Leseguide og bokas innhold

Datakvaliteten kan karakteriseres på flere måter. I kvantitativ forskning bruker vi ofte begrepene validitet og reliabilitet for å vurdere forskningens kvalitet. Mens reliabilitet handler om hvor pålitelig selve datainnsamlingen har vært (registrering, fullstendige verdier og så videre), så handler validitet om en mer helhetlig vurdering av hvor troverdige eller relevante dataene er. Innenfor kvalitativ forskning bruker vi gjerne litt andre begreper for vurdering av kvalitet: Johannessen et al. (2016, s. 229) skiller mellom pålitelighet, troverdighet, overførbarhet og bekreftbarhet som kriterier for å vurdere kvalitative prosjekter. På tross av at det benyttes ulike begreper, handler det overordnet sett om det samme:

• Er data samlet inn på en troverdig måte, etter de regler og kvalitetsstandarder som gjelder innenfor forskning? • Er det mulig å trekke gyldige konklusjoner fra analysene av data og funnene i undersøkelsen? • Er funnene fra undersøkelsen mulig å overføre til andre kontekster (er sosiale praksiser overførbare i tid og rom)?

Når bokas tema er digitale forskningsmetoder, ligger det i kortene at vårt utgangspunkt når det gjelder datakvalitet vil være knyttet til og avgrenset av de temaene som tas opp i hvert av kapitlene. For eksempel vil kvaliteten i stordata reise andre spørsmål enn kvaliteten på kvalitative digitale intervjuer. Vi vil derfor komme tilbake til spørsmål om datakvalitet i hvert av kapitlene.

Boka er ikke ment som en «oppskriftsbok» for digitale forskningsmetoder. Med det mener vi at vi ikke gjennomgår grundig og møysommelig, steg for steg, hvordan man kan analysere stordata eller gjennomføre digital etnografi. De fleste av disse metodene er for komplekse til at det er hensiktsmessig å forsøke å lage en enkelt oppskrift

for hver metode, i alle fall oppsummert i et kort kapittel. Det er nok en grunn til at det allerede er skrevet mange spesialiserte metodebøker om enkelte digitale metoder på engelsk. Det gir rom for å gå i dybden i en enkelt digital metode på en annen måte enn hva vi har til hensikt å gjøre her. En del grunnleggende metodebegreper benyttes uten at vi definerer dem i detalj. Derfor kan det tenkes at boka passer best for studenter som allerede har hatt litt innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Noen steder har vi gitt referanse til innføringslitteratur eller annen metodelitteratur som utdyper metodebegrepene på en måte vi ikke har plass og anledning til her.

Et sentralt mål for oss er å inspirere studenter og forskere til å våge å velge en litt utradisjonell og ny metodisk vinkling på sine forskningsdesign når de skal skrive semesteroppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger eller andre forskningsarbeider. Derfor gir vi mange eksempler på hvordan samfunnsvitenskapelige forskere har benyttet de ulike digitale forskningsmetodene i sine prosjekter. Dette er et gjentakende grep i kapitlene våre, og vi håper at dette skaper begeistring for mulighetene som ligger i samfunnsvitenskapelige digitale forskningsmetoder. Mange av eksemplene fra forskning som vi presenterer i denne boka kommer fra idrettsvitenskap og velferdssosiologi. Den enkle forklaringen på dette er at det er disse fagbakgrunnene og forskningsinteressene vi som forfattere representerer. Som leser kan man nok oppleve at det er stor bredde i eksemplene vi gir, men vi har valgt eksempler fra forskningsprosjekter med digitale metoder som vi mener er overførbare til et bredt spekter av samfunnsvitenskapelige disipliner – for eksempel sosiologi, statsvitenskap, sosialfag og idrettsfag.

Boka er organisert i åtte tematiske kapitler. Dette første kapittelet har gitt en introduksjon til digitale forskningsmetoder i samfunnsvitenskap. Kapittel 2 handler om forskning som benytter innhold fra internett og sosiale medier som forskningsdata. Boka fortsetter med kapittel 3, der søkelyset rettes mot forskningsdesign hvor