Hvorfor er digitale metoder viktige i samfunnsvitenskapelig forskning?

Internett og sosiale medier som primærdata

Internett og sosiale medier som sekundærdata

Å forske med internett og sosiale medier som verktøy

Forskeren produserer data ved hjelp av digitale verktøy

Eksempler: – Stordata – Digital historiefortelling – Digitale intervju Å forske på innhold på internett og sosiale medier

Forskeren analyserer innhold som allerede finnes på internett og sosiale medier

Eksempler: – Kvantitativ/Kvalitativ innholds analyse av sosiale medier – Analyse av diskusjonsforum på nett

Figur 1.1 To hovedtyper av digitale forskningsmetoder

baserte digitale verktøy til å produsere forskningsdata, medfører noen nye metodiske og forskningsetiske muligheter og utfordringer som man med fordel kan reflektere over når man planlegger et forskningsprosjekt.

Etter en beskrivelse av digitale forskningsmetoder er et naturlig neste steg å redegjøre for hvorfor de er relevante for samfunnsvitenskapelig forskning: Det digitale utgjør en viktig del av det sosiale liv i dag. De aller fleste sosiale fellesskap, aktuelle hendelser og aspekter ved

organisasjons- og arbeidsliv kan sies å ha en digital komponent. Man kan derfor argumentere for at å studere omtrent hvilket som helst sosialt fenomen uten å inkludere aktiviteter og innhold på digitale plattformer vil kunne ende i en relativt ufullstendig analyse.

Som forskere og forelesere erfarer vi at studenter og kolleger i økende grad benytter digitale metoder i forsknings- og studentarbeider. De gjennomfører nettbaserte spørreskjemaundersøkelser hvor forskningsdeltakere rekrutteres gjennom Facebook og andre sosiale medier, de intervjuer over Skype, FaceTime og e-post, eller gjennomfører deltakende observasjon i dataspill, nettfora og andre digitale felt. Samtidig observerer vi at det er mange studenter som ikke er oppmerksomme nok på de metodiske mulighetene – og fallgruvene – som kommer med å gjennomføre slike digitale forskningsdesign. Noe av årsaken til det er at det finnes få lærebøker som behandler digitale metoder i sin helhet. Det finnes mange samfunnsvitenskapelige metodebøker som tar opp noe om digitale verktøy, men ofte er det som ett delkapittel i en bok som omhandler mer tradisjonelle samfunnsvitenskapelige metoder. Særlig gjelder dette norskspråklig samfunnsvitenskapelig metodelitteratur. Den engelske metodelitteraturen om digitale forskningsdesign er rikholdig, men mange bøker er nokså spesialiserte. Det er for eksempel ikke noe problem å finne en bok på engelsk om innovasjoner i digitale metoder (Halfpenny & Procter, 2015), om digitale kvalitative intervju (se f.eks. Salmons, 2015) eller om nettbaserte kvalitative metoder (se f.eks. Paulus & Lester, 2021; Salmons, 2016; Whiting & Pritchard, 2021).

Det at mange av de engelskspråklige metodebøkene omhandler en spesifikk digital metode eller et konkret samfunnsvitenskapelig fagfelt, er jo i og for seg en fordel dersom man har en klar formening om hvilken digital forskningsmetode som vil være mest hensiktsmessig for forskningsspørsmålet man søker å belyse, eller hvis man har et godt metodisk fundament innenfor sitt fagfelt fra før. Da vil man kanskje kunne finne en bok på engelsk som går i dybden på