Et overordnet perspektiv

På et overordnet nivå har forskere på funksjonshemmingsfeltet jobbet med spørsmål og tiltak som angår barrierer og tilgang til høyere utdanning i mange år. Hva som gjør at noen studenter blir ekskludert, og hvordan man bør gå frem for å inkludere flere, har blitt drøftet fra en rekke vinkler, og det er konsensus om at det fortsatt er en lang vei å gå før alle har de samme mulighetene til å delta i høyere utdanning (Dolmage, 2017; Eunyoung & Aquino, 2017; Goodall et al., 2022; Kerschbaum et al., 2017; Titchkosky, 2011). Universelt design, byråkratiske prosesser, kommunikasjonskanaler, holdninger og historisk utestengelse er noen av aspektene som har blitt løftet frem og problematisert.

Jay Dolmage (2017) har for eksempel redegjort for den historiske utestengelsen av personer med funksjonsnedsettelser i akademia. Han argumenterer for at fordommene fortsatt lever i beste velgående, og at de bidrar til å rangere og ekskludere noen studentgrupper fra å delta i høyere utdanning. Negative holdninger til funksjonshemming i akademia påvirker også ansatte med funksjonsnedsettelser, som fortsatt møter diskriminering og forholder seg til stigma, ekskludering og mikroaggresjon på grunn av sin helsesituasjon (Lindsay & Fuentes, 2022). Tanya Titchkosky (2011) har problematisert at studenter med funksjonsnedsettelser møter utestengelse på campus både i form av fysiske barrierer og ekskluderende holdninger. Katie

Rose Guest Pryal (2017) går særlig inn i fordommer og byråkratiske prosesser som rammer studenter med usynlige funksjonsnedsettelser. Relatert til dette er fremveksten av Mad Studies, som har utviklet seg som en radikal kritikk av kulturell vold, stigma og stereotypifisering av mentale helsesituasjoner (Beresford & Russo, 2016). Mark Castrodale peker på at en del pedagogiske avgjørelser i høyere utdanning avviser enkelte måter å tenke, handle og være på, mens de omfavner andre, og etterlyser en inkludering av «mad subjects» i fagdebatten (Castrodale, 2015, 2017). Han foreslår blant annet at det må på plass en representasjon av stemmer som tradisjonelt har vært stilnet, og en nyansering av rådende narrativer om funksjonshemming og mental helse i undervisning (Castrodale, 2017).

Over tid er det utviklet retninger for kritisk pedagogikk og systematiserte opplegg for universelt design i undervisning. En av de mest kjente tilnærmingene er Universal Design for Learning (UDL). Det er en ramme for inkluderende undervisning basert på de tre prinsippene engasjement, representasjon og handling (Tobin & Behling, 2018). UDL kan gjerne utforskes i kombinasjon med de erfaringsbaserte inngangene som presenteres i denne boken.