norsk start

Pekeord + substantiv

▲ – Se på alle de buksene! – Jeg liker denne buksa best.

Når vi peker på noe, kan vi sette pekeord foran substantivet.

Når vi peker på noe som er et stykke borte, bruker vi den, det og de.

Den genseren er super. Det bildet liker jeg. Se på de skoene!

Når vi har tingene nær oss, bruker vi denne, dette og disse: Denne genseren er enda finere! Dette bildet har jeg malt. Disse skoene er for trange!

fjern nær

Hankjønn/hunkjønn den boka denne boka

Intetkjønn det stedet dette stedet

Flertall de bøkene disse bøkene

Substantiv har vanligvis bestemt form etter pekeordene.

24 Sett inn et substantiv som passer.

Jeg liker ikke denne

!

Hva skal du gjøre med disse Dette

? kan du få!

Hvor mye koster den Er de De bor i det

? dine? der borte.

Substantiv 15

2 Pronomen Pronomen betyr i stedet for navn og er ord som kan stå i stedet for substantiv.

Personlige pronomen Han, hun, de 1 Hvilket ord kan vi bruke i stedet for Safia i denne teksten?

Safia sitter på rommet og leser. Safia har mange lekser, og Safia er ganske trøtt. Men Safia er nødt til å bli ferdig før Safia skal legge seg.

Hvis du setter inn pronomen, kan du heller si: Safia sitter på rommet og leser. Hun har mange lekser, og hun er ganske trøtt. Men hun er nødt til å bli ferdig før hun skal legge seg.

16 norsk start

2

Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Nader?

Nader sitter på rommet og leser.

3

og

er ganske trøtt. Men

før

skal legge seg.

har mange lekser, er nødt til å bli ferdig

Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Chaima og Jamil?

Chaima og Jamil sitter på rommet og leser. og

er ganske trøtte. Men

før

skal legge seg.

han

har mange lekser, er nødt til å bli ferdige

hun

de

jeg, du 4

Sett inn jeg eller du. Husk stor bokstav i begynnelsen av en setning.

Stanislav:

Hvor gammel er

, Nader?

Nader:

er 14 år. Hvor gammel er

Stanislav:

er 15 år.

?

vi – dere 5

Sett inn pronomen i stedet for ordene i parentes under teksten.

Nader spør: Hvor gamle er

(Chaima og du)

Nader spør: Hvor kommer

? Jamil sier:

er 15 år.

(Chaima og jeg)

fra? Jamil sier:

(Chaima og du)

kommer fra Marokko.

(Chaima og jeg)

pronomen 17

Pronomen Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person 2. person 3. person 6

jeg du hun han

(Vi snakker om: jente, dame) (Vi snakker om: gutt, mann)

vi dere de

(Vi snakker om: flertall)

Trekk linjer til riktig svar.

Hva gjør Stanislav?

Hun lærer norsk.

Hva gjør dere? Vi snakker sammen.

Hva gjør Safia?

De danser.

Hva gjør Chaima og Jamil?

Du spør og spør.

Hva gjør jeg?

Jeg svarer på spørsmål.

Hva gjør du?

Han spiller fotball.

den – det Når vi snakker om noe som ikke er personer, kan vi bruke den og det i entall.

Vi bruker den hvis det står i stedet for et substantiv i hankjønn eller hunkjønn.

Vi bruker det hvis det står i stedet for et substantiv i intetkjønn.

I flertall bruker vi de: Hvor er sekken?

Hvor er kartet?

Hvor er bøkene?

Den er her.

Det er på side 10.

De ligger i hylla.

Pronomen (Når vi snakker om: substantiv, hankjønn og hunkjønn) den (Når vi snakker om: substantiv, intetkjønn) det

18 norsk start

▲ Oslo er hovedstaden i Norge.

Hvor mange innbyggere har Oslo? Den har omtrent 600 000 innbyggere. (en by = den) Hvor ligger Marokko? Det ligger i Nord-Afrika. (et land = det) 7

Fyll ut med Det eller Den. Hvor mye er klokka?

er halv tolv.

Hva heter skolen?

heter Fagersjø.

Hvor er klasserommet?

er i oppgang B.

Hvem eier dette skjerfet?

er mitt.

Hvor er ballen?

ligger i skolegården.

Hva heter hovedstaden i Tyrkia?

heter Ankara.

Hvor ligger Marokko?

ligger i Nord-Afrika.

Legg merke til at vi skriver og uttaler disse ordene litt forskjellig: det (Vi sier «de».) de (Vi sier «di».)

!

8

Svar med pronomen.

Hvor bor Ali?

bor i Bergen.

Hvor kommer foreldrene hans fra?

kommer fra Pakistan.

Hvor bor bestemoren hans?

bor i Pakistan.

Hva heter byen hun bor i?

heter Karachi.

Er Karachi større enn Oslo?

er mye større.

pronomen 19

Objektform

▲

Pronomenene har ulike former: Subjektsformen bruker vi om personer som gjør den handlingen vi forteller om.

Objektsformen bruker vi om personer som ikke gjør handlingen.

Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person 2. person 3. person

9

Jeg liker deg. Liker du meg?

Subjektsform

Objektsform

Jeg skriver.

Hva gjør du?

Hun danser.

Han spiller fotball.

Læreren hjelper meg.

Skal jeg hjelpe deg?

Vi kan se på henne.

Jeg kan spille med ham/han.

Nå kommer vi snart.

Dere er sene.

De er ikke her.

Kan dere vente på oss?

Vi kan ikke vente på dere.

Jeg kan ikke se dem.

Les setningene først. Dekk deretter over setningene til høyre.

Jeg liker Anne, og Du liker Anne, og Lisa like Anne, og Ali liker Anne, og Vi liker Anne, og Dere liker Anne, og De liker Anne, og

Anne liker meg.

Anne liker deg.

Anne liker henne.

Anne liker ham/han.

Anne liker oss.

Anne liker dere.

Anne liker dem.

10 Fyll ut med riktig pronomen. jeg – meg

Nå må

du – deg

Skal jeg vente på

? Når kan

han – ham/han

Hvor er Nader?

er ikke her. Jeg så

hun – henne

Hvor er Lisa? Jeg har ikke sett

vi – oss

gå. De andre venter på

komme?

Når skal

de – dem

Hvor er Chaima og Jamil? Der kommer

i skolegården.

i dag.

skal flytte. Du må besøke

dere – dere

20 norsk start

.

flytte? Jeg skal besøke

er hjemme.

. . . Jeg ser

.