2 minute read
Forord
Denne boka har jeg tilegnet Henriette Jæger. Hun var en viktig stemme i barnehagelærerutdanningen, en uvurderlig kraft som hele tiden ivret for å gi studentene en god utdanning og barn meningsfulle dager i barnehagen. Henriette og jeg startet arbeidet med denne boka sammen, og vi var inspirerte og entusiastiske begge to: Vi ville skrive en bok til barnehagelærerstudenten, en bok som samler utdanningens norskfaglige perspektiver i en helhetlig framstilling og viser sammenhenger i et fagstoff som ofte presenteres fragmentert.
Da Henriette døde i april 2021, overtok jeg skrivearbeidet. Men ideen om hva slags bok dette skulle bli, lagde vi sammen. Henriette står som medforfatter av kapittel 2, der også guttene hennes, Viljar, Veide og Våge, bidrar med illustrerende barnespråkeksempler.
Jeg er glad for at boka nå kommer ut til studentene. Jeg er takknemlig for samarbeidet jeg fikk ha med Henriette som kollega, og for alle samtalene vi hadde om undervisningen og om hvordan vi best kan møte studentenes behov. Gjennom arbeidet utviklet vi et nært vennskap.
Bak denne boka ligger en dyp respekt for de studentene som velger å gå inn i arbeidet som barnehagelærer. Å jobbe med små barn krever kunnskap, ydmykhet og refleksjon – og anerkjennelse av at barns liv i barnehagen skjer her og nå. Barnet må få være, leke og leve i dette nået. En grunnholdning i boka er at barn er mennesker som fortjener å bli sett som det de er, med blikk for hva de kan.
Det finnes ingen oppskrift som kan gjøre barnehagelærerstudenten til barnehagelærer. Tvert imot er et viktig mål med denne boka å aktivisere studenten til å gjøre egne, faglige vurderinger i møte med barn, foresatte og kolleger.
Selv om jeg ble alene om skrivingen, har jeg ikke vært helt alene. Solide fagmennesker har engasjert seg i hvordan boka skal bli en best mulig lærebok for nettopp vår studentgruppe. Takk til forlagsredaktør Camilla Kolstad Danielsen for oppmuntring og støtte, og for særdeles grundige lesninger av manus. Og fagkonsulentene, Agnes-Margrethe Bjorvand fra Universitetet i Agder og Åse Lund fra Universitetet i Sørøst-Norge: Ikke bare har de vært en viktig faglig forsikring, der de med bakgrunn fra hvert sitt hovedfelt har bidratt med kunnskap og uunnværlige innspill, og har utfordret meg til å endre kurs der det har vært nødvendig. Like viktig er opplevelsen av at vi deler det samme engasjementet for barnehagelærerprofesjonen og for barnehagelærerstudentene, som de også kjenner svært godt. Takk også til kolleger ved OsloMet, som har støttet prosjektet, og en særlig takk til Eivind Karlsson, som har lest hele manus og utrettelig svart på mine henvendelser.
Elisabet Dybvik, moren min, har også vært en viktig leser, korrekturleser og samtalepartner i arbeidet. Johannes Haugse, mannen min, har vist en umåtelig tålmodighet på hjemmebane, og dessuten bidratt med kloke råd og et skarpt blikk på teksten, og gitt meg tid og rom til å fullføre. Og takk til guttene mine, Olav Daniel, Sveinung og Vemund. Det er dere som har lært meg mest av alt.
Oslo, 17. februar 2023, Hilde Dybvik