Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud
3 3
Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet.
BOK A
IDS ARBE
I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.
•
Kaleido 3 Lese- og språkbok A og B
•
Kaleido 3 Arbeidsbok A og B
•
Kaleido LES (småbøker)
• Kaleido 3 Lærerens bok •
Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening
– lærerressurs med tavlebok, leselekser og
Kaleido 3 Arbeidsbok A
Kaleido 3 består av disse komponentene:
andre tilleggsressurser
www.kaleido.cdu.no
Bokmål
I S B N 978-82-02-45967-3 ISBN 978-82-02-45967-3
9
Kaleido 3 Arbeidsbok Trykkfil.indd 1
788202 459673 www.cdu.no
Bokmål
14.05.15 11.31
Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud
Arbeidsbok A Bokm책l
Forord Vi ønsker at Kaleido skal bidra til å skape trygge lese- og skrivestrategier, og samtidig skape engasjement, lese- og skriveglede. For å oppnå best mulig kvalitet på opplæringen anbefaler vi at arbeidsboka brukes i sammenheng med tilhørende kapittel i leseboka. I Kaleido 3 Arbeidsbok A, fins
• oppgaver som trener leseforståelse
• oppgaver som trener spesifikke lesestrategier
• eksempeltekster og skriverammer for å planlegge egen tekst
• oppgaver hvor elevene skal øve på konkrete språklige emner
• andre språkstimulerende oppgaver og små skriveoppdrag
Oppgavene i arbeidsboka krever tydelig gjennomgang og veiledning fra læreren. Oppslagene om lesestrategi og eksempeltekst skiller seg fra de andre oppgavene i boka. Klassen bør har jobbet med de aktuelle sidene i leseboka først. Det er også en fordel om lærer veileder underveis og modellerer oppgavene for klassen i tavleboka. Målet med oppgavene bør alltid være klart for eleven. Vi syns det er viktig at barna forstår hensikten med å skrive, og at de opplever å få uttrykke seg gjennom tekst. Selv om rettskrivingen ikke er helt på plass ennå, skal tredjeklassingen oppleve å formidle noe skriftlig. Lykke til! Hilsen forfatterne
Innhold En mer detaljert innholdsoversikt fins på side 142 og 143.
1
Godt sagt.................................................................................................................................................................... side 04 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:
2
Fortell, fortell!................................................................................................................................................ side 26 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:
3
Finne viktige ord i teksten Lære om adjektiv Lære å bygge ut setninger Skrive en beskrivende tekst
Hva mener du?.............................................................................................................................................. side 96 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:
6
Se over teksten før du leser Lære om substantiv Lære om synonymer Lese og lage tegneserier
Med og uten rim......................................................................................................................................... side 74 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:
5
Stille spørsmål til tekst Lære om verb Lære om antonymer Skrive et eventyr
Svisj!.........................................................................................................................................................................................side 50 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:
4
Gjenfortelle når du har lest Lage spørsmål med og uten spørreord Skrive et brev
Tenke på hva du kan om et tema før du leser Trene på å lese og skrive sj-lyden riktig Bruke ordene fordi og derfor Skrive for å overbevise
Tenk på det............................................................................................................................................................side 118 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:
Lese overskrifter og illustrasjoner Lære om dobbel konsonant Lære om direkte tale Skrive en tekst om deg selv
Kapittel 1
Godt sagt Leseforståelse
1
Les teksten, og svar på spørsmålene.
Frode og Mia har ikke begynt på skolen ennå. De ser på de store barna som går til skolen. En gutt leser i en bok mens han mumler.
«Du,» sa Frode. «Hva var det den gutten sa?» «Han leste lekser,» sa Mia og så fryktelig klok ut. Mia visste noe om skolen, for hun hadde en storebror som gikk i femte og som en gang hadde lest lekser.
«Hva er lekser for noe?» sa Frode, som ikke kjente noen som gikk på skolen. «Jo,» sa Mia. «Lekser er noe man leser når man går på skolen. Alle som går på skolen får lov til å lese lekser om konger og kuer og sånt.»
«Åh,» sa Frode og sukket. «Bare det var meg.»
Fra Tippe Topphatt og andre fortellinger av Ole Lund Kirkegaard
a) Hvordan visste Mia hva gutten gjorde? Broren hennes gjorde lekser hjemme. Hun kjente gutten som leste. b) Gjorde broren til Mia lekser ofte? Ja, det tror jeg. Nei, det tror jeg ikke. c) Hva mener Frode når han sier «Bare det var meg»? Han skulle ønske at han hadde en bror. Han skulle ønske at han gikk på skolen. 4
Mine lekser 2
Skriv ferdig teksten slik at den handler om de leksene du gjør. a) Da jeg gikk i andre klasse, hadde vi også lekser. Det hendte jeg hadde leselekse om b) Andre lekser kunne være c) Broren til Mia gjorde lekser en gang. I andre klasse gjorde jeg lekser d) Frode syntes lekser hørtes gøy ut. Jeg syns 5
Lesestrategi
3
Gjenfortell når du har lest Husker du? Slik kan du gjenfortelle når du har lest: • Les et avsnitt av gangen. • Lag en setning om avsnittet. • Gjenfortell med setningene du lager. Prøv denne lesestrategien selv på kapittel 2 i boka om kassebilen.
Dagen etter går de i gang. Men å bygge kassebil er ikke så lett. Plankene faller av hele tiden. «Kanskje vi skulle prøve med spiker?» spør Albrikt. «God idé!» sier Storm.
De jobber flittig. Planke på planke. Hammer, spiker og gulrøtter. Men spesielt flinke er de ikke.
Storm klør seg bak øret. «Det er noe som ikke stemmer helt.» «Jeg vet det,» sier Albrikt. «Bilen ser ut som Bjørn Eidsvåg.»
«Vi glemte visst hjul og ratt,» sier Storm.
Fra Storm og Albrikt bygger kassebil av Thomas Framnes
6
4
Hvilke setninger lagde du? Skriv dem i denne lista.
• • • •
5
Les setningene over to ganger. Lukk boka, og se om du husker setningene dine.
Husker og forstår du det du har lest?
6
Klarer du å lage setninger om avsnitt?
Sammenlikn setningene dine med dem en annen elev har lagd.
a) Hva ble likt? b) Hva ble forskjellig?
7
Hvordan vil du si det? 7
Hva slags stemme ville du brukt til setningene under? Prøv deg fram, og sett kryss der du syns det passer. Blid
Sur
Bestemt
Sint
Trist
Helt vanlig
Trist
Helt vanlig
• Kan jeg få være med å leke? • Kan du la lekene mine være i fred? • Jeg er ikke sulten. • Kan du hjelpe meg med noe? • Det var ikke noe hyggelig at du sa det. • Det var hyggelig sagt av deg! • Tusen takk. • Vær så snill. • Ja, jeg skal gjøre det.
8
Sammenlikn svarene med det en annen elev har svart.
9
Finn på noen setninger du bruker ofte selv. Skriv dem inn. Sett kryss der det passer best.
Blid
8
Sur
Bestemt
Sint
Dyrelydene 10
Mennesker snakker, men hva gjør dyrene? Sett strek fra dyrelyd til riktig tegning.
bjeffe
gale
raute
klukke
mekre
breke
brumme
grynte
9
Spørreordene 11
Finn spørreordet som rimer.
Hvilket spørreord rimer på stilken? Hvilket spørreord rimer på bra?
Hvilket spørreord rimer på mor?
Hvilket spørreord rimer på fem?
Hvilket spørreord rimer på Jordan?
Hvilket spørreord rimer på derfor?
Hvilket spørreord rimer på for?
12
Spørsmålene under mangler spørreord. Skriv spørreordet som passer best.
begynner skolen i dag?
klasse går du i?
vet du det?
sa du?
har du vært?
var julenisse i fjor?
kom du for seint?
10
13
Her møter du en gutt du ikke kjenner. Hva kan du spørre ham om hvis du vil bli bedre kjent med ham? Skriv spørsmål i snakkeboblene.
11
Spørre med og uten spørreord 14
Sett strek mellom spørsmål som betyr omtrent det samme.
Hvor mye er klokka?
Skal jeg ta buss til skolen, eller?
Hva heter du?
Vet du hva klokka er?
Hvilken dato er det i dag?
Er du herfra?
Hvem ropte på meg?
Ropte noen på meg?
Hvor bor du?
Kan du si meg datoen i dag?
Hvordan skal jeg komme til skolen?
Kan du si meg navnet ditt?
15
Lag spørsmål med og uten spørreord.
Hvor mye er klokka? Hva
12
Vet du hva klokka er?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
Lag spørsmål 16
Lag spørsmål til svarene. Bruk spørreord.
27. mai
Drammen
Spagetti og kjøttboller
17
Jeg sykler.
Lag spørsmål til svarene. Ikke bruk spørreord.
Nei Eplekake
Ja
Melk Tina Lovise 13
Intervju 18
Intervju én i familien og én venn. Skriv svarene. To spørsmål er ferdige. To spørsmål må du finne på selv.
Intervju 1 Hva heter du? 1. Hvordan er du i familie med meg? 2. 3.
?
4.
?
Intervju 2 Hva heter du? 1. 2. Hvordan ble vi venner? 3.
?
4. 14
?
Quiz 19
Skriv svarene.
a) Hva heter to av nabolandene til Norge? b) Hva heter det største dyret som lever i Norge? c) Hva heter fornøyelsesparken i nÌrheten av Moss? d) Hvilken norsk by har sju fjell rundt seg? e) Hvem bor i tennene til Jens? f) I hvilken norsk by finner vi fotballaget Brann? g) Hva heter fylket du bor i? h) Hvis du ikke visste svaret selv, hvordan fant du det da? 15
Min quiz 20 a) Hva Svar:
b) Hva Svar: c) Hvor Svar:
d) Hvem Svar:
e) Hvilken Svar:
f) Hva Svar:
16
Har du sett? 21
Hvilket dyr mangler barna? Skriv inn riktig overskrift.
Har du sett vår? Den liker frø. Den har gul og hvit drakt. Den plystrer og synger.
Har
Den er svart og hvit. Rundt halsen har den et halsbånd med telefonnummeret vårt. Den er ofte glad og logrer mye.
Den er brun over, lys under og lyserød på snuten. Den har lange ører. Den har store fortenner.
Den går sakte, så den har nok ikke kommet så langt. Den er mørkegrønn. Den har et skall på ryggen. 17
Gjør setninger om til spørsmål
Setninger kan fort gjøres om til spørsmål. For eksempel kan setningen Emil bor i Lønneberget bli til spørsmålet Bor Emil i Lønneberget?
22
Lag spørsmål av disse setningene.
a) Det blir fest uten Therese. ? b) Storm og Albrikt bygger kassebil.
?
c) Sindre og Selma er i Vigelandsparken.
?
d) Det er sunt å bli sint iblant.
?
e) Det er bedre å gi enn å få.
?
f) Alle barna stirret forskrekket på Pippi.
?
g) Hu-hu, sier ugla. 18
?
Ugla, skjæra og kråka 23
Ugla var oppgitt og sint. Nå hadde skjæra og kråka gjort det igjen ... Fortell hva som hadde skjedd.
19
Når jeg blir glad, redd, lei og trygg 24
Lag lister over hva som gir deg ulike følelser.
Jeg blir glad når • • •
Jeg blir redd når • • •
Jeg blir lei meg når • • •
Jeg blir trygg når • • •
20
Kroppen sier også noe 25
Hva sier du når du er sint, glad, trist, spent – eller noe annet? Beskriv kroppen din når du sier det.
Hva du sier: Beskriv kroppen:
Nå ble jeg glad, nå! smilende munn og høy, glad stemme Å, jeg er så spent.
26
Tegn deg selv når du er
Tegn deg selv når du er
21
Eksempeltekst
Å skrive brev Vi skriver brev for å holde kontakt med andre. Et brev kan: • ha en hilsen og noen hyggelige ord • fortelle om noe som har skjedd • ha spørsmål til den som får brevet • ha avslutningshilsen
27
Sett strek til riktig sted i brevet.
Hei Mats! Spør om noe
Løkka, 5. september
Nå er det lenge siden jeg har sett deg. Håper du har det bra.
En avslutningshilsen
En hilsen til
Fortell noe
Her har skolen begynt igjen, og til uka starter korpset og treningen igjen. Da får jeg nok å gjøre. Hva gjør du på fritiden? Skal du noe i høstferien? Hilsen Magnus
22
28
Skriv brev selv. Her kan du planlegge teksten din.
a) Hvem vil du skrive brev til? b) Hva kan du fortelle?
c) Hva kan du spørre om?
29
30
Skriv brevet ditt. • Skriv på papir, i e-post eller i en skrivebok. • Bruk planen din når du skal skrive teksten.
Når du er ferdig, ser du over teksten din. Har du husket
en hyggelig hilsen?
å ha med et spørsmål?
å fortelle om noe som har skjedd?
23
Leseforståelse
31
Les teksten. En god latter forlenger livet Det sier et gammelt ordtak. Om det er sant at man lever lenger av å le, vet man ikke sikkert. Men man blir glad av å le, og er man glad, er man ofte friskere. Derfor kan det jo hende at en latter forlenger livet. Kvinner ler mer enn menn, og barn ler mer enn voksne, sier forskerne. Barn ler første gang når de er tre til fem måneder gamle. Det skjer ofte når de blir kilt. Hvis du vil finne ut om du er kilen, få noen til å hjelpe deg! Det går nemlig ikke an å kile seg selv. Man har oppdaget flere dyr som ler, blant annet aper. Men den eneste fuglen man har sett le, er dvergugle.
32
Svar på spørsmålene.
a) Hva betyr uttrykket «En god latter forlenger livet»? b) Hvem burde le mest? Du eller foreldrene dine? c) Hvem andre enn mennesker kan le? 24
Sett ord på følelsene 33
Sett strek til følelsen du syns passer. trist
Broren din får noe skikkelig fint. sjalu
Du får skylden for noe du ikke har gjort.
Du skal gjøre noe skikkelig vanskelig, og alle ser på.
Tanta di er greiere med søsteren din enn med deg.
Du skal gjøre noe du har gledet deg til lenge.
Du skal gjøre noe skummelt.
spent misunnelig sint nervøs
Alt er bare helt topp!
Bestevennen din flytter langt vekk.
redd
Du får noe du virkelig ønsker deg.
glad lykkelig
25
Kapittel 2
1
Fortell, fortell!
Å fortelle Når du skal fortelle noe til andre, vil du forsøke å gjøre det spennende for dem å høre på. Du kan for eksempel • bruke stemmen din på ulike måter • beskrive med spennende ord • bruke sansene: fortelle hva du ser, hører, lukter, føler og smaker Les teksten, og gjør oppgavene.
Tom har tannlegeskrekk Jeg var hos tannlegen i dag. Jeg kjente den fæle tannlegelukta med én gang jeg kom inn. «Vær så god, Tom», sa hun. Jeg så den forferdelige stolen stå der. Idet jeg satte meg i setet, puttet tannlegen de harde hendene i munnen min. Det smakte liksom plast og metall på en gang.
Plutselig hørte jeg boret fra kontoret ved siden av. Stakkars den som satt der. Jeg hadde mest lyst til å skrike og løpe derfra. Det var helt grusomt, altså!
b) Les teksten høyt for noen. a) Strek under Bruk en stemme du syns passer. • det Tom hører, med blå farge • det Tom lukter, med rød farge • det Tom føler, med gul farge • det Tom smaker, med grønn farge • det Tom ser, med oransje farge • alle ord som har med tannlege å gjøre, med lilla farge. 26
Bruk sansene når du forteller
2
Tenk deg at du har falt av sykkelen og slått deg. Bruk sansene for å fortelle om det.
Skriv svar på spørsmålene.
a) Hvordan så det ut der du falt? b) Hva hørte du rundt deg? c) Hvordan føltes det å falle?
Bruk ord herfra hvis du vil: krasj asfalt grus bilhorn vondt redd skrubbsår blåmerke blod hundebæsj
d) Luktet eller smakte du noe spesielt?
3
Fortell om da du falt av sykkelen, til en annen i klassen. Begynn med: Vet du hva? Jeg falt av sykkelen i dag. Det skjedde da ... 27
Leseforståelse
4
Les teksten, og svar på spørsmålene.
Det var en mann som var litt sprø
Det var en mann som var litt sprø – for han bodde i et wienerbrød.
Et wienerbrød blir fort spist opp – så han flytta inn i en kaffekopp.
En kaffekopp blir fort litt kald – så han flytta inn i en tennisball.
En tennisball kan fort bli vekk – så han flytta inn i en rose-hekk.
En rosehekk blir fort klipt snau – så han flytta inn i et hoppetau.
Et hoppetau blir fort glemt bort – så han flytta inn i en hestelort.
En hestelort blir fort kjørt flat – så han flytta inn i en stor tomat.
En stor tomat blir fort ...
Lillebjørn Nilsen
28
a) Hvem handler dette om? b) Hvorfor flytter mannen inn i ballen? c) Hvilken type tekst er dette?
et eventyr
en fortelling
en faktatekst
et dikt
d) Hvordan vet du at det er en slik type tekst? e) Hva betyr snau?
helt
vekk
kort
pen
f) Hvorfor flytter mannen inn i hestelorten? g) Skriv ferdig det siste verset. Følg mønstret fra de andre versene.
En stor tomat blir fort
29
Lesestrategi
5
Still spørsmål til tekst Hvis du lager spørsmål til teksten du leser, vil det hjelpe deg til å forstå innholdet bedre. Skriv ett spørsmål og svar til hvert avsnitt.
De tre Bukkene Bruse De tre Bukkene Bruse er et av de mest kjente norske folkeeventyrene. Det er kort og lett å lære. Derfor er det et populært eventyr blant barn. Eksempel: Spørsmål: Hvorfor er eventyret Bukkene Bruse populært
blant barn?
Svar: Eventyret handler om tre geitebukker som er på vei til seters for å gjøre seg fete. På veien må de over en bro, og under broa bor et troll. Spørsmål: Svar: Trollet vil egentlig ikke la bukkene komme over broa. Men den minste og den mellomste bukken får komme over likevel. Spørsmål: Svar: 30
Til slutt kommer den største bukken. Han stanger trollet ut i elva, slik at det ender godt, og alle tre kommer seg til seters.
Spørsmål: Svar:
I eventyret kan vi finne flere eventyrtrekk. Det er dyr som snakker, et troll, tallet tre, og det gode vinner til slutt.
Spørsmål: Svar:
Visste du forresten at de tre Bukkene Bruse fins på mange språk? På engelsk heter det Three Billy Goats Gruff.
Spørsmål: Svar:
31
Ja-og-nei-spørsmål
6
Lag ja-og-nei-spørsmål til bildet. La en annen elev i klassen svare på spørsmålene.
Spørsmål Står trollet på broa? Er det tre trær på enga?
32
Ja
Nei
X
Eventyrord 7
Her har det gått surr i eventyrordene. Sett strek for å lage hele ord, og skriv dem riktig.
Skatte Torne Snø Aske Kongs Troll
Kongsdatter
1
8
datter kiste ladden gubbe rose hvit 2
3
4
5 Følg instruksjonene.
6
a) Sett ring rundt alle navn. b) Sett strek under ord som hører til i skogen. c) Sett en stjerne ved ord som hører til i eventyrene. mose
skatt
troll
Anna
appelsin
prinsesse
Per
Fredrikstad
sopp
trestamme
grein
Amalie
fortau
bær
d) Hvilke to ord står igjen? Skriv dem.
33
Fortell om en eventyrfigur
1 6 2
4
3
9
5
Bruk fantasien din. Lag navn til figurene p책 bildet.
1
2
3
4
5
6
7
8
34
8 7
10
Velg en av figurene. Beskriv figuren.
Bruk ord herfra hvis du vil: diger liten ondskapsfull snill vakker stygg
11
Bruk fantasien din. Skriv en side i dagboka til denne figuren.
KjĂŚre dagbok!
Vet du hva som skjedde i dag!? Jeg var ute og gikk, og plutselig ‌
35
Verb Verb er ord som forteller om noe du gjør, eller om noe som hender.
12
Finn verbene i avisen. Skriv dem.
13
36
Velg en av sakene. Bruk fantasien og skriv hva saken handler om.
14
Lag overskrifter til disse avisbildene. Bruk verb du syns passer.
15
Fullfør setningene. Bruk verb fra ordlista.
Pappa
avisa hver morgen.
Etter frokost Når vi
han bilen til jobb. hjem igjen,
Søsteren min og jeg Etterpå liker jeg at bestefar Plutselig er det kveld og tid for å
vi middag. tur med hunden, hver kveld.
Ordliste kjører spiser kommer går forteller sove leser
eventyr. igjen. 37
Verb 16
17
Sett ring rundt verbene. Skriv dem.
Tornerose sover i 100 ĂĽr.
Askepott feier gulvet.
Bukkene Bruse møter trollet under broa.
Askeladden vinner prinsessa.
Gulleplet henger pĂĽ treet.
Eventyr ender alltid godt.
sover
Bruk verbene du fant i oppgave 16. Skriv nye setninger med dem.
Eksempel: Jeg sover i senga mi hver natt.
38
Verb
Vi kan bruke verbene til å fortelle om
• noe som har skjedd (fortid) Jens mistet brødskiva på gulvet.
• det som skjer nå (nåtid) Line spiser lunsj.
• noe som skal skje (framtid)
Sana skal hente lillebror i barnehagen.
Fyll ut tabellen.
Hva er likt i alle verbene du har skrevet i nåtid?
18
Nåtid
Fortid
spiser
spiste drakk
leser puster kjørte
19
Skriv setningene i nåtid.
a) Hanne reiste til Kreta. b) Baran spilte data etter skolen. c) Det regnet og tordnet. 39
Antonymer
Antonymer er ord som betyr
20
det motsatte.
Finn to og to ord som betyr det motsatte. Skriv dem. sovne
kald
morsom
sovne
sol
våkne
varm
–
kort
regn
lang
kjedelig
våkne
21
Velg ord, og skriv ferdig fortellingen.
Lars har nettopp Mamma
. at det er frokost.
Han står opp og tar en
dusj.
Etterpå føler han seg
.
Dette kommer til å bli en
dag
fordi . Jammen flaks at hjulet er rundt og ikke ... 40
sovnet/våknet roper/hvisker lang/kort stresset/rolig dårlig/bra
22
Skriv et antonym-dikt. Bruk ord som betyr det motsatte eller nesten det motsatte.
Vinter Kaldt, ikke varmt Mørkt, ikke lyst Kakao, ikke milkshake Vinter
Sommer
23 Velg tittel, og skriv et dikt selv.
41
Eksempeltekst Å skrive eventyr Tenk på hva eventyret ditt skal handle om. Skriv ned alle ideer du får. Du kan for eksempel tegne og skrive ideer til • eventyrtrekk du vil bruke (se leseboka side 33) • figurer du vil ha med • et problem • en løsning • tittel
24
Skriv ideene dine her:
Eventyrideer
Ordliste
42
• Det var en gang ...
•
• Snipp, snapp, snute …
•
•
•
25
Skriv ditt eget eventyr. Her kan du planlegge teksten din.
Innledning
Det var en gang … Hvem handler det om? Hvor skjer det?
Problem
Hva er problemet i eventyret? Noen prøver å løse det.
Løsning Hvem er helten? Helten løser problemet.
Avslutning Hva skjer til slutt? Eventyret ender godt.
26
27
Skriv teksten din. • Bruk papir, skrivebok eller pc. • Bruk planen din når du skriver eventyret.
Når du er ferdig, ser du over teksten din. Har du husket innledning og avslutning?
eventyrtrekk?
problem og løsning?
43
Leseforståelse 1 28
Les teksten, og svar på spørsmålene.
I steinalderen I steinalderen lagde man alt av stein dyr og tøy og inventar kyr av granitt, bukser av flint og steinsåper og badekar.
I steinalderen spilte man fotball med steinalderfotball av stein så steinalderfotballspillerne fikk vondt i sine bein.
Det fantes ingen dataspill eller drops eller saft-og-vann. Prøv selv og spør din morfar om da han var steinaldermann.
Fra Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid
inventar – møbler og ting i huset kyr – kuer
a) Hva slags tekst er dette?
b) Er noe av det som står her, sant? I tilfelle hva?
c) Finn rimordene i teksten.
inventar
44
–
badekar
–
–
Leseforståelse 2 29
Les teksten, og svar på spørsmålene.
I steinalderen For lenge siden var landet vårt dekket av is. Etter hvert begynte isen langsomt å smelte. Og for cirka 12 000 år siden begynte perioden vi kaller steinalderen. Steinalderen varte i over 8000 år. I steinalderen lagde menneskene redskap og våpen av stein og tre. De brukte også bein og horn fra dyrene. For å lage pilspisser og kniver brukte de flint. Denne steinsorten kan få veldig skarpe kanter og er derfor fin som skjæreredskap. Ekstra! Strek under steinalderordene i teksten. Bruk ordene og gjenfortell teksten i skriveboka di.
a) Hva slags tekst er dette? b) Hvilken av de to tekstene må du lese for å lære om steinalderen? c) Hvilke to steinsorter nevnes i disse tekstene? d) Hva er inventar? e) Sammenlikn de to tekstene. Hvilken likte du best å lese? f) Hvorfor liker du denne teksten best? 45
Hvilken plass?
30
i på bak foran over under mellom ved siden av til venstre for til høyre for
Sant eller usant? Sett kryss. Sant
• Globusen står under gullfisken. • Kaktusen står over Donald-bildet og under eplet. • Speilet står mellom eventyrbøkene og globusen. • Ved siden av iPad-en svømmer en gullfisk. • Lommelykta ligger på Kaleido-boka.
46
Usant
31
Skriv ferdig setningene.
Til høyre for globusen står
.
Til venstre for eventyrbøkene står
.
ligger på en Donald-pocket.
Sprettballen ligger
Lampa står
Gitaren står
32
glasset. gitaren. av hylla.
Skriv egne setninger om det du ser på bildet. Bruk ord fra lista.
Eksempel: Gitaren står foran lampa.
47
Skriv en rar fortelling om en merkelig dag Du trenger:
33
Kast terningen for å finne ut hva du skal skrive om. Fargelegg rutene etter hvert som du kaster.
1 Kast 1 Det var en gang ...
Kast 2 som …
Kast 3 En dag skulle han/ hun …
Kast 4 Men plutselig…
48
en veldig surrete pappa
2 en litt for nysgjerrig gutt
3
4
5
6
en sliten klovn
en frekk heks
en supersterk mann
en veldig skravlete jente
bare spiste alltid nugatti. snublet og slo seg.
ikke hadde noen penger.
aldri husket å vaske seg.
aldri hadde smakt sjokolade.
vant en million kroner i Lotto.
på båttur i en gummibåt.
besøke dyrehagen i Kristiansand.
på sykkeltur uten sykkel.
på skattejakt med et gammelt kart.
på telttur i en skummel skog.
landet et helikopter, og ut kom …
fant han/hun en svart koffert …
ringte det på døra …
fikk hun et brev hvor det sto …
reise på ferie til USA.
var det kom noen som Supermann ropte gående … «Hjelp!» …
a) Skriv inn det du fikk p책 hvert kast.
Det var en gang
som
En dag skulle han/hun
Men plutselig
b) Bruk fantasien din til 책 skrive ferdig fortellingen.
49