Studenters perspektiv

Det totale bildet som avdekkes i forskningsfeltet, er komplekst, men viser at underviseres tilgjengelighet, forståelse og ivaretagende holdninger har en positiv effekt på den akademiske suksessen til studenter med funksjonsnedsettelser (Langørgen & Magnus, 2018; Rao, 2004; Stein, 2014). I teorien er undervisere stort sett positive til å tilpasse undervisningen for studentmangfoldet (Hong & Himmel, 2009; Kendall, 2018; Mutanga & Walker, 2017). Samtidig avdekker studier også fordommer og kunnskapsmangel om både funksjonshemming og om hensiktsmessige inkluderingsstrategier blant undervisere, som typisk mangler opplæring i inkludering, møter manglende eller utydelige retningslinjene fra institusjonene som har ansatt dem, og jobber under et stort press. Dette skaper både usikkerhet og frustrasjon blant undervisere, og gjør det vanskelig for dem å ivareta studentmangfoldet selv når de i utgangspunktet er positive til å gjøre justeringer for å nå flere i undervisningssammenheng (Cameron & Nunkoosing, 2012; Kendall, 2018; Mutanga & Walker, 2017; Svendby, 2020a, 2020b).

Underviseres fortellinger speiles i forskning på hvordan studenter med funksjonsnedsettelser opplever høyere utdanning. Både nasjonalt og internasjonalt peker funnene på de samme tendensene. Tilretteleggingstilbudet studentene får, varierer fra institusjon til institusjon og blir derfor tilfeldig. Mange institusjoner mangler et opplæringssystem

for undervisere, noen har en viss grad av opplæring og rutiner, mens noen få har utviklet gode systemer som gjør undervisningstilbudet tilgjengelig for et mangfold av studenter. Ettersom sistnevnte foreløpig er i fåtall, er det ofte enkeltunderviseres personlige egenskaper som avgjør om undervisningen er inkluderende – og om studentene får tilpasninger de har krav på i høyere utdanning. Dette kommer tydelig frem i studentenes fortellinger om hvordan de erfarer læringssituasjoner.

Studentenes opplevelser med læringssituasjoner i høyere utdanning er sprikende ut fra hvilke enkeltindivider de tilfeldigvis har fått som undervisere. På den ene siden rapporterer studenter at de blir sett og møtt på sine behov. De har erfaringer med undervisere som er åpne for å gjøre tilpasninger, og som både forstår studentenes behov og imøtekommer dem på gode, inkluderende måter (Fuller et al., 2004; Holloway, 2001; Langørgen & Magnus, 2018; Moriña & Orozco, 2020). På den andre siden rapporterer studenter at de strever med eller dropper ut av studiene sine fordi de ikke får den hjelpen de trenger. De forteller for eksempel at undervisere glemmer å gjøre tilpasninger fra gang til gang, de lar være å bruke inkluderende teknologi, de mangler teknologisk kompetanse på nødvendige verktøy, de har fordommer og i noen tilfeller uvilje mot å gjøre inkluderende justeringer i undervisningen (Brandt, 2005, 2011; Fuller et al., 2004; Holloway, 2001; Langørgen & Magnus, 2018; Magnus, 2009; Redpath et al., 2013; Rognaldsen, 2012).