Kosmos yf kapittel 3

Siri Halvorsen / Arild Boye / Per Audun Heskestad

Kosmos

YF

Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogrammer

LĂŚrebok / bokmĂĽl

I Dette kapittelet lærer du om

3 Forbruksvalg og miljø

• begrepet bærekraftig utvikling • hvordan dine forbruksvalg

3.1 Vi har et ansvar

påvirker miljøet

Vi som bor i Norge, hører til de rike i verden, og vi har tilgang til mer ressurser enn de fleste andre. Dette gir oss et ekstra ansvar. At vi er heldige og har store ressurser vi kan bruke, og har råd til å kjøpe mye av det vi mangler, betyr ikke automatisk at vi har rett til å bruke mye mer enn de som bor i for eksempel Mali i Afrika. Vi har ikke bare ansvar for å ta vare på de lokale ressursene våre. Vi har også ansvar for å arbeide for en rettferdig fordeling av ressursene i den verden vi lever i.

Bærekraftig utvikling

Det er viktig å ta vare på miljøet og sikre livsgrunnlaget for alle.

Brundtlandkommisjonen er oppkalt etter sin leder, Gro Harlem Brundtland som tidligere var stats­ minister i Norge.

I 1972 holdt FN en miljøvernkonferanse kalt «En jord», der FNs miljøvernprogram ble vedtatt. Etter dette skjedde det lite før i 1983, da Brundtlandkommisjonen ble opprettet. Det nye med denne kommisjonen var at de landene som deltok, forpliktet seg til å sette i gang konkrete miljøtiltak og fornuftig utnytting av ressursene på jorda. Det var Brundtlandkommisjonen som innførte begrepet bærekraftig utvikling. Dersom vi som lever i dag, lever etter dette begrepet, vil det si at vi utnytter ressursene på en slik måte at vi ikke ødelegger for de menneskene som kommer etter oss.

I 2007 ble det lagt fram et dokument som heter «Norges strategi for bærekraftig utvikling». Hovedtrekkene i dokumentet er at regjeringen ønsker at Norge skal bli et foregangsland innen bærekraftig utvikling.

Kommuner, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner skal oppmuntres til å arbeide fram mot dette målet.

En bærekraftig utvikling betyr at vi får dekket våre behov uten at det ødelegger kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov.

Bærekraftig bruk av ressursene på jorda Alt vi spiser, kommer fra naturen, og vi lager klær og hus og alt annet vi trenger av råvarer derfra. Dette betyr at det er viktig for oss at det går bra med naturen. Det er viktig at vi produserer og bruker ressurser

40

En ressurs er noe i naturen som vi mennesker har nytte av.

som mat, metaller, olje og gass på en bærekraftig måte slik at vi ikke ødelegger naturen. Hvis vi overforbruker en ressurs, kan det etter Ikke-fornybare ressurser hvert få dramatiske konsekvenser forMineraler oss. og bergarter Metaller: jern, aluminium.

Fornybare

Mat, matjord, skog

Ressurser som ikke kan brukes om igjen,Oljeeller som det kan ta millioner av år å danne, kaller vi ikke-fornybare. Eksempler er fossile energikilder som kull, gass og olje. Uran, brukt som energikilde i et atomkraftverk, er også ikke-fornybar.

Ikke-fornybare ressurser og energikilder.

Ikke-fornybare ressurser

Mineraler og bergarter

Metaller: jern, aluminium.

Ikke-fornybare energikilder Fornybare ressurser

Fossile energikilder: Mat, matjord, skog kull, gass, olje

Fornybare

Atomkraft Drikkevann

Solenergi: solstråling, vind, vann, biomasse

Olje

Ikke-fornybare ressurser

Mineraler og bergarter

Metaller: jern, aluminium.

Fornybare ressurser

Mat, matjord, skog

Drikkevann

Olje Fornybare ressurser kan vi bruke om igjen. Vannet i elvene renner, vinIkke-fornybare energikilder Fornybare energikilder den blåser, og sola skinner – uansett hvor mye vi utnytter energien i Fossile energikilder: Atomkraft Solenergi: solstråling, Jordvarme vind, vann,dersom biomassevi lar skogen vokse kull, gass, olje dem.

Veden i skogen kan vi bruke opp.

Men opp på nytt etter hogging, ser vi at også ved er en fornybar ressurs.

Fornybare ressurser og Ikke-fornybare ressurser energikilder.

Mineraler og bergarter

Metaller: jern, aluminium.

Ikke-fornybare energikilder Fornybare ressurser

Fossile energikilder: Mat, matjord, skog kull, gass, olje

Atomkraft Drikkevann

Fornybare energikilder

Solenergi: solstråling, vind, vann, biomasse

Jordvarme

Olje

Ikke-fornybare energikilder

Fossile energikilder: kull, gass, olje

Atomkraft

Mye av metallene og andre ikke-levende deler av naturen vi bruker, Fornybare energikilder kan samles inn etter bruk, og det kan lages nye produkter. Slik kan Solenergi: solstråling, Jordvarme vind, vann, biomasse f.eks. metaller også bli fornybare. I praksis vil det bli mindre av tilgjengelige metaller, og de regnes derfor som ikke-fornybare.

Ressurser som ikke kan brukes om igjen, eller som det kan ta millioner av år å danne, kaller vi ikke-fornybare. Fornybare ­ressurser kan vi bruke om igjen.

Torsken i Barentshavet Et eksempel på en ressurs som bør forvaltes etter prinsippet om bærekraftig utvikling, er torsken. For noen år siden ble det lagt fram tall

3 • Forbruksvalg og miljø

41

som viste at torskefangsten i verden hadde sunket med 70 prosent siden 1970. Verdens største torskepopulasjon er den felles norsk-russiske torsken i Barentshavet.

På grunn av mye ulovlig fiske var forskerne bekymret for denne fiskepopulasjonen. Høsten 2005 ble norske og russiske myndigheter enige om å redusere fangsten av torsk. De ville også samarbeide om kampen mot ulovlig fiske. Dette har gitt positive resultater. Det ulovlige fisket er kraftig redusert, og den verdifulle torskepopulasjonen i Barentshavet regnes nå som bærekraftig. I 2013 er populasjonen så stor at det er gitt tillatelse til å fiske en million tonn, det er høyere enn noen gang tidligere. Men det er viktig at forskerne følger med på utviklingen og ikke tillater mer fangst enn at vi fortsatt kan ha en bærekraftig utnytting av denne viktige fornybare ressursen.

Torsken er en av våre viktigste naturressurser.

mer om

Føre-var-prinsippet Vi mennesker er i stand til å se følgene av handlingene våre. Derfor har vi ansvar for det vi gjør og ikke gjør. Vi har mye kunnskap om naturen og om oss selv, men fortsatt er det mye vi ikke vet. Dersom vi forstår at kunnskapen vår er begrenset, bør vi følge føre-varprinsippet og ikke vente til vi er sikre før vi setter i gang tiltak. Føre-var-prinsippet er viktig for å sikre en fornuf­ tig og trygg bruk av ressursene på jorda.

En måte å være føre var på er å sørge for vern av landskap.

Rondane ble landets første nasjonalpark i 1962.

Hør deg selv

42

?

1. Hva var nytt med Brundtlandkommisjonen?

2. Forklar med eksempler hva som er forskjellen på fornybare og ikke-fornybare ressurser.

3. Hvordan kan skogen være en fornybar ressurs?

4. Bruk et eksempel til å forklare hva bærekraftig utvikling er.

5. Hvordan har Norge og Russland til nå klart å bevare torsken i Barentshavet?

3.2 Energibruk i Norge Det gjennomsnittlige energibruket per person er svært høyt i rike land som Norge og de fleste andre land i Europa og Nord-Amerika. I Norge bruker vi mye energi i form av for eksempel elektrisk strøm, bensin og diesel. I våre moderne samfunn stiller vi store krav til hvordan vi vil ha det: komfortable boliger, rask transport, god mat, lite slit osv. Våre forbruksvalg og vår personlige utnytting av energikildene kan påvirke miljøet på en positiv eller en negativ måte.

Det kommer stadig nye energi­ krevende produkter som dekker våre ønsker og gjør livet vårt mer lettvint.

Energi til bolig i Norge Etter mange år med vekst har energibruken i de norske husholdningene flatet ut siden midten av 1990-årene. Selv om folketallet har økt, har varmere klima, høyere energipriser, mer bruk av varmepumper og bedre isolerte boliger dempet energibruken i hjemmene. Figuren nedenfor viser hva vi bruker energi til i hjemmet.

Elektriske apparater og teknisk utstyr 22 %

Fordeling av energibruk i hus­ holdningene i Norge i 2012.

Oppvarming av rom 66 %

Oppvarming av vann 12 % Kilde: NVE

3 • Forbruksvalg og miljø

43

…

3.5 Forbruksvalg I Norge er vi over 5 millioner mennesker, og tallet vokser stadig. Vi har rikelig med ressurser, og vi forsyner oss av dem, så de aller fleste her i landet lever et materielt godt liv. Det er umulig å vite sikkert hvor alt vi kjøper kommer fra, og hvordan produksjonen har foregått, men vi som er kunder i butikkene, kan likevel være med og påvirke positivt.

Matforbruk Hver dag spiser vi ca. 1,2 kg mat og drikker 1,5 liter væske hver. Har du tenkt over hvor langt maten du spiser, har reist? I en av øvingene bak i kapittelet skal du ta en tur i matbutikken, i disken med frukt og grønt, og sjekke hvor de ulike grønnsakene og fruktene kommer fra.

Sannsynligvis vil du finne varer fra ganske mange land, og fra både Asia, Sør-Amerika, Europa og kanskje også Australia og Afrika. Noe av maten er sikkert også norsk, og kanskje til og med fra det området der du bor. Slik mat kalles for kortreist mat, og fordelene med denne maten er at de gir både arbeidsplasser og inntekter i nærmiljøet ditt, og at det ikke er brukt mye energi og utslipp av klimagasser for å frakte maten til butikken.

De fleste i Norge har kort vei til nærmeste matbutikk. I tillegg har vi et stort og rikholdig utvalg av varer å velge imellom. Det gjør at vi både spiser mye mat og kaster mye mat.

?

I løpet av et år spiser en nord­ mann i alt gjennomsnittlig 436 kg mat. Av dette er 81 kg brød, 31 kg poteter, 60 kg grønnsaker, 52 kg frukt, 46 kg kjøtt og 16 kg fisk.

50

Visste du at halvparten av all mat som dyrkes i verden, ikke blir spist?

Kjøttproduksjon har 15 ganger høyere utslipp av CO2 enn dyrking av korn, poteter og grønnsaker.

Du har kanskje en kompostbøtte på kjøkkenet. Der kaster du mat som er blitt for gammel, eller som du ikke har orket å spise opp. I tillegg til at norske forbrukere i snitt kaster 50 kg mat per år, kastes det enorme mengder fra butikkene og fra spisestedene. Til sammen blir dette 85 kg per person. Og det er ikke bare i Norge det kastes mye mat. Mange steder i verden er transportmulighetene fra bonde til torg, by eller butikk så dårlige at mye råtner, alt i alt er det bare halvparten av all mat som produseres i verden, som blir spist.

Mye av den maten vi produserer blir kastet og fører til forurensning.

Klesforbruk Klær er et annet produkt som vi både trenger og bruker mye tid og penger på å få tak i. Det er viktig hvordan vi ser ut, og da er klær viktig. Hvis du spør noen voksne, vil du få høre at mange klesplagg er billigere i dag enn da de var unge. Dette kommer av at det er blitt sterkere konkurranse om å få selge billigst mulige klær.

Er du sikker på at den unge jenta som bleiket denne buksa, har fått beskyttelsesutstyr som vern mot de farlige stoffene?

De store butikkjedene legger mye arbeid i å sjekke hvor og i hvilke land klærne de vil selge, kan produseres billigst. Som oftest er dette i fattige land som Kina, Vietnam, Bangladesh og Thailand.

I tillegg er det påvist at en del av tekstilindustrien er lite nøye på bruk av miljøskadelige stoffer, bl.a. i fargestoffer og bleikemidler. Disse kjemikaliene skylles ut med vannet, og dette fører til helseskade på arbeiderne og ødeleggelse av miljøet i elver og ellers rundt fabrikkene.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 20 000 mennesker hvert år som følge av skader fra slike kjemikalier. Hvor mange millioner som blir syke, er det ingen som vet.

3 • Forbruksvalg og miljø

51

Visste du dette om klær?

• Prisen på klær ble halvert mellom 1998 og 2013 • Når du betaler 100 kr for en T-skjorte i bomull, får fabrikk­ arbeiderne 40 øre • Og de som plukker bomullen, får 9 øre • I 2011 importerte vi klær for over 16 milliarder kroner • Klesimporten i Norge bidrar med like mye utslipp av CO2 som 750 000 biler • Over halvparten av klærne vi kjøper, er laget i Kina Kilde: Grønn Hverdag 2013

Mye av de klærne vi bruker, fører til forurensning. De som har produsert varene, har ofte gjort dette under skadelige forhold.

Du kan ta ansvar

Slik må disse hønene leve for at vi skal få billig mat.

52

I den rike verden blir det nå mye mer enn før lagt press på store bedrifter for at de skal produsere på en måte som ikke går på bekostning av fattige land, miljøet og dyrevelferd. Presset kommer blant annet fra menneskerettighets- og miljøorganisasjoner og fra forbrukerne. Dette har ført til at flere store internasjonale industriselskaper nå er blitt foregangsbedrifter i å ta etisk og miljømessig ansvar.