Kaleido 3a lese og språkbok blabok by Cappelen Damm

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Kaleido 3 Lese- og språkbok A

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet. I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

Kaleido 3 består av disse komponentene: •

Kaleido 3 Lese- og språkbok A og B

•

Kaleido 3 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

• Kaleido 3 Lærerens bok •

3 BOK A K Å R P OG S LES E-

Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening

– lærerressurs med tavlebok, leselekser og

andre tilleggsressurser www.kaleido.cdu.no

ISBN 978-82-02-45962-8

Kaleido 3 Lese og språkbok A 459628 BOKMÅL CADATRYKK.indd 1

788202 459628 www.cdu.no

Bokmål

I S B N 978-82-02-45962-8

Bokmål

18.02.15 19.15

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Lese- og spr책kbok A Bokm책l

Velkommen til 3.trinn! Gjennom de to første skoleårene har elevene tilegnet seg mange nye ferdigheter i lesing og skriving. I år skal disse ferdighetene videreutvikles og styrkes. Vi ønsker at Kaleido skal bidra til å utvikle trygge lese- og skrivestrategier, og samtidig skape engasjement, lese- og skriveglede. I Kaleido 3 Lese- og språkbok A og B finner dere tekster som skal: • gi gode leseopplevelser • trene leseforståelse • gi lesetrening og bedre leseflyt • gi mulighet til å øve lesestrategier • gi opplevelse, motivasjon og mening • være eksempler for egen skriving • lære elevene om noen av de formelle sidene ved språket Elevene er ulike og på ulike steder i lese- og skriveutviklingen. For enkelte elever vil noen av tekstene være krevende, andre elever vil ha behov for å lese lengre og mer komplekse tekster i tillegg til dem dere finner i boka. Læreren bør alltid gi råd om hvordan en tekst skal leses. Ved at elevene veiledes inn i tekstene, sikrer man at alle elever får utbytte av de mulighetene som ligger i tekstene. Vi ønsker alle tredjeklassinger lykke til med lesing og skriving dette året! Hilsen forfatterne

Innhold Kapittel 1

Godt sagt

Godt sagt.................................................................................................................................................................... side 04 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

I dette kapitlet skal du: u gjenfortelle en tekst du har lest

HVA!? Skal jeg spise dette?

u lage spørsmål med og uten spørreord u skrive brev u lese fortellinger, faktatekster, brev og dikt

Viktige ord: m hvem m hva m hvor m hvordan m hvorfor m hvilken m når

Gjenfortelle når du har lest Lage spørsmål med og uten spørreord Skrive et brev

mmm ... • Hva gjør familien på bildet? • Hvorfor ser pappa litt sint ut? • Hva tror du pappa svarer?

Kapittel 2

Fortell, fortell!................................................................................................................................................side 28

Fortell, fortell! I dette kapitlet skal du: u stille spørsmål til tekst u lære om verb

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

u skrive et eventyr

Stille spørsmål til tekst Lære om verb Lære om antonymer Skrive et eventyr

u lese eventyr, fabler og andre historier u lære om antonymer

Viktige ord: m fortelle m eventyr m eventyrtrekk m magisk m fabel

• Hva tenker du på når du hører ordet eventyr? • Hva tror du jenta på bildet forteller om? • Hvilke eventyr kjenner du til?

Svisj!......................................................................................................................................................................................... side 52 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Kapittel 3

Svisj! I dette kapitlet skal du: u se over teksten før du leser u lære om substantiv u lære om synonymer u lese og lage tegneserier

Se over teksten før du leser Lære om substantiv Lære om synonymer Lese og lage tegneserier

u lese sammensatte tekster

Viktige ord: m tegneserie m anmeldelse m substantiv m synonym

• Hvilke tegneserier kjenner du til? • Hvilken tegneseriefigur syns du er den morsomste? • Hvor kan du lese tegneserier?

Kapittel 4

Med og uten rim

Med og uten rim........................................................................................................................................ side 80

I dette kapitlet skal du: u finne de viktigste ordene i en tekst du leser u lære om adjektiv u lære å bygge ut setninger u skrive en beskrivende tekst u lese dikt, vers og sanger

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Finne viktige ord i teksten Lære om adjektiv Lære å bygge ut setninger Skrive en beskrivende tekst

Viktige ord: m adjektiv m beskrive m som-setning

Gutar og jenter To jenter. Tre gutar. Tre jenter. Ein gut. Ei jente. Tre gutar. To gutar. To jenter. Helga Rykkja

• Hva slags tekst er «Gutar og jenter»? • Hvem av disse er gutter og jenter? • Hvordan ville du tegnet to jenter og tre gutter?

Kapittel 5

Hva mener du?

I dette kapitlet skal du:

Hva mener du?........................................................................................................................................... side 104

u tenke på hva du kan om et tema, før du leser

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Viktige ord: m mening m argument m faktatekst

Tenke på hva du kan om et tema før du leser Trene på å lese og skrive sj-lyden riktig Bruke ordene fordi og derfor Skrive for å overbevise

Men, mamma sa hun skulle hjelpe meg.

Jeg orker ikke, fordi jeg er så sliten.

u trene på å lese og skrive sj-lyden riktig u skrive for å overbevise u bruke ordene fordi og derfor u lese faktatekster og fiksjonstekster

Jeg lover at jeg skal gjøre det i morgen.

Jeg rekker ikke, fordi jeg skal møte Jon klokka fem. Du går ingen steder før du har ryddet!

• Tror du gutten på bildet kommer til å få gå ut? Hvorfor / hvorfor ikke? • Syns du gutten har gode grunner for å slippe å rydde? • Hvilken grunn syns du er den beste? • Hvilke plikter har du hjemme?

104

105

Kapittel 6

Tenk på det

Hmm ... Dette må jeg lese en gang til.

Hva betyr egentlig dette?

I dette kapitlet skal du:

u lese overskrifter og illustrasjoner

Tenk på det.......................................................................................................................................................... side 130 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Lese overskrifter og illustrasjoner Lære om dobbel konsonant Lære om direkte tale Skrive en tekst om deg selv

u lære om dobbel konsonant u lære om direkte tale u skrive en tekst om deg selv u reflektere over innholdet i tekster du leser

Viktige ord: m reflektere m tenke m overskrift m illustrasjon m dobbel konsonant

Å, jaa!

La meg se ...

• Hva gjør elevene på bildet? • Hva gjør du hvis du leser noe du ikke forstår?

130

131

Kapittel 1

Godt sagt I dette kapitlet skal du: u gjenfortelle en tekst du har lest u lage spørsmål med og uten spørreord u skrive brev u lese fortellinger, faktatekster, brev og dikt

Viktige ord: m hvem m hva m hvor m hvordan m hvorfor m hvilken m når

mmm ...

HVA!? Skal jeg spise dette?

• Hva gjør familien på bildet? • Hvorfor ser pappa litt sint ut? • Hva tror du pappa svarer?

Pippi begynner på skolen Pippi Langstrømpe har begynt på skolen, fordi hun også vil ha juleferie. Hun har akkurat fortalt at hun heter Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusmynte Efraimsdatter Langstrømpe, men at hun kalles for Pippi. – Jaja, sa frøken, – da får vi vel kalle deg Pippi, vi også, da. Nå får vi høre hva du kan for noe. Du er jo stor jente, så du kan vel en hel del alt. Vi kan kanskje begynne med regning. Nå Pippi, kan du si meg hvor mye sju og fem er? Pippi så på henne, forbauset og fornærmet. Så sa hun: – Ja, vet du ikke det selv, så må du ikke innbille deg at jeg vil fortelle det!

Alle barna stirret aldeles forskrekket på Pippi, og frøken forklarte henne at slik måtte en ikke svare når en gikk på skolen. En måtte ikke si «du», men «frøken» til frøken. – Å, unnskyld, sa Pippi angerfull. – Jeg visste ikke det, jeg. Jeg skal aldri gjøre det mer. – Nei, det håper jeg, sa frøken. – Og så skal jeg fortelle deg at sju og fem er tolv. – Se der! ropte Pippi. – Du visste det jo selv, jo! Å mitt fjols, nå sa jeg «du» igjen! Unnskyld, sa hun og kløp seg selv kraftig i øret. Fra Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren

• Hvorfor stirrer barna i klassen forskrekket på Pippi? • Hvorfor skal ikke Pippi si «du» til læreren, tror du? • Hvorfor blir læreren kalt «frøken»? • Hva kaller du læreren din? Gå sammen med en annen elev. En er Pippi, og en er lærer. Lag et skuespill av det som hender. Finn på andre ting Pippi kan si til læreren sin.

Lesestrategi NÅR: etter at du har lest HVORDAN: ved å gjenfortelle hvert avsnitt med en setning

Gjenfortell når du har lest Når du har lest en tekst, er det lurt å gjenfortelle den med egne ord. På den måten husker og forstår du bedre det du har lest.

Storm får en idé Storm går i skogen og kjeder seg.

Storm går rundt i skogen med labbene i lomma. Han sparker til en liten stein. Skogen kan være litt kjedelig av og til.

Georg kommer forbi i en lekebil.

Så ser han noe med bakoversveis. Georg suser forbi i en lekker kassebil.

Storm spør om å få prøve bilen, men får nei.

Storm roper etter Georg: «Har du laget den?» «Jepp,» roper Georg tilbake. «Kan jeg prøve den?» «Glem det!» ler Georg og viser labben.Vips, så er han borte i en støvsky.

Når du gjenforteller, kan det bli slik: Storm går i skogen og kjeder seg. Georg kommer forbi i en lekebil. Storm spør om å få prøve bilen, men får nei. 8

Øv på å gjenfortelle etter at du har lest fortsettelsen av historien. Stopp etter hvert avsnitt, og lag en setning som forteller det viktigste. Si alle setningene i sammenheng til slutt.

Lesestrategi

Storm kan ikke glemme Georgs kassebil. Storm vil ikke glemme den. Den var så tøff. Jeg vil også ha en sånn, tenker Storm. Den tøffeste kassebilen i hele verden. Da vil nok Betina bli med meg på kino. Jeg kan lage en selv, tenker han. Og Albrikt vil sikkert hjelpe til. Albrikt er Storms beste venn. De gjør mye gøyalt sammen. En gang lagde de en kanon av en hul tømmerstokk. Så skjøt de kongler på Gaute elg. Og en annen gang gjorde de det en gang til. Fra Storm og Albrikt bygger kassebil av Thomas Framnes

Jammen klarte jeg det på fire setninger!

• Hvor mange setninger brukte du? • Hvordan var det å bruke denne lesestrategien? • Hva slags tekster vil den passe til? Øv på lesestrategien på side 6 og 7 i arbeidsboka.

Hvordan vil du si det? Vi sier ting på ulike måter når vi snakker med forskjellige mennesker. Har du lagt merke til det? Tenk over dette:

Du vil ikke gjøre lekser. Hvordan sier du det – til mamma og pappa? – til læreren din?

Du vil låne fotballen. Hvordan spør du – bestevennen din? – en du ikke kjenner?

Du vil ikke være med på leken. Hvordan sier du det – til klassekameratene dine? – til to jenter du ikke kjenner?

• Hva sier du til de ulike personene? • Hvorfor vil du snakke annerledes til en lærer enn til foreldrene dine? • Kan du finne på andre eksempel selv og vise dem fram? Gå sammen med en annen elev og spill de forskjellige samtalene.

KVA FUGLANE SEIER HU-HU! seier hubroen. SKJ-SKJ! seier skjora. RR-RR! seier ramnen. Men trur du kråka seier KRÅ! og trur du gåsa seier GÅ!? Kva seier du? Per Olav Kaldestad

• Hvorfor har forfatteren valgt hubro, skjære og ravn i dette diktet? • Kråke og gås går ikke. Kan du komme på andre fugler eller dyr som kunne passet? • Hvordan vil du lage lyd av ditt navn? Lag ditt eget dikt med dyrelyder eller med andre lyder.

Kunsten å stille spørsmål Vi spør mye! Vi spør om ting vi lurer på. Vi spør om å få ting. Vi spør om andre kan gjøre ting for oss. Legg merke til hvordan Truls, Trine og storebror spør i disse små samtalene: – Hva har vi til middag? Truls spør ute fra gangen. – Er du sulten? spør mamma. – Det kommer an på hva vi har, svarer Truls. – Er klokka blitt mye? spør Trine. – Hva? svarer den gamle mannen. – HVOR mye er KLOKKA? nesten roper Trine. – Å ja, sier mannen. – Den er snart seks. – Gi meg mer saft, sier storebror. – Nei, hent selv, svarer pappa. – Vær så snill, sier storebror og smiler. – Sånn, ja! sier mamma og heller i saft til storebror. • Hvorfor spør mamma om Truls er sulten? • Hvorfor hører ikke den gamle mannen før andre gangen Trine spør? • Hvorfor vil ikke pappa gi storebror saft? Gå sammen to eller tre elever og spill samtalene over. Snakk sammen om hvordan stemmene bør være.

Å stille spørsmål Vi kan spørre om noe på flere måter. De to viktigste måtene er å spørre

Husk spørsmålstegn når du skriver spørsmål.

• med spørreord: Hva har vi til middag? • uten spørreord: Er det noe godt til middag?

Hvis du spør noen om å gjøre noe for deg, er det ofte lurt å legge til «vær så snill».

Husker du spørreordene? • hvem • hvordan • hvorfor • hva • hvilken

Oppgaver

• hvor • når

1. Lag et spørsmål med hvert av spørreordene. Arbeid to og to og still hverandre spørsmålene. 2. Kan dere spørre om de samme tingene uten å bruke spørreord? Prøv! 3.

Hvordan kan dere spørre på ulike måter • om å få mer mat • om å få penger til kino • om når dere må legge dere • om å få låne en ting

Finn på spørsmål til disse svarene: • Tyggegummi • I Hyttegata 20 • Onkel Bjarne • Jeg vil ha den blå! • Klokka seks!

5. Finn på svar. La så noen andre lage spørsmålene til. 6.

Intervju noen i klassen. Lag spørsmålene først og skriv dem ned slik at du husker dem. Spør både med og uten spørreord.

Lag spørrekonkurranse. Spørsmålene kan handle om hva som helst: sport, biler, hester, hobbyer … Spørsmålene bør ikke være for vanskelige. Finn andre elever og del inn i lag. Kjør konkurransen!

Vet du at et annet ord for spørrekonkurranse er quiz?

Spørre-vers Jeg er så nysgjerrig det klør oppi hodet jeg lurer på allting som fins på vår klode.

Og hvordan kan trærne som lever av vann bli høye som hus da – at det kan gå an?

Jeg lurer på hvorfor at havet er salt og været på polen er isende kaldt?

Og jeg skjønner ikke at vinden kan klare å flytte en båt ved å blåse litt bare?

Og hvor kommer vannet i skyene fra, det bor kanskje alltid i himmelen da?

Jeg vet jo at sol lager dagen og natten, men hva lager forskjell på hunden og katten?

Og hvordan får blomstene fargene sine, de gror bare opp og er fryktelig fine?

Og hvorfor er folk så forskjellig i fjeset når alle har øyne og lepper og nese?

Jeg lurer på hvorfor det fins svære fjeller som heter vulkaner og spruter og smeller?

Og når jeg er glad eller sinna og lei, hva er det som gjør meg til akkurat meg? Fra Erta berta sukkererta av Sidsel Mørck

• Hva ville du svart på spørsmålene i verset? • Hvilke spørsmål ville du stilt om du skrev et vers? Øv på å lese diktet høyt. Hvilke ord vil du prøve å få tydelig fram?

Har du sett katten vår? Har du opplevd det selv? Hengt opp en lapp en sørgelig kveld? En lapp der det står:

Det hender den kommer til rette, og det hender vi bare må gjette: Skadet? Besvimt? Eller død? Overkjørt? Vil den forblø? Tankene er en plage. Vi leter i hus og i hage. Vi får ikke sove om natten Fordi vi tenker på katten. Fra Har du sett katten vår? av Åshild Skadberg

• Hva har skjedd her? • Hva heter katten som er borte? • Har du opplevd noe liknende? Hvis det var en fugl eller hund som var borte, hva hadde da stått på plakaten? Skriv en ny plakat.

Dikt fra «Nattevakt» Hvem skal låse opp døren og slippe meg inn, hvem skal huske bursdagen min og planlegge sommeren, vite hva jeg liker å ha på skiven, hvem skal høre på meg når jeg synger sammen med de andre og gå foran i skisporet. Hvem skal varme opp maten og tørke meg mellom tærne når jeg har badet om kvelden. Hvem skal se på meg når jeg sover. Hvem skal få vondt når jeg gråter. Se på meg, sier jeg, se på meg når jeg sover. Synne Lea

• Hva ville du svart på disse spørsmålene? • Hvem er det som pleier å gjøre alle disse tingene for et barn? • Hvor mange spørsmål er det i diktet? Tenk gjennom: Hvem gjør sånt for deg hjemme? Lag liknende spørsmål om deg selv. For eksempel: Hvem skal vekke meg om morgenen?

Det blir ikke fest uten Therese I friminuttet løper Mina bort til den nye venninnen sin. «Vil du komme i bursdagen min?» «Å, ja!» svarer Therese. «Jeg gleder meg skikkelig,» ler Mina. «Pappa leker alltid eggeløp og blindebukk med oss»

Therese ser på henne. «Faren min leide tryllekunstner sist jeg hadde bursdag. Og et band gangen før det.» Mina blir kjempelei seg og løper. «Jeg mente det ikke sånn, altså,» roper Therese etter henne. «Jeg har veldig lyst.» Men Mina er nok for langt borte til å høre på henne. Fra 5 ballongbra bursdagshistorier av Henriette Wich

• Hvorfor ble Mina lei seg? • Har du opplevd at det du sier, blir forstått på en annen måte enn du hadde tenkt? • Hvorfor sier Therese «Jeg mente det ikke sånn altså»? Skriv så mye du rekker på tre minutter, om «Min drømmebursdag».

Eksempeltekst 1

Å skrive brev Vi kan skrive brev for å holde kontakten med noen vi kjenner. Å skrive brev er litt som å snakke sammen – bare på papir. Mange sender nok oftere meldinger med telefoner eller på nettet, men det er mange som syns det er koselig å få et håndskrevet brev. Slik kan du gjøre det:

Sletta 20. august Kjære mamma og pappa! Hils på dem du skriver til, og si noe hyggelig. Fortell noe som har skjedd der du er.

Noen spørsmål til slutt som du kan få svar på i neste brev. Avslutt med en hilsen.

Håper det går bra med dere der hjemme! Her på håndballskolen går det bra. Jeg er litt trøtt for vi legger oss litt for seint. Vi ser etter jenter i stedet for å legge oss. Jeg gjorde noe dumt og veddet alle pengene på at jeg skulle skåre fire mål første kampen. Det gjorde jeg ikke. Kan dere sende meg mer penger? Tobias og gutta på laget hilser så mye! Hilsen Benjamin

• Hva tror du mamma og pappa tenker når de leser dette brevet? • I brev hilser og avslutter vi. Hvilke andre ganger gjør vi det?

Eksempeltekst 2 Rampete Robin får ikke lov å se på TV før han skriver brev til tante Rakel og takker for julegaven. Brevet skal være på fem setninger. Robin blir ganske sint, og skriver dette brevet, som han putter i en konvolutt, lukker igjen og sender:

Fra Rampete Robins underbukse av Francesca Simon

• Finn ut hva P.S. betyr. • Hva syns du om brevet? • Hva tror du tante Rakel vil si når hun får brevet? Lær mer om brev og skriv selv. Side 22 og 23 i arbeidsboka.

Når det vi sier, gjør vondt Det gjør vondt å slå seg! Heldigvis går det som regel fort over. Etter en stund gjør det ikke vondt lenger. Særlig hvis noen trøster deg. Det er nesten rart hvordan trøstende ord kan få smerte til å forsvinne litt raskere. Trøst, og kanskje et plaster.

Ord kan også gjøre vondt. Det er enda rarere, for ord er bare ord. Ord kan høres. De kan verken slå eller sparke. Likevel kan de gjøre så vondt. Like vondt som å slå seg. Du får et slags sår inni deg.

Dum!

Dust!

Vil ikke leke med deg.

Vil ikke være vennen din.

Unnskyld! Heldigvis kan ord gjøre det godt igjen. Har vonde ord gitt et lite sår inni deg, kan de gode ordene virke enda bedre enn plaster.

Jeg mente det ikke.

• Hva kan hjelpe når du har slått deg? • Hvordan kan ord gjøre vondt? • Hvordan kan såret inni deg bli borte? Samle sammen ord som gjør godt og skriv dem.

Sindre og Selma og Sinnataggen Sindre og Selma er i Vigelandsparken i Oslo. Der står de og ser på statuen som kalles Sinnataggen. Det får Sindre til å tenke. Sint, tenker Sindre. Og stemmen inni seg: Sint, sintere, sintest. Han ser opp på Sinnataggen, og tenker på de to guttene. Det er lenge siden han har vært sint sjøl. Det var da han skulle fly alene til pappa i Bergen. For første gang.

Han blir nesten redd når han tenker på det. Han og mamma hadde nettopp gått av flytoget. Det kokte i hodet hans. Han var sint på mamma, som tvang han til å reise. Og sint på pappa, som hadde flytta til Bergen. «Pappa skal bo i Oslo,» hadde han ropt. Han hadde trampa så hardt i bakken at han fikk vondt. Han titter bort på Selma. Har hun vært så sint som Sinnataggen noen gang? Selma har aldri vært sint på han … Og han har aldri vært sint på henne. Fra Sindre, Selma og Sinnataggen av Øistein Hølleland

• Hvorfor ble Sindre så sint på foreldrene sine? • Hva betyr det at det koker i hodet? • Har du blitt overrasket over ditt eget sinne noen gang? Skriv i tre minutter om «En gang jeg ble skikkelig sint».

Ti råd når du er sint Hvis du blir sint, tell til ti, sier noen. Her kommer det ti råd du kan prøve å huske en gang du er sint. 1 Det er sunt å bli sint iblant. 2 Selv om du er sint, kan du ikke si hva du vil, til andre. 3 Trekk pusten og tenk deg om før du snakker. 4 En løpetur kan være lurt. 5 Tenk over hvorfor du er sint. 6 Prøv å snakke rolig. 7 Fortell at du er sint. 8 Forklar hvorfor du er sint. 9 Lytt til svaret du får. 10 Be om unnskyldning, om det trengs.

• På hvilken måte kan det være sunt å bli sint? • Hvorfor kan det være lurt å trekke pusten eller å løpe en tur, tror du? Finn en klassekamerat og øv på råd nummer 7 og 10.

Gjemt eller glemt? Lesestrategi

Å gjenfortelle når du har lest – lesestrategi

1. Hvorfor er det lurt å gjenfortelle en tekst med egne ord? 2. Forklar hvordan du gjør det.

Gjenfortell når du har lest

NÅR: etter at du har lest HVORDAN: ved å gjenfortelle hvert avsnitt med en setning

Når du har lest en tekst, er det lurt å gjenfortelle den med egne ord. På den måten husker og forstår du bedre det du har lest.

Storm får en idé Storm går i skogen og kjeder seg.

Storm går rundt i skogen med labbene i lomma. Han sparker til en liten stein. Skogen kan være litt kjedelig av og til.

Georg kommer forbi i en lekebil.

Så ser han noe med bakoversveis. Georg suser forbi i en lekker kassebil.

Storm spør om å få prøve bilen, men får nei.

Storm roper etter Georg: «Har du laget den?» «Jepp,» roper Georg tilbake. «Kan jeg prøve den?» «Glem det!» ler Georg og viser labben.Vips, så er han borte i en støvsky.

Lesestrategi

Øv på å gjenfortelle etter at du har lest fortsettelsen av historien. Stopp etter hvert avsnitt, og lag en setning som forteller det viktigste. Si alle setningene i sammenheng til slutt. Storm kan ikke glemme Georgs kassebil. Storm vil ikke glemme den. Den var så tøff. Jeg vil også ha en sånn, tenker Storm. Den tøffeste kassebilen i hele verden. Da vil nok Betina bli med meg på kino. Jeg kan lage en selv, tenker han. Og Albrikt vil sikkert hjelpe til. Albrikt er Storms beste venn. De gjør mye gøyalt sammen. En gang lagde de en kanon av en hul tømmerstokk. Så skjøt de kongler på Gaute elg. Og en annen gang gjorde de det en gang til. Jammen klarte jeg det på fire setninger!

Fra Storm og Albrikt bygger kassebil av Thomas Framnes

• Hvor mange setninger brukte du? • Hvordan var det å bruke denne lesestrategien?

Når du gjenforteller, kan det bli slik: Storm går i skogen og kjeder seg. Georg kommer forbi i en lekebil. Storm spør om å få prøve bilen, men får nei.

• Hva slags tekster vil den passe til? Øv på lesestrategien på side 6 og 7 i arbeidsboka.

Å stille spørsmål – språk og grammatikk

Kunsten å stille spørsmål

Å stille spørsmål

Vi spør mye! Vi spør om ting vi lurer på. Vi spør om å få ting. Vi spør om andre kan gjøre ting for oss. Legg merke til hvordan Truls, Trine og storebror spør i disse små samtalene:

Vi kan spørre om noe på flere måter. De to viktigste måtene er å spørre

– Hva har vi til middag? Truls spør ute fra gangen. – Er du sulten? spør mamma. – Det kommer an på hva vi har, svarer Truls.

Hvis du spør noen om å gjøre noe for deg, er det ofte lurt å legge til «vær så snill».

Husk spørsmålstegn når du skriver spørsmål.

• med spørreord: Hva har vi til middag? • uten spørreord: Er det noe godt til middag?

Husker du spørreordene? •

– Er klokka blitt mye? spør Trine. – Hva? svarer den gamle mannen. – HVOR mye er KLOKKA? nesten roper Trine. – Å ja, sier mannen. – Den er snart seks.

3. På hvilke måter kan vi stille spørsmål?

– Gi meg mer saft, sier storebror. – Nei, hent selv, svarer pappa. – Vær så snill, sier storebror og smiler. – Sånn, ja! sier mamma og heller i saft til storebror.

4. Hvilke spørreord har vi?

• Hvorfor spør mamma om Truls er sulten? • Hvorfor hører ikke den gamle mannen før andre gangen Trine spør? • Hvorfor vil ikke pappa gi storebror saft?

• • • •

Oppgaver

• •

hvem hvordan hvorfor hva hvilken hvor når

1. Lag et spørsmål med hvert av spørreordene. Arbeid to og to og still hverandre spørsmålene. 2. Kan dere spørre om de samme tingene uten å bruke spørreord? Prøv! 3. Hvordan kan dere spørre på ulike måter • om å få mer mat • om å få penger til kino • om når dere må legge dere • om å få låne en ting

Gå sammen to eller tre elever og spill samtalene over. Snakk sammen om hvordan stemmene bør være.

Å skrive brev

Eksempeltekst 1

Vi kan skrive brev for å holde kontakten med noen vi kjenner. Å skrive brev er litt som å snakke sammen – bare på papir. Mange sender nok oftere meldinger med telefoner eller på nettet, men det er mange som syns det er koselig å få et håndskrevet brev.

– tekstskaping

5. Hvordan starter og avslutter vi et brev? 6. Hva kan du skrive i et brev? 7. Hvorfor skriver vi brev?

Å skrive brev

Slik kan du gjøre det:

Sletta 20. august Kjære mamma og pappa! Hils på dem du skriver til, og si noe hyggelig. Fortell noe som har skjedd der du er.

Noen spørsmål til slutt som du kan få svar på i neste brev. Avslutt med en hilsen.

Fra Rampete Robins underbukse av Francesca Simon

• Finn ut hva P.S. betyr. • Hva syns du om brevet?

• Hva tror du mamma og pappa tenker når de leser dette brevet?

• Hva tror du tante Rakel vil si når hun får brevet?

• I brev hilser og avslutter vi. Hvilke andre ganger gjør vi det?

Lær mer om brev og skriv selv. Side 22 og 23 i arbeidsboka.

Å lese fortellinger, saktekster, brev og dikt 8. Hva har mange av tekstene i kapitlet handlet om, vil du si? 9. Var det noen tekster du syntes var morsomme eller triste? 10. Var det noen tekster som fikk deg til å tenke på noe spesielt?

Kapittel 2

Fortell, fortell! I dette kapitlet skal du: u stille spĂ¸rsmĂĽl til tekst u lĂŚre om verb u skrive et eventyr u lese eventyr, fabler og andre historier u lĂŚre om antonymer

Viktige ord: m fortelle m eventyr m eventyrtrekk m magisk m fabel

• Hva tenker du på når du hører ordet eventyr? • Hva tror du jenta på bildet forteller om? • Hvilke eventyr kjenner du til?

Fortell! Fortell hva du gjorde på skolen i dag! Har dere spilt fotball? Hvem var på lag? Fortell meg om leksene, hva har du lest? Hvem leker du med, og hva liker du best? La meg få høre, fortell, fortell! Nå har jeg tid, for nå er det kveld!

Fortell om den første gangen du svømte. Fortell en gang til om den katta som rømte! Fortell om da du ble forelska i pappa, fortell om den rotta i kjellertrappa!

La meg få høre, fortell, fortell! Nå har jeg tid for nå er det kveld!

Eller fortell meg et eventyr, ett om prinsesser og troll og dyr. Ett om en drage som sluker ild. Bare fortell meg no´ – vær så snill! La meg få høre, fortell fortell! Nei, vent litt, jeg vil fortelle selv! Tone Senje

• Hva handler dette diktet om? • Hvem tror du det er som snakker sammen? • Hvorfor forteller vi hverandre fortellinger?

Oppgaver Fortell selv! I diktet er det mange forslag til ting du kan fortelle om, for eksempel • noe som har skjedd på skolen • hva du liker best å leke • da du møtte en rotte i kjellertrappa • et eventyr om en drage

1. 2.

Velg noe du har lyst til å fortelle om. Bruk et av forslagene fra diktet, eller fortell om noe spennende du har opplevd selv. Lag en tegning om det du vil fortelle.

3. Skriv en liste over ord som kan gjøre fortellingen din spennende å høre på. 4. Fortell til en annen i klassen.

Lesestrategi NÅR: etter at du har lest HVORDAN: ved å lage spørsmål

Hvem skrev ned de norske folkeeventyrene?

Still spørsmål til tekst Når du skal lese for å lære, kan det være lurt å lage spørsmål til teksten. Dette vil hjelpe deg til å forstå innholdet i det du har lest.

Norske folkeeventyr Det er mer enn 150 år siden de norske folkeeventyrene ble skrevet ned. Ingen vet hvem som fant på dem, eller hvor gamle de egentlig er.

Når ble folkeeventyrene skrevet ned?

Det som er sikkert, er at de har blitt fortalt fra person til person. Folk hadde god fantasi og fant på eventyr om tusser og troll, helter og skatter.

Hva kan eventyrene handle om?

De som hørte eventyrene, fortalte dem videre til andre – som fortalte videre igjen – og igjen – og igjen. Hver gang de har blitt fortalt, har de kanskje endret seg litt. Derfor fins det mange eventyr som likner veldig på hverandre.

For å stille disse spørsmålene måtte jeg jammen tenke meg godt om.

Hvorfor fins det mange eventyr som likner på hverandre?

Lesestrategi

Bruk lesestrategien du har lært om, og forsøk å lage spørsmål til de fem små tekstene under.

Eventyrtrekk Mange av folkeeventyrene har noen likheter i form og innhold. Disse likhetene kaller vi eventyrtrekk.

Eventyr er fulle av magi og overnaturlige skikkelser som troll, hekser og dyr som snakker.

4 Personene blir ofte beskrevet med motsatte trekk. En er god, en er ond. En er klok, en er dum. En er gammel, en er ung.

Tallene 3, 7 og 12 går ofte igjen. Det kan være tre søsken eller at noe skjer tre ganger. Dette er nok fordi det var lettere å huske historien hvis noe gjentok seg.

Helten må løse et problem og får ofte hjelp underveis. Heldigvis ender det alltid godt.

Det gode vinner alltid over det onde.

• Lag ett spørsmål til hver av de fem små tekstene. • Hvorfor er det lurt å lage spørsmål til handlingen? • Etter hvilke typer tekster vil du bruke denne lesestrategien?

Øv mer på lesestrategien på side 30 og 31 i arbeidsboka.

Kan du fortelle meg et eventyr? Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe gikk rundt i hele Norge og spurte folk om de kunne fortelle dem eventyr. Eventyrene de fikk høre, samlet de og skrev ned. Det er disse eventyrene vi kjenner som de norske folkeeventyrene. I mange av folkeeventyrene møter vi Espen Askeladd. Han er yngst av tre brødre, men er alltid den som blir helten. Her kan du lese et av eventyrene om ham.

Per, Pål og Espen Askeladd Det var en gang en konge som bodde på et slott. Rett utenfor slottet vokste det en stor eik. Denne eika ønsket kongen å fjerne* fordi den kastet skygge i hagen til slottet. Men treet vokste seg bare større og større for hver gang noen hogget i det. Kongen hadde et problem til. Han ville gjerne ha vann på slottet sitt og forsøkte å grave en brønn. Men hver gang noen prøvde, traff de bare rett på det harde fjellet under gresset. Fjerne – ta bort

Kongen trengte hjelp. «Den som klarer å hogge eika og grave brønnen, skal få prinsessa og halve kongeriket», lovet han. Det bodde en fattig mann rett ved slottet. Han hadde tre sønner som het Per, Pål og Espen Askeladd. De tre la i vei for å prøve lykken på slottet. Da de hadde gått et stykke, hørte de noen som hogget. «Jeg lurer på hvem som hogger?» sa Askeladden. «Æsj, du lurer på så mye du», sa brødrene. Askeladden gikk etter lyden og fikk se en øks som sto og hogget helt av seg selv. Den tok han med seg. Da de hadde gått en stund til, hørte de noe som gravde. «Jeg lurer på hvem som graver?» sa Askeladden. «Æsj, du lurer på så mye du», sa brødrene. Askeladden gikk etter lyden og fikk se en spade som sto og gravde helt av seg selv. Den tok han med seg.

Brødrene gikk videre og kom til en liten bekk. «Jeg lurer på hvor denne bekken kommer fra?» sa Askeladden. «Æsj, du lurer på så mye du», sa brødrene. Askeladden gikk oppover langs bekken. Den ble mindre og mindre. Til slutt kom han til en liten valnøtt. Det var den vannet kom fra. Han tettet hullet i nøtta med litt mose og tok den med seg. Omsider kom de tre brødrene fram til slottet. Først prøvde Per seg. Han hogg i eika, men den ble bare større for hvert hogg. Fordi han ikke klarte det, skar kongen ørene av ham. Så prøvde Per seg, men treet bare vokste, og kongen skar ørene av ham også. «Skal jeg bare skjære ørene av deg med en gang?» sa kongen sint da det var Askeladden sin tur. «Nei, la meg prøve først», sa Askeladden og tok øksa opp fra sekken. «Hogg i vei!» ropte han, og øksa hogget så fort at treet falt i bakken. 36

Så tok han fram spaden. «Grav i vei!» ropte han, og spaden gravde og gravde helt til det var en dyp brønn i bakken. Til slutt tok han fram valnøtta og dro ut mosedotten. Så kastet han nøtta ned i brønnen så den ble fylt med friskt vann. «Espen Askeladd! Du har hogget eika, gravd brønn og skaffet vann. Du skal få prinsessa og halve kongeriket», jublet kongen. Så ble det bryllup, og Espen og prinsessa levde lykkelig alle sine dager. Snipp snapp snute, så var eventyret ute. Fritt etter tekst av H. Eskild og B. Hambro

• Hvor mange ting finner Askeladden? • Hvilke magiske ting skjer i eventyret? • Hvilke eventyrtrekk finner du? Lag spørsmål og svar til eventyret. Lag minst ett spørsmål du finner svaret på i illustrasjonene.

Verb

Verb er ord som forteller om noe du gjør, eller om noe som hender.

Alle ord som forteller om noe du gjør eller noe som hender, kaller vi verb. I eventyret om Per, Pål og Espen Askeladd møter vi en øks som hogger, en spade som graver, og vann som renner fra en nøtt. Askeladden samler på disse tingene og vinner prinsessa. Les teksten under. Let etter verbene.

Lars løper Lars løper så fort at vinden suser rundt ørene. Ballen spretter foran ham. Han kaster seg etter den. Publikum heier mens Lars ser på keeperen. Den ballen må i mål! Han puster tungt. Og han skyter. Pappa og resten av publikum jubler.

Verbet bestemmer ofte innholdet i teksten. Tror du Lars skårer? Hvorfor tror du det? Bytt ut jubler med stønner i teksten over. Hvordan endrer teksten seg?

Oppgaver

lese kjøre

1. Se på bildet over. Hva skjer? 2. Hvilke verb kan du finne? Skriv dem. For eksempel: hoppe, skli. 3.

Tenk på alt du gjør i løpet av en dag. Skriv verb fra dagen din: • våkne • spise

svømme

4. Velg deg tre av verbene fra blomstene. Skriv setninger med ordene. 5. Jobb sammen to og to. Gi hverandre verb-beskjeder. Hopp! Sitt! Skriv! Osv.

Jobb mer med verb på side 36–39 i arbeidsboka.

klatre

krangle 39

Ord som verber seg I dette diktet finner du noen verb du antakelig ikke har hørt før fordi de ikke er egentlige ord. Hva betyr det for eksempel at gresset grønner seg? Let etter rare verb når du leser diktet.

Eng – et stort område med gress som vokser vilt.

En eng og et tre En eng. En eng og et tre. Et tre på en eng. Et tre som trer seg. Et tre som trer seg opp fra engen. Engen som brer seg ut. Engen som enger seg. Engen som eser og elter. Engen som strekker seg ut og trekker seg bort fra treet. Engen som gresser seg. Gresset som vokser og vokser. Gresset som vifter og veiver. Gresset som grønner seg. Gresset som gjør seg til gress for engen. Og vinden som er vind i gresset. Vinden som blåser og blåser. Vinden som er vind gjennom gresset og over engen og til treet. Vinden som finner gresset som finner engen som finner treet. Og treet som står. Treet som står og står og står. Vilde Heggem

• Hvilke rare verb finner du? • Hva gjør engen? Hva gjør gresset? • Finn flere verb i diktet. Hvor mange klarer du å finne? Se rundt deg i klasserommet. Forsøk å finne på egne rare verb.

Skam deg – uskikkelige katt! Bak en stor stein ligger en diger katt med børstebarter og trillrunde øyne. Så kommer ei lita mus gående. Da spretter katta fram i et veldig kattesprang og lander foran musa, og i samme øyeblikk tar musa katta resolutt i nakkeskinnet og bærer den med seg bort. – Sånne kattesprang skal vi ikke ha noe av her, din slemme slubbertkatt, sier musa og sleper katta med seg langt innover i skogen, og der inne får katta masse, masse ris. – Uææææ! bæljer katta og gråter. – Uæææææææ! Arild Nyquist

Resolutt – bestemt

• Hvilke dyr møter du i teksten? • Hva er annerledes enn i andre tekster om katter og mus? • Hvorfor gråter katten på slutten? Velg en av tekstene på disse to sidene. Tren på å lese teksten høyt. Bruk stemmen din på ulike måter når du leser det dyrene sier.

Musa og sneglen En mus og en snegle møttes en dag på veien. Musa spratt bortover, mens sneglen kom sneglende med huset sitt på ryggen. «Jammen bra for meg at jeg slipper å trekke rundt på huset mitt hele tiden!» pep musa. «Du sliter deg jo helt ut, du. Bruker en hel dag på å komme fram dit hvor jeg kan sprette på noen få minutter!» «Ja, du har jo rett i det», sa sneglen. «Du er kjapp på foten. Bare så synd at katten er kjappere enn deg! Når den kommer, løper du fra vegg til vegg og leter etter et hull å gjemme deg i», fortsatte den. «Kanskje det ikke hadde vært så dumt med et hus på ryggen, likevel?» Fritt etter fabel i boka Snakketøyet av Falck og Hallen

• Hvorfor er musa kjappere enn sneglen? • Når ville det være kjekt for musa å ha et hus på ryggen? • Hva tror du uttrykket «å gå i sneglefart» betyr? Lag en setning hvor du bruker dette uttrykket.

Det er ikke så lett å stjele klokker Det var en gang en tyv som ville forsøke å stjele ei klokke på ei dør. Men klokka ville komme til å kime* når han stjal den, og da ville de som bodde i huset våkne og knipe han. Hvordan skulle han få tak i klokka uten å bli knepet? Det visste han ikke. Han tenkte og tenkte. Etter noen dager fikk han plutselig en idé: Hvis jeg stikker noe i ørene, blir lyden borte. Og når lyden blir borte, kan ingen høre at jeg tar klokka. Han synes dette var en fin-fin idé, stappet store tøyfiller i ørene og gikk for å ta klokka. Og da han ble tatt, skjønte han ingenting. Han som hadde vært så lur! Fra Vietnam

Kime – lyden klokka lager når den ringer

• Hva er tyvens problem? • Hvordan løser han problemet? • Hvorfor blir han tatt likevel? Arbeid sammen to og to. En av dere leser teksten høyt, mens den andre spiller tyven som syns han er så lur.

Antonymer – ord som betyr det motsatte På side 33 kunne du lese at personene i eventyr ofte blir beskrevet med motsatte trekk. Prinsessa er vakker, og heksa er stygg. Trollet er stort, og gutten er liten. Stemoren er ond, og Askepott er god. Kongen er rik, og helten er fattig.

Ord som betyr det motsatte av hverandre, kaller vi antonymer.

Les diktet «Regn» og finn antonymene.

Regn Vått, ikke tørt. Kaldt, ikke varmt. Lett, ikke tungt. Regn.

• Hva er antonymer? • Hva er antonymet til stor, fattig, ung, kald og tung? • Hvilke motsetninger finner du i bildet? Lær mer om antonymer på side 40 og 41 i arbeidsboka.

Eksempeltekst

Å skrive eventyr Når du skriver eventyr, er det fordi du vil fortelle en historie til noen. Eventyret skal underholde, og det kan derfor være spennende, morsomt eller fint. De fleste eventyr er bygd opp på omtrent samme måte. Når du skal skrive eventyr selv, bør du ha med en innledning, et problem, en løsning på problemet og en avslutning. Du bør også få med noen eventyrtrekk. De tre dragebarna som lekte seg bort

Innledning som forteller hvem det handler om, og hvor det skjer.

Problem

Det var en gang tre små dragebarn som bodde sammen med mammaen sin i en stor skog. En dag skulle dragemamma i butikken. Før hun gikk, ga hun barna sine streng beskjed om å holde seg hjemme ved hulen. «Ja da, mamma», sa de tre dragebarna og løp ut i hagen for å leke. De løp og lekte og hadde det så morsomt at de ikke merket at det begynte å mørkne. Da det var blitt helt mørkt, skjønte de plutselig at de hadde lekt seg bort fra både hulen og hagen. Ingen visste lenger hvor de var, eller hvor de skulle gå for å komme seg hjem. «Slapp av, jeg vet hva vi kan gjøre», sa den eldste dragesøstera. «Vi følger bare sporene våre tilbake!»

De la i vei etter sporene, men det tok ikke lang tid før sporene gikk på kryss og tvers og ble umulige å følge.

Eksempeltekst

«Slapp av, jeg vet hva vi kan gjøre», sa den mellomste. «Vi roper bare på mamma!» De ropte og skrek av full hals, men de var altfor langt borte til at mammaen kunne høre. Fortvilet satt de seg ned i gresset og gråt. «Vent! Jeg vet hva vi kan gjøre!» sa den yngste plutselig. «Kjenner dere lukten? Det er lukten av mammas banankake!» De to eldste kjente ingen ting, men fulgte etter lillesøsteren sin. Hun stakk nesen i været og snuste seg fram. Ikke lenge etter ramlet de inn i hulen og kastet seg rundt halsen på dragemammaen som sto og bakte. «Å, der er dere endelig, rampedragene mine!» sa mammaen lettet.

Helten løser problemet.

Fra den dagen tok dragemammaen med seg barna sine overalt hvor hun gikk. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Avslutning. Eventyret ender godt.

Eventyret er diktet og fortalt av 3. klasse på Tiurleiken skole.

Lær mer om eventyr og skriv selv på side 42 og 43 i arbeidsboka.

Æsops fabler Æsop skal ha levd som slave i Hellas for mer enn 2500 år siden. Det er ingen som vet helt sikkert hvem han var, men at han var god til å fortelle historier, det er det ingen tvil om. Fablene han fortalte, er korte historier som vil si noe viktig om livet.

Leoparden og reven Leoparden og reven kunne ikke bli enige om hvem av dem som var den beste. «Mitt skinn, med de flotte flekkene, er det vakreste og dyreste pelsverk i verden!» sa leoparden. «Jeg har noe vakkert og verdifullt, jeg også», sa reven, «men du kan nok ikke se det for det er inni hodet mitt. Og her i verden tror nå jeg at det er bedre å ha vett og vidd i skallen * enn en vakker pels på kroppen!» Fra Æsops fabler

Å ha vett og vidd i skallen – å være smart

Vinden og sola Vinden og sola kranglet om hvem av dem som var den sterkeste. De ble ikke enige og ville ha en konkurranse for å finne det ut. «Ser du han som går der nede på veien?» spurte vinden. «Den av oss som får ham til å ta av seg frakken, er den sterkeste!» «Ok», svarte sola. «Du kan prøve først.» Vinden ville blåse frakken av mannen og bruste seg opp med alle sine krefter. Skyer jaget over himmelen, greiner og kvister knakk, og løvet virvlet av sted. Vinden blåste så hardt at til og med trær gikk i bakken. Men mannen tok frakken tettere rundt seg og holdt den fast.

Så var det solas tur. Den tittet fram bak en av skyene, den kalde lufta ble varmere. Sola steg stadig høyere, og strålene varmet mer og mer. Mannen så opp på himmelen, og til slutt orket han ikke mer. Han kastet av seg den tykke frakken og la seg i skyggen for å hvile. «Der tenker jeg vi fikk slutt på den krangelen!» sa sola fornøyd. Fra Æsops fabler

• Hvem var Æsop? • Hva tror du fabelen om leoparden og reven vil fortelle oss? • Er sola eller vinden sterkest? Hvorfor? • Hva tror du fabelen om sola og vinden vil fortelle deg? Velg en av fablene, og lag en illustrasjon som passer til.

Gjemt eller glemt? Å stille spørsmål til tekst

Lesestrategi

Still spørsmål til tekst

NÅR: etter at du har lest

Når du skal lese for å lære, kan det være lurt å lage spørsmål til teksten. Dette vil hjelpe deg til å forstå innholdet i det du har lest.

HVORDAN: ved å lage spørsmål

– lesestrategi

Hvem skrev ned de norske folkeeventyrene?

1. Hvorfor er det lurt å stille spørsmål til teksten etter du har lest den? 2. Velg en av tekstene fra kapitlet. Lag spørsmål til innholdet.

Det er mer enn 150 år siden de norske folkeeventyrene ble skrevet ned. Ingen vet hvem som fant på dem, eller hvor gamle de egentlig er.

Når ble folkeeventyrene skrevet ned?

Det som er sikkert, er at de har blitt fortalt fra person til person. Folk hadde god fantasi og fant på eventyr om tusser og troll, helter og skatter.

Hva kan eventyrene handle om?

De som hørte eventyrene, fortalte dem videre til andre – som fortalte videre igjen – og igjen – og igjen.

Eventyrtrekk Mange av folkeeventyrene har noen likheter i form og innhold. Disse likhetene kaller vi eventyrtrekk.

Eventyr er fulle av magi og overnaturlige skikkelser som troll, hekser og dyr som snakker.

4 Personene blir ofte beskrevet med motsatte trekk. En er god, en er ond. En er klok, en er dum. En er gammel, en er ung.

Tallene 3, 7 og 12 går ofte igjen. Det kan være tre søsken eller at noe skjer tre ganger. Dette er nok fordi det var lettere å huske historien hvis noe gjentok seg.

Helten må løse et problem og får ofte hjelp underveis. Heldigvis ender det alltid godt.

Det gode vinner alltid over det onde.

• Lag ett spørsmål til hver av de fem små tekstene. • Hvorfor er det lurt å lage spørsmål til handlingen? • Etter hvilke typer tekster vil du bruke denne lesestrategien?

For å stille disse spørsmålene måtte jeg jammen tenke meg godt om.

Øv mer på lesestrategien på side 30 og 31 i arbeidsboka.

Verb er ord som forteller om noe du gjør, eller om

noe som hender. Alle ord som forteller om noe du gjør eller noe som hender, kaller vi verb. I eventyret om Per, Pål og Espen Askeladd møter vi en øks som hogger, en spade som graver, og vann som renner fra en nøtt. Askeladden samler på disse tingene og vinner prinsessa.

Les teksten under. Let etter verbene.

– språk og grammatikk

3. Hva slags type ord er verb? 4. Nevn tre ting du gjør i klasserommet. Skriv verbene.

lese

Oppgaver

kjøre

1. Se på bildet over. Hva skjer? 2. Hvilke verb kan du finne? Skriv dem. For eksempel: hoppe, skli. 3. Tenk på alt du gjør i løpet av en dag. Skriv verb fra dagen din: • våkne • spise

Verbet bestemmer ofte innholdet i teksten. Tror du Lars skårer? Hvorfor tror du det?

5. Jobb sammen to og to. Gi hverandre verb-beskjeder. Hopp! Sitt! Skriv! Osv. Jobb mer med verb på side 36–39 i arbeidsboka.

Å skrive eventyr

De la i vei etter sporene, men det tok ikke lang tid før sporene gikk på kryss og tvers og ble umulige å følge.

Når du skriver eventyr, er det fordi du vil fortelle en historie til noen. Eventyret skal underholde, og det kan derfor være spennende, morsomt eller fint. De fleste eventyr er bygd opp på omtrent samme måte. Når du skal skrive eventyr selv, bør du ha med en innledning, et problem, en løsning på problemet og en avslutning. Du bør også få med noen eventyrtrekk.

– tekstskaping

De tre dragebarna som lekte seg bort Innledning som forteller hvem det handler om, og hvor det skjer.

Problem

klatre

krangle

Å skrive eventyr

svømme

4. Velg deg tre av verbene fra blomstene. Skriv setninger med ordene.

Bytt ut jubler med stønner i teksten over. Hvordan endrer teksten seg?

Eksempeltekst

– språk og grammatikk

Hvorfor fins det mange eventyr som likner på hverandre?

Hver gang de har blitt fortalt, har de kanskje endret seg litt. Derfor fins det mange eventyr som likner veldig på hverandre.

Verb – forteller om hva som skjer

Antonymer – ord som betyr det motsatte

Norske folkeeventyr

Verb

5. Nevn de eventyrtrekkene du husker. 6. Hva var problemet i eventyret du skrev? 7. Hvilke eventyrtrekk hadde du med i eventyret du skrev?

Lesestrategi

Bruk lesestrategien du har lært om, og forsøk å lage spørsmål til de fem små tekstene under.

Eksempeltekst

Helten løser problemet.

Fra den dagen tok dragemammaen med seg barna sine overalt hvor hun gikk. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Avslutning. Eventyret ender godt.

Eventyret er diktet og fortalt av 3. klasse på Tiurleiken skole.

Da det var blitt helt mørkt, skjønte de plutselig at de hadde lekt seg bort fra både hulen og hagen. Ingen visste lenger hvor de var, eller hvor de skulle gå for å komme seg hjem. «Slapp av, jeg vet hva vi kan gjøre», sa den eldste dragesøstera. «Vi følger bare sporene våre tilbake!»

Lær mer om eventyr og skriv selv på side 42 og 43 i arbeidsboka.

Det er ikke så lett å stjele klokker

Antonymer – ord som betyr det motsatte

Det var en gang en tyv som ville forsøke å stjele ei klokke på ei dør. Men klokka ville komme til å kime* når han stjal den, og da ville de som bodde i huset våkne og knipe han. Hvordan skulle han få tak i klokka uten å bli knepet? Det visste han ikke. Han tenkte og tenkte.

På side 33 kunne du lese at personene i eventyr ofte blir beskrevet med motsatte trekk. Prinsessa er vakker, og heksa er stygg. Trollet er stort, og gutten er liten. Stemoren er ond, og Askepott er god. Kongen er rik, og helten er fattig. Les diktet «Regn» og finn antonymene.

Etter noen dager fikk han plutselig en idé: Hvis jeg stikker noe i ørene, blir lyden borte. Og når lyden blir borte, kan ingen høre at jeg tar klokka. Han synes dette var en fin-fin idé, stappet store tøyfiller i ørene og gikk for å ta klokka. Og da han ble tatt, skjønte han ingenting. Han som hadde vært så lur! Fra Vietnam

Ord som betyr det motsatte av hverandre, kaller vi antonymer.

Regn Vått, ikke tørt. Kaldt, ikke varmt. Lett, ikke tungt. Regn.

Kime – lyden klokka lager når den ringer

• Hva er tyvens problem?

8. Skriv antonymer til disse ordene: lett – hvit – kald – lang – stor

• Hvordan løser han problemet?

• Hva er antonymer?

• Hvorfor blir han tatt likevel?

• Hva er antonymet til stor, fattig, ung, kald og tung? • Hvilke motsetninger finner du i bildet?

Arbeid sammen to og to. En av dere leser teksten høyt, mens den andre spiller tyven som syns han er så lur.

Lær mer om antonymer på side 40 og 41 i arbeidsboka.

Æsops fabler

Å lese eventyr, fabler og andre historier 9. Hvilke tekster i dette kapitlet likte du best å lese? 10. Kjenner du til flere eventyr enn de du har lest i dette kapitlet? Hvilke?

Vinden og sola

Æsop skal ha levd som slave i Hellas for mer enn 2500 år siden. Det er ingen som vet helt sikkert hvem han var, men at han var god til å fortelle historier, det er det ingen tvil om. Fablene han fortalte, er korte historier som vil si noe viktig om livet.

Vinden og sola kranglet om hvem av dem som var den sterkeste. De ble ikke enige og ville ha en konkurranse for å finne det ut. «Ser du han som går der nede på veien?» spurte vinden. «Den av oss som får ham til å ta av seg frakken, er den sterkeste!» «Ok», svarte sola. «Du kan prøve først.» Vinden ville blåse frakken av mannen og bruste seg opp med alle sine krefter. Skyer jaget over himmelen, greiner og kvister knakk, og løvet virvlet av sted. Vinden blåste så hardt at til og med trær gikk i bakken. Men mannen tok frakken tettere rundt seg og holdt den fast.

Å ha vett og vidd i skallen – å være smart