Innledning

Dette er en lærebok for barnehagelærerutdanningen. Boka dekker områdene «språk» og «tekst» i utdanningens kunnskapsområde «Språk, tekst og matematikk» (STM). Språk og tekst (litteratur) er norskfaglige emner som forbereder studenten på å arbeide med barnehagens fagområde «Kommunikasjon, språk og tekst», slik det er beskrevet i Rammeplan for barnehager (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Med denne boka vil jeg vise sammenhengene mellom de norskfaglige emnene ved å ta utgangspunkt i barnet og barnets liv i barnehagen. Målet er at fagområdet skal bli virksomt i barnehagen, som bokas tittel gjenspeiler. Midt i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst står nettopp barnehagelæreren. Hvem akkurat du er som barnehagelærer, er avgjørende for hvordan du forstår rammeplanen. Hvordan vil du omsette rammeplanens føringer til praktisk handling når du står i situasjoner med virkelige barn, foresatte og kolleger?

Boka hviler på en grunntanke om at barnet er i stadig utvikling i barnehagen, som en naturlig konsekvens av varierte erfaringer sammen med andre barn og voksne. Samtidig er barns erfaringer personlige, og vi kan ikke uten videre bestemme verken hvilke erfaringer barn gjør eller hva og hvordan det enkelte barnet lærer. Barn er ulike og har ulike behov, akkurat slik som voksne. For barnet handler kommunikasjon, språk og tekst om det som skjer akkurat her og nå – om opplevelser, erfaringer, tanker og innfall som skal settes ord på, videreutvikles og bli en del av deres livsverden.

Oppbygningen av boka er ikke tilfeldig. De ulike kapitlene bygger på hverandre og viser fram og tilbake til hverandre. Fordi et viktig mål med denne boka er å vise fram helheten og sammenhengen i fagområdet, er språklige og tekstlige/litterære emner langt på vei integrert i hverandre. At dette er norskfagets ansvar i utdanningen, betyr ikke at norsk er det eneste språket som vektlegges når jeg skriver om kommunikasjon, språk og tekst. Tvert imot: Jeg har søkt å inkludere språklig mangfold, inkludert samisk, nynorsk og norske dialekter gjennom hele framstillingen, både direkte og indirekte, gjennom eksempler.

Kapittel 1 setter tonen for boka, og framhever verdien av å være til stede sammen med barna, ta del i hva de gjør og bli kjent med hvem de er. Barnekulturbegrepet fungerer som en inngang til barns liv og lek, og presenteres tidlig i boka fordi det gir perspektiver på mange av valgene som tas i barnehagen. Læringssyn presenteres også her. Hvem vil du være som barnehagelærer? Jo mer du tenker gjennom ditt eget læringssyn og syn på barn, og jo mer kunnskap du har om barn, kommunikasjon, språk og tekst, jo mer givende vil dagene i barnehagen bli også for deg.

Kapittel 2 tar for seg barns språkutvikling, og danner et grunnlag for de påfølgende kapitlene. Kapittelet går gjennom språk som form, språk som innhold og språk i bruk, og viser hvordan form, innhold og bruk henger sammen med hverandre og utvikles parallelt. Det innebærer at de aktivitetene vi gjør med barn i barnehagen, og den måten vi betrakter barn og deltar i deres prosesser på, er avgjørende for barns språkutvikling. Betydningen av å følge med på barns språkutvikling i barnehagen blir også løftet fram her. Viktige sider ved barns språk vil imidlertid bli behandlet også i flere av de andre kapitlene.

Kapittel 3 tar for seg flerspråklighet i barnehagen. Selv om flerspråklige barn er tenkt inn i framstillingen i hele boka, er det viktig å løfte fram noen perspektiver på flerspråklighet i et eget kapittel, fordi det er nødvendig med kunnskap om hva som kjennetegner flerspråklig utvikling. Språk er en identitetsmarkør, og derfor er det avgjørende at barnehagelæreren fører en flerspråklig praksis, og selv er et flerspråklig forbilde.

Kapittel 4 handler om fortelling og identitet. Det viser hvordan fortellinger kan skape forbindelser og sammenheng ikke bare i hvert enkelt individs liv, men også mellom mennesker bakover i tid og på tvers av kultur og språk. Slik bygger kapittelet naturlig på kapittel 3. Kapittelet viser også hvordan barn selv forteller, og dermed hvordan flere av områdene i kapittel 2 faktisk blir virksomme. Vi skal også diskutere hva vi kan fortelle barn, og hvorfor og hvordan fortellinger har en selvsagt plass i barnehagen.

Kapittel 5 handler om fortellinger i bokform, nemlig om bøker i barnehagen. Enten det er skjønnlitteratur eller sakprosa kan bøker åpne ver- den opp for barnet, samtidig som barnet kan kjenne seg selv igjen i dem. Bildebøker bør være en selvsagt del av enhver barnehage, og kapittelet vil legge hovedvekten på nettopp bildeboka som tekstform, på forholdet mellom ord og bilde, og på hvordan du kan lese, oppleve og vurdere ulike bildebøker.

Kapittel 6 tar for seg barns egne tekster, som en naturlig forlengelse av kapittel 5. Kapittelet viser at det å skape tekst og leke med skrift er langt mer enn å lære bokstaver, og slett ikke er forbeholdt skolen. Tvert imot er det en viktig del av barns lek og utforskning, og av barns naturlige behov for å plassere seg selv inn i et fellesskap.

Kapittel 7 handler om lek og språk. Språket er ikke bare noe vi trenger for å kommunisere med, det er også noe vi kan leke med, tulle med og vri og vende på – noe som nettopp er en forutsetning for at vi blir herre over det. I barns lek brukes språket på mange ulike måter. Kapittelet trekker veksler på flere av de andre kapitlene fordi det handler om måter å bruke språket på. Mye av språkleken er dessuten folkepoesi, som jeg skriver om også i kapittel 4 om fortelling. Barns lek med språket er samtidig en måte barnet tar del i et barnekulturelt fellesskap på.

Kapittel 8 handler om samtaler i barnehagen. På mange måter oppsummerer dette kapittelet mye av det som er berørt gjennom hele boka, og viser hvordan samtaler mellom barn og mellom barn og voksne er helt sentralt for samværet i barnehagen. Kapittelet går inn på ulike samtalestrukturer og ulike samtalekulturer, og jeg drøfter også hverdagssamtalenes betydning i barnehagen. Planlagte samtaler, slik som litterære samtaler kan være, er også plassert her.

Kapittel 9, avslutningskapittelet, synliggjør barnehagelæreren som fagperson. Kapittelet viser betydningen av å sette ord på kunnskapen, slik at den ikke forblir taus, men tvert imot kan være gjenstand for refleksjon og utvikling i personalgruppa. Barnehagelærerens posisjon mellom det som til dels kan være kryssende interesser fra hjem og samfunn, diskuteres også. I dette kapittelet drøfter jeg viktige sider ved profesjonsidentiteten, og slik sett vender vi tilbake til utgangspunktet: Hvem vil du være som barnehagelærer? Hvordan vil du bruke fagligheten din, erfaringene dine og kunnskapen din i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst i barnehagen?

Jeg har sortert og strukturert stoffet med tanke på å gi en innføring i viktige emner og samtidig gjøre sammenhengene mellom dem synlige. Selvsagt kunne en del av momentene vært plassert i andre kapitler; det skyldes jo nettopp de tette forbindelsene mellom kommunikasjon, språk og tekst. Boka gir ingen uttømmende gjennomgang av alle de faglige perspektivene knyttet til kommunikasjon, språk og tekst, og det er foretatt en rekke avveininger i både utvalg og vekting av fagstoffet. Forhåpningen er likevel at den fungerer som en grundig introduksjon som gjennomgår nødvendige fagbegreper, temaer og problemstillinger, og som åpner for refleksjon og inviterer til kritisk tenkning.

Nå

Nå er nå når du leser dette, før du glemmer det igjen.

Nå går et stykke av evigheten, titusendedelen av et sekund gjennom hendene dine, gjennom øyet som et snefnugg, trillende perle, pil i luften, før den rammer.

Spydodden av alt som var og aldri er hendt før.

Nå er du alt blitt eldre siden første linje. Nå er en fallende foss, et klaprende hjerte. Nå kom en sky foran solen. Nå fløy fuglene bort. Og nå har du alt glemt det.

Blad om da, eller flytt på deg.