Datakvalitet i digital forskning

en pdf-fil digitalt. Men det er også mange eksempler på nye metoder som er muliggjort av digitale verktøy, som for eksempel digital etnografi eller digital historiefortelling. Digital etnografi, for eksempel, skiller seg så mye fra tradisjonell etnografi at enkelte argumenterer for at det ikke kan kalles etnografi i det hele tatt (Pink et al., 2016). Dette er noe av grunnen til at det er en liten overvekt av kapitler om kvalitative digitale forskningsmetoder i denne boka. Det vil si, kapitlene som omhandler kvalitative digitale metoder er litt lengre og kanskje litt mer omfattende enn kapitlene om kvantitative digitale metoder.

Siden vi her ikke er opptatt av å skille skarpt mellom kvantitative og kvalitative metoder, har vi også valgt å bruke betegnelsen «forskningsdeltaker» om personer som deltar med informasjon i forskning, i stedet for «respondent» og «informant» som er vanlig å benytte i forbindelse med henholdsvis kvantitative og kvalitative innsamlingsmetoder.4 Det er viktig å være oppmerksom på at vi med «forskningsdeltaker» ikke mener deltakerstyrt eller deltakerorientert forskning, som er en egen metodisk retning (Askheim et al., 2019). Med forskningsdeltaker mener vi simpelthen de som sier ja til å delta i student- eller forskningsprosjekt, uavhengig av om dataene som samles inn er kvantitative eller kvalitative.

Vi som har jobbet som forskere i en del år vil si oss enig med Foster et al. (2016) i at de fleste data – digitalt eller manuelt innsamlet – kan være både bråkete, inkonsekvente og av og til mangle informasjon eller verdier, relativt uavhengig av kilde. Så om selve datainnsamlingen ved hjelp av digitale plattformer kan være lettvint og billig, kan kostnadene ved å sikre at dataene har høy kvalitet være betydelige.

4 Betegnelsen «forskningsdeltaker» benyttes også av de nasjonale forskningsetiske komiteer i samfunnsvitenskap (se NESH-dokumentene i referanselista).